Hvite mann i Armenialand s. 8-9 Et magisk møte i ... - Menighetsbladet

RisbladetNr. 

1/2008 • 72. årgang 

Et magisk møte 

i vinternatten 24.jan 

s. 4 

Hvite mann i 

Armenialand 

s. 8-9 

fulldistribusjon 

Risbladet • 1 

Ris menighet på internett: www.kirken.oslo.no/ris

Risbladet 

utgis av Ris menighetsråd i et opplag på 

9.500. Bladet deles ut av Posten til alle 

adressater i Ris menighet. 

Bladet kommer i 2008 ut 4 ganger 

Ansvarlig utgiver: 

Ris menighetsråd ved leder Inger L. Tønnesen 

Redaktør: 

Kristian Skaar 

Ta kontakt med menighetskontoret for 

annonsepriser og størrelser 

Trykk 

Nr1 Arktrykk AS 

Neste nummer 

Kommer ut i slutten av mars 2008. 

Frist for innlevering av stoff 7. mars 2008. 

post@risbladet.no 

RIS MENIGHET 

Risbakken 1, 0374 Oslo 

Tlf. 23 22 20 04 

Fax 23 22 20 20 

E-post: post.ris@kirken.oslo.no 

Daglig leder Anne Åbyholm Brodal 

tlf. 23 22 20 01 

Hendvendelse om dåp og vigsler rettes til 

kontoret. 

Åpningstider er mandag, tirsdag og torsdag kl 

10-14, onsdag 11-14, fredag 10-12. 

Direkte telefoner: 

Sokneprest Stig Utnem 23 22 20 04 

e-post: stig.utnem@kirken.oslo.no 

Kapellan Jon Petter Heesch 23 22 20 06 

e-post:jon.petter.hesch@kirken.oslo.no 

Kateket Elise Kristiansen Hovet 23 22 20 02 

e-post: elise.kristiansen.hovet@kirken.oslo.no 

Soknediakon Helena Bjurulf 23 22 20 03 

e-post: helena.bjurulf@kirken.oslo.no 

Vikarprest Toril Bull-Njaa Larsen 

e-post: toril.bull-nja.larsen@kirken.oslo.no 

Kantor Ris Terje Baugerød 951 10 962 

Forsiden: Holmenkollen kapell, sett fra tårnet i 

Holmenkollbakken. Foto: Bjørn Tønnesen. 

2 • Risbladet 

Tilhørighet 

Av Toril Bull-Njå Larsen 

På medarbeiderfesten som Ris menighet arrangerte 

for alle de som er med som frivillige 

på ulike måter i menigheten i november i fjor, 

var Guttorm Fløistad spesielt invitert. Jeg var så 

heldig å få med meg et par minutter av hans 

foredrag og noterte meg følgende som ble sagt 

om det viktigste behov vi mennesker har; Det 

viktigste behovet mennesket har er ikke frihet 

eller ulike rettigheter, men å bli sett, å høre til 

et sted, og å bli verdsatt. Og jeg tenker at dette 

er en utfordring som vi alle mennesker kan delta 

i. Den krever ingenting utenfor oss selv, ingen 

ekspertise av det ene eller det andre slaget, ikke 

penger, ikke internett, er ikke miljøfiendtlig, er 

ikke aldersbestemt, fordi det som ligger i utfordringen 

er nemlig at den trenger deg og meg 

son som vi er skapt med våre ulikheter og våre 

ulike egenskaper. Vi er skapt forskjellig for å utfylle 

hverandre. Og jeg tenker videre at denne 

utfordringen ikke kommer med krav vi ikke kan 

møte som utfordringer noen ganger kan oppleves 

som, men er en utfordring som inviterer oss 

til å være med og å være noe for noen andre på 

en måte som passer en selv, på en måte som en 

selv er god til. Jeg vil sitere et dikt av Åse Marie 

Nesse som jeg synes beskriver på en så veldig 

fin måte Maria Magdalena sitt mot og hennes 

kilde til mot for å se og å elske andre. 

Det anga myrra og aloe av mi gyldne hud 

håret mitt var bunde med hibiscus 

men eg var nesten aldri glad 

når andre kvinner 

bar fram duer i tempelet 

stod eg i hagen og drøymde meg bort 

Jakob spela fløyta for meg 

Simon skar eit skrin av sedertre 

og Ruben kjøpte slør til meg på torget 

men ingen greidde å fange meg 

den vesle fuglen i brystet 

flaksa med urøynde venger 

eg opna mi dør om kvelden 

og lytta til mange steg på vegen 

men ingen nådde inn i mitt liv 

ein morgon kom Han forbi 

og han stansa 

og siden var ingenting som før 

han anda fridom ut til verden 

himmelen var taket hans 

fuglen i brystet mitt fekk flyge 

sjølv kaktus blømde under hendene hans 

og berre han såg på meg 

ville mine føter danse 

røysta hans var olje og balsam 

dei ljuvaste songar grodde 

om eg elska han, spør du, og eg svarar: 

hans kjærleik gav meg mot til å elske 

dei andre 

Salmekveld i 

vintermørket 

Det er mange mennesker i Ris menighet som er 

glad i å synge salmer! Nå har en av dem, Erik Hoff, 

tatt et initiativ og inviterer til en salmekveld i 

vintermørket. 

Stedet er Holmenkollen kapell og tidspunktet er: 

Tirsdag 13 februar kl. 19. 

Programmet lages av initiativtaker og hans venner. 

ALLE SANGLADE MENNESKER ER VELKOMNE og vil 

bli tatt godt imot . Så langt plassen rekker, vil alle 

også få sitteplass!

Ny redaktør - 

igjen... 

Kristian Skaar (25) studerer idrett, friluftsliv 

og helse ved HiO og skal bli lærer 

når han blir stor. Er opprinnelig fra 

Tvedestrand, men en snill gutt for det. Han 

giftet seg i høst med sin Therese. 

Da er det duket for en ny redaktør i 

Risbladet. Mange ville nok blitt litt 

skremt siden de to tidligere redaktørene 

nærmest har flyktet fra landet etter 

at de kom seg ut av redaktørstolene 

i Risbladet! Men de rakk å gi meg en 

form for opplæring slik at jeg føler meg 

kompetent til en slik jobb. Hvordan 

klarte de det? Imponerende iallefall. 

Jeg gleder meg iallefall til denne jobben 

og koser meg i denne såkalt søte 

adventstid (ja, det er fortsatt advent 

når jeg skriver dette selv om det er januar 

når du leser det. Finurlige greier) 

med ferdigstilling av bladet. Joda, det 

blir noen søvnløse netter når deadlinespøkelse 

smyger rundt hjørnene, men 

nok om meg. 

Hva vil jeg som redaktør i Risbladet? Nå 

burde jeg hatt Anders Imenes her med 

sin pretensiøse penn for å si noe klokt, 

men det har jeg ikke, så jeg får stille 

meg bak brevet fra menighetsrådslederen, 

men jeg har en visjon for bladet 

da. At det må være et engasjerende 

blad som ikke bare lages av og for oss 

i Risbakken 1, men som dere som lesere 

også kan komme med innspill til. 

Så send inn hva du har på hjerte, om 

det er leserbrev, sangtekst eller en liten 

andakt til post@risbladet.no. 

Vil til slutt bare ønske dere en god vinter 

videre, så sees vi kanskje i marka. 

Hvis det er snø.. 

Hvorfor Risbladet? 

Av Inger Liaaen Tønnesen 

Leder i Ris menighetsråd 

Ris menighet er vår lokale del av Den norske 

kirke og har med det et ansvar for å 

være kirke i vårt lokalmiljø. Ris menighetsråd 

har et medansvar for at kirken 

med sitt budskap er tilgjengelig for hele 

menigheten, det vil si alle døpte i vårt 

sokn. Vi gir derfor ut Risbladet som en del 

av dette ansvaret. Vi ønsker at alle skal 

vite hva vår kirke står for. 

Vi vil gi informasjon om det som skjer, og 

ha reportasjer om det som har skjedd i 

menighetens regi. 

Vi vil også at alle dere som møter kirken 

ved ulike anledninger; dåp, konfirmasjon, 

vigsel eller bisettelser, skal vite hvem dere 

møter, og hvor dere kan finne oss. 

Det gjelder både de ansatte og det gjelder 

de mange frivillige som de ulike gruppene 

i vår menighet er så avhengige av. 

Risbladet har egne sider med opplysninger 

om gudstjenester både i Ris kirke og 

i Holmekollen kapell. Her kan du finne 

opplysninger om menighetskontorets åpningstider 

og informasjoner om ulike aktiviteter 

for ulike aldersgrupper 

Ris menighet har i alle år sendt Risbladet 

til alle postkasser i soknet. Det vil si til 

Ris menighetsråd 2008-2011 

Her følger menighetsrådet i Ris menighet 

etter valget i oktober: 

Inger L Tønnesen (leder) 

Ann Backer 

Anne Mari Egeland 

Andreas L. Nesheim 

Anne Grete Bechensteen 

Petter Hanseid 

Lasse Udjus 

Vidar Sydnes 

Bjarne Berggrav 

Oddrun M. Meyer 

Varamedlemmer 

Bjørn Seippel 

Anne Marie Grundt 

Øystein Vestre 

Anne Bente Thidemansen 

Sigurd Myhr 

alle husstander som ligger innenfor Ris 

menighets grenser. Risbladet har vært Ris 

menighets ansikt utad. 

Det ønsker vi at det fortsatt skal være. 

De siste årene har vi prøvd å fornye bladet, 

men har måttet redusere antall utgivelser 

både på grunn av økonomi og kapasitet i 

stab og blant frivillige medarbeidere. 

I 2007, året da Ris Kirke fylte 75 år, ga 

vi ut to litt større nummer og i tillegg et 

praktfullt jubileumshefte om Ris Kirke. 

Dersom du ennå ikke har mottatt jubileumsheftet 

om Ris kirke 75 år, ber vi deg 

henvende deg til menighetskontoret. 

I 2008 planlegges 4 utgivelser av Risbladet; 

i januar, til påske, i august/september og 

i november. For å få det til, trenger vi en 

liten økonomisk håndsrekning. I et av bladene 

legger vi ved en frivillig ”abonnementsavgift”. 

Hvis alle sendte 50 kr ville 

vi kunne gjøre Risbladet enda bedre og 

med 100 kr pr husstand ville vi i framtiden 

klare flere utgivelser pr år. Det er en 

drøm vi har. 

Vi vet at Risbladet er savnet når det kommer 

for sjelden, og vi har fått meldinger 

om at ikke alle har fått bladet hver gang. 

Vi jobber med rutinene for å forbedre dette. 

Hører dere likevel om noen som ikke 

får bladet, henvend dere til oss så skal 

prøve å løse problemet. 

Jubileumsheftet 

Jubileumsheftet ”Ris kirke 1932-2007” 

som utkom i 2007 i forbindelse med 

kirkens 75 års jubileum, er trykket opp i 

så mange eksemplarer at alle husstander 

i Ris menighet skal få ett eksemplar 

som gave. 

Dessverre er det en del som ennå ikke 

har fått jubileumsheftet i sin postkasse 

på grunn av smutthull i rodesystemet 

som Holmenkollen Rotary ikke har 

kjent til. Derfor ber vi nå om følgende: 

Dere som ennå ikke har fått heftet, bes 

ringe Ris menighetskontor 23 22 20 00 

i kontortiden 

mandag-torsdag mellom 10-14 og si 

ifra. Man kan også sende e-post til 

post.ris@kirken.oslo.no. 

Det er også mulig for alle å få kjøpt ekstra 

eksemplarer for kr 100. 

Risbladet • • 3

Den 24.januar kl. 20.00 er vi så heldige å få besøk av tre folkekjære og brilijante kunstnere, 

til Ris kirke alle tre med høye utmerkelser. 

De ønsker å hylle Henrik Wergeland i ord og toner i anledning hans 200 års jubileum. 

Liv Dommersnes vil lese dikt, mens Arve Tellefsen og Einar Steen-Nøkleberg vil spille solostykker 

og duetter fra komponister som bla. Svendsen, Ole Bull og Mozart. 

Billetter kan kjøpes på billettservice: tlf: 815 33 133, www.billettservice.no. 150,- for voksen, 

100,- for student/honnør. Det blir også salg av billetter i døren 1 time før konserten. 

Overskuddet av konserten går til orgelinnsamlingen 

Med tre så begavede kunstnere, er det duket for en magisk opplevelse i vinternatten! 

Vi håper flest mulig får med seg denne enestående kulturperlen. 

Da ønsker vi alle hjertelig velkommen til Ris kirke, torsdag den 24.januar kl. 20.00 


Et magisk møte i vinternatten 

Siste innspurt i orgel-finansieringen 

Nå nærmer det seg bygging av nytt orgel 

til Ris kirke. Størrelsen på orgelet som er 

bestilt er 30 stemmer, men menighetsrådet 

og de ansvarlige for anskaffelsen håper 

å kunne utvide bestillingen til 36 stemmer, 

etter anbefaling fra bl.a. domorganist Kåre 

Nordstoga. 

Et orgel på 30 stemmer vil bli meget bra, men 

et med 36 stemmer, vil gi alle de muligheter vi 

ønsker oss for det nye orgelet i Ris kirke. 

Menighetsrådet har i samarbeid med Kirkelig 

Fellesråd i Oslo og orgelbygger Jan Ryde tatt 

et valg på at finansieringen må være tilfredsstillende 

innen 1. mars 2008 dersom bestillingen 

skal utvides til 36 stemmer. Pr dato 

mangler det noen hundre tusen til orgelet på 

30 stemmer, mens vi trenger ytterligere ca kr. 

1 mill. til orgelet på 36 stemmer. 

Dette orgelet skal klinge i Ris kirke ved alle 

slags begivenheter i mange generasjoner, så 

nå er anledningen der til å kunne påvirke størrelsen 

på orgelet! 

For flere opplysninger om orgelet og finansieringen, 

ta gjerne kontakt med leder av finansieringskomiteen, 

Erik Hirsch (tlf. 90 61 44 69, 

epost: eh@wiersholm.no) eller kantor (organist) 

i Ris kirke, Terje Baugerød (tlf. 95 11 09 

62, epost: tbaugero@online.no). 

Litt informasjon om det nye orgelet: 

Orgelet blir en kopi av orgelhistoriens kanskje 

mest populære og kjente orgelbygger, 

Cavaillé-Coll. 

Franskmannen Aristide Cavaillé-Coll bygde 

mange orgler i siste del av 1800-tallet. Disse 

orglene kjennetegnes av en varm og fyldig, 

nærmest symfonisk, klang. De fleste av disse 

befinner seg i mellomeuropa. Det nærmeste 

vi kommer her til lands, er en liten original i 

København og en nyere kopi i Helsingfors. 

Ris kirkes fabelaktige og unike akustikk egner 

seg perfekt til denne typen orgel og vil derfor 

bli ettertraktet blant organister og publikum 

langt utover Ris og Oslo. 

Orgelet bygges av Ryde & Berg i Fredrikstad. 

Evt. bidrag kan overføres Ris menighets konto 

nr.: 6039.05.49221 

Innbetalingen må merkes ”Nytt orgel”. 

Alle bidrag mottas med takk! 

Terje Baugerød – kantor Ris kirke, 

Erik Hirsch – leder innsamlingskomiteen, Inger 

L. Tønnesen – leder Ris menighetsråd 

Fra drøm til virkelighet - 

Fasteaksjon 2008 

- Krigen tok alt da den kom den natten. I kaoset løp vi 

så fort vi kunne. Vi løp fra fortiden, fra familie og hjem, 

venner og skole. Vi måtte gi avkall på alt vi hadde for å 

overleve. Vi gjemte oss i en hule og ventet. Det var fryktelig, 

sier Tedros Akililu. 

I 2008 setter Kirkens Nødhjelps fasteaksjon fokus på mennesker 

som lever i skyggen av krig og terror. 35.000 bøssebærere 

viser tirsdag 11. mars sitt engasjement. 

Ris menighet deltar i aksjonen. 

Tedros’ landsby Zalanbessa, som ligger rett ved den omstridte 

grensen til Eritrea, har vært vitne til mange og 

voldsomme konflikter. Under borgerkrigen som endte i frigjøring 

fra det autoritære Mengistu-diktaturet i 1991, og 

under krigen mot Eritrea fra 1998 til 2000, har landsbyen 

måttet lide for sin geografiske plassering. Zalanbessa har 

vært utbombet, kriget i og overkjørt. I dag, sju år etter at 

det siste skuddet lød, ligger landsbyen fremdeles i ruiner. 

Tedros Akililu er bare glad for at han har kunnet flytte tilbake 

til landsbyen der han vokste opp. Den siste gangen 

krigen rammet området, flyktet Tedros og søkte ly i en hule 

der han ble boende i to år. – Jeg husker de uhyggelige lydene 

av krig: Kanoner og geværskudd dundret dag og natt. 

Vi var livredde for å bli funnet, sier Tedros. 

- Da skolen ble ødelagt, visste jeg at mine sjanser for å få 

en utdanning var borte. Familien min lever på nødhjelp. Vi 

har ikke penger til å sende meg på skolen i en annen by. Og 

uten utdanning er det ikke mulig å finne arbeid her. Håpet 

om å tjene penger og hjelpe familien forsvant. Men nå er 

situasjonen en annen, sier Tedros og smiler. 

Nå drømmer Tedros om å bli pilot. 

- Jeg vet at det betyr mye hardt arbeid, sier Tedros. Men 

gjenoppbyggingen av skolen har gitt meg en sjanse til en 

fremtid, og du kan tro jeg tar imot den med begge hender. 

Jeg vil jobbe så hardt jeg kan. Jeg skal bli pilot – bare vent, 

fortsetter han med et smil. 

Han legger lista høyt. Om han oppnår målet sitt gjenstår å 

se. Kirkens Nødhjelp har åpnet en dør ved å gjenoppbygge 

skolen. Men veien mot målet er lang og vanskelig, og den 

må Tedros gå alene. 

Gjennom å støtte Kirkens Nødhjelps fasteaksjon kan du 

hjelpe mennesker som Tedros med å ta drømmene tilbake 

– enten det gjelder drømmen om skolegang, drømmen om 

ikke å være redd, eller drømmen om å kunne forme sin 

egen fremtid. 11. mars håper vi at hele Ris menighet blir 

med på å gjøre drømmer til virkelighet! 

Konfirmantene skal i år som tidligere være bøssebærere, 

men vi trenger voksne bøssebærere også. 

Kontaktperson: Diakon Helena Bjurulf

vi 

m, 

r å 

te- 

nøs- 

mogfriog 

en 

har 

at 

r. 

tilen 

ule 

lytt. 

få 

. Vi 

Og 

pet 

er 

en 

en 

er. 

nt, 

r å 

ge 

en 

du 

ke 

om 

sin 

blir 

re, 

Soknepresten har ordet... 

Stig Utnem har vært sokneprest 

i Ris menighet siden 

september 2005. I denne 

spalten skriver han om aktuelle 

temaer i Ris menighet. 

Gudstjenester i Ris kirke og 

Holmenkollen kapell 

Det skjer mye fint og gledelig på, og rundt 

våre gudstjenster! La meg nevne tre eksempler: 

På Allehelgensøndag var det særdeles 

mange mennesker som kom til gudstjenesten 

for å søke stillhet, minnes sine døde og 

for å tenne lys for dem i kirken. Søndag 18 

november var Ris kirke nesten full av småbarnsfamilier 

med 4 åringer som fikk utdelt 

MIN KIRKEBOK. Og en gang i måneden er 

Holmenkollen kapell overfylt når 7-9 barn 

bæres til den kristne dåp. 

De som følger ekstra godt med vil kanskje 

ane en ny organisering av gudstjenestetilbudet 

i Ris menighet. Ettersom Risbladet 

har så mange lesere, vil jeg gjerne redegjøre 

litt for det nye mangfoldet i gudstjenestetilbudet 

i Ris kirke og Holmenkollen kapell. 

For det første veksler nå gudstjenestetilbudet 

i Ris kirke mellom Høymesser, 

Pilegrimsmesser og Familiemesser. Prosten 

har godkjent liturgier (ordninger) til dette 

bruk. Målet med denne vekslingen er at flere 

mennesker skal finne noe som ”treffer” oss - 

så ulike som vi er. Samtidig er det lagt stor 

vekt på at alle gudstjenester skal ha gjenkjennelighet 

. De har alle god kontakt med 

den ”ordo” (struktur) som gudstjenestene 

har hatt gjennom århundrene i vår kirke. 

Vil man oppleve en gudstjeneste som 

er bygd opp på en annen måte, er 

Ungdomsgudstjenestene stedet. 3-4 

onsdagskvelder pr semester feires 

Ungdomsgudstjeneste kl. 20 i Ris kirke. 

Dette er gudstjenester som vår kapellan Jon 

Petter Heesch og ungdomspresten i SVURR 

Eva Klokkerud lager sammen med menighetens 

unge over konfirmantalderen . 

Vår kirke har to sakramenter, dåpen ognattverden. 

Begge disse hellige handlingene 

lever rikelig iblant oss her i Ris menighet. 

Det er svært gledelig at så mange foreldre 

søker den kristne dåp for sine små barn. Vi 

kan ikke gjøre noe større og finere for dem 

enn å bære dem til Jesus Kristus når de er 

små slik at Han kan velsigne dem og de kan 

vokse opp med Ham som en Venn og Frelser. 

Så er det foreldrenes og faddernes oppgave 

–sammen med menigheten- å lære dem å 

elske Gud når de vokser opp. 

For å kunne ta imot over 200 dåpsbarn 

i året, må vi holde dåpsgudstjenester i 

Holmenkollen kapell 1 gang pr. måned. På 

disse gudstjenestene er dåpshandlingen det 

aller viktigste og det er laget en enkel liturgi 

i anledningen. Til disse gudstjenestene trykkes 

det opp et pent lite hefte som alle kan 

ta med seg hjem som et minne . I dette heftet 

står de salmer og bønner og Bibeltekster 

som ble brukt da ditt barn ble døpt. 

Ved noen Familiemesser har vi begynt å 

feire nattverd. Dette er en ny mulighet som 

blant annet biskopen i Oslo oppforder menighetene 

til å bruke. Noen vil kanskje oppleve 

dette som overraskende og uvant. Men 

selv om det er uvant, opplever vi at mange 

barnefamilier, som er i kirken i anledning 

utdeling av Min Kirkebok til 4 åringene eller 

Barnebibel til 6-åringene , setter pris på 

denne muligheten til å praktisere sin kristne 

tro og tilhørighet. 

I Ris menighet ønsker vi at det skal være slik 

at når presten inviterer til å delta i nattverdmåltidet, 

så skal foreldrene få avgjøre 

om de vil ta barn med seg opp til nattverdbordet. 

Vi syns det er fint at det er foreldrene 

som viser barna hvordan de skal ta imot 

brødet og dyppe det i vinbegeret og så spise 

det. Enten det er barn eller voksne som tar 

imot nattverden, er vi sammen om et måltid 

hvor vi takker for Jesu død og oppstandelse 

for oss og hvor vi feirer at Gud samler oss på 

denne måten som sin familie på jord. 

Menighetsrådet ønsker at det på noen søndager 

og store dager i kirkeåret kun skal 

være ÉN gudstjeneste i soknet og denne skal 

da være i Ris kirke. Dette vil understreke Ris 

kirkes preg av å være ”hovedkirke” i Ris. 

Samtidig er menighetsrådet svært opptatt 

av at også Holmenkollen kapell skal brukes 

så ofte som mulig på søndagene. Med de 

ressurser Ris menighet i dag har - og med 

den måten å tenke på som jeg har redegjort 

for her - vil det også i 2008 være noen søn- 

dager innimellom hvor det ikke er gudstjeneste 

i kapellet. 

Helt til slutt vil jeg understreke at alle gudstjenester 

er åpne for alle. Dåpsgudstjenestene 

er ikke bare for de som følger et barn til 

dåpen. 

Familiemessene er også for oss som ikke 

lenger har barn. Vi som kommer alene til 

kirken er like velkomne som andre. Og barnefamilier 

hører hjemme på en helt vanlig 

høymesse . Da er det som regel søndagskole 

hvor barna får sin egen lille ”preken” 

Når vi tenker slik, vitner vi om at Ris menighet 

er stor og mangfoldig og søker at så 

mange mennesker som mulig skal erfare et 

gudsnærvær i sine liv hvor raushet, identitet 

og sammenheng er tilstander vi opplever 

når vi er i kirken på søndag. 

Velkommen til gudstjeneste i Holmenkollen 

kapell og i Ris kirke! 

Påskenattsmessen 

i Ris kirke 

Gudstjenesten påskenatt har 

lang tradisjon i kirken. Helt tilbake 

til kirkens første tid har 

slike gudstjenester vært en helt 

sentral del av påskefeiringen. Vi 

begynner utenfor kirken, og går 

i prosesjon med tente lys inn i en 

mørklagt kirke. Gudstjenestens 

høydepunkt er rett etter midnatt 

når det store påskelyset 

tennes. Her begynner feiringen 

av oppstandelsen! 

Vi ønsker hjertelig velkommen 

til en stemningsfull og vakker 

gudstjeneste 

den 22.03 kl 23.15. 

Kapellan Jon Petter Heesch, sokneprest 

Stig Utnem og kantor Terje 

Baugerød. 

Risbladet • • 55

Familiesidene 

Familiemiddag 


Av Kristian Skaar 

Annenhver torsdag er det duket for familiemiddag 

i Ris storstue. For en billig penge får du 

middag og en hyggelig prat. Ta med deg familien, 

eller kom alene. 

Undertegnede måtte finne ut om dette var sant, 

og tok med seg sin kone for å undersøke om 

dette kunne stemme. Og helt riktig, vi hadde 

knapt kommet inn døra før tre smilende damer 

serverte deilig gryterett for langt under vanlige 

studentpriser. Mange familier var samlet 

og praten gikk lystig rundt langbordet. Men 

her som alle andre steder er det fortsatt plass 

til mange flere. Underveis i middagen hørte jeg 

rykter om noen som spilte fotball inne i menighetssalen, 

og fotballinteressert som jeg er måtte 

dette undersøkes. Da jeg kom inn i menighetssalen 

finner jeg ingen ringere enn Jan Høeg i 

duell med to noe yngre spillere. Hvem som vant 

Dåpsklubben TRIPP TRAPP vil nå flere 

Siden 1999 har dåpsklubben TRIPP TRAPP formidlet 

bibelfortellinger, gode historier, gamle 

og nye sangskatter til tusenvis av barn. Nå lanserer 

klubben en kampanje for å nå enda flere. 

Målet er 7002 medlemmer i 2007. 

Vi får mange positive tilbakemeldinger fra foreldre 

som synes produktene fra dåpsklubben er 

en god motvekt til mye av det barnet møter i 

kampen vites ikke, men de unge jublet iallefall 

høyest da kakene ble servert, så om det var på 

grunn av kakene eller resultatet er det bare de 

som vet. 

Annenhver torsdag fra 17.00 til 18.00 serveres 

middag, kaffe og kaker. Barnekorene starter sine 

øvelser etter dette. Hjertelig velkommen! 

Kjedelig å sitte rolig og spise hele tiden! 

Blide serveringsdamer En menighetsal kan brukes til så mangt 

Alle foto: Kristian Skaar 

ulike media. Mange gir også uttrykk for at de 

synes produktene våre er en hjelp til å snakke 

med barnet om Gud og det å tro. Klubben er 

også populær som faddergave, legger hun til. 

Daglig leder for TRIPP TRAPP, Cecilie Holdø, 

forteller at klubben er et tilbud til barn i alderen 

0 til 12 år, og at medlemskap i dåpsklubben 

TRIPP TRAPP også er et fint gavetips 

for besteforeldre, foreldre og andre som ønsker 

å levendegjøre den store gaven barnet får i 

dåpen. Som medlem i klubben får giveren tre 

ganger i året tilbud om en pakke til barnet. I 

pakken finner man alt fra tøyleker og krabbeteppe 

til fortellingsbøker, praktbøker, CD-er og 

filmer som kan være med å gi barnet kunnskap, 

trygghet, lek og undring. Se www.iko.no for 

mer informasjon 

SKATTEJAKT 

FOR 4-ÅRINGER 

Utdeling av 4-års boka har etter hvert blitt en 

lang og solid tradisjon i Ris kirke. Men i år utvidet 

vi tilbudet til 4-åringene med skattejakt i 

Ris kirke dagen før bokutdelingen. 

Lørdag 17.november møtte 34 barn, og deres 

foreldre, opp for å delta i jakten på den forsvunne 

alterpynt. 

Flere skatter som presten trengte til gudstjenesten 

dagen etter var blitt borte, vi laget hver vår 

kikkert og bega oss ut på jakt rundt i kirken. 

Tyven som hadde tatt alterpynten hadde lagt 

fra seg noen spor i form av en konvolutt med 

et bilde av et rom eller et sted i kirken som vi 

skulle gå til. På hvert sted gjorde vi forskjellige 

aktiviteter, sang, leste og fortalte. Barnene 

brukte kikkerten til å finne konvolutten med 

bilde av neste sted på. Det ble en spennende 

jakt! Etter tre kvarters leting ble skatten funnet, 

til stor glede for både barn og voksne. 

Etter jakten spiste vi boller og drakk saft. 

Dagen etter var det 80 4-åringer som mottok 

4-års boka! 

Åpent kapell 2. 

og 9.mars. 

I anledning Barnas 

Holmenkolldag 2. mars, 

og holmenkollsøndagen 

9. mars, vil Holmenkollen 

kapell være åpen, deler av 

dagen for skuelystne. 

For mer informasjon og 

program: se våre nettsider 

i februar.

Rishaven 

I Rishaven barnehage er vi 36 barn i alderen 

2-6 år. Disse er fordelt på to avdelinger, 

Rødkløveren og Blåveisen. 

Hvert år har vi et tema som vi fokuserer litt 

ekstra på, og i skoleåret 07-08 er dette Kropp, 

bevegelse og helse. Derfor passer det bra å 

ha marka som en nær nabo, og vi drar gjerne 

på oppdagelsesturer, griller mat og hvis vi får 

snusen i en skatt, så drar vi gjerne på skattejakt 

også. Sunn mat er også et stikkord for 

oss, og ved bursdagfeiringer serverer vi helst 

et stort, eksotisk fruktfat el. grønnsaker med 

forskjellig dip. 

Jesu liv og lære er ofte et tema for oss, og barnehagen 

ønsker å formidle hvem Jesus var via 

dramatisering, teaterlek, dans og musikk. Hver 

tredje uke har vi kirkesamling med vår kjære 

Elise. Da synger vi barnesalmer og blir godt 

kjent med kirken vår. 

I løpet av året har vi 4 barnegudstjenester med 

dramatisering; høsttakkefest, julegudstjeneste, 

påskegudstjeneste og blomstergudstjeneste. 

Desember er som en av de koseligste månedene 

i året for oss. Da lager vi julepynt og 

gaver (Var det noen som fikk julegave som er 

lagd i Rishaven i år?) og går i teateret. I år så 

vi blant annet ”Snekker Andersen”. Julenissen 

kom også på besøk og han hadde med poser. 

20. desember hadde vi lesing av juleevangeliet 

i Ris kirke. 

Ris 

Barnegospel 

Ris barnegospel er koret for de yngste sangerne 

i Ris menighet. Sangere fra 2 år og 

opp til og med 1.klasse møtes annenhver 

torsdag kl. 18.00-19.00 for å synge sammen. 

Leder Ole Johan Rustad sier at mor og far 

gjerne kan få være med på øvelsen som støtte. 

Barnegospel er i likhet med RiBaKo med 

på enkelte familiemesser i Ris kirke. 

Ivrige sangere på øvelse Foto: Kristian Skaar 

RiBaKo 

RiBaKo står for Ris Barnekor og er for gutter 

og jenter fra 2.klasse til og med 7.klasse. 

Det er ni sangere i koret, og selv om de som 

er med synger som om de skulle vært 30, er 

det fortsatt plass til mange flere, både jenter 

og gutter. I Ris kirke er det tross alt plass til 

veldig mange 

I sommer var de med på jubileumsgudstjeneste, 

og de er også med på flere familiemesser. 

I tillegg til dette har de også vært og sunget i 

andre kirker. På slutten av hvert semester har 

de koselige avslutninger, og 13.desember fikk 

foreldrene en liten mini-konsert før de koste 

seg med Lucia-boller. 

RiBaKo øver annenhver torsdag fra 18.00 til 

19.30 i Ris kirke 

RiBaKo-øvelse Foto: Kristian Skaar 

Rising 

- Rising er et kor for alle mellom fjorten og 

tjue år, som liker å synge, forteller Darjan 

Kovacic, leder i Rising. 

Rising har en lang og stolt tradisjon helt 

tilbake til 1978. Gjennom oppturer og nedturer 

har koret kost seg med en blanding av 

populærmusikk og salmer. Men Rising er 

ikke bare et kor, det har også et band, en 

filmgruppe, en dramagruppe og en teknikkergruppe. 

Det sosiale er like viktig som det 

kunstneriske. 

- Vi drar på turer sammen, f.eks Gøteborg 

forteller Kovacic engasjert. 

Risingere i aksjon 

Din annonse her? 

Ledig annonseplass 

Ta kontakt med Risbladet for 

annonsepriser 

annonse@risbladet.no 

Risbladet • • 7


Hvite mann i Armenialand 

Petter Hanseid er menighetsrådsmedlem i Ris, og har vært aktiv i ungdomsarbeidet 

i Ris og i SVURR de siste seks årene. Dette året er han på 

utveksling gjennom KFUK-KFUM Global i Armenia, i byen Vanadzor. 

Utveksling 

KFUK-KFUM Global har et utvekslingsprogram finansiert av Fredskorpset Norge (FK Norge), som sorterer under 

Utenriksdepartementet. FK Norge har som visjon å endre verden, en person av gangen. Vi som utveksles jobber i lokale 

partnerorganisasjoner, og målet er å lære disse og kulturen i landet å kjenne. Det et en relativt ny satsning på utviklingsarbeidet, 

med en ganske annerledes visjon enn tidligere, dog – en mer jordnær og realistisk visjon etter min mening. I løpet 

av bare noen få år har FK Norge allerede rukket å finansiere utveksling med flere tusen personer, først og fremst såkalte 

”sør-sør-utvekslinger”. Med andre ord, utveksling hvor deltagerne reiser fra et sør-land til et annet sør-land. Her i Vanadzor 

er vi to - Veronica fra Bangladesh, og jeg fra Norge. Helt konkret følger vi det daglige opplegget her i YMCA, med TenSing 

og barnepass, engelskklubb og danseskole. Vi har veldig frie tøyler på hvilke programmer vi ønsker å følge, så for min del 

jobber jeg en del med å innføre et styre i TenSing og deltakermedvirkning på opplegget, samt forsøker å bygge opp igjen en 

nasjonal struktur for å støtte TenSing-arbeidet i landet. Jeg jobber også en del med PR og fundraising til et prosjekt som går 

på å gjenbygge leirstedet deres her, som er nedslitt etter 10 års bruk. Leirstedet skal gjenoppbygges fra å være brakker satt 

sammen for 5000USD i 1997 til bli et helårs leirsted som skal kunne betjene YMCAs konferanse og ledertreningsbehov, samt 

leirvirksomhet og mulighet for å innlosjere turister, som igjen skal bidra til økt selvfinansiering av YMCA her, i forberedelse 

på minkende donorbidrag. 

Armenia 

Armenia er et land på størrelse med Hedmark 

fylke, og har ca. tre millioner innbyggere. 

Omtrent en million av disse bor i hovedstaden 

Jerevan. Innimellom føles det som om 

resten er i Russland og jobber for å tjene 

penger til familien. Foruten de som bor her 

i Armenia, finnes det store grupper armenere 

i USA, Tyskland, Frankrike, India, samt i 

Tyrkia, Israel og en del andre land. Man betegner 

dette som diasporia-armenere, diasporia 

betyr spredning. Bakgrunnen for dette 

er den historiske konflikten med Tyrkia, 

som kuliminerte med omfattende massakre 

rundt 1. verdenskrig. En del land har allerede 

erkjent at det som skjedde i 1915 var et 

folkemord mot armenerne, selv om Tyrkia er 

sterkt uenig. Dette er et av punktene blant 

andre Frankrike kjemper for å få Tyrkia til å 

innrømme i diskusjonene om å bringe Tyrkia 

inn i EU. 

På grunn av disse forfølgelsene ble mange 

armenere drevet på flukt, mange rømte mot 

vesten for å starte et nytt liv. Og mange 

klarte det. Og mange støtter gamlelandet 

økonomisk med sine nye formuer. Jeg har 

sett forskjellige tall, men i turistboken min 

fra Lonely Planet om Armenia, står det at 

så mye som tilsvarende 10 % av nasjonalbudsjettet 

ble donert over en 3-års periode 

av en enkelt armener. Denne støtten har 

vært helt nødvendig for Armenias evne til 

å overleve de siste 20 årene, etter sovjetunionens 

fall og kollaps i både infrastruktur 

og økonomi, og etter jordskjelvet i 1988. I 

løpet av 45 sekunder ødela jordskjelvet de to 

største byene nest etter hovedstaden. Når 

man attpåtil legger til en krig om Nagorno- 

Karabakh med nabolandet Aserbadsjan, får 

man et inntrykk av hvor mye de har måttet 

tåle de siste to tiårene. 

Men igjen, dette er ingen ukjent virkelighet 

for armenere. Med et land plassert mellom 

det veldige Russland i nord, og ”den fruktbare 

halvmåne” i sør, med Iran, Irak, Tyrkia, 

Pakistan og alle disse andre landene som 

vi hører om på nyhetene hele tiden, har 

Armenia alltid ligget i skjæringspunktet 

mellom flere stormakter, og gang på gang 

blitt knust av dem. 

Myndighetene har liten tillit 

Å gi en utfyllende beskrivelse av et land som 

Armenia er vanskelig. Men jeg kan forsøke å 

gi et innblikk ved å fortelle om noen av mine 

opplevelser her. Som for eksempel da jeg var 

ute og gikk en tur for å få litt frisk luft før 

jeg skulle sette meg ned og skrive denne artikkelen 

til Risbladet. 

På min vei passerte en ambulanse i full utrykning. 

I og for seg en underlig nok opplevelse 

bare det. Jeg har leilighet i hovedgata 

i denne byen med over 70.000 innbyggere, 

men sirener og blålys er langt fra noen plage 

her. Til tross for at det var en ambulanse under 

utrykning, ble den forbikjørt av en pri- 

vatbil, en liten, lett falmet beige Lada. For 

meg sier det noe om tingenes tilstand her. 

At ambulansen ikke kjører fortere, sier noe 

om bilens stand og veiene - med andre ord, 

hvor knapt med ressurser det er her. Dette 

er altså Armenias tredje største by. Dernest 

sier forbikjøringen noe om holdningen i 

dette landet – myndigheter og autoriteter 

er mer en plage enn ett sikkerhetsnett virker 

det som. Vel er jeg vokst opp i et land der vi 

ikke alle er like fornøyd med skatteprosent, 

avgifter og den slags. Men her er holdningen 

– og faktum - at du sjelden kommer noen 

vei i systemet uten å kjenne noen, uten å ha 

midler til å smøre deg vei. For privatpersoner 

så vel som for bedrifter. Jeg kjenner flere 

som sliter med å holde liv i sin bedrift uten 

å måtte omgå lover og regler. 

På middag hos sjefen 

Et annet godt bilde på Armenia, er kanskje 

et middagsbesøk hos sjefen her i YMCA 

(KFUM). Mens jeg regelrett blir kommandert 

ned i stolen ved middagsbordet for å vente 

på maten, blir Veronica, på utveksling her 

ifra Bangladesh, pent bedt om å gå og hjelpe 

til i hagen med å plukke frukt og grønnsaker. 

Og vodkaflasken har ofte sin naturlige plass 

på bordet. 

Souren, sjefen for YMCA her, er nok representativ 

for litt av den armenske holdningen 

til tilværelsen. Han er vokst opp i sovjettiden, 

og han har opplevd dens fall. Han har 

overlevd jordskjelv som knuste deler av hans

land, og den økonomiske kollaps som fulgte – 

og han har dertil vært med å bygge opp igjen 

landet etterpå. Men tross alle hans prøvelser, er 

det jeg, en alminnelig student fra Oslo, Norge, 

som er den mest spennende personen rundt 

bordet. 

”You are safe here” 

Å få reise til den krigsherjede naboenklaven 

Nagorno-Karabakh var veldig spennende. En 

ting var bussreisen – første gang jeg har opplevd 

en minibuss i Armenia med airconditioning. 

Men når fjæringen på minibussen knakk 

og hindret bussen i å kjøre fortere enn 50 

km/t, ble misnøyen fort fordrevet med sang og 

diktlesning fra de forskjellige nasjonalitetene. 

”Kjære Gud, jeg har det godt” ble en hit. Å få 

muligheten til å reise rundt i området og se de 

forskjellige stedene av historisk betydning var 

givende, men også underlig. Å være krigsturist 

var en ny opplevelse. 

Å sitte til bords med en ung mann som bare er 

to år eldre enn deg og tre størrelser større, men 

som har opplevd krig i sin egen by, er ganske 

rart. Han forteller historier om hvordan de som 

Den andre desember feiret Ris menighet årets 

tredje og siste av tre jubileumsgudstjenester. 

Denne søndagen var det særlig unge som var i 

fokus, og som preget gudstjenesten, med sang, 

lesning, lysvandring, bønn og tekster. 

Speideren hadde sin tradisjonelle og stemningsfulle 

lysvandring. Rising sang så taket 

løftet seg, og Pernille og Kristine bidro med 

vakker sang under nattverden. 

En stor takk til alle dere som bidro til å lage 

denne vakre gudstjenesten! 

guttunger løp ut i hagen for å spille fotball, i 

stedet for til bomberommet når alarmen gikk, i 

ren desperasjon og tretthet av krigen. Når han 

så legger armen rundt skulderen din, og sier på 

dårlig engelsk: ”You are safe here, this is OUR 

land!” – da føler du noe spesielt. 

Hvite mann i Armenialand 

I historietimene fra barneskolen, lærte vi om 

hvordan europeere erobret fjerne land, og påtvang 

dem sin ”sivilisasjon”. At alt de hadde 

og gjorde var så mye bedre. Jeg kommer til 

Armenia med mange ideer om hvordan ting 

kan gjøres bedre. Og jeg blir bare enda mer inspirert 

til å komme med nye ideer og måter å 

gjøre ting på, når jeg ser hvor gammeldags det 

er her – i mine øyne. Jeg har da også forsøkt å 

komme med ideer og innspill, nye perspektiver 

og synspunkter. Men jeg merker også en markant 

tilbakeholdenhet til å ta imot nye impulser 

og forslag. 

Før vi dro fra Norge fikk vi intensiv kursing i 

kulturforståelse og kommunikasjon. At vi ikke 

reiser ut for å lære bort, men for å lære. Jeg 

Jubileumsgudstjeneste med unge i fokus 

Av Jon Petter Heesch 

tror jeg har gått litt i den fella. For det første 

er Armenia et land langt unna vårt ”moderne” 

samfunn med våre daglige teknologiske nyvinninger, 

og vårt behov for stadig forandring og 

forbedring. Jeg har lett for å glemme at Armenia 

ligger like opp til de områder man regner som 

de første sivilisasjoners fødsel. At Armenia har 

bestått mye lenger Norge. Jeg glemmer at mens 

vi i Norge ennå bodde som fangstfolk i jordhytter, 

så skrev og illustrerte armenerne bøker – i 

farger – her. Og jeg glemmer at mens den hvite 

mann brakte med seg mange teknologiske nyvinninger 

og ideer om hvordan ting skulle bli 

så mye bedre, brakte de også med seg sykdommer 

og problemer. Kanskje er ikke løsningen å 

lære armenere å stresse for å prestere bedre 

og bedre, men heller lære av armenerne – at 

alle mennesker er likeverdige, også uten dine 

egne prestasjonsbehov. Å sitte ned og ta en 

lang lunsj med venner, og heller komme litt for 

sent tilbake på kontoret, er helt greit og i orden. 

Stress og depresjoner grunnet mas og kjas er 

ikke samme problem her. 

Alle foto Bjørn Tønnesen 

Risbladet Risbladet • 9

Rapport fra Ris menighets 

visjons- og strategiarbeid 

I fjorårets første utgave av Risbladet skrev jeg at 

Ris menighet har startet et visjons-og strategiarbeid. 

Dette arbeidet handler om å definere en 

felles målsetting for all aktivitet i menigheten 

og å finne gode måter å oppnå målet på innen 

ulike grupper og virksomhetsområder. 

Arbeidet har klargjort at vi vil arbeide videre 

med syv ord som målsetting for Ris menighets 

virksomhet: Gudsnærvær, Raushet, Identitet, 

Sammenheng, Helhet, Tydelighet og Balanse. Vi 

jobber nå med å presentere disse for enkeltper- 


Av Marianne Haugen 

Ungdomstinget 2008 i Ris menighet 

soner og grupper i menigheten, samtidig som 

vi bevisstgjør hvilke holdninger, forventinger 

og organisatoriske rammer som gjør det lett å 

nå målet og hvilke som er til hinder for å nå 

målet. Kanskje vi må tenke nytt? 

Ris menighets hovedmål er: at mennesker får 

erfare et Gudsnærvær i sine liv. 

Opplevelser av Gudsnærvær kan ha ulike uttrykk 

fra person til person. Noen opplever det 

som kjærlighet, respekt, humor og glede. Andre 

igjen synes at fellesskap, inkludering, åpenhet, 

tillit og frihet er uttrykk for at Gud er nær. 

Vi har valgt å løfte fram Raushet, Identitet og 

Sammenheng. Forbokstavene danner R I S, og 

det er for Ris menighet at målet gjelder. 

Vi har også valgt å tenke på menigheten som 

Hvert år avholder Oslo bispedømme ungdomsting (UT) med unge representanter fra alle byens menigheter. 

Dette er et sted der unge har mulighet til å påvirke kirken, diskuterer foreslåtte saker og får 

inspirasjon. Sakene som foreslås på UT går via ungdommens kirkemøte og til Kirkemøtet. 

I år holdes altså UT i vår menighet, og i tre dager fra den 18- 20 januar vil Holmenkollen kapell og 

Ris kirke være fylt av diskusjoner, fellesskap, liv og røre. Aktuelle saker som kommer opp i år er blant 

annet: 

”Hva er viktig for unge mellom 18- 30 år” 

Hvilke erfaringer og utfordringer ligger i denne aldersgruppen? 

”Norsk ungdom i den verdensvide kirken” 

Her ønsker UT å flytte fokus utover, og se hvordan vi kan lære av kristne i andre land. 

”Hæ, er du kristen?” 

Hvordan kan skepsis til religion forebygges blant ungdom? 

Etter blant annet spennende samtaler om disse sakene, avsluttes UT med en stor avslutningsgudstjeneste 

i Ris kirke den 20.01. Her deltar også Oslo biskop og mange unge. Alle er hjertelig velkommen 

til denne gudstjenesten, som vil gi et spennende blikk inn i arbeidet på UT og ungdoms trosuttrykk. 

Vi ønsker alle deltagere en spennende helg! 

en kropp, et helhetlig system, der hver del av 

kroppen er unik og har sin funksjon. En kropp 

i balanse er en sunn kropp. Balanse mellom 

forside og bakside, innside og utside, oppe og 

nede, høyre og venstre, høyt tempo og lavt 

tempo, mellom det å gjøre og det å være, mellom 

før, nå og fremtid og mellom å ta vare på 

seg selv og å ta vare på andre. Tydelige signaler 

er viktig for at kommunikasjonen innad i kroppen 

og mellom kropper skal gå glatt. Tydelighet 

på hva hver enkelt del ønsker og tror, hvilke 

forventninger som fins, hvilke rammer hver 

enkelt lever innenfor og hva som i praksis blir 

gjort for å oppnå det som ønskes. Vi ønsker at 

Ris menighet skal være en sunn kropp i tiden 

framover og vi har derfor helhet, balanse og 

tydelighet som tre fokusområder for det kommende 

året. 

Takk til alle som 

støttet Risaksjonen 

som lå vedlagt 

sist nummer av 

menighetsbladet. 

Støtten er med og 

gjør diakonarbeidet 

mulig og er 

samtidig uvurdelig i 

det lokale arbeidet 

for våre eldre.

Gaver som varer! 

Bli med på givertjenesten i Ris menighet 

Den norske kirke ønsker å være en åpen og 

inkluderende folkekirke. Mennesker i alle aldre 

og livssituasjoner skal oppleve at de hører 

til i kirken og kan ta del i det lokale kirkelivet. 

De offentlige tilskuddene til menighetens 

virksomhet er ikke tilstrekkelige for at vi 

skal ivareta vårt oppdrag som kirke. Mye av 

menighetens arbeid er basert på frivillig givertjeneste 

fra menighetens medlemmer. Det 

gjelder særlig følgende virksomhetsområder: 

- Trosopplæring 

- Barne - og ungdomsarbeid 

- Diakoni/Omsorgsarbeid 

- Drift av Ris Storstue 

Fakta om Ris menighet 

15 209 kirkemedlemmer pr 2006 

106 ordinære gudstjenester i Ris kirke og 

Holmenkollen kapell i 2005 

205 døpte i 2005 

189 konfirmanter i 2005 

73 kirkelige vigsler i 2005 

116 kirkelige gravferder i 2005 

Tensingkor og ungdomsklubb i menighetens 

regi., 

Menighetsbarnehave med 9 ansatte 

16 ansatte i menigheten 

Mange frivillige medarbeidere, herunder frivillige 

konfirmantledere 

Barn og unge 

I tråd med Den norske kirkes plan for trosopplæring 

ønsker Ris menighet at våre tilbud til 

barn og unge skal knytte kunnskap og kritisk 

refleksjon sammen med opplevelse og deltakelse. 

Vi er også opptatt av at mennesker med 

fysisk eller psykisk utviklingshemming skal 

få et tilpasset og tilgjengelig tilbud. Kateket, 

ungdomsprest og mange frivillige gjør en stor 

innsats i det omfattende ungdomsarbeidet i 

Ris menighet. I 2006 ble det ansatt ungdomsarbeider 

i 40% stilling. Denne stillingen, som 

lønnes ved hjelp av innsamlede midler, anser 

vi som svært viktig for å styrke og bevare det 

gode arbeidet som er i gang. 

Omsorgsarbeidet 

Kirkens diakoni handler om menighetens omsorgsarbeid, 

og omfatter praktisk hjelp, pleie 

for syke og trengende, veiledning og samtaler. 

Diakonien skal fremme varme og omsorgsfulle 

fellesskap, og er menighetens utstrakte hånd 

til mennesker i nød. Ris menighet har mange 

frivillige medarbeidere på dette feltet, og vår 

ansatte soknediakon og diakonimedarbeider 

lønnes med innsamlede midler. 

Ris Storstue 

Ris menighet eier og driver menighetshuset,- 

også kalt Ris Storstue. Her samles konfirmanter 

til undervisning og konserter, barnekor 

øver og psykisk utviklingshemmede treffes for 

å delta på lørdagskafe. Formiddagstreff, ungdomsklubb, 

speidermøter har alle tilholds 

sted i menighetshuset. Rishaven, menighe- 

tens barnehave, har sine lokaler i en egen fløy 

i menighetshuset, og benytter storstuen til 

aktiviteter og kurs 

Ønsker du å bidra til noe av ovennevnte arbeidet 

ved å gi en gave som varer? Fast givertjeneste 

gir menigheten større forutsigbarhet 

for inntekter, noe som er en forutsetning for 

blant annet å lønne ansatte utenom de offentlige 

budsjetter. 

Avtale om fast givertjeneste inngås ved å sende 

blanketten nedenfor til menighetskontoret. 

Du avgjør selv hvor mye og hvor ofte du vil gi. 

Ved første innbetaling vil du bli spurt om din 

videre givertjeneste kan gå pr. autogiro. 

Med vennlig hilsen 

Ris menighetsråd 

Soknepresten i Ris 

AvtaleGiro en enkel, sikker og rimelig måte å gi din gave på. 

Enkelt. Med AvtaleGiro lar du banken din ordne betalingen for deg., 

Sikkert Du har like god oversikt over betalingen og kontoen din som før. På kontoutskriften, på kontofonen eller i nettbanken kan du 

enkelt kontrollere at rett gavebeløp er betalt til rett tid: Ønsker du å stoppe betalingen, er en telefon til banken alt som skal til. 

Rimelig. AvtaleGiro er en av de rimeligste måtene å overføre gavebeløp på. 

Fordel for menigheten. Rimelig ordning å administrere. Sparer administrasjonen for mye papirarbeid - ressursene kan settes inn på 

andre viktige områder. 

Slik kommer du i gang. Fyll ut svarkupongen. Lovverket sier at du av sikkerhetshensyn ma oppgi en maksimal beløpsgrense pr. trekk, 

men du vil bare bil trukket for det avtalte gavebeløpet du har oppgitt. Ditt fødseisnr. må med, hvis du ønsker skattefradrag. For 2006 er 

maksimalt skattefritt gavebeløp kr.12.000,- minimum kr. 500,-. 

Send svarkupongen i undertegnet stand til menigheten. Hvis du er med i givertjenesten allerede, ber vi om at du overfører ditt gavebeløp 

på vanlig måte inntil du får beskjed fra banken om når avtalegiro-ordningen trer i kraft. 

Risbladet • • 11


Ris kirke kl 11.00 Holmenkollen kapell kl 12.00 

1.januar KL.12 Prostigudstjeneste i Vestre Aker 

6.januar 

13.januar 

20. januar 

27. januar 

3. februar 

6. februar 

Askeonsdag 

10. februar 

17. februar 

24. februar 

2. mars 

9. mars 

16. mars 

Palmesøndag 

20.mars 

Skjærtorsdag 

Pilgrimsmesse 

Ved kapellan Jon Petter Heesch, 

sokneprest Stig Utnem og diakon Helena Bjurulf 

Høymesse 

Presentasjon av konfirmanter 

Ved kateket Elise Kristensen Hovet, diakonmedarbeider 

Marianne Haugen og sokneprest Stig Utnem 

Dåp 

Høymesse 


Ved vikarprest Toril Bull-Njaa Larsen og ungdoms- 

arbeider Ida Haugnæs 

Dåp 

Kl.20 Kveldsmesse i forbindelse med Oslo bispedømmeråds 

Ungdomsting 2008 

Ved Biskop Ole Christian Kvarme og kapellan Jon Petter 

Heesch 

Høymesse 

Ved kapellan Jon Petter Heesch 


Dåp 

Familiemesse 

Ved kateket Elise Kristensen Hovet og sokneprest Stig 

Utnem. 

Dåp 

Utdeling av Bibler til menighetens 6åringer 

Ris barnegospel 

RIBAKO 

Søndagskolen 

Kl. 19 Kveldsmesse 

Ved kapellan Jon Petter Heesch, sokneprest Stig Utnem 

og diakon Helena Bjurulf 

Høymesse 

Ved vikarprest Toril Bull-Njaa Larsen 

Dåp 

Pilgrimsmesse 

Ved kapellaan Jon Petter Heesch og diakon Helena Bjurulf 

Høymesse 

Ved sokneprest Stig Utnem 

Dåp 

Høymesse 


Dåp 

Høymesse 


Dåp 

Høymesse 


Dåp 

Dåpsgudstjeneste 


Høymesse 


Høymesse 


Dåp 

Høymesse 


Dåp 

Familiemesse 


Dåp 

Speiderne 



Høymesse 


Dåp 

Åpent kapell på ”Barnas Holmenkolldag”. Se nærmere 

program 

Åpent kapell på Holmenkollsøndagen. Se nærmere 

program 



Kl. 19 Skjærtorsdagsgudstjeneste

21. mars 

Langfredag 

22. mars 

Påskenatt 

23. mars 

1. Påskedag 

24. mars 

2. Påskedag 

30. mars 

6. april 

13. april 

Ris kirke kl 11.00 Holmenkollen kapell kl 12.00 

Pasjonsgudstjeneste 


Kl. 23.15 Påskenattsmesse 

Ved kapellan Jon Petter Heesch og sokneprest Stig 

Utnem. 

Høytidsgudstjeneste 


Kl.19 Kveldsmesse 

”Vi synger påskens salmer” 

Ved kapellan Jon Petter Heesch og sokneprest Stig 

Utnem 

Høymesse 

Ved kapellan Jon Petter Heesch og kateket Elise 

Kristensen Hovet 

Dåp av konfirmanter 

Pilgrimsmesse 

Ved kapellan Marit Skjeggestad og diakon Helena 

Bjurulf 

Høymesse 


Dåp 

SE RIS KIRKE 

SE RIS KIRKE 

Høytidsgudstjeneste 


Høymesse 

Ved kapellan Marit Skjeggestad 

Dåp 



Holmenkollen barnekor 

Følg med i avisen og på våre hjemmesider for oppdateringer 

FASTETIDEN i Ris kirke 

Onsdag 6. februar starter fastetiden i kirken. Fastetiden er de 40 dagene fram til påskedag, dagen for feiring av Jesu 

oppstandelse. Fastetiden har en lang tradisjon i den kristne kirke. Den er å regne som en forberedelsestid til påsken - 

litt på samme måte som adventstiden er en forberedelsestid til jul. 

Hvordan kan vi bruke fastetiden på en god måte? Når Kirkens Nødhjelp holder sin årlige fasteaksjon: Brød for verden i 

fastetiden, knytter de seg opp til den genuine tanke fra Bibelen om at den rett faste er å arbeide for andre menneskers 

rettferdighet og verdighet. Den viktigste fasteteksten er fra profeten Jesaias kap 58 

”Slik er fasten jeg vil ha 

At du løslater dem som med urett er lenket, 

Sprenger båndene i åket 

Og sette de undertrykte fri, ja bryter hvert åk i stykker, 

At du deler ditt brød med dem som sulter 

Og lar hjemløse stakkarer komme i hus 

At du sørger for klær når du ser en naken 

Og ikke svikter dine egne”. 

Mens adventstradisjonene er i stadig fornyelse og vekst, er det langt fra slik med fastetiden. I Ris menighet søker vi 

etter nye måter å markere fastetiden på. Derfor; Velkommen til ASKEONSDAG i Ris kirke. 6 februar kl. 19. 

Denne kvelden inviterer vi til et langbord dekket inne i Ris kirke. Rundt dette bordet spiser vi kveldsmåltid sammen, , 

leser fastetekster og synger salmer . Vi samtaler også om ulike fastetradisjoner. Til slutt samles vi rundt alteret og får 

tegnet et askekors i pannen før vi feirer nattverd rundt langbordet. 

Velkommen til et annerledes samvær i Ris kirke! 

Risbladet Risbladet • 

• 13 13

Dette skjer i Ris Menighet: 

For barn: 

Søndagsskolen møtes søndager i Ris kirke 

kl. 11 etter oppsatt semesterprogram. Et lite 

stykke ut i gudstjenesten går vi opp i et rom 

ved siden av galleriet mens de voksne blir 

igjen i kirken. Det er plass til mange flere 

barn. De søndagene det er familiemesser, 

følger vi disse. 

Barnegospel møtes i Ris menighetshus annenhver 

torsdag kl 18-19. Kontaktperson: 

Ole Johan Rustad tlf. 976 38 315 

RIBAKO møtes i Ris kirke annenhver torsdag 

kl 18-1930. Kontaktperson: 

Therese Skaar tlf: 936 44 860 

KFUK/KFUM-Speiderne møtes i Ris Storstue, 

de har aktiviteter for mange aldersgrupper 

på ulike dager. 

Kontaktperson: Unni Bjerke 22 49 32 40 

For Ungdom: 

Rising og Risklubben møtes sammen hver 

onsdag. Kvelden starter i Ris Storstue med 

korøvelse kl 17.45 og klubben starter kl 

1930. Felles andakt kl 20.00 og aktiviteter 

etter det. 

Kontaktperson: Darjan Kovacic tlf: 988 35 

911 

For Voksne: 

Lørdagskafe, et møtested mellom mennesker, 

spesielt for de med psykisk 

utviklingshemming. Vi møtes i peisestuen i 

Ris Storstue annenhver lørdag fra kl. 12. til 

14. 

Kontaktpersoner er Tine Quale tlf. 22 14 64 

79 og Inger Merete Magnus tlf. 22 14 96 68. 

Henvendelser kan også rettes til menighetskontoret. 

Tirsdagsmøter i peisestuen i Peisestuen i Ris 

menighetshus. 

Vi møtes hver tirsdag kl 19.00 med tema 

neste søndags tekst. Følg med på kunngjøringene 

i kirken og kapellet. 

Formiddagstreff for eldre i Ris Storstue en 

torsdag i måneden kl 12. til 14. 

Program blir lagt ut i kirkene og på menighetskontoret. 

Småbarnstreff for foreldre med små barn 

siste onsdag hver måned: 

Helsesøster fra helsestasjonen vil være tilstede 

på alle møtene. 

Ta med matpakke. Kaffe og te serveres. Program 

ligger i kirkene og på menighetskontoret. 


Ris misjonsforening holder månedlig møter. 

Nærmere kunngjøring i kirkene. 

Kontaktperson Marit Rypdal tlf: 24 12 99 

43. Program ligger utlagt i kirkene og på 

menighetskontoret. 

Kor for Voksne: 

Ris Forsangerkor synger ved gudstjenester i 

Ris kirke. Alle som liker å synge er velkommen. 

Møt opp kl 9.45 på galleriet i Ris Kirke, 

se listen over musikk i gudstjenesten for datoer. 

Kontaktperson Kantor Terje Baugerød 

tlf. 95 11 09 62. 

Sangverket er et blandet kor med varierte 

og spennende prosjekter for unge voksne fra 

ca 25 og oppover. Øver i Ris hver mandag 

kveld. 

Dirigent: Ingerid Louise Birkeland 

Kontaktperson Ragnhuld Berling Grande tlf 

90 72 40 25 

Mannskoret Herrer er et mannskor som øver 

i Ris menighetshus torsdager kl. 19 – 21.30. 

Dirigent og kontaktperson: Øystein Weider 

tlf. 41 51 07 96 

Vestre Aker Dusjlag er et kor for voksne 

mennesker i alle aldre med varierte prosjekter. 

Øver i Ris menighetshus mandager. Dirigent: 

Kristin Groven Holmboe. 

Kontaktperson: Sissel Wickmann tlf. 97 05 

76 20 

Ris menighet har egen side annenhver 

måned i Akersposten. Vi oppfordrer i 

tillegg til å følge med i kunngjøringer i 

kirkene og i pressen, og se etter materiell 

lagt ut i kirkene og på menighetskontoret. 

Oppfordring fra 

menigheten 

Alle mennesker er ikke like ærlige, og 

beklagligvis har det vært innbrudd i 

noen biler som har stått parkert utenfor 

kirken og kapellet vårt. Vi ber derfor 

alle om å ta med seg verdisakene sine 

inn i stedet for å la det ligge i bilen.

Slekters gang pr. 01.12.2007 

DØPTE PIKER: 

Paulina Isabel de Brito Grøstad-Shaw 

Kamilla Johanne Brunstad Kragset 

Nicoline Norstrand 

Marie Wilberg 

Constance Kollien Nygaard 

Hannah Rasmussen Braadlie 

Kajsa Harstad Arntsen 

Helen Olivia Eskeland 

Signe Hermansen Sulejewski 

Mina Sveen Lund 

Olivia Lucile Myrestrand 

Mina Bitter 

Feline Jøtun Borge-Andersen 

Karoline Dalbak 

Rebecca Ellingsen Jakobsen 

Filippa Størmer-Nielsen 

Lotte Andenæs 

Miriam Andrea Lium 

Martine Omlid Olsson 

Wenche Anna Melleby 

Elisabeth Texnes Braathen 

Martine Torkildsen 

Ingrid Emelin Astrup 

Sofie Myhre-Nielsen 

Vilde Lind Bjørland 

Maxine Elvrum Berg 

Malin Pernille Nymoen-Larsen 

Amelia Lund Eriksen 

Tora Bryhni Utheim 

Michi Louise Lund 

Ellisif Marie Semmelmann 

Celina Mejlænder Jakhelln 

Josefine Poppe 

Ninni Spone 

Alessia Retzius Ciccarelli 

Leah Isabella Lorentzen Pettersson 

Lone Røhn 

DØPTE GUTTER: 

Herman Opedal 

Fredrik Borch-Nielsen 

Nikolai Bryn 

Oliver Storm Kjørsvik 

Carl Christian Christensen-Brusletto 

Magnus Østby-Deglum 

Oliver Sebastian Lindberg 

Michael de Vibe Malling 

Philip Selmer Gravdahl 

Martin Slørdahl Furre 

Jonas Oskar Grennberg Fismen 

Rafael Carmelli 

Mikkel Ari Marjamaa 

Jonas Album Arntzen 

Håkon Frich Molteberg 

Anders-Martin Søgnen Christensen 

Alexander Nordberg Giske 

Sebastian Bang Lysgård 

Sebastian Tschudi-Nytvedt 

Jonathan Letting Patt 

Philip Alexander Wegner Searle 

Marius Ræder Hernæs 

Sivert Linnebo 

Storm Jacobsen Basmo 

David Wessmann Zachrisson 

Christian Jacob Angel Krogsrud 

Felix Miller 

Hans Christian Tjønn 

Louis Maximilian Digregrind Høili 

Christoffer Skagerlind 

Håkon Prøsch Johnsen 

Felix Reme Abrahamsen 

Henrik Bjørklund Stensland 

Lars Magnus Bildøe Imset 

Eystein Andreas Qvam Strand 

Magnus Finstad 

VIGDE: 

Karoline Margrethe Hofslett Kopperud 

og Anders Brustad-Nilsen 

Ida Nikolaisen og Nicolay Østberg 

Kathrine Andersen og Stian Sivertsen 

Marianne Isaksen og Tor Lillemoen 

Anne Cathrine Beckstrøm og Kjetil 

Fyrand 

Anne-Katrine Aa og Jan Ove Ertesvåg 

Christine Elisabeth Martinsen og 

Martin Hvatum 

Anne Marte Bergersen og Rene 

Michael Zierfuss 

Ingerid Weum Abrahamsen og 

Andreas Thorsrud 

Tonje Davidsen Ursin og Mikal Magnus 

Ursin 

Marie Rygh og Aleksander Talgøy 

Holten 

Randi Schei Lilleås og Skjalg Marius 

Johannessen 

Marianne Lie og Ole Kåre Eide 

Gudrun Editha Høivik Helset og Fredrik 

Granrud Helset 

Hilde Hummelvold Jentoft og Gisle 

Jentoft 

Trine Aakerhus og Olav 

WernerAakerhus 

Helen Liholt og Jan Harald Nordseth 

Gerd Camilla Fitje og Kristian Egeland 

Anne Marte Valset Vaarlund og 

Thomas Vaarlund 

Ellen Sara Aarseth og Rolv Henning 

Lohne Mohn 

Marianne Soon Ophaug Wehus og 

Glenn Øystein Wehus 

Wenche Traasdahl og Morten Fornes 

Christina Henriette Velmar og Magne 

Andre Hovden 

Marina Falck Taiti og Fridtjof Berget 

Nina Gabrielsen og Trond Helge 

Gabrielsen 

Henrikke Hareide og Magnus Oltedal 

DØDE: 

Margit Kristine von Hirsch 

Ellen Opsahl 

Unni Birgitte Dyrdal 

Tonny Hjelm-Hansen 

Runa Harr Lind 

Marit Falck 

Bodil Bordøe Torkelsen 

Else Margaritha Vislie 

Anne-Mari Garmo 

Eva Johansen 

Elsa Boasson 

Martha Colban 

Hilda Gedde-Dahl 

Allis Anker Sundt 

Margrethe Jensen 

Karin Høvding 

Berit Koppang 

Gerda Elfving-Lund 

Elisiv Braaten 

Jean Solveig Larsen 

Odd Nordby 

Odd Hoel-Henriksen 

Jørgen Randers 

Jan Kjell Andresen 

Aage Wilhelm Wennevold 

Ernst Zwick 

Tor Egil Bull-Njå 

Bjørn Balstad 

Jomar Songli 

Maurtitz Sonberg 

Tord Teige 

Bjørn Kristoffersen 

Inge Grøset 

Hans Petter Wishman 

Per Olav Rustad 

Knut Støre 

Risbladet Risbladet • • 15

Den følelsesladde øya, Iona 

Av Sunniva Skjeggestad 

Når jeg nå ser tilbake på uken vi hadde 

i Iona, husker jeg det som både lærerikt, 

frigjørende for sjel og kropp, og ikke minst, 

vi fikk et bedre kjennskap med Gud. 

Da vi ankom Iona, var det som en plutselig 

stillhet senket seg over oss. Det er utvilsomt 

en følelsesladet øy. 

Pilegrimsreisen begynte ikke da vi ankom 

Iona, men allerede da vi møttes første gang 

og senere steg inn på flyet til Glascow, tok 

vi våre første steg på pilegrimsreisen. 

På den fredelige øyen kunne man utnytte 

tiden til å være for seg selv, eller sosialisere 

med de andre som oppholdt seg der. 

16 16 • • Risbladet 

Risbladet 

Foto: Inger Tønnesen 

På tvers av generasjoner og alderstrinn 

var det et samhold i Ris-gruppen på 19. Vi 

hadde møter på kveldstid der vi delte opplevelser 

og tanker, bekymringer og gleder. 

Vi hadde våre ulike forventninger, og mine 

var at jeg ville finne ro og Guds nærvær. 

Å kunne gå langs vannet og betrakte bølgene 

i stillheten, være fylt av ro i nærvær 

med Gud. Da jeg kom til denne øyen og ble 

fylt av fellesskap, fantastisk natur og Den 

Hellige Ånd. 

“Sleep well in the garden of life” var et lite 

utdrag av en tekst vi hørte første kveld. 

Denne enkle setningen beveget meg. 

Setningen viser noe av den samme godheten 

og sjenerøsiteten menneskene i Iona 

community viste oss. 

Hver morgen og kveld, feiret vi gudstje- 

Foto: Sunniva Skjeggestad 

Foto: Inger Tønnesen 

neste i kirken/katedralen som George Mac 

Leod bygget med sine egne hender. Han og 

sine frivillige medarbeidere brukte 28 år på 

å fullføre prosjektet. Arbeidet var ikke bare 

arbeid, men også en hyllest til Gud. ”We 

see work as worship and worship as work,” 

sa Graham på en av de siste øktene med 

undervisning. Etter morgenbønnen brukte 

vi tiden på å vaske og lage mat, vi fungerte 

som et lite samfunn der alle jobbet for å 

gjøre det beste for fellesskapet. 

Etter en liten pause begynte gruppeseminarene, 

som pågikk på engelsk. Når seminaret 

var ferdig kunne alle gjøre som de 

ville. Denne fritiden bestod for det meste 

av fotturer på stranden, lesing og hvile, 

men også praktisk arbeid som støping av 

lys eller tegning var tilbud som man kunne 

benytte seg av.

Hvite mann i Armenialand s. 8-9 Et magisk møte i ... - Menighetsbladet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?