Årsrapport 2001 - Nasjonalbiblioteket

More documents

Recommendations

Info

Norsk jazz på nett Jazzbasen er ein kunnskapsbase om norsk jazz på Internett. Hovuddelen er ein database som inneheld ein diskografi over jazzinnspelingar med norske musikarar. Kjelda har vore Johs Bergh si bok «Norwegian Jazz Discography 1905-1988», men katalogen på nettet er oppdatert med mellom anna plateinnspelingar etter 1988. Blant 16 000 titlar eller 5000 namn er det mogleg å utføre avanserte søk med mange kombinasjonar av søkeord. I nokre tilfelle er sjølve lydkuttet knytt til meloditittelen slik at ein kan høyre musikken over nettet. I den kronologiske lista over lydkutt fins sentrale namn i norsk jazz som Kristian Hauger, Funny Boys, String Swing og Rowland Greenberg. Av nyare dato kan ein lytte på musikk frå til dømes Jan Garbarek, Karin Krog, Radka Toneff og Nils Petter Molvær. Jazzbasen inneheld dessutan fotografi og biografiar om dei mest sentrale jazzmusikarane. Ein kan og lese eit samandrag om norsk jazzhistorie, førebels frå 1920 til 1960. Jazzbasen er eit resultat av eit prosjektsamarbeid mellom Norsk Jazzarkiv og Nasjonalbiblioteket. Prosjektet er støtta med midlar frå Kulturnett Norge, Norsk Kassettavgiftsfond og Gramo. Sidan jazz er ein internasjonal scene, fins Jazzbasen i både norsk og engelsk språkdrakt. Nasjonalbiblioteket vil med dette medverke til å formidle kunnskap om norsk jazz også utover landegrensene. Jazzbasen er truleg den første komplette, nasjonale jazzdiskografien som blir gjort tilgjengeleg på Internett. Samstundes er Jazzbasen eit godt døme på Nasjonalbiblioteket si satsing som digitalt bibliotek. www.jazzbasen.no/ Nasjonal lisens for bruk av ISSN-data ISSN (International Standard Serial Number) er et åttesifret nummer som tildeles løpende publikasjoner som tidsskrifter, aviser, årbøker etc. Nummeret er individuelt og uforanderlig i samsvar med en internasjonal standard. ISSN letter identifisering av tidsskrifter og kan brukes av bibliotek, bokhandlere eller andre for å bestille titler over hele verden. ISSN-arbeidet organiseres av et internasjonalt nettverk bestående av et hovedkontor i Paris og nasjonale sentre. Norge deltar i samarbeidet gjennom ISSN Norge som er lagt til Nasjonalbiblioteket. ISSN Norge 14 sender jevnlig opplysninger om norske titler som tildeles ISSN, til den sentrale databasen i Paris (ISSN Register) og deltar ellers aktivt i det internasjonale ISSNarbeidet. Nasjonalbiblioteket og det internasjonale ISSN-senteret samarbeider også på andre felt. Som en effekt av at Nordisk/ baltisk samkatalog for periodika, NOSP, er basert på bibliografiske opplysninger fra ISSN Register, rapporterer Nasjonalbiblioteket eventuelle feil og mangler til Paris og bidrar dermed til kvalitetssikring av den internasjonale basen. Foto: Norsk Jazzarkiv Etter samtaler mellom de to institusjonene ble det i 2001 inngått avtale om nasjonal lisens for bruk av ISSN-data. Avtalen gir alle norske bibliotek som måtte ønske det web-tilgang til ISSN Register og derved mulighet for å verifisere titler eller hente ned bibliografiske data til egen data- 15 Fonograf-rullene Det er julaften, året er 1901. En familie i Porsgrunn har tatt plass rundt et bord. De stemmer i et hurra for Thomas Alva Edison, glødelampens og fonografens far. En av selskapets unge menn uttrykker glede over å ha sin bror hjemme på besøk. «Amerika-flyktningen» er Robert Rafn, den gang ung ingeniør ved Edisons laboratorium i West Orange, NJ, USA. Hundre år senere blir Nasjonalbiblioteket kontaktet av Robert Rafns sønn. Han ser nå muligheter for å få avspilt voksrullsamlingen etter sin far. Familien Rafn eide en phonograf, en opptaker og avspiller av voksruller. Sønnen kjenner ikke innholdet på voksrullene, men kan fortelle at foreldrene kommuniserte med hverandre via voksruller, fram og tilbake over Atlanteren i årene mellom 1900 og 1905, da Robert Rafn arbeidet for Edison. Nasjonalbiblioteket bisto med å få voksrullene overspilt. De skjøre rullene er nå digitalisert og bevart i Nasjonalbibliotekets sikringsmagsin, og lydopptakene er sikret for all ettertid. Fortsatt finnes det mange samlinger på voksrull. Avspillingsmulighetene er begrenset, men Nasjonalbibliotekets medielaboratorium har utviklet avspillingsutstyr for fonografruller. Nasjonalbiblioteket tilbyr derfor avspillingsmuligheter for alle med slike samlinger. I 2001 digitaliserte Nasjonalbiblioteket verdifulle voksrullsamlinger for både Teknisk museum og Ringve museum. Dette materialet har Nasjonalbiblioteket sikret seg retten til å bruke i utviklingen av web-basert distribusjon. base. Prisen er selvsagt langt lavere enn hva enkeltbibliotek kan oppnå. Dette er den første nasjonale lisensen som det internasjonale senteret har inngått. Samtidig er det også, etter det biblioteket er kjent med, den første lisensen som tilbys hele biblioteksektoren i Norge.
Nytt Nasjonalbibliotek i Oslo Nasjonalbiblioteket iverksatte i 2001 et omfattende program for fornyelse av publikumsavdelingen i Oslo. Hensikten med programmet er å sikre bedre tilgang til bibliotekets samlinger for dagens og morgendagens publikum. Bygget skal legges bedre til rette for forskning og studier og for varierte formidlingsaktiviteter. Dette vil gi publikum anledning til å oppleve den delen av den nasjonale kulturarven som biblioteket forvalter. I løpet av en fireårsperiode skal bygget i Drammensveien 42 totalrehabiliteres og bygges om. Det skal bygges nytt klimaregulert magasinbygg og det skal gjennomføres en systematisk konservering av samlingene. Kortkatalogene skal digitaliseres og nye tjenester skal utvikles. Konserveringsprosjektet Bibliotekets samlinger i Oslo omfatter blant annet arkivsamlinger av norske trykk og unike samlinger av upublisert materiale i form av manuskripter, brev, kart, fotografier, musikkverk, teatermateriale osv. Dette materialet er biblioteket forpliktet til å bevare på gunstigst måte for ettertiden. Det krever ikke bare stabile oppbevaringsforhold, men også at materialet er ren- Nasjonaldiskografi på Internett Nordisko, nasjonalbibliografien over lydopptak, ble tilgjengelig på Internett i 2001. Det er samlingene av lydopptak i Norsk musikksamling som ligger til grunn for registreringene i databasen. Nordisko inneholder opplysninger om pliktavleverte norske lydopptak samt utenlandsk materiale av norsk relevans, hovedsakelig utgitt etter 1990. Nordisko rommer for tiden opplysninger om ca. 9000 registrerte lydopptak. Lydopptakene er detaljert be- skrevet med opplysninger om tittel på kuttene, instrumenter, utøvere, tekstforfattere mv. Ved siden av CDer finnes et utvalg av kassetter, LP- og EP-plater. Etter hvert vil databasen bli utvidet til også å omfatte de store samlingene av lydopptak som er utgitt før 1990, inkludert en stor samling av gamle 78-plater. Databasen har vist seg å være populær og etterspurt; det viser statistikken over antall oppslag. Den ble møtt med presse- og radiooppslag 16 gjort og riktig pakket. Til sammen skal 35 000 hyllemeter materiale gjennomgås, støvsuges, renses, ordnes og stilles opp i nye magasiner. I alt dreier det seg om mellom fire og fem millioner enkeltobjekter. Alt materiale som ikke er innbundet, skal pakkes for oppbevaring i arkivbokser. Manuskripter, brev, kart og plakater vil bli og omtale på viktige eksterne web-sider. Basen gir god oversikt over bibliotekets omfattende samling av norskrelatert lydmateriale. www.nb.no/baser/nordisko/ lagt i syrefrie omslag. Fotografier og postkort vil bli pakket i plastfolie. Spesielt verdifulle enkeltobjekter vil bli restaurert. Det skal også foretas digital avfotografering av utvalgte deler av samlingene. Bruk av digitale kopier vil redusere slitasjen på det originale materialet og vil representere et viktig tiltak i bevaringsstrategien. Slike kopier gir også nye muligheter til å presentere samlingene for publikum. Katalogkonverteringsprosjektet Nasjonalbiblioteket vil forbedre publikums tilgang til samlin- Foto: Lars Sørli gene ved å gjøre bibliotekets kataloger digitalt tilgjengelige for søking via Internett. Fra 1990 er bibliotekets boksamlinger løpende registrert i det elektroniske katalogsystemet BIBSYS. Etter hvert er også nye tidsskrifter, notetrykk og lydfestinger blitt elektronisk registrert, i tillegg til en del eldre materiale. Samlet utgjør dette likevel ikke mer enn 10-15% av bi- 17 bliotekets totale dokumentbestand. Bibliotekets tilnærmet komplette samlinger av norske trykk er ikke registrert i BIBSYS, med det resultat at disse samlingene er lite etterspurt. I realiteten eksisterer ikke disse samlingene for publikum, dersom ikke de manuelle kortkatalogene benyttes. Denne situasjonen oppfatter biblioteket som meget bekymringsfull. Derfor vil de eldre samlingene av bøker og tidsskrifter nå bli katalogisert i BIBSYS. Den første fasen av katalogiseringsprosjektet vil omfatte hele 350 000 titler og skal etter planen være gjennomført i løpet av 2003. I perioden 2004-2005 planlegges katalogisering av musikkmateriale, spesialsamlingenes materiale og materiale som av kapasitetsgrunner fortsatt har blitt stående ukatalogisert. Dette omfatter om lag 250 000 titler. Som en følge av konverteringsprosjektet vil den norske nasjonalbibliografien, som er en fortegnelse over dokumenter utgitt i Norge, bli tilbakeført i digital form til den første norske utgivelse i 1643. Innen utgangen av 2005 vil bibliotekets samlinger som er tilgjengelige for publikum, ha økt med nærmere 600 000 titler. Publikum vil da få en langt mer omfattende tilgang til bibliotekets samlinger enn hva tilfellet er i dag. www.nb.no/html/nytt nbo.html URN – Unik identifisering av digitale objekt For å bevare Nasjonalbibliotekets digitale dokumenter, er det ikke nok å sørge for lagringsplass. Det må også etableres et system for gjenfinning. Et viktig element her er unik identifisering. Nasjonalbiblioteket har valgt å ta i bruk en URN til dette formålet. URN er en standard laget for generell publisering på Internett og er beslektet med URL. Mens en URL (Uniform Resource Locator) viser til dokumentets adresse, er URN (Uniform Resource Name) dokumentets unike navn. Alle dokumenter som lagres i Nasjonalbibliotekets digitale masselager, tildeles nå en URN. En oversettertjeneste holder oversikten over koblingen mellom URN og objektets fysiske plassering. Dermed kan filer flyttes ved behov samtidig som pekere fra URN til Nasjonalbibliotekets metadatabaser forblir uendret. Nasjonalbibliotekene i verden har sammen ansvaret for utdeling av en serie URN, som har fått navnet National Bibliographic Number (URN:NBN). Denne serien brukes på nettdokumenter som faller utenfor andre globale identifikasjonssystem, for eksempel ISBN og ISSN. Men det foreligger planer også for tildeling av URN:ISBN og URN:ISSN. Nasjonalbiblioteket tildeler nå URN til alle som ønsker å legge til en unik identifikator til dokumenter som skal publiseres på Internett.
Page 1 and 2: Nasjonalbiblioteket Årsmelding 200
Page 3 and 4: Samfunnsmessig og kulturell forplik
Page 5 and 6: Hjemkjøp av Christian Sindings Sym
Page 7: Verneplan for levende bilder Levend
Page 11 and 12: Samtidslitteraturens plass i Nasjon
Page 13 and 14: Utvalg av statistikk for Nasjonalbi

Årsrapport 2001 - Nasjonalbiblioteket

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?