Mekanikk 1
Mekanikk 1
Mekanikk 1
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
MEKANIKK<br />
og grunnleggende fysikk<br />
Grafer, Formler, Tekst, Usikkerhet, Tid, Lengde, Fart,<br />
Akselerasjon, Fritt fall, Masse og Krefter<br />
Camilla Blikstad Halstvedt 24.09.09
<strong>Mekanikk</strong><br />
<strong>Mekanikk</strong>en er den delen av fysikken som<br />
befatter seg med deformasjon eller bevegelse<br />
(eller manglende bevegelse) av materie ved<br />
påvirkning av krefter.<br />
Mål i Na102 (fra emnebeskrivelsen):<br />
Få grunnleggende kunnskap om: statikk,<br />
bevegelse, krefter og mekanisk energi
Kunnskapsløftet om mekanikktemaer:<br />
Fenomener og stoffer:<br />
naturfag for 8.-10.klasse<br />
• gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle<br />
størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på<br />
hvordan kraft er knyttet til akselerasjon.<br />
• gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og<br />
effekt.
Usikkerhet og feil<br />
• Vi skiller mellom absolutt og relativ usikkerhet<br />
Eks.: La oss si vi måler et viskelær med en linjal. Vi finner ut at<br />
viskelæret er 25mm langt. Brøkdelen av millimeteren må vi finne<br />
ved skjønn. Det kan vi kanskje greie med en nøyaktighet på pluss<br />
minus 0.3 mm. Vi kan si viskelærlengden er 25mm ±0.3mm.<br />
• Absolutt usikkerhet er 0.3mm<br />
Relativ usikkerhet er 0.3mm/25mm = 1,2%<br />
(Viskelæret kan altså være 1,2% større eller mindre enn hva vi har<br />
målt.)
Gjeldende sifre<br />
• Når vi oppgir en verdi for en størrelse sløyfer vi ofte<br />
den absolutte usikkerheten<br />
• Når vi regner med sammensatte størrelser, er det er<br />
rimelig å ta med så mange sifre i svaret som vi har i<br />
den størrelsen som har færrest sifre<br />
• Nuller i begynnelsen av et tall teller ikke med<br />
• Nuller i slutten av et tall teller med<br />
Eks.: 3.14, 0.0314 og 3,00 har alle tre gjeldende sifre
1. Tegn figur<br />
Problemløsningsteknikk<br />
2. Skriv ned gitte størrelser<br />
3. Prøv å finne en eller flere likninger som forbinder de<br />
gitte størrelsene<br />
4. Løs likningene. Regn med bokstaver.<br />
5. Sett inn tall og benevning<br />
6. Vurdér svaret. (Både størrelse og benevning)
Formelregning<br />
• En bil kjører I 200m med hastighet 10m/s. Hvor lang<br />
tid tar det?<br />
• Svar: t=s/v =200m/(10m/s) =20s<br />
• Seilfisken, verdens raskeste fisk, svømmer i 110km/t.<br />
Den svømmer i 10 sekunder, hvor langt har den<br />
kommet?<br />
• Det ble hevdet at Usain Bolt i Beijing OL kunne løpe<br />
100m på 9,50 sekunder om han ikke hadde roet ned<br />
de siste 20 meterene. Hva slags gjennomsnittsfart<br />
ville han hatt da?
Sammensatte enheter i fysikken:<br />
Mange fysiske enheter er sammensatt av<br />
underliggende enheter<br />
F.eks fart og akselerasjon:<br />
v =s/t ,a= s/t 2<br />
enhet=[m/s] ,enhet= [m/s 2 ]<br />
• Krefter er også en sammensatt enhet…
Vektorer og skalarer<br />
• En vektor er en størrelse som også beskriver en<br />
retning.<br />
• Eksempler på vektorer: krefter, hastigheter<br />
• Vektorer illustreres gjerne med pil, enhet og<br />
størrelse<br />
• En skalar er en størrelse uten retning.<br />
• Eksempler på skalarer: Vekt, temperatur
Fart<br />
• Bevegelse har med både tid og rom å gjøre<br />
• Gjennomsnittsfarten er strekning delt på tid<br />
• Når farten varierer med tiden, er bevegelsen<br />
akselerert
Akselerasjon<br />
Akselerasjon er endring i fart per tid<br />
a= ∆v / ∆t<br />
Enhet: m /s 2<br />
Tyngdeakselerasjon: g=9.81 m/s 2
Tyngdekraften<br />
• Er en kraft som virker mellom alt som har masse, og<br />
trekker masse mot hverandre.<br />
• Jo større masser jo større tyngrekrefter<br />
• Men tyngdekrafta er også avhengig av avstanden<br />
mellom massene.<br />
• På jordoverflaten er tyngdeakselerasjonen nesten<br />
konstant fordi vi er nokså likt unna jordas sentrum.
Tyngdekraften<br />
(forklart med Newtons lover)<br />
Når vi står på bakken er summen av kreftene 0 fordi kraften på oss fra<br />
bakken er motsatt og like stor som tyngdekraften, og vi står i ro.<br />
Dvs: konstant fart=0 m/s, og vi fyller kriteriet for Newtons første lov.<br />
Motkraften til tyngdekraften kommer fra jordas indre, og trekker jorda<br />
mot oss! Tyngdekrefter er avstandskrefter (newtons 3.lov)<br />
Men jorda akseleres mikroskopisk mot oss, i forhold til omvendt<br />
(9.81m/s 2 ) pga jordas store masse.<br />
Dette er forankret i F=ma (newtons andre lov) , hvor jordas masse er<br />
veldig stor og aksellerasjonen følgelig mikroskopisk liten.
Fritt fall<br />
• En gjenstand faller fritt når den bare er<br />
påvirket av tyngdekraften<br />
• Alle gjenstander som faller fritt på samme<br />
sted, faller med samme akselerasjon, denne<br />
kalles tyngdeakselerasjonen, g<br />
• G varierer fra sted til sted, vi bruker<br />
gjennomsnittsverdien g = 9.81 m/s² på jorda
Masse<br />
• Masse har to viktige egenskaper: treghet og tyngde<br />
• Treghet vil si å motsette seg bevegelsesendring<br />
• Enheten for masse er kilogram [kg]<br />
• Noen andre enheter for masse<br />
• (for dere som tar kjemi):<br />
1 u = 1,66 x 10 -27 kg (Brukes ofte i kjemi og kvantefysikk)<br />
1 u er 1/12 av et karbonatom med 6 nøytroner i kjernen.
Masse<br />
• Masse har massetetthet:<br />
Symbol: ρ= m/V<br />
Enhet = kg /m 3<br />
Evt: g/cm 3
Tyngde vs. masse<br />
• I dagligtale blander vi tyngde og masse, men det må ikke gjøres i<br />
fysikken!<br />
• Tyngden varierer med tyngdeakselerasjonen og måles i newton.<br />
• Tyngden er en kraft som trekker oss mot jordas senter, men det<br />
kommer vi tilbake til.<br />
• Masse derimot, er den samme uansett hvor man befinner seg.
Krefter<br />
En kraft kan forandre farten til en gjenstand, og en kraft kan forandre formen til en<br />
gjenstand.<br />
Enheten for kraft er newton, N.<br />
Symbol for kraft er F ( force).
Krefter<br />
– symboler kan forvirre<br />
• Noen krefter går ofte igjen og i stedet for det generelle symbolet F for<br />
Force, brukes:<br />
• G = Tyngdekraften (Gravity)<br />
• S = Snordrag<br />
• L = Luftmotstand<br />
• O = Oppdrift (kraften som gjør oss lettere i vann)<br />
• N = Normalkraft (Kraften fra et underlag)<br />
• R = Resistans, dvs Friksjonskraft<br />
• Noen ganger brukes F med notasjon, for eksempel kan F L eller F air være<br />
luftmotstand, F S = snordrag, F G tyngdekraft, osv..<br />
• Men alle har enheten Newton.
Kraft – en sammensatt enhet:<br />
F =masse*strekning/tid 2<br />
= [kg * m/s 2 ]= Newton<br />
1 N = 1kg * m/s 2<br />
Vi ser at krefter (målt i Newton) egentlig har<br />
enheten kg*m/s 2 som er det samme som<br />
masse * akselerasjon.
Hvordan tegne krefter<br />
• Krefter er vektorer, det vil si at man trenger å tegne<br />
størrelse og retning på kraften.<br />
• Kraftpila tegnes i angrepspunktet til krafta og pila skal peke<br />
i retningen kraften virker i. Lengden av pila avhenger av<br />
størrelsen på kraften.<br />
• Det er lov å stiple ut til siden, om figuren ellers blir<br />
vanskelig å forstå:<br />
• -