Veiledning om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall fra ...

Veileder § 13
Veiledning om radioaktiv forurensning og
radioaktivt avfall fra petroleumsvirksomheten

Natvig, H. Veiledning om radioaktiv forurensning og radioaktivt
avfall fra petroleumsvirksomheten.
Veileder 13. Østerås: Statens strålevern, 2011.
Petroleumsvirksomhet, NORM, radioaktiv forurensning,
radioaktivt avfall, tillatelse, deklarering, håndtering, deponering
Veilederen forklarer og utdyper krav i forurensningsloven og
strålevernloven med tilhørende forskrifter, som vil ha betydning
for håndtering av radioaktive stoffer i petroleumsvirksomheten.
Dette omfatter blant annet reglene for utslipp, avfallsbehandling,
lagring, deponering og eksport og import av radioaktivt avfall.
Natvig, H. Guideline for radioactive pollution and radioactive
waste from oil and gas industry. Veileder 13 Østerås: Norwegian
Radiation Protection Authority, 2011. Language: Norwegian.
Oil and gas industry, NORM, radioactive pollution, radioactive
waste, approval, declaration, handling, repository
The guidance handbook explains and elaborates requirements in
the pollution control act and the radioactive protection act and
their accompanying regulations, related to handling of radioactive
substances from oil and gas industry. It includes subjects like:
discharges, waste treatment, storage, export and import of
radioactive waste.
Direktør, Statens strålevern
44 sider
Utgitt 09.06. 2011.
Statens strålevern, Postboks 55, 1332 Østerås.
Telefon 67 16 25 00, telefax 67 14 74 07.
e-post: nrpa@nrpa.no
www.nrpa.no
ISSN 1503-6804
Publikasjonen finnes kun i elektronisk format.

Forurensningsloven er fra 1. januar 2011 gjort gjeldende for radioaktiv forurensning og radioaktivt
avfall. Dette er bestemt ved forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse
på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. Det er også fastsatt et nytt kapittel 16 om radioaktivt
avfall i avfallsforskriften. Dette betyr at radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall nå reguleres
etter det samme regelverket som annen forurensning og annet avfall.
Videre har regjeringen vedtatt ny strålevernforskrift som trådte i kraft 1. januar 2011 med noen
overgangsordninger. Den nye strålevernforskriften er hjemlet i strålevernloven av 2000 og erstatter
strålevernforskriften fra 2003. Formålet med forskriften er å sikre forsvarlig strålebruk, forebygge
skadelige virkninger av stråling på menneskers helse og bidra til vern av miljøet.
Denne veilederen forklarer og utdyper krav i forurensningsloven og strålevernloven med tilhørende
forskrifter, som vil ha betydning for håndtering av radioaktive stoffer i petroleumsvirksomheten. Dette
omfatter blant annet reglene for utslipp, avfallsbehandling, lagring, deponering og eksport og import
av radioaktivt avfall. Det er også laget en generell kommentar til forskrift om forurensningslovens
anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall som gir utfyllende informasjon om
hvordan forskriften er å forstå. Veilederen her fokuserer på radioaktiv forurensning og radioaktivt
avfall, og er ikke utfyllende for loggekilder og bruk av sporstoffer. Denne veilederen erstatter veileder
11. Håndtering av naturlig radioaktive stoffer i forbindelse med petroleumsvirksomhet
Det er viktig at lover, forskrifter, retningslinjer og veiledere leses i sammenheng.
Enhver virksomhet plikter å sette seg inn i og overholde dette regelverket og øvrig regelverk som er
relevant for strålevern og bruk av stråling.

Radioaktive stoffer i avfall og utslipp fra petroleumsvirksomheten kan bidra til økning i den
ioniserende strålingen som mennesker og miljø utsettes for. Radioaktive stoffer finnes naturlig i
grunnen og lekker ut i vannet i petroleumsreservoarene. Vann produseres sammen med olje og gass og
er en del av brønnstrømmen som prosesseres om bord på installasjonene. Innholdet av radioaktive
stoffer i produsert vann er i enkelte tilfelle funnet å være opptil tusen ganger høyere enn i sjøvann 1 .
Radioaktive stoffer kan avsettes i prosessutstyr. Avleiringer og avsetninger i form av sand, slam, grus
og leire inne i eller renset ut av prosessutstyr kan inneholde radioaktive stoffer, og må behandles
deretter.
226 Ra, 228 Ra og 210 Pb med datternuklider er de mest vanlig forekommende nuklidene i produsert vann
og avfall fra petroleumsvirksomheten.
Veilederen utdyper bestemmelsene i forurensningsloven og strålevernloven med forskrifter som
normalt vil være av betydning ved håndtering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomhet. Dette
omfatter blant annet utslipp, avfallsbehandling, lagring, deponering, eksport og import av radioaktivt
avfall.
Lov- og forskriftstekstene og veilederen må leses i sammenheng. Lov- og forskriftstekstenes
paragrafer står i grå bokser. Hele eller deler av bestemmelsene er tatt med, avhengig av hva som er
relevant for petroleumsvirksomheten.
Det er også utarbeidet to retningslinjer for årlig rapportering til Strålevernet, disse kan finnes på
Strålevernets nettsider www.nrpa.no.
Bruk av kapslede radioaktive kilder i industriell radiografi er omtalt i Veileder 1 om industriell
radiografi.
Bruk av fastmonterte kapslede radioaktive kilder i prosesskontroll er omtalt i Veileder 9 om
industrielle kontrollkilder.
Bruk av kapslede og åpne radioaktive kilder krever godkjenning eller er underlagt meldeplikt etter
strålevernforskriften.
Transport av radioaktive stoffer på skip, vei, jernbane eller i fly er regulert av annet regelverk, og er
derfor ikke utdypet i denne veilederen.
1 Se StrålevernRapport 2005:2 – Natural Radioactivity in Produced Water from the Norwegian Oil and
gas Industry in 2003

Forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall § 2. Definisjoner
I denne forskriften menes med
a) radioaktivt stoff: stoff som sender ut alfa-, beta- eller gammastråling,
b) radioaktiv forurensning: stråling fra radioaktive stoffer som er eller kan være til skade eller
ulempe for miljøet. Dette omfatter også stråling fra naturlig forekommende radioaktive stoffer når
menneskelig aktivitet fører til økt stråleeksponering av mennesker eller miljø,
c) radioaktivt avfall: løsøregjenstander eller stoffer som regnes som avfall etter forurensningsloven
§ 27 første ledd, og inneholder eller er forurenset med radioaktive stoffer med spesifikk aktivitet som er
større eller lik verdiene angitt i vedlegg I bokstav a,
d) deponeringspliktig radioaktivt avfall: radioaktivt avfall med større eller lik verdier for total
aktivitet og spesifikk aktivitet enn angitt i vedlegg I bokstav b.
Statens strålevern bestemmer i tvilstilfeller hva som anses som radioaktivt avfall, herunder
deponeringspliktig radioaktivt avfall.
I vedleggene til forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall er det satt nuklidespesifikke
grenser:
• Nedre grenser for hva som er radioaktivt avfall (vedlegg I bokstav a)
• Nedre grenser for deponeringspliktig radioaktivt avfall (vedlegg I bokstav b)
• Nedre grenser for tilførsler som alltid trenger tillatelse (vedlegg II)
Dette forklares nærmere i kapittel 6.
Følgende er omfattet av begrepene ”radioaktiv forurensning” eller ”radioaktivt avfall”:
o Oppkonsentrerte naturlig forekommende radioaktive stoffer i produsert vann med aktivitet
over grensene i vedlegg II.
o Kasserte gjenstander og utstyr som inneholder eller er kontaminert med radioaktive stoffer
med aktivitet over grensene i vedlegg I bokstav a.
o Avfall som er renset ut av prosessutstyr og som inneholder radioaktive stoffer med aktivitet
over grensene i vedlegg I bokstav a.
Avfall som inneholder oppkonsentrerte naturlig radioaktive stoffer er dermed å anse som radioaktivt
avfall og omfatter for eksempel:
o Avleiringer og avsetninger som sand, slam, leire og grus inni eller renset ut fra prosessutstyr.
o Kasserte gjenstander og utstyr
Prosessutstyr ment for gjenbruk og hvor bruksområdet ikke endres, betraktes ikke som avfall.
Prosessen med å rense radioaktive avleiringer og annet radioaktivt materiale fra utstyr omfattes av
forurensningsloven og strålevernloven med forskrifter.

I denne veilederen brukes, i tillegg til definisjonene i § 2 i forskrift om radioaktiv forurensning og
radioaktivt avfall og i avfallsforskriften § 16-3, følgende begreper:
Aktivitet:
Antall henfall i et radioaktivt stoff (desintegrasjoner) per tidsenhet.
Angis i enheten becquerel [Bq], se eget punkt
Spesifikk aktivitet:
Aktivitet per masseenhet, per flateenhet eller per volum.
Oppgis gjerne i fast materiale som Bq/g eller Bq/m 2 , i væske som Bq/l eller Bq/m 3 og i luft som Bq/m 3
Total aktivitet:
Totalt antall henfall som vil forekomme i en strålekilde eller et radioaktivt materiale. Oppgis i Bq.
Total aktivitet per år oppgis som Bq/år.
Bakgrunnsstråling:
Stråling som naturlig forekommer i miljøet og som blant annet skyldes innhold av de radioaktive
stoffene uran, thorium og kalium i grunnen, samt kosmisk stråling.
Becquerel [Bq]:
Antall henfall (desintegrasjoner) per sekund.
Ioniserende stråling:
Stråling som har tilstrekkelig energi til å slå løs elektroner fra atomer. Dette kan for eksempel være alfa-
, beta- eller gammastråling.
Kontaminering:
Radioaktiv forurensning av personer, dyr, planter, utstyr eller områder m.m.
Dekontaminering:
Fjerning av radioaktiv forurensning av personer, dyr, planter, utstyr eller områder m.m.
Produsert vann:
Vann fra reservoaret som følger med ved produksjon av olje og gass.
Radionuklider:
Ustabile atomkjerner som ved henfall sender ut ioniserende stråling.
Datternuklide:
Når en ustabil atomkjerne sender ut ioniserende stråling henfaller nukliden til en datternuklide. Den
opprinnelige nukliden kalles mornuklide.
Stråledose:
Absorbert dose, D, er den delen av energien som strålingen avsetter per masseenhet, for eksempel i
kroppsvev.
Enheten for absorbert dose er gray [Gy] (1 Gy=1 joule per kilo).
Ekvivalent dose, H, er den absorberte stråledosen til et organ eller vev, multiplisert med en vektfaktor,
wR (wR er en vektfaktor som tar hensyn til at forskjellige stråletyper gir ulik biologisk effekt). H = D ∙
wR.

Effektiv dose, E, er summen av de ekvivalente dosene til alle organer i kroppen multiplisert med en
vektfaktor wT (wT er en vektfaktor som angir strålefølsomheten til de ulike organene.) E = ∑ H ∙ wT.
Enhet for ekvivalent dose og effektiv dose er sievert [Sv]
Måleinstrumenter avleser vanligvis doserater i mikrosievert per time [µSv/t] eller mikrogray per time
[µGy/t].
Ekstern stråledose:
Stråledose fra strålekilde utenfor kroppen. Dette omfatter også radioaktivt stoff som er i kontakt med
hud.
Intern stråledose:
Stråledose fra strålekilde inni kroppen etter at radioaktivt stoff har kommet inn i kroppen ved for
eksempel svelging eller inhalasjon.
Doserate:
Stråledose per tidsenhet.
Yrkeseksponering:
Eksponering som arbeidstakere utsettes for i forbindelse med sitt yrke, der strålekilden eller
eksponeringssituasjonen er en påregnelig del av yrkesutøvelsen og knyttet til denne. Dette vil for
eksempel være det ekstra bidraget av kosmisk stråling piloter får ved sitt arbeid.

Statens strålevern er landets fagmyndighet på området strålevern, atomsikkerhet og radioaktiv
forurensning. Direktoratet er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Strålevernet er også
direktorat for Miljøverndepartementet når det gjelder radioaktivt avfall og radioaktiv forurensning i
det ytre miljø, og er fagdirektorat for Utenriksdepartementet. Strålevernet fører tilsyn med at blant
annet strålevernloven med forskrift og bestemmelser i forurensningsloven med forskrifter som
omhandler radioaktivt avfall og radioaktiv forurensning, følges, og kan for dette formålet fatte
nødvendige enkeltvedtak. Miljøverndepartementet er klageinstans i saker etter forurensningsloven
med forskrifter.
1. januar 2011 ble strålevernforskriften fra 2003 erstattet av strålevernforskriften fra 2010, og
forurensningsloven ble gjort gjeldende for radioaktivt avfall og radioaktiv forurensning. Samtidig ble
det gjort gjeldende nye regler for radioaktivt avfall i avfallsforskriftens kapittel 16. Regelverket og
endringer er nærmere beskrevet i veilederen.
Endringene regelverket for radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall vil gi et mer
helhetlig og presist regelverk, og anvendelsen av forurensningsloven innebærer at radioaktiv
forurensning og radioaktivt avfall reguleres etter det samme regelverket som annen forurensning og
annet avfall. Saksbehandlingsreglene i forurensningsforskriften kapittel 36 er også gjort gjeldende for
Strålevernet
Endringene i strålevernforskriften baserer seg i stor grad på erfaringer Strålevernet, som vedtaks- og
tilsynsmyndighet, har høstet siden strålevernforskriften trådte i kraft i 2004.
Forurensningsloven § 1. (lovens formål)
Denne lov har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende
forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall.
Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade,
går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse.
Forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall gir forurensningslovens bestemmelser
anvendelse for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.
Forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall § 1. Saklig virkeområde
Forskriften gjelder forurensningslovens anvendelse på stråling fra radioaktive stoffer som er eller kan
være til skade eller ulempe for miljøet.
Forskriften gjelder også radioaktivt avfall (…).
Strålevernet er i forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall gitt myndighet til å gi
tillatelse etter forurensningsloven § 11 til virksomhet som medfører eller kan medføre radioaktiv

forurensning, og til å fastsette nærmere vilkår for å motvirke at slik forurensning fører til skader eller
ulemper. Det er nærmere bestemt i forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall hva som
er å anse som radioaktiv forurensning. Ved vurderingen av om det kreves tillatelse til utslipp, er det
gitt nuklidespesifikke grenser for både total aktivitet per år og spesifikk aktivitet. Det er også gitt
nuklidespesifikke grenser for hva som regnes som radioaktivt avfall og radioaktivt deponeringspliktig
avfall. Dette er forklart nærmere i kapittel 6 om grenseverdier for radioaktivt avfall og radioaktiv
forurensning. Forskriften får kun anvendelse på radioaktiv stråling i det ytre miljø.
Virksomhet som medfører eller kan medføre radioaktiv forurensning må ha tillatelse fra Strålevernet.
Slike tillatelser vil kunne komme i tillegg til tillatelser til annen forurensning fra Klima- og
forurensningsdirektoratet eller Fylkesmannens miljøvernavdeling.
Strålevernloven § 1. Lovens formål
Formålet med denne loven er å forebygge skadelige virkninger av stråling på menneskers helse og
bidra til vern av miljøet.
Strålevernloven § 2. Lovens saklige virkeområde
Loven kommer til anvendelse på enhver tilvirkning, import, eksport, transport, overdragelse,
besittelse, installasjon, bruk, håndtering og avfallsdisponering av strålekilder.
Loven kommer videre til anvendelse på menneskelig aktivitet som medfører forhøyet naturlig
ioniserende stråling til omgivelsene.
Loven gjelder også planlegging og beredskap mot uhell og ulykker.
Formålet knytter seg både til vern av menneskers helse og vern av miljø. Begrepet forebygge
innebærer å hindre skadelig virkning, og å begrense ytterligere skade.
I tillegg til de to paragrafene om strålevernlovens formål og virkeområde vil vi også fremheve
følgende paragrafer §§ 5, 7, 8 og 9 annet ledd som sentrale i forvaltningen av
petroleumsvirksomheten.
Strålevernforskriften § 1. Formål
Formålet med forskriften er å sikre forsvarlig strålebruk, forebygge skadelige virkninger av stråling på
menneskers helse og bidra til vern av miljøet.
Strålevernforskriften § 2. Saklig virkeområde
Forskriften kommer til anvendelse på enhver tilvirkning, import, eksport, overdragelse, besittelse,
installasjon, bruk, håndtering og utvinning av strålekilder.
Forskriften omfatter også menneskelig aktivitet som i seg selv innebærer forhøyet naturlig ioniserende
stråling fra omgivelsene eller som leder til slik stråling. Dette omfatter blant annet radon i eksisterende
bygninger og lokaler hvor mennesker kan oppholde seg. (…)
Formålet med strålevernforskriften er å sikre forsvarlig strålebruk, forebygge skadelige virkninger av
stråling på menneskers helse og bidra til vern av miljøet (§ 1). Strålevernforskriften er hjemlet i
strålevernloven. Strålevernloven inneholder blant annet grunnleggende krav om forsvarlighet og
strålevernprinsipper (§ 5).

Strålevernforskriften gjelder alle virksomheter hvor mennesker og miljø utsettes for ioniserende
stråling fra radioaktive stoffer.
Det er både strukturelle og innholdsmessige endringer sammenlignet med strålevernforskriften fra
2003. Den viktigste strukturelle endringen er at krav om godkjenning til utslipp av radioaktive stoffer
og håndtering av radioaktivt avfall er tatt ut av strålevernforskriften. Radioaktiv forurensning og
radioaktivt avfall blir nå regulert av forurensningsloven med tilhørende forskrifter. Det er likevel noen
bestemmelser i strålevernforskriften som er aktuelle i forbindelse med radioaktiv forurensning og
håndtering av radioaktivt avfall. Disse finnes hovedsakelig i kapitlene II, III, VI og VII.
Forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall § 8. Overgangsbestemmelser for krav
om tillatelse
Virksomhet som krever tillatelse etter forurensningsloven § 11 jf. § 4 i denne forskriften, skal søke
Statens strålevern om tillatelse så snart som mulig og senest innen 1. januar 2013.
Vedtak og godkjenninger gitt i medhold av forskrift 21. november 2003 nr. 1326 om strålevern og
bruk av stråling § 5 bokstavene o, p eller q og kapittel V gjelder til de er erstattet av tillatelse etter
forurensningsloven, men er ikke i noe tilfelle gyldige etter 1. januar 2014.
Virksomhet som krever tillatelse etter forurensningsloven § 11 jf. § 4 i denne forskriften og som er
igangsatt før forskriften trer i kraft, men som ikke har hatt godkjenning etter forskrift 21. november 2003
nr. 1326 om strålevern og bruk av stråling § 5 bokstavene o, p eller q og kapittel V, kan fortsette til de får
tillatelse, men ikke i noe tilfelle etter 1. januar 2014.
Statens strålevern kan gi pålegg om at virksomhet som nevnt i første ledd likevel må søke om
tillatelse innen en kortere frist og bestemme at virksomheten er ulovlig etter en fastsatt dato, dersom
pålegget ikke etterkommes.
Det er fastsatt overgangsbestemmelser for kravet om tillatelser:
Virksomheter som trenger tillatelse må søke om dette så snart som mulig, og senest innen
1. januar 2013.
Godkjenninger gitt i medhold av strålevernforskriften fra 2003 § 5 (bokstav o, p, q) gjelder
til de er erstattet av en tillatelse. De er ikke gyldige i noe tilfelle etter 1. januar 2014.
Virksomhet som krever tillatelse etter forurensningsloven og som er igangsatt før 1. januar
2011, men som ikke tidligere har hatt godkjenning etter strålevernforskriften fra 2003 § 5
(bokstav o, p, q), kan fortsette til virksomheten får tillatelse. Uten slik tillatelse må
virksomheten stanse før 1. januar 2014.
Strålevernet kan pålegge virksomheter å søke om tillatelse innen en kortere frist.
For å sikre en fortløpende saksbehandling av søknader om tillatelser, anbefales det å søke i god tid før
godkjenninger etter det tidligere regelverket utløper.
Det er utarbeidet en veiledning til søknad om tillatelse etter forurensningsloven. Denne er tilgjengelig
på Strålevernets nettsider. Søknader om tillatelser vil bli behandlet etter saksbehandlingsreglene i
forurensningsforskriften kapittel 36. Søknadsprosessen beskrives nærmere i veiledningens kapittel 7.

Lov og forskrift som administreres av Helse- og omsorgsdepartementet
Lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven).
Forskrift 29. oktober 2010 nr. 1380 om strålevern og bruk av stråling
(strålevernforskriften) 2
Lov og forskrifter som administreres av Miljøverndepartementet
Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
Forskrift 1. juni 2004 nr. 0930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)
Forskrift 1. juni 2004 nr. 0931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)
Forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv
forurensning og radioaktivt avfall (forskrift om radioaktiv forurensning og avfall)
Lovverket er tilgjengelig på www.lovdata.no og Strålevernets nettsider, www.nrpa.no.
Annet relevant regelverk er nevnt i 4.5, 4.6 og kapittel 17
Forurensningsloven og strålevernloven er blant hjemmelslovene i forskrift om systematisk helse-,
miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Det vil si at helse-, miljø- og
sikkerhetskravene (HMS-kravene) i forurensningsloven og strålevernloven med forskrifter skal være
omfattet av virksomhetens internkontroll. Dette er beskrevet nærmere i kapittel 17.
Internkontrollforskriften gjelder ikke petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Strålevernloven
med forskrift gjelder på sokkelen, men er ikke en av hjemmelslovene til HMS-forskriftene for
petroleumsvirksomhet. Godt strålevern må sees i sammenheng med øvrig helse-, miljø- og
sikkerhetsarbeid på sokkelen, og Strålevernet anbefaler derfor at virksomhetens styringssystem utvides
til å omfatte kravene i strålevernloven med forskrift.
Virksomheten er ansvarlig for å sette seg inn i relevant regelverk. Listen nedenfor er ment å gi en
oversikt over annet relevant regelverk, men er ikke uttømmende. Ansvarlig departement fremgår av
listen. Strålevernet betjener alle departementer i forhold som har med stråling å gjøre. Regelverkene er
tilgjengelige på www.lovdata.no.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet:
Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)
o Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte
landanlegg (rammeforskriften)
Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten
(aktivitetsforskriften)
Forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i
petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften)
2 Erstatter forskrift av 21. november 2003 nr. 1362 om strålevern og bruk av stråling
(strålevernforskriften)

Forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på
enkelte landanlegg (styringsforskriften)
Forskrift om tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg i
petroleumsvirksomheten med mer (teknisk og operasjonell forskrift)
o Forskrift om arbeid med ioniserende stråling
o Forskrift om arbeid av barn og ungdom
o Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen
o Forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen
Politi- og justisdepartementet
o Forskrift om landtransport av farlig gods
Nærings- og handelsdepartementet:
o Forskrift om transport av farlig last om bord på norske skip
ALARA og BAT er sentrale prinsipper i optimalisering av arbeid med ioniserende stråling:
ALARA (”As Low As Reasonably Achievable ” – så lavt som praktisk mulig)
Dette innebærer at stråledosene til mennesker og miljø skal være så lave som mulig, sosiale og
økonomiske forhold tatt i betraktning. For å oppnå dette må strålevern integreres i virksomheten til
enhver tid. Dette innebærer et systematisk arbeid for å redusere strålebelastingen. Kravet om at
virksomheter skal anvende ALARA er et grunnprinsipp i strålevernloven § 5, og fremgår også av
strålevernforskriften § 5 om berettigelse og optimalisering og § 30 om dosegrenser med mer.
BAT (”Best Available Technology/Techniques” – beste tilgjengelige teknologi/ teknikk)
Begrepet innebærer at man skal benytte de mest effektive metodene for å oppnå best mulig beskyttelse
av mennesker og miljø. Begrepet omfatter bruk av beste tilgjengelige anlegg, utstyr, prosesser eller
driftsmetoder. De valgte teknikkene skal ikke påføre virksomheten urimelige kostnader. Et eksempel
på BAT i driftsmetode kan være å redusere tiden arbeidstakere blir eksponert for ioniserende stråling.
Når Strålevernet avgjør om utslippstillatelse skal gis og fastsetter vilkårene, skal det legges vekt på de
forurensningsmessige ulemper ved utslippet, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket
for øvrig vil medføre. I enhver utslippstillatelse vil det bli satt krav til bruk av beste tilgjengelige
teknikk (BAT) med det formål å minimalisere utslipp. I forurensningsloven § 2 er det fastsatt nærmere
retningslinjer for gjennomføring av loven. Prinsippet om BAT er nærmere beskrevet i § 2 nr. 3: ”For å
unngå og begrense forurensning og avfallsproblemer skal det tas utgangspunkt i den teknologi som ut
fra en samlet vurdering av nåværende og fremtidige bruk av miljøet og av økonomiske forhold, gir de
beste resultater”. I denne sammenhengen vises det for øvrig til Oslo-Paris-kommisjonens (OSPAR)
definisjon av BAT.
Virksomheter som planlegger å slippe ut naturlig forekommende radioaktive stoffer må benytte beste
tilgjengelige teknikk (BAT), slik at utslipp til miljø unngås eller holdes på laveste mulige nivå.
Virksomheten må vurdere ulike utslippsløsninger, metoder for rensing av utslippet og alternative
disponeringer. Deretter må virksomheten velge den løsningen som oppfyller kriteriene til BAT.
Produksjonsmetoder som medfører minst mulig avfall skal benyttes i den grad det er praktisk og
økonomisk hensiktsmessig.
For produsert vann vil som regel injeksjon til grunnen være å anse som beste tilgjengelige teknikk
fremfor utslipp til sjø. Det er imidlertid et økende behov for å utvikle og modne renseteknologi for
produsert vann, og Strålevernet vil legge vekt på dette i sin fremtidige forvaltning av loven.

Forskriften fastsetter i vedlegg aktivitetsgrenser for hva som ansees som
radioaktivt avfall
radioaktivt avfall som er deponeringspliktig
tilførsel som krever tillatelse (utslipp)
Vedlegg I a fastsetter nedre aktivitetsgrenser for hva som regnes som radioaktivt avfall, og vedlegg I b
fastsetter aktivitetsgrenser for hva som regnes som deponeringspliktig radioaktivt avfall. Vedlegg II
fastsetter aktivitetsgrenser for hva som regnes som tilførsler av radioaktive stoffer.
Grensene for de mest aktuelle nuklidene for petroleumsindustrien er listet i tabellen under.
Tabell 6.1 grenseverdier for radioaktivt avfall og radioaktiv forurensning i petroleumsindustrien
Ra-226 Ra-228 Pb-210
Spesifikk Total Spesifikk Total Spesifikk Total
aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet
(Bq/g) per år (Bq/g) per år (Bq/g) per år
(Bq)
(Bq)
(Bq)
Grense for
radioaktivt avfall
1 _ 1 _ 1 _
Grense for
deponeringspliktig
avfall
10 10 4 10 10 5 10 10 4
Grense for tilførsel
som krever tillatelse
1 10 3 1 10 4 1 10 3
Aktivitetsgrensen for hva som regnes som deponeringspliktig radioaktivt avfall vil alltid være større
eller lik aktivitetsgrensen for hva som regnes som radioaktivt avfall.
Virksomheten har selv ansvar for å undersøke om det radioaktive materialet de håndterer er over
grenseverdiene eller ikke. Bestemmelse av spesifikk aktivitet i Bq/g for enkeltnuklidene bør gjøres ved
bruk av en kvalitetssikret målemetode.
I tvilstilfeller vil Strålevernet kunne avgjøre om håndtering av avfallet eller tilførselen er
tillatelsespliktig eller ikke.
Hvis avfallet eller tilførselen består av flere ulike radionuklider skal disse summeres for:
Den spesifikke aktiviteten for en nuklide deles på den tilsvarende grensen for spesifikk
aktivitet. Dette gjentas for de aktuelle nuklidene, og resultatene summeres.
og
Den totale aktiviteten per år for en nuklide deles på den tilsvarende grensen for total aktivitet
per år. Dette gjentas for de aktuelle nuklidene, og resultatene summeres.

Summasjonsformel:
der
Ck = spesifikk aktivitet for radionuklide k
C
C
k
k e,
k
Ck,e = grenseverdi for spesifikk aktivitet til radionuklide k
Ak = aktivitet for radionuklide k
Ak,e = grenseverdi for aktivitet til radionuklide k
Ak
1 og 1
A
k e,
k
Utslipp av radioaktive stoffer trenger tillatelse dersom enten total aktivitet per år eller spesifikk
aktivitet er større enn eller lik grensene gitt i tabell 6.1. Tabellen er utdrag fra vedlegg I og II i forskrift
om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.
Avfall er deponeringspliktig dersom både total aktivitet per år og spesifikk aktivitet er større enn eller
lik grensene gitt i tabellen i kapittel 6.1. Det er virksomhetens forventede, totale avfall i løpet av et år
som skal legges til grunn ved virksomhetens vurdering av deponiplikten. For petroleumsindustrien vil
avfallet alltid være deponeringspliktig dersom den spesifikke aktiviteten i avfallet er over grensen på
grunn av mengden avfall i kg. Tabellen er et utdrag fra vedlegg I og II i forskrift om radioaktiv
forurensning og avfall.
Eksempler
Nuklide Eksempel 1
Spesifikk aktivitet
(Bq/g)
Eksempel 2
Spesifikk aktivitet
(Bq/g)
Grense for å unntas fra
deponering
(Bq/g)
Ra-226 5,5 7,3 10
Ra-228 3,2 5,6 10
Pb-210 0,13 0,1 10
Eksempel 1:
(5,5/10) + (3,2/10) + (0,13/10) = 0,55 + 0,32 + 0,013 = 0,883
0,883 er mindre enn 1 som betyr at avfallet ikke er deponeringspliktig
Eksempel 2:
(7,3/10) + (5,6/10) + (0,1/ 10) = 0,73 + 0,56 + 0,01 = 1,3
1,3 er større enn 1 som betyr at avfallet er deponeringspliktig dersom total aktivitet i løpet av et år
også er over grenseverdiene for denne størrelsen.
Bruk av summasjonsformelen for beregning av total aktivitet blir tilsvarende, men med grenseverdiene
for total aktivitet for den enkelte nuklide og for grense for å unntas for deponering innsatt.

Retningslinjer for innhold i søknad om tillatelse finnes på Strålevernets nettsider www.stralevernet.no.
Operatøren for hvert felt må alltid ha tillatelse til virksomhet etter § 11 i forurensningsloven.
Underleverandører, som skal utføre arbeidsoppdrag om bord på innretninger på sokkelen, må vurdere
om de trenger tillatelse eller godkjenning til de arbeidsoppgavene de skal utføre.
Virksomhetene må selv vurdere hvilke forhold som krever godkjenning etter § 8 eller er underlagt
meldeplikt etter § 12 i strålevernforskriften, eller tillatelse etter § 11 i forurensningsloven.
Radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall krever ikke godkjenning etter
strålevernforskriften, men virksomheter må følge relevante bestemmelser i strålevernforskriften. Disse
kravene finnes hovedsakelig i:
kapittel II Generelle bestemmelser om ioniserende og ikke-ioniserende stråling
kapittel III Bestemmelser om ioniserende stråling
kapittel VI Bestemmelser om yrkeseksponering for ioniserende stråling
kapittel VII Administrative bestemmelser
De viktigste bestemmelsene er beskrevet nærmere senere i veilederen.
Forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall § 4. Tillatelse til radioaktiv
forurensning
Statens strålevern kan gi tillatelse etter forurensningsloven § 11 til virksomhet som
medfører eller kan medføre radioaktiv forurensning, og fastsette nærmere vilkår etter
forurensningsloven § 16 for å motvirke at radioaktiv forurensning fører til skader eller
ulemper.
Virksomhet som medfører eller kan medføre tilførsel av radioaktive stoffer med total
aktivitet eller spesifikk aktivitet som er større eller lik verdiene angitt i vedlegg II, skal i
relasjon til forurensningsloven § 8 siste ledd alltid anses å medføre nevneverdige skader eller
ulemper og kan ikke finne sted uten tillatelse etter forurensningsloven § 11.
I forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall, vedlegg II, angis nuklidespesifikke
grenseverdier for hva som skal forvaltes som radioaktiv forurensning. Det er angitt grenseverdier for
både total aktivitet per år og spesifikk aktivitet. Alle tilførsler med total eller spesifikk aktivitet lik
eller over grenseverdiene krever tillatelse fra Strålevernet. For å unntas fra krav om tillatelse må
tilførselen være under begge grenseverdiene. Dersom tilførselen inneholder flere radionuklider, skal
summasjonsregelen benyttes.
Strålevernet kan likevel vurdere tilførsler med total og spesifikk aktivitet under grenseverdiene til å
være til skade eller ulempe og pålegge virksomheter å søke tillatelse til forurensning.
Dersom det kan være fare for forurensning, krever dette tillatelse fra Strålevernet. Hva som regnes
som fare for forurensning må vurderes fra sak til sak, men lagring og behandling av omfattende
mengder radioaktivt avfall vil normalt regnes som fare for forurensning.

Ved søknad om tillatelse til forurensning må tilførselen beskrives. I tillegg må virksomheten redegjøre
for en rekke forhold, og mer generelle spørsmål må besvares. Hvilke opplysninger som må gis i en
søknad er nærmere beskrevet i kapittel 7.4.
Avfallsforskriften § 16-5. Tillatelse til håndtering av radioaktivt avfall
Den som håndterer deponeringspliktig radioaktivt avfall skal ha tillatelse fra Statens
strålevern.
Den som har tillatelse til å håndtere farlig avfall etter § 11-6 i denne forskriften kan
håndtere radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig.
Den som ikke har tillatelse til å håndtere farlig avfall etter § 11-6 i denne forskriften, men
som likevel håndterer radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig, skal ha tillatelse fra
Statens strålevern.
Vedlegg I bokstav a i forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall angir
nuklidespesifikke grenseverdier for hva som skal forvaltes som radioaktivt avfall. Grenseverdiene er
gitt som spesifikk aktivitet. Vedlegg I bokstav b angir nuklidespesifikke grenseverdier for avfall som
må sendes til deponi med tillatelse fra Strålevernet. For å unntas fra krav om tillatelse, må avfallet
enten ha total aktivitet per år eller spesifikk aktivitet under grenseverdiene. Dersom avfallet inneholder
flere radionuklider skal summasjonsregelen benyttes.
Virksomheter som håndterer deponeringspliktig radioaktivt avfall skal alltid ha tillatelse fra
Strålevernet. Det samme gjelder virksomheter som håndterer radioaktivt avfall som ikke også er farlig
avfall. Virksomheter som har tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet til håndtering av farlig
avfall etter avfallsforskriften § 11-6 kan håndtere radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig og
som oppfyller krav til avfallet i annet regelverk eller andre tillatelser. Det er gjort unntak fra krav om
tillatelse fra Strålevernet for virksomhet som har tillatelse med hjemmel i forurensningsloven § 11 til
håndtering av radioaktivt avfall fra egen virksomhet, og forhandler som tar imot radioaktivt avfall fra
tilsvarende produkter som forhandleren omsetter.
Transport av radioaktivt avfall skal være forsvarlig, jf. strålevernloven § 5. Transport utenfor lukket
område reguleres mer detaljert av regelverk for transport av farlig gods, se kapittel 4.6. Transport
trenger ikke tillatelse etter avfallsforskriften § 16-5. Forsvarlighetskravet i strålevernloven anses
ivaretatt når transportregelverket følges. Transport innenfor lukket område omfattes også av
strålevernforskriften, for eksempel i forhold til krav om risikovurdering.
Injeksjon av avleiringer, sand, slam og annet som renses ut fra produksjonsutstyr om bord og som
inneholder radioaktive komponenter, krever tillatelse fra Strålevernet. Det vil normalt ikke gis
tillatelse for injeksjon av materiale som inneholder oppkonsentrerte naturlig radioaktive stoffer dersom
slikt materiale ikke er oppstått på plattformen. Det vil heller ikke gis tillatelse for injeksjon av slike
stoffer dersom det har vært lagret på land og deretter fraktet ut til en plattform. Dette følger av
Londonkonvensjonen 3 .
3 Overenskomst om bekjempelse av havforurensning ved dumping av avfall og annet, vedtatt 13.11.1972

Ved søknad om tillatelse til håndtering av radioaktivt avfall må både avfallet og håndteringen
beskrives. I tillegg må det redegjøres for en rekke forhold, og mer generelle spørsmål må besvares.
Hvilke opplysninger som må gis i en søknad er nærmere beskrevet i kapittel 7.4.
Søknad om tillatelse skal sendes Strålevernet. Hvilke opplysninger som er relevante å oppgi i
søknaden vil variere noe avhengig av virksomhetens art og omfang, og virksomheten må selv vurdere
dette konkret. Det er imidlertid viktig for å oppnå en effektiv behandling av saken at søknaden
inneholder tilstrekkelig med opplysninger til at Strålevernet kan fatte et vedtak.
For felt offshore skal det søkes om tillatelse for hvert enkelt felt. I de tilfelle hvor utslipp av produsert
vann vil skje fra en plattform på et annet felt, må tillatelsen for dette feltet oppdateres.
Det følger av forurensningslovens § 13 at den som planlegger virksomhet som kan medføre store
forurensninger på et nytt sted, eller en vesentlig utbygging av ny karakter på sted for eksisterende
virksomhet, skal på et tidlig trinn under planleggingen gi melding til forurensningsmyndigheten.
Virksomheten bør vurdere omfanget av en søknad i lys av planene for de nærmeste årene.
Virksomheter som vesentlig endrer drift eller prosedyrer, slik at opplysningene i den opprinnelige
søknaden ikke lenger er dekkende, må søke om endring av tillatelsen. Endringene kan ikke settes i
verk før eventuelt vedtak om endret tillatelse er truffet. Søknaden må sendes i god tid før planlagt
endring. Virksomheten skal ved skifte av operatør eller driftsansvarlig sende inn en ny søknad.
Søknader om tillatelser etter forurensningsloven vil bli behandlet etter reglene i forvaltningsloven jf.
forurensningsloven § 85, og etter de nærmere reglene om behandling av tillatelser etter
forurensningsloven som er fastsatt i kapittel 36 i forurensningsforskriften.
§ 3 og § 13 i offentleglova sier at saksdokumenter som hovedregel er åpne for innsyn, dersom ikke
annet følger av lov eller forskrift. Alle kan derfor kreve innsyn i søknader som er registrert hos
Strålevernet.
§ 13 i forvaltningsloven sier at forvaltningsorgan, som Strålevernet, skal hindre at andre får adgang
eller kjennskap til
noens personlige forhold
tekniske innretninger og fremgangsmåter som drifts- eller forretningsforhold som det vil
være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som
opplysningen angår
Dersom det er noen opplysninger søkeren mener det er grunn til å unnta offentligheten, bør dette
begrunnes skriftlig og grunngis med bakgrunn i bestemmelsene i § 13 i offentleglova og § 13 i
forvaltningsloven. Begrunnelsen legges ved søknaden. I tillegg bør et eksemplar av de dokumentene
hvor det er opplysninger som ønskes unntatt offentlighet vedlegges med disse opplysningene fjernet.
Etter forurensningsforskriftens § 36-3 til § 36-6 skal Strålevernet sørge for at sakens parter og berørte
offentlige organer varsles og gis anledning til å uttale seg om søknaden innen en nærmere angitt frist. I
saker som kan ha vesentlig betydning for en ubestemt krets av personer, skal Strålevernet sørge for å
varsle allmennheten gjennom kunngjøring eller på annen hensiktsmessig måte, slik at det gis
anledning til å uttale seg.

Strålevernet kan i medhold av forurensningslovens § 12, kreve ytterligere opplysninger enn de som er
beskrevet under, dersom det er nødvendig for behandlingen av saken.
I kapitlene 7.4.1–7.4.8 er det nærmere beskrevet hvilke opplysninger som søknaden bør inneholde.
Hvilke kapitler som er aktuelle vil kunne avhenge av hva søknaden omfatter.
Navn på virksomhet
Foretaksnummer
Besøksadresse
Postadresse
Telefonnummer, faksnummer, e-postadresse
Internettadresse
Organisasjonskart
Kontaktperson
o Telefonnummer, faksnummer, e-postadresse
Søknaden gjelder:
o Ny tillatelse
o Endring av eksisterende tillatelse (oppgi tillatelsesnummer og referanse)
Dette gjelder kun tillatelser gitt etter forskrift om forurensningslovens anvendelse på
radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.
Første gang virksomheten får tillatelse, skal referanse og godkjenningsnummer til eventuell
tidligere godkjenning oppgis.
Opplysninger om felt/innretninger
o Angivelse av felt som omfattes (utvinningstillatelse nr., blokk nr.)
o Beskrivelse av utbyggingsløsning
o Beskrivelse av håndtering for produsert vann
For landanlegg innen petroleumsvirksomhet gis det en beskrivelse av
o anlegget. Er det behandlingsanlegg for et offshorefelt?
o prosessene i virksomheten
o håndtering av eventuelt produsert vann
o lagring av avfall
Oversikt over prosedyrer som omhandler håndtering av radioaktive stoffer
Oversikt over prosedyrer som omhandler radioaktiv forurensning
Hvordan er virksomhetens internkontrollsystem / HMS-regelverket implementert

Beskrivelse av tilførsel som det søkes om tillatelse til:
o Beskrivelse av alle utslipp til luft, vann og grunn (inkludert injeksjon) som
virksomheten forårsaker eller kan forårsake, med blant annet:
o Beskrivelse av rensing eller andre utslippsreduserende tiltak
o Går utslippet via kommunal ledning eller egen ledning?
o Vil utslippene være støtutslipp eller kontinuerlige utslipp?
o Fysiske egenskaper (støv, flytende, slam, innhold av faststoff, osv)
o Hvilke radioaktive stoffer (nuklider) tilførselen vil inneholde
o Spesifikk aktivitet (Bq/g)
o Total aktivitet i utslippet per år (Bq) per år
o Utslippsmengde angitt i liter eller kubikkmeter per år
Forslag til beregning eller måleprogram av tilførselen til det ytre miljø.
Beskrivelse av teknikker som kan forebygge eller begrense forurensning og skadevirkningene
av denne.
Beskrivelse av tiltak for å begrense generering av avfall, herunder muligheter for gjenvinning,
og øvrig håndtering av avfall.
Beskrivelse av avfallet det søkes om å håndtere:
Fysiske egenskaper (pulver/støv, fast, flytende, osv.)
Emballasje, bulk
Hvilke typer radioaktive stoffer (nuklider)
Andre relevante helse- og miljøegenskaper av betydning for forsvarlig håndtering av
avfallet
Mengde (kg eller tonn av det radioaktive avfallet)
Spesifikk aktivitet (Bq/g)
Total aktivitet (Bq) per år
Beskrivelse av hvordan avfallet skal håndteres med beskrivelse av hvordan dette oppfyller
kravet om forsvarlig håndtering av radioaktivt avfall
Behandling
Lagring
Deponering
Beskrivelse av avfallsstrømmene og eventuell bruk av kjemikalier i håndtering av avfallet.
Beskrive hvilke vurderinger som er gjort av arbeidsplassen, og på bakgrunn av vurderingene opplyse
om det er aktuelt med klassifisering av arbeidsplassen (strålevernforskriften § 29).
Beskrivelse av hvordan arbeidstakere som arbeider innen kontrollert eller overvåket område får
fastlagt sin personlige stråledose.

Det bør også gis en oversikt over relevante deler av virksomhetens internkontroll og/eller
styringssystem. Virksomhetens prosedyrer for håndtering av oppkonsentrerte naturlig radioaktive
stoffer bør også legges ved. Internkontroll er også omtalt i kapittel 17.
Kartlegging og vurdering av risiko i forbindelse med håndtering av strålekilder med både total
aktivitet og spesifikk aktivitet lik eller over unntaksgrensene gitt i strålevernforskriften, jf. § 17.
For alle virksomheter bør konsekvensutredningen inneholde:
Redegjørelse for miljøtilstanden i området der virksomheten ligger
Beskrivelse av utslippets resipient
Vurdering av hvilke konsekvenser disse utslippene får for ytre miljø i området
Eventuell henvisning til vedtak eller uttalelser fra offentlige organer som saken har vært
forelagt
Liste over virksomhetens tillatelser og godkjenninger fra Strålevernet og andre myndigheter,
samt eventuelle søknader om tillatelse
For landanlegg bør konsekvensutredningen i tillegg inneholde:
Avstand til nærmeste bebyggelse, bolig og oppholdssteder for allmennheten
Redegjørelse for forholdet til eventuelle oversikts- og reguleringsplaner
Oversikt over interessenter som virksomheten antar kan bli berørt av virksomheten,
Vurdering av konsekvenser for naboer, allmennheten eller andre virksomheter i området
Gi et sammendrag av eventuelle gjennomførte konsekvensvurderinger av virksomheten.
Beskrivelse av eventuelle pågående eller planlagte måleprogram for å kartlegge eventuelle
påvirkninger i det ytre miljø omkring virksomheten. For petroleumsvirksomhet på sokkelen kan det
henvises til ”Retningslinjer for miljøovervåkning av petroleumsvirksomhet på norsk
kontinentalsokkel”.
Det bør gis en vurdering av risiko for akutte utslipp eller andre utilsiktede hendelser som kan medføre
forurensning, med angivelse av kilde/årsak, omfang og mulige konsekvenser for mennesker eller
miljø.
Det bør angis hvilke forebyggende tiltak som er etablert for å hindre mulige akutte utslipp eller andre
utilsiktede hendelser som kan medføre skade på mennesker eller miljø.
Det bør opplyses om virksomhetens beredskapsplaner for å håndtere akutte utslipp eller andre
utilsiktede hendelser som kan medføre skade på mennesker eller miljø.

Søknader etter avfallsforskriften § 16-11 om eksport av radioaktivt avfall eller § 16-12 import av
radioaktivt avfall vil bli behandlet i tråd med internasjonale bestemmelser og retningslinjer om
grensekryssende transport av radioaktivt avfall.
Norge har sluttet seg til felleskonvensjonen om sikkerhet ved håndtering av brukt brensel og sikkerhet
ved håndtering av radioaktivt avfall (Felleskonvensjonen) 4 , som er en konvensjon under Det
internasjonale atomenergibyrået (IAEA).
Felleskonvensjonen inneholder følgende prinsipper for eksport og import av radioaktivt avfall:
Ethvert land har rett til å forby import av radioaktivt avfall.
Eksport til områder sør for 60° sørlig bredde for lagring eller deponering skal ikke tillates.
Avsenderlandets myndighet skal underrette mottakerlandets myndighet om at det planlegges
en eksport.
Eksport kan ikke tillates dersom mottakerlandet avslår å importere avfallet.
Mottakerlandets myndigheter kan kun tillate import dersom landet har administrativ og
teknisk kapasitet til å håndtere radioaktivt avfall.
Avsenderlandets myndigheter kan kun tillate eksport dersom mottakerlandets myndighet har
bekreftet at landet har administrativ og teknisk kapasitet til å håndtere avfallet.
Anbefalinger om grensekryssende transport av radioaktivt avfall er også gitt i IAEAs “Code of
Practice on the International Transboundary Movement of Radioactive Waste” 5 . Også i denne
fremgår det at ethvert land, uten å begrunne det, bør kunne nekte eksport eller import av radioaktivt
avfall.
Avfall som inneholder oppkonsentrerte naturlige radioaktive stoffer kan også inneholde andre farlige
stoffer som kjemikalier og tungmetaller. Avfallet vil dermed kunne falle inn under bestemmelser om
eksport og import av avfall uavhengig av innhold av radioaktive stoffer. Slike bestemmelser er gitt i
andre kapitler i avfallsforskriften.
4 IAEA (2006). ”Joint Convention on the Safety of Spent Fuel Management and on the Safety of Radioactive
Waste Management”, IAEA international law series
5 IAEA (1990). “Code of Practice on the International Transboundary Movement of Radioactive Waste”
Information Circular, INFCIRC/386, http://www.iaea.org/Publications/Documents/Infcircs/Others/inf386.shtml

Søknad om tillatelse til eksport av offshoreinstallasjoner som inneholder både radioaktivt avfall og
farlig avfall krever tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet. Klima- og
forurensningsdirektoratet skal innhente en uttalelse fra Strålevernet før en tillatelse kan gis, og
samordne innholdet i og vilkårene for en tillatelse til eksport.
Avfallsforskriften § 16-11. Eksport av radioaktivt avfall
Eksport av radioaktivt avfall krever tillatelse fra Statens strålevern. Det kan fastsettes vilkår for slik
tillatelse.
Tillatelse til eksport av radioaktivt avfall kan bare gis dersom
a) det vurderes som nødvendig for å sikre en miljømessig forsvarlig behandling av det radioaktive avfallet
ut fra en samlet vurdering av tilgjengelige behandlingsløsninger i Norge, avfallets beskaffenhet og
miljørisiko ved ulike alternativer
b) myndighetene i import-, og eventuelt transittland, har gitt tillatelse til mottak av avfallet og eventuelt til
transitt
c) det kan dokumenteres at avfallet vil bli tatt miljømessig forsvarlig hånd om på bestemmelsesstedet
d) eksportøren påtar seg fullt ansvar fram til avfallet er overtatt av den som skal ta hånd om det på
bestemmelsesstedet.
Tillatelse kan ikke gis til eksport av radioaktivt avfall til
a) områder sør for 60 grader sørlig bredde
b) stat som har forbud mot import av radioaktivt avfall i sin lovgivning
c) stat som ikke er part i IAEA Felleskonvensjon om sikkerhet ved håndtering av brukt kjernebrensel og
sikkerhet ved håndtering av radioaktivt avfall.
Eksportøren skal gi Statens strålevern melding når sluttbehandling er gjennomført på
bestemmelsesstedet.
Viser det seg at avfallet likevel ikke blir miljømessig forsvarlig håndtert på bestemmelsesstedet, skal
eksportøren ta avfallet tilbake.
Kasserte kapslede radioaktive kilder som returneres i henhold til forskrift 29. oktober 2010 nr. 1380 om
strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) § 13 første ledd trenger ikke tillatelse etter første ledd.
Kravene i fjerde og femte ledd gjelder likevel.
Eksport av offshoreinstallasjoner som inneholder både radioaktivt avfall og farlig avfall krever kun
tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet etter kapittel 13 om grensekryssende transport av avfall og
rådsforordning (EF) nr. 1310/2006. Klima- og forurensningsdirektoratet skal innhente en uttalelse fra
Statens strålevern om eksporten av det radioaktive avfallet før tillatelse til eksport kan gis.
Før man kan søke om eksport av offshoreinstallasjoner, må det gjennomføres undersøkelser av
installasjonen for å vurdere om den inneholder radioaktivt avfall. Det må også undersøkes om
fastmonterte kapslede radioaktive kilder for prosesskontroll er gjenværende om bord på innretningen.
Denne dokumentasjonen må legges ved søknad om eksport.
Strålevernet vil først vurdere om søknaden er komplett og sender den deretter til mottakerlandets
myndigheter for uttalelse.

Søknaden må inneholde opplysninger om avfallets innhold av radioaktive stoffer og totalt volum av
avfallet. Det må dessuten oppgis hvilken virksomhet i mottakerlandet avfallet planlegges sendt til.
Avfallsforskriften § 16-12. Import av radioaktivt avfall
Import av radioaktivt avfall krever tillatelse fra Statens strålevern. Det kan fastsettes vilkår for slik
tillatelse.
Tillatelse til import av radioaktivt avfall kan bare gis dersom det foreligger tungtveiende grunner og
det eksisterer miljømessig forsvarlige løsninger for å håndtere og behandle avfallet i Norge hos
virksomhet som har ledig kapasitet og nødvendige tillatelser etter norsk regelverk.
Import av offshoreinstallasjoner som inneholder både radioaktivt avfall og farlig avfall krever kun
tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet etter kapittel 13 om grensekryssende transport av avfall
og rådsforordning (EF) nr. 1310/2006. Klima- og forurensningsdirektoratet skal innhente en uttalelse fra
Statens strålevern om importen av det radioaktive avfallet før tillatelse til import kan gis.
Søknad om tillatelse til import av offshoreinstallasjoner som inneholder både radioaktivt avfall og
farlig avfall krever tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet. Klima- og
forurensningsdirektoratet skal innhente en uttalelse fra Strålevernet før en tillatelse kan gis, og
samordne innholdet i og vilkårene for en tillatelse til import.
Før man kan søke om import av offshoreinstallasjoner må det gjennomføres undersøkelser av
installasjonen for å vurdere om den inneholder radioaktivt avfall. Det må også undersøkes om
fastmonterte kapslede radioaktive kilder for prosesskontroll er gjenværende om bord på innretningen.
Denne dokumentasjonen må legges ved søknad om import.
Det forutsettes at virksomheter som skal ta imot importert avfall har de nødvendige tillatelser til
håndtering av radioaktivt avfall.
Søknaden må inneholde opplysninger om avfallets innhold av radioaktive stoffer og totalt volum av
avfallet. Det bør også legges ved en bekreftelse fra den virksomheten som har klassifisert avfallet.
Strålevernloven § 5 omhandler forsvarlighetskrav og grunnprinsipper for bruk av stråling. Det er
presisert at også menneskelig aktivitet som medfører forhøyet naturlig ioniserende stråling fra
omgivelsene skal være forsvarlig.
Strålevernloven § 7. Opplæring og utdanning
I virksomheter som omfattes av loven, skal de ansatte og andre tilknyttede personer i nødvendig
utstrekning ha utdanning eller opplæring, som sikrer at de har tilstrekkelige kvalifikasjoner eller kunnskap
innen strålevern og sikker bruk av stråling.
Virksomheten må sørge for at ansatte har tilstrekkelig kompetanse innen strålevern og bruk av måle-
og verneutstyr ved håndtering av radioaktive stoffer. Med virksomhet menes virksomhetens ledelse,

og det er ledelsen som er ansvarlig for å sørge for at de ansatte har den nødvendige kompetanse. Det
fremgår av strålevernloven § 7 første ledd at også andre tilknyttede personer skal ha slik kompetanse. I
praksis innebærer dette at virksomheten har det overordnede ansvaret for at kontraktørs arbeidstakere
har nødvendig kompetanse.
I henhold til § 16 i strålevernforskriften skal virksomheter som er underlagt godkjenningsplikt etter § 8
eller meldeplikt etter § 12 utpeke en eller flere personer (strålevernkoordinatorer) som skal kunne
a) utføre eller få utført målinger og vurderinger for å bestemme stråledoser
b) veilede arbeidstakere om sikker håndtering av strålekildene, samt bruk av verne- og
måleutstyr.
Selv om virksomhetene på sokkelen ikke har godkjenning eller er underlagt meldeplikt etter
strålevernforskriften, mener Strålevernet at å utpeke en eller flere personer med de samme ansvars- og
kompetanseområder som nevnt i strålevernforskriften § 16 er et hensiktsmessig bidrag til å oppfylle
kravene til forsvarlighet i henhold til strålevernloven § 5 og avfallsforskriften § 16-4, og det vil bidra
til å sikre den nødvendige utdanning og kompetanse som det er krav om i strålevernloven § 7.
Strålevernkoordinator skal også være en kontaktperson som tilsynsmyndigheten kan forholde seg til.
Antall strålevernkoordinatorer og organiseringen av disse vil avhenge av virksomhetens struktur og
strålebrukens kompleksitet. I større virksomheter kan det være formålstjenlig med én sentral og flere
lokale strålevernkoordinatorer.
Selv om det er utpekt en strålevernkoordinator, med delegert ansvar for strålevern i virksomheten,
rokker ikke dette ved eiers eller arbeidsgivers overordnede ansvar for strålevern, radioaktiv
forurensning og radioaktivt avfall, men skal sikre at virksomhetens strålevern fungerer
tilfredsstillende. Ved arbeid med radioaktive stoffer bør strålevernkoordinator alltid være tilgjengelig,
men ikke nødvendigvis fysisk til stede.
Det forventes at strålevernkoordinator er kjent med:
Helsefare ved håndtering av radioaktive stoffer
Bestemmelsene i strålevernloven og forurensningsloven med forskrifter
Annet regelverk som har bestemmelser angående stråling
Virksomhetens prosedyrer for håndtering av radioaktive stoffer
Eventuell risiko for forurensning av miljøet
Mulige skadelige effekter på miljøet som følge av den radioaktive forurensningen
Når det gjelder operatørselskaper, bør det utpekes en sentral strålevernkoordinator. Vedkommende kan
gjerne være den personen som ellers i virksomheten har funksjonen myndighetskontakt,
myndighetsrådgiver, HMS-ansvarlig eller lignende. Den sentrale strålevernkoordinator bør få delegert
ansvar for at strålevernet ivaretas innenfor hele operatørselskapet. Videre bør operatørselskapet utpeke
lokale strålevernkoordinatorer som har den kompetansen som kreves i henhold til strålevernforskriften
§ 16.
Strålevernkoordinatorene skal også veilede arbeidstakerne. Det er dermed naturlig at vedkommende
får delegert ansvaret for opplæring.
For å sikre oppfyllelse av kravet til kompetanse, bør virksomheten ha en opplæringsplan som setter
arbeidstakerne i stand til å beskytte seg selv, andre personer og miljøet. Kompetansekravet skal
tilpasses den risikoen som er forbundet med oppgavene den ansatte eller andre tilknyttede personer
skal utføre. Virksomheten bør føre oversikt over personer som har fått opplæring.

Forurensningslovens kapittel 6 § 38–§ 42 gjelder for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. I
tillegg gjelder strålevernforskriftens bestemmelser om risikovurdering, beredskap og varslingsplikt.
Forurensningsloven § 38 (akutt forurensning)
Med akutt forurensning menes forurensning av betydning, som inntrer plutselig og som ikke er tillatt
etter bestemmelse i eller i medhold av denne lov.
Reglene gjelder alle former for akutt forurensning, både fra faste anlegg og fra transportvirksomhet.
De forebyggende reglene i loven som skal hindre at det oppstår akutte utslipp eller som skal stanse
slike utslipp, gjelder ikke for virksomhet på kontinentalsokkelen, jf. forurensningsloven § 4. Dersom
en akutt forurensning har oppstått og det gjelder tiltak for å begrense eller fjerne virkningene, vil
imidlertid reglene i forurensningsloven kapittel 6 gjelde også for virksomhet på kontinentalsokkelen.
Når det gjelder forebyggende tiltak, kommer imidlertid strålevernforskriften § 17 Risikovurderinger
og forebyggende tiltak til anvendelse for kilder som har aktivitet over unntaksgrensene i denne
forskriften.
Strålevernforskriften § 17. Risikovurderinger og forebyggende tiltak
Virksomheter som planlegger å bruke eller håndtere strålekilder, skal kartlegge og vurdere de
risikomomenter som er forbundet med strålingen. Nye aktiviteter som omfatter strålekilder, skal ikke settes
i gang før risiko er vurdert og nødvendige forebyggende tiltak er iverksatt. Risikovurderingen skal
dokumenteres skriftlig.
Viser vurderingene at det finnes risiko for arbeidstakere eller andre personer, eller at strålekilder kan
komme på avveier, skal virksomheten iverksette tiltak for å forebygge slik risiko, herunder
a) utforme egnede arbeidsrutiner
b) benytte hensiktsmessig verneutstyr og materialer
c) sikre strålekildene mot tyveri, sabotasje, skade, herunder brann- og vannskade
d) gi de ansatte nødvendig informasjon og opplæring.
Kravene i denne bestemmelsen gjelder ikke strålekilder og bruksområder nevnt i § 2 fjerde og femte
ledd.
Det fremgår av strålevernforskriftens formålsparagraf at forskriften også skal bidra til vern av miljøet.
Det er derfor rimelig at risiko for utslipp til det ytre miljø vurderes, og at det iverksettes tiltak for å
forebygge akutte utslipp til det ytre miljø, dersom risikovurderingene viser at det er fare for denne type
utslipp.
Risikovurderingen bør:
Ta utgangspunkt i situasjonen slik den er før tiltak er satt inn
Vurdere risikoen både ved normal drift, ulykker og unormale hendelser
Vurdere risikoen både for ansatte, befolkning og miljø
Vurdere om det er fare for at radioaktive stoffer kan komme på avveier
Risikovurderingen må baseres på en systematisk gjennomgang av virksomhetens praksis og rutiner
ved håndtering av oppkonsentrerte naturlig radioaktive stoffer.

Ved utslipp må både konsekvenser i form av stråledoser eller forurensningsnivåer for ansatte,
befolkning og miljø som følge av utslippet vurderes.
Dersom virksomheten finner at det er risiko forbundet med håndteringen av oppkonsentrerte naturlig
radioaktive stoffer, skal det settes i verk tiltak for å redusere risikoen. Tiltakenes omfang må tilpasses
den planlagte aktiviteten. ALARA-prinsippet og BAT skal legges til grunn for de tiltak som settes i
verk.
Etter internkontrollforskriften skal virksomheten kartlegge farer og problemer ved sin drift.
Internkontrollforskriften gjelder ikke offshore, men lignende krav går frem av HMS-forskriftene for
petroleumsvirksomheten. Det er naturlig at risikovurderingen ved håndtering av radioaktive stoffer
inkluderes i den generelle kartleggingen av farer og problemer i henhold til internkontrollforskriften.
Forurensningsloven § 39 (varslingsplikt)
Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning, skal nærmeste politimyndighet straks varsles.
Varslingsplikten etter første ledd påhviler den ansvarlige for forurensningen. Også andre har plikt til å
varsle med mindre det åpenbart er unødvendig.
Forurensningsmyndigheten kan gi nærmere bestemmelser om varsling av akutt forurensning i forskrift
eller ved godkjenning av beredskapsplan etter § 41. Det kan herunder fastsettes at varsel skal gis til annen
myndighet enn politiet, og at varslingsreglene skal gjelde norsk fartøy uten hensyn til hvor det befinner seg.
Det er ikke gitt nærmere bestemmelser om varslingsplikt til Statens strålevern for akutt forurensning
etter forurensningsloven § 19 annet ledd. Men ved ulykker og unormale hendelser (som involverer
radioaktive stoffer) skal alltid Statens strålevern varsles umiddelbart, jf. strålevernforskriften § 19, se
nedenfor. En slik varslingsplikt omfatter blant annet utilsiktet utslipp av radioaktive stoffer til
omgivelsene.
Strålevernforskriften § 19. Varslingsplikt ved ulykker og unormale hendelser.
Virksomheten skal straks varsle ulykker og unormale hendelser til Statens strålevern. Skriftlig rapport
skal sendes fra ansvarlig virksomhet til Statens strålevern så snart som mulig og senest innen 3 dager.
Med ulykker og unormale hendelser menes
a) hendelser som forårsaker eller kunne ha forårsaket utilsiktet eksponering av arbeidstakere, pasient
eller andre personer vesentlig ut over normalnivåene
b) tap eller tyveri av strålekilder
c) utilsiktet utslipp av radioaktive stoffer til omgivelsene
d) hendelser som medfører bestråling til allmennheten slik at individ kan bli eksponert for mer enn
0,25 millisievert per år
(…)
g) alvorlig radioaktiv forurensning av område eller utstyr
……
Strålevernet skal varsles umiddelbart om ulykker, uhell og unormale hendelser. Så snart som mulig og
senest innen tre dager skal det sendes inn en skriftlig rapport. Rapporten bør som et minimum
inneholde:
Navn, adresse og foretaksnummer
Eventuelt referanse til virksomhetens tillatelse
Hvordan, når og hvor ulykken/hendelsen skjedde
Beskrivelse av det aktuelle radioaktive materialet (mengder, nuklider, doserater, spesifikk
aktivitet med mer)

En kort vurdering av skadeomfang og om personer kan ha fått interne eller eksterne
stråledoser
Eventuelle utslipp til sjø
Navn på strålevernkoordinator eller andre kontaktpersoner
Hvilke tiltak som er gjort eller vil bli gjort for å rette opp situasjonen
En vurdering av hvilke tiltak som bør settes i verk for å hindre at tilsvarende ulykker eller
hendelser skjer igjen
I tillegg til Statens strålevern skal Petroleumstilsynet, i henhold til HMS-forskriftene for
petroleumsvirksomheten, også varsles umiddelbart både ved akutt forurensning og andre fare og
ulykkessituasjoner på norsk sokkel, når radioaktive stoffer er involvert..
I tillegg til de hendelser som omfattes av varslingsplikten etter strålevernforskriften § 19, anmoder
Strålevernet om at også andre uønskede hendelser som involverer radioaktive stoffer rapporteres til
Strålevernet. En slik utvidet rapporteringsplikt kan stilles som krav i tillatelser til virksomhet etter
forurensningsloven.
Forurensningsloven § 40 (beredskapsplikt)
Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap
for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensningen. Beredskapen skal stå i et
rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan
inntreffe.
Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller enkeltvedtak fastsette nærmere krav til beredskapen etter
første ledd. Beredskapen skal etter forurensningsmyndighetens nærmere bestemmelse tilpasses den
kommunale og den statlige beredskapen mot akutt forurensning.
Strålevernloven § 18. Beredskap
For å redusere mulige konsekvenser av ulykker og unormale hendelser, skal virksomheten, på
grunnlag av risikovurderingen, utarbeide en beredskapsplan og gjennomføre tiltak som
opprettholder evnen til å håndtere ulykker og unormale hendelser.
Beredskapsplanen bør, avhengig av resultatene av risikovurderingen, blant annet inneholde
varslingsrutiner
beredskapsorganisering
ansvarsforhold
forhåndsplanlagte rutiner for håndtering av gitte situasjoner
rutiner for kartlegging av omfanget av en hendelse
kommunikasjonsrutiner
beskrivelse av relevant beskyttelsesutstyr
rutiner for oppfølging av involvert personell
rutiner for informasjon til befolkningen
Dersom risikovurderingen viser at det er risiko forbundet med håndteringen av radioaktive stoffer, skal
virksomheten utarbeide en beredskapsplan. Det vil være naturlig at beredskap for håndtering av
oppkonsentrerte naturlig radioaktive stoffer innarbeides i virksomhetens generelle beredskapsplan.
Eksempler på hendelser og ulykker ved håndtering av radioaktive stoffer som bør beskrives i en
beredskapsplan:
En container eller tønne med avfall som inneholder oppkonsentrerte naturlig radioaktive
stoffer kommer på avveier

Det oppdages brudd på strålevernregelverket eller interne rutiner for håndtering av
oppkonsentrerte naturlig radioaktive stoffer
Arbeidstakere har ikke brukt verneutstyr eller utstyret har ikke fungert etter hensikten
Radioaktivt stoff søles ut over et område
Uhell i forbindelse med transport av radioaktivt avfall og utstyr
Forurensningsloven § 41 (beredskapsplaner)
Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller enkeltvedtak fastsette at det for virksomhet som kan
medføre akutt forurensning, skal legges fram en beredskapsplan til godkjennelse. Planen skal gi
retningslinjer for hva som skal gjøres ved akutt forurensning og den skal fornyes etter behov.
Forurensningsmyndigheten kan fastsette nærmere vilkår for godkjenning av beredskapsplan. Det kan
herunder fastsettes at beredskapsplanen skal samordnes med planer for å møte andre ulykkessituasjoner enn
akutt forurensning. Forurensningsmyndigheten kan gi pålegg om endring i godkjent beredskapsplan og om
nødvendig kalle godkjenningen tilbake.
Forurensningsloven § 42 (samarbeid om privat beredskap)
Forurensningsmyndigheten kan pålegge de som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning
å samarbeide om beredskapen. Slike pålegg kan omfatte plikt til å utarbeide felles beredskapsplan etter §
41 og å holde beredskapsutstyr i fellesskap.
Forurensningsmyndigheten kan kreve at avtaler om etablering av særskilt beredskapsorganisasjon og
andre avtaler om beredskapssamarbeid blir lagt fram til godkjennelse. Når det ikke foreligger slik avtale,
kan forurensningsmyndigheten treffe vedtak om organisering og utgiftsfordeling i forbindelse med
beredskapssamarbeidet.
For å få til et best mulig beredskapsopplegg, kan det kreves at virksomheter samarbeider om
beredskapen. Samarbeidet kan også gå ut på felles opplæring av personell og felles øvelser.
Forurensningslovens bestemmelser i § 43–§ 47 er ikke gjort gjeldende for radioaktiv forurensning og
radioaktivt avfall. Den kommunale og statlige beredskapen ved atomhendelser er regulert gjennom
kgl. res av 17. februar 2006.
Strålevernforskriften § 20. Krav om oversikt og kontroll over strålekilder
Virksomheten plikter å ha oversikt og kontroll over ioniserende strålekilder.
…
Denne plikten innebærer bl.a. at opplysninger om plassering, kildetype og midlertidige forflytninger
skal registreres. For radioaktive kilder skal også spesifikasjon av de radioaktive stoffer og aktivitet
registreres, samt serienummer eller annen informasjon som entydig kan identifisere kilden. For åpne
radioaktive strålekilder er det tilstrekkelig at virksomheten har ajourførte lister over radionuklider og
aktivitet.
…
For å oppfylle kravet om å ha oversikt over radioaktive stoffer, må virksomheten ha oversikt over
mengde radioaktive sporstoffer, fastmonterte kontrollkilder, loggekilder, radiografikilder og eventuelle
andre kilder som befinner seg om bord på innretningen.

Videre må virksomheten ha oversikt over om prosessutstyr som er i bruk og/eller er tatt ut av bruk
inneholder radioaktive stoffer.
En indikasjon på forekomst av radioaktive stoffer kan fås ved å måle strålingen direkte fra kilden. For
å få en pålitelig angivelse av total aktivitet eller spesifikk aktivitet må det gjennomføres prøvetaking
og laboratorieanalyse.
Følgende tiltak kan bidra til god oversikt og kontroll over radioaktive stoffer:
Jevnlig overvåkning av strålingen fra prosessutstyr offshore. Det er særlig viktig å overvåke
deler av utstyret som erfaringsmessig kan ha forhøyet avleiring og avsetning som følge av
kontakt med produksjonsstrømmen.
Kontroll av strålingen fra utstyr som sendes til land fra plattformene.
Kontroll av stråling fra, og bestemmelse av mengdene av avfall fra rense- og
vedlikeholdsoperasjoner offshore.
Kontroll av stråling fra renseavfall etter rensing av utstyr på anlegg for håndtering av avfall
som inneholder oppkonsentrerte naturlig radioaktive stoffer.
Kartlegging av volum og innhold av radioaktive stoffer i avfall.
Kontroll av stråling fra renset prosessutstyr for å kartlegge om utstyret er tilstrekkelig rengjort.
Journalføring av radioaktive stoffer, spesifikk aktivitet, plassering og forflytning innen
virksomhetens område.
Registrering av de virksomhetene som mottar avfall som inneholder oppkonsentrerte naturlig
radioaktive stoffer.
I forbindelse med at forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall ble vedtatt, ble det også
vedtatt et nytt kapittel 16 i avfallsforskriften.
Avfallsforskriften kapittel 16 opprettholder det generelle kravet om at radioaktivt avfall skal håndteres
forsvarlig. Forsvarlighetskravet innebærer at virksomheter skal treffe nødvendige tiltak for å unngå
fare for forurensning eller skade på mennesker og miljø. Håndteringen skal foregå på en måte som
ikke vanskeliggjør den videre håndteringen av avfallet.
Forsvarlig håndtering innebærer blant annet at:
Håndtering av radioaktivt avfall foregår på en slik måte at det fører til minst mulig skade på
eller ulempe for mennesker og miljø (as low as reasonably achievable – ALARA).
Håndtering av radioaktivt avfall foregår med best tilgjengelige teknikk / teknologi (BAT).
Virksomheten tilstreber at det dannes minst mulig radioaktivt avfall.
Radioaktivt avfall ikke blir oppbevart sammen med eksplosiver, sterkt brennbare stoffer eller i
korrosivt miljø.
Radioaktivt avfall ikke blir sammenblandet med annet avfall dersom dette medfører fare for
forurensning eller skaper problemer for den videre håndteringen.
Mengde radioaktivt avfall som oppbevares skal holdes på et minimum.
Avfall og prosessutstyr som inneholder oppkonsentrerte naturlig radioaktive stoffer
oppbevares på en slik måte at støv og søl hindres
Strålenivået utenfor området hvor avfallet oppbevares er så lavt som praktisk mulig og ikke
overskrider 7,5 mikrosievert per time.

Det på oppbevaringsplassen foreligger en liste over det radioaktive avfallet, herunder nuklider,
mengde og aktivitet.
De ansatte har tilstrekkelig kompetanse innen strålevern og bruk av måle- og verneutstyr (se
også veilederens kapittel 8).
Avfallsforskriften har krav til oppbevaring av radioaktivt avfall, og strålevernforskriften har krav til
oppbevaring av strålekilder inntil de kasseres.
Avfallsforskriften § 16-4. Forsvarlig oppbevaring mv. av radioaktivt avfall
Radioaktivt avfall skal håndteres forsvarlig. Alle som oppbevarer, transporterer eller håndterer
radioaktivt avfall, skal treffe nødvendige tiltak for å unngå fare for forurensning eller skade på mennesker
eller dyr.
Radioaktivt avfall skal ikke blandes sammen med annet avfall og ulike typer radioaktivt avfall skal ikke
sammenblandes dersom dette kan medføre fare for forurensning eller skape problemer for den videre
håndteringen av avfallet.
Strålevernforskriften Det ikke er tillatt § 24. å fortynne Oppbevaring radioaktivt av radioaktive avfall med den strålekilder hensikt å inntil komme de under kasseres grensene for
radioaktivt Virksomheten avfall i vedlegg er ansvarlig I til forskrift for at 1. radioaktive november strålekilder 2010 nr 1394 oppbevares om forurensningslovens forsvarlig. anvendelse på
radioaktiv Dette innebærer forurensning blant annet og radioaktivt at avfall.
a) oppbevaring av åpne radioaktive strålekilder skal begrenses til et minimum
b) det på oppbevaringsplassen skal foreligge en oversikt over strålekilder, herunder aktivitetsnivå
c) oppbevaringsplassen skal være sikret mot adgang for uvedkommende
d) oppbevaringsplassen skal være merket med fareskilt om ioniserende stråling i henhold til forskrift 6.
oktober 1994 nr. 972 om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen
e) strålenivået utenfor oppbevaringsplassen ikke skal overskride 7,5 mikrosievert per time
f) radioaktive strålekilder ikke skal oppbevares sammen med eksplosiver, sterkt brennbare stoffer eller i
korrosivt miljø
Radioaktive stoffer må oppbevares forsvarlig og i henhold til de spesifikke kravene som fremgår av
avfallsforskriften § 16-4 og strålevernforskriften § 24 bokstavene a til f. Kravene gjelder også
offshore, og ved kortvarig oppbevaring ved for eksempel kaianlegg eller på basene i påvente av
rensing av utstyr.
Det må henges opp skilt om ioniserende stråling og informerende tekst i henhold til figuren som angitt
i forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen 6 .
Frakt av oppkonsentrerte naturlig radioaktive stoffer på veg, jernbane og skip (inkludert til og fra
plattformer) omfattes av egne forskrifter. Disse stiller blant annet krav til emballering og merking av
radioaktivt materiale 7 .
6 Håndteres av Direktoratet for arbeidstilsynet
7 Håndteres av henholdsvis Sjøfartsdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Virksomheter offshore må deklarere og levere avfall i henhold til bestemmelsene i avfallsforskriften
§ 16-7 Leveringsplikt og § 16-9 Virksomhetenes deklarasjonsplikt om avfallets innhold.
Avfallsforskriften § 16-7. Leveringsplikt
Virksomhet hvor det oppstår deponeringspliktig radioaktivt avfall, skal levere dette til den som etter §
16-5 og § 16-6 kan håndtere deponeringspliktig radioaktivt avfall.
Radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig skal leveres
a) til den som har godkjenning eller tillatelse fra Statens strålevern til å håndtere avfallet,
b) til den som etter § 16-5 annet ledd kan håndtere avfallet eller
c) i henhold til returordninger for kapslede radioaktive strålekilder jf. strålevernforskriften § 13
første ledd.
Det radioaktive avfallet skal leveres minst 1 gang pr. år.
Ved nedleggelse av virksomhet eller driftsstans utover 3 måneder inntrer leveringsplikten umiddelbart.
Leveringsplikten gjelder ikke virksomhet som med tillatelse etter forurensningsloven § 11 behandler
eller disponerer eget radioaktivt avfall. Unntaket fra leveringsplikten gjelder bare det tillatelsen etter
forurensningsloven § 11 omfatter.
Bestemmelser om hvem som har tillatelse til å håndtere radioaktivt avfall av forskjellig kategori
fremgår av avfallsforskriften § 16-5 Tillatelse til håndtering av radioaktivt avfall og § 16-6 Unntak fra
kravet om tillatelse
Avfallsforskriften § 16-9. Virksomhetenes deklarasjonsplikt om avfallets innhold
Virksomhet som leverer radioaktivt avfall skal gi tilstrekkelige opplysninger om avfallets opprinnelse,
innhold og egenskaper, slik at den videre håndteringen av avfallet kan skje på en forsvarlig måte. Når
avfallet leveres, skal virksomheten fylle ut et deklarasjonsskjema som er godkjent av Statens strålevern.
Emballasjen skal merkes tydelig med deklarasjonsskjemaets løpenummer. Merkingen må tåle fysiske og
klimatiske påvirkninger.
Deklarasjonsskjemaet er et felles deklarasjonsskjema for farlig avfall og radioaktivt avfall, og skal
brukes ved levering av alt farlig avfall og radioaktivt avfall fra avfallsprodusent til en godkjent
mottaker. Hensikten med skjemaet er blant annet å gi alle som håndterer avfallet nødvendig
informasjon for å foreta sikker håndtering og transport, samt velge egnet behandlingsmåte. I tillegg gir
det myndighetene oversikt over avfallsprodusenter og leverte mengder farlig avfall og radioaktivt
avfall. For informasjon om utfylling, se veiledning på deklarasjonsskjemaet. Skjema kan bestilles hos
NORSAS (www.norsas.no). Merknadsrubrikken i deklarasjonsskjemaet skal utfylles med nuklider,
spesifikk aktivitet og total aktivitet.
Dersom radioaktivt avfall er definert som farlig gods, må det fylles ut egne transportdokumenter.
Deklarasjonsskjemaet er ikke godkjent som transportdokument for radioaktivt avfall, selv om det også
er farlig gods. For annet avfall, som er farlig gods, kan deklarasjonsskjemaet brukes som
transportdokument ved landtransport.

Krav til landtransport er gitt i forskrift om landtransport av farlig gods, og nærmere opplysninger kan
finnes i Norsk forening for farlig avfall (NFFA) sin veileder om transport av farlig avfall. Ytterligere
informasjon kan fås hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), se også www.dsb.no.
Dersom avfallet er farlig gods, skal det også følge med skriftlige instruksjoner til sjåfør og
redningsmannskaper, til bruk ved eventuelt transportuhell.
Krav til sjøtransport er gitt i forskrift om transport av farlig last om bord på norske skip, og for slik
transport gjelder International Maritime Dangerous Gods (IMDG) Code. Ytterligere informasjon kan
finnes på www.imo.org.
I strålevernforskriften § 25 er det gitt krav til at stråleskjerming og annet nødvendig verneutstyr skal
være tilgjengelig på arbeidsplassen.
Strålevernforskriften § 25. Skjerming og sikkerhetsutstyr
Stråleskjerming og annet sikkerhetsutstyr som personlig verneutstyr og tekniske sikkerhetssystemer skal
forefinnes der hvor det er nødvendig. Disse skal være konstruert slik at risiko for stråledoser til
yrkeseksponerte, øvrige arbeidstakere og allmennheten, jf. §§ 6, 29 og 30, og risikoen for ulykker og
unormale hendelser er så lav som praktisk mulig.
Virksomheten skal regelmessig forsikre seg om at sikkerhetsutstyr og -funksjoner fungerer etter
hensikten.
Virksomheten skal sørge for at personlig verneutstyr er tilgjengelig på arbeidsplasser hvor
oppkonsentrerte naturlig radioaktive stoffer håndteres. Personlig verneutstyr som støvmaske, hansker
og egnede arbeidsklær er nødvendig ved vedlikehold eller rensing av prosessutstyr med
oppkonsentrerte naturlig radioaktive stoffer. Personer og arbeidsklær bør undersøkes for eventuell
kontaminering med radioaktive stoffer etter arbeidsoperasjon, og eventuell nødvendig
dekontaminering foretas.
Annet sikkerhetsutstyr skal være tilgjengelig i den utstrekning det er nødvendig, jf. § 25. På steder
hvor det foregår rensing av prosessutstyr med oppkonsentrerte naturlig radioaktive stoffer, vil det for
eksempel være nødvendig å ha tilgjengelig doseratemålere for deteksjon av gammastråling. § 25 annet
ledd pålegger virksomheten regelmessig å kontrollere om verne- og måleutstyr er i orden. Blant annet
bør man ha rutiner for å kontrollere batterinivået i måleutstyret og at utstyret er kalibrert.
Å benytte verneutstyr og å ivareta kravene til lagring og merking av arbeidsplass i henhold til
strålevernforskriften § 29, vil vanligvis gi et godt grunnlag for forsvarlig håndtering av radioaktive
stoffer innen petroleumsvirksomheten.
Annet regelverk stiller også krav om verneutstyr, se for eksempel:
forskrift om bruk av personlig verneutstyr 8 § 6: ”Personlig verneutstyr skal brukes når
tilfredsstillende vern av arbeidstakerens sikkerhet, helse og velferd ikke kan oppnås ved
tekniske installasjoner på arbeidsplassen eller ved endringer av arbeidsmetoder eller
arbeidsprosesser.” Alt verneutstyr skal i henhold til forskriften være CE-merket og
virksomheten plikter å påse at utstyret er i orden.
8 Forskriften håndheves av Arbeidstilsynet

arbeidsmiljøloven § 3-2 nr. 2 stiller krav om at arbeidsgiver skal sørge for at tilfredsstillende
personlig verneutstyr tas i bruk av arbeidstakerne. Bestemmelsen lyder: ”Når det ikke på
annen måte kan tas forholdsregler for å oppnå tilstrekkelig vern om liv eller helse, skal
arbeidsgiver sørge for at tilfredsstillende personlig verneutstyr stilles til arbeidstakers
rådighet, at arbeidstaker gis opplæring i bruken av utstyret og at det tas i bruk. ”
Det er i regelverket stilt krav til klassifisering og merking av arbeidsplassen, og disse er gitt i
strålevernforskriften § 29.
Strålevernforskriften § 29. Krav til klassifisering og merking av arbeidsplassen
Virksomheter skal klassifisere arbeidsplassen som kontrollert område, dersom arbeidstakere kan utsettes
for stråledoser større enn 6 millisievert, eller dersom dosen til hendene kan overstige 150 millisievert per
år.
Virksomheten skal klassifisere arbeidsplassen som overvåket område, dersom arbeidstakere kan utsettes
for stråledoser som overstiger 1 millisievert per år, eller dersom dosen til hendene kan overstige 50
millisievert per år.
Virksomheten skal sørge for at yrkeseksponerte arbeidstakere utenfor kontrollert og overvåket område
ikke kan utsettes for stråledoser større enn 1 millisievert per år.
Kontrollert område skal være fysisk avgrenset, eventuelt på annen måte tydelig avmerket der hvor
fysisk avgrensning ikke er mulig. Kontrollert og overvåket område skal merkes med skilt som angir at dette
er et kontrollert eller overvåket område. For øvrig gjelder krav til merking med fareskilt om ioniserende
stråling gitt i forskrift 6. oktober 1994 nr. 972 om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen.
…
Klassifisering av arbeidsplassen skal være basert på hvilke doser som potensielt kan overskrides, ikke
hvilke doser arbeidstakerne i gjennomsnitt utsettes for. Det betyr at dosebelastningen skal vurderes for
ansatte uten verneutstyr. Videre innebærer det at dosebelastningen ved ulykker og unormale hendelser
skal tas med i betraktning ved klassifisering av arbeidsplassen.
Virksomheten skal klassifisere arbeidsplassen som overvåket område, dersom arbeidstakere kan
utsettes for stråledoser som overstiger 1 millisievert per år. Klassifisering av arbeidsplass må
revurderes jevnlig, blant annet ved endringer i arbeidsprosedyrer, ombygginger og så videre.
Det er også krav til fysisk avgrensning og merking av arbeidsplassen i strålevernforskriften § 29.
Forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen 9 stiller også krav til merking av
arbeidsplassen, og utforming av fareskilt for radioaktivitet er gitt i denne forskriftens § 18 punkt 2.
9 Håndheves av Arbeidstilsynet

To paragrafer i strålevernforskriften setter krav til dosegrenser:
Strålevernforskriften § 6. Grenseverdier og tiltaksgrense
Spesifikke grenseverdier skal gjelde for individer som blir eksponert for stråling.
Grenseverdier for yrkeseksponering fremgår av §§ 30 og 34.
Grenseverdier for eksponering av allmennheten og arbeidstakere som ikke er yrkeseksponerte, er 1
millisievert per år for ioniserende stråling. En virksomhet skal planlegge strålingen og sine
skjermingstiltak, slik at det ikke skjer eksponering til allmennheten fra virksomheten som kan innebære at
individ blir eksponert for mer enn 0,25 millisievert per år.
…
Strålevernlovens § 34 gjelder ikke-ioniserende stråling og er derfor ikke aktuell i denne sammenheng.
Strålevernforskriften § 30. Dosegrenser m.m.
All stråleeksponering skal holdes så lav som praktisk mulig, og følgende dosegrenser skal aldri
overskrides:
a) Dosegrensen for yrkeseksponerte arbeidstakere over 18 år er 20 millisievert per kalenderår.
Statens strålevern kan gi dispensasjon for enkeltpersoner, der det av hensyn til arbeidets art ikke er
praktisk mulig å fastsette en årlig grense på 20 millisievert. Det kan i slike tilfeller gis tillatelse til å
praktisere en grense på 100 millisievert over en sammenhengende 5-årsperiode, under forutsetning
av at dosen ikke overstiger 50 millisievert i noe enkelt år.
b) Stråledosen til øyelinsen skal ikke overstige 150 millisievert
c) Stråledosen til hud, hender og føtter skal ikke overskride 500 millisievert per år.
d) For lærlinger mellom 16 og 18 år som bruker strålekilder som ledd i sin utdannelse, gjelder i
stedet for dosene angitt under a-c dosegrenser på henholdsvis 5, 50 og 150 millisievert per år.
e) For yrkeseksponerte gravide skal dosen til fosteret ikke overstige 1 millisievert for den resterende
del av svangerskapet, dvs. etter at graviditet ble kjent.
Kravene til omplassering av gravide, helseundersøkelse av arbeidstakere, legers meldeplikt,
arbeidsgivers registreringsplikt m.m. fremgår av forskrift av 14. juni 1985 nr. 1157 om arbeid med
ioniserende stråling.
Der det er grunn til å tro at en arbeidstaker har overskredet dosegrensen, skal arbeidsgiver straks foreta
en undersøkelse for å kartlegge årsakene til overskridelsen, og iverksette tiltak for å unngå gjentakelser.
Kort oppsummert refererer dosegrensene seg til:
Bidraget utover dosene fra naturlig bakgrunnsstråling
Summen av intern og ekstern stråledose
Bestråling av hele eller store deler av kroppen
Dosegrensene er gitt i millisievert.
I forskrift om arbeid med ioniserende stråling som ligger under Arbeidsdepartementet 10 er det fastsatt
at gravide arbeidstakere skal overføres til arbeid uten yrkesmessig stråleeksponering. Det fremgår av
merknadene til denne forskriften at omplassering ikke er nødvendig der skjermingstiltakene er
dimensjonert slik at den yrkesmessige tilleggsbestrålingen ligger innenfor variasjonene i
bakgrunnsstrålenivået. Det vises i merknadene også til strålevernforskriften § 30 første ledd bokstav e
10 Håndheves av Arbeidstilsynet

at det for yrkeseksponerte gravide gjelder at dosen til fosteret ikke skal overstige 1 millisievert for den
resterende delen av svangerskapet, dvs. etter at graviditet ble kjent.
Strålevernforskriften § 30 fastsetter en øvre grense for årlige stråledoser for eksponering av
arbeidstakere. Imidlertid går det frem av bestemmelsens første setning at hovedregelen er at
stråleeksponering skal holdes så lav som praktisk mulig. Årsaken til dette er at det alltid vil være en
helsemessig gevinst ved å redusere stråledosene så mye som mulig. Virksomheten skal derfor alltid
vurdere dosebegrensende tiltak.
Dersom det er grunn til å tro at dosegrensene er overskredet, fremgår det av § 30 at arbeidsgiver straks
skal kartlegge årsakene og sette i verk tiltak for å unngå gjentagelse.
Les mer generelt om dosegrenser for arbeidstakere i IAEAs retningslinjer (IAEA, 1996).
Bestemmelser om fastleggelse av arbeidstakeres personlige stråleeksponering og rapportering av dette
til Strålevernet er fastlagt i strålevernforskriften §§ 32 og 33.
Strålevernforskriften § 32. Persondosimetri
Virksomheten skal sørge for at arbeidstakere som arbeider innen kontrollert eller overvåket område, får
fastlagt sin personlige stråleeksponering og arbeidstakeren skal medvirke til dette.
Virksomhetene skal sørge for at arbeidstakerne informeres skriftlig om doseavlesningene og iverksette
tiltak ved behov.
Strålevernforskriften § 33. Doserapportering
Virksomheter som selv fastlegger personlig stråleeksponering i egen virksomhet eller på vegne av andre
virksomheter, skal jevnlig, og minst årlig, rapportere de avleste doser til Statens strålevern. Dosene skal
rapporteres på individnivå.
Persondoserapportene oppbevares i 60 år.
Virksomheten plikter i henhold til strålevernforskriften § 32 første ledd å sørge for at arbeidstakere får
fastlagt den personlige stråleeksponeringen dersom de arbeider innen kontrollert eller overvåket
område. Kravet gjelder dermed for arbeidstakere som potensielt kan bli eksponert for mer enn 1
millisievert per år, inkludert eksponering ved ulykker og unormale hendelser.
I henhold til § 32 skal arbeidsgiver:
o Informere arbeidstakere om doseavlesningene
o Iverksette tiltak ved behov
I henhold til § 33 skal arbeidsgiver:
o Ta vare på rapportene
o Rapportere doseovervåkningen til Strålevernet. Dette kravet er ivaretatt dersom virksomheten
bruker dosimetritjenesten ved Strålevernet.
Forskrift om arbeid med ioniserende stråling 11 stiller også krav om registrering av arbeidstakere som
arbeider med ioniserende strålekilder, se § 12.
Ved vurdering av stråledoser må både ekstern og intern dose tas i betraktning. Eksterne doser kan
kartlegges ved å bære persondosimeter. For å få et realistisk anslag over hvilke doser håndtering av
oppkonsentrerte naturlig radioaktive stoffer kan gi, bør man vurdere ulike situasjoner hvor
11 Håndheves av Arbeidstilsynet

arbeidstaker kan bli eksponert for radioaktive stoffer. Dersom vurderingen tilsier at ulykker/hendelser
kan medføre at arbeidstaker mottar årlige stråledoser over 1 millisievert, skal alle som arbeider innen
området bære dosimeter eller på annen måte få fastlagt den personlige strålebelastningen. Interne
doser må beregnes ut fra kjennskap til hvor stor aktivitet (Bq) som kan ha kommet inn i kroppen, for
eksempel ved inhalasjon av støv.
Virksomhetenes opplysningsplikt følger av forurensningsforskriften.
Forurensningsforskriften § 41-2 (opplysningsplikt)
Reglene om opplysningsplikt i forurensningsloven § 49 og produktkontrolloven § 5 gjelder tilsvarende
for så vidt det er nødvendig for å kontrollere og sikre overholdelse av bestemmelsene i denne forskriften.
Klima- og forurensningsdirektoratet, Statens strålevern, Fylkesmannen og kommunen kan gi pålegg om
opplysningsplikt innenfor sine myndighetsområder etter forskriften.
Det er den som er ansvarlig for forurensningen eller avfallsproblemet som er pliktig til å gi
opplysninger. Når det gjelder petroleumsvirksomhet til havs, vil dette være selskapet som er operatør
for det enkelte felt.
Opplysningsplikten gjelder de opplysninger som forurensningsmyndigheten anser som nødvendige for
å utføre sine oppgaver. Hvilke oppgaver dette er, beror på omstendighetene. Det kan imidlertid bare
kreves slike opplysninger som virksomhetene sitter inne med, og det kan ikke kreves at det må foretas
spesielle undersøkelser eller andre tiltak.
Forurensningsmyndigheten har også anledning til å pålegge virksomhetene å frembringe denne typen
opplysninger i medhold av forurensningsloven.
Forurensningsloven § 51 (pålegg om undersøkelse)
Forurensningsmyndigheten kan pålegge den som har, gjør eller setter i verk noe som fører eller som det
er grunn til å tro kan føre til forurensning, å sørge for eller bekoste undersøkelser eller lignende tiltak som
med rimelighet kan kreves for å
a) fastslå om og i hvilken grad virksomheten fører eller kan føre til forurensning
b) klarlegge årsaken til eller virkningene av inntrådt forurensning
c) klarlegge hvordan forurensningen skal motvirkes
Bestemmelsen i første ledd får tilsvarende anvendelse på virksomhet som fører til, eller kan føre til
avfallsproblemer.
Pålegg etter første og annet ledd kan fastsettes ved forskrift eller i det enkelte tilfelle.
Dersom en virksomhet som håndterer oppkonsentrerte naturlig radioaktive stoffer forårsaker eller kan
forårsake radioaktiv forurensning av miljøet, kan Strålevernet gi pålegg om undersøkelser som
beskrevet i forurensningsloven § 51 bokstavene a til c. Det kan også gis pålegg om å overvåke
konsentrasjoner av radioaktive stoffer i miljøet.
Pålegg om undersøkelse og mottiltak kan gis underveis i behandlingen av en søknad om tillatelse eller
som vilkår i en tillatelse. Strålevernet kan også ved søknader om endret eller fornyet tillatelse pålegge
en virksomhet å utrede faren for at håndtering av oppkonsentrerte naturlig radioaktive stoffer kan
forurense miljøet.

Det ble i forbindelse med arbeidet med forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv
forurensning og radioaktivt avfall i 2010 gjort en vurdering av ulike målemetoder som er i bruk innen
petroleumsindustrien. Vurderingen baserte seg på både egne målinger på avfall fra
offshoreinstallasjoner som var lagret på baser på land og en studie som Institutt for energiteknikk
(IFE) utførte på oppdrag av Strålevernet våren 2010 (IFE/KRF-2010/064).
På bakgrunn av dette arbeidet ble det besluttet at det ikke skulle stilles krav til endrede målemetoder
eller instrumenter i forhold til dagens praksis på det nåværende tidspunkt.
For å øke kunnskapen om innholdet av radioaktive stoffer og måleprogrammene som benyttes
offshore og på landanleggene, vil Strålevernet i løpet av 2011–2012 gjennomføre et
overvåkningsprogram. Når overvåkningsprogrammet er gjennomført, vil Strålevernet vurdere
målemetoder og prosedyrer som benyttes i petroleumsindustrien, og eventuelt utarbeide nye
funksjonskrav til måleutstyr og praksis.
Internkontrollforskriften gjelder ikke offshore. Men HMS-forskriftene for petroleumsvirksomhet har
bestemmelser om styringssystemer for petroleumsvirksomhet på sokkelen. Forskriftene håndheves
blant annet av Petroleumstilsynet og Klima- og forurensningsdirektoratet. Petroleumstilsynet
håndhever arbeidsmiljølovens bestemmelser om stråling som arbeidsmiljøfaktor offshore og på
enkelte landbaserte petroleumsanlegg. Klima- og forurensningsdirektoratet regulerer all annen
forurensning og avfall enn radioaktivitet.
I motsetning til arbeidsmiljøloven er strålevernloven med forskrift ikke omfattet av HMS-forskriftene
for petroleumsvirksomhet, dette til tross for at strålevernregelverket gjelder offshore. Godt strålevern
må imidlertid sees i sammenheng med virksomhetens øvrige helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.
Strålevernet anbefaler derfor at virksomhetens styringssystem i henhold til HMS-forskriftene for
petroleumsvirksomhet utvides til også å dekke kravene i strålevernloven med forskrift.
Internkontroll er definert i internkontrollforskriften § 3 som:
Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og
vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.
Strålevernloven er en av hjemmelslovene i internkontrollforskriften. Det vil si at helse-, miljø- og
sikkerhetskravene (HMS-kravene) i strålevernloven med forskrift skal være omfattet av virksomhetens
internkontroll.

Strålevernet gir veiledning og fører tilsyn med virksomhetenes gjennomføring og etterlevelse av
internkontrollforskriften innenfor strålevernlovgivningens område, jf. internkontrollforskriften § 7.
Det fremgår av internkontrollforskriften § 4 at det er ”den som er ansvarlig for virksomheten” som har
ansvar for at internkontroll innføres og utføres, samt at dette gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og
deres representanter. Dette betyr at selv om ansvar for internkontroll for den strålevernmessige delen
av HMS-regelverket delegeres til strålevernkoordinator for virksomheten, så er det virksomhetens
ledelse som har det overordnede ansvaret, se § 4. Arbeidstakerne skal imidlertid medvirke ved
innføring og utøvelse av internkontroll.
Det fremgår av internkontrollforskriften § 5 at internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art,
aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller
i medhold av HMS-lovgivningen. Det er derfor virksomheten som selv er ansvarlig for at
internkontrollen er tilstrekkelig til enhver tid.
Nedenfor kommer en oversikt over de sentrale kravene til innholdet i internkontrollen (utdrag av
internkontrollforskriften § 5) med enkelte utdypende merknader, samt eksempler på den
strålevernmessige delen av internkontrollen:
Internkontrollforskriften § 5 annet ledd nummer 1:
Virksomheten skal sørge for at de lover og forskrifter i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som
gjelder for virksomheten er tilgjengelige, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for
virksomheten.
Dette innebærer at virksomheten må gjøre strålevernregelverket og annet HMS-regelverk som
omhandler stråling, tilgjengelig både for ansatte og andre tilknyttede personer som utfører arbeid for
virksomheten. Å ha oversikt over gjeldende krav innebærer at lover, forskrifter og vedtak må
systematiseres. Det er også naturlig at virksomhetens egne prosedyrer, veiledere fra myndighetene og
resultatene fra vernerunder, internrevisjoner og tilsyn gjøres tilgjengelig for de ansatte.
Internkontrollforskriften § 5 annet ledd nummer 2:
Virksomheten skal sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter i det
systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om endringer.
Dette innebærer at arbeidstakerne skal ha kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å utføre
arbeidet på en sikker og helse- og miljømessig forsvarlig måte. Det er også viktig å merke seg at
arbeidstakerne skal få informasjon om endringer i virksomhetens drift, rutiner og internkontroll.
Noen kunnskapskrav fremgår av strålevernregelverket, for eksempel strålevernforskriften
§§ 15 og 16 om kompetansekrav til ansatte, andre tilknyttede personer og strålevernkoordinator. Det er
også mer generelle krave til opplæring og utdanning i strålevernloven § 7. Andre kunnskapskrav vil
fremgå som en naturlig følge av virksomhetens art, aktiviteter eller risikoforhold.
Internkontrollforskriften § 5 annet ledd nummer 3:
Virksomheten skal sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes.
Dette innebærer at utarbeidelse, praktisering og endringer i virksomhetens drift, rutiner og
internkontroll skal skje i samarbeid med arbeidstakerne, jf. også internkontrollforskriften § 4.
Arbeidstakernes kjennskap til alternative prosesser, utstyr eller driftsmetoder som kan bidra til at
virksomheten tar i bruk beste tilgjengelige teknikk (BAT), skal utnyttes til beste for alle.
Internkontrollforskriften § 5 annet ledd nummer 4:
Virksomheten skal fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet.
Dette må i henhold til internkontrollforskriften dokumenteres skriftlig.

Målene er en viktig forutsetning for planer og aktivitet og bør settes så konkret som mulig.
Målsettinger av mer overordnet karakter bør også fastsettes.
Internkontrollforskriften § 5 annet ledd nummer 5:
Virksomheten skal ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver
og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt.
Dette må i henhold til internkontrollforskriften dokumenteres skriftlig.
Andre krav til å dokumentere virksomhetens organisasjon med mer fremgår av konkrete krav i
strålevernregelverket. Som eksempel kan nevnes kravet i strålevernforskriften § 18 om å utarbeide en
beredskapsplan dersom risikovurderingen tilsier det. En slik beredskapsplan bør blant annet omfatte
beredskapsorganisering og ansvarsforhold.
Internkontrollforskriften § 5 annet ledd nummer 6:
Virksomheten skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide
tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene.
Dette må i henhold til internkontrollforskriften dokumenteres skriftlig.
I denne sammenheng vil det være relevant for virksomheten å kartlegge og vurdere den
strålingsrelaterte risikoen for ansatte, befolkning og miljø ved aktiviteten. Det er naturlig at
kartlegging av stråledoser inngår som grunnlag for risikovurderingen.
Både normal aktivitet og potensielle ulykker og unormale hendelser omfattes av risikovurderingen.
Risikovurderingen skal ta utgangspunkt i situasjonen før tiltak er satt inn. Dersom vurderingen viser at
det foreligger strålingsrelatert risiko for ansatte, befolkning eller miljø, skal virksomheten sette i verk
tiltak for å redusere risikoen, jf. strålevernforskriften § 17.
Internkontrollforskriften § 5 annet ledd nummer 7:
Virksomheten skal iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav
fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.
Dette må i henhold til internkontrollforskriften dokumenteres skriftlig.
Rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av HMS-krav i strålevernloven med
forskrift, kan med fordel innarbeides i virksomhetens eksisterende rutiner for å sikre etterlevelse av
øvrige HMS-krav, for eksempel i systemer for vernerunder og internrevisjoner.
Et eksempel på rutiner for å avdekke brudd på HMS-krav i strålevernforskriften, kan være jevnlig å
foreta kontrollmålinger av prosessutstyr som føres i land fra plattformene.
Andre eksempler kan være jevnlig å kontrollere om måleinstrumenter fungerer og sammenligning av
resultater fra målinger gjort i felt/på offshore installasjoner med kontrollmålinger utført i et
laboratorium.
Internkontrollforskriften § 5 annet ledd nummer 8:
Virksomheten skal foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at
den fungerer som forutsatt.
Dette må i henhold til internkontrollforskriften dokumenteres skriftlig.
For å sikre samsvar med strålevernregelverket må denne overvåkningen og gjennomgangen av
internkontrollen omfatte strålevernrelaterte HMS-krav.

1. Anbefalinger fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA)
IAEA (1990). “Code of Practice on the International Transboundary Movement of Radioactive Waste”
Information Circular, INFCIRC/386
http://www.iaea.org/Publications/Documents/Infcircs/Others/inf386.shtml
IAEA (1996). International Basic Safety Standards for Protection against Ionizing Radiation and for
the Safety of Radiation Sources. Safety Series No. 115
http://www-pub.iaea.org/MTCD/publications/ResultsPage.asp
IAEA (2005). “Application of the Concepts of Exclusion, Exemption and Clearance”. Safety Standard
Series No. RS-G-1.7
http://www-pub.iaea.org/MTCD/publications/ResultsPage.asp
IAEA (2003). “Radiation Protection and the Management of Radioactive Waste in the Oil and Gas
Industry”. IAEA Safety Reports Series No. 34.
http://www-pub.iaea.org/MTCD/publications/ResultsPage.asp
IAEA (1995). Principles of Radioactive Waste Management Safety Fundamentals. Safety Series No.
111-F
http://www-pub.iaea.org/MTCD/publications/ResultsPage.asp
IAEA (2000). ”Regulatory control of radioactive discharges to the environment”. Safety Standard
Series WS-G-2.3
http://www-pub.iaea.org/MTCD/publications/ResultsPage.asp
2. Konvensjoner
Felleskonvensjon om sikkerhet ved håndtering av brukt brensel og om sikkerhet ved håndtering av
radioaktivt avfall (Joint Convention on the Safety of Spent Fuel Management and on the Safety of
Radioactive Waste Management), ratifisert av Norge i 1997.
Konvensjonen om bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR-konvensjonen)
(Konvensjonene finnes på Lovdatas traktatsider, www.lovdata.no.)
3. EU-direktiv
Rådsdirektiv 96/61 EF av 24. september 1996 om integrert forebygging og begrensning av
forurensning.
http://ec.europa.eu/energy/nuclear/legislation/radiation_protection_en.htm
4. Rapporter
Strålevernrapport 1997:1 ”Radioaktive avleiringer i olje- og gassproduksjon”
Strålevernrapport 2005:15 ”Yrkeseksponering i Norge. Ioniserende stråling. Ikke-ioniserende stråling”
EU (2003).Update of the MARINA Project on the
radiological exposure of the European Community from
radioactivity in North European marine waters. Volume II
http://ec.europa.eu/energy/nuclear/radioprotection/publication/132_en.htm

EU (2002). “Practical use of the concepts of exemption and clearance to natural radiation sources”.
Radiation protection 122, PART II. European Communities, 2002.
http://ec.europa.eu/energy/nuclear/radioprotection/publication/122_en.htm
IFE/KR/F – 2010/064. Beskrivelse og vurderinger av metode for on-site måling av LRA
5. Veiledere
Statens strålevern (2004). Veileder 1 ”Veileder om industriell radiografi”
Statens strålevern (2008). Veileder 9 ”Veileder om industrielle kontrollkilder i faste installasjoner”
(Veilederne finnes på Strålevernets nettsider www.stralevernet.no under publikasjoner.)
6. Retningslinjer
Statens strålevern (2010). Retningslinjer for årlig rapportering til Statens strålevern for virksomheter
som håndterer radioaktivt avfall.
Statens strålevern (2010). Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra
petroleumsvirksomheten.

Forurensningsloven ble fra 1. januar 2011 gjort gjeldende
for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. Dette
er bestemt ved forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om
forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning
og radioaktivt avfall. Samtidig ble det også fastsatt et nytt
kapittel 16 om radioaktivt avfall i avfallsforskriften. Fra
samme dato trådte også ny strålevernforskrift i kraft.
Denne veilederen forklarer og utdyper krav i forurens-
ningsloven og strålevernloven med tilhørende forskrifter,
som vil ha betydning for håndtering av radioaktive stoffer i
petroleumsvirksomheten. Det er viktig at lover, forskrifter,
retningslinjer og veiledere leses i sammenheng. Veilederen
dekker de mest sentrale delene av reguleringen som vil
være av betydning for den angitte brukergruppen. Enhver
virksomhet plikter imidlertid å sette seg inn i og overholde
de lover og forskrifter som er relevante, og må vurdere sitt
arbeid med radioaktive stoffer i forhold til samtlige aktuelle
lov- og forskriftsparagrafer.
iSSn 0804-4910