4. Historisk lønnsstatistikk 1726-2004 - Norges Bank

KAPITTEL 4 HISTORISK LØNNSSTATISTIKK 1726-2003
4.3 Tidligere arbeider
I 1974 ga Ole Gjølberg (Gjølberg 1974) ut sine første arbeider om lønninger i jordbruket p˚a 1800-tallet.
De var basert p˚a data fra Ingvar Wedervangs Lønns- og Prishistoriske Arkiv ved Norges Handelshøyskole
samt data fra Statistisk sentralbyr˚a. Her presenterte Gjølberg jordbrukslønninger for perioden 1830-1880
og koplet dem opp mot kornpriser for ˚a finne reelle lønninger. Torill Lønningdal fulgte opp dette arbeidet
med en analyse av tjenestelønninger p˚a 17 større g˚arder p˚a Østlandet 1850-1910 (Lønningdal 1984).
Hennes data bygde i stor grad p˚a g˚ardsregnskap oppbevart i Wedervangarkivet. For tiden etter 1910 er
en del data over jordbrukslønner systematisert av Ola Honningdal Grytten (Grytten 1992). Hovedkilde
for disse dataene er Statistisk sentralbyr˚a.
Det er gjort langt flere lønnsstudier p˚a industrien. Her nevnes noen av de viktigste. I 1979 presenterte
Ingeborg Fløystad sitt arbeid om Baaseland/Næs Jernverk. Her oppga hun fem˚arige nominelle lønner
for flere yrkesgrupper knyttet til jernverket 1726-1806. I tillegg presenterte hun en prisindeks basert
p˚a kornpriser, som gjør det mulig ˚a deflatere de nominelle lønnseriene inn til reallønnsserier. (Fløystad
1979). Matti Goksøyr gir i sin studie av industrien p˚a Alvøen 1820-1865 en aggregert lønnsserie for
industriarbeidere, ogs˚a han antyder reallønner ved ˚a bruke kornpriser som deflator (Goksøyr 1982). Kjell
Bjørn Minde g˚ar enda mer detaljert til verks i flere arbeider om historiske lønner i Norge. Særlig ser han
p˚a industriarbeiderlønner i Arne Fabrikker ved Bergen 1846-1879 (Minde 1983). Ogs˚a Minde bruker
kornpriser som deflator for sine serier. Jan Ramstad bruker p˚a sin side Wedervangarkivet for ˚a kartlegge
kvinnelønner i industrien i Kristiania (Oslo) 1850-1910. Som en del av dette arbeidet konstruerer han en
egen detaljert levekostnadsindeks for Kristiania basert p˚a data fra Wedervangarkivet, som han benytter
som deflator for ˚a komme frem til reallønner som m˚al p˚a utviklingen i levestandarden (Ramstad 1982).
Det er ogs˚a gjort en hel del arbeid innen sjøfartslønninger i Norge. Disse er nesten utelukkende basert
p˚a Wedervangarkivet. Lee Soltow var en av de første som presenterte sammenhengende sjøfartslønner
for en rekke norske havnebyer (Soltow 1965). Siden har b˚ade Gjølberg (1979) og spesielt Lewis R.
Fischer og Helge W. Nordvik arbeidet med dette omfattende temaet. Spesielt Fischer og Nordvik har
utnyttet Wedervangarkivet til en rekke lønnsstudier for sjøfolk. De har gjennom sitt arbeide fremskaffet
b˚ade regionale og nasjonale lønnsserier i nominelle og reelle termer. De fleste av deres studier konsen-
trerer seg om tiden fra midten av 1800-tallet og frem til første verdenskrig (Fischer og Nordvik 1988a
og 1988b). Frode Akstun har samlet mannskapsstatistikk, som er anvendelig fra mellomkrigstiden og
fremover (Akstun 1960). Hans serier, som gjelder en rekke mannskapskategorier, er ogs˚a brukbare til ˚a
skjøte p˚a data for sjømannslønninger fra Wedervangarkivet, som i hovedsak tar slutt i 1920.
Det har vært gjort langt mindre forskning p˚a lønner innen tjenesteyting. Kjell Bjørn Minde har imi-
dlertid gjort et stort arbeid om avlønning for tjenesteyting i offentlig sektor i forbindelse med sin dok-
toravhandling om avkastningen p˚a høyere utdannelse i Norge fra slutten av 1800-tallet og frem til 1960
(Minde 1993).
Minde har ogs˚a gjort et betydelig arbeid med ˚a samle inn aggregert lønnsmateriale for lenge tidsrom.
60 NORGES BANKS SKRIFTSERIE NR. 37