Gira anropssystem 834 Plus Planlegging, installasjon, igangkjøring ...
Gira anropssystem 834 Plus Planlegging, installasjon, igangkjøring ... Gira anropssystem 834 Plus Planlegging, installasjon, igangkjøring ...
Prinsipper for nettverksteknikk Med DHCP tildeles ikke bare IP-adressene. For å komplettere IP-konfigurasjonen i klienten sender den også ytterligere parametere. Hver oppkalt DHCP-server sender en UDP-pakke med følgende data tilbake: – Klientens MAC-adresse – Mulig IP-adresse – IP-adressens forsinkelsestid – Subnettmaske – DHCP-serverens IP-adresse/server-ID DHCP-klienten velger eventuelt en IP-adresse blant flere DHCP-servere. Deretter sender den en positiv melding til den gjeldende DHCP-serveren. Alle de andre serverne mottar også meldingen og går ut fra at IP-adressen er mottatt til fordel for en annen server. Deretter må tildelingen av IP-adressen bekreftes av DHCP-serveren. Så snart DHCP-klienten har mottatt bekreftelsen, lagrer den dataene lokalt. Til slutt startes TCP/IP-stakken fullstendig. Det er imidlertid ikke bare dataene til TCP/IP-nettverket som DHCP kan gi til klienten. Hvis DHCP-klienten kan analysere andre opplysninger, sender DHCP-også annen informasjon som: – Tidsserver – Navnserver – Domenenavnserver (alternativ) – WINS-server – Domenenavn – Standard IP TTL – Broadcast-adresse – SMTP-server – POP3-server Eksempel på Gira anropssystem 834 Plus For Gira anropssystem 834 Plus skilles det mellom store og små anlegg. I et stort anlegg brukes systemstyresentralen som DHCP-server som sender den nødvendige nettverksinformasjonen til de tilkoblede stasjonssentralene og CT9-kontorterminalene. For at systemstyresentralen skal kunne konfigureres, kobles den for eksempel til et eksternt nettverk via en nettverkstilkobling nummer to (Extern LAN). Tilkoblingen "Extern LAN" har også en DHCP-klient. Som standard er imidlertid denne deaktivert. Styresentralen har en fast IPadresse som som standard er aktiv, slik at apparatet kan kalles opp direkte via det eksterne nettverket. 178 10.2011/V1.0
10.2011 / V 1.0 Prinsipper for nettverksteknikk I et lite anlegg brukes stasjonssentralen som DHCP-server som sender den nødvendige nettverksinformasjonen til de tilkoblede CT9-kontorterminalene. For at stasjonssentralen skal kunne konfigureres, kobles den for eksempel til et eksternt nettverk via en nettverkstilkobling nummer to (Extern LAN). Tilkoblingen "Extern LAN" har også en DHCP-klient. Som standard er imidlertid denne deaktivert. Stasjonssentralen har en fast IP-adresse som som standard er aktiv, slik at apparatet kan kalles opp direkte via det eksterne nettverket. 9.22 Kommandolinjeverktøy for nettanalyse Kommandolinjeverktøyet for nettverksteknikken i Windows gjør det mulig å analysere eksisterende nettverksforbindelser og kontrollere opprettelsen av forbindelse. Verktøyene legges inn via DOS-inndataspørringen i Windows. I dette kapitlet presenteres de viktigste kommandolinjeverktøyene i Windows. Disse er: – ipconfig – ping, pathping – Trace Route – ARP – Netstat 9.22.1 ipconfig / winipcfg (Windows) ipconfig er en kommando, for eksempel i operativsystemet Microsoft Windows (fra de nettverkskompatible versjonene Windows NT og Windows 2000), som viser maskinvareadressene til enhetene som brukes i det lokale nettverket, forutsatt at nettverket bruker overføringsprotokollen TCP/IP. Kommandoen skrives for eksempel inn i DOSinndataspørringen i et Windows operativsystem (hentes frem via Start/Kjør "cmd"). Med kommandoen ipconfig hentes adressedataene til det lokale IP-nettverket frem. Adressene kan også vises via systemstyringen, under Nettverksinnstillinger. Visningen via kommandoen ipconfig har den fordelen at dataene vises oversiktlig. ipconfig kan gi følgende generelle informasjon: – IP-adresse – Subnettmaske (subnetmask) – Standard-gateway Ethernet-adapter LAN-forbindelse: Med ipconfig /all kan følgende informasjon vises: – Vertsmaskinnavn – DNS-server – NetBIOS-nodetype – NetBIOS område-ID – IP-ruting aktivert 179
- Page 128 and 129: Spørsmål og svar Spørsmål: Svar
- Page 130 and 131: Spørsmål og svar Spørsmål: Svar
- Page 132 and 133: Tekniske data Omgivelsestemperatur
- Page 134 and 135: Garanti Notiser: 134 10.2010 / V 1.
- Page 136 and 137: Prinsipper for nettverksteknikk - W
- Page 138 and 139: Prinsipper for nettverksteknikk 9.2
- Page 140 and 141: Prinsipper for nettverksteknikk Kor
- Page 142 and 143: Prinsipper for nettverksteknikk 9.3
- Page 144 and 145: Prinsipper for nettverksteknikk ett
- Page 146 and 147: Prinsipper for nettverksteknikk 9.4
- Page 148 and 149: Prinsipper for nettverksteknikk Det
- Page 150 and 151: Prinsipper for nettverksteknikk - S
- Page 152 and 153: Prinsipper for nettverksteknikk Skj
- Page 154 and 155: Prinsipper for nettverksteknikk S/F
- Page 156 and 157: Prinsipper for nettverksteknikk Kla
- Page 158 and 159: Prinsipper for nettverksteknikk 9.5
- Page 160 and 161: Prinsipper for nettverksteknikk 9.6
- Page 162 and 163: Prinsipper for nettverksteknikk 9.7
- Page 164 and 165: Prinsipper for nettverksteknikk av
- Page 166 and 167: Prinsipper for nettverksteknikk 9.1
- Page 168 and 169: Prinsipper for nettverksteknikk 9.1
- Page 170 and 171: Prinsipper for nettverksteknikk 9.1
- Page 172 and 173: Prinsipper for nettverksteknikk 9.1
- Page 174 and 175: Prinsipper for nettverksteknikk 9.2
- Page 176 and 177: Prinsipper for nettverksteknikk Eks
- Page 180 and 181: Prinsipper for nettverksteknikk - W
- Page 182 and 183: Prinsipper for nettverksteknikk dom
- Page 184: Prinsipper for nettverksteknikk 184
10.2011 / V 1.0<br />
Prinsipper for nettverksteknikk<br />
I et lite anlegg brukes stasjonssentralen som DHCP-server som sender den nødvendige<br />
nettverksinformasjonen til de tilkoblede CT9-kontorterminalene. For at stasjonssentralen skal<br />
kunne konfigureres, kobles den for eksempel til et eksternt nettverk via en nettverkstilkobling<br />
nummer to (Extern LAN). Tilkoblingen "Extern LAN" har også en DHCP-klient. Som standard<br />
er imidlertid denne deaktivert. Stasjonssentralen har en fast IP-adresse som som standard er<br />
aktiv, slik at apparatet kan kalles opp direkte via det eksterne nettverket.<br />
9.22 Kommandolinjeverktøy for nettanalyse<br />
Kommandolinjeverktøyet for nettverksteknikken i Windows gjør det mulig å analysere<br />
eksisterende nettverksforbindelser og kontrollere opprettelsen av forbindelse. Verktøyene<br />
legges inn via DOS-inndataspørringen i Windows.<br />
I dette kapitlet presenteres de viktigste kommandolinjeverktøyene i Windows. Disse er:<br />
– ipconfig<br />
– ping, pathping<br />
– Trace Route<br />
– ARP<br />
– Netstat<br />
9.22.1 ipconfig / winipcfg (Windows)<br />
ipconfig er en kommando, for eksempel i operativsystemet Microsoft Windows<br />
(fra de nettverkskompatible versjonene Windows NT og Windows 2000), som viser<br />
maskinvareadressene til enhetene som brukes i det lokale nettverket, forutsatt at nettverket<br />
bruker overføringsprotokollen TCP/IP. Kommandoen skrives for eksempel inn i DOSinndataspørringen<br />
i et Windows operativsystem (hentes frem via Start/Kjør "cmd").<br />
Med kommandoen ipconfig hentes adressedataene til det lokale IP-nettverket frem.<br />
Adressene kan også vises via systemstyringen, under Nettverksinnstillinger. Visningen via<br />
kommandoen ipconfig har den fordelen at dataene vises oversiktlig.<br />
ipconfig kan gi følgende generelle informasjon:<br />
– IP-adresse<br />
– Subnettmaske (subnetmask)<br />
– Standard-gateway<br />
Ethernet-adapter LAN-forbindelse:<br />
Med ipconfig /all kan følgende informasjon vises:<br />
– Vertsmaskinnavn<br />
– DNS-server<br />
– NetBIOS-nodetype<br />
– NetBIOS område-ID<br />
– IP-ruting aktivert<br />
179