Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten ?
Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten ?
Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten ?
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Hvordan</strong> <strong>kan</strong> <strong>produsenten</strong><br />
<strong>påvirke</strong> <strong>skallkvaliteten</strong> ?<br />
Eldrid Lein Molteberg,<br />
Bioforsk Øst Apelsvoll
God skallkvalitet – hva er det?<br />
1. Fri for me<strong>kan</strong>iske sår og skader<br />
2. Fravær av skurv (og andre sykdommer)<br />
Foto: Steinar Johansen<br />
3. Modne poteter – et helt skall, uten flassing<br />
4. «Shine» eller «bloom» - blankt skall – uten<br />
krakelering og synlige lenticeller
Hvorfor er god skallkvalitet viktig ?<br />
• Visuelt – poteter kjøpes med øynene !<br />
Men også til andre anvendelser…<br />
• Skall med skurv/skader gir økt skrellesvinn<br />
• Umodne poteter gir dårligere<br />
friteringsutbytte og mørkere farge etter<br />
fritering (pga tørrstoff-/sukkerinnhold)<br />
• Dårlig skall generelt gir<br />
• Innfallsport for sykdommer<br />
• Økt lagringstap (vann + sykdommer)
Kort om de ulike aspektene av skallkvalitet<br />
1. Me<strong>kan</strong>iske sår og skader<br />
Tema for Gunnar Schmidt i dag<br />
2. Skurv<br />
Tema under Potet 2011 (innlegg <strong>kan</strong> finnes på www.potet.no)<br />
Nordic Baltic Potato Tuber-Disease Workshop 2011 (PTDW 2011) på<br />
Hamar, 16-18 November 2011 (søk etter PTDW på Prosjektnett under<br />
www.bioforsk.no).<br />
Et par gode råd som fortsatt gjelder:<br />
- Vanning i knolldanningsfasen for å redusere flatskurv<br />
- Opptak under tørre forhold – rask tørking og kjøling<br />
for å redusere sølvskurv og svartprikk<br />
Foto: Borghild Glorvigen
Dyrkingstiltak mot skurv<br />
Svartprikk <br />
Sølvskurv <br />
Blæreskurv<br />
Svart -<br />
skurv<br />
Vorteskurv <br />
Flatskurv<br />
Sort x x x x<br />
Settepotet x X (ikke<br />
synlig smnh)<br />
Jordforhold<br />
(mest ved..)<br />
Fluktueren-<br />
de forhold<br />
x x x<br />
Lett. Kaldt tidl<br />
Tørt v v.avsl<br />
Vekstskifte x x x x<br />
Tung,<br />
fuktig<br />
Lett, tørr,<br />
kalket<br />
Vanning fremmer fremmer hemmer<br />
Høste tidlig x x<br />
Rask tørking x x x<br />
Kjølig lager x x Unngå lav<br />
temp rett<br />
e. høsting<br />
Kilde (svart skrift) : British Potato Council,<br />
http://oldpc.be-different.co.uk/department/knowledge_transfer/pests_and_diseases/
Helt skall – blankt skall<br />
3. Modne poteter<br />
Tema for tidligere forskningsprosjekter<br />
i Bioforsk:<br />
Vekstavslutning (2003-2007)<br />
Settepotetvitalitet (2005-2009)<br />
4. «Skall-finish»<br />
- blankhet/glans<br />
Behov for mer kunnskap!<br />
Tema for forskningsprosjekt fra<br />
FFL/JA neste 4-5 år «Bedre<br />
konkurransekraft for norske<br />
poteter» (mer info etterpå)
Litt om potetens skall (periderm)<br />
Tre ulike lag med celler:<br />
Phellem (ytterst) = selve skallet<br />
– tynt lag-øker blankhet<br />
Phellodermen (innerst) = et tynt<br />
lag som sitter fast på de<br />
stivelsesholdige cellene ytterst<br />
på poteten (cortex)<br />
Phellogenet (midten) = et tynt<br />
lag celler med rask cellevekst<br />
mellom poteten og skallet.<br />
Gjør at skallet <strong>kan</strong> vokse i takt<br />
med poteten - holder skallet på<br />
plass.<br />
Er svakt i umodne poteter – blir<br />
sterkere under modning<br />
– bestemmer flassing<br />
Fra E.C. Lulai 2002. Am. J. Pot. Res. 79:244
Tiltak for god skallkvalitet<br />
Modne poteter Blankhet/glans<br />
Sort X X<br />
Settepotet Fysiologisk alder/forbehandlilng (indirekte -beising mot skurv)<br />
Jordforhold,<br />
vekst/varme<br />
X<br />
(setteforhold/struktur)<br />
X<br />
(jordens egenskaper)<br />
Vanntilgang X X<br />
Gjødsling X X<br />
Vekstavslutninghøsting-lagring<br />
X X
Sort<br />
Utseende økt fokus i nyere sorter<br />
Stor sortsvariasjon<br />
• Farge<br />
• Grohulldybde<br />
• Sykdomsresistens<br />
• Flassing/modenhet<br />
• Utseende etter vask<br />
• Glatthet i skall<br />
Gjøres registreringer for det meste bl.a. i Bioforsks<br />
verdiprøving av nye sorter – ikke gode objektive målinger av<br />
blankhet
Settepotet<br />
Sykdomsforhold<br />
• Sykdomssmitte ved innkjøp<br />
• Smitteforhold under egen lagring (rene lagre, tørre forhold)<br />
• Beising før setting<br />
Modning<br />
• Fysiologisk alder (resultat av settepotetår+lagring)<br />
• Hvor fort poteten spirer og utvikler seg (vitalitet/vekstskraft)<br />
• Antall groer , stengler og knoller<br />
• Knolldanningstidspunkt, modning<br />
• Forbehandling (lys/varme)
Jordforhold, vann/varme<br />
Skurv – stor variasjon mellom skurvarter<br />
Modning<br />
• Viktig med god vekst = god jordstruktur og<br />
jordtemperatur og jevn vanntilgang<br />
Blankhet<br />
• Jordtekstur lite dokumentert – erfaringsbasert<br />
Bedre med silt og leire enn sandig jord?<br />
• Gunstig med dyp planting, lavere jordtemperatur<br />
(tynnere skall, mindre krakelering)<br />
• For lite/mye vann reduserer trolig blankhet
Gjødsling<br />
Nitrogen: Forlenger vekst og forsinker modning<br />
Kalsium: Styrket skallutvikling, skal hemme<br />
sykdomsangrep (eks svartskurv)<br />
Bor, magnesium og mangan: Kan redusere angrep av<br />
flatskurv<br />
Sink: <strong>kan</strong> være gunstig mot vorteskurv ved lave<br />
infeksjonsnivåer<br />
Svovel: Kan virke gunstig mot vorteskurv<br />
og flatskurv<br />
Kilde: Yara<br />
Forsøk gir varierende effekt av gjødsling<br />
Sikrest effekter av nitrogen<br />
Foto: www.felleskjopet.no
Her er konkurrenten vår – har vi noen sjanse?
Prosjekt 20013 – 2017:<br />
Bedre konkurransekraft for norske poteter<br />
• Samarbeid mellom Bioforsk Øst, BF Nord, BF Plantehelse, Nofima, Norsk<br />
Landbruksrådgivning, internasjonale aktører (bl.a. JHI, Sutton Bridge)<br />
• Finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og<br />
Forskningsmidler over Jordbruksavtalen (FFL/JA) (85%)<br />
• Fra bransjen: Bama Gruppen, Gartnerhallen, Totenpoteter, Tromspotet,<br />
Produsentpakkeriet Trøndelag, Strand Unikorn, NORGRO, KiMs, HOFF,<br />
Fjordland AS/Fjordkjøkken, Yara, Bayer, Syngenta, Tomra, Nordgrønt<br />
(totalt 15%)<br />
• Økonomisk ramme: 16 mill over 5 år
Målsetting<br />
Økt konkurransekraft og verdiskapning for norskproduserte poteter;<br />
- tiltak for å imøtegå redusert forbruk, økt import og svekket produsentøkonomi<br />
Delmål<br />
• Økt kunnskap om betydningen av jord og klima for skallkvalitet<br />
(skurv, skallfasthet og farge/blankhet)<br />
• Bedre settepotetkvalitet – bruk av nye fysiologiske og kjemiske/ biologiske<br />
metoder som gir bedre skallkvalitet og bedre styring av knollstørrelsen<br />
• Optimalisering av utvalgte vekst- og lagringsbetingelser for å forbedre<br />
skallkvalitet og lagringsevne (sort, modning, kalisum, tørking/kjøling)<br />
• Effektiv sortering av indre kvalitet gjennom utvikling av en robust tørrstoffmetode<br />
for industriell bruk<br />
• Dokumentasjon av glykemisk respons (GR) for kokte poteter som<br />
måltidskomponent gjennom bruk av statiske in vitro fordøyelsesmodeller<br />
Bioforsk/NLR fokus på knollstørrelse og skallkvalitet, og effekter av jordkvalitet,<br />
settepotetbehandling inkl. beising og dyrkingsteknikk.<br />
Nofima fokus på on-line sortering av tørrstoff og dokumentasjon av Glyk.resp.
Kommende arrangement:<br />
Nordisk Baltisk Workshop om lagring av poteter,<br />
grønnsaker og frukt<br />
Quality Hotel Strand, Gjøvik, Norway, 3-4 April 2013<br />
• Åpent arrangement med utspring fra prosjektet “Improved<br />
quality of Norwegian fruits, potatoes and vegetables after<br />
long- and short-term storage” (2010-2014)<br />
• Temaer: lagringsfysiologi, lagringssykdommer og<br />
lagringsteknikk (ventilasjon). Bl.a. 3 innlegg fra UK<br />
• Målgruppe: forskere, rådgivere, studenter og øvrige<br />
interesserte bransjeaktører. Innlegg på engelsk<br />
• Program og påmelding på www.bioforsk.no/postharvest (se evt<br />
kalenderen til www.potet.no)<br />
• Påmeldingsfrist: 1. mars
Change language