28.08.2013 Views

Mekanikk 1

Mekanikk 1

Mekanikk 1

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

MEKANIKK<br />

og grunnleggende fysikk<br />

Grafer, Formler, Tekst, Usikkerhet, Tid, Lengde, Fart,<br />

Akselerasjon, Fritt fall, Masse og Krefter<br />

Camilla Blikstad Halstvedt 24.09.09


<strong>Mekanikk</strong><br />

<strong>Mekanikk</strong>en er den delen av fysikken som<br />

befatter seg med deformasjon eller bevegelse<br />

(eller manglende bevegelse) av materie ved<br />

påvirkning av krefter.<br />

Mål i Na102 (fra emnebeskrivelsen):<br />

Få grunnleggende kunnskap om: statikk,<br />

bevegelse, krefter og mekanisk energi


Kunnskapsløftet om mekanikktemaer:<br />

Fenomener og stoffer:<br />

naturfag for 8.-10.klasse<br />

• gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle<br />

størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på<br />

hvordan kraft er knyttet til akselerasjon.<br />

• gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og<br />

effekt.


Usikkerhet og feil<br />

• Vi skiller mellom absolutt og relativ usikkerhet<br />

Eks.: La oss si vi måler et viskelær med en linjal. Vi finner ut at<br />

viskelæret er 25mm langt. Brøkdelen av millimeteren må vi finne<br />

ved skjønn. Det kan vi kanskje greie med en nøyaktighet på pluss<br />

minus 0.3 mm. Vi kan si viskelærlengden er 25mm ±0.3mm.<br />

• Absolutt usikkerhet er 0.3mm<br />

Relativ usikkerhet er 0.3mm/25mm = 1,2%<br />

(Viskelæret kan altså være 1,2% større eller mindre enn hva vi har<br />

målt.)


Gjeldende sifre<br />

• Når vi oppgir en verdi for en størrelse sløyfer vi ofte<br />

den absolutte usikkerheten<br />

• Når vi regner med sammensatte størrelser, er det er<br />

rimelig å ta med så mange sifre i svaret som vi har i<br />

den størrelsen som har færrest sifre<br />

• Nuller i begynnelsen av et tall teller ikke med<br />

• Nuller i slutten av et tall teller med<br />

Eks.: 3.14, 0.0314 og 3,00 har alle tre gjeldende sifre


1. Tegn figur<br />

Problemløsningsteknikk<br />

2. Skriv ned gitte størrelser<br />

3. Prøv å finne en eller flere likninger som forbinder de<br />

gitte størrelsene<br />

4. Løs likningene. Regn med bokstaver.<br />

5. Sett inn tall og benevning<br />

6. Vurdér svaret. (Både størrelse og benevning)


Formelregning<br />

• En bil kjører I 200m med hastighet 10m/s. Hvor lang<br />

tid tar det?<br />

• Svar: t=s/v =200m/(10m/s) =20s<br />

• Seilfisken, verdens raskeste fisk, svømmer i 110km/t.<br />

Den svømmer i 10 sekunder, hvor langt har den<br />

kommet?<br />

• Det ble hevdet at Usain Bolt i Beijing OL kunne løpe<br />

100m på 9,50 sekunder om han ikke hadde roet ned<br />

de siste 20 meterene. Hva slags gjennomsnittsfart<br />

ville han hatt da?


Sammensatte enheter i fysikken:<br />

Mange fysiske enheter er sammensatt av<br />

underliggende enheter<br />

F.eks fart og akselerasjon:<br />

v =s/t ,a= s/t 2<br />

enhet=[m/s] ,enhet= [m/s 2 ]<br />

• Krefter er også en sammensatt enhet…


Vektorer og skalarer<br />

• En vektor er en størrelse som også beskriver en<br />

retning.<br />

• Eksempler på vektorer: krefter, hastigheter<br />

• Vektorer illustreres gjerne med pil, enhet og<br />

størrelse<br />

• En skalar er en størrelse uten retning.<br />

• Eksempler på skalarer: Vekt, temperatur


Fart<br />

• Bevegelse har med både tid og rom å gjøre<br />

• Gjennomsnittsfarten er strekning delt på tid<br />

• Når farten varierer med tiden, er bevegelsen<br />

akselerert


Akselerasjon<br />

Akselerasjon er endring i fart per tid<br />

a= ∆v / ∆t<br />

Enhet: m /s 2<br />

Tyngdeakselerasjon: g=9.81 m/s 2


Tyngdekraften<br />

• Er en kraft som virker mellom alt som har masse, og<br />

trekker masse mot hverandre.<br />

• Jo større masser jo større tyngrekrefter<br />

• Men tyngdekrafta er også avhengig av avstanden<br />

mellom massene.<br />

• På jordoverflaten er tyngdeakselerasjonen nesten<br />

konstant fordi vi er nokså likt unna jordas sentrum.


Tyngdekraften<br />

(forklart med Newtons lover)<br />

Når vi står på bakken er summen av kreftene 0 fordi kraften på oss fra<br />

bakken er motsatt og like stor som tyngdekraften, og vi står i ro.<br />

Dvs: konstant fart=0 m/s, og vi fyller kriteriet for Newtons første lov.<br />

Motkraften til tyngdekraften kommer fra jordas indre, og trekker jorda<br />

mot oss! Tyngdekrefter er avstandskrefter (newtons 3.lov)<br />

Men jorda akseleres mikroskopisk mot oss, i forhold til omvendt<br />

(9.81m/s 2 ) pga jordas store masse.<br />

Dette er forankret i F=ma (newtons andre lov) , hvor jordas masse er<br />

veldig stor og aksellerasjonen følgelig mikroskopisk liten.


Fritt fall<br />

• En gjenstand faller fritt når den bare er<br />

påvirket av tyngdekraften<br />

• Alle gjenstander som faller fritt på samme<br />

sted, faller med samme akselerasjon, denne<br />

kalles tyngdeakselerasjonen, g<br />

• G varierer fra sted til sted, vi bruker<br />

gjennomsnittsverdien g = 9.81 m/s² på jorda


Masse<br />

• Masse har to viktige egenskaper: treghet og tyngde<br />

• Treghet vil si å motsette seg bevegelsesendring<br />

• Enheten for masse er kilogram [kg]<br />

• Noen andre enheter for masse<br />

• (for dere som tar kjemi):<br />

1 u = 1,66 x 10 -27 kg (Brukes ofte i kjemi og kvantefysikk)<br />

1 u er 1/12 av et karbonatom med 6 nøytroner i kjernen.


Masse<br />

• Masse har massetetthet:<br />

Symbol: ρ= m/V<br />

Enhet = kg /m 3<br />

Evt: g/cm 3


Tyngde vs. masse<br />

• I dagligtale blander vi tyngde og masse, men det må ikke gjøres i<br />

fysikken!<br />

• Tyngden varierer med tyngdeakselerasjonen og måles i newton.<br />

• Tyngden er en kraft som trekker oss mot jordas senter, men det<br />

kommer vi tilbake til.<br />

• Masse derimot, er den samme uansett hvor man befinner seg.


Krefter<br />

En kraft kan forandre farten til en gjenstand, og en kraft kan forandre formen til en<br />

gjenstand.<br />

Enheten for kraft er newton, N.<br />

Symbol for kraft er F ( force).


Krefter<br />

– symboler kan forvirre<br />

• Noen krefter går ofte igjen og i stedet for det generelle symbolet F for<br />

Force, brukes:<br />

• G = Tyngdekraften (Gravity)<br />

• S = Snordrag<br />

• L = Luftmotstand<br />

• O = Oppdrift (kraften som gjør oss lettere i vann)<br />

• N = Normalkraft (Kraften fra et underlag)<br />

• R = Resistans, dvs Friksjonskraft<br />

• Noen ganger brukes F med notasjon, for eksempel kan F L eller F air være<br />

luftmotstand, F S = snordrag, F G tyngdekraft, osv..<br />

• Men alle har enheten Newton.


Kraft – en sammensatt enhet:<br />

F =masse*strekning/tid 2<br />

= [kg * m/s 2 ]= Newton<br />

1 N = 1kg * m/s 2<br />

Vi ser at krefter (målt i Newton) egentlig har<br />

enheten kg*m/s 2 som er det samme som<br />

masse * akselerasjon.


Hvordan tegne krefter<br />

• Krefter er vektorer, det vil si at man trenger å tegne<br />

størrelse og retning på kraften.<br />

• Kraftpila tegnes i angrepspunktet til krafta og pila skal peke<br />

i retningen kraften virker i. Lengden av pila avhenger av<br />

størrelsen på kraften.<br />

• Det er lov å stiple ut til siden, om figuren ellers blir<br />

vanskelig å forstå:<br />

• -

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!