Gira anropssystem 834 Plus Planlegging, installasjon, igangkjøring ...

Prinsipper for nettverksteknikk
9.16.1 Hva brukes virtuelle nett til?
Her er en oversikt over grunnleggende egenskaper som beskriver de viktigste fordelene ved
VLAN:
– Utsendelser distribueres ikke over hele nettsegmentet.
– Enkel kopiering av organisasjonsstrukturen til nettverksstrukturen.
– Støtter dynamiske arbeidsgrupper.
– Avstanden mellom medarbeiderne spiller ingen rolle ved oppgavefordelingen.
– Hvis en medarbeider flytter innenfor bedriften, blir han fortsatt værende i sin logiske
arbeidsgruppe.
– Servere i sentrale tekniske rom tilordnes arbeidsgrupper langt unna.
– Ruting er til dels ikke nødvendig.
Tidligere ble nett segmentert ved hjelp av rutere. Rutere er dyre: Det oppstår mange subnett,
ruterne legger beslag på mye maskintid, og IP-adresseområdet blir fort for lite.
VLAN-er forener fordelene ved broer og rutere. En stasjon kan enkelt legges til, fjernes eller
endres, og nettet kan struktureres oversiktlig. Det kan dermed opprettes virtuelle
brukergrupper, og det er ikke lenger nødvendig å tilordne brukere til forskjellige subnett bare
fordi det er stor geografisk avstand mellom dem. Servere som er plassert i sentrale rom, kan
tilordnes arbeidsgrupper langt unna.
Virtuelle nett kan bidra til å senke kostnadene, ettersom switcher er billegere og lettere å
administrere en rutere. Endring av subnettadresser er svært omfattende og dermed svært dyrt
å store nett. Slike endringer unngås ved bruk av VLAN-er. Utsendelsestrafikken overføres ikke
til alle portene, men blir værende i det tilsvarende VLAN. Usendelser i eksterne VLAN-er er
ikke synlige.
9.16.2 Oppbygning av et VLAN
Rutere hindrer effektivt utsendelser ved at de kan hindre denne dataoverføringen til alle
stasjonene fra et subnett til et annet. Mange rutere i et lokalt nett innebærer imidlertid den
ulempen at de forårsaker svært stor nettverkstrafikk seg imellom.
Protokoller som utveksler rutingtabellene ruterne imellom, fører til stor nettverkstrafikk og
unødige feilkilder. En løsning basert på switcher innebærer fordeler med hensyn til hastighet
sammenlignet med ren IP-ruting. Derfor brukes Layer-3-switcher som akkurat som rutere
sørger for forskjellige subnett. Switchene blir konfigurert slik at portene til disse ikke bare
kjenner MAC-adressen, men også er konfigurert til et bestemt subnett, og noen ganger også
en bestemt IP-adresse.
Dette fører til oppløsning av fysiske strukturer som er gitt av den klassiske switchen. Større
nett blir dermed imidlertid raskt uoversiktlige og vanskelige å administrere.
Selv om klientene til VLAN 1, 2 og 3 er koblet til forskjellige switcher, er de adressert for
forskjellige subnett. Layer-3-switchene tar hensyn til selektiv videresending av utsendelser
ved hjelp av subnettene. Hvis en datapakke må bytte subnett, blir den automatisk rutet til et
annet VLAN og tilordnet riktig stasjon.
168
10.2011/V1.0