Finansiering og investering - Høgskolen i Østfold
Finansiering og investering - Høgskolen i Østfold
Finansiering og investering - Høgskolen i Østfold
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Finansiering</strong> <strong>og</strong> <strong>investering</strong><br />
• Presentasjon<br />
• Introduksjon <strong>og</strong> innhold i faget<br />
• Undervisningsopplegg<br />
• Dagens opplegg<br />
– Introduksjonsforelesning<br />
– Inndeling i grupper<br />
– Gruppearbeid
Referanser<br />
Gyldendahls hjemmeside:<br />
http://www.gyldendal.no/ressurser/akademisk/<strong>investering</strong>/<br />
Forelesers hjemmeside:<br />
http://www.sf.hiof.no/~john-era/
Agenda - <strong>Finansiering</strong> <strong>og</strong> <strong>investering</strong><br />
• Teoretisk rammeverk (Emnets<br />
plassering)<br />
• Hva er finansiering <strong>og</strong> <strong>investering</strong>?<br />
• Finansmarkedets hovedfunksjon<br />
• Investerings-/ finansieringsbeslutning<br />
• Bedriftens mål<br />
• Eksempel AS Storgaten
Økonomiske problemstillinger for bedriften<br />
• I en rivende teknol<strong>og</strong>isk utvikling er<br />
kravet til bedriften i et skiftende marked<br />
om orientere seg i omgivelsene<br />
avgjørende<br />
• For så i neste omgang å kunne utnytte<br />
dette som en konkurransefordel
Samfunnsøkonomi<br />
• Beskriver de økonomiske forholdene i<br />
samfunnet <strong>og</strong> forsøker å forklare<br />
sammenhengene<br />
• Makroøkonomi<br />
– Omhandler forholdene i økonomien som helhet<br />
• Mikroøkonomi<br />
– Omhandler de enkelte beslutningstageres adferd:<br />
hovedoppgaven er å studere hvordan pris,<br />
produksjon <strong>og</strong> omsetning bestemmes i markedet<br />
for hver vare
Bedriftsøkonomien<br />
• Har sitt teoretiske fundament i<br />
mikroøkonomien<br />
– Beskriver <strong>og</strong> forklarer forholdene i den<br />
enkelte bedrift<br />
– Fagfeltet utvikler begreper <strong>og</strong> metoder som<br />
kan være til nytte i styringen av <strong>og</strong><br />
kontrollen med bedriftens virksomhet
<strong>Finansiering</strong> <strong>og</strong> <strong>investering</strong>s rolle<br />
Lønnsomhetsberegninger<br />
Bedriftsøkonomisk<br />
analyse<br />
Investering<br />
<strong>og</strong><br />
finansiering<br />
Budsjettering<br />
Intern-<br />
(Drifts-)<br />
regnskap<br />
Økonomisk styring <strong>og</strong> kontroll<br />
Bilagsregistrering<br />
Finansregnskap
Hva er finansiering <strong>og</strong> <strong>investering</strong> i<br />
praksis?<br />
• Som privatperson - har du investert i en<br />
utdannelse? Hvordan finansiere dette?<br />
• Som bedrift - hvor mye kan en investere?<br />
• Hvilke <strong>investering</strong>sobjekter skal velges?<br />
• Hvordan skal <strong>investering</strong>ene finansieres?<br />
• Hvordan skal en finansiere arbeidskapital?
Fra et tradisjonelt eierorientert ståsted<br />
• stiller en spørsmålet:<br />
Hvorfor eierne vil investerer i en bedrift fremfor å gjøre det selv?<br />
• Praktisk <strong>investering</strong>sanalyse blir derfor å velge prosjekter der de<br />
økonomiske gevinstene overskrider prosjektets kostnader<br />
• Hvordan kan vi finne ut av dette?<br />
• Finansfaget skal gi deg det verktøyet du trenger for å svare på dette<br />
spørsmålet, <strong>og</strong> gjøre deg i stand til å treffe korrekte beslutninger
Finansmarkedets hovedfunksjon<br />
• Ressursallokering over tid<br />
– I noen situasjoner trenger å plassere penger,<br />
mens i andre trenger du mer penger enn det du<br />
disponerer - for eksempel til utdannelse - ta opp<br />
studielån?<br />
– Du bruker ressurser nå som forventer å få<br />
fremtiden, men for lånegiver er det motsatt - han<br />
gir opp ressurser nå mot å få det i fremtiden<br />
– Dette er da ressurser som er omdisponert i tid
Finansmarkedets hovedfunksjon<br />
• Det er <strong>og</strong>så andre grunner til å bruke det til å<br />
foreta <strong>investering</strong>er<br />
• Vi skiller mellom:<br />
– finansielle <strong>investering</strong>er (lån, aksjer for eksempel)<br />
– realinvesterringer som utbygging av en flyplass<br />
eller produksjonsanlegg<br />
• Real<strong>investering</strong>en er en sentral kilde til<br />
økonomisk vekst, mens finansmarkedene<br />
skaffer tilveie de finansielle ressursene til<br />
<strong>investering</strong>ene
Finansfunksjonen i en bedrift<br />
Foretakets drift<br />
(real<strong>investering</strong>er)<br />
(2)<br />
Finansavdelingen<br />
(3) (4)<br />
Investeringsbeslutninger <strong>Finansiering</strong>sbeslutninger<br />
(1)<br />
(5)<br />
Kapitalm arkedet
Investering <strong>og</strong> finansiering<br />
Eiendeler Egenkapital <strong>og</strong> gjeld<br />
Investeringssiden <strong>Finansiering</strong>ssiden
Investeringsbeslutning<br />
• Take-off 200 case’et på hovedflyplassen på<br />
Fornebu i 1993<br />
• Utfordring for ledelsen var å øke de<br />
kommersielle inntektene fra 200 mill til 400<br />
mill kr ved utgangen av 1998<br />
• Parallellene til Synnøve Finden case’et som<br />
er gjengitt i boken er flere:<br />
• I tillegg til fysiske utbygninger <strong>og</strong> tilpasninger<br />
må det <strong>og</strong>så satses penger på markedsføring<br />
- dette er regulære <strong>investering</strong>sbeslutninger
Regulære <strong>investering</strong>sbeslutninger<br />
– Er <strong>investering</strong>en lønnsomme?<br />
– Hvor lenge må investor vente før gevinstene<br />
foreligger (for Fornebu max 1996)?<br />
– Hvilken usikkerhetsfaktorer må vurderes?<br />
– Hvordan reagerer myndighetene på en slik<br />
satsing?<br />
– Kan utviklingen i flytrafikken <strong>og</strong> begrensningene<br />
på Fornebu påvirke antall flyplasser?<br />
– Dette er komplekse problemstillinger!
<strong>Finansiering</strong>sbeslutningen<br />
• Til fysiske utbygninger <strong>og</strong> markedsføring må det investeres<br />
• Disse <strong>investering</strong>ene må selvsagt finansieres enten egne<br />
midler eller via finansmarkedene hvor det er flere alternativer:<br />
• Kjøpe aksjer i selskapet (ny-emisjon)<br />
• Lånekapital<br />
• Forholdet mellom disse er avhengig av hva kapitalstruktur en vil<br />
ha i selskapet<br />
• I tilfellet Synnøve Finden la en ut nye aksjer (nyemisjon), <strong>og</strong><br />
solgte ut opptil 100’ aksjer av eksisterende aksjer<br />
– det siste skaffet ikke ny finansiering, men det gav mulighet til nye<br />
aksjonærer å få et fotsette i selskapet
<strong>Finansiering</strong>sbeslutningen Fornebu<br />
• I tilfellet Fornebus, som var statlig eid, måtte det<br />
brukes tid for å overbevise Luftfartsverket om at dette<br />
var lønnsomt<br />
• I noen av <strong>investering</strong>ene påtok partnere seg<br />
finansieringen eller det ble opprettet egne AS<br />
• I tillegg til langsiktig finansiering sørget vi å ha<br />
kontroll med den løpende kontatntantstrømme (inn<strong>og</strong><br />
utbetalinger)
Bedriftens målsetning<br />
• Definisjon av økonomisk virksomhet går<br />
ofte ut på å maksimalisere fortjenesten<br />
på lang sikt<br />
• Oppnå en bestemt markedsandel<br />
• Overlevelse<br />
• Vekst<br />
• Hovedskille mellom aksjonærverdi- <strong>og</strong><br />
interessentmodellen
Aksjonærverdiprinsippet<br />
• Aksjonærverdimodellen eller ”shareholder value”<br />
modellen innebærer at eiernes avkastning blir størst<br />
mulig.<br />
• Når alle interessentene har fått sitt er det resterende<br />
igjen til eierne<br />
• En forutsetning for overlevelse er at bedriften tjener<br />
penger.<br />
• Å ha eiendomsrett til en bedrift som eierne har, gjør<br />
at man har både beslutningsrett over bedriften,<br />
samtidig med at en har ansvar for resultatet.
Felles<br />
interesser<br />
Kilde:E. Rehnman:<br />
Företagsdemokrati och<br />
företagsorganisation,<br />
Stocholm 1964<br />
Interessentmodellen<br />
<strong>Finansiering</strong>s<br />
-kilder<br />
Eiere<br />
Bransjen<br />
Offentlige<br />
organer<br />
Organisa<br />
-sjonen<br />
Medarb.<br />
Leverandør<br />
er<br />
Massemedia<br />
Kunder -<br />
brukere<br />
Interesse<br />
konflikter
Tradisjonelt ståsted i bedriftsøkonomi<br />
• Er at en legger tilgrunn<br />
aksjonærverdiprinsippet som betyr:<br />
• En maksimering av aksjonærenes formue
AS Storgaten 5 - eksempel<br />
• Selge eiendommen for 15 millioner nå,<br />
eller for 18 millioner om ett år<br />
– Arne vil ha penger nå (5 millioner)<br />
– Berit kan vente ett år (6 millioner)<br />
– Cecilie trenger penger om 6 måneder<br />
• Hvordan kan problemet løses?<br />
• Anta at det er mulig å låne <strong>og</strong> å<br />
plassere penger til 15 % rente
Konsum nå eller senere<br />
Finansmarkedet gjør det mulig for aktørene å tilpasse<br />
sitt forbruk over tid avhengig av sine preferanser<br />
Konsum om<br />
Konsum<br />
Navn Utbetalt alt Konsum nå 6 mnd Sparer Renter om ett år Samlet konsum Gevinst<br />
Arne 5 217 391 0 -5 217 391 -782 609 0 6 000 000<br />
Berit 0 0 5 000 000 1 000 000 6 000 000 6 000 000<br />
Cecilie 0 5 581 395 0 -418 605 0 6 000 000<br />
Arnes alternativ -5 000 000 -5 217 391 217 391<br />
Berit alternativ 5 750 000 6 000 000 250 000<br />
Cecilie alternativ 5 375 000 5 581 395 206 395
Hva kan vi lære av eksemplet?<br />
• Konklusjoner:<br />
– En bedrift bør investere i alle prosjekt som gir høyere<br />
avkastning enn neste beste (alternativtankegangen)<br />
• Prosjekter er et fellesbegrep for <strong>investering</strong>s- <strong>og</strong> finansieringsbeslutninger<br />
– Hvorledes aksjonærene stiller til forbruk nå eller i fremtiden<br />
er irrelevant når <strong>investering</strong>en skal foretaes - hvis regelen<br />
om å maksimere aksjonærenes formue følges<br />
– <strong>Finansiering</strong>en betyr ikke noe for <strong>investering</strong>sbeslutningen,<br />
<strong>og</strong> påvirker ikke eiernes formue
Forutsetningene i AS Storgaten<br />
• Det siste bygger på seperasjonsteoremet som sier at<br />
finansierings- <strong>og</strong> <strong>investering</strong>sbeslutninger er<br />
uavhengige<br />
• dette forutsetter et perfekt kapitalmarked<br />
• dvs ingen transaksjonskostnader eller skatter<br />
• at en kan låne til risikofri rente, <strong>og</strong> at renten er den<br />
samme for privatpersoner <strong>og</strong> bedrifter<br />
• selv separasjonsteoremet ikke vil holde 100% i<br />
praksis, er det er et viktig tankeskjema for forståelsen<br />
av en rekke problemstillinger i praktiske<br />
<strong>investering</strong>sanalyser
Investeringsanalysens bidrag<br />
• Ressursallokering over tid<br />
• Flytende grenser mellom <strong>investering</strong> <strong>og</strong><br />
forbruk<br />
• Konsekvensene av <strong>investering</strong>ene skjer på<br />
forskjellige tidspunkter<br />
• Disse konsekvensene er usikre<br />
• Investeringsanalysen gjør det mulig å<br />
sammenligne mange<br />
komplekse, framtidige, usikre konsekvenser
Litteraturliste<br />
Bredesen, I.: Investering <strong>og</strong> finansiering. Oslo: Gyldendal akademisk, 2001. Kap 1<br />
Kjell Gunnar Hoff: Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse, 2002,<br />
Universitetsforlaget<br />
Øyvind Bøhren & Per Ivar Gjærum: Prosjektanalyse, 1999, Skarvet Forlag
Oppgaveløsning<br />
• Gå inn på internett <strong>og</strong> let etter<br />
eksempler på aktuelle <strong>investering</strong>er- <strong>og</strong><br />
finansieringsprosjekt<br />
• Finn samlet brutto<strong>investering</strong> i fast<br />
realkapital Kilde: www.sb.no/wwwopen/aarbok/,<br />
<strong>og</strong> lag en graf som viser<br />
utviklingen fra 1991 til sist oppdaterte<br />
data
Diskuter i gruppene del 1<br />
Gruppenavn:<br />
…………………………………………………………………………………………………………..<br />
• Hvorfor jobbe i grupper?<br />
• Behov for leder?<br />
• Hvordan jobbe? –arbeidsprosess<br />
• Enighet om beslutninger?<br />
• Hva slags innsats vil dere legge i dette?
Diskuter i gruppene del 2<br />
• Erfaring med gruppearbeid<br />
Forkunnskaper:<br />
• Excel<br />
• Matematikk<br />
• Bed.øk<br />
• Statistikk<br />
• <strong>Finansiering</strong> eller <strong>investering</strong><br />
Forventninger til kurset<br />
• Bruk skala 1-5 hvor 1 er liten grad <strong>og</strong> 5 er stor grad
Change language