2300-2012-0003 Gjermundnes mfl.pdf - Domstol.no

JORDSKIFTEOVERRETTSMØTE
Rettsmøtedag: 28. august 2012 klokka 1000
Sted: Pleie- og omsorgshjemmet i Åmli
Sak nr.: 2300-2012-0003 Gjermundnes mfl.
Saken gjelder: Bruksordning av veg
Rettsleder: Jordskifteoverdommer Trond Magne Movik
Meddommere: Kirsten Engeset, Brekkhaugtoppen, 4780 Brekkestø
Leif Anton Flørenæs, Flørenes, 4790 Lillesand
Hilde Gro Hummervoll, 4770 Høvåg
Nils Kjell Daasvand, 4737 Hornnes
Protokollfører: Rettslederen
Til behandling: Anken
Ankepart: Toralv Sandnes, Gjøvland 9, 4865 Åmli, eier av gnr. 36 bnr. 1
Ankemotparter:
Signe Engenes, Engenes 54, 4865 Åmli, eier av gnr. 42 bnr. 1
Prosessfullmektig for Signe Engenes og Toralv Sandnes:
Advokat Torgeir Helle, Snarvegen 1, 4735 Evje
Bjørn Eilert Bjelkevik, Eskestølveien 199, 4848 Arendal, eier av gnr. 62
bnr. 4 mfl.
Prosessfullmektig for Bjørn Eilert Bjelkevik:
Advokat Roald Solberg-Jacobsen, Postboks 464, 4804 Arendal
Tomas Sandnes, Odderhei Terrasse 37, 4639 Kristiansand S, eier av gnr.
36 bnr. 2
Harald Lauvland Knutsen, Gjøvland 13, 4865 Åmli, eier av gnr. 36
bnr. 3
Arvid Engenes, Engenes 51, 4865 Åmli, eier av gnr. 42 bnr. 5
Ole Harald Engenes, Høgvollvegen 28, 4865 Åmli, eier av gnr. 42 bnr.
14
Eivind Bjørn Eppeland, Eppeland 202, 4869 Dølemo, eier av gnr. 62
bnr. 1
Isak Brynjulv Fjalestad, 3870 Fyresdal, eier av gnr. 62 bnr. 3, 10, 14, 20
Geir Håland Moe, Homdrom, 4865 Åmli, eier av gnr. 62 bnr. 5
Olav Ragnar Botha, Jens Gjerløws Vei 11 F, 4841 Arendal, eier av gnr.
62 bnr. 6
2300-2012-0003 Agder jordskifteoverrett side 1

Til stede: Toralv Sandnes, Signe Engenes, advokat Torgeir Helle, Bjørn Eilert
Bjelkevik, advokat Roald Solberg-Jacobsen, Tomas Sandnes, Harald
Lauvland Knutsen, Ole Harald Engenes, Eivind Bjørn Eppeland, Geir
Håland Moe
De andre partene var lovlig innkalt, men møtte ikke.
Jordskifteoverdommeren orienterte om reglene i domstolloven §§ 106-108. Ingen visste om
forhold som kunne gjøre noen av rettens medlemmer inhabile. Det var heller ingen som
hadde andre merknader til rettens sammensetning.
Meddommerne har gjort tjeneste i jordskifteretten før, og har da avlagt forsikring.
Følgende dokumenter ble lagt fram:
1 Ankeerklæring fra Toralv Sandnes datert 28.2.2012
2 Ankeerklæring fra Signe Engenes datert 27.2.2012
3 Ankeerklæring fra Toralv Sandnes og Signe Engenes datert 27.2.2012
4 Prosesskriv fra advokat Roald Solberg-Jacobsen datert 27.3.2012
5 Brev til partene (inkl. festerne) med informasjon om ankesaken datert 18.4.2012
6 Brev fra advokat Torgeir Helle datert 28.4.2012
7 Prosesskriv fra advokat Torgeir Helle datert 6.8.2012
8 Prosesskriv fra advokat Roald Solberg-Jacobsen datert 13. august 2012
Dokumentlista ble gjennomgått.
Rettslederen orienterte kort om behandlingen av anker ved jordskifteoverretten. Han gikk
også kort gjennom saken slik den framstår ut fra dokumentene. Advokat Roald Solberg-
Jacobsen gjorde oppmerksom på at det varslede vitnet likevel ikke kunne møte.
Følgende dokumenter ble lagt fram i møtet:
9 Kopi av forslag til deling av utgifter, første byggetrinn, datert Åmli 12.8.1964
10 Kopi av brev fra Statens skogoppsyn ved Sveinung Epletveit til Olaf T. Gjøvland
datert 5. mai 1967
11 Kopi av e-post fra Arvid Engenes datert 13. august 2012
Partene ble formant.
Advokat Torgeir Helle fikk ordet på vegne av Toralv Sandnes og Signe Engenes. Advokat
Roald Solberg-Jacobsen fikk ordet på vegne av Bjørn Eilert Bjelkevik. Partene fikk ordet
etter tur.
Alle deltakerne på møtet dro så på befaring. Deltakerne kjørte bil til Sandane hvor partene
og prosessfullmektigene fikk påpeke forhold de mente var av betydning. Deretter kjørte
2300-2012-0003 Agder jordskifteoverrett side 2

forsamlingen til gården Fiskvatn. Det ble vurdert å kjøre Breivassvegen. Blant annet pga.
regn og dårlig sikt ble det konkludert med at nytten ville være begrenset.
Tilbake i møtelokalet fikk først advokat Torgeir Helle ordet på vegne av Toralv Sandnes og
Signe Engenes. Han la ned følgende
påstand:
1 Overjordskiftesaken fremmes i henhold til jordskifteloven § 2 bokstav e.
2 Jordskifteoverretten utarbeider forslag til vedtekter som forelegges partene.
3 De ankende parter tilkjennes saksomkostninger for jordskifteoverretten hos
ankemotparten.
Advokat Roald Solberg-Jacobsen fikk så ordet på vegne av Bjørn Eilert Bjelkevik. Han la
ned følgende
påstand:
Prinsipalt:
1 Saken avvises.
2 Signe Engenes og Toralv Sandnes dekker kostnadene ved overjordskiftet.
3 Signe Engenes og Toralv Sandnes er solidarisk ansvarlig for å betale erstatning for de
omkostninger som Bjørn Bjelkevik har hatt i anledning saken.
Subsidiært:
1 Aust-Agder jordskifteretts vedtak i sak 0900-2011-0001 stadfestes.
2 Signe Engenes og Toralv Sandnes dekker kostnadene med overjordskiftet.
3 Signe Engenes og Toralv Sandnes er solidarisk ansvarlig for å betale erstatning for de
saksomkostninger som Bjørn Bjelkevik har hatt i anledning saken.
De øvrige partene fikk ordet etter tur.
Toralv Sandnes, Signe Engenes og Bjørn Eilert Bjelkevik fikk så ordet.
Saken utsettes.
Retten hevet.
Trond Magne Movik
2300-2012-0003 Agder jordskifteoverrett side 3

JORDSKIFTEOVERRETTSMØTE
Rettsmøtedag: 27.09.2012 klokka 1000
Sted: Rådhuset, Lillesand
Sak nr.: 2300-2012-0003 Gjermundnes - utsatt fra 28.02.2012.
Saken gjelder: Bruksordning vei
Rettsleder: Jordskifteoverdommer Trond Magne Movik
Meddommere: Kirsten Engeset, Brekkhaugtoppen, 4780 Brekkestø
Leif Anton Flørenæs, Flørenes, 4790 Lillesand
Hilde Gro Hummervoll, 4770 Høvåg
Nils Kjell Daasvand, 4737 Hornnes
Protokollfører: Rettslederen
Til behandling: Anken
Ankepart: Toralv Sandnes, Gjøvland 9, 4865 Åmli, eier av gnr. 36 bnr. 1
Ankemotparter:
Signe Engenes, Engenes 54, 4865 Åmli, eier av gnr. 42 bnr. 1
Prosessfullmektig for Signe Engenes og Toralv Sandnes:
Advokat Torgeir Helle, Snarvegen 1, 4735 Evje
Bjørn Eilert Bjelkevik, Eskestølveien 199, 4848 Arendal, eier av gnr. 62
bnr. 4 mfl.
Prosessfullmektig for Bjørn Eilert Bjelkevik:
Advokat Roald Solberg-Jacobsen, Postboks 464, 4804 Arendal
Tomas Sandnes, Odderhei Terrasse 37, 4639 Kristiansand, eier av gnr.
36 bnr. 2
Harald Lauvland Knutsen, Gjøvland 13, 4865 Åmli, eier av gnr. 36
bnr. 3
Arvid Engenes, Engenes 51, 4865 Åmli, eier av gnr. 42 bnr. 5
Ole Harald Engenes, Høgvollvegen 28, 4865 Åmli, eier av gnr. 42 bnr.
14
Eivind Bjørn Eppeland, Eppeland 202, 4869 Dølemo, eier av gnr. 62
bnr. 1
Isak Brynjulv Fjalestad, 3870 Fyresdal, eier av gnr. 62 bnr. 3, 10, 14, 20
Geir Håland Moe, Homdrom, 4865 Åmli, eier av gnr. 62 bnr. 5
Olav Ragnar Botha, Jens Gjerløws Vei 11 F, 4841 Arendal, eier av gnr.
62 bnr. 6
Til stede: Retten (ingen av partene var kalt inn.)
2300-2012-0003 Agder jordskifteoverrett side 4

Jordskifteoverretten fattet enstemmig følgende
Kort om saken
vedtak:
Midt på 60-tallet ble det bygget en felles privat veg fra Stangemyr. Første etappe var til
Sandane, og litt senere ble den forlenget inn til gården Fiskvatn. Senere har Toralv Sandnes
bygd vei fra Sandane og nordover inn på sin eiendom.
På gården Fiskvatn, gnr. 62 bnr. 4, var det da vegen ble bygd tradisjonell landbruksdrift. Fra
ca. 1970 og utover ble det lagt ut en del hytter på eiendommen. Eierne av hyttene betalte et
mindre beløp til eieren av Fiskvatn for vedlikeholdet av vegen. Eieren av Fiskvatn mener at
han har tatt en forholdsvis stor del av vegvedlikeholdet. Hytteeierne etablerte etter hvert en
velforening som også har vært aktive i vedlikeholdet av vegen.
Aust-Agder jordskifterett har gjennomført en bruksordning på vegen og etablert veglaget
Fiskvattenvegen. Her er grunneierne med. Hytteeierne er ikke med i veglaget, men det slås
fast at de har bruksrett til vegen og at de kan være representert på årsmøtet med to personer
med talerett, men ikke stemmerett.
Signe Engenes og Toralv Sandnes har i hovedsak gitt uttrykk for følgende synspunkt:
Det ble foretatt en andelsfordeling ved byggingen av vegen, men vegforeningen har ikke
fungert godt. Det er noen som har foretatt utbedringer og så sendt regning til de andre. Etter
hvert begynte velforeningen å sende ut regninger. Da var det på tide å få gjort noe, og det
ble begjært sak for jordskifteretten hvor de ba om bruksordning etter jordskifteloven § 2
bokstav c.
Jordskifteretten har behandlet hytteeierne på lik linje med skogeierne og latt dem få slippe å
kjøpe seg inn. De skulle blitt pålagt å kjøpe seg inn i vegen. Dette er feil rettsanvendelse.
Saken er dessuten fremmet etter jskl.§ 2 bokstav c, jf. slutningen i fremmingsvedtaket på
side 8 i jordskifterettens rettsbok. Det er feil. Jordskifteretten skulle fremmet saken etter
jskl. § 2 bokstav e. Ved å fremme saken etter feil bestemmelse, har jordskifteretten kommet
feil ut, og dette har farget hele saken. At det er jskl. § 2 bokstav e som skulle vært brukt, går
blant annet fram av kommentarutgaven til jordskifteloven (Austenå og Øvstedal), 1984utgaven
der det under note 9 til § 2 bokstav e står at Tiltak …, kan vere vegar, …. Vi finner
også bestemmelsene omtalt i Ot.prp. nr. 56 (1978-79) der det på side 74 under bokstav c
blant annet står at Og realiteten er at det foregår ein rettsleg grunna sambruk, dvs. at meir
enn ein eigedom har utnyttingsrett på same område. I denne saken er det ikke snakk om et
område – saken dreier seg om en veg og retten til denne. I den samme ot.prp.'en står det på
side 75 under bokstav e blant annet at Tiltak som det kan vere praktisk å få i stand på denne
måten, er først og fremst vegar.
Jordskifteretten har gitt hytteeierne innpass uten tilknytningsavgift og uten å betale veglaget
for bruken. Hytteeiere og skogeiere har helt ulike behov og helt ulik måte å bruke vegen på.
Hytteeierne har gjort vegen om til en fritidsveg som de tvinger skogeierne inn på.
Skogeierne har ikke behov for på langt nær den standarden.
På side 14 i jordskifterettens rettsbok står det at andelen til jakt, fiske og friluftsliv får en
større andel enn tidligere. Men retten er ikke konsekvent; hytteeiernes årlige avgift settes
2300-2012-0003 Agder jordskifteoverrett side 5

ned til kr 300, mens den tidligere var kr 365.
Den største bruken av vegen er det Fiskvatten-eiendommen som har. Økningen for Toralv
Sandnes fra 5 % til 12 % blir helt feil. Jordskifteretten har antatt at det vernede området
knapt var drivbart. Realiteten er at det er godt egnet for maskindrift. Området i
Breivassheia, øst for Breivassvegen, er derimot knapt drivbart fordi det er bratt her. Men her
er det ikke vernet.
Signe Engenes hadde fra 60-tallet en andel på 6,9 %. Så fikk hun 15 %, men da var også
Breivasstykket regnet med. Dette har best atkomst fra fylkesveg 278. Når den teigen ble tatt
ut, ble andelen redusert, men bare til 10 %. Det er for høyt. Det riktigste må være å beholde
fordelingen fra 60-tallet.
I vedtektene § 3 pålegges medlemmene i veglaget å betale kr 500 årlig i vintervedlikehold.
Men skogeierne har ikke behov for vinterbrøytet veg bortsett fra de årene de har drift i
skogen. Og da er det ikke så nøye med hvor godt brøytet vegen er. Hytteeierne har derimot
behov for godt brøytet veg til enhver tid. Derfor er brøyteavgiften som legges på
skogeierne urimelig.
Signe Engenes og Toralv Sandnes har lagt ned følgende
påstand:
1 Overjordskiftesaken fremmes i henhold til jordskifteloven § 2 bokstav e.
2 Jordskifteoverretten utarbeider forslag til vedtekter som forelegges partene.
3 De ankende parter tilkjennes saksomkostninger for jordskifteoverretten hos
ankemotparten.
Bjørn Eilert Bjelkevik har i hovedsak gitt uttrykk for følgende synspunkter:
De ankende partene har vært uklare på hvem som er ankemotpart. De har gjentatte ganger
gitt uttrykk for at det er Bjørn Eilert Bjelkevik som er ankemotpart og ikke de øvrige
partene i jordskiftesaken. Om det er tilfelle, er saken rettskraftig for de andre partene i
jordskiftesaken. Det blir da meningsløst å behandle saken mot bare Bjørn Eilert Bjelkevik,
og saken må avvises.
Da vegen ble bygget i 1964, var det Bjørn Eilert Bjelkeviks onkel, Bjørulf Bjelkevik, som
eide gnr. 62 bnr. 4. Han var den eneste fastboende her, og fikk følgelig den største andelen i
vegen. Fordelingen som ble etablert på 60-tallet har vært praktisert fram til i dag.
På 70-tallet skilte Bjørulf ut hyttetomter. Festerne betalte kr 100 for vegbruken. Beløpet er
senere justert noe opp. Etableringen av hyttene har vært positiv for vegens beskaffenhet, og
har gitt brukerne anledning til å holde vegen vinteråpen.
Kostnadene til vegen har vært lave. Bjelkevik har mottatt noen kroner fra hytteeierne, men
har på den andre siden utført en god del vedlikehold som ikke er fakturert de andre
grunneierne. Det dreier seg om blant annet grusing, grøfting, skraping og fjerning av
vegetasjon. Etter påtrykk fra Toralv Sandnes kjøpte han også en bom som han satt opp.
To forhold det ankes på, er at grunneierne skal betale kr 500 pr. år til brøyting, og
2300-2012-0003 Agder jordskifteoverrett side 6

andelsfordelingen. Det første spørsmålet angår hytteeierne, og siden de ikke er parter i
ankesaken, er spørsmålet rettskraftig avgjort. Andelsfordelingen er grundig vurdert av
jordskifteretten, og det er ikke kommet fram forhold som gir overretten grunnlag for å endre
på fordelingen. Bjelkevik synes han har fått en uforholdsmessig stor andel, men det betyr så
lite, at han ikke påstår at den bør endres.
Signe Engenes og Toralv Sandnes peker på at det er en selvmotsigelse når jordskifteretten
sier at jakt, fiske og friluftsliv vil få en større andel, mens de setter ned avgiften som
hytteeierne skal betale. Det er naturligvis ikke noen selvmotsigelse. Det jordskifteretten
gjør, er at de vektlegger grunneiernes bruk av eiendommene til jakt, fiske og friluftsliv noe
mer enn bruken til skogbruk. Hytteeierne vurderes for seg.
Bruksordningen fra jordskifteretten legger opp til at hytteeierne betaler kr 300 pr. år til
veglaget. Beløpet skal indeksreguleres. Det er viktig å ha klart for seg at med dette bidraget
fra hytteeierne, blir det bare små beløp som skal fordeles på grunneierne.
Bjørn Eilert Bjelkevik la ned følgende
påstand:
Prinsipalt:
1 Saken avvises.
2 Signe Engenes og Toralv Sandnes dekker kostnadene ved overjordskiftet.
3 Signe Engenes og Toralv Sandnes er solidarisk ansvarlig for å betale erstatning for de
omkostninger som Bjørn Bjelkevik har hatt i anledning saken.
Subsidiært:
1 Aust-Agder jordskifteretts vedtak i sak 0900-2011-0001 stadfestes.
2 Signe Engenes og Toralv Sandnes dekker kostnadene med overjordskiftet.
3 Signe Engenes og Toralv Sandnes er solidarisk ansvarlig for å betale erstatning for de
saksomkostninger som Bjørn Bjelkevik har hatt i anledning saken.
De øvrige partene ønsket ikke endringer i jordskiftesaken. Nedenfor oppsummeres kort hva
de ga uttrykk for.
Thomas Sandnes pekte på at både andelen hans i veglaget og bruken av vegen er liten. Han
ønsker ikke endring av jordskifterettens avgjørelse, men ser fram til å komme i gang med et
veglag.
Harald Lauvland Knutsen har sett behovet for å få til et veglag, og synes det er positivt at
det nå er på gang.
Ole Harald Engenes ga uttrykk for at han er godt kjent på vegen. Mye av vedlikeholdet er
utført på dugnad blant en del av grunneierne. Kostnadene har vært små.
Eivind Bjørn Eppeland ga uttrykk for at jordskifterettens løsning er grei.
Geir Håland Moe har fått vernet hele sin eiendom. Han hadde tidligere 5 % og har nå fått
7 %. Det synes han nok er i høyeste laget, men ønsker likevel jordskiftesaken stadfestet.
2300-2012-0003 Agder jordskifteoverrett side 7

Jordskifteoverretten er enstemmig kommet til at jordskifterettens vedtak stadfestes.
Spørsmålet om avvisning
Jordskifteoverretten er enig med Bjørn Eilert Bjelkevik i at det har vært uklart hvem som er
ankemotparter. Med bare en ankemotpart, vil saken være rettskraftig for alle de andre. Skal
det være noen mening i å anke en sak om bruksordning av en veg, er det naturlig, og i
mange tilfeller nødvendig, at alle medlemmene i veglaget er parter. Overretten har derfor
tatt det nærmest som en selvfølge. Under saksforberedelsen var overretten i tvil om de
ankende partene ønsket å ha hytteeierne som motparter. I brev av 18.4.2012 ga overretten
uttrykk for at den antok de ikke skulle regnes som ankemotparter, men skrev videre:
Dersom noen skulle mene at hytteeierne er å anse som ankemotparter, ber vi om å få
beskjed så snart det er mulig. Det kom ingen henvendelser.
Jorskifteoverretten anser dermed at det ble avklart at samtlige medlemmer i veglaget er
ankemotparter. Det er da ikke riktig å avvise saken.
Spørsmålene i ankesaken ligger innenfor det som i følge jskl. § 61 kan ankes til
jordskifteoverrett. Slik overretten vurderer det, er det følgelig riktig å fremme anken.
Overretten går derfor over til å behandle spørsmålene i anken.
Jordskifterettens fremming
De ankende partene peker på at jordskifteretten har fremmet saken etter jskl. § 2 bokstav c,
og mener at den skulle vært fremmet etter § 2 bokstav e. De mener dette innebærer feil
rettsanvendelse, og at det har hatt stor betydning for saken. Jordskifteoverretten mener
saken er fremmet etter riktig bestemmelse i jskl., og vil begrunne det nedenfor.
Jordskifteloven har to virkemidler i § 2 som begge kan benyttes for veg, og som i de fleste
tilfeller vil ende med at det etableres et veglag med et sett vedtekter. Den ene bestemmelsen
finner vi i § 2 bokstav c og kalles bruksordning. Vilkåret er at det er sambruk mellom
eiendommene (§ 2 bokstav c nr. 1), eller at det ligg føre særlege grunnar (§ 2 bokstav c nr.
2). Den andre bestemmelsen finner vi i § 2 bokstav e og gjelder sams tiltak – eller felles
tiltak på bokmål. Virkemiddelet går ut på å etablere nye tiltak eller nye rettsforhold knyttet
til eksisterende anlegg e.l. Bygging av nye veger er typisk et slikt tiltak. Bestemmelsen
benyttes også dersom nye eiendommer skal knyttes til eksisterende veger.
Aust-Agder jordskifterett har gjennomført en bruksordning for Fiskvattenvegen. Etter det
overretten kan se, har det ikke vært reist spørsmål ved om hytteeierne har vegrett. Hadde det
vært tvist om spørsmålet, ville det vært naturlig at jordskifteretten avgjorde det i medhold
av jordskifteloven § 17. Isteden er det nå slått fast i vedtektene § 3 at de har bruksrett til
vegen. Hadde det vært klart at hytteeierne ikke hadde vegrett, og at de skulle få det i
jordskiftesaken, kunne § 2 bokstav e – felles tiltak – vært aktuell. Det er ikke tilfellet.
I § 2 bokstav c nr. 1 er det et vilkår at det er sambruk mellom eigedomar. Dette vilkåret er
utvilsomt oppfylt for en veg som brukes av en rekke eiendommer.
Forholdet til hytteeierne
I § 3 i vedtektene fra jordskifteretten, slås det fast at hytteeierne har bruksrett til vegen.
Under ankeforhandlingen 28. august ble det, særlig fra en av de ankede partene, hevdet at
2300-2012-0003 Agder jordskifteoverrett side 8

hytteeierne ikke har kjøpt seg inn i vegen, og at de følgelig ikke har vegrett. Slik
jordskifteoverretten ser saken, er det ikke anket på spørsmålet, og hytteeierne er ikke parter
i ankesaken. Følgelig kan overretten ikke behandle spørsmålet om hytteeiernes vegrett.
Om nye brukere av en veg skal betale for et innpåkjøp, er det opp til veglaget å vurdere. At
ikke hytteeierne ble avkrevd en slik avgift, kan ikke være til hinder for at de fikk en rett til å
bruke vegen. Slik overretten ser det, burde de også vært tatt med som andelshavere i vegen.
De ville da fått en andel som stod i forhold til bruken av vegen, og vært medansvarlige for
drift og vedlikehold. (Se Flø og Haraldstad: Bruksordning av private veger, artikkel i
Perspektiver på jordskifte, Gyldendal 2009.) Dette spørsmålet er imidlertid ikke til
behandling i overrettssaken.
De ankende partene peker på at vegen har en unødvendig god standard som følge av at
hytteeierne bruker den. Slik overretten ser det, er det også for skogeierne nyttig å ha en veg
som er så god at den lett kan trafikkeres med personbil. Skogen skal pleies, og eiendommene
brukes i tillegg til både jakt og friluftsliv.
De ankende partene peker på motsetningen i at jordskifteretten øker andelen for jakt, fiske
og friluftliv samtidig som den reduserer innbetalingen fra hytteeierne. Slik overretten leser
saken fra jordskifteretten, er dette to ulike spørsmål. På side 14 i rettsboka sier jordskifteretten
at de øker andelen for jakt, fiske og friluftsliv med 5 %, samtidig som de reduserer
andelen for gården Fiskvatn tilsvarende. Hyttenes andel fastsettes på side 15 i rettsboka.
Andelsfordelingen
Signe Engenes og Toralv Sandnes anker på at de har fått for høye andeler i veglaget. Også
flere av ankemotpartene mener de har fått for høye andeler, men har valgt å ikke anke.
Signe Engenes mener andelen hennes er for høy, selv om jordskifteretten bare har regnet
med den vestre teigen. Toralv Sandnes har gått opp i andel til tross for at viktige deler er
vernet.
Jordskifteretten har sett bort fra fordelingen som ble laget på 60-tallet og beregnet andelene
på nytt. De har lagt 5 % av vegbruken på gården Fiskvatn. De har så vektet interessene og
satt 50 % på skog og 45 % på jakt, fiske og friluftsliv. Arealene har de så fordelt ut fra hva
de er egnet til. Vernede arealer har f.eks. bare fått andel for jakt, fiske og friluftsliv. Det har
også de arealene som retten har vurdert som impediment eller som ikke drivbare i
skogbrukssammenheng. Drivbare arealer har også fått andel for skogen. Jordskifteretten har
ikke gått i detalj i vurderingen av skogarealene og vurdert f.eks. årlig uttak av virke fra de
ulike arealene. Den østre teigen til Signe Engenes (gnr. 42 bnr. 1) har jordskifteretten valgt
å se helt bort fra og begrunnet det med at den har bedre atkomst fra fylkesveg 278. Det
samme gjelder den østre teigen til Arvid Engenes (gnr. 42 bnr. 5) litt lengre nord.
Signe Engenes og Toralv Sandnes har begge gitt uttrykk for at de har fått for store andeler.
De har derimot ikke pekt på hva i jordskifterettens vurderinger som burde vært gjort
annerledes. De har heller ikke pekt på hvilke eiendommer som burde fått høyere andeler.
Det er ulike måter å beregne andelene i en veg på, og jordskifteretten har valgt en måte den
mente var hensiktsmessig i denne saken. Så lenge de ankende partene ikke har pekt på at
denne beregningsmåten er uhensiktsmessig eller fører til resultater de mener er gale, finner
overretten ikke grunnlag for å endre fordelingen.
2300-2012-0003 Agder jordskifteoverrett side 9

Overretten minner om at det at en eiendom har redusert sin bruk av vegen ikke er til hinder
for at andelen øker dersom øvrige eiendommer har redusert sin bruk mer. Det er også grunn
til å minne om at når det gjelder utgifter til vedlikehold, så skal også inntektene fra hytteeierne
gå til dette. Det vil si at andelshaverne bare skal fordele de utgiftene til vedlikehold
som ikke dekkes av hytteeiernes avgift. Ut fra tallene som ble nevnt på møtet 28. august, er
det snakk om relativt beskjedne beløp.
Vintervedlikehold
De ankende partene er uenige i at de skal betale kr 500 pr. år til vintervedlikehold. I følge
jordskifterettens rettsbok, har utgiftene til vintervedlikehold de senere årene blitt fordelt likt
på alle brukerne av vegen, både grunneierne og hytteeierne. Beløpet har vært ca. kr 1300 pr.
enhet. Selv om det vil være årlige variasjoner, vil det si at grunneierne går ned i andel, mens
hytteeierne får en tilsvarende økning i sin andel. Spørsmålet berører følgelig også
hytteeierne. Siden de ikke er gjort til parter i ankesaken, kan jordskifteoverretten ikke gjøre
endringer i spørsmålet.
Vedtektene
De ankende partene har lagt ned påstand om at Jordskifteoverretten utarbeider forslag til
vedtekter som forelegges partene. De har pekt på en del forhold de ikke er fornøyde med,
slik det er forklart over, men de ikke pekt på noen bestemmelser i vedtektene de mener bør
endres.
Slik overretten vurderer det, legges det opp til et veglag som skal fungere etter
demokratiske prinsipper. Veglaget får et sett med vedtekter som de skal forvalte videre på
egen hånd. Det vil også si at vedtektene kan endres slik at de etter flertallets vurdering
passer etter forholdene. Overretten finner følgelig ikke grunn til å foreta endringer.
Jordskifte- og sakskostnader
Både de ankende partene og Bjørn Eilert Bjelkevik har lagt ned påstand om å få dekket
kostnader hos motpartene. De ankende partene ber om å bli tilkjent kostnadene for
jordskifteoverretten. Bjelkevik har delt påstanden i kostnader til overjordskifte og de
omkostninger han selv har hatt. Overretten legger til grunn at de mener det samme.
Når det gjelder kostnader til jordskifteoverretten, så reguleres det i jordskifteloven kap. 8. I
følge § 75 andre ledd, skal den som krever overjordskifte bære kostnadene dersom det ikke
medfører monaleg endring i jordskiftet. I dette tilfellet stadfester overretten jordskifterettens
avgjørelse. De ankende partene må følgelig betale kostnadene til overretten.
I følge jordskifteloven § 81 første ledd skal vederlag for kostnader til sakkunnig hjelp i
tvistar avgjøres etter reglene i tvisteloven kap. 20. Slike kostnader kan f.eks. være utgifter
partene har til prosessfullmektig. Uenigheten mellom partene i denne saken kommer ikke
inn under begrepet tvist. Bestemmelsen kan følgelig ikke anvendes, og partene må betale
sine egne utgifter til prosessfullmektig.
Slutning
1 Aust-Agder jordskifteretts vedtak i sak 0900-2011-0001 stadfestes.
2 Toralv Sandnes og Signe Engenes betaler en halvdel hver av kostnadene til Agder
2300-2012-0003 Agder jordskifteoverrett side 10

jordskifteoverrett.
3 Partene bærer selv sine utgifter til sakkyndig bistand.
DIVERSE BESTEMMELSER
Jordskiftekostnader
Gebyrene er utregnet etter reglene i jordskifteloven § 74. Rettsgebyret (R) var på
anketidspunktet 860 kroner.
Rettsmøteutgifter er godtgjøring til meddommere i henhold til rettsgebyrforskriften. På
denne bakgrunn utgjør kostnadene følgende:
Gebyr (5*R pr. møte, to møter) kr 8 600
Rettsmøteutgifter kr 13 007
Sum kr 21 607
I samsvar med slutningen i vedtaket over, fordeles kostnadene likt på Signe Engenes og
Toralv Sandes.
Retten setter opp denne kostnadsfordelingen:
Gnr/bnr Eier skal betale har betalt skylder
kr kr kr
36/1 mfl. Toralv Sandnes 10 803,50 10 000 803,50
42/1 mfl. Signe Engenes 10 803,50 10 000 803,50
SUM 21 607,00 20 000 1 607,00
De pålagte beløpene forfaller til betaling 15 dager fra forkynningsdatoen.
Avgjørelsen kan ankes.
Forkynning
Forkynning skjer etter reglene for postforkynning.
Ikrafttredelse
Straks saken er rettskraftig, trer jordskiftesak 0900-2011-001 Gjermundnes mfl. for Aust-
Agder jordskifterett i kraft.
Avslutning av saken
Saken avsluttes i dette møtet. Fristen for anke er én måned regnet fra forkynningsdatoen.
Reglene om anke følger forkynningen.
2300-2012-0003 Agder jordskifteoverrett side 11

Tinglysing
I samsvar med jordskifterettens bestemmelser, tinglyses saken på følgende eiendommer i
Åmli kommune:
Gnr. 36, bnr. 1, 2 og 3 samt gnr. 36, bnr. 1, feste nr. 6.
Gnr. 42, bnr. 1, 5, 14 og 82.
Gnr. 62, bnr. 1, 3, 4, 5, 6, 10, 14, 20, 35, 36 samt gnr. 62, bnr. 4, festenr, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8,
9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24.
Rettsmøtet slutt klokka 1130 .
Kirsten Engeset
Hilde Gro Hummervoll
Retten hevet.
Lillesand, 27. september 2012
Trond Magne Movik
Leif Anton Flørenæs
Nils Kjell Daasvand
2300-2012-0003 Agder jordskifteoverrett side 12