Gira anropssystem 834 Plus Planlegging, installasjon, igangkjøring ...

More documents

Recommendations

Info

Prinsipper for nettverksteknikk domene- hhv. WINS-navnet. Ved behov foretar ping navnekonverteringen. Pingkommandoen kan hentes frem med alternativer som finnes i hjelpesystemet til det benyttede operativsystemet. I Windows utfører ping-kommandoen ping maksimalt fire ganger etter hverandre. I Unix eller Linux utføres ping-kommandoen om igjen helt til kommandoen avbrytes. Kommadoen avbrytes bare ved at CTRL og C (CTRL + C) trykkes. Bruksområder for ping Følgende informasjon kan hentes frem med ping-kommandoen: – Registrering av forsinkelsestiden til en datapakke fra sender til mottaker. Tiden frem til svaret ankommer som ekko (Echo Reply), blir da halvert. – Kontroll med hensyn til om en stasjon har kontakt med nettverket, for eksempel med ping på en stasjon like ved eller standard-gatewayen. – Kontroll med hensyn til om TCP/IP-stakken i det hele tatt er installert på den lokale stasjonen, for eksempel med ping på den lokale vertsmaskinen eller IP-adressen 127.0.0.1. – Kontroll med hensyn til om viktige stasjoner (for eksempel servere) er tilgjengelige ved at tilgjengeligheten til den gjeldende TCP/IP-stakken eller serverens tilgjengelighet forespørres med regelmessige ping-kommandoer. Pathping Pathping er en utvidelse av ping. Den analyserer stasjonene, omtrent som tracert eller traceroute, langs hele strekningen som en datapakke må tilbakelegge frem til målet. Avhengig av stasjonene som er passert, leverer pathping etter et par minutter en statistikk om tilgjengeligheten til de enkelte stasjonene. 9.22.3 Trace Route Med Trace Route (ofte også traceroute eller tracert) kan rutesporing foretas og gjøre synlig. Trace Route fungerer omtrent som ping. Med dette verktøyet får man imidlertid mer informasjon om nettverksforbindelsen mellom den lokale stasjonen og stasjonen lenger unna. Trace Route er tilgjengelig på kommandolinjen/konsollen som kommandoen traceroute i Unix/Linux og tracert i Windows. Den eksterne stasjonen kan kalles opp via IP-adressen eller domene- hhv. WINS-navnet. Ved behov foretar Trace Route navneopplæsningen. Trace Route har flere alternativer som gir mer informasjon. Vi går ikke inn på disse her. Du finner mer informasjon i operativsystemets hjelp. 9.22.4 ARP - Address Resolution Protocol Address Resolution Protocol (ARP) fungerer på sjikt 2 (sikkerhetssjikt) i OSI-sjiktmodellen og registrerer maskinvare- og MAC-adressene til de forskjellige enhetene via IP-adressene. Alle nettverkstyper og -topologier bruker maskinvareadresser ved adresseringen av datapakkene. For at en IP-pakke skal finne sitt mål, må målets maskinvareadresse være kjent. Hvert nettverkskort har en unik og entydig maskinvareadresse som er fast innstilt på kortet (se også “Hva er en MAC-adresse?" på side 164). 182 10.2011/V1.0
10.2011 / V 1.0 Prinsipper for nettverksteknikk Før en datapakke kan sendes, må en adresseoppløsning skje gjennom ARP. ARP trenger da tilgang til IP-adressen og maskinvareadressen. For å få tilgang til maskinvareadressen til en annen stasjon sender ARP for eksempel en Ethernet-ramme som kringkastingsmelding med MAC-adressen "FF FF FF FF FF FF". Denne meldingen mottas og analyseres av alle nettverksgrensesnittene. Ethernet-rammen inneholder IP-adressen til den søkte stasjonen. Hvis en stasjon "føler seg" kalt opp med denne IP-adressen, sender den et ARP-svar til senderen. Den meldte MAC-adressen blir da lagret i det lokale ARP-mellomlageret til senderen. Dette mellomlageret bidrar til at ARP-adresseoppløsningen går raskere. Eksempel 1: ARP-forespørsel til alle stasjoner Stasjon A vil sende data til en stasjon B med Internett-adressen I(B). Stasjonen kjenner ikke den fysiske adressen P(B). Den sender en ARP-forespørsel til alle stasjoner i nettet, med egen fysisk adresse og IP-adressen til B. Det finnes en standardisert fremgangsmåte også for den omvendte funksjonen, RARP (Reverse ARP). Her sender stasjon A en RARP-forespørsel, der den oppgir sin fysiske adresse P(A). Hvis bare en stasjon er installert som RARP-server i nettet (en stasjon som "kjenner" alle tilordningene av P(x) I(x) ), svarer denne med et RARP-svar som inneholder I(A), til stasjonen som spurte. Denne funksjonen er viktig for eksempel for såkalte "Diskless Workstations" som henter all programvare fra en server. Eksempel 2: ARP-kommando i Windows For å finne ut hvilken fysisk adresse for eksempel datamaskinen din har, kan du åpne kommandolinjenivået i Windows på din maskin. Hvis du skriver kommandoen arp med alternativer du kan finne i operativsystemets hjelpsystem, vises den fysiske adressen. 9.22.5 Netstat Netstat er et kommandolinjeverktøy som viser alle TCP-, UDP- og IP-forbindelsene, rutingtabellen og en detaljert statistikk for TCP/IP-dataene. Netstat brukes for eksempel som kommando i DOS-inndataspørringen i Windows. Kommandoen kan hentes frem med forskjellige alternativer som brukes til å vise forskjellige opplysninger. Oppkallet kan for eksempel skje med følgende alternativer: – netstat -a: Gir en oversikt over alle aktive forbindelser. – netstat -r: Viser rutingtabellen. – netstat -s: Viser en detaljert statistikk for TCP/IP-dataene. Du finner flere alternativer og mer omfattende informasjon i hjelpen i operativsystemet. 183
Page 1:
N Gira anropssystem 834 Plus Planle
Page 4 and 5:
Innhold 3.6.7 Tilkobling av trekkna
Page 6 and 7:
Innhold 9. Prinsipper for nettverks
Page 8 and 9:
Innhold 8 10.2011 / V 1.0
Page 10 and 11:
Innledning 1.3 Bruksområder (forsk
Page 12 and 13:
Innledning 12 10.2011 / V 1.0
Page 14 and 15:
Planlegging 2.3 Prinsipiell systemo
Page 16 and 17:
Planlegging 2.4 Systemoversikt for
Page 18 and 19:
Planlegging 2.5 Systemoversikt for
Page 20 and 21:
Planlegging 2.6 Planlegging av kabl
Page 22 and 23:
Planlegging 2.8 Systemets spennings
Page 24 and 25:
Planlegging 2.8.2 Overspenningsvern
Page 26 and 27:
Planlegging Eksempelet nedenfor vis
Page 28 and 29:
Planlegging 2.11 Eksempel: Kabling
Page 30 and 31:
Planlegging Illustrasjon Betegnelse
Page 32 and 33:
Planlegging Stasjon Illustrasjon Be
Page 34 and 35:
Planlegging 34 10.2011 / V 1.0
Page 36 and 37:
Installasjon Utfylling: Lim apparat
Page 38 and 39:
Installasjon Ved installasjon av Gi
Page 40 and 41:
Installasjon 3.6.2 Tilkobling av ko
Page 42 and 43:
Installasjon 3.6.5 Kobling av romly
Page 44 and 45:
Installasjon 3.6.7 Tilkobling av tr
Page 46 and 47:
Installasjon 3.7.1 Kabling av stasj
Page 48 and 49:
Installasjon 3.8 Systemets spenning
Page 50 and 51:
Installasjon L N d F1 F2 +24V GND +
Page 52 and 53:
Installasjon 3.8.3 Tilkobling av bu
Page 54 and 55:
Installasjon 3.9 Tilkobling av stas
Page 56 and 57:
Installasjon 3.10 Systemstyresentra
Page 58 and 59:
Installasjon 3.11.2 Skjematisk frem
Page 60 and 61:
Igangkjøring 4.2 Første gangs iga
Page 62 and 63:
Igangkjøring Foreta igangkjøringe
Page 64 and 65:
Igangkjøring 4.4 Igangkjøring av
Page 66 and 67:
Igangkjøring Menynivå 1 Menynivå
Page 68 and 69:
Igangkjøring Nå kan du foreta inn
Page 70 and 71:
Igangkjøring 4.6 Nettverksinnstill
Page 72 and 73:
Igangkjøring 4.6.2 Nettverksinnsti
Page 74 and 75:
Igangkjøring 4.8 Bruk av konfigura
Page 76 and 77:
Igangkjøring 4.10 Anleggsdokumenta
Page 78 and 79:
Igangkjøring 4.13 Utskifting av de
Page 80 and 81:
Funksjon ringeknapp med tilleggssti
Page 82 and 83:
Funksjon 5.2 Anropstyper Gira anrop
Page 84 and 85:
Funksjon Signalisering ved feil Ved
Page 86 and 87:
Funksjon 5.3.2 Ringeknapp med tille
Page 88 and 89:
Funksjon 5.3.3 Ringe- og AV-knapp P
Page 90 and 91:
Funksjon Fortsettelse på tabell Ta
Page 92 and 93:
Funksjon 5.3.6 Legeanropsknapp Plus
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Funksjon 5.3.9 Tilstedeværelseskna
Page 98 and 99:
Funksjon 5.3.11 AV-knapp Plus Besti
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Funksjon Fortsettelse på tabell N
Page 104 and 105:
Funksjon 5.3.15 Rommodul med ringe-
Page 106 and 107:
Funksjon Anrop: Trykk 1 x på rød
Page 108 and 109:
Funksjon 5.3.17 Kontorterminal, leg
Page 110 and 111:
Funksjon Fortsettelse på tabell N
Page 112 and 113:
Funksjon 5.3.18 Kontorterminal CT9
Page 114 and 115:
Funksjon 5.3.19 Romsignallys rødt,
Page 116 and 117:
Funksjon 5.3.21 Romsignallys rødt,
Page 118 and 119:
Funksjon 5.3.22 Systemstyresentral
Page 120 and 121:
Funksjon 5.3.23 Stasjonssentral Plu
Page 122 and 123:
Funksjon 5.3.24 Korridordisplayer B
Page 124 and 125:
Funksjon 5.3.26 I/O-modul utenpåli
Page 126 and 127:
Funksjon 5.3.34 Strømstøtrelé, b
Page 128 and 129:
Spørsmål og svar Spørsmål: Svar
Page 130 and 131:
Spørsmål og svar Spørsmål: Svar
Page 132 and 133: Tekniske data Omgivelsestemperatur
Page 134 and 135: Garanti Notiser: 134 10.2010 / V 1.
Page 136 and 137: Prinsipper for nettverksteknikk - W
Page 138 and 139: Prinsipper for nettverksteknikk 9.2
Page 140 and 141: Prinsipper for nettverksteknikk Kor
Page 144 and 145: Prinsipper for nettverksteknikk ett
Page 148 and 149: Prinsipper for nettverksteknikk Det
Page 150 and 151: Prinsipper for nettverksteknikk - S
Page 152 and 153: Prinsipper for nettverksteknikk Skj
Page 154 and 155: Prinsipper for nettverksteknikk S/F
Page 156 and 157: Prinsipper for nettverksteknikk Kla
Page 164 and 165: Prinsipper for nettverksteknikk av
Page 176 and 177: Prinsipper for nettverksteknikk Eks
Page 178 and 179: Prinsipper for nettverksteknikk Med
Page 180 and 181: Prinsipper for nettverksteknikk - W
Page 184: Prinsipper for nettverksteknikk 184
show all

Gira anropssystem 834 Plus Planlegging, installasjon, igangkjøring ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?