Gira anropssystem 834 Plus Planlegging, installasjon, igangkjøring ...

More documents

Recommendations

Info

Prinsipper for nettverksteknikk 9.18.2 DNAT NAT omsetter en offentlig IP-adresse til flere private IP-adresser. Hver utgående forbindelse registreres med IP-adresse og portnummer. På bakgrunn av portnummeret kan NAT tilordne innkommende datapakker til en lokal stasjon. Denne tilordningen gjelder imidlertid bare i kort tid. Forbindelser kan med andre ord opprettes fra det lokale nettverket til det offentlige nettet, men ikke omvendt. Hvis en stasjon i det lokale nettverket permanent skal kunne nås fra det offentlige nettet, må dette skje via en omvei. Metoden kalles Destination NAT (DNAT), også kjent som portvideresending eller Port Forwarding (se også“Portvideresending (Port Forwarding)" på side 166). Den TCP-port blir da fast tilordnet en IP-adressen i ruterkonfigurasjonen. Ruteren sender alle datapakker som kommer inn til denne porten, videre til denne stasjonen. Aktivering av TCP-porter (Post Forwarding) må skje med forsiktighet. Den som ikke stiller servertjenester til disposisjon på Internett, bør sperre alle TCP-portene til ruteren (under 1024). Dette er en standardinnstilling for rutere som er nøyaktig forhåndskonfigurert. Hvis man er avhengig av Port Forwarding, bør det av sikkerhetsgrunner opprettes en såkalt demilitarisert sone (DMZ), slik at datatrafikken fra Internett holdes borte fra det lokale nettverket. 9.18.3 Problemer forbundet med NAT Oppføringer i en NAT-tabell gjelder bare i kort tid. For applikasjoner som utveksler data svært uregelmessig, betyr dette at forbindelsen brytes hele tiden. Dermed kan det hende at disse applikasjonene ikke fungerer i et NAT-miljø. Et annet problem oppstår hvis et stort antall utgående forbindelser står i kø. I slike tilfeller blir NAT-tabeller fulle, med den følge at enkelte forbindelser ikke lenger finnes i tabellen, og dermed blir avbrutt. For enkelte applikasjoner er det dessuten stor fare for feiladressering på grunn av manglende adressetilordning. 9.18.4 NAT og IPv6 Ettersom NAT på grunn av sin oppbygning blokkerer for uberettiget tilgang utenfra, slik at periodiske forespørsler fra alle TCP-portene om IP-adresse ikke besvares av ruteren, anses NET ofte som en sikkerhetsegenskap for lokale nett. Denne oppfatningen er imidlertid feil. NAT erstatter verken et pakkefilter eller en fullverdig brannmur. Heldigvis gjør IPv6 at NAT praktisk talt blir overflødig. Bortfallet av NAT bedrer sikkerheten til nettverk betraktelig. Feil som NAT forårsaker, forsvinner ganske enkelt. Dessuten kan lokaliseres og utbedres raskere. Uten NAT blir også enkelte protokoller overflødige. Ettersom hver protokoll som ikke må implementeres, heller ikke kan åpne noen sikkerhetshull, er også dette en fordel ved IPv6. 172 10.2011/V1.0
9.19 UDP - User Datagram Protocol 10.2011 / V 1.0 Prinsipper for nettverksteknikk User Datagram Protocol (UDP) er en minimal, forbindelsesfri nettprotokoll. Den fungerer på det 4. sjiktet (transportsjiktet) i OSI-sjiktmodellen og har dermed omtrent samme oppgave som den forbindelsesorienterte TCP. Egenskapen "forbindelsesfri" betyr at protokollen fungerer uten sikkerhet, dvs. at avsenderen ikke får beskjed om at de sendte datapakkene faktisk er kommet frem. TCP sender bekreftelser etter mottak av data, men det gjør ikke UDP. Fordel: Filetiketten er mindre enn ved TCP. 9.19.1 Funksjonsmåten til UDP UDP har samme oppgave som TCP, men den mangler så å si alle kontrollfunksjoner, og protokollen er smalere og dermed enklere å behandle. UDP har dermed ingen metoder som sikrer at en datapakke kommer frem til mottakeren. Også nummereringen av datapakkene bortfaller. UDP er ikke i stand til å sette sammen datastrømmen i riktig rekkefølge. I stedet blir UDP-pakkene sendt direkte til applikasjonen. Applikasjonen har dermed ansvaret for en sikker dataoverføring. Vanligvis brukes UDP i applikasjoner og tjenester som kan hindre pakketap eller selv sørger for forbindelsesstyringen. Typiske applikasjoner er DNS-forespørsler, VPN-forbindelser, audioog videostreaming. 9.19.2 Portstruktur Fellestrekket ved UDP og TCP er portstrukturen som gjør det mulig for flere applikasjoner å opprette flere forbindelser samtidig via nettverket. Et nummer er lagret i hver UDP-datapakke. Dette definerer en port, og bak denne finnes en applikasjon eller en tjeneste som avlytter denne porten og tar imot dataene fra UDP. Portnumrene begynner med 0 og er fast tilordnet en applikasjon opp til portnummer 1023. Alle andre portnumre over dette kan fritt brukes av andre programmer. For eksempel bruker programmer en ledig port for å opprette kontakt med serveren. Serveren sender så dataene tilbake til den fritt valgte porten. Portstrukturen gjør det mulig for flere applikasjoner å opprette forbindelse med flere kommunikasjonspartnere samtidig via nettverket. UDP sikrer at dataene ikke leveres til feil applikasjon. 173
Page 1:
N Gira anropssystem 834 Plus Planle
Page 4 and 5:
Innhold 3.6.7 Tilkobling av trekkna
Page 6 and 7:
Innhold 9. Prinsipper for nettverks
Page 8 and 9:
Innhold 8 10.2011 / V 1.0
Page 10 and 11:
Innledning 1.3 Bruksområder (forsk
Page 12 and 13:
Innledning 12 10.2011 / V 1.0
Page 14 and 15:
Planlegging 2.3 Prinsipiell systemo
Page 16 and 17:
Planlegging 2.4 Systemoversikt for
Page 18 and 19:
Planlegging 2.5 Systemoversikt for
Page 20 and 21:
Planlegging 2.6 Planlegging av kabl
Page 22 and 23:
Planlegging 2.8 Systemets spennings
Page 24 and 25:
Planlegging 2.8.2 Overspenningsvern
Page 26 and 27:
Planlegging Eksempelet nedenfor vis
Page 28 and 29:
Planlegging 2.11 Eksempel: Kabling
Page 30 and 31:
Planlegging Illustrasjon Betegnelse
Page 32 and 33:
Planlegging Stasjon Illustrasjon Be
Page 34 and 35:
Planlegging 34 10.2011 / V 1.0
Page 36 and 37:
Installasjon Utfylling: Lim apparat
Page 38 and 39:
Installasjon Ved installasjon av Gi
Page 40 and 41:
Installasjon 3.6.2 Tilkobling av ko
Page 42 and 43:
Installasjon 3.6.5 Kobling av romly
Page 44 and 45:
Installasjon 3.6.7 Tilkobling av tr
Page 46 and 47:
Installasjon 3.7.1 Kabling av stasj
Page 48 and 49:
Installasjon 3.8 Systemets spenning
Page 50 and 51:
Installasjon L N d F1 F2 +24V GND +
Page 52 and 53:
Installasjon 3.8.3 Tilkobling av bu
Page 54 and 55:
Installasjon 3.9 Tilkobling av stas
Page 56 and 57:
Installasjon 3.10 Systemstyresentra
Page 58 and 59:
Installasjon 3.11.2 Skjematisk frem
Page 60 and 61:
Igangkjøring 4.2 Første gangs iga
Page 62 and 63:
Igangkjøring Foreta igangkjøringe
Page 64 and 65:
Igangkjøring 4.4 Igangkjøring av
Page 66 and 67:
Igangkjøring Menynivå 1 Menynivå
Page 68 and 69:
Igangkjøring Nå kan du foreta inn
Page 70 and 71:
Igangkjøring 4.6 Nettverksinnstill
Page 72 and 73:
Igangkjøring 4.6.2 Nettverksinnsti
Page 74 and 75:
Igangkjøring 4.8 Bruk av konfigura
Page 76 and 77:
Igangkjøring 4.10 Anleggsdokumenta
Page 78 and 79:
Igangkjøring 4.13 Utskifting av de
Page 80 and 81:
Funksjon ringeknapp med tilleggssti
Page 82 and 83:
Funksjon 5.2 Anropstyper Gira anrop
Page 84 and 85:
Funksjon Signalisering ved feil Ved
Page 86 and 87:
Funksjon 5.3.2 Ringeknapp med tille
Page 88 and 89:
Funksjon 5.3.3 Ringe- og AV-knapp P
Page 90 and 91:
Funksjon Fortsettelse på tabell Ta
Page 92 and 93:
Funksjon 5.3.6 Legeanropsknapp Plus
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Funksjon 5.3.9 Tilstedeværelseskna
Page 98 and 99:
Funksjon 5.3.11 AV-knapp Plus Besti
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Funksjon Fortsettelse på tabell N
Page 104 and 105:
Funksjon 5.3.15 Rommodul med ringe-
Page 106 and 107:
Funksjon Anrop: Trykk 1 x på rød
Page 108 and 109:
Funksjon 5.3.17 Kontorterminal, leg
Page 110 and 111:
Funksjon Fortsettelse på tabell N
Page 112 and 113:
Funksjon 5.3.18 Kontorterminal CT9
Page 114 and 115:
Funksjon 5.3.19 Romsignallys rødt,
Page 116 and 117:
Funksjon 5.3.21 Romsignallys rødt,
Page 118 and 119:
Funksjon 5.3.22 Systemstyresentral
Page 120 and 121:
Funksjon 5.3.23 Stasjonssentral Plu
Page 122 and 123: Funksjon 5.3.24 Korridordisplayer B
Page 124 and 125: Funksjon 5.3.26 I/O-modul utenpåli
Page 126 and 127: Funksjon 5.3.34 Strømstøtrelé, b
Page 128 and 129: Spørsmål og svar Spørsmål: Svar
Page 130 and 131: Spørsmål og svar Spørsmål: Svar
Page 132 and 133: Tekniske data Omgivelsestemperatur
Page 134 and 135: Garanti Notiser: 134 10.2010 / V 1.
Page 136 and 137: Prinsipper for nettverksteknikk - W
Page 138 and 139: Prinsipper for nettverksteknikk 9.2
Page 140 and 141: Prinsipper for nettverksteknikk Kor
Page 144 and 145: Prinsipper for nettverksteknikk ett
Page 148 and 149: Prinsipper for nettverksteknikk Det
Page 150 and 151: Prinsipper for nettverksteknikk - S
Page 152 and 153: Prinsipper for nettverksteknikk Skj
Page 154 and 155: Prinsipper for nettverksteknikk S/F
Page 156 and 157: Prinsipper for nettverksteknikk Kla
Page 164 and 165: Prinsipper for nettverksteknikk av
Page 176 and 177: Prinsipper for nettverksteknikk Eks
Page 178 and 179: Prinsipper for nettverksteknikk Med
Page 180 and 181: Prinsipper for nettverksteknikk - W
Page 182 and 183: Prinsipper for nettverksteknikk dom
Page 184: Prinsipper for nettverksteknikk 184
show all

Gira anropssystem 834 Plus Planlegging, installasjon, igangkjøring ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?