Kommentarer til de enkelte erstatningsposter vedlegg 1 - FNO
Kommentarer til de enkelte erstatningsposter vedlegg 1 - FNO
Kommentarer til de enkelte erstatningsposter vedlegg 1 - FNO
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
KOMMENTARER TIL DE ENKELTE ERSTATNINGSPOSTER<br />
§ 3-1 Innle<strong>de</strong>n<strong>de</strong> bestemmelser<br />
Definisjon av oppgjørstidspunktet<br />
Utvalget foreslår en legal<strong>de</strong>finisjon av oppgjørstidspunktet i 3. ledd:<br />
1<br />
Vedlegg 1<br />
"Med oppgjørstidspunktet menes <strong>de</strong>t tidspunkt partene kommer <strong>til</strong> enighet eller<br />
<strong>de</strong>t treffes avgjørelse som blir rettskraftig".<br />
Oppgjørstidspunktet har blant annet betydning for skillet mellom lidt inntektstap og<br />
fremtidig inntektstap. Et utsatt oppgjørstidspunkt vil regelmessig gi høyere erstatning.<br />
Dette blant annet fordi lidt tap erstattes med faktisk tap per år, mens fremtidstapet er<br />
neddiskontert.<br />
Utvalget fremhever i NOU’en kap 3.4.7 at forskjeller i erstatningens størrelse kan gi<br />
partene incitament <strong>til</strong> å påvirke oppgjørstidspunktet. Utvalget sier seg <strong>de</strong>rfor enig med<br />
høyesterett (Rt 2009 s 425) i at <strong>de</strong>t kan være uheldig at erstatningen kan påvirkes av<br />
partenes ensidige valg av oppgjørstidspunkt.<br />
<strong>FNO</strong> mener NOU'en er uklar i sin tekst på <strong>de</strong>tte punktet og finner at lovforslaget, slik <strong>de</strong>t<br />
er formulert, ikke gjenspeiler verken høyesteretts synspunkter eller Utvalgets uttalte<br />
enighet med høyesterett.<br />
Til illustrasjon vil en 40 år gammel mann med 480.000 kroner i årsinntekt og 100 %<br />
uførhet etter Utvalgets forslag få en netto mer-erstatning på ca 60.000 kroner ved å få<br />
utsatt oppgjøret ett år.<br />
<strong>FNO</strong> mener at lovgivningen må <strong>til</strong>rettelegge for at ska<strong>de</strong>vol<strong>de</strong>r må kunne gjøre opp riktig<br />
erstatning uten å risikere senere revisjon av oppgjøret utelukken<strong>de</strong> fordi <strong>de</strong>t har gått<br />
lengre tid med lidt tap. Dette kan gjøres ved at <strong>de</strong>tte fremheves i forarbei<strong>de</strong>ne. Det kan<br />
også enkelt gjøres ved en <strong>til</strong>føyelse i lovteksten:<br />
"Med oppgjørstidspunktet menes <strong>de</strong>t tidspunkt full erstatning for <strong>de</strong>n aktuelle<br />
ska<strong>de</strong> er utbetalt, partene kommer <strong>til</strong> enighet eller <strong>de</strong>t treffes avgjørelse som blir<br />
rettskraftig".<br />
Tidsbegrenset tap – Konkurreren<strong>de</strong> årsaker<br />
§ 3-1 (4) kan etter <strong>FNO</strong>'s syn fremstå som noe uklart. Problemet gjel<strong>de</strong>r <strong>de</strong> <strong>til</strong>felle <strong>de</strong>r en<br />
ska<strong>de</strong>lidt har en unormal negativ helseutvikling som er uavhengig av <strong>de</strong>n<br />
erstatningsmessige ska<strong>de</strong> eller sykdom. I <strong>de</strong>n grad <strong>de</strong>nne helseutviklingen ville gitt <strong>de</strong>t<br />
samme fremtidige tapet som ska<strong>de</strong>n, skal <strong>de</strong>n ansvarliges erstatningsplikt reduseres<br />
<strong>til</strong>svaren<strong>de</strong>. Spørsmålet er hvilke beviskrav som skal s<strong>til</strong>les for at en slik uavhengig<br />
helseutvikling vil finne sted.
I forarbei<strong>de</strong>ne kan Utvalget forstås slik at <strong>de</strong>t kreves alminnelig sannsynlighetsovervekt for<br />
li<strong>de</strong>lser som måtte fremkomme frem <strong>til</strong> oppgjørstidspunktet. For fremtidig helseutvikling –<br />
etter oppgjørstidspunktet – s<strong>til</strong>les <strong>de</strong>t et skjerpet beviskrav <strong>til</strong> <strong>de</strong>n ansvarlige ved at <strong>de</strong>t<br />
s<strong>til</strong>les krav <strong>til</strong> at <strong>de</strong>t skal være "åpenbart" at <strong>de</strong>t vil skje en slik unormal helseutvikling.<br />
Lovteksten, slik <strong>de</strong>n er formulert, kan imidlertid tolkes slik at <strong>de</strong>t også gjel<strong>de</strong>r et skjerpet<br />
beviskrav for en helseutvikling som har funnet sted frem <strong>til</strong> oppgjørstidspunktet. Denne<br />
usikkerheten kan fjernes ved en enkel justering av lovteksten. <strong>FNO</strong> foreslår <strong>de</strong>rfor å endre<br />
"i <strong>de</strong>n utstrekning ska<strong>de</strong>lidte åpenbart har eller vil få en unormal negativ helseutvikling" <strong>til</strong><br />
"i <strong>de</strong>n utstrekning ska<strong>de</strong>lidte har eller åpenbart vil få en unormal negativ helseutvikling".<br />
Sammenfatning § 3-1:<br />
Definisjonen av "oppgjørstidspunktet" må inklu<strong>de</strong>re tidspunktet hvor full erstatning<br />
faktisk er utbetalt.<br />
4. ledd bør endres <strong>til</strong> "ska<strong>de</strong>lidte har eller åpenbart vil få en unormal negativ<br />
helseutvikling ".<br />
§ 3-2 Inntektstapserstatning <strong>til</strong> voksne<br />
Standardisering<br />
Generelt vil <strong>FNO</strong> fremheve at dagens individuelle inntektstapserstatning un<strong>de</strong>r bilansvaret<br />
skaper få problemer. Målt opp mot yrkesska<strong>de</strong>forsikringen – hvor utmålingene er<br />
standardisert – er <strong>de</strong>t ingen vesentlige forskjeller i verken ressursbruk eller tvister.<br />
Vi<strong>de</strong>re er beregningene av inntektstapserstatning avhengig av ervervsmessig<br />
uførhetsgrad. Dette parameteret byr ofte på bety<strong>de</strong>lige problemer og løses ikke gjennom<br />
lovforslaget. En<strong>de</strong>lig er <strong>de</strong> foreslåtte beregningsreglene svært omfatten<strong>de</strong>. Det er <strong>de</strong>rfor<br />
vanskelig å se noen store for<strong>de</strong>ler med forslaget om å standardisere <strong>de</strong>nne<br />
erstatningsposten.<br />
Utvalget peker også selv på at <strong>de</strong>n foreslåtte standardiseringen er komplisert og mindre<br />
hensiktsmessig, men støtter <strong>de</strong>tte forslaget med utgangspunkt i utvalgets mandat og ikke<br />
ut i fra faglige vur<strong>de</strong>ringer, se NOU’en pkt. 5.10.<br />
<strong>FNO</strong> mener at <strong>de</strong> faglige vur<strong>de</strong>ringene bør veie tungt i vur<strong>de</strong>ringen og anbefaler <strong>de</strong>rfor å<br />
lovfeste Nettotapsmo<strong>de</strong>llen i NOU’en pkt. 5.10 <strong>de</strong>rsom <strong>de</strong>nne erstatningsposten skal<br />
standardiseres.<br />
2
Øvre inntektsgrense<br />
Lovutvalgets forslag <strong>til</strong> grense for hvor høye inntekter som kan kreves erstattet, er egnet<br />
<strong>til</strong> å fjerne en aka<strong>de</strong>misk diskusjon om <strong>de</strong>t i erstatningsretten gjel<strong>de</strong>r en slik grense etter<br />
tanken om "borgerlig jevnmål". Men etter <strong>FNO</strong>’s syn har <strong>de</strong>nne grensen nær sagt ingen<br />
praktisk verdi. I forsikringsver<strong>de</strong>n fremmes <strong>de</strong>t svært sjel<strong>de</strong>n krav om erstatning for<br />
inntekter over 19 G selv med <strong>de</strong> senere årenes økning i antall høytlønne<strong>de</strong>. Grensen på 19<br />
G vil følgelig ikke gi noen nevneverdig praktisk begrensning i erstatningsutbetalingene.<br />
Nedre inntektsgrense<br />
5 G kan gi bety<strong>de</strong>lige overkompensasjoner<br />
Nedover sikrer lovforslaget en minimumserstatning basert på en årsinntekt på 5 G. Denne<br />
grensen vil få bety<strong>de</strong>lige kostnadsmessige konsekvenser:<br />
- For <strong>de</strong>t første lå gjennomsnittlig inntekt for alle lønnsmottakere i 100 % s<strong>til</strong>ling i<br />
2011 på ca kr 453.000. Gjennomsnittlig fulltidsinntekt for <strong>de</strong> 10 % lavest lønne<strong>de</strong> i<br />
2011 var imidlertid bare kr 253.200 1 . 5 G utgjor<strong>de</strong> etter 1.5.2011 kr 396.080. Det vil<br />
si at en bety<strong>de</strong>lig an<strong>de</strong>l av lønnstakere får en meget stor overkompensasjon<br />
<strong>de</strong>rsom gulvet legges på 5 G.<br />
- For <strong>de</strong>t andre er <strong>de</strong>t ingen krav i lovforslaget om at <strong>de</strong>n ska<strong>de</strong>lidte faktisk arbei<strong>de</strong>r<br />
100 % for å få rett <strong>til</strong> erstatning basert på 100 % s<strong>til</strong>ling. Statistikk fra Statistisk<br />
sentralbyrå viser imidlertid at "I dag jobber 41 prosent av <strong>de</strong> sysselsatte kvinnene<br />
og 14 prosent av mennene <strong>de</strong>ltid." 2 Samlet <strong>til</strong>sier <strong>de</strong>tte at ca 27 % av alle<br />
arbeidstakere arbei<strong>de</strong>r <strong>de</strong>ltid. Så langt <strong>de</strong>tte ikke er et utslag av redusert<br />
ervervsevne vil alle disse etter forslaget være berettiget <strong>til</strong> inntektstapserstatning<br />
basert på minimumsinntekt på 5 G og ikke på faktisk inntektstap.<br />
Unge voksne bør settes <strong>til</strong> 6 G<br />
Fremtidig inntektstapserstatning er i forslaget beregnet ut i fra en inntekt på 6 G for barn<br />
som ska<strong>de</strong>s før <strong>de</strong> er fylt 19 år. Inntreffer ska<strong>de</strong>n etter fylte 19 år skal oppgjøret følge<br />
reglene om inntektstapserstatning <strong>til</strong> voksne jf § 3-2, med et inntektsgrunnlag på 5 G.<br />
En 20-åring er ikke nødvendigvis i noen annen situasjon yrkes- eller inntekts-messing enn<br />
en 18-åring. Det vil <strong>de</strong>rfor være rimelig å likes<strong>til</strong>le ungdom i skoleal<strong>de</strong>r med ungdom i<br />
studieal<strong>de</strong>r. Det er ikke urimelig eller uvanlig et ungt menneske først mot slutten av 20årene<br />
har avtegnet seg et fotavtrykk i utdanningsnivå, inntektsnivå, karriere osv.<br />
<strong>FNO</strong> foreslår <strong>de</strong>rfor å likes<strong>til</strong>le yngre voksne med barn når <strong>de</strong>t gjel<strong>de</strong>r <strong>de</strong>n nedre grensen<br />
for inntektsberegningen. I utkastet § 3-16 er 26 år satt som tidligste "forel<strong>de</strong>lsesdato" for<br />
eventuelle etteroppgjør. For harmoniseringens skyld foreslår <strong>de</strong>rfor <strong>FNO</strong> at nedre grense<br />
for inntektsberegningen settes <strong>til</strong> 6 G for yngre voksne un<strong>de</strong>r 26 år.<br />
1 http://www.ssb.no/emner/06/lonn/<br />
2 http://www.ssb.no/arbeid/<br />
3
Erstatning for tapte muligheter <strong>til</strong> å ta ut AFP<br />
<strong>FNO</strong> mener Utvalgets forslag på <strong>de</strong>tte punktet er <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>len<strong>de</strong>.<br />
Sammenfatning § 3-2:<br />
Standardisering av inntektstapserstatning gir svært få for<strong>de</strong>ler fremfor individuell<br />
utmåling.<br />
Hvis <strong>de</strong>t ikke skal vi<strong>de</strong>reføres individuell utmåling mener <strong>FNO</strong> at nettotapsmo<strong>de</strong>llen<br />
presentert i NOU’en pkt. 5.10 bør anven<strong>de</strong>s.<br />
Ved standardisering bør inntektsgrunnlaget økes <strong>til</strong> 6 G for voksne un<strong>de</strong>r 26 år.<br />
Lovutvalgets forslag vil medføre bety<strong>de</strong>lige erstatningsøkninger, se <strong>vedlegg</strong> 1<br />
§ 3-3 Inntektstapserstatning <strong>til</strong> barn<br />
<strong>FNO</strong> er enig i at <strong>de</strong>t er behov for å øke barneerstatningene da disse etter dagens<br />
lovgivning kan gi vesentlig for lav erstatning. Vi<strong>de</strong>re er <strong>FNO</strong> enig i at medisinsk<br />
invaliditetsgrad kan være et dårlig grunnlag for å beregne fremtidig inntektstap.<br />
Varslingsregelen må begrenses<br />
Forslaget pålegger forsikringsselskapene å varsle ska<strong>de</strong>lidte om retten <strong>til</strong> oppgjør <strong>de</strong>t året<br />
ska<strong>de</strong>lidte fyller 19 år. <strong>FNO</strong> støtter intensjonene bak forslaget, men ser at <strong>de</strong>tte er en<br />
regel som vil være svært kreven<strong>de</strong> og i mange <strong>til</strong>felle helt unødvendig. Veldig mange<br />
ska<strong>de</strong>r mel<strong>de</strong>s for sikkerhets skyld og <strong>de</strong> fleste av disse en<strong>de</strong>r med henleggelse fordi <strong>de</strong>t<br />
ikke oppstår varig ska<strong>de</strong> eller tap.<br />
<strong>FNO</strong> foreslår at varslingsplikten begrenses <strong>til</strong> ska<strong>de</strong>saker som har påført ska<strong>de</strong>lidte en<br />
medisinsk invaliditetsgrad på minst 5 %. Denne grensen harmonerer med grensen for<br />
ménerstatning, retten <strong>til</strong> fremtidstapserstatning for voksne og nedre grense for barn <strong>til</strong> å<br />
kreve engangserstatning etter medisinsk invaliditet. Samtidig bør varslingsplikten<br />
eksklu<strong>de</strong>res <strong>de</strong>r ska<strong>de</strong>lidte har mottatt inntektstapserstatning etter medisinsk invaliditet<br />
etter § 3-3, 6. ledd.<br />
Rett <strong>til</strong> å kreve inntektstapserstatning etter medisinsk invaliditet<br />
Kritikken mot dagens barneerstatning er to<strong>de</strong>lt, hvorav <strong>de</strong>n ene <strong>de</strong>len er at medisinsk<br />
invaliditetsgrad settes som utmålingskriterium for inntektstapserstatningen. For <strong>FNO</strong><br />
fremstår <strong>de</strong>t <strong>de</strong>rfor som lite hensiktsmessig å vi<strong>de</strong>reføre medisinsk invaliditetsgrad som<br />
utmålingskriterium for <strong>de</strong>nne erstatningsposten. Dette vil omfatte nær 90 % av alle saker<br />
med utbetaling av ménerstatning.<br />
4
For<strong>de</strong>len for forsikringsnæringen med lovforslaget er at <strong>de</strong>t overvel<strong>de</strong>n<strong>de</strong> flertall av saker<br />
kan avsluttes før ska<strong>de</strong>lidte blir voksen. Dette vil gjøre ska<strong>de</strong>avsetningene enklere.<br />
Dessuten vil bevisspørsmål, for eksempel rundt årsakssammenhengen, kunne bli enklere<br />
med oppgjør nærmere ska<strong>de</strong>tidspunktet.<br />
Ulempen er at <strong>de</strong>t er nettopp ved lavere invaliditeter at sammenhengen mellom<br />
inntektsevne og medisinsk invaliditetsgrad gjerne svikter. En lav medisinsk invaliditetsgrad<br />
vil regelmessig ikke påvirke ervervsevnen. Dette er fordi et barn som pådrar seg en lettere<br />
ska<strong>de</strong> regelmessig vil <strong>til</strong>passe seg og velge yrke <strong>til</strong>passet sin helsesituasjon.<br />
Denne bestemmelsen vil følgelig kunne medføre bety<strong>de</strong>lige overkompensasjoner, særlig<br />
hvis terskelen reduseres fra dagens 15 % <strong>til</strong> 5 % medisinsk invaliditet.<br />
To eksempler kan synliggjøre <strong>de</strong>tte:<br />
Gutt, 10 år, blind på ett øye. 20 % med.inv. Intet inntektstap.<br />
Erstatning etter dagens lov Erstatning etter lovukastet<br />
Barneerstatning<br />
5<br />
Etter uførhet<br />
Etter<br />
med.inv.<br />
kr 656.976 Overgangserstatning kr 168.350 kr 168.350<br />
Inntektstapserstatning<br />
kr 0 kr 527.223<br />
Ménerstatning kr 164.244 kr 164.244<br />
Til sammen kr 656.976 kr 332.594 kr 859 817<br />
* G pr 1.10.2012.<br />
Gutt, 10 år, mistet to ledd på langfinger. 6 % med.inv. Intet inntektstap.<br />
Erstatning etter dagens lov Erstatning etter lovukastet<br />
Barneerstatning<br />
Etter uførhet Etter<br />
med.inv.<br />
kr 0 Overgangserstatning kr 0 kr 0<br />
Inntektstapserstatning<br />
kr 0 kr 175.741<br />
Ménerstatning kr 82.122 kr 82.122<br />
Til sammen kr 0 kr 82.122 kr 257.863<br />
* G pr 1.10.2012.
Eksemplene viser at bå<strong>de</strong> utkastet og dagens lovgivning gir bety<strong>de</strong>lig erstatning for ikkereelle<br />
tap <strong>de</strong>rsom ska<strong>de</strong>lidte faktisk ikke blir ervervsufør som følge av ska<strong>de</strong>n.<br />
Det er etter <strong>de</strong>tte også stor sannsynlighet for at ska<strong>de</strong>lidte barn i gruppen 5-25 % med.inv.<br />
komme <strong>til</strong> å benytte seg av muligheten <strong>til</strong> å kreve erstatning etter medisinsk invaliditet jf §<br />
3-3, 6.ledd.<br />
Tidsbegrense<strong>de</strong> tap<br />
Ved tidsbegrense<strong>de</strong> tap skal erstatningen utmåles med utgangspunkt i reglene for<br />
fremtidig inntektstap. Dette må innebære at medisinsk invaliditetsgrad også vil være et<br />
parameter i utmålingen av tidsbegrense<strong>de</strong> tap. Invaliditetstabellen er imidlertid ikke<br />
konstruert for forbigåen<strong>de</strong> ska<strong>de</strong>r og <strong>de</strong>t foreligger følgelig intet verktøy for å fastsette<br />
medisinsk invaliditetsgrad ved tidsbegrense<strong>de</strong> ska<strong>de</strong>r.<br />
<strong>FNO</strong> anbefaler <strong>de</strong>rfor at <strong>de</strong>partementet tar initiativ <strong>til</strong> at <strong>de</strong>tte problemkomplekset<br />
vur<strong>de</strong>res ved revisjon av invaliditetstabellen.<br />
Sammenfatning § 3-3:<br />
Varslingsregelen bør begrenses <strong>til</strong> ska<strong>de</strong>r med medisinsk invaliditetsgrad på minst 5<br />
%.<br />
Varslingsregelen bør ikke gjel<strong>de</strong> <strong>de</strong>r ska<strong>de</strong>lidte har mottatt inntektstapserstatning<br />
beregnet etter medisinsk invaliditet jf § 3-3, 6. ledd.<br />
Invaliditetstabellen er ikke konstruert med tanke på tidsbegrense<strong>de</strong> ska<strong>de</strong>r<br />
Det må avklares om <strong>de</strong>t kan kreves overgangserstatning i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> oppgjør etter<br />
medisinsk invaliditetsgrad etter 6.ledd<br />
Inntektstap ved lave medisinske invaliditeter vil sjel<strong>de</strong>n være reelt og lovforslaget gir<br />
<strong>de</strong>rfor erstatning for tap som stort sett ikke vil foreligge.<br />
§ 3-4 Merutgiftserstatning<br />
Utvalget fremhever i lovforslaget at <strong>de</strong>t er "nødvendige og rimelige merutgifter" som skal<br />
erstattes. Denne standar<strong>de</strong>n er vel innarbei<strong>de</strong>t og <strong>FNO</strong> støtter å fasthol<strong>de</strong> <strong>de</strong>tte<br />
prinsippet.<br />
Vi<strong>de</strong>re fremgår <strong>de</strong>t at <strong>de</strong>t i et overvel<strong>de</strong>n<strong>de</strong> stort flertall av sakene skal foretas en<br />
individuell utmåling – som i dag.<br />
6
3. ledd – Supplementserstatningen<br />
Når <strong>de</strong>t gjel<strong>de</strong>r <strong>de</strong>n foreslåtte standardiseringen av supplementserstatningen er <strong>FNO</strong><br />
sær<strong>de</strong>les kritisk <strong>til</strong> <strong>de</strong>n foreslåtte løsningen. Det antall saker som vil omfattes av regelen er<br />
svært få. Samtidig vil <strong>de</strong>n nedre grensen for å komme inn i ordningen mest sannsynlig bli<br />
utfordret i mange saker med <strong>de</strong>r<strong>til</strong> medisinske utredninger, administrative kostna<strong>de</strong>r og<br />
rettstvister.<br />
<strong>FNO</strong> vil fremheve at <strong>de</strong>t samlet un<strong>de</strong>r bilansvaret og yrkesska<strong>de</strong>ordningen årlig innmel<strong>de</strong>s<br />
cirka 18.000 ska<strong>de</strong>saker. Av disse er <strong>de</strong>t omkring 50 saker som antas å falle inn un<strong>de</strong>r <strong>de</strong>n<br />
foreslåtte 2G-ordningen. For <strong>FNO</strong> fremstår <strong>de</strong>t som uforholdsmessig å innføre en<br />
standardiseringsordning som omfatter så få saker (3,6 promille) av sakene. Dessuten<br />
innebærer standardiseringen kun <strong>de</strong>ler av merutgiftserstatningen.<br />
Det fremsatte forslaget etablerer et skjønnsmessig inngangskriterium <strong>til</strong> <strong>de</strong>n<br />
standardiserte 2G-erstatningen. Kriteriet er "varig og omfatten<strong>de</strong> pleie- og<br />
omsorgsrelaterte behov" som synes forsøkt avgrenset i NOU’en, men som åpner for<br />
adskillig tolkningstvil. Samtidig er "gevinsten" ved å komme inn i 2G-ordningen bety<strong>de</strong>lig.<br />
Legger vi <strong>til</strong> grunn kapitaliseringstabellen i forskriftens § 4-2 utgjør forskjellene fra<br />
maksimal erstatning utenfor ordningen (=1,49G) <strong>til</strong> erstatning etter 2 G:<br />
For en 20-åring: 25,1 x 0,5 G = kr 1 010 177<br />
For en 40-åring: 21,6 x 0,5 G = kr 904 651<br />
For en 60-åring: 13,9 x 0,5 G = kr 582 160<br />
Med så vidt store differanser sier <strong>de</strong>t seg selv at <strong>de</strong>t kommer <strong>til</strong> å bli stort trykk fra<br />
ska<strong>de</strong>lidtesi<strong>de</strong>n på å forsøke å utre<strong>de</strong> og argumentere ska<strong>de</strong>lidte innenfor kriteriene for<br />
2G-erstaning. Det må <strong>de</strong>rfor påregnes at lovforslaget vil medføre adskillig merbelastning<br />
av spesialisthelsetjenesten, forsikringesselskapene og ikke minst domstolene. Dessuten vil<br />
økt konfliktnivå også være negativt for ska<strong>de</strong>lidte og <strong>de</strong>res pårøren<strong>de</strong>. Forslaget er følgelig<br />
mer egnet <strong>til</strong> økt ressursbruk enn <strong>til</strong> å løse noen problemer.<br />
Vi<strong>de</strong>re vil spørsmålet om ska<strong>de</strong>lidte kommer innenfor 2G-ordningen fort kunne bli<br />
gjenstand for selvstendige søksmål for domstolene, med fare for at <strong>de</strong>tte øker<br />
prosessantallet. En slik <strong>de</strong>ling av sakene ser vi allere<strong>de</strong> i dag; noen advokater krever først<br />
fastsettelsesdom for ansvarsspørsmålet og tar <strong>de</strong>retter ut fullbyr<strong>de</strong>lsessøksmål for<br />
erstatningsutmålingen.<br />
Et annet element ved Utvalgets forslag, som svekker <strong>de</strong>ts eventuelle forenklingseffekt, er<br />
at 2G-erstatningen er begrenset <strong>til</strong> erstatning for "varig og omfatten<strong>de</strong> pleie- og<br />
omsorgsrelaterte behov". Dette begrepet er i NOU’en fremhevet å være mer begrenset<br />
enn erstatning for "selvstendighet, uavhengighet og trivsel" (se s. 502.2). Dette medfører<br />
at utkastet har begrenset virkeområ<strong>de</strong> og etterlater potensielle tvisteområ<strong>de</strong>r.<br />
7
Sammenfatning § 3-4:<br />
Standardisering av erstatningen for varige og omfatten<strong>de</strong> pleie- og omsorgsrelaterte<br />
behov omfatter så få saker at <strong>de</strong>t er vanskelig å se at forslaget om standardisering<br />
gir noen gevinster<br />
Standardiseringsforslaget vil generere adskillige medisinske utredninger, tvister og<br />
ressursuttak – også mer enn etter dagens individuelle utmåling<br />
§ 3-5 Hjemmearbeidserstatning<br />
<strong>FNO</strong> mener hjemmearbeidserstatningen bør integreres i ménerstatningen gjennom en<br />
bety<strong>de</strong>lig økning av ménerstatningen. Ne<strong>de</strong>nfor vil <strong>de</strong>tte bli begrunnet nærmere.<br />
2. ledd – Fremtidig tapt hjemmearbeidsevne<br />
Utvalget foreslår å lovfeste rett <strong>til</strong> erstatning for tapt hjemmearbeidsevne etter en<br />
funksjonsbeskrivelse <strong>de</strong>r <strong>de</strong>n ska<strong>de</strong>lidte innplasseres i ett av tre nivåer: Ingen tapt<br />
arbeidsevne, mindre funksjonsevnetap og større funksjonsevnetap.<br />
En slik grovmasket inn<strong>de</strong>ling vil meget lett bli et nytt problemområ<strong>de</strong> innen<br />
erstatningsretten. Dette forsterkes av at <strong>de</strong> beløpsmessige konsekvensene av<br />
nivåinnplasseringene er bety<strong>de</strong>lige.<br />
Som nevnt innledningsvis i <strong>de</strong>tte høringsnotatet er <strong>de</strong>t helt domineren<strong>de</strong><br />
problemområ<strong>de</strong>t i dag vur<strong>de</strong>ringer av medisinsk karakter: Årsakssammenheng, medisinsk<br />
invaliditetsgrad og ervervsmessig uføregrad. Her legger Utvalget opp <strong>til</strong> enda et områ<strong>de</strong><br />
<strong>de</strong>r medisinsk fagekspertise må bidra med premissene og som <strong>de</strong>t ikke er noen grunn <strong>til</strong> å<br />
tro blir mindre konfliktfylt. I <strong>til</strong>legg kommer at <strong>de</strong>tte ikke er ren medisin, men en<br />
sammensatt vur<strong>de</strong>ring <strong>de</strong>r også andre profesjoner kan ha sine meninger.<br />
Ressursmessig er forslaget svært problematisk. Dette vil typisk være et områ<strong>de</strong> <strong>de</strong>r ulike<br />
medisinske sakkyndige har ulike oppfatninger. Legges en slik funksjonsvur<strong>de</strong>ring <strong>til</strong><br />
behandlen<strong>de</strong> lege vil <strong>de</strong>nne lett kunne mistenkes for å være subjektiv og pasientvennlig.<br />
Spesialistlege vil heller ikke nødvendigvis inneha nødvendig kompetanse <strong>til</strong> å kunne gjøre<br />
vur<strong>de</strong>ringen på et <strong>til</strong>strekkelig kvalifisert nivå hensyntatt erstatningspostens størrelse.<br />
Dette medfører at Utvalgets antydning om bruk av ergoterapeuter vil kunne bli aktuelt.<br />
Men da bringes <strong>de</strong>t inn ytterligere en medisinsk sakkyndighet i saken, hvilket snarere er<br />
ressursøken<strong>de</strong> enn ressursbesparen<strong>de</strong>.<br />
For å synliggjøre hvilken betydning innplasseringer i funksjonsgrupper har vil vi presentere<br />
noen tall basert på utvalget forslag:<br />
8
Al<strong>de</strong>r Gruppe 1 Gruppe 2<br />
9<br />
Gruppe 2 + 3 år<br />
gml barn<br />
20 410 610 829 432 1 001 888<br />
40 361 337 755 522 886 918<br />
60 238 154 615 915 656 976<br />
Som tabellen viser så utgjør kapitalisert erstatning for hjemmearbeid bety<strong>de</strong>lige beløp.<br />
Det ligger da klart i dagen at <strong>de</strong>t vil være et bety<strong>de</strong>lig press på ska<strong>de</strong>vol<strong>de</strong>r om å betale<br />
erstatning for tapt hjemmearbeidsevne, hvilket altså helt klart vil medføre økt ressursbruk<br />
og økt konfliktnivå.<br />
Et alternativ for ska<strong>de</strong>vol<strong>de</strong>rsi<strong>de</strong>n <strong>til</strong> omfatten<strong>de</strong> utredningskostna<strong>de</strong>r og høyt<br />
konfliktnivå, kan lett bli at reglene praktiseres liberalt. I så fall vil <strong>de</strong>nne erstatningsposten<br />
fort bli en "masse-erstatning" med <strong>de</strong>r<strong>til</strong> økte ska<strong>de</strong>kostna<strong>de</strong>r.<br />
Selskapene er alvorlig bekymret for at <strong>de</strong>nne erstatningsposten kan bli svært kostbar og i<br />
så fall vil <strong>de</strong>tte bryte klart med mandatets forutsetninger i pkt 4 om at lovforslaget skal så<br />
langt <strong>de</strong>t er mulig baseres på en uendret ressursbruk.<br />
Bør <strong>de</strong>t lovfestes en minste medisinsk invaliditetsgrad for rett <strong>til</strong> erstatning?<br />
<strong>FNO</strong> støtter at <strong>de</strong>t settes en nedre grense for retten <strong>til</strong> erstatning for tapt<br />
hjemmearbeidsevne. Hovedargumentet for <strong>de</strong>tte er at <strong>de</strong>t vanskelig kan oppstå<br />
erstatningsmessig tap med invaliditeter un<strong>de</strong>r 10 %. Ved en gjennomgang av<br />
Sosial<strong>de</strong>partementets invaliditetstabell er <strong>de</strong>t vanskelig å se at <strong>de</strong>t foreligger ska<strong>de</strong>r som<br />
vur<strong>de</strong>res lavere som samtidig skal medføre nedsatt hjemmearbeidsevne. I <strong>de</strong>n grad<br />
ska<strong>de</strong>n likevel skulle medføre noen komplikasjoner med hjemmearbei<strong>de</strong>t må <strong>de</strong>t antas at<br />
<strong>de</strong>tte enkelt kan korrigeres med enkle hjelpemidler, omfor<strong>de</strong>ling av arbeidsoppgaver, ved<br />
å bruke noe mer tid eller utføre arbei<strong>de</strong>t litt smartere.<br />
Samtidig vil en grense på 10 % medisinsk invaliditet eliminere en rekke krav som i all<br />
hovedsak ikke vil føre frem. Dette vil begrense ressursbruken bety<strong>de</strong>lig og redusere antall<br />
konflikter markert.<br />
Gir <strong>de</strong>t foreslåtte erstatningsnivået en rimelig erstatning for tapt hjemmearbeidsevne?<br />
<strong>FNO</strong> ønsker ikke å ta s<strong>til</strong>ling <strong>til</strong> nivåene som sådan, men vil påpeke at nivåene synes å ligge<br />
høyere enn <strong>de</strong>n praksis som er fulgt <strong>til</strong> nå.<br />
Forslaget bygger i noen grad på et timeregnskap for hva <strong>de</strong>t koster å leie <strong>til</strong>svaren<strong>de</strong> hjelp<br />
pr uke. I Kåsa-dommen (Rt. 2000 si<strong>de</strong> 441) tar Høyesterett avstand fra å benytte slike<br />
timeregnskap. I un<strong>de</strong>rrettspraksis er maksimalt årlig beløp sjel<strong>de</strong>n høyere enn kr 15.000
pr. år selv ved tverrsnittslammelser, se for eksempel Nøstbakken-dommen (LG 2004-<br />
27982).<br />
Ved lave medisinske invaliditetsgra<strong>de</strong>r er <strong>de</strong>t sjel<strong>de</strong>n <strong>de</strong>t <strong>til</strong>kjennes mer enn kr 5000 årlig i<br />
hjemmearbeidserstatning. Kommer disse inn un<strong>de</strong>r lovforslaget vil disse være berettiget<br />
<strong>til</strong> 0,2 G, dvs ca kr 16.000. Disse ska<strong>de</strong>ne er tallmessig i overvekt og vil følgelig kunne gi<br />
store utslag på kostnadssi<strong>de</strong>n.<br />
Innenfor yrkesska<strong>de</strong>ne er hjemmearbeidstapet i dag inklu<strong>de</strong>rt i ervervserstatningen.<br />
Merkostna<strong>de</strong>ne vil <strong>de</strong>rfor gi ekstra stort utslag på <strong>de</strong>tte områ<strong>de</strong>t.<br />
Forslag <strong>til</strong> lovregulering – innlemme i ménerstatningen.<br />
For å hindre at erstatning for hjemmearbeidstap blir et ressurs- og konfliktkreven<strong>de</strong><br />
områ<strong>de</strong> eller at <strong>de</strong>t går "inflasjon" i utbetalingene foreslår <strong>FNO</strong> å legge<br />
hjemmearbeidserstatningen inn i ménerstatningen. Ménerstatningen er basert på<br />
medisinsk invaliditetsgrad som langt på vei vil gjenspeile fysisk funksjonsnedsettelse.<br />
(Un<strong>de</strong>r yrkesska<strong>de</strong>ne har hjemmearbeidstapet vært inklu<strong>de</strong>rt i ervervserstatningen,<br />
hvilket har vært kritisert. Kritikken har gått på <strong>de</strong>t i mange <strong>til</strong>felle ikke ligger noen reell<br />
kompensasjon for hjemmearbeidstapet i ervervserstatningen.)<br />
Ved å legge hjemmearbeidstapet inn i ménerstatningen vil <strong>de</strong>n <strong>til</strong>falle alle uansett<br />
ervervstap eller ikke. Vi<strong>de</strong>re ligger hjemmearbeidstapet nær opp <strong>til</strong> ménerstatningen,<br />
hvilket også Utvalget har påpekt. Hvis <strong>de</strong>t samtidig legges et <strong>til</strong>strekkelig påslag på<br />
ménerstatningen vil kompensasjonen samtidig bli reell.<br />
<strong>FNO</strong> foreslår etter <strong>de</strong>tte å inklu<strong>de</strong>re hjemmearbeidstapet i ménerstatningen og samtidig<br />
øke ménerstatningen for alle medisinske invaliditetsgra<strong>de</strong>r fra og med 10 % med for<br />
eksempel dobbelt beløp.<br />
Når <strong>de</strong>t gjel<strong>de</strong>r omsorgs<strong>til</strong>legget på 0,15 G kan <strong>de</strong>tte bli ståen<strong>de</strong> som en egen<br />
bestemmelse i loven.<br />
Alternativt foreslår <strong>FNO</strong><br />
a) Utmåle erstatningen individuelt.<br />
b) Utarbei<strong>de</strong> en lovtekst med skarpere kanter slik at lovteksten klart og ty<strong>de</strong>lig angir<br />
objektive kriterier for retten <strong>til</strong> erstatning.<br />
c) Differensiere erstatningen i mer enn 3 nivåer.<br />
10
Sammenfatning § 3-5:<br />
Lovforslaget vil medføre sterk økning i ressursbruken<br />
Lovforslaget vil medføre bety<strong>de</strong>lig økning i antall konflikter<br />
Erstatningen bør inklu<strong>de</strong>res i ménerstatningen gjennom en markert økning av<br />
ménerstatningen.<br />
Alternativt <strong>til</strong> å legge erstatningen inn un<strong>de</strong>r ménerstatningen foreslås at<br />
erstatningen<br />
a) utmåles individuelt<br />
b) baseres på en lovtekst med "skarpere kanter" eller<br />
c) differensieres i mer enn 3 nivåer.<br />
Det bør uansett settes en minste grense for retten <strong>til</strong> erstatning på minst 10 %<br />
medisinsk invaliditet<br />
§ 3-6 Ménerstatning<br />
Generelt vil <strong>FNO</strong> fremheve at utmåling av ménerstatning i praksis ikke byr på noen<br />
problemer. Det er <strong>de</strong>rfor vanskelig å se gevinsten med å gjøre endringer i lovgivningen på<br />
<strong>de</strong>tte punkt.<br />
Derimot kan fastsettelsen av selve invaliditetsgra<strong>de</strong>n by på store problemer, men <strong>de</strong>n<br />
utfordringen løses ikke gjennom lovutkastet. Her er vi igjen inne på medisinske<br />
utredninger som <strong>de</strong>ssverre ikke er foreslått lovregulert i utkastet.<br />
Utkastet <strong>til</strong> lov avgir noen uklare punkter som bør avklares hvis Utvalgets forslag følges<br />
opp gjennom lovgivning.<br />
Utvalgets forslag innehol<strong>de</strong>r i hovedsak to endringer som vil medføre bety<strong>de</strong>lige<br />
konsekvenser:<br />
a) Det foreslås å lov- og forskriftsfeste utmåling av menerstatningen gjennom bruk av<br />
tabeller<br />
b) Det foreslås å senke gulvet for ménerstatning fra 15 % <strong>til</strong> 5 % medisinsk invaliditet.<br />
<strong>FNO</strong> kan informere om at forsikringsselskapene i en årrekke har solgt forsikringer som<br />
også gir ytelser for mén un<strong>de</strong>r 15 %. Dette indikerer at <strong>de</strong>t bå<strong>de</strong> er et markedsbehov og<br />
praktisk gjennomførbart å senke terskelen for ménerstatning.<br />
11
Begge disse forslagene vil imidlertid, som vi vil vise ne<strong>de</strong>nfor, medføre bety<strong>de</strong>lige<br />
kostnadsøkninger. Si<strong>de</strong>n forsikringsselskapene gjennom sin saksportefølje har go<strong>de</strong><br />
forutsetninger for å beregne disse endringene, vil vi ne<strong>de</strong>nfor forsøke å utre<strong>de</strong> <strong>de</strong>tte.<br />
2. ledd - Forhøyelse av erstatningen<br />
Etter 2. ledd foreslås <strong>de</strong>t at ménerstatningen kan forhøyes med inn<strong>til</strong> 10 prosent. Dette<br />
gjel<strong>de</strong>r hvis ménet er særlig byr<strong>de</strong>fullt. <strong>FNO</strong> s<strong>til</strong>ler seg positiv <strong>til</strong> <strong>de</strong>nne omlegningen fra<br />
"gruppeopprykk" <strong>til</strong> et prosentvis påslag. Derimot ser <strong>FNO</strong> at bestemmelsen, slik <strong>de</strong>n er<br />
foreslått, lett kan le<strong>de</strong> <strong>til</strong> adskillig tvil og tvister.<br />
Skal <strong>de</strong>t tas hensyn <strong>til</strong> ménets betyding for arbeidsevnen?<br />
Ved vur<strong>de</strong>ringen av om ménerstatningen kan førhøyes uttaler Utvalget at <strong>de</strong>t blant annet<br />
skal legges vekt på i hvilken grad ska<strong>de</strong>n påvirker arbeidsevnen. Dette fremstår for <strong>FNO</strong><br />
som fremmed. Foreligger <strong>de</strong>t en byr<strong>de</strong>full ska<strong>de</strong> vil <strong>de</strong>n påvirke ervervsevnen og <strong>de</strong>tte gir<br />
seg direkte utslag i inntektstapserstatningen. Dersom lovgiver mener at redusert<br />
ervervsevne skal kompenseres gjennom ménerstatningen er <strong>de</strong>tte noe nytt som bør<br />
avklares klart og ty<strong>de</strong>lig i en eventuell ny lovgivning. <strong>FNO</strong> anmo<strong>de</strong>r <strong>de</strong>rfor om at <strong>de</strong>t<br />
avklares om forhøyelsen skal komme i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> full erstatning for inntektstapet.<br />
"Særlig byr<strong>de</strong>fullt" er et uklart begrep<br />
For <strong>de</strong>t andre er begrepet "særlig byr<strong>de</strong>fullt" et så vidt skjønnsmessig begrep at <strong>de</strong>t gir<br />
rom for adskillig tolkningstvil og usikkerhet om ska<strong>de</strong>n faller innenfor begrepet. <strong>FNO</strong><br />
anmo<strong>de</strong>r om at begrepet presiseres ytterligere gjennom premissene <strong>til</strong> en eventuell ny<br />
lovgivning.<br />
Hvordan gra<strong>de</strong>re innenfor rammen av 10 %?<br />
En<strong>de</strong>lig er <strong>de</strong>t gitt svært få hol<strong>de</strong>punkter for gra<strong>de</strong>ringen innenfor rammen av 10 %. <strong>FNO</strong><br />
anmo<strong>de</strong>r om at også <strong>de</strong>tte eventuelt avklares.<br />
Hvis ovennevnte ikke avklares må <strong>de</strong>t påregnes at <strong>de</strong>t vil oppstå adskillige tvister og at<br />
normene først blir en<strong>de</strong>lig <strong>de</strong>finert gjennom flere behandlinger i Høyesterett. I så fall vil<br />
lovforslaget generere adskillig "bråk" på et områ<strong>de</strong> som i dag praktiseres <strong>til</strong>nærmet helt<br />
uproblematisk.<br />
Forslaget vil medføre markerte kostnadsøkninger<br />
Endring i størrelsen av mén-erstatning som følge av tabeller i forskriftsutkastet<br />
Ved en enkel sammenligning av ménerstatning for ulike invaliditetsgra<strong>de</strong>r og ulik aldre<br />
fremkommer <strong>de</strong>t at ménerstatningen vil øke bety<strong>de</strong>lig utelukken<strong>de</strong> som en effekt av<br />
overgangen fra dagens system <strong>til</strong> et tabellbasert system.<br />
Tar vi utgangspunkt i en snittal<strong>de</strong>r på ca 30 år un<strong>de</strong>r bilansvaret og nær 60 år un<strong>de</strong>r<br />
yrkesska<strong>de</strong>ne, vil økningen være henholdsvis ca 20 % og 22 %.<br />
12
Merkostna<strong>de</strong>r ved å senke gulvet fra 15 <strong>til</strong> 5 % medisinsk invaliditet.<br />
Erfaringsmessig er <strong>de</strong>t også et stort antall personer som påføres ska<strong>de</strong>r un<strong>de</strong>r 15 %<br />
medisinsk invaliditet. <strong>FNO</strong> har forsøkt å hente registrerte data som skal vise <strong>de</strong>tte (se<br />
annet <strong>vedlegg</strong>). Det er imidlertid mye som kan ty<strong>de</strong> på en skjev registrering da <strong>de</strong>t for<br />
selskapenes saksbehandlere ikke er vitalt å utre<strong>de</strong> og registrere invaliditetsgra<strong>de</strong>r som<br />
ikke gir rett <strong>til</strong> erstatning etter dagens lovgivning. Samtidig er <strong>de</strong>t grunn <strong>til</strong> å anta at<br />
antallet ska<strong>de</strong>r avtar med alvorlighetsgra<strong>de</strong>n innenfor bå<strong>de</strong> bilansvaret og yrkesska<strong>de</strong>ne.<br />
Det må følgelig legges <strong>til</strong> grunn at antall saker med erstatning for invaliditeter mellom 5 og<br />
15 % vil utgjøre et stort antall innen begge bransjer.<br />
Sammenfatning § 3-6:<br />
Utmåling av mén-erstatning byr i dag ikke på problemer og <strong>de</strong>t er <strong>de</strong>rfor vanskelig å<br />
se gevinsten av å etablere ny lovgivning som lett avstedkommer usikkerhet og<br />
tvister.<br />
Utfordringen i dag er ikke utmåling av erstatning, men <strong>de</strong>n medisinske vur<strong>de</strong>ringen<br />
av ménets størrelse. Dette vil ikke bli endret gjennom lovutkastet.<br />
Utkastet skaper usikkerhet om <strong>til</strong>legget ved særlige byr<strong>de</strong>fulle mén. Dette bør<br />
avklares ved en presisering i lovgivningsprosessen slik at eventuelle usikkerheter<br />
avklares.<br />
Utkast <strong>til</strong> utmålingsforskrift medfører bety<strong>de</strong>lige kostnadsøkninger<br />
Terskelendring fra 15 <strong>til</strong> 5 % medisinsk invaliditet medfører bety<strong>de</strong>lige<br />
kostnadsøkninger.<br />
§ 3-7 Smerteerstatning<br />
Generelt har <strong>FNO</strong> forståelse for å innføre smerteerstatning som erstatningspost. Mange<br />
skad<strong>de</strong> personer føler sterkt på at <strong>de</strong> bør få en kompensasjon for <strong>de</strong>n urett <strong>de</strong> har vært<br />
utsatt for. Og <strong>de</strong>t gjel<strong>de</strong>r hva enten ska<strong>de</strong>n får varige følger eller ikke. Slik sett vil<br />
smerteerstatningen nettopp være en slik anerkjennelse av <strong>de</strong>n urett <strong>de</strong>n skad<strong>de</strong> har vært<br />
utsatt for. Det er da også forsikringsselskapenes praksis i dag å være litt romslig i slike<br />
saker, for eksempel gjennom utgiftserstatningen.<br />
Utvalget foreslår imidlertid at smerteerstatning ikke skal være en erstatningspost un<strong>de</strong>r<br />
bilansvaret og yrkesska<strong>de</strong>r. <strong>FNO</strong> støtter Utvalget på <strong>de</strong>tte punkt, men da <strong>de</strong>lvis ut i fra<br />
suppleren<strong>de</strong> synspunkt.<br />
13
Forslaget om smerteerstatning baserer seg på tanken om full erstatning – også for ska<strong>de</strong>r<br />
og smerte av forbigåen<strong>de</strong> karakter. Langt på vei følger forslaget samme grunntanke som<br />
oppreisningserstatningen.<br />
Ut i fra smerteerstatningens idé er <strong>de</strong>t vanskelig å se hvorfor <strong>de</strong>t skal skilles mellom<br />
ska<strong>de</strong>r som påføres i trafikken, på jobben, på restaurant, un<strong>de</strong>r medisinsk behandling eller<br />
i taxikø. Dette bryter langt på vei med grunnleggen<strong>de</strong> rettferdstanker. For <strong>de</strong>n skad<strong>de</strong> er<br />
<strong>de</strong>t ska<strong>de</strong>ne som er <strong>de</strong>t vesentlige og ikke hvor ska<strong>de</strong>n skjed<strong>de</strong>. Slik sett kan <strong>de</strong>t virke<br />
bå<strong>de</strong> uforståelig og urimelig at en som blir slått ned på gata skal få rett <strong>til</strong><br />
smerteerstatning, men ikke <strong>de</strong>n som blir påkjørt i et fotgjengerfelt.<br />
Utvalget begrunner unntakene med at:<br />
smerteerstatningen ikke vi få noen preventiv effekt og<br />
smerteerstatning er heller ikke omfattet av <strong>de</strong>n danske yrkesska<strong>de</strong>ordningen (YS)<br />
mange ska<strong>de</strong>lidte er selv skyld i ska<strong>de</strong>n (BIL).<br />
at <strong>de</strong>t vil medføre store kostna<strong>de</strong>r med <strong>de</strong>r<strong>til</strong> økte forsikringspremier<br />
<strong>FNO</strong> vil først gi noen generelle kommentarer <strong>til</strong> Utvalget forslag <strong>til</strong> lovregel. Deretter vil vi<br />
kommentere Utvalgets argumenter for at smerteerstatningen ikke skal innføres innen<br />
bilansvaret og yrkesska<strong>de</strong>ordningen. En<strong>de</strong>lig vil vi forsøke å gi noen flere eller utfyllen<strong>de</strong><br />
grunnlag for <strong>de</strong>nne sondringen.<br />
<strong>Kommentarer</strong> <strong>til</strong> inngangskriteriene for rett <strong>til</strong> smerteerstatning – "påført sykdom eller<br />
bety<strong>de</strong>lig smerte"<br />
Begrepet "sykdom" er uklart<br />
Sykdom kan innebære bå<strong>de</strong> objektivt påvisbare sykdommer og sykdommer som har en<br />
mer subjektiv karakter som ikke lar seg bekrefte objektivt. Sykdommer med en høy grad<br />
av psykiske årsaksfaktorer kan være eksempler på <strong>de</strong>t siste. Sykdommer som ikke lar seg<br />
objektivt påvise vil følgelig heller ikke en lege kunne verifisere og <strong>de</strong>t er pasientens egne<br />
utsagn som i hovedsak må legges <strong>til</strong> grunn.<br />
Utvalget legger opp <strong>til</strong> at sykmelding eller legeattest kan anven<strong>de</strong>s for å sannsynliggjøre<br />
en sykdom, men <strong>de</strong>r legens vur<strong>de</strong>ringer beror på pasientens subjektive utsagn kan <strong>de</strong>t i<br />
noen saker rå<strong>de</strong> adskillig tvil om <strong>de</strong>t faktisk foreligger en sykdom.<br />
Smerte er subjektivt og kan vanskelig måles.<br />
Smerte er i <strong>de</strong> færreste <strong>til</strong>felle mulig å verifisere med objektive midler. Enda mindre er <strong>de</strong>t<br />
mulig å måle smertegra<strong>de</strong>n. Kravet om "bety<strong>de</strong>lig smerte" vil <strong>de</strong>rfor i stor utstrekning<br />
bero på en subjektiv opplevelse av smertene. Der<strong>til</strong> kommer at <strong>de</strong>t ikke er mulig å<br />
etterprøve pasientens rapportering av smertenes omfang.<br />
Som for sykdomskriteriet legger altså Utvalget også opp <strong>til</strong> at smerte som<br />
erstatningskriterium baseres på subjektive beskrivelser som vanskelig lar seg etterprøve.<br />
14
Følgelig vil også "bety<strong>de</strong>lig smerte" i en viss utstrekning bero på pasientens egne utsagn<br />
om egen helsesituasjon.<br />
Det er ingen krav <strong>til</strong> sykdommens karakter, mens <strong>de</strong>t for smerte kreves at smerten er<br />
"bety<strong>de</strong>lig".<br />
Utkastet <strong>til</strong> lovtekst setter ikke krav <strong>til</strong> sykdommens alvorlighetsgrad. Dette er uheldig. På<br />
<strong>de</strong>nne måten likebehandles lett forkjølelse med omfatten<strong>de</strong> sykdommer av alvorlig<br />
karakter.<br />
Lovgivers intensjon bør vel være å gi erstatning for uakseptable merbelastninger utover<br />
lette sykdommer som <strong>til</strong>hører dagliglivet. Det kan hev<strong>de</strong>s at <strong>de</strong>tte fanges opp ved at mer<br />
alvorlige sykdommer gir lengre sykdomsforløp og <strong>de</strong>rigjennom høyere erstatning. Dette er<br />
<strong>de</strong>rimot kun et utgangspunkt som slett ikke behøver å samsvare med virkeligheten. For<br />
eksempel vil en alvorlig matforgiftning kunne leges innen samme tidsforløp som en<br />
forkjølelse.<br />
Dernest kan <strong>de</strong>t hev<strong>de</strong>s at en lett sykdom ikke vil kvalifisere <strong>til</strong> sykmelding. Dette vil i <strong>de</strong><br />
fleste <strong>til</strong>felle være riktig, men <strong>de</strong>t er ikke ukjent at pasientenes motivasjon <strong>til</strong> å stå i arbeid<br />
varierer og at legenes sykmeldingspraksis spriker.<br />
Hvis <strong>de</strong>t ikke s<strong>til</strong>les krav <strong>til</strong> gra<strong>de</strong>n av sykdom vil <strong>de</strong>t følgelig kunne fremmes krav om<br />
smertepenger ved bagatellmessige plager. Dette vil un<strong>de</strong>rgrave smertepengenes verdi<br />
som et rettferdighetsgo<strong>de</strong> for å bøte på urimelige belastninger.<br />
Et alternativ for å skille ut sykdommer av noe mer alvorlig karakter kan være å innføre en<br />
karens. Dette kan for eksempel gjøres ved å sette krav om minst 14 dagers varighet. Dette<br />
tidsskille har også Utvalget vur<strong>de</strong>rt <strong>de</strong>rsom smerteerstatningen også skal <strong>til</strong>stås un<strong>de</strong>r<br />
bilansvaret. Det kan <strong>de</strong>rfor være flere go<strong>de</strong> grunner <strong>til</strong> å sette en slik minstetid.<br />
<strong>Kommentarer</strong> <strong>til</strong> Utvalgets argumenter for at smerteerstatningen ikke skal innføres<br />
innen bilansvaret og yrkesska<strong>de</strong>ordningen.<br />
Utvalget: Smerteerstatningen gir en preventiv effekt<br />
Det er riktig som Utvalget skriver, at forsikringsselskapene betaler hele tapet un<strong>de</strong>r<br />
bilansvaret og yrkesska<strong>de</strong>ne. For andre ansvarsforsikringer må ska<strong>de</strong>vol<strong>de</strong>r betale<br />
egenan<strong>de</strong>l. Slik sett er <strong>de</strong>t en reell forskjell mellom regelsettene, men <strong>FNO</strong> er usikker på<br />
om <strong>de</strong>nne forskjellen er <strong>til</strong>strekkelig <strong>til</strong> at begrunne at smerteerstatningen bør unntas fra<br />
bilansvaret og yrkesska<strong>de</strong>ne.<br />
Reparasjonstanken har fått en mer fremtre<strong>de</strong>n<strong>de</strong> plass i erstatningsrettslig teori mens<br />
prevensjonstanken nok har tapt noe terreng. Det kan <strong>de</strong>rfor være noe vanskelig å forstå at<br />
Utvalget <strong>til</strong>legger prevensjonstanken så stor vekt.<br />
Utvalget: Smerteerstatning er heller ikke omfattet av <strong>de</strong>n danske yrkesska<strong>de</strong>ordningen<br />
Dette argumentet fremstår som svært formelt. Det interessante er vel hvorfor <strong>de</strong>nne<br />
erstatningsposten ikke er innarbei<strong>de</strong>t i dansk yrkesska<strong>de</strong>lovgivning. Det kan vel ikke<br />
utelukkes at begrunnelsen ligger i kostnadsargumentet – at smerteerstatningen ville<br />
medføre for høye kostna<strong>de</strong>r for yrkesska<strong>de</strong>ne.<br />
15
Utvalget: Mange ska<strong>de</strong>lidte er selv skyld i ska<strong>de</strong>n<br />
<strong>FNO</strong> er helt enig i at <strong>de</strong>tte er et dilemma.<br />
Smerteerstatningen kan imøtekomme <strong>de</strong>t klare behovet for å gi <strong>de</strong> ska<strong>de</strong>lidte en<br />
"oppreisning" for <strong>de</strong>n urett <strong>de</strong> har vært utsatt for. Derimot vil <strong>de</strong>nne rettferdighetstanken<br />
rakne hvis også ska<strong>de</strong>vol<strong>de</strong>r skal få smerteerstatning. Skal ska<strong>de</strong>vol<strong>de</strong>r får<br />
smerteerstatning vil <strong>de</strong>tte for mange skad<strong>de</strong> bli oppfattet som direkte urimelig og<br />
oppreisningselementet blir helt utvannet.<br />
På <strong>de</strong>n annen si<strong>de</strong> er <strong>de</strong>t ikke grunn <strong>til</strong> å anta at ska<strong>de</strong>vol<strong>de</strong>r vil ha noen forventning om<br />
<strong>de</strong>nne type erstatning. Opplevelsen av å ha blitt utsatt for overlast er i all hovedsak<br />
knyttet <strong>til</strong> <strong>de</strong> som ikke selv er årsak <strong>til</strong> hen<strong>de</strong>lsen, hvilket altså ikke omfatter ska<strong>de</strong>vol<strong>de</strong>r.<br />
Det er da heller ikke forsikringsselskapenes erfaring at ska<strong>de</strong>vol<strong>de</strong>re forventer et slik<br />
"plaster på såret".<br />
<strong>FNO</strong> er <strong>de</strong>rfor av <strong>de</strong>n klare mening at smerteerstatningen bør begrenses og ikke omfattes<br />
av <strong>de</strong>t objektive ansvaret – Ska<strong>de</strong>vol<strong>de</strong>r bør ikke få rett <strong>til</strong> smerteerstatning.<br />
<strong>FNO</strong> mener <strong>de</strong>tte kan ivaretas un<strong>de</strong>r bilansvaret ved eksplisitt å unnta ska<strong>de</strong>vol<strong>de</strong>r i<br />
lovteksten. Dette kan gjøres slik:<br />
§ 3-7 Smerteerstatning<br />
(1) Er ska<strong>de</strong>lidte påført sykdom eller bety<strong>de</strong>lig smerte som ikke gir<br />
krav på ménerstatning, utmåles særskilt smerteerstatning.<br />
Smerteerstatning gis ikke når ska<strong>de</strong>lidte selv er skyld i ska<strong>de</strong>n.<br />
Utvalget: Smerteerstatningen vil medføre store kostna<strong>de</strong>r med <strong>de</strong>r<strong>til</strong> økte<br />
forsikringspremier<br />
Dette argumentet har flere fasetter og bør vur<strong>de</strong>res nøye av <strong>de</strong>partementet i <strong>de</strong>t vi<strong>de</strong>re<br />
lovarbei<strong>de</strong>t.<br />
<strong>FNO</strong> skal i <strong>de</strong>t vi<strong>de</strong>re forsøke å belyse noen kostnadselementer som ikke er vur<strong>de</strong>rt av<br />
Utvalget.<br />
o "Selvbestemt erstatning"<br />
Innføres smerteerstatningen un<strong>de</strong>r bilansvaret og yrkesska<strong>de</strong>ordningen vil <strong>de</strong>t faktum<br />
at en <strong>de</strong>l sykdommer og smerte ikke lar seg objektivt påvise, kunne skape adskillig tvil<br />
i oppgjørsprosessen. Samtidig er dagsbeløpene så beskjedne at <strong>de</strong>t vanskelig lar seg<br />
forsvare for et forsikringsselskap å etterprøve om <strong>de</strong>t foreligger kvalifisert sykdom<br />
eller smerte. Vi minner om at <strong>de</strong>t nettopp er medisinske forhold som per i dag skaper<br />
<strong>de</strong>finitivt flest problemer ved personforsikring.<br />
Dette kan le<strong>de</strong> <strong>til</strong> at forsikringsselskapene ikke ser <strong>de</strong>t forretningsmessig forsvarlig å<br />
bruke ressurser på utredning. Når sykdommen/smertene ikke er objektiviserbare vil<br />
<strong>de</strong>t si at ska<strong>de</strong>lidte langt på vei selv kan avgjøre om vedkommen<strong>de</strong> vil ha<br />
smerteerstatning.<br />
16
Utvalget vur<strong>de</strong>rer i NOU’en å sette en karenstid for rett <strong>til</strong> smerteerstatning, men<br />
avviser <strong>de</strong>tte nettopp ut i fra at bilansvaret og yrkesska<strong>de</strong>ne er unntatt. Dersom<br />
<strong>de</strong>partementet skulle finne at et eller begge av disse områ<strong>de</strong>ne ikke kan unntas, bør<br />
<strong>de</strong>t settes en karenstid slik at <strong>de</strong>t blir et visst samsvar mellom erstatningssummer og<br />
administrasjonskostna<strong>de</strong>r.<br />
o Stort antall ska<strong>de</strong>lidte<br />
I un<strong>de</strong>rkant av 40 % av alle innmeldte ska<strong>de</strong>r un<strong>de</strong>r bilansvaret kan avsluttes etter<br />
første samtale med ska<strong>de</strong>lidte da ska<strong>de</strong>ne ikke medfører erstatningsutbetalinger. I en<br />
bety<strong>de</strong>lig an<strong>de</strong>l av disse sakene vil <strong>de</strong>t foreligge sykmelding i noen få dager.<br />
Totalt mel<strong>de</strong>s <strong>de</strong>t ca 12.000 personska<strong>de</strong>r un<strong>de</strong>r bilansvaret. I <strong>til</strong>legg er <strong>de</strong>t grunn <strong>til</strong> å<br />
tro at <strong>de</strong>t er et stort antall som ikke mel<strong>de</strong>s, si<strong>de</strong>n plagene er forbigåen<strong>de</strong>. Legger vi <strong>til</strong><br />
grunn et antall på 3.000 ska<strong>de</strong>saker årlig med en gjennomsnittlig sykmeldingsperio<strong>de</strong><br />
på 14 dager, gir <strong>de</strong>tte følgen<strong>de</strong> regnestykke:<br />
Utvalget har selv innhentet kostnadstall for å saksbehandle et erstatningskrav. Dette<br />
er anført å være kr 13.300. I <strong>til</strong>legg kommer selve erstatningen på kr 5.500.<br />
Totale kostna<strong>de</strong>r:<br />
3 000 x kr 13 300 = kr 39 900 000<br />
+ 3 000 x kr 5 500 = kr 15 000 000<br />
Til sammen kr 54 000 000<br />
For yrkesska<strong>de</strong>r er <strong>de</strong>t vanskelig å estimere <strong>de</strong>t <strong>til</strong>svaren<strong>de</strong> antallet ska<strong>de</strong>lidte. I følge<br />
Arbeids<strong>til</strong>synet3 ble <strong>de</strong>t meldt ca 18 000 personska<strong>de</strong>r <strong>til</strong> NAV for 2009.<br />
Forsikringsselskapene erstattet varig ska<strong>de</strong>r i ca 3000 saker. Det bør kunne antas at<br />
differansen – ca 15 000 ska<strong>de</strong>r – i hovedsak er ska<strong>de</strong>r med forbigåen<strong>de</strong> plager, men<br />
som ville være kvalifisert <strong>til</strong> smerteerstatning. Legger vi samme forutsetninger <strong>til</strong><br />
grunn som ved bilansvaret blir kostna<strong>de</strong>ne innen yrkesska<strong>de</strong>:<br />
15 000 x kr 13 300 = kr 199 500 000<br />
+ 15 000 x kr 5 500 = kr 82 500 000<br />
Til sammen kr 282 000 000<br />
I <strong>til</strong>legg kommer eventuelle økte kostna<strong>de</strong>r på grunn av økt antall ska<strong>de</strong>saker som<br />
følge av elementene over og un<strong>de</strong>r.<br />
3 http://www.arbeids<strong>til</strong>synet.no/artikkel.html?tid=229838<br />
17
Brudd med "arbeidslinja"<br />
Utvalget legger opp <strong>til</strong> et sykdomsbegrep som i folketryg<strong>de</strong>n. Det vil si at sykdommen skal<br />
være av en karakter som medfører ervervsuførhet – altså at sykdommen kvalifiserer <strong>til</strong><br />
sykmelding. Følgelig vil en sykmelding i <strong>de</strong>t praktiske liv være "nøkkelen" <strong>til</strong> å få<br />
smerteerstatning.<br />
Slik smerteerstatningen er foreslått av Utvalget, vil <strong>de</strong>n i Norge komme som en skattefri<br />
gevinst i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> 100 % lønn. Og med utsikter <strong>til</strong> å få plusset på inntektene med kr 8.745<br />
<strong>de</strong>n første måne<strong>de</strong>n og kr 6.159 <strong>de</strong> påfølgen<strong>de</strong>.<br />
Det har fra regjeringens si<strong>de</strong> vært fokusert mye på å få ned sykmeldingene. Det blir da et<br />
paradoks hvis lovgivningen legger opp <strong>til</strong> et erstatningssystem som vil stimulere <strong>til</strong><br />
sykmeldinger.<br />
<strong>FNO</strong> har forsøkt å kartlegge om <strong>de</strong>tte er et problem i Danmark og Sverige, uten å ha<br />
funnet hol<strong>de</strong>punkter for <strong>de</strong>t. Det er <strong>de</strong>rimot sær<strong>de</strong>les viktig å merke seg at ingen av disse<br />
lan<strong>de</strong>ne har fulle sykepengerettigheter. Sykmeldte arbeidstakere har følgelig et insitament<br />
<strong>til</strong> å komme <strong>til</strong>bake i arbeid så snart som mulig for å gjenopprette full inntekt.<br />
I Norge kan <strong>de</strong>rimot utsiktene <strong>til</strong> "fortjeneste" bidra <strong>til</strong> sykmeldinger/forlengelse av<br />
sykmeldinger. Det vil være spesielt uheldig <strong>de</strong>rsom smerteerstatning innføres un<strong>de</strong>r<br />
bilansvaret, si<strong>de</strong>n <strong>de</strong>tte er et livsområ<strong>de</strong> med et stort antall ulykker hvert år.<br />
En mulig måte å begrense <strong>de</strong>nne faren er å <strong>til</strong>stå erstatning for uker i ste<strong>de</strong>t for dager.<br />
Dette fordi <strong>de</strong>t må antas at <strong>de</strong>t er noe mer komplisert å få <strong>til</strong>stått sykmelding for lengre<br />
tidsintervaller enn for korte. Dette er også <strong>de</strong>n ordningen som er valgt i Sverige.<br />
Mange ska<strong>de</strong>lidte får allere<strong>de</strong> i dag en dagpengeerstatning gjennom forsikringer<br />
Mange ska<strong>de</strong>lidte er allere<strong>de</strong> i dag sikret erstatning ved ska<strong>de</strong>r som ikke gir varige ska<strong>de</strong>r.<br />
Alle forsikringsselskapene har integrert slik erstatning i en rekke personforsikringer. Typisk<br />
er at <strong>de</strong>t betales noen hundre kroner per dag <strong>de</strong>n skad<strong>de</strong> ligger på sykehus, og gjerne med<br />
et krav om at sykehusopphol<strong>de</strong>t varer mer enn 3 døgn.<br />
Til forskjell fra smerteerstatningen er inngangskriteriet i disse forsikringene<br />
sykehusopphold. Dette er et adskillig enklere og objektivt kriterium som erfaringsmessig<br />
skaper svært få problemer.<br />
Det presiseres for øvrig at disse forsikringene er priset nettopp ut i fra kostna<strong>de</strong>ne ved<br />
forsikringen.<br />
Det faktum at mange allere<strong>de</strong> får erstatning for forbigåen<strong>de</strong> plager kan være et<br />
bakgrunnsteppe ved vur<strong>de</strong>ringen av innføring av smerteerstatning.<br />
18
Sammenfatning § 3-7:<br />
Smerteerstatning bør ikke <strong>til</strong>stås <strong>de</strong>n som selv er skyld i ska<strong>de</strong>n<br />
Smerteerstatning kan motvirke "arbeidslinja".<br />
Det bør innføres en karenstid for rett <strong>til</strong> smertepenger.<br />
Smerteerstatning bør utmåles på ukesbasis og ikke på dagsbasis.<br />
Begrepene "sykdom" og "smerte" er ikke alltid objektive kriterier og kan medføre<br />
bety<strong>de</strong>lige ressurser å utre<strong>de</strong>.<br />
Det må settes en nedre terskel for sykdommer som kan utløse erstatning<br />
Smerteerstatning innen bilansvar og yrkesska<strong>de</strong> vil medføre bety<strong>de</strong>lige kostna<strong>de</strong>r<br />
§ 3-8 Forsørgertapserstatning<br />
Forsørgertapserstatning skaper i dag svært få tvister innen bilansvaret. I<br />
oppgjørssituasjonen er <strong>de</strong>t følgelig ikke særlig større utfordringer ved en individuell<br />
utmåling enn <strong>de</strong>t er ved standardisert utmåling un<strong>de</strong>r yrkesska<strong>de</strong>ne. <strong>FNO</strong> ser <strong>de</strong>rfor ingen<br />
store rasjonaliseringsgevinster ved å standardisere forsørgertapserstatningen.<br />
Forslaget innehol<strong>de</strong>r en ny erstatningspost – oms<strong>til</strong>lingserstatning – som ikke er en vanlig<br />
erstatningspost un<strong>de</strong>r dagens praksis. I begrenset grad blir <strong>de</strong>tte erstattet individuelt, men<br />
da kun i beskje<strong>de</strong>n utstrekning. <strong>FNO</strong> støtter at <strong>de</strong>nne posten fremheves som<br />
erstatningsmessig.<br />
Utvalget fremhever at forsørgertapserstatningen innen yrkesska<strong>de</strong>r henger etter<br />
erstatningsretten og at <strong>de</strong>t følgelig er et behov for å regulere yrkesska<strong>de</strong>ne. Dette<br />
stemmer imidlertid ikke. <strong>FNO</strong> har bedt <strong>de</strong> tre største forsikringsselskapene gjennomgå<br />
oppgjorte dødsfallssaker i 2011 og <strong>de</strong>nne un<strong>de</strong>rsøkelsen viser at dødsfallserstatningen<br />
ligger høyere innenfor yrkesska<strong>de</strong>ne bå<strong>de</strong> gjennomsnittlig og i <strong>de</strong>n <strong>enkelte</strong> sak.<br />
Un<strong>de</strong>rsøkelsen viser også at lovutkastet medfører en bety<strong>de</strong>lig prosentuell økning i<br />
erstatningsutbetalingene. På <strong>de</strong>n annen si<strong>de</strong> er <strong>de</strong>t så vidt få dødsfallssaker at <strong>de</strong>tte<br />
neppe gir noen avgjøren<strong>de</strong> påvirkning på samle<strong>de</strong> erstatningskostna<strong>de</strong>r.<br />
Vi vil først kommentere et par andre forhold før vi kommer nærmere inn på<br />
kostnadsspørsmål.<br />
Avkortning/bortfall ved forsett - i<strong>de</strong>ntifikasjon<br />
<strong>FNO</strong> vil anmo<strong>de</strong> om at <strong>de</strong>t i lovforarbei<strong>de</strong>ne avklares i hvilken grad <strong>de</strong>t skal foretas<br />
i<strong>de</strong>ntifikasjon ved forsett og grov uaktsomhet. Ved i<strong>de</strong>ntifikasjon vil<br />
forsørgertapserstatningen bli redusert eller falle bort.<br />
19
Un<strong>de</strong>r arbei<strong>de</strong>t med gjel<strong>de</strong>n<strong>de</strong> ska<strong>de</strong>serstatningslov § 5-1 uttalte Justis<strong>de</strong>partementet at<br />
"For så vidt gjel<strong>de</strong>r forsørgertap, synes <strong>de</strong>t såle<strong>de</strong>s å ligge <strong>til</strong> rette for en vi<strong>de</strong>reføring av<br />
<strong>de</strong>n tidligere praksisen om passiv i<strong>de</strong>ntifikasjon."<br />
Un<strong>de</strong>r behandling i Stortinget tok justiskomiteen opp spørsmålet med <strong>de</strong>partementet.<br />
Departementet bekreftet sitt syn og presiserte at en eventuell endring ikke bur<strong>de</strong> gjøres<br />
uten forutgåen<strong>de</strong> høring.<br />
Justiskomiteen uttalte imidlertid (Innst.O nr 92 (1984-85) at:<br />
"Etter komiteens mening bør <strong>de</strong> etterlattes krav på erstatning for tap av forsørger<br />
<strong>de</strong>rfor alminneligvis stå på egne ben. Komiteen har overveid å uttrykke <strong>de</strong>tte<br />
direkte i lovteksten. Komiteen er imidlertid enig med <strong>de</strong>partementet i at hensynet<br />
<strong>til</strong> <strong>de</strong> etterlatte kan ivaretas innenfor rammen av <strong>de</strong>n helhetsvur<strong>de</strong>ring retten må<br />
foreta etter <strong>de</strong>n regel som nå foreslås i utkastet § 5-1."<br />
Spørsmålet om passiv i<strong>de</strong>ntifikasjon un<strong>de</strong>r bilansvaret ble behandlet av Høyesterett i Rt<br />
1997 s.149. Høyesterett ga uttrykk for at justiskomitéens uttalelser ikke kunne <strong>til</strong>legges<br />
samme vekt ved bilansvarsloven § 7-1 som ved <strong>til</strong>feller un<strong>de</strong>r bal. § 7-1, 3. og 4. ledd og<br />
<strong>til</strong>lot 50 % reduksjon av erstatningen <strong>til</strong> gjenleven<strong>de</strong>.<br />
<strong>FNO</strong> vil anmo<strong>de</strong> om at passiv i<strong>de</strong>ntifikasjon blir behandlet i forarbei<strong>de</strong>t med lovutkastet.<br />
Herun<strong>de</strong>r er <strong>de</strong>t særlig viktig å se spesielt på bilansvaret.<br />
Spesielt viktig er <strong>de</strong>t å avklare i<strong>de</strong>ntifikasjon / avkortning i forhold <strong>til</strong> forsett – selvmord.<br />
Etter <strong>FNO</strong>’s oppfatning er <strong>de</strong>t bokstavlig talt livsfarlig å ha et rettssystem som gir etterlatte<br />
erstatning ved selvmord i trafikken, men ikke ved andre former for selvmord. Det kan<br />
bidra <strong>til</strong> at flere selvmordskandidater velger trafikken som selvmordsarena. I så fall<br />
utsetter <strong>de</strong>tte andre trafikkanter for helt urimelige belastninger som <strong>de</strong>t er vanskelig å se<br />
at lovgiver skal stimulere <strong>til</strong>.<br />
Samtidig vil en full i<strong>de</strong>ntifikasjon i selvmords<strong>til</strong>fellene ikke s<strong>til</strong>le <strong>de</strong> etterlatte i noen<br />
dårligere situasjon enn om avdø<strong>de</strong> had<strong>de</strong> tatt sitt liv på annen måte.<br />
<strong>FNO</strong> mener <strong>de</strong>rfor at <strong>de</strong>t bør foretas full i<strong>de</strong>ntifikasjon ved forsett un<strong>de</strong>r bilansvaret.<br />
Samboer-begrepet<br />
Utvalget foreslår følgen<strong>de</strong> regel i utkastet <strong>til</strong> utmålingsforskrift § 7-1 (1):<br />
Som samboer etter første ledd regnes person som avdø<strong>de</strong> har levet sammen med i<br />
ekteskapslignen<strong>de</strong> forhold hvis <strong>de</strong>t i Folkeregisteret framgår at <strong>de</strong> to har hatt<br />
samme bolig <strong>de</strong> siste to årene, eller person som had<strong>de</strong> felles barn og felles bolig<br />
med avdø<strong>de</strong>.<br />
Formuleringen er også velkjent innen ulike forsikringsprodukter, men i noen <strong>til</strong>felle kan<br />
<strong>de</strong>t reises tvil om <strong>de</strong>tte er en bevisregel eller et absolutt krav. Med bevisregel menes at<br />
<strong>de</strong>rsom kravet <strong>til</strong> to år felles adresse i Folkeregisteret er <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>t så er<br />
samboerforhol<strong>de</strong>t bevist. Hvis kravet ikke er oppfylt kan samboerskapet bevises på annen<br />
måte. Et eksempel kan være <strong>de</strong>r et par har vært samboere i en årrekke i en bygd <strong>de</strong>r <strong>de</strong>t<br />
ikke har noen praktisk betydning å mel<strong>de</strong> adresseendring. Skal disse være eksklu<strong>de</strong>rt fra<br />
20
forsørgertapserstatning? Og hva med stu<strong>de</strong>nter som mel<strong>de</strong>r flytting <strong>til</strong> studiekommunen i<br />
studieti<strong>de</strong>n, for så å flyttet <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> samboer?<br />
Et annet element i lovutkastet er at <strong>de</strong>t står "bolig" og ikke "adresse". Dette er<br />
formo<strong>de</strong>ntlig gjort fordi <strong>de</strong>t i større boligkompleks kan være mange boenheter med<br />
samme adresse. På <strong>de</strong>n annen si<strong>de</strong> er <strong>de</strong>t vel ikke registrering av bolig i Folkeregisteret,<br />
men adresse. Lovteksten blir <strong>de</strong>rfor litt ulogisk på <strong>de</strong>tte punktet.<br />
<strong>FNO</strong> ber <strong>de</strong>partementet klargjøre om bestemmelsen er ment som en bevisregel eller et<br />
absolutt materielt krav.<br />
Kostnadsvirkninger<br />
Som nevnt innledningsvis un<strong>de</strong>r <strong>de</strong>nne paragrafen gjør selskapene opp et forholdsvis lite<br />
antall dødsfallssaker per år. En prosentvis kostnadsøkning vil <strong>de</strong>rfor ikke få så store<br />
tallmessige utslag. Vi vil likevel forsøke å gi en oversikt over kostnadsvirkningene ved<br />
forslaget.<br />
Forslaget tar ikke hensyn <strong>til</strong> faktisk forsørgelse<br />
For <strong>de</strong>t første differensierer ikke forslaget på gra<strong>de</strong>n av faktisk forsørgelse. Det avgjøren<strong>de</strong><br />
er om vedkommen<strong>de</strong> har fostringsplikt etter barneloven § 66, hvilket omfatter alle<br />
foreldre. Dette er imidlertid ikke ensbety<strong>de</strong>n<strong>de</strong> med at foreldrene faktisk forsørger barnet<br />
utover pålagt bidrag.<br />
25 % av alle barn un<strong>de</strong>r 18 år lever kun sammen med én av foreldrene 4 . For mange av<br />
disse barna er forsørgelsen redusert <strong>til</strong> et månedlig bidrag. Når forslaget forutsetter fullt<br />
økonomisk bidrag og omsorg vil forslaget følgelig medføre en overkompensasjon i disse<br />
<strong>til</strong>felle.<br />
Til illustrasjon vises <strong>til</strong> NAV’s bidragsveile<strong>de</strong>r pr 17.4.2012. I eksemplet er <strong>de</strong>t lagt inn<br />
bidrag for et barn på 10 år, begge foreldres inntekt kr 350 000 og intet/minimalt samvær.<br />
Det gir følgen<strong>de</strong> resultat:<br />
4 http://www.ssb.no/emner/02/01/20/barn/<br />
21
5<br />
Un<strong>de</strong>rholdskostnad<br />
Fødselsdato 01.01.2002, Bidragsmottakeren har ingen utgifter <strong>til</strong> barne<strong>til</strong>syn<br />
Inntekt<br />
Bidragsmottaker: Årsinntekt NOK 350000, Kapitalinntekt NOK 0, Skatteklasse 1,<br />
Mottar ikke småbarns<strong>til</strong>legg, Mottar utvi<strong>de</strong>t barnetrygd, Kontantstøtte 0<br />
NOK/måned<br />
Bidragspliktig: Årsinntekt NOK 350000, Kapitalinntekt NOK 0, Skatteklasse 1, Bor<br />
alene, Har 0 egne barn i husstan<strong>de</strong>n<br />
Bidragsbarnet: Årsinntekt NOK 0, Kapitalinntekt NOK 0<br />
Samvær<br />
Bidragspliktig har 0 - 1,99 netter/måned samvær med bidragsbarnet<br />
Resultat<br />
Bidragspliktig skal betale NOK 2 834 <strong>til</strong> bidragsmottaker.<br />
Dette gir en økonomisk forsørgelse på kr 34 008 pr år. for et barn på 10 år. Med 10 år<br />
forsørgelse gir totalt kr 340 080. Erstatning etter utkastet gir (9 x 82 122) = kr 739 098.<br />
Dette <strong>til</strong>svarer 217 % økning.<br />
Innen flere erstatningsområ<strong>de</strong>r er <strong>de</strong>nne skjevheten kanskje ikke så fremtre<strong>de</strong>n<strong>de</strong>, men<br />
innenfor bilansvaret er <strong>de</strong>t funnet at rusmidler er påvist hos 4 av 10 sjåfører som blir drept<br />
i trafikkulykker5. Det må antas at <strong>de</strong>tte faktum også har innflytelse på forsørgerevnen i<br />
mange av disse sakene.<br />
Motsatsen <strong>til</strong> <strong>de</strong>tte er at barn som mister hovedforsørger vil li<strong>de</strong> tap i <strong>de</strong> <strong>til</strong>felle <strong>de</strong>n andre<br />
forel<strong>de</strong>r kun er bidragsyter. Etter Utvalgets forslag vil disse barna ikke være berettiget <strong>til</strong><br />
forhøyet forsørgertapserstatning. <strong>FNO</strong> ber <strong>de</strong>partementet vur<strong>de</strong>re en utvi<strong>de</strong>lse av hvem<br />
som kan være berettiget <strong>til</strong> utvi<strong>de</strong>t forsørgertapserstatning.<br />
Oms<strong>til</strong>lingserstatning – "Ny erstatningspost"<br />
Un<strong>de</strong>rsøkelsen <strong>FNO</strong> har gjennomført av faktisk oppgjorte ska<strong>de</strong>saker i 2011 viser at<br />
begravelsesomkostninger er gjort opp med et gjennomsnitt på ca kr 50 000. Det har ikke<br />
vært skilt ut oms<strong>til</strong>lingserstatning som egen erstatningspost i noen av sakene.<br />
Slik vi leser Utvalgets forslag vil oms<strong>til</strong>lingserstatning komme <strong>til</strong> utbetaling i nær alle saker.<br />
Tar vi utgangspunkt i 225 dødsfall i trafikken og 50 dødsfall i arbeid gir <strong>de</strong>tte en<br />
merutbetaling un<strong>de</strong>r oms<strong>til</strong>lingserstatningen på:<br />
http://www.fhi.no/eway/<strong>de</strong>fault.aspx?pid=233&trg=MainLeft_6039&MainArea_5661=6039:0:15,4576:1:0:0:::0:0&MainLeft_6039=6041:47186:<br />
22
Bilansvar:<br />
225 saker á 1,5 G =(225 x 82 122 x 1,5) = 27 716 175<br />
- 225 saker á kr 50 000 = 11 250 000<br />
Yrkesska<strong>de</strong>:<br />
Merkostnad kr 16 466 175<br />
50 saker á 1,5 G =(225 x 82 122 x 1,5) = 6 159 150<br />
- 50 saker á kr 50 000 = 2 500 000<br />
Merkostnad kr 3 659 150<br />
Sammenfatning § 3-8:<br />
Eventuell avkortningsadgang ved forsett og uaktsomhet må avklares<br />
Lovforarbei<strong>de</strong>ne bør avklare samboerbegrepet – bevisregel eller materielt krav<br />
Erstatningen bør vur<strong>de</strong>res i <strong>til</strong>felle <strong>de</strong>r <strong>de</strong>n omkomne er passiv bidragsyter<br />
Det bør vur<strong>de</strong>res om <strong>til</strong>legget for enslig forsørger også bør <strong>til</strong>falle barn <strong>de</strong>r <strong>de</strong>n<br />
andre forel<strong>de</strong>r utelukken<strong>de</strong> er bidragsyter.<br />
§ 3-16 Adgang <strong>til</strong> etteroppgjør<br />
Skal avtaleloven § 36 supplere § 3-16?<br />
Utvalget peker på spørsmålet om avtalelovens § 36 supplerer yrkesska<strong>de</strong>forskriften § 5-1,<br />
men uttaler at <strong>de</strong>t <strong>de</strong>t ikke er nødvendig å gå inn på. Vi finner imidlertid at <strong>de</strong>tte<br />
spørsmålet frem<strong>de</strong>les er uklart i forhold <strong>til</strong> lovutkastets § 3-16.<br />
§ 3-16 åpner for revisjonsadgang ved vesentlig forverring av helse<strong>til</strong>stand eller<br />
ervervsevne innen 5 år. Bestemmelsen krever ikke at forverringen er uventet. Avtaleloven<br />
§ 36 krever <strong>de</strong>rimot et ekstraordinært, vesentlig og uventet avvik fra <strong>de</strong>n regulære<br />
utviklingen. Slik sett er § 3-16 adskillig mer liberal enn § 36. Det uklare er om avtaleloven §<br />
36 kan anven<strong>de</strong>s selv om 5-årsfristen etter § 3-16 har utløpt – altså om <strong>de</strong>t også etter 5 år<br />
er mulig med en avtalerevisjon hvis kriteriene etter § 36 er oppfylt.<br />
<strong>FNO</strong> anmo<strong>de</strong>r om at forhol<strong>de</strong>t mellom utkastet § 3-16 og avtaleloven § 36 avklares<br />
gjennom forarbei<strong>de</strong>ne <strong>til</strong> en fremtidig lov.<br />
23
Hvordan skal etteroppgjøret beregnes?<br />
Utvalget beskriver hvordan utmålingen skal skje ved revisjon av yrkesska<strong>de</strong>saker etter<br />
yrkesska<strong>de</strong>forskriften § 5-1 (pkt 12.3.3.2). Det kan se ut som om Utvalget anser <strong>de</strong>tte som<br />
en god mo<strong>de</strong>ll, men vi kan likevel ikke se at <strong>de</strong>t er konklu<strong>de</strong>rt med oppgjørsmo<strong>de</strong>ll etter §<br />
3-16 i NOU'en. Dette bes omtalt i forarbei<strong>de</strong>r eller lovtekst.<br />
Vi<strong>de</strong>re omtaler heller ikke Utvalget rentespørsmål knyttet <strong>til</strong> etteroppgjør. I utkastet § 3-1<br />
legal<strong>de</strong>fineres oppgjørstidspunktet. Forfallstidspunktet er foreslått to uker etter<br />
oppgjørstidspunktet. Derimot sier Utvalget intet om etteroppgjørets eventuelle<br />
innvirkning på disse tidspunktene. Dersom forfallstidspunktet skal bestemmes ut i fra <strong>de</strong>t<br />
første oppgjørstidspunktet vil <strong>de</strong>t medføre et renteansvar for ska<strong>de</strong>vol<strong>de</strong>r for en perio<strong>de</strong><br />
<strong>de</strong>r ska<strong>de</strong>n faktisk var oppgjort.<br />
<strong>FNO</strong> mener <strong>de</strong>t gir best harmoni i reglene hvis etteroppgjøret vur<strong>de</strong>res separat. Dette slik<br />
å forstå at hele oppgjøret ikke skal tas opp på nytt og slik at <strong>de</strong>t regnes et nytt<br />
forfallstidspunkt for etteroppgjøret. En motsatt løsning vil gi rente- og avsavnskompensasjon<br />
for perio<strong>de</strong>r <strong>de</strong>r ska<strong>de</strong>n faktisk var erstattet av ska<strong>de</strong>vol<strong>de</strong>r.<br />
Sammenfatning § 3-16:<br />
Forhol<strong>de</strong>t mellom § 3-16 og avtaleloven § 36 må avklares.<br />
Lovgiver må angi hvordan et etteroppgjør skal gjennomføres.<br />
Lovgiver må angi hvordan renter ved etteroppgjør skal beregnes.<br />
ANDRE KOMMENTARER<br />
A. Kapitaliseringsfaktor<br />
Utvalget har i utkastet <strong>til</strong> utmålingsforskrift anvendt et annet system for<br />
kapitaliseringsfaktor enn <strong>de</strong>t som benyttes i dag. Dette medfører i seg selv en markert<br />
kostnadsøkning på all erstatning for fremti<strong>de</strong>n.<br />
B. Eldre ska<strong>de</strong>lidte får alt for lav erstatning<br />
Utvalget har ved erstatning som skal vare livet, ut lagt <strong>til</strong> grunn en gjennomsnittlig<br />
leveal<strong>de</strong>r uavhengig av ska<strong>de</strong>lidtes al<strong>de</strong>r på oppgjørstidspunktet. I dag tas <strong>de</strong>t<br />
utgangspunkt i ska<strong>de</strong>lidtes al<strong>de</strong>r og <strong>de</strong>t benyttes SSB’s tabeller for gjenståen<strong>de</strong> leveal<strong>de</strong>r.<br />
24
Denne forskjellen i system gir en rekke urimelige utslag for eldre mennesker som ska<strong>de</strong>s.<br />
Ne<strong>de</strong>nfor illustreres <strong>de</strong>tte med en 75-åring som ska<strong>de</strong>s. En 75 åring vil ha en<br />
gjennomsnittlig leveal<strong>de</strong>r på 85-87 år avhengig av kjønn.<br />
- Merutgiftserstatning<br />
Etter forskriftsutkastets § 4-2 vil en 75-åring ha rett <strong>til</strong> 3 ganger årlige utgifter – Altså en<br />
<strong>de</strong>kning av utgiftene i 3 år. Dette medfører en un<strong>de</strong>r<strong>de</strong>kning <strong>til</strong>svaren<strong>de</strong> merutgiftene i<br />
8-10 år. Ved årlig utgift på kr 20 000 utgjør tapet kr 160 000 – 200 000.<br />
- Hjemmearbeidserstatning<br />
En 75-åring vil etter forskriften få 0,8 G i gruppe 1 og 1,5 G i gruppe 2, hvilket <strong>til</strong>sier hhv<br />
4 og 3,5 års tap. Følgelig står <strong>de</strong>t igjen en u<strong>de</strong>kket perio<strong>de</strong> på 7-9 år (≈ kr 66 000 –<br />
172 000).<br />
- Ménerstatning<br />
Ménerstatningen vil bli halvert for ska<strong>de</strong>lidte på 75 år. I invaliditetsgruppe 2 utgjør<br />
reduksjonen ca kr 45 000.<br />
Som eksemplet viser kan altså tapet nærme seg en halv million kroner ved en ska<strong>de</strong> av<br />
ikke for alvorlig karakter. Dette er en skjevhet <strong>FNO</strong> finner lite rimelig.<br />
Utvalgets forslag kan også gi uheldige utslag i forsørgertapserstatningen. Utvalget legger i<br />
sine beregninger <strong>til</strong> grunn at gjenleven<strong>de</strong> må oms<strong>til</strong>le seg innen 5 år. Dette er imidlertid en<br />
lite treffen<strong>de</strong> forutsetning hos eldre mennesker som har levd sammen et langt liv.<br />
Et alternativ for å unngå disse skjevhetene er å anven<strong>de</strong> individuell utmåling for eldre.<br />
Dette er ikke fremhevet av Utvalget og samsvarer også dårlig med at eldre er inntatt i <strong>de</strong><br />
ulike tabellene for standardisert erstatning.<br />
<strong>FNO</strong> vil på <strong>de</strong>tte grunnlag oppfordre <strong>til</strong> at utmåling av erstatning <strong>til</strong> eldre enten justeres<br />
slik at erstatningen gir en reell kompensasjon i forhold <strong>til</strong> forventet leveal<strong>de</strong>r eller at <strong>de</strong>t<br />
fremheves at <strong>de</strong>t skal skje en individuell utmåling for eksempel for personer fra 70 år og<br />
eldre.<br />
Erstatning <strong>til</strong> eldre må endres for å unngå un<strong>de</strong>rkompensasjon og urimelig<br />
forskjellsbehandling av eldre.<br />
25