Gira anropssystem 834 Plus Planlegging, installasjon, igangkjøring ...
Share Embed Flag
Download ePaper

Gira anropssystem 834 Plus Planlegging, installasjon, igangkjøring ...

Gira anropssystem 834 Plus Planlegging, installasjon, igangkjøring ... Gira anropssystem 834 Plus Planlegging, installasjon, igangkjøring ...

gira.de
29.08.2013 Views

Prinsipper for nettverksteknikk Eksempel: Subnettmasken 255.255.255.0 tilsvarer den 32-bits verdien. 1111 1111 1111 1111 1111 1111 0000 0000. Tabellen viser ved hjelp av et eksempel hvordan subnettmasken, IP-adressen, nettverksadressen, stasjonsadressen og Broadcast-adressen henger sammen: Fremstilling 32-bits verdi IP-adresse 192 .168 .0 .1 1100 0000 1010 1000 0000 0000 0000 0001 Subnettmaske 255 .255 .255 .0 1111 1111 1111 1111 1111 1111 0000 0000 Nettverksadresse 192 .168 .0 .0 1100 0000 1010 1000 0000 0000 0000 0000 Stasjonsadresse 0 .0 .0 .1 0000 0000 0000 0000 0000 0000 0000 0001 Broadcast-adresse 192 .168 .0 .255 1100 0000 1010 1000 0000 0000 1111 1111 Når du skal finne nettverksadressen og stasjonsadressen, legger du altså subnettmasken oppå IP-adrassen som en sjablon. Informasjonen om nettverksadressen er viktig ved levering av en IP-datapakke. Hvis nettverksadressen er lik ved kilde- og måladressen, blir datapakken levert i det samme subnettet. Hvis nettverksadressene er forskjellige, må datapakkene rutes til et annet subnett via standard gateway (Default Gateway). 9.20.3 Skrivemåte for IP-adresse og subnettmaske To skrivemåter er blitt etablert for fremstilling av kombinasjonen av IP-adresse og subnettmaske. Ved den første skrivemåten skrives IP-adressen og subnettmasken etter hverandre, for eksempel 192.168.0.1 / 255.255.255.0. Ved den andre skrivemåten brukes prefikset for subnettmasken, som vist i tabellen med mulige subnettmasker, for eksempel 192.168.0.1 /24. Prefikset angir hvor mange ettall som følger etter hverandre i subnettmasken i 32-bitsfremstillingen. Prefikset 24 definerer altså subnettmasken 255.255.255.0. 9.20.4 Nettklasser Avhengig av subnettmasken deles nettverk også inn i forskjellige klasser. Det kan gis adresse til et bestemt antall stasjoner, alt etter nettklassen. De finnes tre nettklasser: – Klasse A: subnettmaske 255.0.0.0, IP-adresseområde fra 10.0.0.0 til 10.255.255.255 – Klasse B: subnettmaske 255.255.0.0, IP-adresseområde fra 172.16.0.0 til 172.31.255.255 – Klasse C: subnettmaske 255.255.255.0, IP-adresseområde fra 192.168.0.0 til 192.168.255.255 9.21 DHCP - Dynamic Host Configuration Protocol Hensikten med Dynamic Host Configuration Protocol (DHCP) er å administrere IP-adressene i et TCP/IP-nettverk og fordele dem blant de tilhørende stasjonene.. Med DHCP er hver nettverksstasjon i stand til å konfigurere seg selv automatisk. 176 10.2011/V1.0

10.2011 / V 1.0 Prinsipper for nettverksteknikk 9.21.1 Hensikten med DHCP For at et nettverk skal kunne opprettes med TCP/IP må hver enkelt stasjon konfigureres. Disse innstillingene må foretas: Tildeling av en entydig IP-adresse Tildeling av en subnettmaske Tildeling av default/standard gateway. DNS-serveradresser Opprinnelig ble IP-adressene i et nettverk angitt for hånd og oppført i for eksempel operativsystemet til en datamaskin (eller en stasjon). Den nødvendige dokumentasjonen var imidlertid ikke alltid helt feilfri, oppdatert og fullstendig. Derfor ble ønsket om en enkel og automatisk adresseadministrering sterkere, fremfor alt blant eiere av store nettverk. For å redusere det svært store tidsforbruket i forbindelse med planleggingen og arbeidet ble DHCP utviklet. Med DHCP kan hver nettverksstasjon be om adressekonfigurasjonen fra en DHCP-server og konfigurere seg selv automatisk. Dermed er det ikke lenger nødvendig å administrere og tildele IP-adresser manuelt. Alternativet DHCP kan imidlertid slås av påen stasjon via fastvaren. Dette kan for eksempel være nødvendig hvis en stasjon må integreres i et eldre nettverk uten DHCP-server. 9.21.2 Funksjonsmåten til DHCP DHCP er basert på en klient-server-arkitektur. Det betyr at en DHCP-server har en samling IPadresser som den kan tildele de forskjellige DHCP-klientene. I forbindelse med større nettverk må DHCP-serveren dessuten vite hvilke subnett og standardgatewayer som finnes i nettverket. Vanligvis er DHCP-serveren en ruter, for eksempel FRITZ!Box fra AVM. Hvert apparat som er DHCP-kompatibelt, inneholder en såkalt DHCP-klient. Hvis en stasjon eller et apparat startes med aktivert DHCP-klient, kjøres en modus av TCP/IP-modellen med begrenset funksjon. Denne har ingen gyldig IP-adresse, ingen subnettmaske og ingen standardgateway. Klienten kan i dette tilfellet bare sende IP-utsendelser. DHCP-klienten sender en UDP-pakke med måladressen 255.255.255.255 og kildeadressen 0.0.0.0. Denne utsendelsen fungerer som adresseforespørsel til alle tilgjengelige DHCP-servere. Det optimale er å ha bare én DHCP-server. Dermed unngås konflikter i forbindelse med tildeling av adresser. DHCP-serveren svarer på utsendelsen med en ledig IP-adresse og ytterligere parametere. Deretter bekreftes dataleveringen. 177

10.2011 / V 1.0<br />

Prinsipper for nettverksteknikk<br />

9.21.1 Hensikten med DHCP<br />

For at et nettverk skal kunne opprettes med TCP/IP må hver enkelt stasjon konfigureres. Disse<br />

innstillingene må foretas:<br />

Tildeling av en entydig IP-adresse<br />

Tildeling av en subnettmaske<br />

Tildeling av default/standard gateway.<br />

DNS-serveradresser<br />

Opprinnelig ble IP-adressene i et nettverk angitt for hånd og oppført i for eksempel<br />

operativsystemet til en datamaskin (eller en stasjon). Den nødvendige dokumentasjonen var<br />

imidlertid ikke alltid helt feilfri, oppdatert og fullstendig. Derfor ble ønsket om en enkel og<br />

automatisk adresseadministrering sterkere, fremfor alt blant eiere av store nettverk. For å<br />

redusere det svært store tidsforbruket i forbindelse med planleggingen og arbeidet ble DHCP<br />

utviklet.<br />

Med DHCP kan hver nettverksstasjon be om adressekonfigurasjonen fra en DHCP-server og<br />

konfigurere seg selv automatisk. Dermed er det ikke lenger nødvendig å administrere og<br />

tildele IP-adresser manuelt.<br />

Alternativet DHCP kan imidlertid slås av påen stasjon via fastvaren. Dette kan for eksempel<br />

være nødvendig hvis en stasjon må integreres i et eldre nettverk uten DHCP-server.<br />

9.21.2 Funksjonsmåten til DHCP<br />

DHCP er basert på en klient-server-arkitektur. Det betyr at en DHCP-server har en samling IPadresser<br />

som den kan tildele de forskjellige DHCP-klientene. I forbindelse med større nettverk<br />

må DHCP-serveren dessuten vite hvilke subnett og standardgatewayer som finnes i<br />

nettverket. Vanligvis er DHCP-serveren en ruter, for eksempel FRITZ!Box fra AVM.<br />

Hvert apparat som er DHCP-kompatibelt, inneholder en såkalt DHCP-klient. Hvis en stasjon<br />

eller et apparat startes med aktivert DHCP-klient, kjøres en modus av TCP/IP-modellen med<br />

begrenset funksjon. Denne har ingen gyldig IP-adresse, ingen subnettmaske og ingen<br />

standardgateway.<br />

Klienten kan i dette tilfellet bare sende IP-utsendelser. DHCP-klienten sender en UDP-pakke<br />

med måladressen 255.255.255.255 og kildeadressen 0.0.0.0. Denne utsendelsen fungerer<br />

som adresseforespørsel til alle tilgjengelige DHCP-servere. Det optimale er å ha bare én<br />

DHCP-server. Dermed unngås konflikter i forbindelse med tildeling av adresser.<br />

DHCP-serveren svarer på utsendelsen med en ledig IP-adresse og ytterligere parametere.<br />

Deretter bekreftes dataleveringen.<br />

177

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!