Utdrag - Domstolene

Nord-Østerdal jordskifterett 

Utdrag 

I 

Sak 0400-2002-0008 

Regionfelt Østlandet Gråfjellet 

TILTAKSJORDSKIFTE 

Gjelder eiendommer 

i 

Åmot 

og enkelte eiendommer 

i 

Elverum, Rendalen, Trysil 

Til behandling: 

Generelt, deling av saken, vedtak iht § 23 annet ledd, avhjemling av skjønn og 

avslutning av saken. 

Saken krevd 27. mai 2002 

Saken avsluttet 17. januar 2012

Innholdsfortegnelse 

Jordskifterettsmøte ......................................................................................................... 8 

Parter: ................................................................................................................. 8 

1. Generelt .................................................................................................... 13 

2. Deling av saken ........................................................................................ 17 

2.1 Avmerking av eiendomsgrenser ................................................................. 18 

2.2 Rettigheter/servitutter ................................................................................. 18 

2.3 Hjemmelsoverføring .................................................................................. 18 

2.4 Eiendomsdeling .......................................................................................... 18 

2.5 Eiendomsbeskrivelse .................................................................................. 18 

2.6 Oppgjør som følge av skifteplanen ............................................................ 19 

2.7 Skogfond .................................................................................................... 19 

2.8 Sakskostnader ............................................................................................. 20 

2.9 Vedtak ........................................................................................................ 20 

3. Krav om vederlag med hjemmel i jordskiftelovens § 23 andre ledd. . 20 

3.1 Prosessledende kjennelse: .......................................................................... 20 

3.1.1 Partenes anførsler .................................................................................... 21 

3.1.1.1 Adv Mageli........................................................................................... 21 

3.1.1.2 Adv Brekken ........................................................................................ 21 

3.1.1.3 Adv Sanderød og adv Wahl-Larsen ..................................................... 22 

3.1.1.4 Adv Thallaug ........................................................................................ 22 

3.1.2 Retten bemerker: ..................................................................................... 22 

3.1.3 Slutning ................................................................................................... 23 

3.2 Vederlag for tap som følge av midlertidige bruksregler ............................ 23 

3.2.1 Innledning ............................................................................................... 23 

3.2.2 Adv Steinar Mageli ................................................................................. 25 

3.2.3 Adv Johs Thallaug................................................................................... 27 

3.2.4 Adv Sanderød .......................................................................................... 28 

3.2.5 Adv Wahl-Larsen .................................................................................... 29 

3.2.6 Ola Jan Hørstad ....................................................................................... 29 

3.2.7 Einar Gjems ............................................................................................. 30 

3.2.8 Alf Lau .................................................................................................... 30 

3.2.9 Olaf Ilsas ................................................................................................. 30 

3.2.10 Thomas Getz ......................................................................................... 30 

3.2.11 Yngve Holth .......................................................................................... 31 

3.2.12 Svein Meldieseth ................................................................................... 31 

3.2.13 Retten bemerker: ................................................................................... 31 

Nord-Østerdal jordskifterett – sak 0400-2002-0008 - § 23 – skjønn - avslutning– side 2

3.2.14 Sakskostnader ........................................................................................ 38 

3.2.15 Slutning ................................................................................................. 39 

4. Ekspropriasjonsskjønn ........................................................................... 40 

4.1 Parter i skjønnsdelen .................................................................................. 40 

4.1.1 Saksøker: ................................................................................................. 40 

4.1.2 Saksøkt: ................................................................................................... 41 

4.1.3 Prosessfullmektiger ................................................................................. 43 

4.1.4 Sakkyndige .............................................................................................. 44 

4.2 Skjønnsforutsetninger ................................................................................ 44 

4.3 Partenes anførsler ....................................................................................... 47 

4.3.1 Adv Steinar Mageli ................................................................................. 47 

4.3.1.1 Innledning - problemstilling ................................................................. 47 

4.3.1.2 Hva skal retten ”kontrollere” ............................................................... 48 

4.3.1.3 Partsforholdet ....................................................................................... 54 

4.3.1.4 Ekspropriasjonserstatningslovens anvendelse på 

ekspropriasjonsarealene ................................................................................... 56 

4.3.1.5 Tilvekst og avsavnsrente ...................................................................... 60 

4.3.1.6 Partenes krav ........................................................................................ 63 

4.3.2 Adv. Johannes Høy: ................................................................................ 65 

4.3.2.1 Bygninger ............................................................................................. 65 

4.3.2.2 Utbygningsverdi ................................................................................... 67 

4.3.2.3 Støy ...................................................................................................... 67 

4.3.3 Adv. Ola Brekken .................................................................................... 75 

4.3.3.1 Innledning ............................................................................................ 75 

4.3.3.2 Rettslige utgangspunkt ......................................................................... 76 

4.3.3.3 Anvendelse av ekspropriasjonsrettslige regler i kombinerte saker ...... 78 

4.3.3.4 De enkelte grunneiere .......................................................................... 83 

4.3.4 Advokat Inger-Johanne Lund .................................................................. 84 

4.3.4.1 Innledning ............................................................................................ 84 

4.3.4.2 Partsstatus ............................................................................................. 85 

4.3.4.3 Støy som ulempe .................................................................................. 86 

4.3.5 Advokat Karl Wahl-Larsen ..................................................................... 94 

4.3.5.1 Innledning ............................................................................................ 94 

4.3.5.2 Rettens kompetanse i forhold til verdsettende vedtak. ......................... 94 

4.3.5.3 Forholdet til ”tredjepart”/Påberopt likebehandling .............................. 96 

4.3.5.4 Konklusjon. .......................................................................................... 97 

4.3.6 Advokat Gerhard Sanderød ..................................................................... 98 

4.3.6.1 Innledning ............................................................................................ 98 


4.3.6.2 Statens redegjørelse i prosedyren ......................................................... 98 

4.3.6.3 Noen rettslige utgangspunkter.............................................................. 98 

4.3.6.4 Kort om Nordre Løsset ......................................................................... 99 

4.3.7 Svenkerud Skog v/ Yngve Holt ............................................................... 99 

4.3.7.1 Unøyaktighet i materialet ..................................................................... 99 

4.3.7.2 Forholdet til avsavnsrente .................................................................... 99 

4.3.7.3 Bratt terreng / driftstilgjengelighet ..................................................... 100 

4.3.7.4 Elgbeite .............................................................................................. 100 

4.3.7.5 Bygninger ........................................................................................... 100 

4.3.7.6 Veger, vegvedlikehold og opprustning .............................................. 100 

4.3.7.7 Markedsverdi ...................................................................................... 101 

4.3.7.8 Tomtefelt etc ...................................................................................... 101 

4.3.7.9 Grustak ............................................................................................... 101 

4.3.7.10 Midlertidig jaktordning .................................................................... 101 

4.3.7.11 Skogbruksplan .................................................................................. 101 

4.3.7.12 Omstillings- og tilpasningskostnader ............................................... 102 

4.3.7.13 Meradministrasjon: .......................................................................... 102 

4.3.7.14 Ikke oppdatert tilstand ...................................................................... 102 

4.3.7.15 Likviditet .......................................................................................... 102 

4.3.7.16 MiS-belastning ................................................................................. 103 

4.3.7.17 Endret karakter på eiendommen: ..................................................... 103 

4.3.7.18 Oppsummering: ................................................................................ 103 

4.3.8 Svenkerud Skog v/ Ole Erik Hørstad .................................................... 103 

4.3.9 Svenkerud Skog AS v/Halvor Svenkerud ............................................. 104 

4.4 Retten bemerker: ...................................................................................... 104 

4.4.1 Hvem er parter? ..................................................................................... 104 

4.4.1.1 Generelt .............................................................................................. 104 

4.4.1.2 Den enkelte part ................................................................................. 106 

4.4.2.3 Konklusjon: ........................................................................................ 106 

4.4.2 Tiltaksjordskifte .................................................................................... 107 

4.4.3 Tidspunkt for erstatningsfastsettelsen. .................................................. 115 

4.4.4 Gjenværende eiendom ........................................................................... 116 

4.4.5 Generelt om erstatningsutmålingen....................................................... 116 

4.4.6 Arealer innenfor skytefeltet................................................................... 118 

4.4.7 Bygninger/husvære ............................................................................... 120 

4.4.8 Ulempeerstatning – ekspropriasjonserstatningsloven § 8. .................... 121 

4.4.9 Støy som ulempe ................................................................................... 123 

4.4.9.1 Tålegrensen ........................................................................................ 124 


4.4.9.2 Støy – hva er det? ............................................................................... 125 

4.4.9.3 Støysakkyndig .................................................................................... 126 

4.4.10 Andre ulemper ..................................................................................... 133 

4.4.11 Avsavnsrente og tilvekst ..................................................................... 133 

4.4.12 De enkelte generelle påstander fra grunneierne. ................................. 135 

4.4.12.1 Kompensasjon for usikkerhet i grunnlagsmaterialet. ....................... 135 

4.4.12.2 Omstillingskostnader........................................................................ 135 

4.4.12.3 For høy/lav verdsetting av skiftearealer utenfor skytefeltet. ............ 136 

4.4.12.4 MiS (Miljøregistreringer i skog) ...................................................... 136 

4.4.12.5 Likviditet/Endret karakter på eiendommen. ..................................... 137 

4.4.12.6 Grustak ............................................................................................. 137 

4.4.12.7 Tap som følge av redusert areal/redusert omsetningsverdi .............. 137 

4.4.12.8 Midlertidig tildelte jaktarealer .......................................................... 137 

4.4.12.9 ATB-beregninger ............................................................................. 138 

4.4.13 Den enkelte part .................................................................................. 138 

4.4.13.1 Part 101 Terje Bakstad ..................................................................... 138 

4.4.13.2 Part 104 Inger Johanne Hovind Dalhaug ......................................... 141 

4.4.13.3 Part 105 Alexander M. Risbergseter ................................................ 143 

4.4.13.4 Part 107 Ola Dieset .......................................................................... 145 

4.4.13.5 Part 110 Inger Grønlien Eriksen og Åge Vidar Eriksen .................. 159 

4.4.13.6 Part 115 Erik Hartz........................................................................... 159 

4.4.13.7 Part 116 Per Helgesen ...................................................................... 162 

4.4.13.8 Part 117 Erling Herland ................................................................... 165 

4.4.13.9 Part 119 Olaf Ilsaas .......................................................................... 167 

4.4.13.10 Part 120 Knut Sigmund Jevanord. ................................................. 178 

4.4.13.11 Part 122 Helge N. Kilde ................................................................. 178 

4.4.13.12 Part 123 Jahn Kristian Kiønig ........................................................ 186 

4.4.13.13 Part 124 Odd Erik Kulusveen ........................................................ 193 

4.4.13.14 Part 125 Pål Kvasnes ...................................................................... 195 

4.4.13.15 Part 126 Alf og Anna Lindberg ...................................................... 197 

4.4.13.16 Part 127 Dagfinn Løklien ............................................................... 199 

4.4.13.17 Part 131 Axel Christoffer Mykleby................................................ 201 

4.4.13.18 Part 132 Tollef Mykleby ................................................................ 205 

4.4.13.19 Part 134 Olav Petter Nergaard ....................................................... 206 

4.4.13.20 Part 135 Erik Nyberg ..................................................................... 211 

4.4.13.21 Part 139 Line Rødsbakken Røe ...................................................... 212 

4.4.13.22 Part 140 Berit Sjølie ....................................................................... 213 

4.4.13.23 Part 141 Erik Torgeir Sjølie ........................................................... 214 


4.4.13.24 Part 143 Per Sjølie .......................................................................... 219 

4.4.13.25 Part 144 Mette Elisabeth Storholm Skaret ..................................... 224 

4.4.13.26 Part 145 Knut Simen Skaret ........................................................... 227 

4.4.13.27 Part 147 Statskog SF ...................................................................... 230 

4.4.13.28 Part 148 Magnus Pettersen ............................................................. 230 

4.4.13.29 Part 149 Torleif Georg Svendsberget ............................................. 230 

4.4.13.30 Part 224 Arne Jens og Aud Ulvåen Michelsen .............................. 231 

4.4.13.31 Part 230 Eirik Anders Nygaard ...................................................... 233 

4.4.13.32 Part 236 Ole Gustav og Torill Rød ................................................ 235 

4.4.13.33 Part 280 Inge Kristoffer Landerud ................................................. 236 

4.4.13.34 Part 307 Joar Bergseth og Alf Eldar Bergseth ............................... 239 

4.4.13.35 Part 314 Asle Dalby Halvorsen ...................................................... 239 

4.4.13.36 Part 321 Einar Aksel Mysterud og Olav Småriset ......................... 241 

4.4.13.37 Part 330 Hellum/Bae ...................................................................... 242 

4.4.13.38 Part 424 Berit Bøhn ........................................................................ 243 

4.4.13.39 Part 507 Torolf Bergset .................................................................. 245 

4.4.13.40 Part 930 Eidsiva Energi AS v/Eidsiva Vannkraft AS .................... 248 

4.4.13.41 Part 1383 Tollef Lønnrusten Lau ................................................... 248 

4.4.14 Rettens erstatningsfastsettelse for de enkelte takstnummer ................ 250 

4.4.15 Saksomkostninger ............................................................................... 251 

4.4.15.1 Adv Mageli på vegne av Staten ....................................................... 251 

4.4.15.2 Advokatfirmaet Haavind v/advokat Brekken ................................... 252 

4.4.15.3 Adv Wahl-Larsen ............................................................................. 253 

4.4.15.4 Advokat Sanderød ............................................................................ 254 

4.4.15.5 Svenkerud skog ................................................................................ 255 

4.4.15.6 Retten bemerker. .............................................................................. 256 

4.4.16 Slutning ............................................................................................... 259 

5 Avslutning av saken. ............................................................................................. 259 

5.1 Endring som følge av avtaler ................................................................... 260 

5.1.1 Veg Bergsethmarka - Leåsen ................................................................ 260 

5.1.2 Hansbergteigen/Slemdalen .................................................................... 260 

5.1.3 Strandteigen ........................................................................................... 261 

5.2 Jordskiftets omfang .................................................................................. 261 

5.3 Diverse bestemmelser .............................................................................. 262 

5.4 Meldeplikt ................................................................................................ 262 

5.5 Jordskiftekostnader .................................................................................. 263 

5.6 Avslutning av saken ................................................................................. 263 


5.7 Forkynning og mulighet for anke ............................................................. 264 

5.8 Ikrafttreden ............................................................................................... 264 

5.9 Matrikkelføring ........................................................................................ 264 

5.10 Tinglysing .............................................................................................. 264 


Jordskifterettsmøte 

Rettsmøtedag: Tirsdag 17. januar 2012 

Sted: Statens Hus i Hamar kommune. 

Sak nr.: 0400-2002-0008 Regionfelt Østlandet Gråfjellet 

Saka gjelder: Makeskifte med mer i forbindelse med etablering av Regionfelt 

Østlandet Gråfjellet. 

Rettens leder: Harry Tjernstad 

Meddommere: Oddvar Austbø, Tynset 

Rune Olav Brenna, Skarnes 

Tor Jan Berger, Skotterud 

Arne Bull, Fluberg 

Fast møtende Magnar Often 

varadommer: 

Vara meddommere: Arne E. Myhre, Løten 

Tor Magnus Hansen, Vingelen 

Protokollfører: Rettens leder 

Saka er krevd av: Opprinnelig av Per Sjølie, Tollef Mykleby, m.fl. i alt 53 stk. 

Dagens møte: 1. Generelt 

2. Deling av saken 

3. Vedtak iht § 23, annet ledd 

4. Avhjemling av skjønn 

5. Avslutning av saken 

Parter: 

100 Forsvarsbygg eier av gnr 1/4 4/3 28/6 28/16 28/27 29/3 29/43 

33/4 33/35 33/36 34/55 34/59 35/2 36/14 

36/14:1 36/60 36/120 38/1 38/2 38/5 38/7 38/13 

39/11 39/21 39/29 39/31 39/65 39/79 39/80 

39/129 39/137 39/138 41/55 41/241 41/247 

42/107 42/108 42/109 42/110 42/111 42/112 

42/113 42/114 43/12 45/22 50/4 50/51 54/3 

54/18 54/38 54/63 55/6 66/10 71/2 83/1 84/1 

84/2 88/1 88/4 88/6 93/1 i Åmot 

eier av gnr 2/3 2/31 3/6 i Rendalen 

medeier av gnr 39/9 i Åmot 


101 Terje Bakstad eier av gnr 39/5 39/20 39/55 i Åmot 

104 Inger Johanne Hovind Dalhaug eier av gnr 41/21 41/43 41/188 42/1 42/25 42/36 

42/72 i Åmot 

105 Alexander Risbergseter eier av gnr 88/2 88/3 88/5 88/10 88/11 i Åmot 

107 Ola Dieset eier av gnr 34/12 36/6 36/44 36/45 36/46 36/62 

36/103 36/130 36/147 36/152 36/449 i Åmot 

110 Inger Grønlien Eriksen og 

Åge Vidar Eriksen 

eier av gnr 30/2 i Åmot 

115 Erik Hartz eier av gnr 29/40 36/137 44/30 i Åmot 

116 Per Helgesen eier av gnr 34/3 34/6 36/13 42/105 43/1 43/117 

43/121 i Åmot 

117 Erling Herland eier av gnr 31/3 i Åmot 

119 Olaf Ilsaas eier av gnr 28/18 32/3 33/1 33/2 33/5 33/15 

33/16 35/12 39/89 41/114 41/198 41/244 41/246 

42/9 42/92 44/2 45/9 48/5 49/25 50/1 50/19 

50/75 94/1 i Åmot 

120 Knut Sigmund Jevanord eier av gnr 36/49 i Åmot 

Dobloug 

122 Helge Nikolai Kilde eier av gnr 32/1 32/17 i Åmot 

123 Jahn Christian Kiønig eier av gnr 35/9 35/32 35/117 36/4 39/1 39/71 

39/72 41/139 44/55 56/8 86/7 i Åmot 

124 Odd Erik Kulusveen eier av gnr 34/10 i Åmot 

125 Pål Kvasnes medeier av gnr 39/9 i Åmot 

126 

Anna Kirsten Fossum Lindberg 

og Alf Lindberg 

eier av gnr 36/64 39/119 i Åmot 

127 Dagfinn Løklien eier av gnr 36/63 36/88 37/24 38/25 38/33 38/35 

i Åmot 

131 Axel Christopher Mykleby eier av gnr 36/18 39/112 91/9 i Åmot 

132 Tollef Mykleby eier av gnr 36/1 36/11 36/135 36/136 37/1 37/7 

91/5 i Åmot 

134 Olav Petter Nergaard eier av gnr 31/20 39/17 39/43 39/46 49/21 51/2 

51/12 51/19 54/11 54/13 54/15 54/16 54/62 

54/69 55/3 i Åmot 

medeier av gnr 5/31 46/5 49/34 54/1 54/2 54/10 

54/26 54/65 54/70 54/71 i Åmot 

135 Erik Nyberg eier av gnr 44/24 44/25 i Åmot 

137 Johan Persson d.bo v/Ragnhild 

Persson 

eier av gnr 39/13 I Åmot 

138 Alf Tørris Rød Eier av gnr 39/85 i Åmot 

139 Line Rødsbakken Røe eier av gnr 39/16 39/51 39/61 i Åmot 


140 Berit Sjølie eier av gnr 35/13 i Åmot 

141 Erik Torgeir Sjølie eier av gnr 54/17 55/5 56/1 56/5 56/16 56/20 

89/1 89/3 i Åmot 

medeier av gnr 5/31 46/5 49/34 54/1 54/2 54/10 

54/26 54/65 54/70 54/71 i Åmot 

143 Per Sjølie eier av gnr 35/15 35/16 35/17 35/21 35/28 35/31 

35/36 35/47 35/48 35/49 35/58 35/59 35/88 

35/90 85/1 i Åmot 


144 Mette Elisabeth Storholm Skaret eier av gnr 28/33 36/29 48/9 90/1 i Åmot 

145 Knut Simen Skaret eier av gnr 39/2 39/3 39/7 i Åmot 

147 Statskog SF v/Mangseth eier av gnr 90/27 i Elverum 

eier av gnr 88/35 i Trysil 

eier av gnr 38/3 38/124 38/125 66/8 i Åmot 


148 Magnus Pettersen eier av gnr 39/28 i Åmot 

149 Torleif Georg Svendsberget eier av gnr 39/22 39/40 39/107 i Åmot 

201 Gudmund Alme eier av gnr 41/3 i Åmot 

203 Anne-Cathrine Dingstad eier av gnr 8/557 34/51 38/126 39/12 39/23 i 

Åmot 

205 Elisabeth Gjems 

eier av gnr 41/4 41/48 41/49 41/85 42/96 42/97 

og Thomas Christopher French 42/100 42/101 43/3 45/29 i Åmot 

212 Ole Erik Hørstad eier av gnr 41/23 41/27 47/1 i Åmot 

222 Svein Meldieseth eier av gnr 36/68 41/20 44/23 i Åmot 

223 Ivar Melvold eier av gnr 41/106 i Åmot 

224 Arne Jens og 

Aud Marit Ulvåen Michelsen 


eier av gnr 40/1 40/2 40/4 40/19 41/22 41/235 

42/31 i Åmot 

225 Arne Mæhlen eier av gnr 41/8 41/71 i Åmot 

227 Peter Ingar Mæhlen eier av gnr 36/25 41/1 41/117 42/22 42/28 42/70 

43/4 45/2 48/2 i Åmot 

228 Liv Tollefsen eier av gnr 41/30 42/102 42/103 i Åmot 

230 Eirik Anders Nygaard eier av gnr 35/46 35/52 36/27 i Åmot 

236 Ole Gustav og Torill Øien Rød eier av gnr 39/6 39/32 39/56 39/83 39/111 i 

Åmot 

242 Per Ola Brevig eier av gnr 31/40 60/1 i Åmot 

245 Trond Erik Mæhlen eier av gnr 41/70 43/56 45/43 i Åmot 

250 Ivar Westgård og Robert 

Westgård 

eier av gnr 41/126 41/137 42/104 i Åmot 


254 Åmot Kommune v/Jesper Engel eier av gnr 34/14 42/89 43/2 i Åmot 

260 Nicolai Kiønig eier av gnr 56/15 i Åmot 

276 Magne Larsen eier av gnr 41/218 44/31 44/32 i Åmot 

280 Inge Kristoffer Landerud eier av gnr 87/1 87/8 87/9 i Åmot 

307 Joar Bergseth og Alf Eldar 

Bergseth 

eiere av gnr 38/53 i Åmot 

314 Asle Dalby Halvorsen eier av gnr 64/1 64/2 65/1 i Åmot 

321 Einar Aksel Mysterud og eier av gnr 36/188 i Åmot 

Olav Småriset 

330 Sissel Ulseth Hellum og Berit eier av gnr 36/72 36/95 i Åmot 

Bae dbo v/Henry Peder Bae 

424 Berit Bøhn eier av gnr 35/8 35/41 61/2 i Åmot 

426 Berit Kirsten Meyer French eier av gnr 41/239 i Åmot 

507 Torolf Bergset eier av gnr 36/131 i Åmot 

652 Tore og Inger Cathrine Hartz eier av gnr 44/26 44/27 i Åmot 

764 Ragnar Pedersen og Ragnvald 

Pedersen 


773 Trond Rensvoll eier av gnr 36/23 i Åmot 

777 Caroline Rolstad eier av gnr 42/6 57/1 i Åmot 

930 Eidsiva Energi AS v/Eidsiva eier av gnr 8/492 29/75 34/54 84/3 84/4 i Åmot 

Vannkraft AS 

1383 Tollef Lønrusten Lau eier av gnr 35/37 35/110 86/8 i Åmot 

eier av gnr 2/29 i Rendalen 

Retten tar forbehold om at alle gnr/bnr er med i listen. 

Prosessfullmektiger: Adv. Ola Brekken og Adv. Inger Johanne Lund, Advokatfirmaet 

Haavind AS, for part nr 101, 104, 105, 110, 115, 116, 117, 119, 122, 

124, 125, 126, 127, 131, 132, 134, 135, 138, 139, 140, 141, 143, 

144, 145, 148, 149, 224, 230, 236, 280, 307, 314, 321, 330, 424, 

507, 1383 

Adv. Johan Fredrik Remmen, Advokatfirmaet Haavind AS, for nr 

147 

Adv. Gerhard Sanderød, for part nr 123 

Adv. Karl Wahl-Larsen, Advokatfirmaet Bjerknes Wahl-Larsen, for 

part nr 107. 


Sakkyndige: Oppnevnt av retten: 

H.r.adv. Johs.Thallaug, Advokatfirmaet Thallaug ANS, for part nr 

201, 203, 205, 212, 222, 225, 227, 228, 245, 250, 260, 276, 652, 930 

Part nr 120, 137, 223, 242, 254, 764, 773, 777 er ikke representert 

av prosessfullmektig. 

Uthushagen Plan v/Terje Uthushagen 

Brekke & Strand akustikk AS, v/Bo Engdahl 

Jørn-Roar Follum, Landskonsulent i skogfag 

Oppnevnt av partene: 

Svenkerud Skog AS, v/Halvor Svenkerud, Ole Erik Hørstad, Yngve 

Holth 

Forstkandidat Myrbakken v/Severin Myrbakken 

Til stede: Ingen innkalt, ingen møtt. 

På forespørsel fra jordskiftedommeren, framkom ingen merknader til rettens habilitet. 

Det framkom ingen merknader til rettens sammensetning. 

Retten ble erklært for lovlig satt. 

Framlagt ble: 

2705 Prosesskrift av 19.10.11 fra adv. Johs Thallaug med krav om vederlag etter 

jordskifteloven § 23 for part Svein Meldieseth 

2706 Omkostningsoppgave av 19.10.11 fra adv. Johs Thallaug og sakkyndig Yngve 

Holth 

2707 Brev av 29.09.11 fra Eidsivating Lagmannsrett med retur av anke i sak 008U 

Deset Bru for videre behandling i jordskifteretten 

2708 Omkostningsoppgave av 20.10.11 fra adv. Gerhard Sanderød med krav om 

vederlag etter jordskifteloven § 23 

2709 Omkostningsoppgave av 24.10.11 fra adv. Karl Wahl-Larsen med krav om 

vederlag etter jordskifteloven § 23 for part Ola Dieset 

2710 Brev av 14.12.11 fra Fylkesmannen i Hedmark ang tilskudd til nybygging av 

skogsbilvegen Leåsen - Bergset 


2711 Brev av 14.12.11 fra Fylkesmannen i Hedmark ang tilskudd til ombygging av 

landbruksveg - Bergsethvegen 

2712 Brev av 21.12.11 fra Eidsivating Lagmannsrett med retur av anke i sak 008V 

Mørstaddammen 

2713 Omkostningsoppgave av 19.09.11 fra Norskog med krav om godtgjørelse for 

Hørstad og Svenkerud i 2. kvartal i forbindelse med kontrollskjønnet 

2714 Omkostningsoppgave av 19.09.11 fra Norskog med krav om godtgjørelse for 

Hørstad og Svenkerud i 3. kvartal 2011i forbindelse med kontrollskjønet 

2715 Omkostningsoppgave av 19.09.11 fra StorBronken AS med krav om 

godtgjørelse for Holth i forbindelse med kontrollskjønnet 

2716 Omkostningsoppgave av 21.09.11 fra Forstkandidat Myrbakken AS med krav 

om godtgjørelse i forbindelse med kontrollskjønnet 

2717 Brev av 04.01.12 fra Åmot Kommune tekniske tjenester med samtykke til 

bygging av 12 snuplasser ved skogsbilveger 

1. Div kart 

2718 E-post av 16.01.12 fra Ole E. Hørstad med kopi av intensjonsavtale mellom 

Forsvarsbygg og Ola Dieset ang bygging av veitrase Leåsen - Bergsetmarka 

2719 E-post av 16.01.12 fra Ole Erik Hørstad med samtykke fra Torolf Bergseth til 

bygging av ny vei fra Norseterveien til Bergset 

De framlagte dokumenter ble referert i nødvendig utstrekning. 

1. Generelt 

Stortinget vedtok 23. mars 1999 utbygging av regionalt skyte- og øvingsfelt (RØG) 

for Forsvarets avdelinger på Østlandet. Regionfelt Østlandet ble vedtatt lokalisert til 

Gråfjellet i Åmot kommune. Skytefeltet er på ca 195 000 dekar. 

Området består av variert naturområde med mye skog, men også store 

våtmarksområder og snaufjell. Store arealer består av myr med stedvis tette 

underliggende morenemasser. Liten menneskelig aktivitet har gitt området et rikt 

dyreliv, og det ligger innenfor kjerneområdet for bjørn. Innen feltet finnes også 

historisk kulturlandskap med gamle setervoller. Hovedparten av kulturminnene 

knytter seg til aktiviteter forbundet med jernutvinning, men det er også funnet spor 


etter f.eks. jakt og jordbruk i området. Det er gjennomført et omfattende 

registreringsarbeid av kulturminner innen skytefeltet. Helt i sør er området preget av 

moderne skogsdrift. 

Forsvarsbygg har ervervet 195 km 2 til full eiendom, ingen rettigheter unntatt. Ca 60 % 

er produktiv skog. Det hele berører 83 grunneiere hvor 53 er skog/ utmark / 

setereiendommer, 30 fritidseiendommer og 3 viltstellområder. Området ligger i fra 

400 til 1000 m.o.h. Eiendomsstrukturen består stort sett av store enheter. Det er stor 

variasjon i bonitet med mye furu i sør og mer gran nordover. 

Før vedtaket om etablering av RØG ble Rena Leir, med øvingsområde etablert. 

I tilknytning til at kavaleriet etablerte leirområde, adkomstveier, øvingsområde m.m. 

på Rødsmoen i Åmot, ble det mellom en del grunneiere og Forsvaret inngått avtale 

om voldgiftsjordskifte. Forsvaret hadde kjøpt inn eiendommer i Åmot og 

nabokommunene som skulle kompensere de arealer som overtas på Rødsmoen. 

Voldgiftsjordskiftet ble fremmet 11. januar 1996 og sluttet 30. mars 2000. 

På bakgrunn av Stortingets vedtak ble det Gråfjellet grunneierforening stiftet. Det ble 

gjennomført forhandlinger mellom denne foreningen og Forsvarsbygg. Siden 

Stortinget i sitt vedtak forutsatte makeskifte som hovederstatningsform var det enighet 

om å kreve tiltaksjordskifte. På grunn av uenighet om utstrekningen ble det fremmet 

krav om jordskifte fra både grunneierne og forsvarsbygg. 

Grunneierne krevde tiltaksjordskifte i skriv datert 27. mai 2002, dok nr 1, mens 

Forsvarsbygg krevde sak i skriv av 28. mai 2002, dok nr 2. 

Den 12. desember 2002 ble begge kravene forkynt for alle mulige parter og naboer 

sammen med innkalling til fremmingsmøte den 30. januar 2003. 

Det ble i denne saken benyttet såkalt summarisk innkalling i tillegg til at det ble sendt 

skriftlig innkalling til alle kjente eiere av berørte eiendommer og naboeiendommer. 

Hjemmelen for summarisk innkalling finnes i jordskiftelovens § 13, 3.ledd. 

Virkningen av dette var at alle mulige eiere / bruksrettshavere var lovlig varslet om at 

det var krevd jordskiftesak. Det vises til dom i Rt 1971 s 1002, om summarisk 


innkalling. Dette medfører at jordskifteretten kan fatte vedtak om alle eiendommer 

/eiere / rettighetshavere innenfor skiftefeltet. Dette følger av jordskiftelovens § 14 1. 

ledd, siste punktum, idet alle ble lovlig varslet. 

Den 9. april 2003 ble det fattet fremmingsvedtak som stort sett var i samsvar med 

grunneiernes krav. Forsvarsbygg påanket dette vedtaket til Eidsivating Lagmannsrett 

som opphevet fremmingsvedtaket i kjennelse av 26. september 2003. I denne 

kjennelsen la Lagmannsretten inn en del føringer for det videre arbeidet i saken. Nytt 

fremmingsmøte ble holdt den 11. desember 2003. Saken ble fremmet på nytt i vedtak 

av 17. februar 2004. 

Forsvarsbygg tiltrådte arealene innenfor skytefeltet i henhold til avtaler om 

forhåndstiltredelse. Disse avtalene ble inngått høsten 2002. Et av punktene i avtalene 

var at de berørte eierne kunne velge mellom kontanterstatning, arealerstatning eller en 

kombinasjon. I fremmingsvedtaket ble det satt frist til 1. april 2004 med å velge 

erstatningsform. Som følge av de valg de berørte partene gjorde ble det avhjemlet 

skjønn for de som ønsket kontanterstatning den 24. januar 2006. Spørsmål omkring 

beiterettigheter medførte at beiteerstatning ble utsatt. Skjønnet ble påanket/begjært 

overskjønn til Eidsivating Lagmannsrett. Lagmannsretten avhjemlet overskjønn 5. 

februar 2007. Deler av overskjønnet ble tillat fremmet for Høyesterett. Ved dom av 5. 

februar 2008 (HR-2008-00225-A, (sak nr. 2007/758)) ble overskjønnet opphevet og 

hjemvist til ny behandling for skogerstatninger. Før det ble berammet nytt overskjønn 

ble det inngått avtaler mellom grunneierne og Forsvarsbygg. 

Erstatning for beiterett ble utsatt inntil det var avklart hvem som hadde beiterett og 

hvilke andeler den enkelte hadde. Beiteskjønn ble avhjemlet 11. desember 2007 etter 

at det ble avsagt 3 dommer og fattet et rettsfastsettende vedtak vedrørende 

beiterettigheter. 

Etter at jordskifteretten hadde avhjemlet sitt beiteskjønn ble arbeidet med den 

jordskiftemessige verdsettingen startet. Den 20. mai 2008 ble forslag til verdsettende 

vedtak delt ut og forkynt for partene. Etter en omfattende merknadsbehandling ble 

endelig vedtak om verdsetting fattet den 17. februar 2009. 


Vedtaket har slik slutning: 

1. Verdien innenfor skiftefeltet for de omtalte eiendommer/rettigheter fastsettes 

som omtalt ovenfor, og spesifisert i vedlagte hjelpedokument. 

2. Det tas forbehold om oppretting som følge av nye takster, opplysninger og 

regne- og/eller skrivefeil. 

På bakgrunn av verdsettende vedtak ble det så utarbeidet forslag til skifteplan som ble 

presentert for partene i rettsmøte 18. august 2009. Det kom inn en rekke merknader 

knyttet til skifteplanforslaget. Flere av disse rettet seg mot verdsettingen. På bakgrunn 

av slutningens punkt 2 ble det iverksatt et omfattende arbeid for å korrigere 

verdsettingen. Det ble utarbeidet forslag til endring i vedtaket basert på høring blant 

partene. Merknader til forslaget ble så bearbeidet før det ble fattet vedtak om endring i 

verdsettende vedtak. Den 18. januar 2011 ble det foretatt endring for følgende: 

Moseverdi Nordre Oskjølen, elgbeite, bratt terreng, MIS, Deset naturreservat, 

Tanarkjølen naturreservat, overstandere og gjødsling. For nærmere detaljer vises til 

vedtaket. For flere av disse verditemaene bygde endringen på omforent løsning. 

Nytt forslag til skifteplan ble presentert for partene i rettsmøte 15. mars 2011. Det 

kom inn en rekke merknader til forslaget. På bakgrunn av merknadsbehandlingen 

fattet retten endelig skifteplanvedtak 7. juni 2011. Dette vedtaket kan ikke angripes 

med rettsmiddel før ved avslutning av saken. Det normale i jordskiftesaker et at anke 

over skifteplan går til jordskifteoverretten. I en lovendring i 1999 ble det slått fast at 

det ved tiltaksjordskifter ikke er adgang til å anke til overretten. Det kan ankes til 

lagmannsretten når det gjelder rettsbruk, saksbehandling, og erstatningsutmåling. 

Lagmannsretten kan ikke prøve eiendomsutforming, og de elementene som har 

sammenheng med denne, for eksempel bonitering, verdsetting, og de skjønnsmessige 

sidene ved utforming av foreløpige bruksregler, jf kommentarutgaven til 

jordskifteloven av Sverre Øvstedal og Torgeir Austenå (2000) side 268 punkt 9. 


2. Deling av saken 

Saken vil rettslig bli avsluttet i dagens møte selv om det gjenstår en god del teknisk 

arbeid. Det er snakk om avmerking av grenser, rettighetsavklaring, matrikulering, 

skogfondsoverføring, eiendomsbeskrivelse, sakskostnader og tinglysing. Ofte er dette 

kalt avslutningsarbeider. Det er i jordskifteloven § 58 en hjemmel for å utsette 

grenseavmerking til etter at saken er rettskraftig. 

Sluttføring av saken er et omfattende arbeid som må gjennomføres før saken blir 

endelig avsluttet. Rettslig sett avsluttes saken når det gjelder eiendomsutformingen og 

skjønn i dette møtet. Som bakgrunn for dette ligger alt arbeid som har skjedd i saken 

tidligere, så som eiendoms- og rettighetsavklaring, verdsetting og skifteplanarbeidet. I 

vedtaket av 7. juni 2011 ble det besluttet å ta ut jaktordning og vegordning som egne 

delsaker. Det vises til dette vedtaket. 

Etter en vurdering er retten kommet til at avslutningsarbeidene blir å ta ut som egen 

delsak. Siden det ikke foreligger noen oversikt over servituttene som hviler på de 

enkelte eiendommer, kan det være behov for en del avklaring hvor det er behov for 

hjemmel til å få dette gjort på en smidig måte. Dersom en tar med alt arbeid med 

grensemerking, grensebeskrivelse, grensekart, eiendomsbeskrivelse og eiendomskart 

sammen med rettighetsavklaring i en egen delsak vil dette være en ryddig og 

tilfredsstillende måte å få dette arbeidet utført på. 

Dersom en skal vente med å avslutte hovedsaken ville dette medføre at det ikke ble 

adgang til å anke over skjønn og jordskifte før alt arbeidet er sluttført. Ut fra det 

omfang retten ser for seg av gjenstående arbeid vi ikke avslutning kunne skje før 

tidligst i 2013. Det er ikke heldig at partene må vente over et år etter avhjemling av 

skjønnet før de kan få prøve saken for ankedomstolen. Det er på denne bakgrunn at 

retten har valgt å dele saken slik at de rent “tekniske” arbeidene blir gjennomført i en 

egen delsak. 


2.1 Avmerking av eiendomsgrenser 

Stort sett er nye eiendomsgrenser avmerket høsten 2011. Det gjenstår fortsatt mange 

kilometer med gamle grenser som skal merkes og måles inn. Dette gjelder stort sett 

eksisterende eiendomsgrenser hvor det som følge av skifteplanvedtaket ble ny eier på 

den ene eller begge sider. Et grovt overslag viser at det gjenstår over 300 km grense å 

merke. Retten tar sikte på å få ferdig avmerkingen i 2012. Det skal utarbeides 

grensebeskrivelse og grensekart som berørte parter skal ha til uttalelse før det vedtas. 

Kart og beskrivelse vil sannsynligvis ikke bli ferdig før i 2013. 

2.2 Rettigheter/servitutter 

Et annet stort arbeid som må gjennomføres er rettighetsavklaring. Her vil det måtte 

skje en avklaring av hvilke rettigheter som skal følge med aktuell eiendom over til 

nytt sted, og hvilke som må flyttes over til ny eiendom. En del gamle rettigheter vil 

kunne slettes. Alt dette vil måtte skje i nært samarbeid med den enkelte part og 

rettighetshaver. Det er viktig at partene medvirker for å få dette arbeidet så riktig som 

mulig. Retten har ikke oversikt over hvor mye arbeid dette vil medføre, men siden det 

trolig er en del ikke tinglyste servitutter/rettigheter kan dette ta noe tid. 

2.3 Hjemmelsoverføring 

I forbindelse med gjennomføring av skifteplanen vil det bli nødvendig med enkelte 

hjemmelsoverføringer. Dette fordi det i saken er eiendommer i flere kommuner. 

2.4 Eiendomsdeling 

I forbindelse med gjennomføring av skifteplanen vil det kunne bli nødvendig med 

enkelte eiendomsdelinger. Dette vil skje i samarbeid med den berørte kommune. 

2.5 Eiendomsbeskrivelse 

Likeledes skal det skrives en ny eiendomsbeskrivelse for alle berørte eiendommer. I 

den forbindelse må partene ta stilling til spørsmål om sammenslåing av gnr/bnr. Dette 

må skje i samarbeid med matrikkelmyndighetene. Eiendomsbeskrivelsen sammen 


med eiendomskart vil også bli sendt den enkelte eier til uttalelse før den vedtas. Dette 

er et omfattende arbeid som kommer til å ta tid, men det er en viktig del av 

sluttproduktet. 

2.6 Oppgjør som følge av skifteplanen 

I skifteplanvedtaket er det tatt høyde for endring i oppgjør for overskytende 

skifteverdier. Endelig oppgjør kan ikke beregnes før alle grenser er merket og målt. 

Når dette er beregnet vil det bli sendt ut faktura fra retten til parter som er skyldig 

skifteverdier. Nærmere orientering vil komme i den forbindelse med avslutning av 

delsaken. 

2.7 Skogfond 

I lov om skogbruk (27.mai 2005 nr 31) § 14 er det bestemmelser om pliktig avsetting 

av skogfond: 

Skogfond er ei tvungen fondsavsetjing som skal gi skogeigaren eit betre 

grunnlag for å finansiere tiltak med sikte på ei berekraftig forvaltning av 

skogressursane. 

I samme paragraf er det gitt hjemmel for å gi forskrifter. Det er i forskrift av 3. juli 

2006 nr 881 gitt nærmere regler om skogfond m.m. I nevnte forskrift er det gitt regler 

om hva som skal gjøres ved deling av eiendommer: 

§ 16. Fordeling av skogfond ved deling av eigedom 

Ved deling av skogeigedommar skal skogfondet delast mellom dei 

eigedommane som oppstår ved delinga i forhold til investeringsbehovet i dei 

nærmaste 10 åra framover på dei oppdelte skogeigedommane…… 

…. 

Skjer delinga av skogeigedommar ved jordskifte, bestemmer 

jordskifteretten korleis skogfondet skal fordelast på dei enkelte eigedommane. 

Som det går fram er jordskifteretten gitt hjemmel for å overføre skogfondsmidler 

mellom eiendommene i saken. Retten vil rent unntaksvis vurdere å foreta slik 

overføring, men det vil være naturlig å vurdere dette i forbindelse med avslutning av 

delsaken. 


2.8 Sakskostnader 

Det er ikke mulig å fastsette eksakt gebyr før alle grenser er avmerket. Videre vil det 

påløpe en del kostnader knyttet til hjelpemannskap. I forbindelse med de øvrige 

avslutningsarbeidene kan det også påløpe kostnader. Det er derfor naturlig at endelig 

sakskostnader tas sammen med avslutningsarbeidene. 

Med hjemmel i jordskifteloven § 21 fattet retten følgende 

2.9 Vedtak 

Avsluttende arbeider i sak 0400-2002-0008 Regionfelt Østlandet Gråfjellet blir å 

gjennomføre under sak 0400-2002-08AD RØG Grenser mm. 

********** 

3. Krav om vederlag med hjemmel i jordskiftelovens § 23 andre 

ledd. 

Den 18. oktober ble det holdt rettsmøte med muntlige forhandlinger hvor temaet var 

jordskiftelovens § 23 andre ledd. Det vises til rettsboken fra møtet. 

Parter i denne kjennelsen er alle parter i skifteplanvedtaket. Det vises til partslisten 

gjengitt fremst i denne rettsboken. 

Etter rettsmøtet 18. oktober diskuterte retten rekkevidden av jordskifteloven § 23 

sammenholdt med ekspropriasjonserstatningsloven. Dommeren utarbeidet forslag til 

kjennelse som ble sendt meddommerne. Deres merknader ble gjennomgått og endring 

innarbeidet der det var enighet om dette. 

3.1 Prosessledende kjennelse: 

Det er etter rettens mening påkrevet med en klargjøring av prosessen i spørsmålet 

omkring vederlag etter jordskifteloven § 23, andre ledd. 


I forbindelse med det avsluttende skjønnet ble det fra ekspropriatene reist krav, blant 

annet om erstatning, som følge av ulemper midlertidige ordninger hadde påført dem. 

Det vises til rettsboken fra skjønnsforhandlingene. 

3.1.1 Partenes anførsler 

3.1.1.1 Adv Mageli 

avviste forut for skjønnsforhandlingene å behandle spørsmålet rundt eventuelle 

vederlag etter jordskifteloven § 23 annet ledd i sammenheng med skjønnet (dok 

2657). 

Spørsmålet er hvilken framgangsmåte som bør følges ved håndtering av 

kravene. Det er på det rene at det ikke er noen grunn til å sondre mellom de 

direkte berørte parter på den ene siden og tredjeparter på den andre når det 

gjelder anvendelsen av jordskifteloven § 23 andre ledd. Begge grupperingene 

har vært nødt til å forholde seg til det samme påbudet fra jordskifteretten om 

tiltaksstopp. 

Selv om kravene kan være innbyrdes forskjellige, vil grunnlaget være 

jordskifteloven § 23 uavhengig av om kravet er fremmet av direkte berørte 

parter eller av tredjeparter. Det er derfor ikke noen grunn til å behandle 

kravene forskjellig. Det betyr at det bør gjennomføres en samlet behandling av 

kravene. 

Som grunnlag for at kravene ikke kunne behandles i skjønnet anførte adv Mageli at 

tredjepartene ikke er ekspropriater og følgelig ikke kunne være med i skjønnet. Samlet 

behandling fører derfor til egen behandling i eget rettsmøte. 

3.1.1.2 Adv Brekken 

har i dok 2698 anført: 

De parter som representeres av Haavind har i brev av 13. juli 2011 fremsatt et 

generelt krav for alle økonomiske tap som er påført som følge av 

jordskifterettens vedtak, som ikke dekkes på annen måte. Det ble i brevet 

anført at det ble ansett hensiktsmessig at kravene behandles samtidig med 

kontrollskjønnet. 

Det heter i brevet: 

Hvorvidt det vil bli aktuelt å fremme konkrete krav for den enkelte 

grunneier, er for det første avhengig av om kravene dekkes av 

påstandene som nedlegges i forbindelse med kontrollskjønnet, idet 

erstatningspostene vil kunne gå over i hverandre. For det andre må det 

foretas en gjennomgåelse av situasjonen med den enkelte grunneier for 


å få avklart om det er aktuelt å fremme krav. Det vil ikke kunne skje før 

på et senere tidspunkt under saksforberedelsen. 

Gjennomgåelsen som fant sted som forberedelse til kontrollskjønnet viste 

nettopp at kravene som det kunne være aktuelt å fremme etter jordskifteloven § 

23 annet ledd, i all hovedsak ble dekket av påstandene nedlagt i skjønnet for 

så vidt gjelder tap av den karakter som dekkes av bestemmelsen. 

--- 

Når det gjelder realiteten, bemerkes at det er klart at tapene som det er tale 

om er en direkte følge av ekspropriasjonstiltaket som har dannet grunnlaget 

for den kombinerte jordskiftesaken. Ser man bort fra ekspropriasjonstiltaket, 

ville ingen av tapene ha oppstått. Rettslig er det derfor riktig å behandle 

kravene i kontrollskjønnet. Som anført i kontrollskjønnet, har grunneierne 

krav på erstatning for alt økonomisk tap som følge av tiltaket fra Forsvarbyggs 

tiltredelse og frem til tiltredelse av ny eiendom for så vidt gjelder midlertidige 

ulempe, men også ulemper knyttet til ny eiendom. De mest aktuelle postene er 

knyttet til rene kostnader i den perioden jordskiftet har vart samt veier og 

ungskogpleie. 

3.1.1.3 Adv Sanderød og adv Wahl-Larsen 

Adv Sanderød og adv Wahl-Larsen har sluttet seg til dette, og lagt ned påstand om at 

erstatning for midlertidige tap behandles i kontrollskjønnet. 

3.1.1.4 Adv Thallaug 

Adv Thallaug har ikke kommentert forholdet da det ikke berører hans parter. 

3.1.2 Retten bemerker: 

Prosessordningen i et tiltaksjordskifte er ikke enkel og den reiser en del spørsmål som 

synes uavklart fra lovgivers side. 

Etter en hensiktsmessighetsvurdering har retten kommet til at de krav som ble reist 

under kontrollskjønnet, blir å behandle etter ekspropriasjonserstatningsloven fullt ut. 

Retten vil likevel understreke at det ikke er konkludert om det gis erstatning eller 

ikke. Dette blir avgjort i skjønnet. 

Det kan heller ikke være slik at de direkte berørte partene kan fremme et krav på nytt 

dersom de ikke får medhold i kontrollskjønnet. Har de fremmet det til behandling i 

kontrollskjønnet er det der dette behandles. Det er ikke åpning for ”omkamp” dersom 


de ikke får medhold enten etter Ekspropriasjonserstatningsloven eller jordskifteloven. 

Krav som ikke ble fremmet under skjønnet fra ekspropriatene kan derimot behandles 

etter jordskifteloven 23 andre ledd. 

Ekspropriatenes krav behandles derfor ikke etter jordskifteloven § 23 annet ledd. 

Dette begrunnes med at bestemmelsene i Ekspropriasjonserstatningsloven er mer 

tilpasset vår situasjon. Videre er det mye rettspraksis knyttet til denne bestemmelsen. 

Samtidig sikrer dette at vurderingen skjer slik at kravene om full erstatning i 

Grunnloven § 105 oppfylles. 

Retten er klar over at en slik framgangsmåte vil føre til et skille mellom direkte 

berørte parter og tredjeparter. Et slikt skille er det allerede som følge av skillet i status 

etter ekspropriasjonserstatningsloven. Enten er du part eller ikke. De direkte berørte 

partene har krav på å få behandlet alle sine påståtte ulemper i skjønnet. Tredjeparter 

eller naboer i henhold til ekspropriasjonserstatningsloven må for å få vurdert sine 

ulemper, reise egen sak etter naboloven. Dette selv om det er de samme ulemper som 

er påført dem og ekspropriatene. Tredjeparter har derimot krav på å få sine krav, etter 

jordskifteloven § 23 andre ledd, behandlet fullt ut på bakgrunn av de anførsler som 

framkom under rettsmøtet 18. oktober 2011. 

3.1.3 Slutning 

Kravene om erstatning for midlertidige tap behandles i kontrollskjønnet for 

direkte berørte parter for de krav som ble reist der. 

****** 

3.2 Vederlag for tap som følge av midlertidige bruksregler 

3.2.1 Innledning 

Parter i dette vedtaket er alle parter i skifteplanvedtaket. Det vises til partslisten 

gjengitt fremst i denne rettsboken. 


Etter rettsmøtet 18. oktober 2011 diskuterte retten rekkevidden av jordskifteloven § 

23 sammenholdt med ekspropriasjonserstatningsloven. Dommeren utarbeidet forslag 

til vedtak som ble sendt meddommerne. Deres merknader ble gjennomgått og endring 

innarbeidet der det var enighet om dette. 

Retten fattet med hjemmel i jordskifteloven § 23 andre ledd følgende 

Vedtak 

Jordskifteloven har i § 23 bestemmelser som gir retten hjemmel for midlertidige 

ordninger under behandlingen av saken. 

For den tida jordskiftet varer, kan jordskifteretten gi reglar for bruken eller 

leggje slike band på bruken av skiftefeltet som retten finn tenleg av omsyn til 

jordskiftet. 

Vederlag for tap som kjem av dette, skal jordskifteretten fastsette ved skjønn og 

utlikne etter reglane i kapittel 8. 

For å kunne forstå denne bestemmelsen finner retten det nødvendig å se noe nærmere 

på de forrige jordskifte-/utskiftningslover. 

I utskiftningsloven av 1882 var det en tilsvarende bestemmelse som i første ledd, men 

den var begrenset til skog og torvmyr: 

§ 20 

Angaar Forretningen Skog og Torvmyr, kan Udskiftningsretten for den Tid, 

Udskiftningsforretningen varer, underkaste Lodeierne de Indskrænkninger i 

Skogens eller Torvmyrens Brug, som Hensynet til Udskiftningens 

hensiktsmæssige Fremme findes at paakræve. (se § 48.) 

I 1917 ble denne bestemmelsen endret, samt at det kom et tillegg av interesse i andre 

og tredje ledd: 

§ 20 

For den tid utskiftningen varer, kan utskiftningsretten underkaste lodeiere, 

brukere og bruksberettigede de indskræninger i benyttelsen av 

utskiftningsfeltet, som henysnet til utskiftningens hensigtsmæssige fremme 

findes at paakræve. 

For tap, som nogen herved maate lide, blir det at tillægge han erstatning efter 

utskiftningsrettens skjøn. 

Erstatningen blir at utligne overensstemmede med kap 12. 


I jordskifteloven av 1950 var tilsvarende bestemmelse slik. 

§ 23 

For den tid jordskiftet varer, kan jordskifteretten leggje slike band på 

lotteigarar og andre når det gjeld bruken av skiftefeltet, som retten finn 

turvande for gjennomføring av eit tenleg jordskifte. 

Tap som kjem av dette, får ei vederlag for etter jordskifterettens skjøn. 

Vederlaget blir utlikna etter reglane i kapittel 10. 

Slik retten ser det er det ingen realitetsendring i lovendringen av 1950. Henvisingen til 

henholdsvis kapittel 12 i 1917 og kapittel 10 i 1950 viser begge til kapittelet om 

sakskostnader. Henvisningen er med andre ord lik i 1917, 1950 og 1979. 

Det er vanlig å bruke denne bestemmelsen for å hindre at skifteverdiene endres fra 

tiden etter verdsetting fram til overtakelse av nye eiendommer. Den brukes også for å 

hindre parter i å foreta disposisjoner for å legge hindringer for en tjenlig skifteplan. 

3.2.2 Adv Steinar Mageli har i det vesentlige anført: 

Grunneierne mener at Forsvarsbygg skal dekke kravene for tap etter båndlegging med 

hjemmel i jordskifteloven § 23. Staten skal i liten grad bære disse tapene. 

Bestemmelsen i § 23 gir grunnlag for midlertidige bruksregler ”av omsyn til 

jordskiftet”. Det reiser seg to spørsmål: 

1. Hvilke tapsposter er relevante? 

2. Hvordan kompenseres dette? 

Til spørsmål 1 

Tapene må ha oppstått som følge av vedtak etter jordskifteloven § 23, dvs det stilles 

krav om årsakssammenheng. I tillegg er det kun snakk om økonomiske tap. Tap 

oppstått på annen måte faller derfor utenfor bestemmelsen i § 23. Alle grunneierne har 

en generell plikt til skogskjøtsel og vegvedlikehold, samt vedlikehold av hus. Disse 

pliktene settes ikke til side som følge av vedtak etter jordskifteloven § 23. Mye av det 

som er anført fra grunneierne er ikke tap som følger av jordskifteloven § 23. 

Grunneierne var i posisjon fram til 15. august 2011. Staten kan ikke ta ansvar for 

generelt manglende vedlikehold. 


Staten tar imidlertid ansvar der de som grunneier har forsømt seg. Et godt eksempel er 

manglende skogskjøtsel i en teig som Dagfinn Løklien har overtatt (teig 3800291). 

Her har det oppstått et tap i størrelsesorden kr 40-50 000,-. 

På tilsvarende måte må de øvrige grunneierne ta ansvar for sin manglende 

skogskjøtsel, vegvedlikehold. De har forsømt seg på samme måte som Staten i 

Løkliens tilfelle. 

Hvordan er så tapet fordelt blant partene og hva kan erstattes. 

Til spørsmål 2 

Den eneste aktuelle bestemmelse i jordskiftelovens kapittel 8 er § 76. Fordeling skal 

skje etter nytte. Det som reelt skjer er at inntektsstrømmen utsettes i 2 år. Staten 

mener det også foreligger en tilpasningsplikt for partene i et jordskifte. Dersom tapet 

er jevnt fordelt er det intet å fordele. Staten er av den oppfatning at tapspostene er 

jevnt fordelt og at det derfor ikke er noe å fordele. 

Når det gjelder adv Wahl-Larsens henvisning til jordskifteloven § 81 så gjelder dette 

helt andre kostnader som er helt uavhengig av jordskifteloven § 23. 

Adv Mageli mente de øvrige prosessfullmektiger la fram et sammensurium av 

ekspropriasjon og jordskifte. Dette fordi ekspropriasjon er ekspropriasjon og 

jordskifte er jordskifte. Reelt sett anføres det misnøye med skifteverdiene. 

Jordskifteloven § 23 gjelder for alle parter uavhengig om det er direkte berørte parter 

eller tredjeparter. Alle eiere, også Staten har samme vern etter jordskifteloven § 23. 

Når motparten ønsker å bruke en analog vurdering i forhold til Grunnloven § 105 så er 

dette direkte feil. De beveger seg bort fra jordskifte. Det må være en direkte 

årsakssammenheng mellom vedtak etter jordskifteloven § 23 og vederlagskravene. 

Det er ikke slik at grunneierne kan lene seg tilbake – være passive – for så å be om 

erstatning som følge av dette. Adv Mageli gjentok at en grunneier har plikt til å holde 

sin eiendom vedlike. Et jordskifte er ingen oppfordring til passivitet. Retten må fri seg 

fra ekspropriasjon da dette er jordskifte og anvendelse av jordskifteloven § 23. 


I jordskiftelovens kapittel 8 er det § 76 som gir noen form for mening. § 81 gjelder i 

ekspropriasjonssaker og ikke i jordskiftesaker. 

Konklusjon: Staten kan bare i liten grad pålegges/belastes tap som følge av vedtak 

etter jordskifteloven § 23. 

3.2.3 Adv Johs Thallaug har i det vesentlige anført: 

Thallaug viste til det som ble anført av adv Mageli vedrørende Løklien og tillot seg å 

stille spørsmål om hvorfor det skulle være forskjell på grunneiere som mottar Statens 

grunn i motsetning til de som mottar grunn fra andre grunneiere. 

Partene han representerer avstår ikke grunn/rettigheter til Regionfelt Østlandet, men er 

trukket inn i saken som ledd i Statens erstatningsoppgjør til ekspropriatene – de øvrige 

grunneiere. Det er derfor en klar holdning at de ved tiltaksjordskiftet – som er en 

oppgjørsmåte i ekspropriasjonssaken – har krav på erstatning/vederlag for tap basert 

på prinsippet i grunnlovens § 105. De må nyte samme vern som de øvrige parter etter 

Grunnloven § 105 og vederlaget må utmåles etter en analogivurdering etter 

Grunnloven § 105. 

Dette vederlaget må dekkes av den som har forårsaket ekspropriasjon og 

nødvendiggjort tiltakene – saksøkeren. Det er direkte årsakssammenheng mellom 

ekspropriasjon og de tap adv Thallaugs parter mener kan påvises. Han forstår det slik 

at de berørte grunneierne i kontrollskjønnet – ekspropriatene – fremmet 

erstatningskrav basert på de samme faktiske forhold som det nå gjøres fra tredjeparter. 

Det kan ikke være slik at de direkte berørte partene (ekspropriatene) får erstattet sine 

tap, mens tredjepart ikke får dem erstattet. Det må være harmoni. Det er feil å knytte 

vederlagene for sterkt opp mot jordskifteloven § 23. Alle parter har vel stilt seg 

spørsmål om hvorfor de skal skjøtte eiendommene de skal avstå. 

Det kreves vederlag fordi driftsvegene i området er i dårligere forfatning enn forutsatt 

i skiftegrunnlaget. Ut fra opplysninger fra partene har deler av vegene vært utsatt for 

manglende vedlikehold gjennom båndleggingsperioden. I tillegg kommer det at det 

flere steder er oppstått skader som følge av den ekstraordinære nedbørsmengden sist 


sommer. De nye vegeierne overtar ansvaret for nye veger/andeler fra 15.8.2011. 

Adv Thallaug hevder at manglende vedlikehold av vegene skyldes den usikkerhet som 

båndleggingen av skogen fra 2006 har medført. Dette er en verdiendring som er en 

følge av jordskiftet og istandsettingskostnadene må derfor dekkes av Forsvarsbygg, 

eventuelt Naturskadefondet. 

Videre ble det fremmet krav om vederlag for forsinket/fordyret ungskogpleie. Her ba 

adv Thallaug retten utøve skjønn med tanke på vederlagets størrelse. Kravet 

begrunnes med ekstra kostnader det er å få gjenopprettet skogtilstanden, samt det 

tilleggstapet som har oppstått som følge av stagnasjonene i perioden. 

Adv Thallaug slo fast at hele jordskiftet er en del av en ekspropriasjonssak og at 

bestemmelsene om kostnader må følge av dette. Det er en klar årsakssammenheng. 

Staten må dekke alle tap. Dette følger direkte av jordskifteloven § 81. 

Adv Thallaug la ned slik 

påstand: 

1. Mine parter tilkjennes erstatning for tap som båndleggingen av skogområdet 

har medført for den enkelte. 

2. Mine parter tilkjennes saksomkostninger til dekning av sakkyndig og juridisk 

bistand. 

****** 

Det som er anført av adv Sanderød og adv Wahl-Larsen hører ikke inn under 

behandlingen etter jordskifteloven § 23. Det vises til den prosessledende kjennelsen. 

Likevel gjengis noen anførsler som retten mener har betydning for spørsmålet for 

tredjepart. Dette fordi dette var bakgrunn for de forhandlinger som ble gjennomført 

18. oktober 2011. 

3.2.4 Adv Sanderød anførte at alle tap må relatere seg tilbake til mai 2006 som er 

verdsettingstidspunktet i verdsettende vedtak. Bestemmelsen i andre ledd passer ikke 

helt for de direkte berørte partene da de har krav på full erstatning etter Grunnloven § 

105. Kostnadsfordeling etter andre ledd i jordskifteloven § 23 blir slik helt gal. Det er 


Staten som må dekke alle tap, dette følger direkte av ekspropriasjonserstatningsloven. 

Videre følger det av sakens natur at en ikke gjør noe tiltak i skog en skal avstå. 

3.2.5 Adv Wahl-Larsen anførte at det er en årsakssammenheng mellom tiltaket 

og hvem som skal betale for tapene. Vederlagene skal behandles som alle øvrige 

sakskostnader forbundet med tiltaket. De er en omkostning for at jordskiftet skal 

kunne gjennomføres. Det er et prosessteknisk virkemiddel. 

Bestemmelsen i andre ledd kom inn i daværende utskiftningslov av 1882 ved en 

lovendring i 1917. Det vises til juridisk utdrag utdelt til retten og de øvrige 

prosessfullmektiger. Ved lovendringen ble det bestemt at vederlag for tap skulle 

behandles som del av sakskostnadene. Det er intet i forarbeidene som tilsier at disse 

kostnadene skulle behandles forskjellig fra øvrige sakskostnader. 

Tiltaksjordskiftet er et ledd i en ekspropriasjonssak og følgelig er det jordskifteloven § 

81 som kommer til anvendelse. Her henvises det i ekspropriasjonssaker til lov 1. juni 

1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker §§ 42, 54.54b og 58 ved avgjørelse i 

jordskifteretten. Hovedbestemmelsen i kapittel 8 - § 76 må sees på bakgrunn av § 81. 

De tap som partene er påført er en prosessteknisk kostnad. 

Dette fører helt klart til at det er Staten som skal dekke kostnadene ved de tap som 

oppstår som følge av vedtak etter jordskifteloven § 23 første ledd. Bestemmelsen i 

Grunnloven § 105 er overordnet bestemmelsen i jordskifteloven § 23 andre ledd. 

Tolkningen av jordskifteloven § 23 må skje med utgangspunkt i Grunnloven § 105 

idet kravet om full erstatning må oppfylles. Dette er en logisk rettslig slutning. 

3.2.6 Ole Jan Hørstad har på vegne av Inger Johanne Hovind Dalhaug i det 

vesentlige anført: 

Hørstad mente at Staten i den senere tid har fått en mindre positiv moralsk holdning. 

På grunn av sjablongløsninger i verdsettingen er noen parter kommet uheldig ut. For 

Dalhuag gjelder dette spesielt Tuppsjøvegen. I denne vegen har Forsvarsbygg påtatt 

seg 75 % av vedlikeholdet. Når Dalhaug mister denne fordelen må dette erstattes. 


3.2.7 Einar Gjems på vegne av Elisabeth Gjems og Thomas Chr. French anførte i 

det vesentlige: 

Utgangspunktet for verdsettingen var mai 2006. Dette som medfører at tapene må 

henføres til perioden mai 2006 til 15. august 2011. Verdsettingen har lagt til grunn en 

juridisk skogeier. Denne opptrer ikke slik en vanlig skogeier vil gjøre. Skogtilstanden 

registrert ved taksering har endret seg mye fram til august 2011. For vegene er det 

oppstått et tidsgap som følge av tiden fra verdsettingen i 2006 og fram til 2011. Det 

mangler eierstruktur som tar tak i vedlikeholdet. Det er også viktig å peke på de 

regnflommene som kom som følge av store nedbørsmengder sommeren 2011. Det er 

vanskelig å ta initiativet når det ikke er klare regler. Når det gjelder skog gjelder det 

bestand 6 på 40-50 dekar hvor det er oppstått behov for forhåndsrydding i nevnte 

tidsperiode. 

For vegene er det gjennomført naturskadeskjønn. Det er viktig å være klar over at det 

er en egenandel på kr 10 000,- og at erstatningen gis for 85 % av overskytende skade. 

3.2.8 Alf Lau på vegne av sønnen Tollef Lønrusten Lau anførte i det vesentlige: 

Lau kan ikke se at det er vurdert om det er behov for ungskogpleie i Rendalen slik 

som det er gjort i Åmot. Han mener at dette gjelder vel 1300 dekar som de overtar fra 

Statskog. Når det gjelder vegene er det en del uklarhet, spesielt når en tidligere eier 

trekker seg ut. Vegandelene må gjenspeil den faktiske økonomiske situasjonen. 

3.2.9 Olaf Ilsas viste til hva tidligere skogsjef i Borregaard Skoger Westye 

Egeberg sa om deres arealer i Åmot. De ble lagt i møllposen. Dette er dekkende for 

hva mange parter har gjort, de ble passive i det øyeblikk jordskiftet ble fremmet og 

spesielt når verdsettende vedtak forelå. Ilsaas sa seg meget godt fornøyd med skiftet, 

det var verdiene han var uenig i. 

3.2.10 Thomas Getz har fulgt prosessen fra Forsvarsbyggs side i lang tid og 

mente at Staten har opptrådt redelig hele tiden. Når det gjelder jordskifteloven § 23 og 

forståelsen av andre ledd så er det kun skjevfordeling som gir grunnlag for eventuell 

erstatning. Det må likevel sjekkes om det er tatt hensyn til enkelte forhold i 

skifteverdiene. 


3.2.11 Yngve Holth har på oppdrag av tredjeparter forsøkt å kvantifisere tapene på 

et generelt grunnlag. Det har skjedd er forfall i skifteverdiene som følge av tiden det 

har tatt. På grunnlag av prisstigningen eksemplifiserte Holth hvilke tap som er 

oppstått per dekar ungskog og meter veg. 

3.2.12 Svein Meldieseth anførte at han er påført tap som følge av manglende 

tiltak i ungskogen i de teigene han er tillagt i Julussdalen. Videre mente han at det er 

feil når Fantbilvegen er klassifisert som skogsbilveg når den er en vinterbilveg. 

3.2.13 Retten bemerker: 

Som nevnt under hovedforhandlingen er det fattet 5 vedtak etter denne bestemmelsen 

i denne tiltaksjordskiftesaken. 

Vedtakene i 2006 og 2008 gjaldt en midlertidig jaktordning som førte til at 

Forsvarsbygg ble tillagt all jakt innenfor skytefeltets grenser. Berørte grunneiere fikk 

tillagt jakt på Forsvarsbyggs innkjøpte makeskiftearealer. De som ble direkte berørt 

av vedtaket var alle ekspropriater. På grunn av kjennelsen om å behandle alle krav om 

ulemper fra ekspropriatene i kontrollskjønnet er det ikke nødvendig å ta jaktvedtakene 

opp til behandling. De vil få sin behandling i kontrollskjønnet. 

Den 18. august 2009 ble det fattet vedtak med forbud mot endring av skifteverdiene 

for de teigene som ble foreslått byttet i første skifteplanforslag. Dette forbudet ble 

videreført ved framleggelsen av 2. skifteplanforslag 15. mars 2011. I 

skifteplanvedtaket den 7. juni 2011 ble det vedtatt at dette forbudet ble opphevet den 

15. august 2011 i forbindelse med overtakelsen av nye eiendommer. Etter denne 

datoen ble det innført meldeplikt for alle tiltak som endrer skifteverdiene. 

For partene i dette vedtaket – tredjepartene, samt to krav fra direkte berørte parter som 

ikke ble reist i kontrollskjønnet, er de nevnte datoer av interesse. 

Partene har henvist til mai 2006 som tidspunkt for når de mener at tiltaksstoppen ble 

innført. Det riktige er at det ble innført meldeplikt i 2003. Det ble ikke innført noe 

som helst forbud mot tiltak, kun plikt til å melde i fra hva de utførte av 

vedlikehold/tiltak. Verdsettingen har derimot lagt mai 2006 til grunn som 


eregningsdato. Retten kan derfor ikke se at det er noe som helst holdepunkt for å 

bruke 2006 som utgangspunkt for den videre vurdering. 

Før retten går over til å behandle de konkrete kravene må retten se hva den har 

hjemmel til etter § 23 andre ledd. Når bestemmelsen i § 23 andre ledd starter med en 

direkte henvisning til første ledd gir dette et helt konkret krav om årsakssammenheng. 

Dette betyr at eventuelle vederlag må basere seg på datoen for de aktuelle vedtak - 18. 

august 2009- 15. august 2011. Tap som skriver seg fra tiden før den 18. august 2009 

kan i utgangspunktet ikke behandles etter denne bestemmelsen. 

Retten kan heller ikke se at det skal være noe grunnlag for utmåling av erstatning før 

denne tid fordi alle grunneiere, etter egne opplysninger, har opptrådt mer eller mindre 

passivt for de teigene som det ble satt verdi på i 2006. 

Neste del av bestemmelsen sier på hvilken måte erstatningen skal utmåles – ved 

rettens skjønn. Noen nærmere bestemmelse finnes ikke. 

Det er i kommentarutgaven både til 1950 loven og 1979 loven gitt slik føring: 

Forutsetningen for at tap på grunn av bruksinnskrenkninger skal erstattes, er 

at tapet ikke fordeler seg noenlunde forholdsmessig på samtlige parter. 

Fordelingsreglene medfører at en skadelidende part kan komme til å måtte 

bære sin forholdmessige del av tapet selv. Om fordelingsreglene vises for 

øvrig til kapittelet om sakskostnader. 

På denne bakgrunn finner retten at adv Thallaugs henvisning til Grunnloven § 105 blir 

noe misvisende. Det er ikke snakk om noen full erstatning, men heller å finne fram til 

hva den enkelte har tapt for så å sammenligne tapene for å se om noen har lidt et 

større tap enn det han forholdsmessig burde gjøre for sin del. Dersom en skal 

sammenligne med andre lover kan en, om en noe søkt, se hen til naboloven og 

tålegrensevurderingen. Alle må dekke en del av ulempen på egen hånd, men den del 

som overstiger en “tålegrense” skal erstattes. 

Når det gjelder fordelingen av eventuelle vederlag etter jordskiftelovens § 23 andre 

ledd må en først se hvordan sakskostnadene fordeles i vanlige jordskiftesaker. 

Deretter må en så vurdere om det i denne saken er noen særbestemmelser som slår 

inn. 


Hovedbestemmelsen om fordeling av sakskostnader finner en i § 76. Tredje og fjerde 

ledd har ikke betydning i vår sak og gjengis ikke. 

Kostnader som ikkje rekvirenten etter § 75 må bere åleine, skal utliknast på 

partane etter nytten av skiftet. 

Utgift som omsynet til berre einskilde eigedomar eller partar har valda, kan 

leggjast på vedkomande åleine. Det same gjeld kostnader som kjem av at krav 

eller opplysningar er sette fram for seint. 

----- 

Austenå & Øvstedal skriver i sin kommentarutgave på side 355 flg: 

1. 

Regelen i § 76 første ledd vil bli hovudregelen for dei aller fleste 

jordskiftesaker, Kostnadene med saka blir å fordele mellom partane etter den 

nytte kvar av dei har av skiftet. ------ 

Det er eit grunnleggande prinsipp på mange område i vår rett at ingen kan 

tvingast med på tiltak som påfører han større omkostningar enn nytte. Med 

nytte tenkjer ein her på det økonomiske nettoresultatet. Denne bindande 

samanhengen mellom kostnader og nytte er som tidlegare nemnt også gjort 

gjeldande for jordskifte. Etter § 3 a er det avgjerande for om jordskifte i det 

heile kan haldast at nytten er minst like stor som kostnadene for den enkelte 

eigedom…… 

Den nytte det skal leggast vekt på er som nemnt nettonytten. Det er opp til 

jordskifterettens skjønn å ta standpunkt til kva som er nytte og kor stor den er. 

Her er det grunn til å peike på regelen om grunngivingsplikt i § 20 andre ledd. 

Jordskifteretten må peike på dei tilhøva som gjer jordskiftet nyttig for 

vedkommande eigedom og som dermed gir grunnlag for kostnadsfordelinga. 

…….. Det må elles vere samsvar mellom fordelinga av kostnadene etter nytte 

og andre kostnadsfordelingar jordskifteretten har gjort,…. 

2. 

Under eit jordskifte vil det vanlegvis ikkje bli bruka meir tid, arbeid eller 

utgifter på kvart enkelt bruk enn det som er nødvendig for å få gjennomført eit 

tenleg skifte. Arbeidet og utgiftene vil vanlegvis kome alle bruka i skiftefeltet 

til gode, jamvel om det kan vere noko tilfeldig kvar dei enkelte utgiftene fell. I 

tilfelle som dette vil det vanlegvis ikkjevere korkje nødvendig eller ønskjeleg å 

fråvike hovudregelen om deling av kostnadene. Som tryggingsventil er det 

likevel rimeleg å ha ein regel som § 76 andre ledd. Er eit enkelt bruk eller ein 

enkelt part årsak til kostnader som er av lite eller inga interesse for dei andre, 

er det rimeleg at vedkommande åleine blir pålagt desse utgiftene… 

Som det går fram er det nytten som er den altoverskyggende fordelingsmetoden for 

sakskostnader i vanlige jordskiftesaker. Det er likevel en åpning for skjevfordeling 

dersom dette finnes riktig. Dersom en part opptrer slik at saken påføres unødvendige 

kostander kan vedkommende bli pålagt hele eller deler av disse ekstrakostnadene. 


Ved tvistebehandling i vanlige jordskiftesaker er det i § 81 tatt inn en henvisning til 

tvistelovens regler. 

§ 81. Vederlag for kostnader til sakkunnig hjelp i tvistar blir avgjorde etter 

reglane i kap. 13 i lov 13 august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål. 

Er jordskifte kravt i samband med oreigning eller offentleg regulering av 

eigarrådvelde etter §§ 6 første eller andre ledd, 43 andre ledd eller 44 tredje 

ledd, skal oreignaren til vanleg bere jordskiftekostnadene, men det er og høve 

til å leggje slike kostnader på dei andre partane i skiftet dersom dei får netto 

nytte i høve til tilhøva før jordskiftet. Det same gjeld saker etter § 6 tredje ledd 

om avtale om at jordskifteretten skal halde skjønn. I sak etter § 6 første, andre 

eller tredje ledd gjeld lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og 

ekspropriasjonssaker §§ 42, 54-54 b og 58 ved avgjerd i jordskifteretten og 

ved anke eller kjæremål jf. § 61. 

I andre ledd er det en bestemmelse som normalt fører til at sakskostnadene i en 

tiltaksjordskiftesak skal avgjøres i samsvar med reglene i skjønnsloven. Et 

tiltaksjordskifte er en del av en ekspropriasjon og slik sett skulle det være slik som 

adv Thallaug påstår at Staten må bære alle omkostninger også vederlag etter § 23 

andre ledd. 

Som i § 76 er det også i § 81 andre ledd en unntaksbestemmelse; men det er og høve 

til å leggje slike kostnader på dei andre partane i skiftet dersom dei får netto nytte i 

høve til tilhøva før jordskiftet. 

Ved skifteplanvedtaket 7. juni 2011 har retten slått fast at alle tredjeparter har 

nettonytte av tiltaksjordskiftet. En del av omarronderingen har sin bakgrunn i 

”ulaglege” eiendomsforhold som ikke følger av etableringen av skytefeltet. Slik sett 

har tredjeparter nytte ut over omarronderingen som følge av skytefeltet og en kunne 

tenke seg at det er riktig å la tredjeparter bære en del av sakskostnadene. Her vil retten 

vise til hva Eidsivating Lagmannsrett uttalte i kjennelse av 26. september 2003 om 

tredjeparter stilling og sakskostnader: 

Ved den nye behandlingen må jordskifteretten ta med i skiftefeltet de direkte 

berørte eiendommene med tilhørende teiger. Dette innebærer at de berørte 

grunneiernes driftsenheter i sin helhet omfattes av tiltaksjordskiftet. I tillegg 

må jordskifteretten vurdere om det er andre eiendommer som geografisk eller 

funksjonelt kan bidra til å gjøre de berørte eiendommene mer tjenlige. Dersom 

de kan anvendes til dette formålet uten at vedkommende grunneier lider tap, jf 

jordskifteloven § 3 a, kan de trekkes inn i tiltaksjordskiftet. 


Vilkåret for å trekke disse eiendommene inn er etter lagmannsrettens syn 

at jordskifteretten finner det nødvendig for å gjennomføre et formålstjenlig 

jordskifte, jf prinsippet i § 25 tredje ledd. Slik lagmannsretten ser det, må det 

på avgjørelsestidspunktet fremstå som en realistisk mulighet at vedkommende 

eiendom vil kunne bidra til å gjøre de berørte eiendommene mer tjenlige. 

Denne begrensningen må gjelde for alle de eiendommene som ikke direkte 

berøres av tiltaket, også de arealer Forsvarsbygg har kjøpt inn eller fått 

opsjon på for å bruke dem som makeskifte-/erstatningsareal. 

Når skiftefeltet avgrenses slik, følger det av henvisningen i 

jordskiftelovens § 81 annet ledd tredje punktum til skjønnslovens regler at 

tiltakshaver skal betale alle omkostningene ved tiltaksjordskiftet. 

(rettens understrekning) 

Lagmannsretten har her klart gitt henvisning på at Forsvarsbygg skal bære alle 

saksomkostningene. Unntaksbestemmelsen i § 81 kommer ikke til anvendelse. 

Det springende punkt er likevel, etter rettens oppfatning, om vederlag etter § 23 andre 

ledd er sakskostnader i ordinær forstand slik at § 81 andre ledd kommer til anvendelse 

eller ikke. Kan det heller være slik at det er § 76 som er rette bestemmelse. Slik retten 

ser det er henvisningen til kostnadskapittelet kun ment å være til hjelp ved fordelingen 

av vederlagene etter § 23, dvs en nyttefordeling. I Ot.prp nr 1 (1915) er følgende 

begrunnelse gitt: 

Erstatingsbeløpet maa bli at fordele til utredsel som de almindelige 

utskiftningskostnader, … 

Fordelingen skal gjøres på samme måte som for sakskostnadene, de er med andre ord 

ikke sakskostnader i seg selv. Retten er derfor kommet til at det er § 76 som skal være 

grunnlaget for fordeling av vederlag etter § 23 andre ledd, likevel slik at det er 

unntaksbestemmelsen som kommer til anvendelse. Tredjeparter ville ikke ha blitt 

påført disse tapene dersom ikke Forsvarsbygg hadde etablert skytefeltet. 

Videre vises det til sitatet fra Austenå & Øvstedal omkring fordeling og hvor stor del 

som den enkelte må regne med å bære selv. Der kommer det fram at det kun er den 

del av eventuelt tap som går utover det en må påregne å bære som kan komme i 

betraktning. 

Retten går så over til en konkret vurdering av de framsatte krav. 


Inger Johanne Hovind Dalhaug har framsatt krav om vederlag som følge av avtale 

mellom Forsvarsbygg og Tuppsjøvegen. Dette spørsmålet ble også reist under 

kontrollskjønnet og behandles der. 

Olaf Ilsaas har framsatt krav om å dekket leie av et husvære i forbindelse med jakt. 

Det er begrunnet med at dette ikke ble tatt med under kontrollskjønnet og han er 

påført disse utgiftene fordi han ikke har kunne ta i bruk husvære på ny eiendom til 

jakt grunnet bestemmelsene om overtakelse av nye eiendommer. Det er dokumentert 

at en leiesum på kr 5000,-. 

Ilsaas har gjennom Trekantavtalen bidratt til at Forsvarsbygg har fått løst sitt forhold 

til Statskog Glomma AS (Borregaard Skoger AS). Retten mener at de utgifter han er 

påført i mellomperioden, fra avståelsen i Trekantavtalen, og fram til full og endelig 

overtakelse av alle eierforhold på ny eiendom må erstattes. Retten er derfor kommet 

til at Ilsaas har krav på vederlag for utgifter til leie av husvære i forbindelse med jakt i 

2011 med kr 5 000,-. 

Jahn Christian Kiønig har framsatt krav om vederlag for en rekke spørsmål, jf. dok 

2699. Disse spørsmål ble også reist under kontrollskjønnet og behandles der. 

Dagfinn Løklien er i en særstilling i og med at Staten mente de ved å forsømme seg 

som skogeier har påført Løklien et tap i størrelsesorden kr 40 – 50 000,-. Retten er 

bundet av partenes anførsler og det legges derfor til grunn at Løklien skal ha kr 

45 000,- i vederlag som følge av tap oppstått i henhold til vedtak etter § 23. 

Elisabeth Gjems og Thomas Christopfer French har framsatt krav om vederlag for 

manglende rydding i bestand 6 i en teig han overtar fra Hørstad. Nevnte bestand er på 

40 -50 dekar. Videre er det stilt noen spørsmål omkring veger. 

Spørsmålet er om dette overstiger hva de normalt må finne seg i av endringer, jf 

Austenå & Øvstedal side 164 punkt 5. Etter en totalvurdering av hva det kreves 

vederlag for og over en tidsramme på 2 år, er retten kommet til at dette ikke er mer 

enn hva de må bære på egen hånd. 


Når det gjelder vegene så er det i skifteregnskapet opplyst den enkeltes eierandel i den 

enkelte veg etter skiftet som grunnlag for beregning av kostnad og vedlikehold. Slik 

sett er andelene etter skiftet klare. Når overtakelse av nye eiendommer, herunder 

veger, skjedde den 15. august 2011 så er dette skjæringspunkt for når ansvaret 

overføres fra gamle eiere til nye eiere. Skader forårsaket før dette belastes gammel 

eier og skader etter dette belastes ny eier. 

Retten kan ikke se at det er grunnlag for noe krav etter § 23 andre ledd for vegene. 

Når partene legger vegene i møllposen, så overtar de tilsvarende veg, dvs det er en 

form for likhet i hva de avgir og mottar. Det er i alle tilfelle innenfor hva de må finne 

seg i, jf Austenå og Øvstedal. Det kan ikke være slik at det utløser vederlag fra Staten 

at grunneierne ”lener seg tilbake” og forblir passive inntil de har overtatt ny eiendom. 

Retten er delvis enig i det som ble anført fra adv Mageli om en eierplikt. 

Svein Meldieseth har fremmet krav om vederlag for manglende ungskogpleie på 

teiger han overtar i Julussdalen. Av skiftregnskapet går det fram at det er trukket i 

verdi på disse teigene (4100409 og 10001009) for elgbeiteskader, det er ikke registrert 

behov for ungskogpleie med unntak av et bestand i teig 10001009, videre er det lagt 

til verdi for overstandere i et annet bestand i samme teigen. 

Retten kan heller ikke her se at det er grunnlag for å tilkjenne vederlag etter § 23 

andre ledd. Etter en totalvurdering av hva det kreves vederlag for og over en 

tidsramme på 2 år er retten kommet til at dette ikke er mer enn hva de må bære på 

egen hånd. 

Trond Erik Mæhlen har fremmet krav om vederlag som følge av manglende 

ungskogpleie. Ved å gå inn i skifteregnskapet sammenholdt med skogtaksten er det 

ingen bestand som tilfredsstiller kravene som ble satt da retten valgte å redusere 

verdien av overtette granbestand i h.kl. II. Noen ytterligere vurdering finner ikke 

retten grunn til å gå inn på. Det vises også til skifteplanvedtaket hvor flere forhold er 

kommentert. 

Mæhlen har også stilt spørsmål omkring skogfond, men dette hører ikke hjemme 

under vurderingen etter § 23. 


Det er derfor ikke grunnlag for å tilkjenne noe vederlag som følge av vedtak etter § 

23. 

Tollef Lau har framsatt krav om vederlag fordi det ikke er foretatt registrering av 

behov for ungskogpleie i Rendalen. I tillegg er det noen kommentarer omkring veger. 

De samme spørsmål ble tatt under kontrollskjønnet, men det er fra Statens side reist 

spørsmål om partstatus for Lau. Siden avgjørelse av dette ikke foreligger finner retten 

det riktig å gjennomføre behandlingen av krav etter § 23 nå. Når det spørsmålet rundt 

partsstatus foreligger, vil det bli foretatt en samordning av vedtakene. 

På grunnlag av gjennomhogst i Fuglåsen har Foran AS utført retaksering i den delen 

av Strandeigen som overtas av Lau. Dette ble utført i 2009 etter samme takstinstruks 

som i resten av skiftefeltet. Det er for enkelte bestand foretatt registrering som viser at 

det er foretatt vurdering om det er tilfredsstillende h.kl. II. For to bestand som overtas 

av Lau; 438 og 449 er det notert følgende; delvis plantet og plantet litt i stikkveg. 

I 2010 ble det foretatt reduksjon i verdi slik; 

• Gran: Bonitet G14 og høyere, med bestandshøyde over 2 m reduseres i nåverdi 

slik: 

Treantall/daa Reduksjon i nåverdi 

Mindre enn 400 0 

400-600 20 

Mer enn 600 35 

Etter å ha anvendt disse kriteriene på den del av Strandteigen Lau overtar, er det ingen 

bestand som kommer innenfor. Når retakseringen i tillegg var i 2009, dvs en 

tidsperiode på 2 år, er det ikke grunnlag for å gi noe vederlag etter § 23 andre ledd. 

Når det gjelder veger, så vises det til det som er skrevet om veger under 

Gjems/French. 

3.2.14 Sakskostnader 

Det er fra adv Thallaug og sakkyndig Holth framsatt omkostningsoppgaver på 

henholdsvis kr 44 850 og kr 28 018, begge beløp uten mva. 


Adv Sanderød har framsatt omkostningsoppgave på kr 18 200,- + mva 

Adv Wahl-Larsen på sin side krever å få dekket kr 25 114,- + mva 

Omkostningsoppgavene er forelagt Staten v/Forsvarsbygg som ikke har kommet med 

kommentarer. De legges derfor til grunn som nødvendige. Siden partene er 

momspliktige tilkjennes det ikke kostnadsdekning for dette. Det vises i den anledning 

til Rt 2002 side 1610 og Rt 2005 side 1248. 


1. Staten betaler vederlag etter jordskifteloven § 23 andre ledd med kr 

5 000,-, kronerfemtusen, til Olaf Ilsaas. 

2. Staten betaler vederlag etter jordskifteloven § 23 andre ledd med kr 

45 000,-, kronerførtifemtusen, til Dagfinn Løklien. 

3. Staten frifinnes for krav om vederlag etter jordskifteloven § 23 andre 

ledd fra Elisabeth Gjems og Thomas Christopfer French, Trond Erik 

Mæhlen, Svein Meldieseth og Tollef Lønrusten Lau. 

4. Staten betaler vedtakets omkostninger i henhold til 

omkostningsoppgavene slik: 

a. Ole Erik Hørstad m.fl v/Adv Johs Thallaug med kr 44 850,- kroner 

førtifiretusenåttehundredeogfemti. 

b. Ole Erik Hørstad m.fl. v/Sakkyndig Yngve Holth med kr 28 018,- 

kroner tjueåttetusenogatten. 

c. Jahn Kiønig v/Adv Gerhard Sanderød med kr 18 200,- kroner 

attentusentohundrede. 

d. Ola Dieset v/Adv Karl Wahl-Larsen med kr 25 114,- kroner 

tjuefemtusenetthundredeogfjorten. 

Alle summer uten merverdiavgift. 

5. Betaling forfaller til betaling innen 14 – fjorten – dager etter forkynning. 

********** 


4. Ekspropriasjonsskjønn 

I tiltaksjordskifter skal jordskifteretten holde ekspropriasjonsskjønnet. Dette følger av 

jordskifteloven § 6. 

På bakgrunn av skifteplanvedtaket ble det framsatt skjønnsbegjæring fra adv Steinar 

Mageli på vegne av Staten v/Forsvarsdepartementet v/Forsvarsbygg. Det ble inngitt 

tilsvar fra adv Ola Brekken, adv Karl Wahl-Larsen og adv Gerhard Sanderød. 

Det ble avholdt skjønnsforhandlinger i tiden 29. august – 8. september 2011. 

Forhandlingene ble gjennomført slik; 29. august – innledningsforedrag 

30. og 31. august og 1. september befaring etter omforent befaringsopplegg. 5.-8. 

september ble benyttet til avhør av sakkyndige vitner og prosedyrer. Det vises til 

rettsboken fra skjønnsforhandlingene. Det er avholdt skjønnskonferanser 20. 

september, 18. oktober og 13. desember. 

Det er tidligere i dag fattet vedtak om vederlag etter § 23 andre ledd. Dette vedtaket 

legges til grunn for den videre behandling. Dette jordskiftemessige vedtaket kan ikke 

ankes annet enn for saksbehandling og lovanvendelse. Dette følger av at 

jordskifteoverretten av lovgiver er utelatt i tiltaksjordskifter. 

Jordskifteretten avhjemlet derfor slikt 

4.1 Parter i skjønnsdelen 

4.1.1 Saksøker: 

SKJØNN 

100 Forsvarsbygg eier av gnr 1/4 4/3 28/6 28/16 28/27 29/3 29/43 

33/4 33/35 33/36 34/55 34/59 35/2 36/14 

36/14:1 36/60 36/120 38/1 38/2 38/5 38/7 38/13 

39/11 39/21 39/29 39/31 39/65 39/79 39/80 

39/129 39/137 39/138 41/55 41/241 41/247 

42/107 42/108 42/109 42/110 42/111 42/112 

42/113 42/114 43/12 45/22 50/4 50/51 54/3 

54/18 54/38 54/63 55/6 66/10 71/2 83/1 84/1 

84/2 88/1 88/4 88/6 93/1 i Åmot 


medeier av gnr 39/9 i Åmot 


Prosessfullmektig 

4.1.2 Saksøkt: 

Adv. Steinar Mageli og Adv. Johannes Høy, 

Mageli & Co Advokatfirma ANS 

101 Terje Bakstad eier av gnr 39/5 39/20 39/55 i Åmot 

104 Inger Johanne Hovind Dalhaug eier av gnr 41/21 41/43 41/188 42/1 42/25 42/36 

42/72 i Åmot 

105 Alexander Risbergseter eier av gnr 88/2 88/3 88/5 88/10 88/11 i Åmot 

107 Ola Dieset eier av gnr 34/12 36/6 36/44 36/45 36/46 36/62 

36/103 36/130 36/147 36/152 36/449 i Åmot 

110 Inger Grønlien Eriksen og 

Åge Vidar Eriksen 

Eier av gnr 30/2 i Åmot 

115 Erik Hartz eier av gnr 29/40 36/137 44/30 i Åmot 

116 Per Helgesen eier av gnr 34/3 34/6 36/13 42/105 43/1 43/117 

43/121 i Åmot 

117 Erling Herland eier av gnr 31/3 i Åmot 

119 Olaf Ilsaas eier av gnr 28/18 32/3 33/1 33/2 33/5 33/15 

33/16 35/12 39/89 41/114 41/198 41/244 41/246 

42/9 42/92 44/2 45/9 48/5 49/25 50/1 50/19 

50/75 94/1 i Åmot 

120 Knut Sigmund Jevanord 

Dobloug 


122 Helge Nikolai Kilde eier av gnr 32/1 32/17 i Åmot 

123 Jahn Christian Kiønig eier av gnr 35/9 35/32 35/117 36/4 39/1 39/71 

39/72 41/139 44/55 56/8 86/7 i Åmot 

124 Odd Erik Kulusveen Eier av gnr 34/10 i Åmot 

125 Pål Kvasnes medeier av gnr 39/9 i Åmot 

126 

Anna Kirsten Fossum Lindberg 

og Alf Lindberg 



127 Dagfinn Løklien eier av gnr 36/63 36/88 37/24 38/25 38/33 38/35 

i Åmot 

131 Axel Christopher Mykleby eier av gnr 36/18 39/112 91/9 i Åmot 

132 Tollef Mykleby eier av gnr 36/1 36/11 36/135 36/136 37/1 37/7 

91/5 i Åmot 

134 Olav Petter Nergaard eier av gnr 31/20 39/17 39/43 39/46 49/21 51/2 

51/12 51/19 54/11 54/13 54/15 54/16 54/62 

54/69 55/3 i Åmot 

medeier av gnr 5/31 46/5 49/34 54/1 54/2 54/10 

54/26 54/65 54/70 54/71 i Åmot 

135 Erik Nyberg eier av gnr 44/24 44/25 i Åmot 

137 Johan Persson d.bo v/Ragnhild 

Persson 

138 Alf Tørris Rød 

Eier av gnr 39/13 I Åmot 

Eier av gnr 39/85 i Åmot 

139 Line Rødsbakken Røe eier av gnr 39/16 39/51 39/61 i Åmot 

140 Berit Sjølie eier av gnr 35/13 i Åmot 

141 Erik Torgeir Sjølie eier av gnr 54/17 55/5 56/1 56/5 56/16 56/20 

89/1 89/3 i Åmot 

medeier av gnr 5/31 46/5 49/34 54/1 54/2 54/10 

54/26 54/65 54/70 54/71 i Åmot 

143 Per Sjølie eier av gnr 35/15 35/16 35/17 35/21 35/28 35/31 

35/36 35/47 35/48 35/49 35/58 35/59 35/88 

35/90 85/1 i Åmot 


144 Mette Elisabeth Storholm Skaret eier av gnr 28/33 36/29 48/9 90/1 i Åmot 

145 Knut Simen Skaret eier av gnr 39/2 39/3 39/7 i Åmot 

147 Statskog SF eier av gnr 90/27 i Elverum 

Eier av gnr 88/35 i Trysil 

Eier av gnr 38/3 38/124 38/125 66/8 i Åmot 

Eier av gnr 1/1 2/20 2/28 i Rendalen 

148 

Magnus Pettersen 



149 Torleif Georg Svendsberget eier av gnr 39/22 39/40 39/107 i Åmot 

224 Arne Jens og 

Aud Marit Ulvåen Michelsen 

230 Eirik Anders Nygaard 


Eier av gnr 40/1 40/2 40/4 40/19 41/22 41/235 

42/31 i Åmot 


236 Ole Gustav og Torill Øien Rød eier av gnr 39/6 39/32 39/56 39/83 39/111 i 

Åmot 

280 Inge Kristoffer Landerud eier av gnr 87/1 87/8 87/9 i Åmot 

307 Joar Bergseth og Alf Eldar 

Bergseth 

eiere av gnr 38/53 i Åmot 

314 Asle Dalby Halvorsen eier av gnr 64/1 64/2 65/1 i Åmot 

321 Einar Aksel Mysterud og 

Olav Småriset 

330 Sissel Ulseth Hellum og Berit 

Bae dbo v/Henry Peder Bae 



424 Berit Bøhn eier av gnr 35/8 35/41 61/2 i Åmot 

507 Torolf Bergset eier av gnr 36/131 i Åmot 

930 Eidsiva Energi AS v/Eidsiva 

Vannkraft AS 

eier av gnr 8/492 29/75 34/54 84/3 84/4 i Åmot 

1383 Tollef Lønrusten Lau eier av gnr 35/37 35/110 86/8 i Åmot 

eier av gnr 2/29 i Rendalen 

Retten tar forbehold om at alle gnr/bnr er med i listen. 

4.1.3 Prosessfullmektiger: 

Adv. Ola Brekken og Adv. Inger Johanne Lund, Advokatfirmaet Haavind AS, 

for part nr 101, 104, 105, 110, 115, 116, 117, 119, 122, 124, 125, 126, 127, 

131, 132, 134, 135, 138, 139, 140, 141, 143, 144, 145, 148, 149, 224, 230, 

236, 280, 307, 314, 321, 330, 424, 507, 1383 


4.1.4 Sakkyndige: 

Adv. Johan Fredrik Remmen, Advokatfirmaet Haavind AS, for part nr 147 

Adv. Gerhard Sanderød, for part nr 123 

Adv. Karl Wahl-Larsen, Advokatfirmaet Bjerknes Wahl-Larsen, for part nr 

107 

. 

H.r.adv. Johs.Thallaug, Advokatfirmaet Thallaug ANS, for part nr 930 

Part nr 120 og 137, er ikke representert av prosessfullmektig. 

Oppnevnt av retten: 

Uthushagen Plan v/Terje Uthushagen 

Brekke & Strand akustikk AS, v/Bo Engdahl 

Jørn-Roar Follum, landskonsulent i skogfag 

Oppnevnt av partene: 

4.2 Skjønnsforutsetninger 

Svenkerud Skog AS, v/Halvor Svenkerud, Ole Erik Hørstad, Yngve Holth 

Forstkandidat Myrbakken v/Severin Myrbakken 

Det er ikke satt opp nye skjønnsforutsetninger siden kontanterstatningsskjønnet i 

2005. Disse gjengis her, selv om enkelte av punktene ikke er i samsvar med det som 

er anført for dette skjønnet, gjelder spesielt støyulemper. 

*** 

ALMINNELIGE SKJØNNSFORUTSETNINGER REGIONFELT 

ØSTLANDET, GRÅFJELLET I ÅMOT KOMMUNE 

Det er oppstilt følgende alminnelige skjønnsforutsetninger: 

1. SKJØNNSFORUTSETNINGENES FUNKSJON 

Skjønnsforutsetninger angir det faktiske grunnlaget som skjønnsretten skal bygge på 

ved fastsetting av erstatninger for gjennomføring av tiltaket. Skjønnsforutsetningene 

beskriver således: 


• omfanget av ervervet; 

• hvilke forebyggende og avhjelpende tiltak Staten påtar seg; 

• framgangsmåte ved beregning og utbetaling av erstatning. 

Det er utarbeidet spesielle skjønnsforutsetninger, som inneholder særbestemmelser 

for de enkelte eiendommer. For så vidt de spesielle forutsetningene er i strid med 

de alminnelige, eller med det generelle kartmaterialet som er framlagt, går de 

spesielle forutsetningene foran. 

2. BESKRIVELSE AV TILTAKET 

Regionfeltet skal gi mulighet til samtrening med skarp ammunisjon mellom Forsvarets 

ulike våpengrener. 

For å skape et realistisk øvingsmiljø vil arealene bebygges med en rekke faste 

installasjoner, veier osv. Øvrige arealer i skytefeltet vil bli benyttet i annen militær 

øvingsvirksomhet samt fungere som sikkerhetssoner. 

3. OMFANGET AV ERVERVET 

I henhold til avtale inngått med den enkelte saksøkte, erverver Staten full eiendomsrett 

til all grunn og alle rettigheter som ligger innenfor yttergrensene for regionfeltet. 

Eventuelle unntak fra dette er inntatt i de spesielle skjønnsforutsetningene. 

Grunnen erverves ut til regionfeltets yttergrenser, slik de er trukket opp av 

jordskifteretten. Ervervet omfatter i alt ca. 193 000 dekar, og er angitt i 

kartbilag 1. (medfølger ikke). 

Foruten grunn omfatter ervervet alle tilhørende ressurser, slik som skog, jakt, fiske, 

beite, mineralforekomster mv. Videre erverves påstående bygninger, etablerte veier 

og eventuelle tekniske innretninger. 

På eiendommene forekommer servitutter som f.eks. vannretter, hogstretter, 

beiteretter, veiretter osv. De nærmere beskrivelser av disse vil bli fremlagt i de 

spesielle skjønnsforutsetninger. 

Følgende veianlegg ligger innenfor regionfeltet og er i henhold til inngåtte avtaler i 

sin helhet ervervet av Staten: 

• Rødseterveien med Styggdalseterveien 

• Flåtestølveien 

• Deisjøveien 

• Nyseterveien 

• Vestre Jernskallvei 

• Mellomvegen 

• Fjellsliveien (Østre Jernskallvei). 

Følgende veianlegg berøres av ervervet, men betjener i tillegg arealer utenfor 

skytefeltet: 


• Løsset Nordseterveien (eneeie) 

• Deset Nordseterveien 

• Deset Østseterveien (”DDB-veien”) 

• Mårliveien 

• Elgstølveien 

• Skardhaugliveien 

• Luvliveien (eneeie). 

Staten har i henhold til inngåtte avtaler ervervet eksklusiv eiendomsrett til de delene 

av veiene som ligger innenfor skytefeltet. For de delene som ligger utenfor feltet, har 

Staten i henhold til inngåtte avtaler ervervet bruksrett som tilsvarer Statens behov. 

Det ekspropriasjonsskjønn som jordskifteretten avholder sommer/høst 2005 skal ikke 

ta stilling til fordeling av vedlikeholds-/driftskostnadene for noen av veiene. 

De ovennevnte veiene fremgår av kartbilag 3. (medfølger ikke). 

4. FORURENSNING/STØY OG ANDRE MULIGE ULEMPER PÅ 

RESTEIENDOM 

Det ekspropriasjonsskjønn som jordskifteretten avholder sommer/høst 2005 skal ikke 

ta stilling til eller utmåle erstatning for eventuelle tiltaksulemper på resteiendommen, 

herunder støy og forurensning av vann. 

5. AVHJELPENDE TILTAK SOM STATEN PÅTAR SEG 

For det tilfelle at skytefeltaktiviteten medfører at etablerte drikkevannsforsyninger 

ikke lenger har forskriftsmessig drikkevannskvalitet, påtar Staten seg å rette opp 

skaden f.eks. med oppgradering av eksisterende anlegg eller at brukerne tilkobles 

kommunal vannforsyning. 

Tiltrådte veier som Staten ikke skal erverve i sin helhet, men likevel benytte i 

anleggsøyemed, skal tilbakeføres i minst like god stand som ved tiltredelsen. 

FRAMGANGSMÅTE VED BEREGNING OG UTBETALING AV ERSTATNING 

6.1 Tiltredelsestidspunkt, avsavnsrente og avsavnsgrunnlag 

Tiltredelsestidspunktet er identisk med dato for grunneiers signatur på avtalen. 

Partene har avtalt avsavnsrente på 7,5 % p.a., regnet fra samme tidspunkt til endelig 

oppgjør finner sted eller erstatningsareal er stilt til grunneiers disposisjon, herunder 

midlertidige bruksordninger. 

Det er videre enighet om at avsavnsgrunnlaget skal være den samlede 

ekspropriasjonsverdien av det areal som tiltredelsen omfatter, samt eventuell 

erstatning for ulemper på resteiendommen. Dette grunnlag legges til grunn uavhengig 

av valg av erstatningsform. 

6.2 Frihet for valg av erstatningsform 

Eiere av landbrukseiendom kan velge kontant eller makeskifte eller en kombinasjon 

av disse som erstatningsform. Valgfriheten er i henhold til tiltredelsesavtalene 


egrenset til den frist som jordskifteretten måtte sette av hensyn til 

skifteplanleggingen. 

Ved valg av makeskifte kan grunneier også få utlagt påløpt avsavnsrente, samt 

eventuelle andre erstatningsposter i areal, forutsatt at jordskifteretten finner dette 

mulig. 

6.3 Forskudd på kontantvederlag og forskudd på avsavnsrenter 

Forskudd som eksproprianten har utbetalt i tidsrommet fra tiltredelse og frem til 

jordskifteretten har avhjemlet skjønn kommer til fradrag i erstatningen. 

Utbetalt forskudd er ikke i noe tilfelle knyttet til noen prosentsats av det endelige 

vederlag og legger således ikke føringer på restvederlaget. 

Utbetalt forskudd er i alle tilfeller en garantert minstesum, som ikke kan kreves 

tilbakebetalt selv om skjønnet skulle komme til et lavere erstatningsbeløp. 

Det løper ikke avsavnsrente på utbetalt forskudd. 

6.4 Grunneiers rettigheter i utbyggingsperioden 

Felles for alle tiltredelsesavtalene er at grunneier er gitt vederlagsfri rett til å benytte 

veianlegg, bygninger, jakt, beite og fiske. Rettighetene er begrenset frem til og med 

31.12.2004. Verdien av disse rettighetene skal ikke komme til fradrag ved 

vederlagsutmålingen. 

6.5 Juridisk og teknisk bistand 

Nødvendige utgifter til juridisk og teknisk bistand dekkes av Staten i henhold til 

skjønnsprosesslovens § 54. 

4.3 Partenes anførsler 

4.3.1 Adv Steinar Mageli 

* * * 

har på vegne av Staten v/Forsvarsdepartementet v/Forsvarsbygg i det vesentlige 

anført: 

4.3.1.1 Innledning - problemstilling 

Både innledningsforedragene og den omfattende befaringen som er gjennomført, viser 

tydelig at partene har totalt forskjellig oppfatning om hva retten skal kontrollere i 

dette skjønnet. 

Grunneiernes advokater ser ut til å ha en felles oppfatning om at retten har en total 

kompetanse til å prøve verdielementer som ikke er vurdert i skifteplansammenheng og 


til å prøve verdielementer som grunneierne mener er feilvurdert i skifteplanen. 

Grunneierne har bedt retten om å overprøve det verdsettende vedtaket og 

skifteplanvedtaket. 

Statens syn er at jordskifte er jordskifte og ekspropriasjon er ekspropriasjon. 

Retten skal eller kan ikke kontrollere seg selv; den skal ikke kontrollere om størrelsen 

på de skifteverdier som er lagt inn i skiftet, balanserer de utgående skifteverdiene. 

Dette tilhører § 3 bokstav a vurderingen som er en klar forutsetning for at skifteplanen 

kunne vedtas og som ikke skal prøves i ekspropriasjonsskjønnet. Vurderingen etter 

paragraf § 3 bokstav a ligger fast. 

Det retten skal prøve er om ekspropriasjonsarealene – altså de arealene/rettighetene 

som grunneierne har avgitt til Staten innenfor regionfeltet, inneholder verdielementer 

på ekspropriasjonsrettslig grunnlag som kommer i tillegg til de skifteverdiene som det 

er gitt makeskiftearealer for. Det er ikke spørsmål om å gis skifteverdier i tillegg til 

allerede gitte skifteverdier. Spørsmålet er om det skal gis ekspropriasjonsverdier på 

avgitte arealer i tillegg til de skifteverdiene som følger av verdsettende vedtak. 

Lovgrunnlaget vil her være ekspropriasjonserstatningsloven, ikke verdsettingsreglene 

i jordskifteloven. Dette er problemet i et nøtteskall. 

4.3.1.2 Hva skal retten ”kontrollere” 

Generelt 

Adv Mageli gikk så over til å behandle spørsmålet om hva det skal utmåles erstatning 

for i dette skjønnet. Hva skal retten ”kontrollere”? 

I innledningsforedraget fremstod grunneiernes advokater som samstemte. Advokat 

Brekken gav uttrykk for utmåling av erstatning basert på ekspropriasjonsrettslige 

regler. 

Adv Brekken brukte likevel mange ord om de skifteverdiene som skifteplanvedtaket 

bygger på. Tilsvarende med advokat Wahl-Larsen. Han gav uttrykk for at erstatningen 

skulle utmåles i samsvar med ekspropriasjonserstatningsloven. Likevel brukte han 

mye tid på å påpeke at retten har foretatt for lite trekk for forsømt ungskogpleie, drift i 

bratt terreng, elgbeiteskader osv. Alt dette dreier seg om størrelsen på skifteverdiene. 


Advokat Sanderød var enig med begge de andre advokatene, men mesteparten av hans 

foredrag gikk med til å redegjøre for misnøyen Jahn Kiønig ville gi uttrykk for når det 

gjaldt skifteplanløsningen. 

Befaringen vi hadde i forrige uke, gikk stort sett ut på at grunneierne ville påvise 

overfor retten at det var foretatt feilbonitering, vise koier på mottagende areal som var 

verdsatt for høyt. At areal som lå utenfor Regionfeltet, og som var lagt inn i 

jordskiftet, var blitt kompensert med for lave skifteverdier. Mesteparten av 

grunneiernes argumentasjon dreide seg om uenighet om skifteverdiene. Det ble hevdet 

at grunneierne var blitt påført et økonomisk tap som følge av at skifteverdiene var 

uriktig fastsatt og at grunneierne hadde krav på erstatning for dette. 

Jordskiftelovens § 3 bokstav a 

Skifteverdiene ligger til grunn for skifteplanvedtaket. Det er et ufravikelig krav for å 

kunnetreffe skifteplanvedtak, at vilkåret i jordskifteloven § 3 bokstav a må være 

oppfylt. Retten har lagt til grunn at betingelsene i denne bestemmelsen er oppfylt for 

samtlige parter. Det følger av det samme vedtaket at retten har lagt til grunn at den 

enkelte part kan innhente samme eller større nettoinntekt av eiendommen etter skiftet 

som før skiftet (side 17). Dette er bakgrunnen for at skifteplanvedtaket ble vedtatt. 

Det er denne vurderingen grunneierne er uenig i og som de har krevd en overprøving 

av. 

Fastsettelse av det økonomiske tapet – et rettslig spørsmål 

Som begrunnelse for at retten skal overprøve § 3 bokstav a vurderingen, er det vist til 

grunnlovens § 105 om full erstatning og en ofte sitert setning i Ulvåkjøldommen fra 

1992 s 217 ”om at det ikke skal skje noen forringelse av hans økonomiske situasjon.” 

Det å fastsette det økonomiske tap er et rettslig spørsmål, mer enn et økonomisk 

spørsmål, jf Ølbergdommen Rt 1993 s 1524; 

….”Selv om en kan si at begrepet “full erstatning” først og fremst er et 

juridisk, ikke et eksakt økonomisk begrep, og at utmålingen nødvendigvis må 

skje skjønnsmessig, er kjernen i erstatningsretten at skadelidte ikke skal 

komme økonomisk dårligere ut med skaden enn om denne ikke var inntruffet.” 


og Pedersen, Sandvik, Skaaraas: Ekspropriasjon – særlig etter plan og bygningsloven 

(Pedersen) s 167: 

“Når en eier må avstå eiendom ved ekspropriasjon, korresponderer avståelsen 

oftest med et økonomisk tap. Dette tap har han i prinsippet krav på å få 

erstattet. Men det må understrekes at det er et rettslig og ikke et økonomisk 

spørsmål å klarlegge hva som er det økonomiske tap. 

Det å vise til at grunneier skal ha erstatning for sitt fulle økonomiske tap gir ikke noe 

svar på spørsmålet om hva som er temaet i dette skjønnet. Løsningen på det 

spørsmålet vil bero på rettsreglene. Det å ta utgangspunkt i at grunneierne ikke skal få 

sin økonomiske situasjon forrykket, gir følgelig ingen holdepunkter for at retten skal 

kunne prøve § 3 bokstav a vurderingen. 

Grunneierne krever erstatning med bakgrunn i misnøye med skifteverdier 

For hver enkelt part har retten konkludert med at § 3 bokstav a er oppfylt. 

Skifteplanvedtaket er truffet etter en meget omfattende prosess. Den har strukket seg 

over år og det er gjennomført høringsrunde på høringsrunde. Først når det gjaldt det 

verdsettende vedtaket og deretter skifteplanvedtaket. Det var mange brikker som 

måtte falle på plass for å få skifteplanen til å gå opp innenfor rammene av § 3 bokstav 

a. 

Rettens oppgave vil ikke være å gi skifteverdier i tillegg til skifteverdier. For det er jo 

det som er realiteten i grunneiernes argumentasjon. De mener skifteverdiene er uriktig 

fastsatt. 

Dersom retten følger grunneiernes argumentasjon, må den på ny vurdere de samme 

elementene som den har vurdert gjentatte ganger tidligere, og som ble korrigert i 

forbindelse med merknadsrunden, for eksempel elgbeiteskader og ungskogpleie. 

Når det kreves redusert skifteverdi for Deset Naturreservat, bygger ikke det på 

ekspropriasjonserstatningsloven, men på en vurdering av skifteverdiene. Følger retten 

grunneiers argumentasjon her, vil det innebære at retten har vedtatt en skifteplan som 

ikke oppfyller vilkårene i § 3 bokstav a. Det grunnleggende vilkåret for å vedta 

skifteplanen er da ikke oppfylt. 


Grunneiernes argumentasjon går ut på at manglende skifteverdier skal kompenseres 

eller erstattes, med et kontantvederlag som Staten skal yte. Men det vil det ikke være 

adgang til. Man kan ikke reparere en skifteplan som er i strid med § 3 bokstav a ved å 

kompensere mellomlegget med kontanter. Er skifteverdiene uriktig fastsatt vil 

konsekvensen være at hele jordskiftet må oppheves og arbeidet med å legge en ny 

plan må ta til, en opphevelse vil da også få betydning for tredjemenn. En ubalanse i 

skifteregnskapet vil forplante seg til andre parter. 

Grunneiernes advokater vil ha mer penger fra Staten, men klarer ikke å finne en 

holdbar begrunnelse for hvorfor retten i et ekspropriasjonsskjønn skal kunne prøve de 

skifteverdiene som allerede er fastsatt og som er bakgrunnen for skifteplanvedtaket. 

Dersom retten prøver skifteverdiene og kommer til at det er en ubalanse i 

skifteregnskapet ved at noen har fått for lite og andre for mye, må hele vedtaket 

oppheves. Det vil ikke være adgang til å bruke pengevederlaget for å kompensere for 

manglende skifteverdier, 

Samtlige parter er beskyttet av § 3 bokstav a. Det er ikke adgang til å vedta en 

skifteplan selv om det kun er en part som ikke får oppfylt tapsgarantiregelen i § 3 

bokstav a. Det hjelper ikke om bestemmelsen er oppfylt for de fleste andre. 

Dette viser at grunneierne tar feil når det argumenteres med bakgrunn i at 

grunneiernes økonomiske stilling ikke skal forrykkes, må retten prøve om det er gitt 

korrekte skifteverdier. Det er ikke slik lovens system er. Adv Mageli minte om at han 

har påpekt at spørsmålet om grunneier har lidt et økonomisk tap er mer et rettslig enn 

et økonomisk spørsmål. 

Skifteplanvedtaket ligger fast. Det er ikke det som er gjenstand for overprøving, men 

om det på ekspropriasjonsarealet ligger ekspropriasjonsverdier som medfører krav på 

erstatning utover de verdier som ligger i de skifteverdier som knytter seg til arealet. 

Likebehandlingen av tredjemenn tilsier at slik må det være. Mange av disse er trolig 

også misfornøyde med skifteverdiene. De kan ikke få prøvet dette spørsmålet. De må 

leve med skifteplanvedtaket. Hvorfor skal grunneiere som har avgitt grunn, i større 

utstrekning få prøvet § 3 bokstav a enn tredjemenn. 


”Skifteverdiene ligger fast”, sier grunneierne og viser til at det er nedgangen i 

omsetningsverdien som kreves erstattet. Men bakgrunnen for at de krever erstattet det 

de hevder er en nedgang i omsetningsverdien, er misnøye med skifteverdiene. Ingen 

ekspropriasjonsverdi, men nedgang i omsetningsverdi som følge av jordskiftet. Intet å 

gjøre med det som er temaet i skjønnet. 

Ekspropriasjonsverdi av avgitte arealer innenfor RØ 

Det jordskiftet som er gjennomført styres fullt ut av jordskiftereglene, herunder § 3 

bokstav a. Når skifteplanen er lagt og vedtaket truffet, blir spørsmålet om 

ekspropriasjons-arealene inneholder ekspropriasjonsverdier som ikke er fanget opp av 

skifteverdiene på de samme arealene. Tredjemenn har ikke avgitt areal eller 

rettigheter. Det har kun de direkte berørte parter gjort. 

De kan få prøvet det som er spesielt for dem i forhold til tredjemenn. Nemlig om det 

på de arealer Staten har ervervet, finnes verdier som på et rent ekspropriasjonsrettslig 

grunnlag må erstattes og som vil kunne komme som et tillegg til skifteverdiene på 

arealet. Det ble understreket “vil kunne komme”, fordi det er ikke gitt at 

ekspropriasjonsverdien er høyere enn jordskifteverdien. I jordskifte er brukt en 

kapitaliseringsrente på 4 %, mens ekspropriasjonserstatningen skal bygge på 5 %. 

Oppsummering så langt 

Oppsummering så langt: Skifteverdiene ligger fast. Det er ikke spørsmål om det 

kommer skifteverdier i tillegg til allerede fastsatte skifteverdier, men om det kommer 

et tillegg til skifteverdiene på de eksproprierte arealene med bakgrunn i 

ekspropriasjonserstatningsloven. 

Grunneierne sier: § 3 a vurderingene ligger fast. Men de gjør jo ikke det når de mener 

at retten opererer med uriktige skifteverdier som kreves erstattet. 

Rettingsadgang etter jordskifteloven § 17 a? 

Advokat Wahl-Larsen har i merknadene til skjønnsbegjæringen opplyst at adv Mageli 

har gitt uttrykk for at retten i skjønnet kunne prøve skifteplanvedtaket fullt ut. Hva 

adv Mageli eventuelt har ment om dette spørsmålet på et gitt tidspunkt, spiller ingen 

rolle for hva som er den riktige måten å håndtere erstatningsspørsmålet på. 


Hvis det er så at adv Mageli i april 2010 ga uttrykk for den oppfatning som Wahl- 

Larsen viser til, må konsekvensen være at han den gang tok feil. Ikke dumt å endre en 

oppfatning som opplagt var feil. Det burde flere ha gjort. 

Dette gir foranledning til å komme inn på jordskifteloven § 17 a og adgangen til å 

rette et skifteplanvedtak. Dette vil bidra til ytterligere å støtte oppunder Statens syn, 

nemlig at skifteplanen ikke er gjenstand for overprøving i forbindelse med 

ekspropriasjonsskjønnet. 

Både verdsettende vedtak og skifteplanvedtaket er blitt til i samsvar med 

jordskifteloven § 17 a. Et slikt vedtak kan bare endres dersom særlige grunner gjør at 

vedtaket ikke kan bli stående. Begrunnelsen er omhandlet i ot. prp nr 57 (1997-1998) 

kap 17.5.4 side 79 tredje avsnitt flg. 

Her fremgår at departementet mener det vil være uheldig med en snever 

rettingsadgang. Bakgrunnen er at advokater ofte ikke er inne i bildet i forbindelse med 

vedtakelsen av verdsettende vedtak og at behandlingen av dette spørsmålet derfor ikke 

vil være så grundig. Departementet beskriver følgelig en helt annen situasjon enn den 

vi står overfor. I vår sak er det et meget sterkt innslag av deltakelse fra advokater og 

sakkyndige av ulikt slag. I vår sak ville det ikke vært praktisk mulig å ha et felles 

rettsmøte hvor skifteplan og erstatning ble prosedert under ett. Det er for mange parter 

og for omfattende problemstillinger. Det er ingen andre måter å gjøre det på enn den 

fremgangsmåten retten har valgt. 

Det er verdt å merke seg at det som omhandles er rettingsadgangen. Dersom det er 

grunnlag for retting, vil ikke det innebære at de feil som er gjort, kan kompenseres 

med erstatning, slik grunneierne synes å mene. Løsningen vil da være at det er 

grunnlagsdataene som må endres, det er skifteverdiene som må endres. Det må i så 

fall leggs en helt ny skifteplan med den begrunnelse som følger av jordskifteloven § 

17 b 

Ved feil, så er det retting som må finne sted – ikke kompensasjon i form av 

pengevederlag for å rette opp feilen. Konsekvensen av å følge grunneiernes 


argumentasjon vil derfor være at hele skifteplanen må legges om, retten må begynne 

på nytt. 

Dette viser at grunneierne tar feil når de argumenterer med uriktige skifteverdier og 

lar synspunktet munne ut i at manglende skifteverdier skal kompenseres med 

erstatning, eller redusert omsetningsverdi som det også tales om. Får grunneierne 

medhold i at det må skje korreksjoner i skifteplanvedtaket, vil det ikke være adgang til 

å fremme skjønnet. Da mangler man grunnlaget for å ta stilling til eventuelle 

erstatningsposter på ekspropriasjonsrettslig grunnlag. Skjønnet må i så fall nektes 

fremmet og kontrollskjønnet må utstå til det foreligger en ny og endret skifteplan. 

Det trengs ikke med mye fantasi for å se at dette ikke er noen farbar vei. 

Retten må derfor holde fast ved skifteplanvedtaket – kan ikke endre skifteverdiene nå. 

Det vil føre til at hele eller deler av planen må gjøres om. Det kan være at når 

ekspropriasjonssaken er avsluttet, så vil det være muligheter for å foreta endringer 

internt mellom partene som ikke påvirker totalt balansen i skifteregnskapet. 

4.3.1.3 Partsforholdet 

Adv Mageli brukte mye tid på å få fram at skifteplanen og skifteverdiene må ligge fast 

når det skal vurderes om ekspropriasjonsarealene inneholder verdielementer som må 

vurderes på ekspropriasjonsrettslig grunnlag. 

Han gikk så et skritt videre og sa litt om de rettsreglene som kommer til anvendelse 

når retten skal ta stilling til om det tilkommer grunneierne erstatning for 

ekspropriasjonsarealene utover de skifteverdier som de samme arealene har fått i 

regnskapet. 

Først sa adv Mageli imidlertid noe om partsforholdet. Advokat Lund kunne ikke 

forstå hvorfor Staten ville lempe part nr 105 Risbergseter, part nr 280 Landerud og 

part nr 1383 Lau ut av skjønnet når vi ikke protesterte på part nr 132 Mykleby, part nr 

124 Kulusveen og part nr 145 Skaret. Forklaringen er enkel. For å være med i 

skjønnet, om det så bare er for å få vurderte støyulemper må man være ekspropriat. 

Man må ha avstått grunn eller rettigheter til tiltaket – altså Regionfelt Østlandet. Det 


er ikke nok at man har ervervet en eiendom som har avgitt areal til Regionfeltet. Det 

gjør ikke en ny eier til ekspropriat så lenge han selv ikke er rammet av inngrepet. 

Dette følger av ekspropriasjonserstatningsloven § 8: 

§ 8. Ulemper på attverande eigedom. 

Eigaren 1 skal ha vederlag for skade og ulempe på attverande eigedom, 2 så langt 

dette ikkje vert dekt av vederlaget for den eigedomen som vert avstått. Det skal 

likevel ikkje gjevast vederlag for ulemper av allmenn karakter for eigedomar i 

distriktet, dersom ulempene ikkje overstig det ein eigar eller rettshavar må finna 

seg i utan skadebot eller vederlag etter grannelova 3 eller forurensingslova. 4 

Det vises også til definisjonen i § 2 d 

§ 2. Definisjonar. 

I lova tyder: 

d) eigar: den som eigedom vert oreigna ifrå, 

Dette er også lagt til grunn i rettspraksis – Rt 1990 s 20. 

Ekspropriasjonen gjaldt den eiendom Kristian Kristiansen satt tilbake med 

etter at de to tomtene var skilt ut. Etter § 8 i lov av 6. april 1984 nr 17 - 

vederlagsloven - kan det kreves erstatning for ulemper på "attverande 

eigedom". Dette må forstås slik at ulempene må gjelde gjenværende deler av 

den eiendom det er ekspropriert fra, ikke andre eiendommer. Vederlagsloven 

§ 8 er en materiell regel. Det må imidlertid legges til grunn at det til § 8 

knytter seg en prosessuell regel om at ulemper som ikke gjelder gjenværende 

eiendom, men andre eiendommer, ikke kan fremmes for skjønnet - uten 

samtykke av eksproprianten. Dette følger også av lovforarbeidene til 

bestemmelsen. Jeg viser til Ot.prp. nr 50 (1982-83) 62. Det heter her blant 

annet: 

"Departementet mener også at det er tilstrekkelig klart ut fra gjeldende 

bestemmelse at erstatning for ulemper bare kan kreves for de av 

ekspropriatens eiendommer som er direkte fysisk berørt av inngrepet, jfr. 

uttrykket "gjenværende". Spørsmålet om erstatning for ulemper på andre 

eiendommer må avgjøres ved søksmål etter grannelovens regler, enten 

eiendommene tilhører ekspropriaten eller andre. Det er derfor en prosessuell 

forskjellsbehandling mellom krav på erstatning for ulemper på den eiendom 

det eksproprieres fra og slike krav for ulemper på andre eiendommer. ..." 

At bnr 313 og bnr 314 må anses som "andre eiendommer" i forhold til bnr 

71 og 72, som er den eiendom det ble avstått grunn fra, kan ikke være tvilsomt. 

Jeg viser til den redegjørelse for de forskjellige eiendommene som jeg har gitt 

foran. 

Krav om erstatning for ulemper på bnr 313 og bnr 314 må - som påpekt i 

det siterte fra Ot.prp. nr 50 - avgjøres etter naborettslige regler i søksmål for 

de ordinære domstoler. Lagmanns rettens tilkjennelse av ulempeerstatningene 

må derfor oppheves, og skjønnssaken må avvises for disse kravene. Jeg kan 

ikke se at det er noen sammenheng mellom erstatningene for ulemper på bnr 


313 og bnr 314 og de poster som gjelder bnr 71 og 72. Det kan da ikke være 

grunnlag for å oppheve overskjønnet i sin helhet. 

De tre partsnumrene kan få prøvet om de kan fremme et krav for de ordinære 

domstoler mot Forsvaret på et rent naborettslig grunnlag. Men ikke krav på den 

prosessuelle særstillingen hvor det er en forutsetning at man har avgitt grunn eller 

rettigheter til tiltaket. Det har ingen av de tre gjort. 

4.3.1.4 Ekspropriasjonserstatningslovens anvendelse på ekspropriasjonsarealene 

Generelt 

Deretter rettet adv Mageli oppmerksomheten mot de arealene som er ervervet av 

Staten. Disse arealene er i det endelige skiftevedtaket gitt en skifteverdi. Det som nå 

er spørsmålet er om disse arealene og da menes ekspropriasjonsarealene, har verdier 

utover de skifteverdiene som er fastsatt i verdsettende vedtak. De verdier vi spør om, 

er ikke tillegg til skifteverdier, men om arealene har en ekspropriasjonsverdi som 

overstiger skifteverdiene. 

Har arealene en ekspropriasjonsverdi som er høyere enn den fastsatte skifteverdien? 

Her er det tale om å anvende ekspropriasjonserstatningsloven av 1984. 

Adv Mageli sa noe generelt om anvendelsen av denne loven på vår sak. Under 

skjønnsforhandlingene forut for det såkalte kontanterstatningsskjønnet behandlet 

prosessfullmektigene loven ganske grundig i forbindelse med kontantskjønnet for 6 år 

siden. Han gikk ikke så grundig inn på loven nå. Det er det ikke behov for. Han 

konsentrerte seg om enkelte ting. 

Verdsettingsgrunnlagene 

Loven gir i § 4 anvisning på to verdsettingsgrunnlag – omsetningsverdi etter § 5 eller 

bruksverdien etter § 6. Grunneier har krav på det høyeste av disse verdigrunnlagene. 

Så har vi et tredje verdsettingsgrunnlag som kun gjelder bygninger -§ 7 og 

gjenervervserstatning. 


I vår sak kommer ikke bestemmelsen om omsetningsverdi til grunn med unntak for 

setra til Ola Dieset og koia til Kvasnes. Men det er ikke tale om omsetningsverdi for 

hele parsellen på 7000 dekar, kun for bygningen med en høvelig tomt. Dette kommer 

advokat Høy tilbake til. 

Om differanseprinsippet 

I denne saken har grunneierne blant annet krevd erstatning etter differanseprinsippet. 

De knytter prinsippet til det de mener er ulikheter i skifteverdier. Dette er behandlet 

tidligere. 

Ser en det ut i fra et rent ekspropriasjonsrettslig ståsted: Det grunneierne mener er at 

retten skal se på omsetningsverdien av hele eiendommen før inngrepet og 

omsetningsverdien av den nye arronderte eiendommen. Det hevdes at differansen er 

grunneiernes økonomiske tap. Dette er ikke noe annet enn at de hevder at 

skifteverdiene ikke balanserer. 

Differanseprinsippet er ikke anvendelig i en situasjon hvor grunneierne får arrondert 

nye arealer for de arealer som er lagt inn i skiftet og som verdimessig balanserer 

hverandre i følge skifteregnskapet. 

I kontantskjønnet hevdet grunneierne at retten skulle anvende differanseprinsippet for 

å finne det verditap som inngrepet representerte for hele eiendommen. Staten hevdet 

at dersom de avståtte skogarealene hadde selvstendig salgsverdi, ville det ikke være 

adgang til å bruke differanseprinsippet. Tvisten knyttet seg altså til om det for 

anvendelse av differanseprinsippet var et vilkår at det avståtte areal manglet 

selvstendig salgsverdi. Om dette sier lagmannsrettens mindretall en del på side 63. Et 

generelt prinsipp, knyttet til kontanterstatning. 

Prinsippet er ikke anvendelig i en situasjon som vår hvor en eventuell 

omsetningsnedgang ikke knytter seg til det avståtte areal innenfor RØ, men hele 

eiendommen før inngrepet og hele eiendommen etter jordskiftet. Det grunneierne vil 

ha vurdert er jordskiftets betydning for eiendommens omsetningsverdi. Og det har 

intet med differanseprinsippet å gjøre. 


Etter inngrepet har for eksempel Ola Dieset kjøpt nye teiger som er lagt til 

eiendommen; han har fått avsavnsrente som er konvertert til areal. Han fikk nye 

arealer som en del av beiteoppgjøret. Han vil ha vurdert omsetningsverdien av hele 

dagens eiendom opp mot verdien av eiendommen slik den var i 2002. En del av den 

eiendommen fikk han kontanterstatning for i kontantskjønnet. Han prøver å få 

erstatning etter et prinsipp som forutsetter at grunneier som avga areal skal erstattes 

med kontanter. Ikke erstatning for areal som skal erstattes med realverdier. 

Prinsippet ikke funnet anvendelig i kontantskjønnet hvor det hører hjemme. Ikke noe 

prinsipp som kan anvendes i et jordskifte hvor grunneier avgir areal og får nytt areal. 

Avkastningsverdien etter ekspropriasjonserstatningslovens § 6 

Ellers vil det være avkastningsverdien etter § 6 som skal anvendes på arealene, med 

unntak av verdielementer som kan ha en høyere verdi etter § 5. Men her vil 

situasjonen være at ved fastsettelse av for eksempel skogverdier, vil skifteverdiene 

være høyere enn ekspropriasjonsverdien av de samme arealene. Dette har 

sammenheng med at retten har lagt til grunn at avvirkning vil skje ved den 

økonomiske hogstmodenhetsalder som vil innebære en raskere avvirkningsprofil enn 

den langsiktige som loven opererer med – påregnelig avvirkning som det “røynleg” er 

grunnlag for etter forholdene på stedet. De årlige fremtidige inntektsstrømmene vil 

være lavere. Engangsverdien av disse vil også være lavere ettersom 

kapitaliseringsrenten som skal brukes er 5 %, i motsetning til i jordskiftet hvor det 

brukes 4 %. 

Dersom situasjonen hadde vært motsatt, 4 % i ekspropriasjonssammenheng, og 5 i 

skifteverdisammenheng, ville det vært nødvendig å foreta helt nye skogberegninger ut 

fra de parameterne som brukes i ekspropriasjonsretten. Ekspropriasjonserstatningen 

ville nemlig ha vært høyere enn skifteverdiene. Men her får vi altså den motsatte 

situasjonen. Ikke nødvendig å foreta en separat beregning av ekspropriasjonsverdien 

av skogen. 

Vi er ellers blitt presentert for svært få verdielementer på ekspropriasjonsarealene 

hvor det er spørsmål om disse verdielementene har en ekspropriasjonsverdi som 

overstiger skifteverdiene. 


Ta et eksempel for å illustrer de rettslige poengene – tnr 124 – Per Sjølie: Misnøye 

med skifteverdiene. Mener at verdiene er satt for høyt på mottagende areal og for lavt 

på avgivende. Men det dreier seg ikke om poster som knytter seg til 

ekspropriasjonsarealene og som kan kreves dekket etter ekspropriasjonslovens 

bestemmelser. 

Unødvendig for retten å skrive så veldig mye om de ulike kravspostene. Tilstrekkelig 

å påpeke at det dreier seg om krav for det grunneierne mener er manglende 

skifteverdier. Ikke lidt et tap som er rettslig relevant. Erstatningen settes til 0 under de 

ulike postene. Dette kom han tilbake til systematisk under hvert enkelt takstnummer. 

Tilrettelagt jakt 

Tilrettelagt jakt gjelder bare Ola Dieset. Er egnet til å belyse de mer prinsipielle 

spørsmålene – nemlig at retten kan prøve om det på avgivende areal knytter seg 

verdielementer som kan kreves erstattet med grunnlag i 

ekspropriasjonserstatningsloven. 

Hvis ekspropriasjonen fratar grunneier muligheten til å drive en tilrettelagt jakt, vil det 

være et tap som grunneier vil ha krav på å få erstattet, forutsatt at det ville vært 

påregnelig dersom vi tenker oss inngrepet borte. For lagmannsretten fikk Per Sjølie 

erstatning for tilrettelagt jakt med en jaktpakke. Flertallet gav også erstatning til Anne 

Gunvor Midtun med en samlet tilleggsverdi på kr 50.000,-. 

Staten bragte spørsmålet inn for Høyesterett, men fikk ikke medhold. Det legges 

derfor til grunn at også for Ola Dieset ville det vært påregnelig med tilrettelagt jakt 

hvis vi tenker oss RØ borte. 

Han har ikke dokumentert at han har utviklet noe konsept – det er derfor slik at han 

får erstattet muligheten for å drive salg av eksklusive jaktpakker. 

Ola Dieset har fått utarrondert nye arealer på vest- og østsida av Rena elva. Dieset har 

meldt seg ut av Åmot utmarksråd og må derfor jakte på egne arealer. Disse har en slik 

utforming og beliggenhet i forhold til hverandre at han kan fortsette arbeidet med å 

utvikle konseptet med salg av eksklusive jaktpakker. Det skal understrekes at det ikke 


var slik at etableringen av RØ grep forstyrrende inn i en eksisterende virksomhet hvor 

Dieset drev med eksklusivt jaktutleie. For Per Sjølie var det det som var tilfelle – han 

drev faktisk med salg av jaktpakker. Det gjorde ikke Ola Dieset. 

Lagmannsrettens flertall la til grunn at Per Sjølie kunne opprettholde potensiale, men 

at han var fratatt muligheten for å selge 1 jaktpakke som følge av dårligere terreng.. 

Når det gjaldt Anne Gunvor Midtun ble det gitt erstatning for kr 50 000,-. Det ble lagt 

til grunn at det ville ta tid å utvikle konseptet. 

Vender vi oss så igjen mot Ola Dieset er ikke han fratatt muligheten til å utvikle 

konseptet på de nye arealene. Arealene ligger faktisk bedre til rette for en samlet 

utnyttelse med driftssenteret plassert midt i de arealene som han kan leie ut. Han har 

krav på salgsverdien av Deset Nordseter – fratrukket de skifteverdier som retten har 

satt på bygningsmassen. Dette kommer advokat Høy tilbake til. 

Beløpet gjør at han kan bygge opp et jaktsenter på gården og han er dermed ikke 

fratatt noen mulighet til å utvikle salgskonseptet på de nye arealene. Det vil bli sagt 

mer om dette under partsnr 107. 

4.3.1.5 Tilvekst og avsavnsrente 

Adv Mageli gikk så over til å si noe generelt om forholdet mellom tilvekst og 

avsavnsrente. 

Statens syn er at ved fastsettelsen av avsavnsrente må det tas hensyn til den tilveksten 

som de direkte berørte parter har fått med seg på makeskiftearealene. 

Først noe om tilveksten. Retten har verdsatt de avgitte arealene i Regionfeltet pr 25. 

august 2002, som jo er korrekt ettersom det var på det tidspunktet Forsvaret overtok 

arealene innenfor RØ. Makeskiftearealene ble først verdsatt pr mai 2006, mens det 

korrekte skulle vært pr 2011 da arealene ble stilt til disposisjon for grunneierne. Det 

betyr at det dreier seg om en periode fra 2006 til 2011 med tilvekst som ikke er 

godskrevet staten. For å vite hvor mye denne verditilveksten utgjør ville det meste 


korrekte vært at dataene på makeskiftearealene ble fremskrevet til etter 

tilvekstsesongen i 2011. 

Staten v/Forsvarsbygg har anslått volumtilveksten med bakgrunn i materiale tilsendt 

fra FORAN. Samlet tilvekst i 6 år blir 82 842 m3. Fra brutto volumtilvekst er det 

foretatt et trekk på 20 % som omfatter topp, avfall, driftsmessige vanskelige områder 

og miljøelementer. Den verdimessige tilveksten vil da utgjøre i overkant av 13 

millioner kroner, basert på en netto pris på kr 200,- per m 3 . 

Den totale verditilveksten er så fordelt på partene i henhold til prosentvis andel av 

beregnet skogverdi på avgitt areal. 

Forholdet til avsavn 

Deretter pekte adv Mageli på sammenhengen mellom tilvekst og avsavn. 

Retten til avsavnsrente er regulert i den tiltredelsesavtale som er inngått med hver 

enkelt grunneier. Uten et slikt punkt i tiltredelsesavtalen måtte spørsmålet om 

avsavnsrente vært forankret i ekspropriasjonserstatningslovens § 10. 

Forholdet mellom avsavn og tilvekst skal forsøkes klarlagt ved en nærmere analyse av 

denne bestemmelsen. 

For de av grunneierne som er mottagere av kontanterstatning, vil anvendelsen av § 10 

ikke skape spesielle utfordringer. Avsavnsrenta skal dekke det økonomiske tapet 

grunneier lider ved å få erstatningsbeløpet utbetalt senere enn ekspropriantens 

overtagelse av eiendommen. 

I et tiltaksjordskifte hvor grunneier skal ha erstatning i form av makeskifteoppgjør, 

dvs realverdier, blir anvendelsen av § 10 mer problematisk. I kontantoppgjør vil 

fastsettelsen av avsavnsrenta måtte basere seg på det generelle rentenivået, knyttet til 

størrelsen på utlånsrente og/eller innskuddsrenta i den perioden hvor grunneier har 

måttet vente på kontanterstatningen. 


Han har måttet avstå fra å disponere over beløpet i en gitt periode. For dette skal han 

ha en rentekompensasjon. I et tiltaksjordskifte er det ikke tale om å avstå fra å 

disponere over et konkret erstatningsbeløp. 

I perioden fra Statens overtagelse av ekspropriasjonsarealene og til nye arealer blir 

tiltrådt, har grunneier måttet avholde seg fra å hogge på eiendommen. Hogst vil først 

kunne finne sted ved overtagelse av erstatningsarealene. Hans tap knytter seg følgelig 

til at hogsten er blitt forskjøvet til etter tidspunktet for overtagelse av nye arealer. 

Det tap grunneier lider som følge av at han i flere år ikke har kunnet disponere over 

erstatningsarealene, vil han ha krav på å få erstattet innenfor rammene av 

ekspropriasjonserstatningsloven § 10. Det tap vi her prater om er en forsinket 

inntektsstrøm som følge av forskjøvet eller utsatt hogst. Grunneier vil først kunne 

avvirke på nye arealer etter 15. august 2011, og han vil da komme til å lide et rentetap 

knyttet til den avvirkning som ellers kunne ha funnet sted dersom vi tenker oss 

inngrepet borte. Dette rentetapet ville han hatt krav på å få erstattet med hjemmel i 

ekspropriasjonserstatningsloven § 10, og etter de rentesatser det opereres med ved 

utmåling av kontanterstatning. I henhold til tiltredelsesavtalene er det gitt en tilleggs 

kompensasjon utover lovens krav ved at avsavnsgrunnlaget bygger på 

ekspropriasjonsverdien av avstått areal og ikke det faktiske tapet. 

Adv Mageli har nå sagt noe om tilveksten og han har sagt noe om avsavnsrente. 

Grunneierne får både med seg avsavn og tilvekst. Det blir feil og representerer en 

dobbelt erstatning som det må korrigeres for i sluttoppgjøret. 

Avsavnsrentegrunnlaget skal beregnes på bakgrunn av ekspropriasjonsverdien av 

arealene. Det følger av alle tiltredelsesavtalene. Retten har foretatt beregning av 

avsavnsrentene med bakgrunn i skifteverdien – lagt 4 % kapitaliseringsrente til grunn, 

i ekspropriasjonsretten skal 5 % legges til grunn. 

Det korrekte ville derfor vært å foreta en ny beregning av ekspropriasjonsverdien av 

avgivende areal med en kapitaliseringsrente på 5 % som vil være utgangspunktet for 

avsavnsrentegrunnlaget. Dette må korrigeres for verditilveksten. For å finne hvor mye 


grunneier har krav på må det gjøres fradrag for skifteverdiene som knytter seg til 

ekspropriasjonsarealet. Differansen vil utgjøre grunneiers økonomiske tap. 

Staten har satt opp en spesifisert liste over hva Staten mener den enkelte grunneier 

tilkommer i tilleggs erstatning. 

4.3.1.6 Partenes krav 

Deretter gikk adv Mageli over til en rask gjennomgang av de ulike krav presentert på 

generelt grunnlag av sakkyndig Yngve Holth. 

Skog - usikkerhet ved materiale 

Her krever partene et generelt tillegg på 6 %. Dette begrunnes med at usikkerheten har 

økt siden taksttidspunktet. Her går Holt i strupen på jordskifteretten, det har ingen ting 

med erstatning av arealer innenfor RØ å gjøre. Kravet må derfor avvises. 

Bratt terreng 

Jordskifteretten har etter en omfattende høringsrunde foretatt endringer i det 

verdsettende vedtaket for drift i bratt terreng. Denne endringen bygde på en omforent 

skisse fra sakkyndig Myrbakken. Når kravet nå gjentas under skjønnet er det klart et 

uttrykk for at grunneierne er misfornøyd med kostnadsspørsmålet. Dette begrunnes 

med sjablonmessige løsninger. Når retten har fattet vedtak om endringer står dette fast 

som en forutsetning for dette skjønnet. Dette har ingen ting med erstatning for arealer 

innenfor skytefeltet. Kravet må avvises. 

Elgbeite 

Dette har ingen ting med utmåling av ekspropriasjonserstatning etter 

ekspropriasjonserstatningslovens bestemmelser å gjøre. Også her har retten foretatt 

endringer i verdsettende vedtak etter innspill fra partene. Verdsettende vedtak er en 

forutsetning for dette skjønnet og kravet må avvises. 

Bygninger 

Dette kan være relevant for bygninger som ligger innenfor RØ, men ikke utenfor. 


Veier/vegvedlikehold 

Dette er en del av jordskiftet og det har ikke noe med ekspropriasjonserstatning å 

gjøre. I realiteten er det et angrep på § 3 bokstav a vurderingen som ikke er gjenstand 

for behandling i dette skjønnet. 

Markedsverdi 

Også dette punktet grunner seg i uenighet i jordskifteverdiene. Det har intet i dette 

skjønnet å gjøre. Kravet må avvises. 

Tomtefelt 

Dette kan være relevant f.eks. Østre Æra. 

Grustak 

Dette kan være relevant for grustak innenfor RØ. For grustak utenfor RØ er det ikke 

grunnlag for vurdering i dette skjønnet. Krav som gjelder grustak utenfor RØ må 

derfor avvises. 

Midlertidig jaktordning 

Dette har med jordskifte å gjøre og skal behandles etter jordskiftelovens regler. 

Omstillingskostnader 

Er dette spesielt for direkte berørte parter eller gjelder det også tredjemenn. Dette er et 

spørsmål som hører inn under skifteplanvedtaket og ikke 

ekspropriasjonserstatningslovens bestemmelser. Kravet må avvises. 

Ikke oppdatert skogtilstand 

Dette er også en den av jordskiftet og kravet må avvises på samme måte som tidligere 

nevnte punkter. 

Likviditet 




MiS-belastning 



Endret karakter 

Dette har ikke noe med ekspropriasjonserstatningslovens bestemmelser å gjøre – bare 

jordskifte. Kravet må avvises. 

Støy 

Relevant etter § 8 i ekspropriasjonserstatningsloven. 

Brorparten av disse spørsmålene gjelder misnøye med skifteplanen og 

bakenforliggende verdsettende vedtak. Verdsettende vedtak og skifteplanvedtaket er 

en skjønnsforutsetning som står fast. 

4.3.2 Adv. Johannes Høy: 

4.3.2.1 Bygninger 

Jordskifteretten kan finne god bistand i overskjønnet (LE-2006-62262) i forbindelse 

med kontantskjønnet, hvor de bl.a. kom til at salgsverdi på bygninger med passende 

tomt, var påregnelig og at denne også overstiger gjenervervsverdi. Premissene for 

dette vises i Lagmannsrettens overskjønn av 05.02.07, side 66, andre avsnitt. Her var 

det vist til erstatning for bygning med passende tomt, ca 5 daa, hvor Per Sjølie var den 

som fikk høyeste erstatning med kr. 3 mill. 

Fradrag i bygningserstatning 

Det er enighet om fradrag for verdier som gjennom jordskifte er mottatt som 

kompensasjon for avgitte bygninger. 

Verdsettelsestidspunkt 

Det er også enighet om at verdsettelsestidspunktet følger tiltredelsestidspunktet som 

er høsten 2002, dette følger også av ekspropriasjonserstatningsloven § 10. 


Parter som avgir bygninger i Rø 

Ola Dieset 

I jordskiftedelen er setra med tilhørende bygninger verdsatt til kr.1 350 000,-, mens 

takst fra Takst-Huset viser verdi på kr.1 445 000,-. Salgsverdien er høyere enn det 

skifteregnskapet viser og det er differansen han har krav på å få dekket. 

Adv Høy viste til verdivurdering av 27.06.08 fra Jens-Arne Dammyr. Vurderingen 

burde ha vært fra 2002. Han har basert seg på fradeling og salg av setra med 7000 

daa, dette er ikke påregnelig. Det ble i denne forbindelse vist til at området er avsatt til 

LNF område i kommuneplanen, jf. pbl § 20-6. 

Mulighetene for å dispensere fra dette er regulert i pbl § 7 og av jordlovens § 12. Det 

ble også vist til rundskriv for delingssaker (M 34/1195). Forvaltningspraksis er 

tidligere dokumentert, se bilag til dok 769, 863 og 772 og ikke minst premissene i 

overskjønnet. 

Konklusjon er at Dammyr sin takst ikke kan tillegges vekt. Må heller se på Midtun og 

Sjølies sine erstatninger i overskjønnet. Salgsverdi for Ola Diesets seterbygninger 

med tilhørende jakthytte ligger et sted mellom kr. 1 750 000,- og 3 000 000,-. 

Olaf Ilsaas 

Kjølsetra med flere bygninger er verdsatt til kr.1 100 000,- som også er lavere enn 

skifteverdien. Spørsmålet er om differansen skal erstattes. 

Pål Kvasnes 

Hans ideelle halvdel i koie i Rød skog er ikke tatt hensyn til og må erstattes. Taksten 

er på kr. 140 000,-. 

Aksel Mykleby 

Han har en stall som er verdsatt til kr. 20 000,-. Spørsmålet er om den har salgsverdi, 

gjenerverv er ikke nødvendig (den er ikke i bruk). Fyller ikke vilkårene for 

gjenerverv. Neppe rom for kontanterstatning. Noe uklart i retten hva slags husvære 

som står på eiendommen og dette vil bli undersøkt. 


Bygninger utenfor Rø 

Disse bygninger er ikke gjenstand for prøving, uansett ikke grunnlag for 

kontanterstatning for bygninger. Det ble vist til det som er anført av adv Mageli. 

Berit Bøhn 

Berit Bøhn har hatt kostnader ved flytting av seter som lå utenfor R-feltet. Staten ser 

ikke at det er noe faktisk og rettslig grunnlag for å kreve erstatning for 

flyttekostanden. 

4.3.2.2 Utbygningsverdi 

Innenfor skytefeltet. 

Det er ikke krevd utbyggingsverdi for noen eiendom/areal i Regionfeltet. 

Utbyggingsverdi for arealer avgitt i jordskifte (arealer utenfor RØ) 

For arealer utenfor RØ er det krevd for Jahn Kiønig. Dette hører ikke hjemme i 

kontrollskjønnet. Det er ikke påregnelig med den utbygging som Kiønig ønsker seg 

langs Rena elva. Det er avsatt andre arealer i kommunen til fiske og 

overnattingsmuligheter. Kommunen har lagt til rette for fisketurisme på andre måter 

enn i Rena elva. 

Prinsipalt: Ikke gjenstand for prøving 

Subsidiært: Ikke påregnelig. 

4.3.2.3 Støy 

Innledning om emnet 

Er støyulempen for den enkelte part så urimelig at Staten blir erstatningsansvarlig for 

økonomisk tap. Regionfeltet er ikke luftforsvarsfelt for forsvaret. Det er Tarva og 

Porsanger sitt ansvar i og med at det er de som har kommandoen over fly. 

Generelt om miljøbeskyttelse 

Her viste adv Høy til støyrapporten s. 22 – hvor det kommer fram at Staten tilstreber 

høy støyoppfølging gjennom omfattende oppfølgingsprogram. 


Støy – sakens faktiske sider 

Det ble vist til “Tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for Forsvarsbygg på 

Rødsmoen øvingsområde, Rena leir og Regionfelt Østlandet”, gjengitt under arkfane 

44 i skjønnspermen, når det gjelder virksomhetsfrie perioder. Den støyen vi fikk høre 

ved befaringen var ikke plagsom i adv Høys ører. Støybildet er beskrevet i 

støyrapporten utarbeidet av Bo Engdahl. 

Støy-introduksjon til sakens rettslige sider 

Adv Høy viste til ekspropriasjonserstatningsloven § 8 Videre ble det vist til 

nabolovens §§2 og 9 ang beskrivelse av tålegrense. Videre sa han kort noe om 

“venteleg” støy for 4 av takstnr. 

Rettslige problemstillinger 

Adv Høy satte opp følgende matrise: 

- Allmenn ulempe? Tålegrensa må være overskredet. 

- Hvilke støykilde(r) skal tillegges betydning? 

- Må støyen fra RØ anses som “venteleg” for noen av partene? Subsidiært tålegrense 

- Hvilken måleenhet/målemetode skal benyttes? 

- Hovedproblemstillingen: Er støyen fra RØ urimelig i nabolovens forstand ( er 

tålegrensen overskredet for den enkelte part?). 

- Sannsynliggjort økonomisk tap? 

Støy- ulempe 

Støy er en allmenn ulempe, ikke en særulempe! Det er fastslått i RT 2002 s 1080 

(Trekantsambandet I). 

Det foreligger en omfattende og fast rettspraksis for at støy fra veier og 

flyplasser bedømmes som allmenne ulemper. Jeg viser blant annet til 

avgjørelsene i Rt-1978-1369 og Rt-1983-329. Denne type ulemper vil 

regelmessig være felles for eiendommene i området, og det vil være tilfeldig 

om den som rammes er ekspropriat eller annen nabo. At enkelte eiendommer - 

som det er ekspropriert fra - er blitt særlig hardt rammet fordi veien er 

kommet nær bebyggelsen på disse, har ikke medført at støyulempen er ansett 

som en særulempe for disse eiendommene. Denne praksis har sammenheng 

med det nevnte likhetsprinsipp. Det ansees ikke for å være noen rimelig grunn 

til å stille de som har avgitt grunn til tiltaket, i en sterkere stilling i denne 

henseende enn andre naboer som rammes av støyen. En støyulempe må etter 

mitt syn anses som en allmenn ulempe selv om den - på grunn av de stedlige 

forhold - bare rammer ekspropriatens eiendom. Det er - slik jeg ser det - ikke 


lett å tenke seg at ulemper som skyldes støy, i dag vil kunne bli bedømt som 

særulemper. 

Er støy fra RØ å anse som “venteleg” for noen av partene? 

Part nr 290 Landerud (ervervet en del av Berit Sjølies resteiendom) er ikke 

ekspropriat. 

Part nr 105 Lønrusten Lau (ervervet en del av Berit Sjølies resteiendom) er ikke 

ekspropriat. 

Part nr 105 Risbergseter (ervervet Helene Dambuens resteiendom) er ikke ekspropriat. 

Part nr 314 Halvorsen (fortalte oss at han ervervet boligen for 3 år siden). Han tok 

sjansen på å flytte inn selv om RØ kom! 

Naboloven § 2 fjerde ledd sier: 

“Jamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredje stykket, kan det reknast 

som urimeleg så langt som det fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva 

som berre eller i særlig grad råka ein avgrensa krins av personar”. 

Adv Høy viste så til Rt 2002 s 1080 “Trekantsambandet I” i 4. avsnitt på side 1089: 

Etter naboloven § 2 fjerde ledd, som kom inn ved lov 16. juni 1989 nr. 67, kan 

det gis erstatning også for ulemper som var påregnelige og for ulemper ved 

tiltaket som ikke er verre enn de ulemper som pleier å følge av bruks- eller 

driftsmåter på slike steder. Vilkårene for erstatning etter fjerde ledd er at det 

er skjedd « ei monaleg forverring av brukstilhøva », og at dette « berre eller i 

særleg grad » har rammet « ein avgrensa krins av personer ». Selv om disse 

vilkårene er oppfylt, vil det bero på en konkret vurdering om det vil være 

rimelig å tilkjenne erstatning 

Bestemmelsen innebærer at det i enkelte tilfeller vil bli gitt erstatning selv 

om ulempen er påregnelig. Det heter om dette i Ot.prp.nr.33 (1988 - 89) side 

41 blant annet: 

« Etter departementets oppfatning bør det i erstatningsrettslig sammenheng 

oppstilles en øvre grense for hvilke ulemper som kan påføres erstatningsfritt. 

Denne grense bør også gjelde ved gradvis forverring av den stedlige 

forurensningssituasjon. Det foreslås m a o en sikkerhetsventil for de tilfeller der 

det kan synes særlig urimelig at skadelidte blir stående uten erstatningsrettslig 

vern. » 

Justiskomiteen uttalte at den antok at den foreslåtte bestemmelse i § 2 

fjerde ledd « ikke i praksis vil føre til store endringer ». 

Etter bestemmelsen er det et krav at ulempen må føre til « ei monaleg » 

forverring av bruksforholdene. Kravet er altså ikke knyttet til ulempen, men til 

dens virkning på bruken av eiendommen. Det må - for å kunne tas stilling til 

om dette vilkåret er oppfylt - foretas en sammenligning av bruksforholdene før 

og etter ekspropriasjonstiltaket. 


Det gjelder ikke noen generell tålegrense etter naboloven § 2 fjerde ledd. 

Tålegrensen vil måtte fastsettes konkret og vil bl.a bero på hva slags bruk som 

er aktuell og påregnelig på eiendommen. I kjennelsen i Rt-1996-232 uttales 

det at det også etter fjerde ledd er tale om en « forholdsvis høy tålegrense », 

men den må - heter det - ligge « et stykke under den alminnelige tålegrense 

som følger av tredje ledd ». Denne bemerkningen må forstås på bakgrunn av 

at bestemmelsen i fjerde ledd ble gitt med sikte på påregnelige og sedvanlige 

ulemper hvor det etter den tidligere rettstilstand skulle svært meget til for å bli 

tilkjent erstatning. Etter mitt syn må proposisjonens understrekning av 

bestemmelsens karakter av « sikkerhetsventil » for de tilfeller hvor det kan « 

synes særlig urimelig » at skadelidte blir stående uten erstatningsrettslig vern, 

forstås med dette som bakgrunn. 

Hvilke støykilder er relevante – “ekspropriasjonstiltaket” 

I praksis er det vanskelig å sondre mellom hva som skjer i Rena leir, på Rødsmoen og 

i Regionfeltet i forhold til flystøy. 

Målemetode for støy 

Det ble vist til støyrapporten fra Bo Engdahl hvor det vises ekvivalentnivå for støy og 

gjennomsnittlig støynivå. Søyle 3 i det enkelte takstobjekt er spesielt viktig. Det er 

også tatt med stridsvognstøy fra tunge våpen på kveldstid. 

Gardemodommen viser hvordan støyulempe på resteiendom behandles Rt 2006 side 

486, premiss 70 -72). Videre ble det vist til Trekantsambandet I (Rt 2002 side 1080). 

Tålegrensespørsmålet 

Generelt om tålegrensa 

Det står en del om tålegrense i Kommentarutgaven til 

ekspropriasjonserstatningsloven, både før tiltaket og etter tiltaket. Det var jo ikke helt 

tyst i området før RØ kom heller. Foreslår en skjønnsmessig interesseavveining 

mellom fastpunkt og offentlige. Retningslinjer. 

Betydningen av offentlige retningslinjer for håndtering av støy 

Det ble vist til nabolovens § 2 ang rettslig standard – skjønnsmessig. Retten må finne 

fastpunkter for å vurdere tålegrensa. Adv Høy viste også til 

Miljøverndepartementets rundskriv “T -1442 Retningslinje for behandling av støy i 

arealplanlegging”. I Rt 2002 side 486 Gardermoen, premiss 73-76) (T-1277 er 

erstattet med T 1442, 52 Lden – 62 Lden) har Høyesterett behandlet disse 


etningslinjene og hvordan de bør innvirke på de rettslige spørsmål. Spørsmålet er 

også vurdert i Rt 2002 side 1080 Trekantsambandet I, og Rt 1983 side 152 von 

Krogh. 

Adv Høy konkluderte med at T-1442 gir en viss veiledning 

Betydning av utslippstillatelsen 

Adv Høy sa seg enig med rettens støysakkyndig som ender opp med et ekvivalentnivå 

på 55 dB. Gardermosaken er på 52 dB. Utslippstillatelsen tillegges stor vekt og den 

objektiveres ned på eiendomsnivå. 

Tålegrense for boliger på den ene siden og fritidsboliger/koier på den andre siden 

Virksomhetsfrie perioder må medføre forskjell. Det er strengere tålegrense for 

fritidshus enn boliger. Støyrapporten underbygger dette. 

Kort om eventuelle følelser av at aktiviteten er farlig 

Det ble vist til Naboloven § 2 første ledd: 

– ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimelig eller uturvande er til 

skade eller ulempe på granneigedom. 

Tiltaket må objektivt sett være farlig. Dette er behandlet av Høyesterett i RT 2007 

side 464 pkt 1, 76,78,80 og 83 og Høyesteretts dom av 27.05.11 premiss 77. 

(75) 

I og med at det her dreier seg om støy i utmarksområder hvor 

mennesker i liten grad ferdes, framstår støyulempen som liten. 

Særskilt om hyttetomter på Valmen 

Området ble regulert i 1985 til 131 tomter hvorav 17 er bebygd i dag. Storholm Skaret 

har ikke gjort mye for å få til salg av tomtene siden 1985. Derimot ser en at 

Furutangen hyttefelt v/Skogheim har lyktes svært godt med sitt hyttefelt. Har fått 

belyst av vitner at det har vært omsatt hytter i området til relevante priser. 

Konklusjon er at det ikke er sannsynliggjort noen form for støyulempe. Dessuten er 

det forskjell mellom ulemper på en aktuell bruk og ulempe knyttet til en påregnelig 

bruk. Dette er beskrevet i Rt 2006 side 788 premiss 41, 44 og 46. 


Særskilt om campingplass på Østre Æra 

Her er et sammensatt støybilde, med bl.a. vegstøy. Festekontrakten løper fortsatt. En 

savner dokumentasjon på den avvikla virksomheten og sammenhengen dette har med 

skytefeltet. Campingen har hatt de sivile fallskjermhopperne som gjester. Disse har 

skaffet seg egne fasiliteter. Det kan like gjerne være andre forhold enn RØ som er 

årsak til nedgang i campingbelegget. 

Særskilt om turisme/jakt/fiske/friluftsliv 

Det ble vist til støyrapporten side 11 pkt. 3.3. For de som fremmer krav er det ikke 

sannsynliggjort noen sammenheng med nedgang i elg og støy. 

Om husdyr og vilt 

Her ble det vist til støyrapporten s. 11 (pkt 3.4.). Er også tatt inn i Høyesteretts dom 

av 27.05.11 premiss 76. Støy fra RØ fører ikke til økonomiske tap i forhold til husdyr 

og vilt. Men enkelttilfeller med f.eks lavtflygende jagerfly vil kunne medføre 

erstatningsansvar for eks. for Risbergseter. 

Krav om økonomisk tap 

Generelt 

Naboloven § 9: 

«Det økonomiske tapet nokon lid av skade eller ulempe i strid med nokor 

føresegn i §§ 2-5 er den ansvarlege skyldig til å bøta, anten han sjølv eller 

nokon han svarar for, har gjort seg skuldig i aktløyse eller ikkje. Det gjeld og 

skade eller ulempe av tiltak som er fremja i samsvar med avgjerder etter § 7, 

jf. § 8, eller av tiltak med slik oreigningsrett som nemnt i § 10 første stykket 

bokstav (b) eller som er lovleg etter forurensingslova av 13. mars 1981 nr. 6.» 

Dette er ett rettslig spørsmål som bl.a. er behandlet av, Pedersen mfl: «Ekspropriasjon 

– særlig etter plan- og bygningsloven. 

Bevisbyrde 

Grunneierne må bevise at de er påført tap. 

Erstatning 

Av Gardermodommen går det fram at det ikke skal ytes erstatning for den del av 

eventuell verdireduksjon som skyldes ulempe innenfor tålegrensen. 


Om utmålingen 

Hvordan utmålingen skal skje er omtalt i kommentarutgaven til 

ekspropriasjonserstatningsloven. Videre ble det henvist til premiss 102 i 

Gardermodommen. 

Når det gjelder støyisolering ble det vist til Høyesteretts dom -Rt 1980 side 309 som 

slår fast at ingen har krav til å få dekket utgifter til støyisolering dersom det ikke er 

påvist reduksjon av eiendommens omsetningsverdi. 

En kan sammenligne erstatningsnivået i Gardermodommen der høyeste erstatning til 

bolighus ble satt til kr 380.000,-. I det området er det støy 24 timer i døgnet året rundt. 

Dette er ikke relevant i vår sak og det må retten ta hensyn til. 

Nye målinger hvor Engdahl ikke har hatt tid til å vurdere flystøy 

Dette skyldes at vedkommende parter ikke hadde meldt inn sine bygg innenfor den 

frist retten hadde satt. Denne usikkerhet skal ikke gå ut over Staten. 

Særskilte støyparter 

Det skal gjøres en individuell vurdering av hver enkelt part: 

- Kategori mindre ulempe = tålegrensa er ikke nådd for disse 

- Kategori overskridelse av konsesjonsgrensa = ulovlig støy 

Avstand opp til konsesjonsgrensa for lavt støynivå for div. parter, er lagt til side. 

De enkelte parter 

Part 105 Alexander Risbergseter (moderat ulempe, bolig) 

Søyle 1 viser overskridelse av tålegrensa. Støyen er “venteleg”, men han er ikke 

ekspropriat. 

Part 119 Olaf Ilsaas (større ulempe, bolig) 

Støy over tålegrensa skyldes forstyrrelser om natten. Kommer høyt på forstyrrelser – 

40 dB. Staten aksepterer erstatningsansvar for bolig. Lovlig støy på 2 koier - objekt 4 

og 5 hos Engdal, se søyle 1. Tålegrensa ikke overskredet for øvrig bygningsmasse. 


Part 122 Helge Kilde (moderat ulempe bolig, større ulempe, koie «Tierbua») 

Ekvivalentnivå for bolig er nede på 40 dB. Nattestøy ikke noe stort problem. 

Tålegrensa er ikke overskredet for bolig og hytter. 

Part 124 Odd Erik Kulusveen (større ulempe, koie) 

Overskridelse søyle 1 og søyle 6 konsesjonsgrensa, ulovlig støy. Staten erkjenner 

erstatningsansvar. 

Part 132 Tollef Mykleby 

Maksimalnivå sjeldne hendelser. Er innenfor tålegrensa selv om det er litt støy om 

natten. 

Part 134 Olav Petter Nergaard (større ulempe, campingplass) 

Er et sammensatt støybilde, overskrider søyle 6 og 7. Relativt høyt på maksnivå og 

ekvivalentnivå – 50 dB. Tålegrensa overskredet på campingplassen, men det er ikke 

dokumentert tap. 

Part 224 Aud Marit og Arne Michelsen (moderat ulempe, bolig) 

Ekvivalentnivå er noe høyt. God margin på nattaktivitet. Tålegrensa ikke overskredet 

på bolig/koie. 

Part 314 Asle Dalby Halvorsen (moderat ulempe, bolig) 

Overskridelse for sjeldne hendelser, ulovlig hendelser. Det er “venteleg” støy men 

det gis ingen erstatning. 

Part 336 Ole Gustav Rød (moderat ulempe, to boliger) 

Det er lovlig lavt støynivå. Imidlertid er det støy ved forflytning av materiell mellom 

RØ og Rødsmoen. Ekvivalentnivå lavt – 50 dB. Tålegrensa er overskredet og Staten 

erkjenner erstatningsansvar. 

Part 507 Torolf Bergset (større ulempe, seter) 

Overskridelse av søyle 2 og søyle 3 (ekvivalentnivå). Staten erkjenner 

erstatningsansvar og dekker tapet. 


Avslutning 

Det blir vanskelig ved utmåling av erstatning til de aktuelle partene da det mangler 

dokumentasjon fra div. eiendommer. Det blir derfor sterkt skjønnsmessig. 

Erstatning gis til følgende parter: 

● Olaf Ilsaas – 2 koier kr. 30.000,- 

● Olaf Ilsaas – bolig kr. 70.000,- 

● Kulusveen – koie kr. 15.000,- 

● Nergaard – ikke påvist tap kr. 0,- 

● Rød – 2 boliger kr. 50.000,- 

● Bergset – seter kr. 15.000,- 

Det er ikke gjort rede for andre ulemper på resteiendom enn støy. 

Påstand 

Skjønnet fremmes 

Advokat Ola Brekken og advokat Inger Johanne Lund på vegne av Terje Bakstad 

m.fl. har delt oppgaven mellom seg. 

4.3.3 Adv. Ola Brekken 

4.3.3.1 Innledning 

Adv Brekken hadde en kort kommentar til adv. Magelis beregninger og fremlagte 

dokumenter hvor han poengterer at han ikke har mulighet for kontradiksjon. Hvis 

retten tar dette til følge er det saksbehandlingsfeil, og han ba derfor jordskifteretten 

behandle alle parter likt og like grundig. De sakkyndig har lagt til rette for og vurdert 

sjølstendig de partene de representerer. Det legges ikke opp til omkamp på 

verdsettingsmessige temaer, arronderinger mv, men legger opp til temaer som 

omfattes av ekspropriasjonsrettslige regler. Det overlates til retten å fastsette 

nivå/størrelsen på verdier - retten skal skjønne på dette. 


4.3.3.2 Rettslige utgangspunkt 

Hjemmelsgrunnlaget for erverv av grunn og rettigheter ved ekspropriasjon er 

Oreigningslovens § 2. Ekspropriasjonserstatning fastsettes uansett innhold og 

virkning. De berørte 3 parter får ikke prøvd sin sak opp for skjønnet. Lovgiveren har 

bestemt at de som avgir grunn/rettigheter til ekspropriasjonsformålet skal være med i 

erstatningsskjønn. 

Hjemmelen for dette skjønnet finnes i jordskifteloven § 6 første ledd: 

Blir jordskifte halde samtidig eller i samband med offentleg oreigning for 

gjennomføring av tiltak, byggjing, utbetring, vedlikehald og drift av anlegg og 

tiltak, jf. § 1 andre ledd bokstav a, held jordskifteretten oreigningsskjønnet 

som del av jordskiftesaka. 

Hovedregelen § 3 i ekspropriasjonserstatningsloven er at grunneier skal sikres full 

erstatning: 

§ 3. Kva vederlaget skal dekke. 

Eigaren 1 skal ha vederlag for avståing av eigedom 2 og for skade eller ulempe 

på attverande eigedom, alt i samsvar med føresegnene nedanfor. 

Det skal ikkje gjevast vederlag for skattekrav som er venta utløyst av det 

oreigningsvederlaget som vert tilkjent. 3 

Denne hovedregelen er kommet til uttrykk i to dommer av Høyesterett. 

I Kløftadommen Rt-1976-1, side 6-7 4. avsnitt flg og i Ulvåkjølen, Rt-1992-217, side 

225, 4. 2 pkt: 

Det skal ikke skje noen forringelse av hans økonomiske situasjon. 

og på side 227, 1. og 2. avsnitt om usikkerhet i takstmaterialet: 

For valg av erstatningsgrunnlag, vises det til ekspropriasjonserstatningsloven § 4, og 

til note 16 om bruksverdi og note 18 om erstatning. Notene er skrevet av Nils Erik 

Lie. 

Når det gjelder forholdet til ekspropriasjonstiltaket, ble det vist til Rt-1996-521 Lena 

m.fl. kommentert av Nils Erik Lie i note 25 og 37 til ekspropriasjonserstatningsloven 

§ 4. Man skal fastsette verdi/erstatning som om RØ ikke var kommet. 


Når det gjelder salgsverdi, vises til ekspropriasjonserstatningsloven § 5, som gjelder 

omsetningsverdi v/fritt salg. Kommer inn både ved omsetning av hel eiendom og 

påregnelig fradelt del av eiendom: 

Ved avståelse av del av eiendom er det slått fast at differanseprinsippet er et generelt 

ekspropriasjonsrettslig erstatningsgrunnlag. I Rt-1999-138 Østmarka er dette kommet 

til uttrykk på side 142 3. – 6. avsnitt og 1 setning i 1. avsnitt på side 143. Videre i Rt- 

2005-607 Sandholmen, avsnitt 49. 

Eidsivating lagmannsretts overskjønn LE-2006-62262 (mindretallet) Generelt 

erstatningspliktig prinsipp i punkt 6.3.6 andre. avsnitt. 

Når det gjelder bruksverdi, vises til ekspropriasjonserstatningsloven § 6. Påregnelig 

avkastning skal erstattes. Det gis enten salgs- eller bruksverdi, man har krav på det 

høyeste. En får også for midlertidige tap, samt for omsetningsverdi for deler av 

eiendom, f.eks. hyttefelt. 

Adv. Mageli snakket mye om ekspropriasjonsverdi og skifteverdi samt forskjellen 

mellom kapitalisert verdi med rentefot 4 % og 5 % ved h.t. skifte og ekspropriasjon. 

Til det kan sies at skifteverdi beregnet med henholdsvis 4 % og 5 % er ikke relevant 

hvis en bruker differanseprinsippet. 

Retten skal derimot foreta en objektiv vurdering av eiendommen og påse at hver 

enkelt part gis full erstatning. En viser til tallene som er lagt frem i går og i dag. Det 

skal ikke gjøres gjennomsnittserstatning. Beregningene til Staten forutsetter jamn 

kontantstrøm gjennom hele tiden. Dette er ikke tilfelle i skog. 

Når det gjelder objektiv vurdering av eiendommen vises til Svenkeruddommen og Rt- 

1992-217 Ulvåkjølen, side 226 1. avsnitt og side 227 2. avsnitt, om likviditetstap samt 

Rt-1999-138 Østmarka side 142 3. avsnitt. Man må se på hva som er påregnelig drift 

av hver enkelt eiendom, samt vurdering av likviditetstap på hver enkelt eier Her er 

Olav Petter Nergaard et godt eksempel på at en må ta slike hensyn. 


For tilpasningsplikt og tilpasningskostnader vises til Ulvåkjøldommen, Rt-1992 side 

217, side 226 1. avsnitt og Ingrid Wang Andersen; Bruksverdierstatning og 

tilpasningsplikten punkt 444 i Ekspropriasjon, noen sentrale emner, Cappelen. 

Gjenervervsverdi, ekspropriasjonserstatningsloven § 7. 

Det skal ikke gjøres fradrag på slit og elde ved bruk av reglene om 

gjenanskaffelsesverdi. Gjenanskaffelse betyr etablering av ny eiendom eller det man 

har fått, reetablering på mottatt eiendom. Fradrag for fordeler – det skal ikke gjøres 

fradrag for slit og elde men bare reduserte utgifter. 

Ulemper på gjenværende eiendom, se ekspropriasjonserstatningsloven § 8. 







Tidspunkt for verdsettelse ble kommentert senere i innlegget. 

4.3.3.3 Anvendelse av ekspropriasjonsrettslige regler i kombinerte saker 

Adv Brekken finner grunn til å poengtere at adv. Mageli ikke har kommentert 

erstatning i kombinerte saker, verken realerstatning eller naturalerstatning. Han ga en 

litt overfladisk beskrivelse/analyse av temaet. Utgangspunktets regler i kombinerte 

saker er at ekspropriaten har krav på pengeerstatning, se Ekspropriasjon (Pedersen 

m.fl 1990 side 180 pkt 6.2). 

For å kunne motta naturalerstatning/realerstatning er det to vilkår som må være 

oppfylt, og det er særskilt hjemmel samt oppfyllelse av grunnlovens påbud om full 

erstatning. 

Hva utgjør så naturalerstatningen i kombinerte saker? Utgangspunktet er avgitte 

arealer og rettigheter som gjøres om til skifteverdier. Skifteverdiene må utgjøre minst 

full ekspropriasjonserstatning i penger for avståelsen. Man må legge til grunn høyeste 


verdi av de erstatningsgrunnlagene jf ekspropriasjonserstatningsloven § 4, den 

høyeste av salgsverdi, bruksverdi eller gjenervervsverdi. 

Denne verdsettelsen for avstått areal og rettigheter er gjenstand for bedømmelse i 

oreigningsskjønnet etter jordskifteloven § 6 og det er ingen hjemmel for unntak i 

ekspropriasjonserstatningsloven eller jordskifteloven. Det samme gjelder for mottatt 

areal. 

Det ble vist til loven NOU 2002:9 side 26 kap 4.4.3, og jordskifteloven § 17 a annet 

ledd. Det er bare der man får full naturalerstatning at § 3 bokstav a gjelder. 

Skifteplanen er premissene for skjønnet. 

Jordskifteloven § 17 bokstav a er en sentral bestemmelse 

§ 17 a. 1 Når retten skal ta avgjerd som gjeld grenser, rettar eller plikter for ein eller 

fleire partar, skal det nyttast vedtak dersom det ikkje skal avseiast dom. Vidare skal 

det nyttast vedtak ved avgjerd etter § 14 om å fremje jordskiftesak. 

Når vedtaket går ut på verdsetjing eller regulering, skal dei partane som 

vedtaket gjeld, få høve til å uttale seg om spørsmålet. Retten skal deretter 

utarbeide eit framlegg som skal leggjast skriftleg fram for partane. Partane skal ha 

ein frist som ikkje skal vere kortare enn to veker for å kome med merknader, og 

skal gjevast høve til å uttale seg om dei merknadene som har kome inn. Etter dette 

skal vedtak fattast så snart som råd. Dersom partane er samde om det og retten 

samtykkjer, kan retten i einskilde høve gjere vedtak om verdsetjing og regulering 

utan slik handsaming som følgjer av andre og tredje punktum. I kombinerte saker 

etter § 6 kan vedtak om bonitering, verdsetjing og skifteplan utstå til 

hovudforhandlinga for skjønnet dersom partane er samde om det. 

I Ot.prp nr 57 (1197-1998), § 61 sies det noe om anke: 

I sjette punktum er det gjort unntak frå fjerde punktum for saker etter §6, 

d.v.s. der jordskifteretten skal halde eit oreigningsskjønn eller tilsvarande på 

slutten av saka. I desse sakene vil bonitering, verdsetting og skifteplan vere 

sentrale delar av det totale skjønnstemaet i høve til erstatningsutmålinga, og 

det kan derfor i nokre høve vere naturleg at dette vert prosedert under 

hovudforhandlinga for skjønnet. Det er likevel slik at retten må leggje relativt 

klåre føresetnader om bonitering og verdsetting til grunn før utarbeiding av 

skifteplan. Vidare må det i all hovudsak vere semje om skifteplanen fordi den 

er ein særs viktig premiss for skjønnet. Det er berre når desse vilkåra er stetta, 

at det lar seg gjere å prosedere erstatningsutmåling og skifteplan med 

underliggande føresetnader under eitt. Når desse vilkåra er til stades, kan det 

vere mykje å tene på å prosedere alt samstundes. Då det både er 

prosessøkonomisk og i samsvar med disposisjonsprinsippet, må retten ha 

tungtvegande grunnar for å gå mot bruk av regelen i sjette punktum. Dersom 

det ikkje er semje mellom partane om bruk av sjette punktum, kjem det truleg 


av at det er strid om bonitering, verdsetting eller skifteplan. Då må desse 

stridsspørsmåla avklarast fordi dei avgjer premissane for skjønnet. 

I Jordskifteloven § 6 bokstav b, annet ledd er lov 1. juni 1917 nr 1 om skjønn og 

ekspropriasjonssaker §§ 4, 8, 20a, 26, 27, 42, 48, 50, 52, 53, 54 – 54 b, 55, 57 og 58 

gjort gjeldene. 

Jordskifteloven § 61 er ankereglene ved tiltaksjordskifter: 

§ 61. 1 Mot jordskifte, og mot einskilde avgjerder tatt i samband med jordskifte, 

kan det brukast rettsmiddel etter reglane i dette kapitlet. 

Dom etter § 17 og rettsfastsettande vedtak etter § 17a kan ankast til 

lagmannsretten. 2 Vedtak etter § 87 første punktum i saker etter § 6 første til fjerde 

ledd første punktum kan ankast til lagmannsretten når det gjeld rettsbruk og 

sakshandsaming. Det same gjeld for vedtak etter § 62 fjerde og femte ledd i saker 

der jordskifteretten held skjønn etter § 6 første til tredje ledd. I saker som nemnt i § 

6 b andre ledd første punktum, kan rettsbruken, sakshandsaminga og 

erstatningsutmålinga ankast til lagmannsretten. Andre avgjerder av 

jordskifteretten i saker som nemnt i § 6 første til fjerde ledd, kan berre ankast etter 

tredje ledd. 

Disse reglene er kommentert I Ot.prp. nr. 57 (1997-1998), spesielt punkt 141.4 og 

14.3. Disse kommentarene i forarbeidene er viktige. 

Det finnes altså ikke noe unntak eller forbehold. Man skal påse at grunnloven blir 

oppfylt, at de ekspropriasjonsrettslige sidene veier tyngst, og at saken prøves fult ut. 

Se også Rt-2000-904, spesielt side 908, siste avsnitt, og side 909, 1. avsnitt sier noe 

om skille mellom jordskiftedelen og skjønnsdelen og at dette må sees i sammenheng. 

Det er uheldig at man ikke behandler skifte og skjønn samtidig. Man behandler først 

skifteplan så etterfølgende skjønn for å kontrollere at alle har fått full erstatning. 

Staten hevder at hvis man nå tukler med skifteplanen må man begynne på nytt, men 

det er ikke vår oppfatning. Når man nå gir pengeerstatning blir det ingen 

dominoeffekt! 

Adv Brekken har sagt noe om utgangspunktet som er avståtte arealer og rettigheter og 

hvor det ikke finnes noen begrensninger noe sted ved bedømmelsen av disse arealene 

og rettighetene etter ekspropriasjonsrettslige regler. Men hvordan skal mottatt areal 

behandles ekspropriasjonsrettslig sett? Man omgjør de arealene man har til 


skifteverdier, men skifteverdiene har så ingen identitet lenger. Poenget er at verdien 

av mottatt areal må minst tilsvare full ekspropriasjonserstatning for avståelsen. Da 

følger det av seg selv at verdsettelsen av mottatt areal er gjenstand for bedømmelse i 

oreigningsskjønnet etter jordskifteloven § 6 – det er det som er tema. Det finnes 

ingen hjemmel for unntak i ekspropriasjonserstatningsloven eller jordskifteloven. Det 

som også er viktig ved denne bedømmelsen er at man skal man foreta verdsettelse ved 

avståelsen. Det vil si at verdireduksjon etter at skifteverdiene er fastsatt skal erstattes, 

f.eks. forfalte bygninger og veger. Der kommer forskjellen mellom 

oreigningsskjønnet og skifte frem, samt forskjellen mellom ekspropriatene og 

tredjemenn. Verdsetting etter verdireduksjon skal erstattes. 

Ved ny eiendom må en ta hensyn til og se på hele eiendommen før og etter avståelse. 

Differanseprinsippet er et generelt ekspropriasjonsrettslig erstatningsprinsipp. 

Konklusjon er at jordskifteretten ved bedømmelsen om naturalerstatningen utgjør full 

erstatning må omfatte både avstått og mottatt areal, samt total eiendom etter skifte. 

Retten må benytte differanseprinsippet. 

Krav på naturalerstatning. Utgangspunktet er at man skal ha en like god erstatning 

som penger. Man må da trekke inn f.eks. likviditetstap som kan være reduserte 

inntekter eller økte finanskostnader – omstillingstap. Eksempel her kan være 

sammensetning av skogen. Man må også kunne stille krav til avkastningen som kan 

være reduserte inntekter eller økte kostnader, f.eks. overtallig bygningsmasse. 

Hva er så gjenværende eiendom i kombinerte saker, jf 

ekspropriasjonserstatningsloven § 8 og ulemper på gjenværende eiendom? Der er det 

slik at grunnlaget for jordskifterettens bedømmelse av jordskifteloven § 3 bokstav a i 

kombinerte saker er ny eiendom med tiltak etter skifte. Eiendommer skifter ikke 

identitet ved jordskifte – ny eiendom er gjenværende eiendom. 

Særulemper og alminnelige ulemper i kombinerte saker. 

Adv Brekken ser det slik at alminnelige ulemper er begrenset til støy fra tiltaket. For 

alle andre ulemper som er en følge av ekspropriasjonsinngrepet, kombinert med 

erstatningsformen naturalerstatning, skal en ha full erstatning uten 


tålegrensevurdering. Et godt eksempel er ATB-beregninger, Akershus og Oslo 

jordskifterett i sak 0200-1994-0011 Gardermoen side 85: 

Retten presiserer at arronderingsforholdene ikke er tatt med i boniteringen av 

jordskifteretten. 

Arrondering gir verdireduksjon ved at driftskostnadene øker. En vesentlig del 

av driftskostnadene er kostnader knyttet til arbeid. For å finne disse 

kostnadene har retten gjennomført arronderingsberegninger for hver enkelt 

eiendom. Beregningene er utført etter “Arronderingsberegninger – Bruk av 

ATB-programmet (Win-ATB) av Per Kåre Sky, Institutt for 

landskapsplanlegging, NLH 1997” 

Når det gjelder jordveger så har man egne beregningsprogrammer, alle andre ulemper 

er gjenstand for erstatning, 

Særlig om tilpasningstap og tilpasningskostnader. 

Dette er et ledd i den alminnelige tapsbegrensningsplikt og kravet er knyttet til 

gjenværende og mottatt eiendom, altså den totale eiendom. Forutsetning er at det 

økonomiske tapet vil være større dersom tilpasning ikke finner sted. Eksempel på 

kostnader er opprusting av veier og bygninger, ungskogpleie og omstillingskostnader. 

Tidspunktet for verdsettelse - avsavnsrente og tilvekst 

Realiteten her i dag er jo fra Staten side, et angrep på skifteplan, altså tidspunktet for 

verdsettelsen. De mener arealene er for lavt verdsatt, at tilveksten er “smurt” uttover 

enkelte parter. 

Erstatningen skal jo gjelde arealer og rettigheter avstått i RØ. Hjemmelen for fradrag 

finnes i ekspropriasjonserstatningsloven; 

§ 5 og 6 – fradrag for verdireduksjon f.ek.s veg 

§ 9 – fradrag for særfordeler 

Det betyr at en har ingen hjemmel i ekspropriasjonsloven til å gjøre fradrag i 

erstatningen. Det skal skilles mellom ekspropriasjon og jordskifte! 

Areal og rettigheter avstått til RØ - tidspunktet for tiltredelse, jfr. 

ekspropriasjonserstatningsloven § 10. 

Midlertidige tap - perioden frem til nye arealer tiltres, og tap knyttet til ny eiendom – 

er tidspunktet for tiltredelse av ny eiendom. 


Avsavnsrente. 

Når en grunneier ikke mottar pengeerstatning samtidig med tiltredelse, er det å 

betegne som betaling for kreditt i form av rente. Erstatningen kom først i august i år. 

Det er ingen sammenheng med verdiøkning på ekspropriasjonsarealene eller 

inntektene fra driften og heller ingen sammenheng med forsinket inntektsstrøm fra 

makeskiftearealer. 

Makeskifte er en realerstatning hvor man får en stans av rente ved oppgjør i penger 

eller areal eller bygninger. Problemet fra motparten er at grunnlaget for 

renteberegning er ekspropriasjonsverdien (”vederlaget”). Vederlaget er den erstatning 

som fastsettes her, det har ikke med forskjøvet inntekt å gjøre. ( ingen hjemmel for 

fradrag i erstatningen). Det ble vist til de bindende avtaler om forhåndstiltredelse hvor 

det står “den samlede ekspropriasjonsverdien”. I loven står det “vederlaget”. Det har 

ingen ting med forskjøvet inntekt å gjøre. Det er rett og slett 7,5 % av 

ekspropriasjonsverdien. 

Ingen dobbelt erstatning. Adv Brekken mener fortsatt det er feil at arealene inne i RØ 

ble verdsatt i 2002. 

• Ingen mottar kompensasjon eller må tåle fradrag for verdien fra 

verdsettelsen i 2006 til iverksettelse av jordskiftet 

• Tilvekst er bare ett element i det økonomiske tap som skal erstattes på 

skjønnstidspunktet, tømmerpriser som eksempel 

• Usikkerhet i materialet +/- 4 % svarer omtrent til tilveksten – grunneierne 

skal ha full erstatning. 

Makeskiftearealene verdsettes nå – avhjemling 2011-2012. Adv Brekken henviste til 

det han sa innledningsvis angående nye innleverte dokumenter og manglende 

kontradiksjon. 

4.3.3.4 De enkelte grunneiere 

Adv Brekken gikk så over til en gjennomgåelse av det rettslige grunnlag på bakgrunn 

av sakkyndig redegjørelse og påstandsskriv. Jordskifteretten er ikke bundet av de 

sakkyndiges vurdering og anslag. Vurderingene fra de sakkyndige har vært meget 


forsiktig for de parter adv Brekken/Lund representerer. Det kan være generelle 

erstatningsposter som ikke er fanget opp i detalj. De generelle erstatningsposter dreier 

seg om usikkerhet i takstmaterialet. Rettslig sett er det tale om krav om full erstatning. 

Det er en ensidig negativ utvikling sett fra grunneiernes side. 

Prosessøkonomiske hensyn ligger til grunn for den valgte fremgangsmåte, Rt-1992- 

217 (Ulvåkjølen), side 227 annet avsnitt. Det er akseptabelt bare så lenge metodene 

sikrer grunneierne full erstatning. Grunneierne mener at de sakkyndiges redegjørelse 

for usikkerheten og utslagene dette gir i ekspropriatenes disfavør, medfører at kravet 

til sannsynliggjøring av usikkerheten er oppfylt. Usikkerheten må kompenseres med 

erstatning som en tilleggserstatning for å dekke opp denne usikkerheten – det 

økonomiske tapet. 

Omstillingskostnader som i skjønnspraksis og teori er kalt tilpasningskostnader. 

Dette er kostnader av midlertidig karakter og pådras for å eliminere eller redusere 

varig tap. Typisk er ungskogpleie, veg kostnader, opprusting av husvære mm. Hvis 

ikke dette tiltaket gjennomføres vil det oppstå et større varig tap. 

Tilpasningskostnader må fanges opp for alle parter også for Herland, Hartz og Ilsaas. 

Problemstillingene en må se på når det gjelder tilpasningskostnader er: 

• Foreligger det varig tap dersom tiltak ikke gjennomføres? 

• Er tiltaket egnet til å eliminere/redusere tapet? 

• Evt. fastsettelse av erstatning i form av dekning av tilpasningskostnad 

Gjennomgåelsen av de enkelte parter er samlet under “Den enkelte part” senere i dette 

skjønnet. 

4.3.4 Advokat Inger-Johanne Lund 


Grunneierne krever erstatning for støyulemper som følge av utbygging av skytefelt og 

øvingsområde på Rødsmoen og Gråfjellet. 


4.3.4.2 Partsstatus 

Ekspropriater har krav på å få vurdert alle ulemper. Parter som er ekspropriater har 

krav på å få eventuelle alminnelige ulemper på resteiendommen vurdert av 

skjønnsretten. Kravet må være knyttet til eiendommen. Dette betinger at parten har 

avgitt areal eller rettigheter til tiltaket. Dette følger av 

ekspropriasjonserstatningslovens §8, jf nabolovens § 2. 

Overdragelse av omtvistet eiendom 

Alexander Risbergseter har kjøpt eiendom av eier som kjøpte av Helene Dambuen. 

Dambuen har avstått arealer og rettigheter til Forsvarsbygg gjennom avtale. 

Inge Kristoffer Landerud og Tollef Lønnrusten Lau har begge kjøpt eiendom av Berit 

Sjølie. Sjølie har gjennom avtale med Forsvarsbygg avstått arealer og rettigheter i 

skytefeltet. 

Ved jordskifte er det identitet mellom avgitt og mottatt areal, dvs at arealene er kjøpt 

med rettigheter og forpliktelser. 

Normalsituasjonen 

”I første instans er det klart at erververen kan tre inn i saken ved siden av 

overdrageren. Tvl § 15-3 (1) gir en hvilken som helst tredjemann adgang til å 

tre inn i saken, så fremt bare de generelle vilkår i tvl §§ 15-1 (1) (a) og (c) og 

§ 15-2 (1)(b) er oppfylt. Men disse begrensninger vil ikke spille noen praktisk 

rolle når det er en erverver som ønsker å tre inn i saken. I slike tilfelle vil det 

alltid være ”så nær sammenheng mellom kravene at de bør behandles i samme 

sak” (tvl § 15-2 (1)(b))”. 

Avtalene om oppgjør løser ikke alle erstatningsmessige forhold, herunder 

støyulemper. Utgangspunktet er at saken ikke er avsluttet for parter som fortsatt er 

med i jordskiftet. Først etter at jordskiftet er avsluttet og skifteplanen foreligger, skal 

det foretas en endelig bedømmelse av om partene har fått full erstatning. 

Andre overdragelser 

Det har skjedd en rekke overdragelser av eiendom fra berørte parter i de 10 årene 

saken har pågått: generasjonsskifte, odelssøksmål, salg. 

Alle former for overdragelser som skal behandles på samme måte. Erververen har 

krav på å tre inn i saken for å ivareta sine interesser i sin nyervervede eiendom. 


4.3.4.3 Støy som ulempe 

Definisjoner av støy er sentralt, se definisjoner i T-1442. 

Kommuneplan med støysoner 

Støygrenser er fastsatt gjennom støyutslippstillatelse for Rødsmoen, Rena Leir, RØ og 

standplass for langdistanseskyting, se støyrapporten s 14. Støygrenser i tidligere 

konsesjoner for norske skyte- og øvingsfelt er gjengitt på s. 12 i støyrapporten. 

Rødsmoen, Rena Leir og RØ er både driftsmessig og i støysammenheng en enhet. 

Den gamle konsesjonen for Rødsmoen er opphevet. Miljøverndepartementets 

retningslinje T -1442 gir en rekke føringer for hva som kan tillates av støy. Dette skal 

danne grunnlaget for all arealplanlegging. 

Betydningen av usikkerhet i beregninger må vektlegges. Særlig vanskelig å vurdere 

støybildet fordi utslippene kommer fra svært forskjellige kilder. Dette har Engdal 

skrevet noe om, se Støyrapporten side 7. 

Rettslig grunnlag for støykrav 

Det rettslige grunnlaget for erstatning for støyplager er ekspropriasjonserstatning- 

loven (Ekspropriasjonserstatningsloven) § 8, jf. Naboloven § 2. 


Eigaren 1 skal ha vederlag for skade og ulempe på attverande eigedom, 2 

så langt dette ikkje vert dekt av vederlaget for den eigedomen som vert avstått. 

Det skal likevel ikkje gjevast vederlag for ulemper av allmenn karakter for 

eigedomar i distriktet, dersom ulempene ikkje overstig det ein eigar eller 

rettshavar må finna seg i utan skadebot eller vederlag etter grannelova 3 eller 

forurensningslova. 4 

Ulempe av alminnelig karakter 

Det er ikke uenighet om at støy er ulempe av alminnelig karakter som bare erstattes så 

langt den overstiger tålegrensen i naboloven. Det avgjørende blir følgelig om 

støyulempene overstiger tålegrensen i naboloven § 2. 

§ 2. Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er 

til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må 

reknast for farleg. 


I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på 

kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa 

skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på 

staden. 

I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er 

venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av 

vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader. 

Jamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredje stykket, kan det 

reknast som urimeleg så langt som det fører til ei monaleg forverring av 

brukstilhøva som berre eller i særleg grad råkar ein avgrensa krins av 

personar. 

Resteiendommen 

Eiendommen slik den blir etter jordskiftet. Partene krever erstatning for ulemper 

knyttet til eiendommen de sitter med etter gjennomføring av skifteplanen og 

tiltredelsen. 

Som nevnt vil parter som har ervervet eiendom under saken, kunne kreve erstatning 

for ulemper knyttet til denne eiendom som resteiendom. 

Forsvarets samlede virksomhet, 

Støyulempen skal vurderes basert på Forsvarets samlede virksomhet. Det omfatter 

støykilder på Rødsmoen, Regionfelt Østlandet og fra langdistansestandplasser. Ny 

støykonsesjon av 18.03.2004 er et av grunnlagene for vurderingen. 

Støykilder summeres 

Høyesterett uttaler i Rt-1983-152 (von Krogh) 

”Det første spørsmål er om tålegrensen skal settes etter en isolert vurdering 

av hver form for ulempe, eller om det er en kumulativ effekt av flere ulemper 

som teller ved fastlegging av tålegrensen. På dette punkt er jeg ikke enig med 

lagmannsretten. Etter mitt skjønn må det ved opphopning av flere ulemper av 

alminnelig karakter, være ulempene vurdert i sammenheng som veier ved 

fastleggingen av tålegrensen ...” 

Nærmere om tålegrensen i nabolovens § 2 

Utgangspunktet er at det skal være en konkret vurdering. Partene skal ha erstatning i 

den grad ulempen overskrider tålegrensen i naboloven. Det skal skje en konkret 

vurdering av ulemper som eier av eiendommene opplever som følge av Forsvarets 

virksomhet. 


Høyesterett i Gardermoendommen: 

”Jeg er enig med lagmannsretten når retten på denne måten har funnet grunn 

til å frigjøre seg noe fra de fremlagte målinger av ekvivalent flystøy. Dette 

støttes allerede av at man ikke kan operere med noen generell tålegrense, men 

må foreta en individuell vurdering.” 

Urimelig eller “uturvande” - alternative vilkår: tilstrekkelig at ett vilkår er tilfredsstilt. 

Når retten skal avgjøre om tiltaket er unødvendig må det foretas en interesseavveining 

der ulempen vurderes opp mot nytten. Et omfattende tiltak som er til fordel for 

samfunnet. Støy er et nødvendig onde som følger av etableringen av skytefeltet. 

Ulempen kan også være unødvendig dersom for eksempel støyforholdene kunne vært 

bedret ved tiltak. Kun i ett tilfelle ble det hevdet at ulempen er unødvendig ut fra 

denne innfallsvinkel. Det gjelder blant annet Olaf Ilsaas. 

Det vises til Rt 1969 s 756 der Staten ble holdt ansvarlig fordi man kunne ”oppnå den 

betydelige forbedring uten uforholdsmessige kostnader.” 

Urimelighetsvurderingen 

To hjelpekriterier er oppstilt: Vanlighetskriteriet og “ventelegskriteriet” 

Urimelighetsvurdering/Venteleghetskriteriet, nabolovens § 2, 1-3 ledd 

Den viktigste retningslinjen for om et tiltak er urimelig er om det er ”venteleg”. 

De berørte partene har etablert seg på eiendommene før RØ /eller Rødsmoen ble 

etablert eller de har overtatt eiendommen med rettigheter og plikter, med få unntak. 

Spørsmålet om en ulempe kan sies å være ventelig, knyttes i praksis til spørsmålet om 

tidsprioritet. Om skjæringstidspunktet uttaler Høyesterett i Rt-1973-1193 (Bodø 

flyplass) på side 1201 at: 

”Vurderingen av ventelighets-kriteriet må skje ut fra en objektiv bedømmelse 

av situasjonen på den tid vedkommende huseier etablerte seg i området. ” 


Det er enighet om at veier og jernbaner kan være ventelige i lys av 

samfunnsutviklingen, selv om tiltakene ikke kunne forutses på etableringstidspunktet 

for de enkelte eiendommene. 

I vårt tilfelle representerer regionfeltet en helt ny og uventet ulempe i et tidligere 

fredelig og landlig strøk. Regionfeltet er et skyte-, øvings- og taktikkfelt som skal 

dekke hele Sør Norges behov for denne typen militære øvelser. Tiltaket er 

ekstraordinært og kan ikke sammenlignes med for eksempel nødvendig infrastruktur 

som folk flest kan forvente i lys av samfunnsutviklingen. I likhet med 

flyplassdommene må det derfor være riktig å ta utgangspunkt i tidsprioriteten, slik at 

det avgjørende er om eiendommene er ervervet før det ble besluttet å legge 

regionfeltet til Gråfjellet. Stortingsvedtak i 1999 om plassering av Regionfeltet er 

avgjørende for tidsprioriteten, jf Gardermoendommen, avsnitt 62-64. 

De fleste berørte partene har etablert seg på eiendommene før dette tidspunktet. 

Utviklingen var følgelig ikke ventelig med få unntak - av de berørte partene. 

Unntak fra regelen om tidsprioritet: 

Unntak på grunn av tilknytning til eiendommen finner en kommentert i Rt 1982 side 

588, spesielt side 594 siste avsnitt. Unntak i § 2, 4 ledd, særlig støyutsatt eiendom, for 

eksempel Risbergseter 

Støyrapporten er utarbeidet av firma Brekke Strand v/Bo Engdal. Mandatet var å 

beregne støy fra alle kilder. 

Hvem som regnes å ha mindre, moderate eller større støyulemper er i rapporten 

vurdert ut i fra grensene som er satt i konsesjonen, jf rapporten side 24. 

Det kan stilles spørsmål om dette er riktig utgangspunkt. Støykonsesjonen gir kun 

uttrykk for hva som er lovlig utslipp, ikke hva som er vanlig og akseptabelt andre 

steder. Konsesjonen sier ikke noe om hvilket støynivå omgivelsene må finne seg i 

uten erstatning. Man kan ikke etablere et skytefelt uten støyutslipp. 


Partenes opplevelser er her av betydning. Var det forventet at naboer skulle oppleve 

støy? Dette ble berørt under et spørsmål i Stortinget. 

Retten har befart en rekke eiendommer og mottatt vitnemål om partenes opplevelser. 

Flere momenter kan ha betydning for hvordan den enkelte opplever støy. Folks 

forventninger i forhold til støy kan variere med type område. 

Aktuell eller påregnelig støy, jf Støyrapporten side 7 nederst og side 8. Forsvaret har 

konsesjon for å drive en rekke støyende aktiviteter i området. En rekke av disse 

aktiviteter er ennå ikke utbygget. Det gjelder blant annet standplass 25 km og 

øvingsområde nord, men i beregningene er disse aktiviteter tatt med. 

Men partenes opplevelse og beskrivelser har kun tatt høyde for opplevd støy. De 

planlagte aktiviteter er det ikke mulig å ta med. 

Retten må ta det med i vurderingen at støybildet kan/vil forverre seg den dagen denne 

utbygging foretas. Slik utbygging vil skje uten ytterligere konsesjon og vurdering av 

støysituasjonen. 

Opplevelsen av støyen vil også variere etter hvilke assosiasjoner folk har til den 

konkrete støykilden. Støynivået vil derfor i seg selv ikke være avgjørende for hvordan 

mennesket berøres av støykilden. Skyting oppleves av mange som uvennlig støy. 

I rapporten understrekes det at siden sammenhengen mellom støynivå og støyplage er 

beheftet med store usikkerheter, bør man være klar over begrensningene til de 

tallfestede målingene av støyplagene. Situasjonen for RØ er ekstra vanskelig siden det 

er mange ulike typer kilder som kan trenge forskjellige indikatorer. Betydningen av 

offentligrettslig regulering, særlig retningslinjer (T-1442) SFT/KLIFs retningslinjer 

vil ikke ha direkte betydning for om ulempene er urimelige, men de er utrykk for det 

støynivået samfunnet generelt vurderer som akseptabelt. Retningslinjene er 

rådgivende ved all arealplanlegging. 

Retningslinjene som er satt for skytebaner omfatter faste sivile og militære anlegg for 

skyting med våpen med kaliber mindre enn 20 mm. Utslippskravene er strengere. 


Men det er et viktig moment at T- 1442 etablerer et strengere støyregime enn 

konsesjonen. Se Støyrapporten side 9 nederst og s10. 

I Gardermoensaken uttaler HR seg om T-1442 i avsnitt 73 flg- 

(73) 

(74) 

(75) 

Det har i mange år vært utarbeidet offentlige retningslinjer for arealbruk i 

flystøysoner. I Miljøverndepartementets retningslinjer fra 1999, som er 

benevnt T-1277, opererte man med i alt fire støysoner, med støysone I som 

den ytterste, lengst unna støykilden. Denne sonen gikk fra 50 til og med 60 

EFN. Det fremgår av retningslinjene at kommunene ut fra en 

totalvurdering, blant annet ved å legge vekt på støyplagene, måtte avgjøre 

om eksempelvis boligbygging var tilrådelig. I støysone II, som gikk fra 60 til 

65 EFN, burde det ikke tillates etablering av nye boliger. I nye 

retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 fra 2005, 

opereres med to soner, gul og rød. Gul sone er den ytterste, lengst unna 

støykilden, og går fra 52 til 62 L-DEN der støykilden er en flyplass. Det 

fremgår av retningslinjene at bygging av blant annet boliger i 

utgangspunktet bare bør tillates dersom man gjennom avbøtende tiltak 

tilfredsstiller en grenseverdi på 52 L-DEN. Det samme gjelder når det er 

spørsmål om en ny støyende virksomhet i områder med eksisterende 

bygninger. I rød sone - som starter ved 62 L-DEN - bør det ikke tillates 

boligbygging. 

Partene har gitt uttrykk for ulike oppfatninger om hvilken betydning 

retningslinjer av denne karakter skal tillegges ved vurderingen av 

spørsmålet om ulempen er urimelig, altså ved fastsettelse av det som 

tradisjonelt er blitt betegnet som tålegrensen. Høyesterett har i Rt-1983-152 

(von Krogh) uttalt seg om spørsmålet. Saken gjaldt støy fra motorvei. Det 

ble i dommen uttalt at retningslinjene under ingen omstendighet kunne ha 

direkte innflytelse ut over det de tok sikte på, nemlig veimyndighetenes 

planleggingsarbeide. Det heter videre i dommen: 

« Jeg oppfatter situasjonen slik at alle ansvarlige myndigheter, i hvert fall 

siden midten av 1970-årene, har erkjent at støyplagen var et alvorlig problem 

både trivsels- og helsemessig, og at samfunnet måtte gjøre en innsats for å 

bekjempe den. Ansvarlige myndigheters syn på hvilken støyplage folk bør 

kunne utsettes for, vil være et moment som må tillegges betydning ved den 

rimelighetsvurdering som er det sentrale kriterium etter granneloven. » 

I Ot.prp.nr.33 (1988-1989) uttaler departementet under henvisning til denne 

dommen at retningslinjene ikke vil være direkte bindende for 

tålegrensevurderingen, men et mulig moment i en bredere skjønnsmessig 

vurdering. Jeg deler dette syn, men understreker samtidig at retningslinjene 

for 2005 om forsvarlige støygrenser for boligbygging - utarbeidet ut fra 

dagens kunnskap om støyproblematikk - vil være av betydelig interesse i vår 

sak. Jeg legger her vekt på at etableringen av hovedflyplassen, som nevnt, 

nærmest var å karakterisere som en ny virksomhet. 


(76) 

På denne bakgrunn må grensen på 52 L-DEN kunne gi en viss veiledning, 

selv om det i rettspraksis er slått fast at vurderingen av tålegrensen må skje 

individuelt, ikke bare fra flyplass til flyplass, men også for den enkelte 

eiendom som blir berørt. Jeg viser på ny til Rt-1974-524 (Fornebu) på side 

530-531 og til den etterfølgende dom om Flesland flyplass i Rt-1977-1155 

på side 1161-1162. 

Andre krav i konsesjonen enn det som antas å være akseptabelt andre steder. Det taler 

for at konsesjonens grenseverdier ikke skal være bestemmende for tålegrensen. 

Utslippstillatelsen for RØ, Rena leir og Rødsmoen øvingsområde er av 18.03.04 dvs 

før T-1442. 

Utslippstillatelsen for RØ vil i vårt tilfelle ikke være relevant for vurderingen etter § 

2. Tillatelsen er mer konkret enn de generelle retningslinjene, og kan derfor ikke 

brukes som et argument for hva som er ventelig og vanlig i tilsvarende strøk. 

Det heter i tillatelsen side 1: 

Bilag 8 til prosesskriv av 23.08.11 fra advokat Mageli. 

”At tillatelsen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper 

eller tap forårsaket av forurensingen, jf. forurensingsloven § 56.” 

Ved vurderingen av om støy er urimelig må situasjonen før og etter tiltaket som 

konsesjonen omfatter, sammenlignes. Støyutviklingen i samfunnet generelt må 

tillegges vekt, jf Gardermoendommen, avsnitt 83: 

… Jeg er enig med lagmannsretten i at både det endrete samfunnssyn på 

støy og den tekniske utvikling i retning av mer støysvake fly tilsier at 

tålegrensen i dag bør ligge klart lavere enn hva tilfellet var på Fornebu i 

1970-årene. Ut fra hva jeg tidligere har uttalt om betydningen av de 

offentlige retningslinjene, og med bakgrunn i at den nedre grensen der er 

satt til 52 L-DEN, synes jeg at lagmannsrettens utgangspunkt ligger noe for 

høyt når det er tale om en ikke ventelig ulempe. 

Det skal legges vekt på hva partene opplever. De berørte eiendommene bærer 

ulempene for et omfattende tiltak som er til nytte for samfunnet som helhet. 

(85) 

Jeg er enig med lagmannsretten når retten på denne måten har funnet grunn 

til å frigjøre seg noe fra de fremlagte målinger av ekvivalent flystøy. Dette 

støttes allerede av at man ikke kan operere med noen generell tålegrense, 

men må foreta en individuell vurdering. Situasjonen illustreres etter min 


mening godt av professor Asbjørn Krokstad, som i sin skriftlige analyse av 

4. oktober 2005 blant annet gir uttrykk for at det i denne type saker har vært 

et problem at støyprodusenten hovedsakelig diskuterer støybelastning 

bygget på fysisk målbare størrelser, mens de berørte naboer først og fremst 

er opptatt av hvordan støyen oppleves. 

Den rettskildemessige vekten av beregninger svekkes imidlertid ved at det er knyttet 

mye usikkerhet til vurderingen av støyplagene, noe som rapporten selv gir uttrykk for. 

Naboloven § 2 sikter på en bred vurdering der alle ulempene som har 

årsakssammenheng til tiltaket må ses under ett. 

Erstatningsutmålingen 

Ved erstatningen er det naturlig å ta utgangspunkt i verdireduksjonen som 

støyulempene har ført til for den enkelte eiendom. 

Om utmålingen i Gardermoensaken har Høyesterett gitt uttrykk for sitt syn i avsnitt 

102-104. 

Avbøtende tiltak eller innløsning kan ikke avgjøres/pålegges av retten. Det kan kun 

settes opp som skjønnsforutsetning, noe det ikke er gjort. Dette vil for eksempel ha 

betydning for spørsmålet om ulempen er nødvendig. 

Adv Brekken og adv Lund la ned slik generell 

påstand: 

1. De saksøkte grunneiere og rettighetshavere tilkjennes full erstatning for 

avståelse av grunn og rettigheter samt ulemper på gjenværende eiendom. 

2. Forsvarsbygg tilpliktes å dekke de saksøktes utgifter til juridisk og teknisk 

bistand. 

***** 


4.3.5 Advokat Karl Wahl-Larsen 

på vegne av Ola Dieset har i det vesentlige anført: 


Saksøkerens resonnementer har i hvert fall to helt grunnleggende feil. Staten overser 

at også det areal som mottas er erstatning og at kravet om full erstatning også gjelder 

for dette. Det er summen av arealenes verdi og pengeerstatningen som skal veies mot 

den erstatning ekspropriaten har krav på etter Grunnloven og ekspropriasjons- 

erstatningslov. Tankeglipp når det hevdes at grunneierne krever skifteverdi på topp av 

skifteverdi. Hvis skifteverdien gir full erstatning oppstår ikke problemstillingen. Da 

kan skifteverdien legges til grunn. Men hvis grunneierne når frem med at den ikke 

representerer full erstatning, dvs. at den i relasjon til ekspropriasjonserstatningsloven 

er feil, da må det tilkjennes pengeerstatning slik at forskjellen utlignes. 

Økonomiske realiteter skal etter reglene legges til grunn. En kan ikke se bort fra dem. 

Feil at det bare er ”et rettslig og ikke et økonomisk spørsmål å klarlegge hva som er 

det økonomiske tap”. 

Retten tilkjenner ikke erstatning i paragrafer, men i kroner og øre. Et 

diskonteringsregnestykke (som Staten påberoper titt og ofte for å få ned erstatningene) 

er ikke jus, men en økonomisk regneoperasjon. Juridiske regler gir rammer for 

utnyttelse av eiendom, og dermed også den verdi den kan ha. Men innenfor disse 

rammene er det økonomiske vurderinger som gir verdien, for eksempel hos en som 

vurderer et kjøp. Både jus og økonomi må til for å finne riktig erstatning. 

4.3.5.2 Rettens kompetanse i forhold til verdsettende vedtak. 

Dieset skal ha full erstatning etter Grunnloven. § 105. Høyesterett har i Rt 1992 s 217. 

Ulvåkjølen uttrykt dette slik: 

”Det skal ikke skje noen forringelse av hans økonomiske situasjon”. 

Dette er ikke bare et rettslig utgangspunkt, det setter skranker for lovgiveren. 

I Rt 1976 s 1 Kløfta side 6 3. og 4. avsnitt gir Høyesterett uttrykk for dette. 


Vurderingen av ”full erstatning”: 

Både erstatning i form av areal og i form av pengeerstatning skal vurderes samlet. 

Det ble vist til Ot.prp. 57 (1997-98). 

Forholdet til jordskifteloven § 17 a, siste led 

Sier intet om hva det kan utmåles erstatning for. Ved erstatningsutmålingen kan feil i 

verdsettende vedtak rettes opp, jf Ot.prp. 57 (1997-98) side 79. 

Viser at verdsettende vedtak kan overprøves ved skjønnet, og at erstatningsutmålingen 

kan ta utgangspunkt i en korrigert verdi. 

Nærmere om ”særlege grunner” 

Alle feil av betydning som oppdages vil være særlige grunner og kan rettes ved 

erstatning. 

(Ot-prp- 57 (1997-98) 

Femte ledd innfører restriksjonar på jordskifterettens høve til å omgjere 

vedtak. I første punktum er det bestemt at vedtak om verdsetting og regulering 

berre kan endrast dersom særlege grunnar gjer at vedtaket ikkje kan bli 

ståande. Slike særlege grunnar vil typisk ligge føre der det dukkar opp nye 

opplysningar som gjer at vedtaket vil slå gale ut i høve til dei det gjeld. Det 

kan dreie seg om endringar i forvaltningsmessige føresetnader, fysiske 

funn/hendingar i skiftefeltet, marknadsmessige endringar etc. Regelen heng 

saman med andre ledd fjerde punktum, om at vedtak skal fattast så snart som 

råd, og med at dette som hovudregel skal skje før jordskifteretten byrjar på 

omformingsarbeidet i skiftefeltet. Ei endring skal vidare grunngjevast i 

samsvar med reglane i §17b. Rettsfastsettande vedtak kan ikkje endrast. Dette 

har samanhang med at den typen spørsmål det her er tale om, ville vorte 

avgjort ved dom dersom det hadde vore tvist mellom partane, eller ved 

rettsforlik. Etter som retten korkje kan gjere om ein dom eller eit rettsforlik, 

meiner departementet at det same bør gjelde for rettsfastsettande vedtak. 

Uansett: Grunnlovskravet om full erstatning er overordnet jordskifteloven. 

Om det skulle være tvilsomt etter § 17a hvor langt retten kan utmåle erstatning, må 

loven tolkes slik at grunnlovskravet oppfylles, jf Rt 1976 s 1 Kløfta; 

Er det tvil om hvordan en lovbestemmelse skal forstås, mener jeg at 

domstolene i sitt valg har rett og plikt til å anvende loven på den måte som 

best harmonerer med grunnloven eller med det prinsipp den enkelte 

grunnlovsbestemmelse er sprunget av. 


Loven må tolkes slik i kombinerte saker at hvis skifteverdiene ikke gir full erstatning 

er det en ”særleg grunn” i seg selv. En annen tolkning vil være i strid med 

Grunnloven. Mao – hvis skifteplanen ikke gir full erstatning fordi verdsettelsen er feil, 

må erstatning utmåles ut fra en korrigert verdi. 

Reelle grunner for overprøvingsadgang. 

Verdsettelsen skjedde før eiendomsutformingen. Den tar ikke hensyn til verdien på 

den nye eiers hånd. Ikke nødvendigvis lik verdien for eier av avgivende eiendom. 

Taksering av ungskog, bratt terreng og elgbeiteskade er sjablongmessig. For disse 

postene må det i hvert fall skje en konkret etterkontroll når det kreves. Noe annet vil 

være en saksbehandlingsfeil. Grunnlovskravet setter også krav til saksbehandlingen. 

Og verdidifferanser skal erstattes. Verdsettingsprinsippene ved jordskifte og 

prinsippene for erstatningsfastsettelse er forskjellige. 

Sølve Bærug har i en artikkel “Markedsverdi av landbruksarealer i jordskifte- pog 

ekspropriasjonssaker, kommet med en rekke synspunkter. Det ble vist til 

arealer for rekreasjon og fritid s 217, 219 og 2201. 

Saksøkeren har under saken bekreftet at alle sider av skifteregnskapet kan prøves av 

kontrollskjønnet. (Protokollert i rettsmøte 27. april 2010). Det blir for lett å avvise 

med at han tok feil. Dette er et tilsagn. Er ikke dette tilfelle har adv Mageli forledet 

parter og retten. De øvrige parter kan ha lagt dette til grunn og avstått fra ytterligere 

innsigelser i tillit til at tap blir erstattet. Også retten kan ha lagt det til grunn jf. 

sjablongmessige verdsettelser. En særlig grunn til å overprøve verdsettelsen. 

4.3.5.3 Forholdet til ”tredjepart”/Påberopt likebehandling 

Ikke noe prinsipp i norsk rett at man må ha slik likebehandling. Naboer som ikke 

avgir grunn – får ikke prøvd støy eller andre ulemper i skjønnet. Påberopes av 

saksøker. Hjemmel for krav om avståelse kan være avgjørende for erstatningsvernet. 

Det ble vist til Rt 2005 s 607 avsnitt 50 og 51. 


Hogstforbud pålagt ved ekspropriasjon av kraftledningsgate er sterkere beskyttet (full 

erstatning) enn hugstforbud som følge av rådighetsinnskrenkning (erstatningsfritt hvis 

ikke særskilt lovhjemmel for erstatning). Det finnes flere eksempler. 

Poenget er: Tredjepart har ikke krav på full erstatning, ikke beskyttet av Grunnloven. 

§ 105. Bare ekspropriatene kan påberope slik beskyttelse. 

Vår sak: Godtas at verdien av tilrettelagt jakt prøves og erstattes. Tredjepart, med 

mulighet for tilrettelagt jakt på avstått areal, får ikke prøvet spørsmålet om erstatning. 

Sammenligning med tredjepart er irrelevant. 

Saksøkers påstand – kan ikke kompensere manglende balanse i skifteregnskap med 

penger. Henvisningen til Austenå mfl MJU-217 er irrelevant. Dette gjaldt et ”rent” 

jordskifte, hvor det er begrensninger. 

I kombinerte saker er det helt vanlig. Eks. samferdselsjordskifte. Avstår 100 daa til 

veg. Får igjen avskåret areal fra nabo, 20 da. Resten erstattes kontant. I kombinerte 

saker er ekspropriasjonserstatningen todelt: areal + penger. Begge deler er erstatning 

og summen skal utgjøre full erstatning. 

4.3.5.4 Konklusjon. 

Alle sider av verdsettingen kan overprøves. 

Påstand: 

1. Ola Dieset tilkjennes full erstatning for avståelse av grunn og rettigheter og for 

alle tapsposter, i den grad full erstatning ikke er ytet gjennom de eiendommer 

og rettigheter han mottar etter skifteplanen. 

2. Ola Dieset tilkjennes avsavnsrente i samsvar med tiltredelsesavtale av 27. 

august 2002. 

3. Ola Dieset tilkjennes saksomkostninger. 

************ 


4.3.6 Advokat Gerhard Sanderød 

har på vegne av Jahn Christian Kiønig i det vesentlige anført: 


En må ikke her glemme utgangspunktet hvor skog og utmark tidligere tilhørte 

grunneierne. Dette har hatt store konsekvenser for grunneierne og alle har krav på 

erstatning etter grunnloven. 

4.3.6.2 Statens redegjørelse i prosedyren 

Adv. Mageli har holdt et engasjerende innlegg og sa at skifteplanvedtaket lå fast. Adv. 

Høy startet med å si at Statens skulle være ydmyk! Adv Sanderød trodde det er flere 

som er enig med meg i at Staten viser liten respekt for grunneierne som måtte avstå 

areal. Hvis kontrollskjønnet kun skulle avgi verdier innafor skytefeltet, burde dette 

vært klarlagt tidligere i prosessen. Det er nedlagt betydelig arbeid både fra retten, 

partene osv. 

4.3.6.3 Noen rettslige utgangspunkter 

Stortinget bestemte at etablering skulle skje. Viser til innstilling. side 129 – 1998/99 – 

“ alle grunneierne som berøres skal få dekket…osv. Den som må avstå grunn skal ha 

sine tap dekket med økonomisk engangsvederlag. 

Regionfeltet ble vedtattlagt til Å*mot etter Gråfjellalternativet, Ot.pr. 76 (2000-2001) 

Stortingets flertallet mener at makeskifte var mest tjenlige som erstatningsformen. 

Adv Sanderød mente Staten ikke følger opp det som tidligere er sagt ang erstatning til 

grunneierne. Må legge til grunn følgende: 

- krav om full erstatning, ekspropriasjonsrettslige regler. ikke økonomisk tap 

- hele den nye eiendommen veid opp mot i gammel eiendom 

- alle verdiellementer må kunne prøves 

- bruksverdibehandling – at ulempene har redusert markedsverdi 


4.3.6.4 Kort om Nordre Løsset 

Eiendommen har veldig store ressurser. Kiønig startet en omstillingsfase pga 

økonomiske uttak etter odelsløsningssak. Det er lagt opp til annen næringsvirksomhet 

med alternative løsninger og inntektskilder. Jordskifte medfører avståelse av 940 daa 

til skytefeltet som flyttes fra vest til øst og til nye dalfører. Kiønig mister 2 store 

skogeiendommer til andre grunneiere. Dette har store menneskelige konsekvenser 

samt at endringen medfører betydelige økonomiske konsekvenser. En så radikal 

endring av hans driftsenhet må utløse en erstatning i skjønnet. 

De enkelte erstatningsposter er tatt inn under parten senere i skjønnet. 

4.3.7 Svenkerud Skog v/ Yngve Holt 

4.3.7.1 Unøyaktighet i materialet 

Takstinstruksen er den beste som er laget, og gir en 4 % volumnøyaktighet på 

eiendomsnivå. Premissene for et nøyaktig skifte er noenlunde samme skogtype, 

taksttidspunkt, taksator og prøveflatenett samt skjæringstidspunktet. 

I RØG saken har man vært nødt til å fjerne seg relativt langt fra det ønskede 

utgangspunkt. Det er ofte svært ulike arealtyper og skogtyper, stor variasjon i 

taksttidspunktet, mange taksatorer og ulike prøveflater samt langt tidsintervall og 

varierende tidsintervall/tidsspenn mellom registreringer og verdsettingstidspunktet. 

Retten har valgt 2006 som skjæringspunkt. Volumnøyaktigheten er i realiteten 

grunnflatenøyaktighet. Funksjoner er de samme som det var på 50 og 60-tallet, samt 

at de er både under- og overvurdert. Usikkerheten i takstmaterialet kan ha økt fra +- 4 

% til +-10 %. Dette kan kompenseres med å øke verdiene av avgivende arealer. 

Når det gjelder ungskog har det oppstått behov for ungskogpleie på 

skogtakstidspunktet. Det er mange tilleggselementer som en ikke har kontroll over så 

som vindfall, biller, tørke, selvtynning, bygningsforfall, ungskog og vegkostnader. 

Disse hendelsene er ikke tilfeldige – de er systematiske og utligner ikke hverandre. 

4.3.7.2 Forholdet til avsavnsrente 

Dersom det ikke er endring i de øvrige parametere, vil eiendomsverdien øke med 

tilvekst hvert år. Men det er mange parametere som endrer seg: 


• Tømmerpriser - som i dag er høyere enn skifteverdiene 

• Skogkulturkostnader - som i dag er høyere enn skifteverdiene 

• Driftskostnader – som i dag er høyere enn skifteverdiene 

• Vegkostnader – som i dag er langt høyere enn skifteverdiene 

Retten må se på eiendomsverdi ved et valgt skjæringstidspunkt. Retten kan merke seg 

at for tømmerpriser er det nå en ny prisliste. 

4.3.7.3 Bratt terreng / driftstilgjengelighet 

Retten har basert seg på forenklede sjablonger og dermed bevisst unnlatt å gjøre 

konkrete driftsplanlegginger som har ført til åpenbare feilvurderinger for 

enkeltområder. For enkelte eiere har dette ført til betydelige overvurderinger på 

mottatt areal. Retten vil ikke se mer på vurdering på teignivå. Vi har imidlertid valgt 

å ikke fremsette konkrete tapsposter for dette temaet, men påpeker at vi vil se om 

noen parter har kommet uheldig ut. 

4.3.7.4 Elgbeite 

Retten har valgt å gjøre konkrete justeringer i nåverdien for elgbeite, selv om vi mener 

at dette ikke er helt riktig. Vi har valgt å ikke fremsette konkrete tapsposter, men det 

er åpenbart en post med reelle tap for enkelte eiere. 

4.3.7.5 Bygninger 

Retten har valgt å skifte bygninger etter teknisk verdi uten tomt, og for de fleste 

bygninger er det bruksverdien/kontantstrømmen som er aktuell. Noen eiendommer 

har negativ verdi som for eksempel Skytplassen ID nr 136. Her er en markedsverdi 

på kr. 170.000,-, teknisk verdi u/tomt kr 120.000,- mens retten har brukt en skifteverdi 

på kr. 110.000,-. 

4.3.7.6 Veger, vegvedlikehold og opprustning 

Mange tilskiftede arealer har forhistoriske vegløsninger. Vi mener at det må bygges 

nye veger for å realisere en skiftegevinst – knytte sammen vegnettet. Vi har anbefalt 


partene å droppe erstatningskrav for dette fordi arealene er verdsatt slik de er, og for 

mange er det svært viktig å få lovnad om tillatelse til bygging av ny veg. 

4.3.7.7 Markedsverdi 

Markedsverdien har endret seg fra tidligere og frem til i dag, den utvikler seg stadig. 

Markedsverdien varierer mindre enn bruksverdien for skog (og andre objekter). Der 

arealforskjellen er betydelig, kan eiendommen ha tapt markedsverdi. Fenomenet er 

riktig, men ikke bestandig regnestykket! Partene som har lidd tap må få erstattet sine 

arealtap. 

4.3.7.8 Tomtefelt etc 

Det må gjøres konkrete vurderinger av tapte utbyggingsverdier. Vi har ikke vurdert 

juridiske årsakssammenhenger men har søkt å kvantifisere tapet. Gjelder partene 

Ilsaas og Storholm Skaret. 

4.3.7.9 Grustak 

Også her har retten valgt en sjablong som ikke alltid treffer! Noen eiere/grustak har 

kommersiell større utbytte utover det som er skifteverdien. Det som er mer typisk er 

en mottager som får et grustak som inneholder en ressurs han ikke trenger (samme 

som bygninger). Ber om at retten pånytt ser på enkelte av grustakene, for eksempel 

for Kilde. 

4.3.7.10 Midlertidig jaktordning 

Prinsippet er at midlertidig tilgjengeliggjorte arealer skal føre til at utmarkstapet 

opphører. Det er åpenbart feil at 1 daa = 1 daa når arealet kan ha hatt lavere 

avkastning, merarbeid for eier eller midlertidighet. Mange parter har hatt merarbeid 

av dette, men det er påfallende at de ikke har meldt det inn. 

4.3.7.11 Skogbruksplan 

Det er åpenbart en ulempe at planene blir forsinket i forhold til oppstart 15.08.11. Det 

er ulikhet mellom partene, mange får 100 % ny plan mens andre bare delvis. Vår 


anbefaling til partene har likevel vært å innfinne seg med den avgjørelse som retten 

har gjort på dette punktet. Vil samtidig påpeke at det her er en administrativ 

utfordring. 

4.3.7.12 Omstillings- og tilpasningskostnader 

Partene får naturalerstatning – eiendom. Det krever arbeid å få realisert 

kontantstrømmen. Dette temporære arbeidskraftbehovet må kompenseres på en eller 

annen måte. Tapet er sikkert men kvantifiseringen er svært skjønnsmessig. I en 

overgangsperiode er det reduserte jaktinntekter i en 2 års periode. (for eksempel Pål 

Kvasnes) 

4.3.7.13 Meradministrasjon: 

De fleste partene får arronderingsmessige løsninger som gjør dette uaktuelt, men for 

noen er det høyst relevant. 

4.3.7.14 Ikke oppdatert tilstand 

Overtette ungskogbestand er (delvis) korrigert ned i verdi. Men tilstanden forverrer 

seg og ytterligere 7 tilvekstsesonger fører alene til en kostnadsøkning på ca 150 

kr/daa. Typiske ungskogfelt har en verdisvekkelse på ca.200,-kr/daa siden 

verdsettingstidspunktet. Når det gjelder veg er det veldig variasjon i kostnadene. De 

har økt med 50 % fra 2002 og 28 % fra 2006. 

4.3.7.15 Likviditet 

For en part, Olav Petter Nergaard, har skiftet ført til en stor likviditetsmessig 

belastning. Han går fra gjennomsnittlig likviditet til en mer stresset likviditet. 

Likviditeten kan delvis repareres ved å kompensere svakhetene i skiftet (bygning, 

vegtilstand samt ungskog etc.) Retten bes se på dette. 


4.3.7.16 MiS-belastning 

Erik Hartz har kommet urimelig og ensidig ut av MiS. Det er stor sannsynlighet for 

”gratis” formuesoverføring fra eieren til mottager. Dette bør kompenseres i 

kontantskjønnet. 

4.3.7.17 Endret karakter på eiendommen: 

Etter vår gjennomgang ser vi at det er store endringer i eiendomsporteføljen. Alle 

forhold er ikke fanget inn i skifteplanen, og det må i hvert fall kompenseres gjennom 

at det gis erstatning for konkrete ulemper. 

4.3.7.18 Oppsummering: 

Dette skiftet har blitt litt til mens det har gått! Verdsettingsmetodikken er litt 

undervurdert og kan gi noen utslag. Skifte baserer seg på en mengde forutsetninger 

som kan få uheldige utslag ved skifte av ulike arealtyper og objekter. Usikkerheten i 

materialet må behandles som en kostnad for partene. En rekke forhold, som 

tilpasningskostnader, er ikke behandlet i skifteplan. Flere av de sjablongmessige 

verdsettingene bør kompenseres i kontantskjønnet. 

4.3.8 Svenkerud Skog v/ Ole Erik Hørstad 

Dette har vært en omfattende prosess for Svenkerud Skog AS. Første grunnlaget er en 

bruttoliste for hver enkelt part. Det har vært mange grundige diskusjoner oss i 

mellom og omfattende befaringer. Tidsskjemaet holdt ikke til inngående visning av 

temaet. Dagens presentasjon er en redusert utgave av opplysningene fra befaringene. 

Svenkerud Skog AS presenterer nå de forhold vi har faglig belegg for å ta opp og som 

har vært utfordrende og kompliserte beregninger for oss. 

Vurderinger rundt verdsettingen har vært ulemper på rest eiendom og ulemper pga. 

skifte. Det har vært en prosess over mange år og usikkerheten i tallene kan ha økt. 

Svenkerud Skog AS legger til grunn at avvik i verdiene har økt med 6 % (4 – 10 %) i 

løpet av tiden som er gått når det gjelder avvik til parten. 

Hørstads gjennomgang av den enkelte part er gjengitt under aktuell part. 


4.3.9 Svenkerud Skog AS v/Halvor Svenkerud 

Svenkerud uttalte seg om priser på solgte skogeiendommer 

- Statens kjøp av Orkla skogselskap 

- Prisstatistikk fremført i bl.a. odelssaker 

- Skånborket fjell/utmarkseiendom i Rendalen 

- Orderuds kjøp av eiendom i Slemdalen 

- Kiønigs seneste salg i Slemdalen 

- Prisstatistikk fra “mellan Sverige” 

Ut fra disse salgene estimerte Svenkerud dekarpriser for større skogeiendommer. 

Svenkerud anførte at markedet i stor grad er mer opptatt av areal og jakt enn av 

bonitet. Markedet er villig til å betale mer enn avkastningsverdien, spesielt på skog. 

En utfordring når det gjelder prisdannelse ved konsesjon. Ved Statens kjøp av Orkla, 

halverte de kapitaliseringsrenta for å få kjøpet i havn. På spørsmål fra adv Brekken 

forklarte Svenkerud at utmarksverdiene bør ligge høyere enn skifteverdiene. Videre 

ble det på spørsmål fra adv Høy avklart at prisene er for 2011, ikke 

tiltredelsestidspunktet. 

4.4 Retten bemerker: 

Det er stor avstand mellom Staten og de berørte grunneierne når det gjelder 

grunnlaget for skjønnets erstatningsutmåling. Før retten kan over på selve skjønnet må 

spørsmålet omkring partstatus avgjøres. 

4.4.1 Hvem er parter? 

4.4.1.1 Generelt 

Det er fra Statens side stilt spørsmål om 3 grunneiere er ekspropriater. Det gjelder 

partsnummer 105 Alexander Risbergseter, partsnummer 280 Inge Kristoffer Landerud 

og partsnummer 1383 Tollef Lønrusten Lau. 

Partenes anførsler er gjengitt tidligere og det vises til dette. 


I ekspropriasjonserstatningsloven § 2 er det gitt en del definisjoner:. 

a. Oreigning: tvangsavståing av eigedomsrett til eller annan rett i eller over 

særskilt faste eigedomar, 

b. Oreigningstiltak: verksemd, innretning eller føremål som det vert oreigna 

til føremon for, 

c. eigedom: fast eigedom eller rett i eller over slik eigedom, 

d. eigar: den som eigedomen vert oreigna ifrå, 

e. oreignar: den som med heimel i lov eller etter løyve med heimel i lov krev 

oreigning. 

Alle som avstår eiendom og eller rettigheter til skytefeltet er ekspropriater. Hva skjer 

når en eiendom selges/overdras til ny eier. Er det den nye eieren eller tidligere eier 

som er ekspropriat. Er det noen forskjell om det er et fritt salg eller om et 

generasjonsskifte på en eiendom. Etter rettens oppfatning kan det være forskjell 

mellom om det kan oppnås partsstatus og om det skal utmåles erstatning ved 

overdragelser. Det siste vil bli tatt under erstatningsutmålingen. 

Det er fra eiendommen det erverves grunn og/eller rettigheter. Det springende må 

være om det ved avtale allerede ved salg/overdragelse er inngått avtaler med 

tiltakshaver som automatisk utelukker den nye eieren som ekspropriat. Dersom dette 

er tilfelle vil det i så fall kunne behandles krav som det ikke er inngått avtale om. 

Retten viser til hva Høyesterett skriver i Gardermoen skjønnet (Rt 2006 s 486) i 

avsnitt 131: 

”….Det er tale om et eventuelt erstatningskrav på selgerens hånd som 

kjøperne overtok i forbindelse med fraflytting og salg. Som tidligere nevnt vil 

utmålingen av erstatningskravet bero på en individuell objektiv vurdering av 

den enkelte eiendom, uten at særlige forhold knyttet til den aktuelle eier 

trekkes inn. Kjøperne har i dette tilfellet trådt inn i selgerens krav, og jeg kan 

ikke se at det er grunnlag for å frifinne Oslo Lufthavn AS.” 

Når retten er kommet til at de omstridte eierne er ekspropriater bygger dette på det 

som Høyesterett har uttalt og en sammenligning med hvem som ellers er akseptert 

som ekspropriater i saken. For flere av disse er det inngått avtale som innebærer full 

erstatning. Staten har likevel akseptert dem som ekspropriater, riktignok kun for 

eventuelle støyulemper. Denne aksepten for Statens side har vært utslagsgivende for 

rettens avgjørelse om partsstatus eller ikke. 


4.4.1.2 Den enkelte part 

Partsnummer 105 Alexander Risbergseter er eier av gnr 36 bnr 37, gnr 88 bnr 2,3, 

5, 10 og 11 I Åmot. Han kjøpte eiendommen i 2007 av Marith Johnsen og Per 

Nergaard. De kjøpte i sin tid eiendommen av Helene Dambuen ved kontrakt av 13. 

desember 2004. Før denne tid solgte Dambuen alle arealer og rettigheter innenfor 

skytefeltet. Endelig avtale ble først inngått etter at salget Nergaard/Johnsen var 

inngått. 

Retten er kommet til at Risbergseter er ekspropriat fordi han har overtatt 

resteiendommen etter at Dambuen i sin tid avsto det resterende under trussel om 

ekspropriasjon. Det vies til kravet i ekspropriasjonserstatningsloven § 8 om 

”resteiendommen”. Det understrekes at eventuelle følger for erstatningsutmålingen tas 

senere. 

Partsnummer 280 Inge Kristoffer Landreud og partsnummer 1383 Tollef 

Lønrusten Lau 

har begge kjøpt skogeiendom av takstnummer 140 Berit Sjølie. Samtidig solgte hun 

også 2 skogteiger til Per Sjølie (takstnummer 143) på vestsiden av Storsjøen. Før dette 

igjen solgte hun den del av Luvdalsteigen som lå inne i skytefeltet til Forsvarsbygg. 

Sjølie har fremmet krav for sin gjenværende del av eiendommen. Eiendommen 

Sjømoen ligger på østsiden av Storsjøen sør for Glesåas utløp i Storsjøen. Det 

spesielle her er de to som kjøpte henholdsvis 2 skogteiger på Slemdalens østside og 1 

skogteig i Luvdalen, fremmer krav for gjenværende eiendom. Kan det ved salg av 

deler av en eiendom bli ytterligere 2 ekspropriater? Retten er under tvil kommet til at 

betingelsene om ”gjenværende eiendom” gjør at begge må bli å betrakte som 

ekspropriater etter ekspropriasjonserstatningsloven § 8. Det understrekes at eventuelle 

følger for erstatningsutmålingen tas senere. 

4.4.2.3 Konklusjon: 

Alexander Risbergseter, Inge Kristoffer Landreud og Tollef Lønrusten Lau er 

parter i dette skjønnet. 


4.4.2 Tiltaksjordskifte 

På grunnlag av uenigheten om hva skjønnet skal vurdere finner retten det riktig å 

redegjøre bakgrunnen for tiltaksjordskifte. 

Det første trinnet fram mot tiltaksjordskifte finner en i ”Brigde i veglova frå 21. juni 

1963 Ot.prp.nr.32 (1963-1964)” hvor det gjøres endring i veglovens § 60. Den 5. juni 

1964 ble det lagt til en regel i 2. ledd: 

”vert jordskifte halde i samband med anlegg av riksveg eller fylkesveg, kan 

jordskifteretten etter krav frå vegstyresmakta halde skjønnet når det gjeld 

eigedomar i skiftefeltet. For førehavinga i jordskifteretten gjeld reglane i lov 

fra 22. desember 1950 om jordskifte o.a.” 

I nevnte Ot.prp. er det på side 2 gitt følgende konklusjon: 

Det synes klart at store skadevirkninger for jordbruket og store erstatninger 

for det offentlige kan unngås, viss en søker å oppnå makeskifte, jordskifte og 

avløsning og ordning av bruksretter i de tilfelle hvor det blir nødvendig å dele 

opp eiendommer og skjære av private veger…. 

Det går fram at hensikten er å unngå arronderingsulemper med tilhørende 

erstatningsutmåling. Det ble ansett som en fordel både for berørte grunneiere og 

vegstyresmaktene. Denne endringen bygde på den forutsetning at Kongen kunne 

kreve jordskifte etter daværende lov § 106. Eidsivating Lagmannsrett avsa en 

kjennelse hvor denne forutsetningen ikke ble ansett oppfylt og bestemmelsen i 

vegloven § 60, 2. ledd ble derfor ikke benyttet. 

Landbruksdepartementet oppnevnte i 1966 et rådgivende utvalg som skulle vurdere en 

revisjon av jordskifteloven med tanke på arbeidsoppgavene etter nevnte bestemmelse 

i vegloven. Dette utvalget leverte sin tilrådning i 1967, men det førte ikke til endringer 

på bakgrunn av de innkomne merknader. 

I 1976 ble det i NOU 1976: 50 Revisjon av jordskifteloven i kapittel 2 gjennomført en 

bred analyse av de ulike sider ved det som ble betegnet samferdselsjordskifte. Her ble 

rapporten fra det rådgivende utvalget tatt opp igjen på nytt. Det ble stilt opp 4 

alternativ til løsning, jf side 21 i nevnte NOU. Konklusjonen var at det beste ville 

være at jordskifte og skjønn ble holdt av samme rett som en sak. Dette ble fulgt opp i 

Ot.prp.nr.56 (1978-1979) “Om lov om jordskifte o.a.” og jordskifteretten ble gitt 


mandat til å holde jordskifte og oreigningskjønn som del av samme sak. Det er viktig 

å merke seg at det hele er knyttet opp mot samferdselsutbygging. 

På s. 22 i NOU 1976: 50 står det: 

”Viktigare er det kanskje at mange av disposisjonane under jordskiftet vil ha 

karakter av erstatning både for ulemper og grunn, jf t.d. framlegget om at 

vegbyggjaren kan krevje at innkjøpt grunn blir lagt ut til veggrunn, og at en 

part såleies kan bli pålagt å ta mot jord som vederlag. Det kan seiast at heile 

skiftet vil ha erstatningsmessige konsekvensar; det går nett ut på å redusere 

ulempene ved utbygginga. Skiftet og skjønn er slik sett to sider av same sak. 

Det ligger til grunn for dette forslaget at jordskifterettens fremste oppgave er i størst 

mulig grad å fjerne arronderingsulempene til fordel både for berørte grunneiere og 

tiltakshaver. Når det gjelder arealet som går med til vegene, synes det å være enighet 

om at dette skal det skjønnes over uavhengig om det er en vanlig skjønnsrett eller en 

jordskifterett holder skjønnet. Uansett så skal verdien av disse arealene fastsettes på 

bakgrunn av vanlige ekspropriasjonsprinsipper. 

I Ot.prp.nr.57 (1997-1998) ble det foreslått å endre ankereglene slik at anke til 

jordskifteoverrett over skifteplanen med underliggende forutsetninger går ut. 

I den forbindelse uttales det under kapittel 14.1.4: 

Departementet vil i høve til det ovanstående presisere at det er Grl. 105 – og 

ikkje jordskifteloven §3 bokstav a – som er avgjærande i spørsmålet om ein 

ekspropriat har fått ” fuld Erstatning” eller ikkje. Jordskifteloven §3 bokstav a 

får berre sjølvstendig betyding for tiltak og eigedomsutforming som ikkje har 

årsakssamanheng med oreigninga. Departementet meiner såleis at det er dei 

samla verknadene av jordskiftedelen og skjønnsdelen som er avgjerande for 

om vilkåra i Grl. §105 er oppfylt. 

…. 

Dette inneber at jordskifteretten sitt skjønn når det gjeld eigedomsutforming 

og bruksreglar ikkje lenger kan overprøvast. 

Det er i samme Ot.prp. at jordskifterettens kompetanse utvides slik at det blir 

tiltaksjordskifte og ikke bare samferdselsjordskifte. 

I kapittel 8.4 er det skrevet: 

Den andre hovudkomponenten i eit samferdselsjordskifte, skjønnsdelen, kan 

ankast på grunnlag av sakshandsaming og rettsbruk. Denne delen gjeld 

fastsetting av pengevederlag for dei skader og ulemper som ikkje er erstatta 

gjennom jordskifte. 


Austenå/Øvstedal har i sin kommentar utgave skrevet om skjønnet (side 62); 

”Her skal grunnlovsregelen i § 105 om full erstatning og jordskifteloven § 3 

bokstav a bli materialisert. For jordskifte blir grunnlaget lagt i arbeidet frå 

fastsetting av skiftegrunnlaget og framtidig pårekneleg arealbruk, bonitering, 

verdsetting og skifteplanarbeidet til nytte- og kostnadsfordeling, og ved 

skjønnet gjeld det same grunnlaget som ved jordskiftet samt å følgje reglane i 

lov av 6. april 1984 nr 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom.” 

Videre på side 63; 

For jordskifte separat gjeld § 3 bokstav a og for skjønnsoppgjera gjeld 

sjølvsagt reglane om full erstatning for kvar ekspropriat. For partar som ikkje 

misser grunn eller rettar, vil vurderingane vere som ved vanleg jordskifte, og 

slike partar kan ikkje trekkast inn i skjønnet som ekspropriat. Partar som avgir 

grunn eller rettar til ekspropriasjons-/reguleringsformålet er ekspropriatar og 

skal ha erstatning etter § 105 i grunnloven, men dei er også verna av § 3 

bokstav a for jordskiftet sin del, slik at dei ikkje kan li tap ved skiftet – altså 

ikkje bli eigedomsmessig ringare stilt enn om det berre var inngrep i 

eigedommen utan jordskifte. 

5. 

Utgangspunktet for sluttoppgjera er samanlikning av kvar eigedom etter 

jordskifte og ekspropriasjons-/råderettsinngrep og før desse. Jordskifte sin 

verknad finn ein ved å sjå på eigedomane med inngrep utan jordskifte og etter 

jordskifte. Jordskiftet har si ordinære oppgjer. Skjønnet skal utmåle erstatning 

for dei arealressursar og ulemper som jordskiftet ikkje har klart å eliminere 

eller kompensere. 

Verdsetting av grunn og føring av skifterekneskap utgjer det sentrale ved alt 

arealbytte ved jordskifte, og same materialet må leggjast til grunn ved 

utmåling av erstatning ved skjønnet. …. Jordskiftet har forsøkt å forbetre 

arealform, teigstorleik og driftsavstand m.v. og retta opp ulaglege 

eigedomsforhold som dels var der før inngrepet og dels er skapt av inngrepet. 

Tilsvarande vil arealkompensasjon kunne bli realisert via bytte mellom mange 

eigedomar, og det vil ofte vere uråd å identifisere konkret kva som er 

kompensasjonsjord for inngrepet og kva som er ordinære bytteareal. 

Sett på denne bakgrunn er retten av den klare oppfatning at det i dette skjønnet skal 

ytes erstatning for skader, ulemper og eventuelle arealinngrep som ikke er kompensert 

gjennom jordskiftet. 

Slik retten ser det er ikke jordskifteloven tilpasset et slikt stort arealinngrep som denne 

saken. Reglene har i mange sammenheng blitt til underveis under forhold som er langt 

enklere og mer oversiktlige enn vår sak. Dette er forsøkt hensyntatt gjennom valg av 

framgangsmåte for hele jordskiftedelen. Valg av verdsettelsestidspunkt, verdsettende 

vedtak og skifteplanvedtak er eksempler på vedtak som er fattet under veis for å 

kunne klare å holde oversikt og rimelig framdrift i saken. 


Slik sett skiller dette tiltaksjordskiftet seg fra de forutsetninger som er lagt til grunn i 

omtalen av lovendringene. Der ligger det inne en forutsetning om at det ikke er 

tilstrekkelig med arealverdier til at jordskifteregnskapet går fullstendig opp, dvs det er 

underskudd på areal. Når det i denne saken er overskudd på areal kunne 

jordskifteretten den 7. juni fatte skifteplanvedtak som fullt ut tilfredsstilte kravene stilt 

i jordskiftelovens § 3 bokstav a. Unntaksbestemmelsen i § 17 bokstav 1, andre ledd, 

siste punktum er med andre ord ikke benyttet i denne saken. 

Det er henvist til Ot.prp. 57 (1997-1998) gjengitt blant annet i MJU s 47, om rettens 

mulighet til å endre verdsettende vedtak: 

Når det gjeld høvet til å omgjere boniterings- og verdsettingsvedtak og 

regulerande vedtak, oppstår det fleire spørsmål. ----- 

Når det gjeld materielle vilkår for omgjering av desse vedtaka, meiner 

departementet at retten bør ha høve til endring der avgjerande føresetnader 

for vedtaket vert endra eller nye opplysningar viser at vedtaket skulle vore 

annleis. Eit slikt vilkår inneber at eit vedtak ikkje vil kunne endrast med ei rein 

skjønnsvurdering som grunngjeving. Dette vil kunne vere uheldig i 

oreigningsjordskiftesakene. I desse sakene er prosessfullmektigane som regel 

ikkje med i sjølve jordskiftedelen av saka - når dei viktige boniterings- og 

verdsettingsvedtaka vert fatta. Dette gjer at dei ønskjer at dette skal kunne 

takast opp under skjønnshovudforhandlinga, og det vil da vere uheldig dersom 

desse spørsmåla er handsama og endeleg avgjort på eit tidlegare stadium av 

saka. Departementet er, som ovanfor nemnt, skeptisk til reine skjønnsmessige 

endringar av boniterings- og verdsettingsvedtak etter at arbeidet med 

omarrondering og utlodding har byrja, og vil difor gjere framlegg om at det i 

vanlege jordskiftesaker ikkje skal kunne gjerast endringar som ikkje baserer 

seg anten på endra føresetnader eller nye opplysningar. 

I denne saken har prosessfullmektigene og sakkyndigedeltatt i hele prosessen fram 

mot verdsettende vedtak. De tok del i arbeidet med utarbeidelse av takstinstruks for 

skogtaksten før det var fremmet krav om jordskifte. I tillegg til prosessfullmektigene 

deltok partsoppnevnte sakkyndige i dette arbeidet. Etter at retten tok fatt på arbeidet 

med verdsetting har parter, sakkyndige og prosessfullmektiger hele tiden deltatt aktivt 

fram mot verdsettende vedtak. I dette vedtaket ble det tatt forbehold om mulige 

endringer som følgje av feil eller endrede forutsetninger. Skiftefeltet omfatter ca. 850 

000 dekar, hvorav ca. 630 000 dekar er taksert. Skogen er fordelt på vel 41 000 

skogbestand. Videre er ca 400 veger registrert – til sammen 1500 km, ca. 50 grustak, 

ca. 135 husvære taksert og beite taksert for ca. 620 000 dekar. Verdsettende vedtak 


le fattet 17. februar 2009. På grunnlag av sakens omfang og kompleksitet har retten 

bevisst valgt å ikke bruke unntaksbestemmelsen i jordskifteloven § 17 a om å vente 

med både verdsettende vedtak og skifteplanvedtak til avhjemling av skjønnet. 

På bakgrunn av første skifteplanforslag (framlagt 18. august 2009) ble spørsmål om 

endring av verdsettende vedtak tatt opp til bred debatt hvor partene, sakkyndige og 

prosessfullmektiger deltok aktivt fram til endringsvedtak i verdsettende vedtak. Det 

ble avholdt rettsmøter hvor alle fikk komme med sitt syn før retten fattet sitt vedtak. 

Det er klart at alle ikke fikk fullt ut medhold i sine påstander om endring. Det bør 

nevnes at retten for flere tema bygde sin avgjørelse på omforente skisser. Disse 

skissene var det for en stor del partene, sammen med de sakkyndige, som foreslo. 

Retten foretok deretter en interesseavveining før vedtak ble fattet. Flere av de krav om 

erstatning som er reist i dette skjønnet er etter rettens mening en “omkamp” om 

verdier som ble fastsatt i endringen av verdsettende vedtak. I så måte er adv Magelis 

synspunkt om at partene i stor grad ønsker endring i skifteverdiene en oppfatning som 

retten kan dele. 

Retten har i sin behandling av saken hele tiden hatt en klar forestilling om det var mer 

enn tilstrekkelig med areal for de rene arealverdiene i skiftet. Dette har også vært et av 

grunnlagene for at retten valgte å fatte vedsettende vedtak og skifteplanvedtak før 

kontrollskjønnet. Det er også bakgrunnen for at avsavnsrente er omgjort i arealverdier. 

Dersom det hadde vært underskudd på arealverdier ville ikke retten kunnet fatte 

skifteplanvedtak i og med at betingelsene i § 3 bokstav ikke ville vært oppfylt. 

Det kan ikke være slik som grunneierne påstår at det skal gjennomføres en ny 

verdivurdering av samtlige arealer i skiftefeltet. Skifteverdiene ligger fast. Disse er 

fastsatt med bakgrunn i jordskifteloven og skifteplanen er en viktig 

skjønnsforutsetning. I ytterste fall kan grunneiernes synspunkt medføre at Staten i 

tillegg til arealverdierstatning må betale erstatning for for høy skifteverdi på 

mottakene areal i jordskiftet, for i neste omgang å måtte betale for for lav skifteverdi 

på samme areal til den som avgir arealet. I tillegg har Staten kjøpt inn mer enn 

tilstrekkelig med erstatningsarealer basert på skifteverdier. Det er overskudd på 

erstatningsarealer også etter at avsavnsrente er omgjort i arealverdier. 


Grunneierne mener at det indirekte skal gjennomføres et ”skjønnsjordskifte” hvor 

Staten skal yte arealerstatning for de arealer/rettigheter som inngår i tiltaket 

(Skytefeltet). I tillegg skal Staten betale for mellomlegget fordi avgitte og mottatte 

arealer har forskjellig verdi på de ulike eieres hånd. Dette før eventuell 

ulempeerstatning som følger ikke bare av tiltaket men også av jordskiftet. En slik 

framgangsmåte har formodningen mot seg. Partenes anførsler om at det ikke er gitt 

full erstatning uten at retten har vurdert individuelle verdier både avgivende og 

mottakende arealer i hele skiftefeltet kan åpenbart ikke føre fram. Dette vil føre til 

utstrakt dobbelterstatning. I dette skjønnet er det ekspropriasjonserstatningslovens 

bestemmelser om erstatningsutmåling som er grunnlaget for rettens skjønn, ikke 

jordskiftelovens § 3 bokstav a. 

Legges grunneiernes syn til grunn, er det grunn til å stille spørsmål om hvorfor en skal 

benytte jordskiftelovens verdsettingsregler når alle arealer skal vurderes etter 

ekspropriasjonsrettslige regler både på avgivers og mottakers hånd. Dersom lovgiver 

hadde ment at dette skulle være tilfelle ville dette ha kommet til uttrykk i 

lovforarbeidene. Retten kan ikke se at det mulig å komme til denne konklusjon. 

Det følger av jordskiftelovens § 3 bokstav a at nytten av et jordskifte skal være større 

enn kostnader og ulemper for hver enkelt eiendom. Et jordskifte medfører en del 

ulemper, men retten har tatt høyde for dette i forbindelse med den eiendomsvise 

vurderingen etter jordskifteloven § 3 bokstav a i skifteplanvedtaket 7. juni 2011. Dette 

vedtaket kan ikke retten ta opp til ny vurdering i dette skjønnet i det 

unntaksbestemmelsen i § 17 ikke er benyttet. Skifteplanvedtaket med 

bakenforliggende verdsettende vedtak er en skjønnsforutsetning det ikke kan gjøres 

endring i. 

Det er fra partenes side lagt ned et betydelig arbeid for å kunne bevise at retten skal 

vurdere alle arealene i skiftefeltet ikke bare arealene i skytefeltet. Retten kan ikke se 

at noe av det som er anført skal føre til den konklusjon som de har lagt ned. Det er vist 

til ekspropriasjonserstatningsloven med tilhørende rettspraksis når det gjelder hvilken 

verdi som skal legges til grunn. Alt som er anført er retten enig i så lenge det gjelder 

arealene innenfor skytefeltet. 


Stortinget la til grunn at arealerstatning skulle være den primære erstatning i sitt 

lokaliseringsvedtak i 1999. Dette ble fulgt opp gjennom Statens oppkjøp av arealer i 

området, til dels etter påtrykk fra aktuelle eiere. Videre ble det etter hvert forhandlet 

fram avtaler om forhåndstiltredelse, hvor partene fikk muligheten til selv å velge 

mellom kontanterstatning, arealerstatning eller en kombinasjon. Retten påla partene å 

velge erstatningsform i henhold punkt “3 Oppgjørsform”: 

Det er grunneiers valg om det areal som omfattes av denne avtale skal 

erstattes ved makeskifte og/eller kontant. Slikt valg skal meddeles 

Jordskifteretten og/eller Forsvarsbygg skiftelig, senest innen frist fastsatt av 

Jordskifteretten. 

En rekke parter har forhandlet seg fram til avtaler underveis i prosessen. De fleste har 

valgt kontanterstatning, mens en del også har forhandlet seg fram til arealerstatning. 

Når partene selv har valgt erstatningsform, har de også valgt hvilken prosess som skal 

bestemme erstatningen. Dette gjør at partene må ta følgende av disse valgene i 

jordskifte- og skjønnsdelen av dette tiltaksjordskiftet. 

Retten kan ikke finne noe holdepunkt når det gjelder kravet om bruk av 

ekspropriasjonserstatningsloven utenfor skytefeltet med unntak av ulempeerstatning, 

mer om dette senere. Ekspropriasjonserstatningsloven gir som resultat at den høyeste 

av verdivurderingene skal legges til grunn. Når partene så mener at samme lov skal 

føre til en lavere verdi enn skifteverdien klarer ikke retten å følge resonnementet. 

Henvisningen til at det skal være verdien på aktuelle eier, kan ikke føre fram til dette 

resultatet. Partene får vurdert om det de avstår innenfor skytefeltet er gitt en verdi som 

samsvarer med ekspropriasjonserstatningsloven. Er skifteverdien høyere beholder de 

denne verdien, det gjøres intet fratrekk for å komme “ned på” 

ekspropriasjonserstatningslovens verdi. 

Det er gjennom skjønnsforhandlingene framkommet verditema som det ikke er tatt 

hensyn til i jordskiftedelen. Dette gjelder i første omgang tilrettelagt jakt og 

verdifastsettelsen av husvære innenfor skytefeltet. Partenes anførsler når det gjelder 

disse tema er relevante. 


Videre har grunneierne krav på erstatning for ulemper. Det er etter rettens klare 

oppfatning at det for slik erstatning må stilles krav om årsakssammenheng med 

tiltaket. Det skal ikke ytes erstatning for ulemper som følger av jordskiftet alene. 

Gjenstand for behandling i kontrollskjønnet er om arealene/verdiene innenfor 

skytefeltet har en høyere verdi etter ekspropriasjonserstatningslovens bestemmelser 

enn skifteverdiene fastsatt på bakgrunn av jordskifteloven. Videre skal ulemper som 

følger av tiltaket på eiendommen etter skiftet vurderes i henhold til 


Lovgrunnlaget for dette skjønnet er altså ekspropriasjonserstatningsloven og ikke 

verdsettingsreglene i jordskifteloven. 

Retten vil derfor se bort fra alle anførsler som ikke er knyttet opp mot dette. Dette 

gjelder alle anførsler om husvære utenfor skytefeltet. Alle anførsler om for høy/lav 

verdsettelse av skog, husvære, grustak utenfor skytefeltet, vil ikke bli tatt til 

behandling da dette er avgjort i først verdsettende vedtak, og sist i skifteplanvedtaket. 

Det vil ikke bli gitt noen begrunnelse for anførsler som gjelder arealer/verdier utenfor 

skytefeltet dersom det ikke gjelder ulemper på ”gjenværende eiendom”. 

Retten vil likevel vurdere disse anførslene i den grad de berører arealer/verdier 

innenfor skytefeltet. Endringsreglene i jordskifteloven § 17 a kommer således ikke til 

anvendelse i dette skjønnet. Skifteverdiene ligger fast. 

I denne saken er det foretatt en omfattende omarrondering som har rettet opp 

ulagelige eiendomsforhold som dels skyldes etableringen av skytefeltet, men mye av 

omarronderingen skyldes også uheldige forhold fra tidligere. Dersom grunneiernes 

opplegg skulle blitt fulgt måtte Staten også betale erstatning for at dette er rettet opp 

gjennom jordskiftet. 

Dersom en går tilbake til voldgiftsjordskiftet ved etableringen av Rødsmoen ser en at 

partene der stort sett fikk erstatningsarealer der hvor Staten hadde lykkes med å kjøpe 

inn arealer. De fikk skog, men det ble i liten grad foretatt oppretting av nye uheldige 

arronderingen. Slik retten tolker det var dette noe av bakgrunnen for uenigheten om 


hvor omfattende tiltaksjordskiftet skulle være. Staten så for seg et tiltaksjordskifte 

som lå nært opp til Rødsmoen saken. Partene så for seg et omfattende jordskifte hvor 

arronderingsulempene ikke bare fra skytefeltetableringen ble rettet opp, men også til 

dels følger fra Rødsmoen og tidligere uheldig arrondering. De ønsket å få ryddet opp i 

størst mulig grad. Retten har gjennom den vedtatte skifteplanen i størst mulig grad 

forsøkt å imøtekomme kravet om opprydding. 

Ser en så på de krav som nå er framsatt vil mye av det som er anført rette seg mot 

uenighet om verdsetting av arealer/rettigheter og til dels skifteplanen. Selv om partene 

i stor grad har fått medvirke både til verdsetting og skifteplan, vil det være klart at 

ikke alle har fått fullt ut medhold i sine synspunkter. 

Retten finner grunn til å knytte en liten kommentar til at verdsettelsen skjedde før 

eiendomsutformingen. Den fanger etter grunneiernes mening ikke opp verdien på ny 

eiers hånd. Ved jordskifte skjer all verdsetting før skifteplanarbeidet. Det skjer ingen 

ny verdsetting på ny eiers hånd. Det er med andre ord normalsituasjonen som er 

tilfelle også i jordskiftedelen i dette tiltaksjordskiftet. 

Det er fra grunneierne vist til at retten har gjennomført en sjablonmessig verdsetting 

for flere tema så som elgbeite, bratt terreng. Retten kan ikke se at dette vil være i strid 

med ekspropriasjonserstatningsloven regler om bruksverdi. Objektiv bruksverdi 

brukes kun der denne ligger høyere enn salgsverdi. Anførslene om for lite trekk for 

ulike kostnadsspørsmål vil derfor etter ekspropriasjonserstatningsloven ikke kunne 

føre til lavere verdi på mottakende hånd i skiftet. 

4.4.3 Tidspunkt for erstatningsfastsettelsen. 

I ekspropriasjonserstatningsloven § 10 er det bestemmelser for hvilket tidspunkt som 

skal legges til grunn for erstatningsfastsettelsen: 

Til grunn for fastsetjinga av vederlaget skal leggjast det tidspunktet då 

skjønet vert avheimla. 1 Er oreigning 2 sett i verk før den tid, 3 skal verdien på 

overtakingstidspunktet leggjast til grunn. Ved fastsetjinga av vederlaget skal 

det takast omsyn til tap som følgjer av at utbetalinga av vederlaget heilt eller i 

nokon mon skjer på eit seinare tidspunkt enn overtakinga. 


Det ble høsten 2002 inngått avtaler om forhåndstiltredelse hvor Staten overtok 

arealene ved avtaleinngåelsen. Det følger da direkte av 

ekspropriasjonserstatningsloven § 10, 2. punktum at det er denne datoen som skal 

legges til grunn for erstatningsfastsettelsen. I avtalene er det videre avtalt at 

avsavnsrenten skal være på 7,5 %. Disse avtalene legger retten til grunn. 

4.4.4 Gjenværende eiendom 

Det er klart at gjenværende eiendom er det samme som eiendom etter skiftet. Det 

vises til Kommentarutgaven til ekspropriasjonserstatningsloven (Stordrange & 

Lyngholt) side 239 under kap IV, 2. avsnitt: 

Tvilsspørsmål kan imidlertid oppstå dersom ekspropriaten har flere adskilte, 

arealer men hvor ikke alle er berørt av ekspropriasjonen. Dersom vi står 

ovenfor en driftsenhet som består av flere adskilte parseller er det helt klart at 

ulemper som rammer andre parseller enn den det avstås grunn fra, kan kreves 

erstattet under ekspropriasjonskjønnet enten som en ekspropriasjonsulempe 

etter vederlagslovens § 8 eller som et naborettslig krav. Det samme må gjelde 

selv om driftsenheten består av flere bruksnumre. Avgjørende må være om 

arealene blir drevet som en enhet. 

I det videre legges til grunn at ”attverende eigedom” i dette skjønnet er det samme 

som eiendom etter skiftet. 

4.4.5 Generelt om erstatningsutmålingen. 

Adv Brekken har lagt ned generell påstand: 

De saksøkte tilkjennes full erstatning for avståelse av grunn og rettigheter samt 

ulemper på gjenværende eiendom som ikke er erstattet gjennom jordskifte. 

Det følger av ekspropriasjonserstatningsloven § 4 hva partene har krav på: 

§ 4. Salsverdi, bruksverdi eller utgifter til attkjøp. 

Verdsetjinga skal gjerast på grunnlag av salsverdien, jf. § 5, eller bruksverdien, 

jf. § 6. Har eigedomen 1 ein høgare bruksverdi for eigaren 2 enn salsverdien, skal 

bruksverdien leggjast til grunn, dersom ikkje det tapet som går over salsverdien 

kan bøtast med å kjøpe att annan eigedom til tilsvarande bruk. 

Vil utgiftene til attkjøp av eigedom til tilsvarande bruk vere høgre enn sals- 

eller bruksverdien, skal vederlaget fastsetjast på grunnlag av desse utgiftene når 

vilkåra etter § 7 er oppfylte. 


På grunnlag ekspropriasjonserstatningsloven §§ 5, 6 eller 7 må retten finne fram til 

den riktige verdien. 

Det er tidligere i denne saken avhjemlet skjønn for de parter som valgte 

kontanterstatning framfor arealerstatning. Gjennom overskjønnet og Høyesteretts dom 

er en rekke verdielement rettskraftig avgjort. Det spesielle er at dette gjelder arealer 

og verdier i samme distrikt og til dels samme parter. Denne verdsettingen skjedde på 

samme tidspunkt som skal legges til grunn i dette skjønnet; august 2002. 

Retten føler seg bundet av de rettskraftige avgjørelsene i overskjønn og ikke minst 

Høyesteretts dom. Disse legges derfor til grunn for det videre arbeid. Av denne grunn 

er bevisførselen fra flere av vitnene ført under skjønnsforhandlingene i liten grad 

vektlagt. Dette fordi de ikke forholdt seg til verdiene på overtakelsestidspunktet – 

august 2002. Retten kan ikke se at det er noe i rettspraksis som tilsier at en skal bruke 

prisene i 2012 fordi de er en del av det man forsøker å finne fram til i 2002. 

Det er verdifastsettelsen for husvære innenfor skytefeltet og verdi for tilrettelagt jakt 

som er avgjort av Høyesterett ved ikke å oppheve denne del av overskjønnet. 

Fastsettelsen av skogerstatningene ble opphevet og hjemvist til ny behandling. 

Spesielt var det forholdet mellom tømmerpriser og hogsttidspunkt som var en av 

årsakene til opphevelse. 

Retten kan ikke i ekspropriasjonserstatningsloven eller rettspraksis finne noe som 

skulle føre til så individuelle verdier per skogbestand som bl.a. adv Wahl-Larsen 

hevder. Det vises i den anledning til kommentar til ekspropriasjonserstatningslovens § 

4 av Nils Erik Lie (note 16 og 18): 

Uttrykket «bruksverdi» skal forstås som om det gjelder bruksverdien knyttet til 

eierposisjonen, uavhengig av hvem som er den konkrete eier på 

avståelsestidspunktet, i motsetning til den særlige verdi eiendommen kan ha for 

eksproprianten eller andre som har en særskilt interesse i den, jf. Rt. 1986 s. 1354 

(Svenkerud) og Rt. 1999 s. 138 (Østmarka naturreservat). Dette innebærer at loven 

så langt gir anvisning på et objektivt bruksverdibegrep. Et fremtidig, varig 

inntektstap kan således i sin helhet kreves erstattet på den aktuelle ekspropriats 

hånd, uten hensyn til hans alder eller gjenværende driftstid. 

Note (18) 

Hvorvidt ekspropriasjonserstatningen skal fastsettes på grunnlag av salgsverdi, 

bruksverdi eller utgifter til gjenkjøp (gjenanskaffelsesverdi), er regulert i § 4. Det 

følger av bestemmelsen at grunnerstatningen som hovedregel skal fastsettes til det 


høyeste av salgsverdien eller bruksverdien for det areal som avstås. Hvorledes 

salgsverdi og bruksverdi skal beregnes, følger av henholdsvis § 5 og § 6. 

Loven utelukker ikke at enkelte deler av arealet vurderes etter salgsverdi og andre 

deler etter bruksverdi, f.eks. der hvor deler av et jordbruksareal som avstås, er 

regulert til boligformål, og slik utnyttelse også er påregnelig. 

Det framgår at det skal finnes fram til en objektiv bruksverdi, det skal ikke tas hensyn 

til f.eks. alder/gjenværende brukstid. Når så verdien i flg § 4 skal være det høyeste av 

salgs- eller bruksverdi vil ikke dette kunne føre til lavere verdi for noe areal. 

Riktignok kan bruksverdien i noen grad måtte tilpasses den aktuelle eier, men da kun 

dersom denne blir høyere enn salgsverdien. Det som er anført om at Staten skal yte 

erstatning for for lav verdi på avgivers hånd, for så i neste omgang å yte erstatning for 

for høy verdi på mottakers hånd faller derfor på sin urimelighet. 

Det er fra grunneiernes side vist til at verdsettingen er skjedd sjablonmessig. Slik 

rettens er det er det i denne saken skjedd en mer detaljert verdsetting for det enkelte 

skogbestand enn det som normalt skjer i andre saker. Spesielt gjelder dette med tanke 

på den skjønnsmessige verdivurdering som skjer i vanlige skjønn. Der er det snakk 

om gjennomsnittlig bruttopris for tømmer fratrukket gjennomsnittlig driftspris for hele 

det areal som skal verdsettes. Det gjøres sjelden slike beregninger hvor det tas hensyn 

til hvor bratt det er i ulike deler av avstått areal. Det understrekes at verdiene i mange 

tilfeller er fastsatt på bakgrunn av omforente skisser framsatt av partene. Retten har 

derfor ikke funnet grunn til å legge avgjørende vekt på dette. 

4.4.6 Arealer innenfor skytefeltet 

Retten går så over til den konkrete verdsettingen av arealene som avstås innenfor 

skytefeltet. Den skifteverdi som er lagt til grunn bygger på en rekke forutsetninger. 

Disse er innbyrdes avhengige av hverandre og spesielt knyttet opp mot 

kapitaliseringsrentefot på 4 %. Ved ekspropriasjon skal det benyttes en rentefot på 5 

%. Dette følger direkte av Høyesterett dom. Ser en rent matematisk på forskjellen i 

rentefot skulle skifteverdiene ligge 20 % over ekspropriasjonsverdiene dersom en 

kunne legge samme forutsetninger til grunn. I verdsettende vedtak har retten 

begrunnet sitt valg av forutsetninger i lys av rentefot på 4 %. Dette har blant annet 

medført at det for ungskog ikke er de reelle kostnadene som er lagt til grunn, men en 

kostnad som står i forhold til en rentefot på 4 %. Høyesterett har i avsnitt 86 og 87 


egrunnet hvorfor de mener at utgifter til reetablering er en investering og ikke en 

kostnad. Når dette legges til grunn for forutsetningene for bruksverdiberegningene vil 

det ikke kunne investeres spesielt mye når en legger en rentefot på 5 % til grunn. Ser 

en slik på det vil nok bruksverdien av arealene ikke være mindre enn 20 % ved 

rentefot på henholdsvis 4 % og 5 % i forhold til skifteverdiene. 

Retten er derfor kommet til at bruksverdiene etter ekspropriasjonserstatningsloven § 6 

i alle tilfelle ligger under den skifteverdi som partene er godskrevet. 

Det gjenstår da for retten å vurdere om salgsverdien overstiger skifteverdiene. Det er 

på det rene at det er salgsverdiene i 2002 som skal legges til grunn. 

Et avgjørende punkt er om det ville blitt delingssamtykke til fradeling av de arealene. 

Det er på det rene at Statens Landbruksforvaltning (SLF) har strammet inn for hva 

som godtas av fradelinger. 

Retten har funnet det påregnelig at parter med setertrøer ville få delingssamtykke for 

fradeling av setrene med inntil 5 dekar tomt. Konkret gjelder dette Terje Bakstad, 

Knut Simen Skaret og Torleif Georg Svendsberget. Siden dette er mindre arealer er 

det kun påregnelig med delingssamtykke for setertrøa som en tomt med inntil 5 dekar. 

Det er videre påregnelig at det gis samtykke til gjenoppføring av hus på gamle setrer. 

Det vises si den anledning til overskjønnets behandling av husvære, hvor det nettopp 

ble funnet påregnelig med delingssamtykke for inntil 5 dekar. 

For de øvrige partene er retten kommet til at det ikke vil være påregnelig med 

delingssamtykke. Det er i jordloven § 12 forbud mot fradeling, men det kan 

dispenseres på nærmere spesifiserte vilkår. Dette er i strid med framstillingen som er 

anført fra grunneierne hvor det hele nærmest er speilvendt – normalsituasjonen er 

samtykke, nektelse et unntak. Dette er direkte feil, spesielt når SLF har strammet inn 

på kommunenes praksis. For SLF er det mange saker hvor det er snakk om frasalg av 

større/mindre deler av en landbrukseiendom i rasjonaliseringsøyemed, hvor gevinsten 

fra salget blant annet er tenkt investert i resteiendommen. Det gis ikke samtykke til 

fradeling på dette grunnlag fordi da dette vil kunne innebære en dreining av praksis i 


klart uheldig retning. Det er offentlige interesser som fører til nektelse i disse 

tilfellene. På denne bakgrunn er det ikke påregnelig med samtykke til fradeling. 

Differanseprinsippet 

Retten finner det vanskelig å se at differanseprinsippet skal kunne anvendes i et 

tiltaksjordskifte. Spesielt blir dette vanskelig når flere parter har inngått avtale om 

både arealerstatning i form av kontanter og i form av arealer. Hvordan retten skal 

finne fram til korrekt differanse vil være umulig. Har parten inngått en god eller dårlig 

avtale. Når det i tillegg kun er arealene innenfor skytefeltet som skal vurderes finner 

ikke retten grunn til å gå nærmere inn på dette. 

4.4.7 Bygninger/husvære 

Når det gjelder bygninger vises det til overskjønnet av 5. februar 2007 hvor 

Lagmannsretten uttaler: 

6.5.1. Bygninger 

Husvær for seterdrift og skogsdrift i områder som i kommuneplanens arealdel 

er lagt ut til landbruks-, natur- og friluftsområder, kan brukes til tradisjonell 

seterdrift, sauesanking, gjeting, hugst og lignende landbruksdrift. Bruk til andre 

formål, herunder til fritidsformål, er bare tillatt i kortere perioder. Hvis derfor 

bygningen hovedsakelig brukes til fritidsbolig er bruken i utgangspunkt i strid med 

arealbruken i planen. Tilsvarende er bruksendring og fradeling av eksisterende 

bygning til fritidsformål i strid med planen. Dette følger av plan- og bygningsloven 

§ 20–4 første ledd pkt. 2 jf § 20–6 annet ledd. 

Kommuneplanens arealdel får ifølge plbl § 20–6 annet ledd bare virkning for 

nye tiltak. Det innebærer at plan- og bygningsmyndighetene ikke kan nekte å gi 

fradelingstillatelse hvis bygningen faktisk var tatt i bruk til fritidsformål før planen 

ble vedtatt i 1985. Det er ikke opplyst når de aktuelle bygninger i vår sak ble 

bruksendret til fritidsformål, men det er på det rene de ikke var i bruk i stedbundet 

næring i 1985; hverken som sætrer eller skogskoier. Lagmannsretten legger derfor 

til grunn at det er så lenge siden de aktuelle bygninger har vært brukt i stedbundne 

næring, at vilkårene for fradeling til endret bruk, er oppfylt allerede på det 

grunnlag – Borgarting lagmannsretts dom av 17. september 1999 side 129 ( LB– 

1999–129). Lagmannsretten kan heller ikke se at en fradeling ville påvirket 

landbruksdriften på en slik måte at det på saklig grunnlag kunne ha vært nektet 

fradeling etter jordloven. For setrene gjør særlige kulturminnehensyn seg 

gjeldende. Men de bestemmelser i kommuneplanen som skal ivareta dette hensyn, 

vil gjelde selv om bygningen skifter eier. 

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at eierne av bygningene har krav på 

å få fraskilt bygningene med en passende tomt, og at de følgelig kan kreve 

verdsettelse av eiendommen etter salgsverdien basert på bruk til fritidsformål. Som 

lagmannsretten kommer tilbake til under de enkelte takstnummer, gir slik 

verdsettelse høyere erstatning enn den som tilsvarer utgiftene til nybygg justert for 


slit og elde. Det er gjennom vitneførselen fra eiendomsmeglere sannsynliggjort at 

det eksisterer et marked for slike objekter, og at prisen som oppnås er mer påvirket 

av beliggenheten enn bygningenes standard. Etter dette går ikke lagmannsretten 

nærmere inn på om vilkårene for gjenervervserstatning er oppfylt. 

Dette synspunkt legges også til grunn ved vurderingen av husværene innenfor 

skytefeltet. I tillegg legges det til grunn at setre hvor det er en “normal” tomtestørrelse 

ville blitt tillatt fradelt på samme måte (inntil 5 dekar). Dette gjelder 3 setre på 

Rødsetra. 

4.4.8 Ulempeerstatning – ekspropriasjonserstatningsloven § 8. 







Hovedreglene er at det skal ytes erstatning for ulemper som rammer gjenværende del 

av eiendommen. Et viktig unntak fra erstatningsplikten gjelder dersom ulempene er 

dekket i erstatningen for det eksproprierte areal. Det må også gjøres unntak for 

alminnelige ulemper som ikke erstattes etter naboloven eller forurensingsloven. Dette 

unntaket gjelder imidlertid bare for den del av ulempen som ligger under 

”tålegrensen” i nabolovens § 2, og som etter forurensingslovens § 56 er gjort 

tilsvarende anvendelig ved tillatt (lovlig) forurensing. Det overskytende som betegnes 

som en alminnelig ulempe som overstiger tålegrensen, skal erstattes på tilsvarende 

måte som etter naboloven og forurensingsloven. 

Vilkåret for krav om ulempeerstatning er for det første at det foreligger 

årsakssammenheng mellom ekspropriasjonen og ulempen. Videre er det et vilkår at 

ekspropriaten blir påført et økonomisk tap som følge av ulempen. Formålet er å holde 

ekspropriaten skadesløs. 

Stordrange & Lyngholt (kommentarutgave til ekspropriasjonserstatningsloven – 2000) 

har på side 237 skrevet følgende om § 8 – de ulike årsakssituasjoner. 

”Situasjonen med hensynet til kravet om årsakssammenheng som vilkår for 

erstatning etter vederlagslovens § 8 kan oppsummeres slik: 


1. Når ulempen er en direkte følge av selve grunnavståelsen, eller inngrepet 

på ekspropriatens eiendom(avståelsesulempe / inngrepsulempe) er kravet 

til årsakssammenheng oppfylt. Ulempen skal erstattes fullt ut som en 

særulempe, uten noen tålegrensevurdering. 

2. Dersom ulempen er en følge av selve ekspropriasjonstiltaket, eller 

ekspropriantens bruk av det eksproprierte areal, og ulempen bare rammer 

ekspropriatens gjenværende eiendom, er kravet til årsakssammenheng 

oppfylt bare dersom avståelse nettopp fra denne eiendom er nødvendig for 

at ulempen skal kunne oppstå. Da foreligger en særulempe som erstattes 

uavhengig av noen tålegrensevurdering. 

3. Som ovenfor under pkt. 2, men ulempen rammer også andre eiendommer. 

Kravet til årsakssammenheng på ekspropriasjonsrettslig grunnlag er 

oppfylt, men ulempen må vurderes etter annet punktum i § 8 slik at kun den 

del av ulempen som eventuelt overstiger tålegrensen blir erstattet. Om det i 

denne situasjonen skulle legges til grunn at det ikke foreligger 

ekspropriasjonsrettslig årsakssammenheng fordi også andre enn 

ekspropriaten blir rammet av ulemper, vil ikke dette endre den 

erstatningsrettslige vurdering. Tålegrensen kommer under enhver 

omstendighet til anvendelse,…. 

Dersom ulempen ikke faller inn under noen av de ovennevnte situasjoner 

foreligger ikke ekspropriasjonsrettslig årsakssammenheng. 

…. 

De tre situasjoner som er beskrevet ovenfor, forutsetter alle at det avståes 

grunn. Om avståelsen i stedet gjelder en rettighet i eller over eiendommen, er 

situasjonen tilsvarende. 

Det følger direkte av § 8 at det er gjenværende eiendom som skal vurderes. Hvordan 

stiller dette seg dersom eieren har flere eiendommer hvor det ikke er sammenheng i 

driften. Her gis det ikke erstatning for ulemper for annet enn den eiendommen som er 

direkte berørt. 

Høyesterett uttaler i Rt 1990 s. 20, spes side 23 

”Etter § 8 i lov av 6. april 1984 nr. 17 – Vederlagsloven – kan det kreves 

erstatning for ulemper på ”attverande eigedom”. Dette må forstås slik at 

ulempene må gjelde gjenværende deler av den eiendom det er ekspropriert fra, 

ikke andre eiendommer. Vederlagslovens § 8 er en materiell regel. Det må 

imidlertid legges til at det til § 8 knytter seg en prosessuell regel om at 

ulemper som ikke gjelder gjenværende eiendom, men andre eiendommer, ikke 

kan fremmes for skjønnet – uten samtykke av eksproprianten. Dette følger også 

av lovforarbeidene til bestemmelsen. Jeg viser til Ot.prp. nr. 50 (1982-83) s. 

62.” 

Det er bare for skader og ulemper som medfører et økonomisk tap det kan kreves 

erstatning for. Tapet må være konstaterbart økonomisk. Ubehag gir ikke grunnlag for 

erstatning. Dette følger ikke direkte av loven selv, men er lagt til grunn i rettspraksis. 

Det vises til Rt. 1988 s. 29 (Mærradalen) s. 33 og Rt. 1999 s 138 (Østensjø) s 132. 


I Rt. 1980 s. 309 (Nybrottveien) har kravet om økonomisk tap som vilkår for 

ulempeerstatning kommet til uttrykk. Her var spørsmålet om ekspropriatene, som ble 

rammet av støy fra vegen de avga grunn til, kunne få erstattet utgiftene til 

støyisolering. Høyesterett besvarte spørsmålet benektende, og viste til at støyen ”ikke 

medførte lavere omsetningsverdi for eiendommene”. Deretter fortsatte førstvoterende 

( s. 315): 

”Hvis støyulempene ikke medfører reduksjon verken i eiendommens 

omsetningsverdi eller i muligheten for økonomisk utnyttelse av den, er eieren 

ikke påført noe økonomisk tap direkte ved ulempene. Dette må da legges til 

grunn ved avgjørelsen av om eieren har krav på erstatning. Og eieren kan i 

alle fall som utgangspunkt ikke komme i noen annen stilling selv om han har 

mulighet for gjennom påkostninger å avverge ulemper som ikke direkte 

medfører økonomisk tap for ham.” 

4.4.9 Støy som ulempe 

Det er ikke uenighet om at den støy som virksomheten i og rundt Regionfelt Østlandet 

fører med seg, er til ulempe for partene. Spørsmålet er om det er tale om en urimelig 

ulempe som utløser krav om erstatning. For å kunne vurdere støyulemper er 

nabolovens § 2 sentral. 

§ 2. 1 Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande 

er til skade eller ulempe på granneeigedom. 2 Inn under ulempe går òg at noko 

må reknast for farleg. 

I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva 

som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa 

skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på 

staden. 3 

I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er 

venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av 

vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader. 

Jamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredje stykket, kan det reknast 

som urimeleg så langt som det fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva 

som berre eller i særleg grad råkar ein avgrensa krins av personar. 

I Rt 2006 side 486 (Gardermoen) i avsnitt 48 sier Høyesterett: 

Loven gir i annet og tredje ledd en viss veiledning for hva det skal legges vekt 

på ved vurderingen av om en ulempe kan sies å være urimelig. I annet ledd 

nevnes at det skal legges vekt på hva som teknisk og økonomisk er mulig å 

gjøre for å hindre eller avgrense ulempen. Ved støy fra en flyplass vil her 

komme inn muligheten for å dempe støyen ved at det brukes mest mulig 

støysvake fly. Videre vil det være spørsmål om støy kan dempes ved isolerende 

tiltak på den enkelte naboeiendom. 


(50) Derimot har bestemmelsen i § 2 tredje ledd vært viet stor oppmerksomhet 

under prosedyren. Det sentrale element i urimelighetsvurderingen etter denne 

bestemmelsen er om ”noko” – altså støysituasjonen ved Gardermoen – var 

”venteleg”. Spørsmålet om en ulempe kan sies å være ventelig, knyttes i 

praksis til spørsmålet om tidsprioritet. I utgangspunktet er det tale om å 

vurdere om det på det tidspunkt naboeiendommen ble etablert, var ventelig at 

eiendommen ville bli utsatt for ulempen. Her blir det av betydning av 

naboeiendommene i denne saken er etablert eller tilflyttet etter at det ble 

anlagt flyplass på Gardermoen, men med et par unntak før det ble vedtatt å 

legge hovedflyplassen dit: Alle de aktuelle eiendommer – med et unntak – er 

ervervet etter 1950, og dermed etter at flyplassen allerede var et faktum…… 

I vår sak må ventelighetstidspunktet knyttes opp mot vedtaket om plassering av 

skytefeltet i Gråfjellet i 1999. Selv om det fra 1992 var mulig å tenke seg at Gråfjellet 

kunne bli valgt mener retten at vissheten først ble avklart gjennom Stortingets vedtak. 

4.4.9.1 Tålegrensen 

Det er viktig å finne fram til tålegrensen for støy. Det er i denne saken spørsmål om 

den ikke ventelige skytestøyen og støy fra militære kjøretøy som partene opplever fra 

regionfeltet, Rødsmoen og Rena leir, er urimelig i forhold til nabolovens § 2. Retten 

oppfatter det dit hen at det enighet om at det skjedde en endring i støybildet når 

Regionfeltet ble tatt i bruk. 

Det er for retten et tankekors at Forsvarsbygg har fått en samlet utslippstillatelse for 

støy for Rena leir, Rødsmoen og Regionfeltet. Det er den samlede støyen fra disse 

installasjonene som partene henviser til. De kan ikke se at det skal skilles på dette. 

Illustrerende er det som ble anført under befaringen hos Ole Gustav Rød. Støyen fra et 

helikopter som tar av i Rena leir, flyr over Rødsmoen, videre over Røds bolig for så å 

lande i Regionfeltet. Årsakssammenhengen er såpass uklar at retten på grunn av en 

samlet støykonsesjon velger å se på den samlede støyen. Eksemplet med Rød viser 

umuligheten med å isolere støyen fra Regionfeltet. Når går støyen fra helikoptret over 

fra å være knyttet til Rena leir/Rødsmoen og over til å skyldes aktivitet fra 

Regionfeltet. Det er ikke, slik retten har oppfattet det, gjennomført noe skjønn for å 

vurdere støyulemper fra Rena leir – Rødsmoen. Det skilles derfor ikke på støy fra 

Rena leir, Rødsmoen og Regionfelt Østlandet (RRR). 


4.4.9.2 Støy – hva er det? 

Høyesterett har beskrevet dette slik i Gardermoen: 

(70) Flystøy kan uttrykkes på ulike måter. Sentralt i vår sak står beregninger av 

ekvivalent flystøynivå. En slik beregning viser det gjennomsnittlige støynivået i 

en periode, målt i decibel, dB. For bedre å kunne gi uttrykk for den støy som 

oppleves som en ulempe, er enkelte støyhendelser i slike beregninger ofte 

tillagt forsterket vekt. I to av de måleenhetene som forekommer i vår sak, EFN 

og L-DEN, er således støyen fra et fly om kvelden – og i enda større grad fra 

et fly om natten – vektlagt fra tre til ti ganger tilsvarende flystøy på dagtid. 

Resultatet ved en beregning etter EFN vil ligge omkring 1 dB høyere enn ved 

beregning etter L-DEN. 

(71) Ved beskrivelsen av et lydnivå er tatt hensyn til at den menneskelige hørsel 

ikke er like følsom for alle frekvenser. Ved bruk av et dBA–veiefilter summeres 

lydnivåer i de ulike frekvenser, med størst vekt på de frekvenser vi hører best. 

(72) Et ekvivalentnivå er et energimessig gjennomsnittlig lydnivå over en gitt 

periode, for eksempel 24 timer eller ett år. En dobling av lydenergien tilsvarer 

en økning i lydstyrken på 3 dB. Dette innebærer at 50 dB konstant i 24 timer 

gir samme ekvivalentnivå som 53 dB i 12 timer. Dermed vil 75 dB i 5,5 

minutter også gi et ekvivalentnivå på 50, selv om det er stille resten av døgnet. 

(73) Det har i mange år vært utarbeidet offentlige retningslinjer for arealbruk i 

flystøysoner. I Miljøverndepartementets retningslinjer fra 1999, som er 

benevnt T–1277, opererte man med i alt fire støysoner, med støysone I som 

den ytterste, lengst unna støykilden. Denne sonen gikk fra 50 til og med 60 

EFN. Det fremgår av retningslinjene at kommunene ut fra en totalvurdering, 

blant annet ved å legge vekt på støyplagene, måtte avgjøre om eksempelvis 

boligbygging var tilrådelig. I støysone II, som gikk fra 60 til 65 EFN, burde 

det ikke tillates etablering av nye boliger. I nye retningslinjer for behandling 

av støy i arealplanlegging, T–1442 fra 2005, opereres med to soner, gul og 

rød. Gul sone er den ytterste, lengst unna støykilden, og går fra 52 til 62 L- 

DEN der støykilden er en flyplass. Det fremgår av retningslinjene at bygging 

av blant annet boliger i utgangspunktet bare bør tillates dersom man gjennom 

avbøtende tiltak tilfredsstiller en grenseverdi på 52 L-DEN. Det samme gjelder 

når det er spørsmål om en ny støyende virksomhet i områder med eksisterende 

bygninger. I rød sone – som starter ved 62 L-DEN – bør det ikke tillates 

boligbygging. 

(74) Partene har gitt uttrykk for ulike oppfatninger om hvilken betydning 

retningslinjer av denne karakter skal tillegges ved vurderingen av spørsmålet 

om ulempen er urimelig, altså ved fastsettelse av det som tradisjonelt er blitt 

betegnet som tålegrensen. Høyesterett har i Rt–1983– 152 (von Krogh) uttalt 

seg om spørsmålet. Saken gjaldt støy fra motorvei. Det ble i dommen uttalt at 

retningslinjene under ingen omstendighet kunne ha direkte innflytelse ut over 

det de tok sikte på, nemlig veimyndighetenes planleggingsarbeide. Det heter 

videre i dommen: 

«Jeg oppfatter situasjonen slik at alle ansvarlige myndigheter, i hvert fall 

siden midten av 1970–årene, har erkjent at støyplagen var et alvorlig problem 

både trivsels- og helsemessig, og at samfunnet måtte gjøre en innsats for å 

bekjempe den. Ansvarlige myndigheters syn på hvilken støyplage folk bør 

kunne utsettes for, vil være et moment som må tillegges betydning ved den 

rimelighetsvurdering som er det sentrale kriterium etter granneloven.» 

(75) I Ot.prp.nr.33 (1988–1989) uttaler departementet under henvisning til denne 


dommen at retningslinjene ikke vil være direkte bindende for 

tålegrensevurderingen, men et mulig moment i en bredere skjønnsmessig 

vurdering. Jeg deler dette syn, men understreker samtidig at retningslinjene 

for 2005 om forsvarlige støygrenser for boligbygging – utarbeidet ut fra 

dagens kunnskap om støyproblematikk – vil være av betydelig interesse i vår 

sak. Jeg legger her vekt på at etableringen av hovedflyplassen, som nevnt, 

nærmest var å karakterisere som en ny virksomhet. 

(76) På denne bakgrunn må grensen på 52 L-DEN kunne gi en viss veiledning, selv 

om det i rettspraksis er slått fast at vurderingen av tålegrensen må skje 

individuelt, ikke bare fra flyplass til flyplass, men også for den enkelte eiendom 

som blir berørt. Jeg viser på ny til Rt–1974–524 (Fornebu) på side 530–531 

og til den etterfølgende dom om Flesland flyplass i Rt–1977–1155 på side 

1161–1162. 

Det som Høyesterett her har gitt uttrykk for er dekkende for støyen fra militær 

aktivitet fra Rødsmoen, Rena leir og Regionfeltet. 

4.4.9.3 Støysakkyndig 

Til den konkrete vurderingen ble det oppnevnt egen sakkyndig. Denne fikk et mandat 

i samsvar med omforent forslag fra prosessfullmektigene: 

Den støysakkyndige skal gi en faglig vurdering med vekt på å belyse 

støysituasjonen for de berørte eiendommer før og etter etableringen av RØ. 

Det skal tas hensyn til eventuelle støyskjermingstiltak som er vedtatt 

gjennomført. Støysituasjonen skal vurderes i forhold til gjeldende regelverk og 

internasjonalt aksepterte sammenhenger mellom støyeksponering og ulike 

helseeffekter. 

Den støysakkyndige vil få tilgang til alle beregninger og målinger som er gjort 

av Forsvaret og kan bruke dette i sitt arbeid. Den støysakkyndige foretar 

selvstendige beregninger og målinger i den grad han finner det nødvendig. 

Resultatene skal leveres i form av en skriftlig rapport. Den støysakkyndige må 

også møte under skjønnsforhandlingene og svare på spørsmål fra retten og 

partene. 

Sakkyndig Bo Engdahl har levert rapport hvor han utførlig behandler støy. På 

oppfordring fra sakkyndig ble partene tilskrevet og bedt om å melde inn de 

husværer/støytema de ville ha vurdert. Tilbakemeldingen gjorde at det ble sendt nok 

en henvendelse til partene. Likevel opplevde retten at det under befaringen ble bedt 

om redegjørelse for ytterligere husvære. Engdahl gjorde det klart at han ikke ville 

kunne gi samme vurdering rent kvalitetsmessig når han fikk oppdraget såpass sent. 

Det vises til rapporten kap 7.3 på side 24. 


Fra rapporten er følgende hentet. 

Sammendrag: 

Det er gjennomført en vurdering av støyulempene for i alt 116 eiendommer, 

hvorav 37 boliger, 78 fritidshus/husvære og en campingplass fra 24 berørte 

parter i skjønnet. 

I vurderingen er det tatt utgangspunkt i konsesjonen som er gitt for Rødsmoen, 

Rena leir og RØ. Konsesjonen synes å ha fornuftige grenseverdier som 

ivaretar hensynet til støyulempene. Allikevel gir nyere undersøkelser og 

ambisjonsnivået til Miljøverndepartementets retningslinjer for støy, T-1412, 

som det er aktuelt å sammenligne med, grunnlag for å være noe strengere i 

enkelte henseende. 

Basert på dette er min vurdering at etablering av RØ har ført til: 

a) Mindre støyulempe for 30 boliger og 61 fritidshus/skogshusvære 

b) Moderate støyulemper for 6 boliger og 13 fritidshus/skogshusvære 

c) Større støyulemper for 1 bolig og 4 fritidshus/skogshusvære samt 

en campingplass 

I kap 7.1 og 7.2 er det gitt en nærmere begrunnelse for denne inndeling: 

7.1 Støysituasjonen etter etablering av RØ. 

Støyutredningen [A2] viser at det i første hånd er støy fra tunge våpen og 

detonasjoner samt støy fra fly og helikopter som vil gi støyutbredelse utover 

feltets grenser. Det er i første rekke disse kildene som derfor dimensjonerer 

virkningene av RØ. 

7.2 Vurderingskriterier 

Gjennomsnittlig støynivå eller støydose er etter min mening det beste målet for 

å gi en samlet vurdering av støyulempene. Maksimalt støynivå anser jeg viktig 

for vurdering av støy om natten og søvnforstyrrelser, men mindre viktig for 

totalvurderingen av total støybelastning. Ambisjonsnivået i T‐1442 om at 

andelen sterkt støyplagede ikke bør overskride 10 % er satt som en grense for 

vurderingen. Jeg mener også at grensene i konsesjonen ivaretar dette. Et 

unntak er støy fra tunge våpen, hvor det kan argumenteres for att for at andel 

sterkt støyplagede på 10 % ligger nærmere LCden 

= 50 dB enn 55 dB. Basert på dette har jeg derfor valgt å gradere 

støyulempene etter følgende nivåer: 

• Større ulemper: Overskridelse av konsesjonsgrensen for LCden = 55 dB 

(grense 3) eller LAden = 55 dB (grense 8) 

• Moderate ulemper: Overskridelse av konsesjonsgrensen‐5dB. LCden = 50 

dB eller LAden = 50 dB 

I forhold til søvn har jeg i tillegg vurdert følgende kriterier: 

• Større ulemper: Overskridelse av konsesjonsgrensen for maksimalt 

støynivå om natten med fly‐ og helikopter LASmax = 70 dB (grense 6) eller 

for støy fra tunge våpen hyppige hendelser LCE = 95 dB (grense 2) 

• Moderate ulemper: Overskridelse av konsesjonsgrensen for maksimalt 

støynivå om natten uten fly‐ og helikopter LASmax = 60 dB (grense 5) 

Økninger i støybelastning som ikke overskrider noen av disse kriteriene er 

ansett som en mindre ulempe. 


For å få en forståelse for begrepene det siktes til gjengis en kort forklaring på de ulike 

ord og uttrykk samt måle- og beregningsenheter. 

Ord og uttrykk: 

Støykote En linje gjennom punkt som har samme lydnivå. 

Lette våpen Våpen med kulediameter opp til og med 12,7 mm. 

Tunge våpen Våpen med kulediameter større enn 12,7 mm. 

Doseresponskurver 

Kurver som viser forholdet mellom støynivå og andel støyplagede 

eller alternativt graden av støyplage i en gjennomsnittsbefolkning. 

Plagegrad eller andel plagede er utledet fra spørreundersøkelser og 

vises på en skala fra 0 til 1 eller 0-100 %. 

Sumstøy Total støybelastning for en person eller et område. Fremkommer 

ved å addere ulike støykilder ved hjelp av dose-responskurver. 

Måle- og beregningsenheter: 

dB Desibel. Måleenhet for lydstyrke. dB er et logaritmisk forholdstall 

A-veiing Standardisert veiefilter for støyanalyse som etterligner ørets følsomhet 

ved ulike frekvenser 

C-veiing Standardisert veiefilter for støyanalyse som etterligner ørets følsomhet 

ved ulike frekvenser når støynivået er høyt. Brukes bla for beskrivelse 

av høye støytopper med mye bassinnhold. 

Ekvivalentnivå Det gjennomsnittlige støynivået over en tidsperiode. Dette tilsvarer et 

konstant lydnivå som i et tidsrom T gir samme lydenergi som den 

aktuelle lyden som varierer med tiden. (Angis med nedsenket skrift 

som Lekv.) 

LA,ekv,24t Måleenhet for A-veid ekvivalent lydnivå over et døgn. 

Døgn = årsdøgn: Gjennomsnittlig døgn (24 timer) over et år. 

LADEN [db] Døgnveid årsekvivalent lydnivå, med 5 db ekstra vekt på det som 

foregår på kveld (kl 18-22) og 10 db ekstra vekt på det som foregår 

om natta (kl 22-07). Veiekurve A. (Angis med nedsenket skrift som 

LADEN hvor D = Day, E = Evening, og N = Night.) 

LCDEN [db] Døgnveid årsekvivalent lydnivå, med 5 db ekstra vekt på det som 

foregår på kveld (kl 18-22) og 10 db ekstra vekt på det som foregår 

om natta (kl 22-07). Veiekurve C. 

LASmax [db] Høyeste observerte lydtrykknivå i løpet av en måleperiode. Benyttes 

til alle kilder unntatt skyting og detonasjoner. Tidskonstant slow. 

Veiekurve A. 

LAI[db] Lydens styrke med veiekurve A, med den spesielle, raske 

tidskonstanten IMPULS – som er anvist for beskrivelse av 

skytebanestøy i de nordiske land. Beskriver enkeltskudd. Beskrivelsen 

er ikke egnet for smell fra tunge våpen. 

LCE[db] Brukes til å angi maksimalt støynivå for enkeltsmell fra 

tunge/grovkalibrete våpen. Veiekurve A. 

Maksimalnivå Høyeste lydtrykknivå som normalt kan forekomme i løpet av en 

Måleperiode 

LCE [dB] Lydeksponeringsnivå. Lydens styrke veiet med standardisert kurve C 

over 1 sekund. Brukes til å angi maksimalt støynivå for enkeltsmell 

fra tunge/grovkalibrete våpen 


LpAI [dB] A-veiet maksimalnivå støymålt med tidskonstant IMPULS på 32ms 

LpAFmax [dB] A-veiet maksimalnivå støymålt med tidskonstant FAST på 125 ms 

LpASmax [dB] A-veiet maksimalnivå støymålt med tidskonstant SLOW på 1 sekund 

Engdahl har i sin rapport viet utslippstillatelsen mye oppmerksomhet. Retten finner 

det riktig å gjengi enkelte detaljer og tabellen med krav/grenser for å se helheten i det 

Engdahl skriver. Det understrekes at det ikke er noen automatisk kobling mellom 

konsesjonskravene og tålegrensen. Dette vil retten komme tilbake til. 

Virksomhetsfrie perioder og nattaktiviteter (avsnitt 2.2, 2.3) 

”Fra 23. juni til 1. november skal det i RØ være til sammen 3 måneders 

virksomhetsfrie perioder. De virksomhetsfrie periodene kommende år skal 

legges frem for samarbeidsutvalget innen 31.12 hvert år for gjennomgang og 

diskusjon.” 

”Det skal være virksomhetsfritt i RØ i perioden: Siste uken i juni, hele juli, og 

de to første ukene i august.” 

Det tillates ikke virksomhet i Rena leir, Rødsmoen øvingsområde og Rø på 

helligdager. De fleste øvrige helger i året (inntil 10 helger kan bli belagt med 

øvelser i RØ). 

”Følgende aktivitet skal ikke foregå om natten (23-07): 

1. Skyting på leirskytebanen 

2. Sprengningstjenesten på Rødsmoen 

3. Innskyting stridskanonvogn 

4. Langdistanseskyting artilleri 

5. Tyngre sprengninger RØ” 

Krav/grenser 

Hovedkrav (Tabell 6.1) Grenseverdier gitt i utslippstillatelse fra SFT, 

13.01.2009: 

Type aktivitet Grensesetting Grense Forutsetning 

1 Tunge våpen og Maks. nivå LCE = 100 Under 100 smell pr. år 

sprengninger 

dB 

over 90 dB 

2 Tunge våpen og 

LCE = 95 Over 100 smell pr. år 

sprengninger 

dB 

over 90 dB 

3 Tunge våpen og Ekvivalentnivå, LCDEN = Vekting: natt = 10 dB 

sprengninger Årsmidlet 55 dB kveld: 5 dB 

4 Lette våpen Rena Maks. nivå Dag og Dag: (07.00‐19.00) 

Leir 

kveld: Kveld: (19.00‐23.00) 

55 dBAI Natt: Ingen aktivitet 

5 Sumstøy* Maks. nivå Lsmax = 60 Eksklusiv tunge våpen. 

dB Natt Ingen aktivitet 

på leirskyttebanene på 

Rødsmoen. 

(Øvelser uten fly og 

helikopter.) 


6 Sumstøy* Maks. nivå Lsmax = 70 

dBA 

Nord-Østerdal jordskifterett – sak 0400-2002-0008 - § 23 – skjønn - avslutning– side 130 

Natt 

7 Sumstøy* Maks. nivå Lsmax = 85 

dBA 

8 Sumstøy* Ekvivalent LDEN = 55 

dBA 

Øvelser der fly og 

helikopter inngår. 

Eksklusiv tunge våpen. 

Utenfor enkelhus: maks. 

15 netter i 

året. Eksklusiv tunge 

våpen 

*Korreksjon for kjøring med stridsvogn Leopard 1: +5 dB 

Kravene gjelder både for bolighus og fritidshus/hytter. 

Eksklusiv tunge våpen. 

Korreksjoner i 

henhold til ISO 1996‐1: 

2003 

Kommentar: 

For støy fra detonasjoner og tunge våpen er kravene (krav 1,2,3) en 

kombinasjon av kravene i Danmark og Sverige, hvor kravet til døgnveid, 

årsmidlet, ekvivalent støynivå er lik de Danske retningslinjene, og kravet til 

maksimal støynivå er lik de Svenske. Kravet til LCDEN = 55 dB er en 

lempelse i forhold til tidligere konsesjon ved Rødsmoen. 

For all øvrig støy er det satt et døgnveid, årsmidlet, ekvivalent støynivå som er 

summert for alle kilder og vektet for impulslyd i henhold til ISO 1996 (3) og 

støy fra Leopard 1 får et tillegg på 5 dB (krav 1). 

Krav til maksimale støynivåer for natt er antatt å være satt å gjelde uansett 

antall hendelser. Beregningsmessig, og måleteknisk er dette vanskelig. Det 

normale er å behandle maksimalnivå statistisk. I T‐1442 benyttes L5AFast, det 

nivå som overskrides av 5 % av hendelsene, eller sagt på en annen måte, det 

nivå som med 95 % sannsynlighet ikke overskrides ved en tilfeldig valgt 

hendelse. Grensen i T‐1442 gjelder dersom det er flere enn 10 støyhendelser i 

løpet av en natt. I praksis vil man benytte seg av en statistisk verdi uansett når 

det gjennomføres målinger siden målestandardene inneholder en eller annen 

form for midling eller utsiling av ekstremverdier. (Se veilederen til T‐1442 ved 

måling av støy fra skytebaner, eller TA590 for måling av støy fra industri). I 

beregningsmodellene som benyttes er det også en statistisk maksimalverdi som 

benyttes som input i modellene. 

Grensene for maksimalt støynivå er litt forskjellige fra kilde til kilde. Dette kan 

virke ukonsekvent. For krav 6 (med fly‐ og helikopter men uten tunge våpen) 

er grensen LASmax = 70 dB. Dette gir et innendørsnivå på 55 dB med en 

antatt fasadedemping på 15 dB med vindu på gløtt. Dette tilsvarer en risiko for 

oppvåking på ca. 10 %. For aktiviteter uten fly‐ og helikopter og tunge våpen 

(krav 5) er grensen LASmax = 60 dB tilsvarende et innenivå på 45 dB. Dette 

er et nivå som innebærer at færre enn 10 % får endret søvndybde. For støy fra 

tunge våpen og sprengninger er grensen satt til LCE = 95 dB (krav 2). Dette 

kravet er litt vanskeligere å oversette til innendørs A‐veide støynivåer som er 

relevant i forhold til søvn. Men ifølge [A4] tilsvarer dette omtrent tilsvarende 

krav 6. 

Krav i virksomhetsfrie perioder (6.2)

Krav til støynivå i virksomhetsfrie perioder dag (kl. 07.00‐19.00) er 50 dB 

kveld (kl. 19.00‐23.00) er 45 dB og natt (kl. 23.00‐07.00) er 45 dB. Høyeste 

nivå i LAFmax skal ikke overstige grensen for ekvivalentnivå med mer enn 10 

dBA. Høyeste ekvivalentnivå i perioden kontinuerlig målt over 30 minutter. 

Tillegg: Tidspunkt for sprengninger i virksomhetsfrie perioder settes til: 

mandag‐fredag 07:00‐19:00. 

Meteorlogiske forhold (6.3) 

Det skal føres lokal værstatistikk som skal brukes aktivt når det gjelder å 

minimaliserer støyulempene. Sprengning og bruk av tunge våpen skal, så langt 

det lar seg gjøre, ikke forekomme når det inntreffer temperaturinversjon. Ved 

langvarig inversjon skal lokalbefolkningen holdes orientert om dette. 

Når det gjelder den enkelte part vil Engdahls målinger/kommentarer/beregninger bli 

gjengitt under den enkelte part. En generell vurdering av tålegrensen finner retten 

likevel å ta med nå. Høyesterett har i Gardermoen generelt lagt til at grensen på 52 db 

LDEN må kunne gi en viss veiledning (76). 

Retten viser til hva Engdahl viser om nyere forskning: 

Allikevel gir nyere undersøkelser og ambisjonsnivået til 

Miljøverndepartementets retningslinjer for støy, T-1442, som det er aktuelt å 

sammenligne med, grunnlag for å være noe strengere i enkelte henseende. 

Høyesterett har vurdert støy fra en flyplass, mens det i denne saken skal vurderes støy 

fra militær aktivitet. Etter en konkret vurdering er retten kommet til at det er grunnlag 

for å være noe strengene når det er militært støy som skal vurderes. Dette bygger på 

anbefaling fra Engdahl med henvisninger. Ser en til oppmerksomheten rundt støy er 

det, slik retten oppfatter det, en utvikling til stadig å stille strengere krav til hva som er 

akseptabelt støynivå. Retten legger derfor til grunn at den generelle tålegrensen for 

støy legges til LDEN 50 db. Det er i denne vurderingen tatt hensyn til de 

virksomhetsfrie periodene. 

Engdal har i sine vurderinger vist til de 8 ulike krav i ”støykonsesjonen”. Det er 

knyttet kommentar til hvilken av disse 8 kravene som den enkelte er mest plaget av. 

Retten synes tilnærmingen til støy kan virke noe teoretisk, men det er vanskelig å 

finne noen annen tilnærming da oppfatning av støy er forskjellig fra person til person. 

Engdal viser til Miljøverndepartementets retningslinje for støy T-1442 angir grenser 

hvor inntil 10 % av befolkningen fremdeles vil kunne være sterkt plaget av støy. Det 

følger av dette at selv med den vurdering som retten gjør av tålegrensa, vil enkelte 


likevel kunne føle seg sterkt plaget av støy selv om retten mener støyen er under 

tålegrensa. 

Adv Lund har anført at regionfeltet er en helt ny og uventet ulempe i et tidligere 

fredelig og landlig strøk. Dette sier retten seg enig i idet et skytefelt ikke er 

“venteleg”. 

Videre er retten enig at med 8 ulike vurderingsmåter vil det være vanskelig å finne 

fram til en tålegrense. Det må vurderes fra part til part hvilket kriterie som legges til 

grunn for tålegrensa. 

Det er fra de berørte partene vist til at det for enkelte husvære er ”ulovlig” støy da de 

beregnede verdiene er høyere enn støykonsesjonen. Hvilke følger ulovlig støy har for 

virksomheten i Rena leir, Rødsmoen, Regionfeltet er ikke opp til denne rett å vurdere. 

Det er tålegrensen som er grunnlaget for rettens vurdering. 

Selve erstatningsutmålingen må ta utgangspunkt i nedgang i omsetningsverdien for 

den enkelte eiendom. Det er slik at det kun er den del av verdireduksjonen som 

skyldes at tålegrensen er overskredet, som er relevant. 

Høyesterett tilkjente i Gardermoenskjønnet erstatning mellom kr 50 000 til kr 

380 000. Dette gjaldt boligeiendommer rundet Oslo Lufthavn Gardermoen. Dette gir 

en viss pekepinn på det nivået Høyesterett mener erstatninger for støyplager bør ligge. 

Av premissene går det fram at erstatningen bygger på forskjellige takster hvor det er 

forskjellen med og uten ulempen som er utgangspunktet for vurderingen. Det er 

likevel vanskelig å overføre dette direkte til vår sak. Der det er boliger som skal 

vurderes er det mulig å foreta en viss overføring. 

For fritidseiendommer/skogshusvære er det riktig å ta utgangspunktet i nevnte 

verdiforskjell, men bruken tilsier at det må foretas en viss reduksjon i forhold til det 

enkelte husvære. Spesielt vil de virksomhetsfrie periodene være viktige. Det er, etter 

rettens mening, mulig å bruke fritidseiendommen og til en viss grad skogshusværene 

når det ikke er aktivitet i skytefeltet. Satt på spissen kan en si at det kun er ulempen av 

ikke på kunne planlegge bruken helt fritt som gjenstår som ulempe. Enkelte vil nok 


hevde at en slik restriksjon er en stor ulempe, men retten mener dette ikke er mer enn 

en må finne seg i. 

Det er i grannelovs § 2 i fjerde ledd en bestemmelse som må vurderes. Retten mener 

at svært få rammes av denne bestemmelsen. Dette har sammenheng med de vilkår i 

bestemmelsen som stiller krav om “ei monleg forverring av brukstilhøva som berre 

eller i særleg grad råkar en avgrensa krins med personar”. 

Der retten mener betingelsene er oppfylt vil dette bli kommentert under aktuell part. 

4.4.10 Andre ulemper 

Den midlertidige jaktordningen har medført at noen parter ikke har klart å 

opprettholde jaktinntektene selv om de har større areal i mellomperioden. Parter som 

har krevd erstatning for dette vil bli behandlet enkeltvis. Videre er det krevd 

kompensasjon for tap som følge av rettens vedtak om forbud mot å forringe verdiene i 

skiftefeltet på teiger/arealer som skifter eier. Dette vil også bli behandlet under den 

enkelte part. Det understrekes likevel at det må kunne konstateres økonomisk tap før 

det kan gis erstatning. Videre må ulempen ha en årsakssammenheng med skytefeltet. 

4.4.11 Avsavnsrente og tilvekst 

I verdsettende vedtak valgte retten bevisst to forskjellige verdsettingstidspunkt. Dette 

er nærmere begrunnet der. Det kunne ha vært foretatt framskriving til et tidspunkt 

nærmere skifteplanvedtaket. Dette ble det ikke valgt å gjøre på grunn av blant annet 

prosessøkonomiske årsaker. En omregning ville føre til en ytterligere utsettelse av 

saken. Et annet argument var at jo mer man framskrev dataene, jo mindre nøyaktige 

ble de. 

Som følge av de to verdsettingstidspunktene er det fra Statens side anført at 

grunneierne får dobbelt erstatning, både tilvekst og avsavnsrenter. 

Forsvarsbygg er gjennom avtalene om forhåndstiltredelse bundet til å betale 

avsavnsrente fram til de berørte partene får overta nye eiendommer. Dette skjedde den 


15. august i år. Retten kan ikke se at disse avtale gir noen som helst hjemmel for å 

foreta en avkorting i avsavnsrentene. 

Det er fra Statens side ikke lagt ned påstand om at ekspropriasjonserstatningslovens § 

9 kommer til anvendelse. Denne ville i alle tilfelle ikke kunnet komme til anvendelse 

da tilveksten kommer alle parter i jordskiftet til gode. 

Staten v/Forsvarsbygg har lagt fram et regnestykke som bygger på at de skal 

godskrives tilveksten på makeskiftearealene fra mai 2006 og fram til 15. august 2011. 

Nå er det slik at disse arealene er overtatt av en rekke parter som ikke er ekspropriater. 

Videre er flere teiger med i “Trekantavtalen” mellom Ilsaas, Forsvarsbygg og 

Statskog Glomma AS. Retten kan ikke se at det kan være holdbart å legge tilveksten 

på makeskiftearealene til grunn. Skulle det ha vært beregnet verdi på tilvekst, burde 

det ha vært foretatt slik beregning for arealene innenfor skytefeltet det svares 

avsavnsrente for. Da ville det ha vært en mulig logisk sammenheng. Det som er 

framlagt er det ikke mulig å legge til grunn som forsvarlig beregning. Det er også slik 

at verdiene av tilveksten heller ikke er beregnet for de øvrige arealene i skiftet. Det 

vises også til befaringen hvor det fra part nr 127 Løklien ble framvist et bestand hvor 

verdien ikke kan sies å ha steget slik som de sjablongmessige beregningene til Staten 

viste. Dette på grunn av døde trær. Videre har Staten på generell basis anført at det 

kun er arealene innenfor skytefeltet som skal være gjenstand for behandling i dette 

skjønnet. Dette må da også gjelde for dette temaet. 

Retten er enig med adv Brekken når han anfører at tilvekst er et av mange variabler 

som påvirker skogverdiene. Det er ikke riktig å ta ut denne helt løsrevet fra de øvrige 

variablene. 

På denne bakgrunn har retten kommet til at det ikke er påvist noen hjemmel for å 

foreta trekk i erstatningen som følge av tilvekst. Siden den valgte framgangsmåte med 

to verdsettingstidspunkter ble valgt av prosessøkonomiske årsaker medfører dette at 

Staten må bære omkostningene. 


4.4.12 De enkelte generelle påstander fra grunneierne. 

Flere av de punktene som er kommentert nedenfor er på generelt grunnlag behandlet 

tidligere i skjønnet, men retten velger å gi en kort kommentar knyttet til de ulike 

poster som de sakkyndige satte opp. 

4.4.12.1 Kompensasjon for usikkerhet i grunnlagsmaterialet. 

Det er knyttet usikkerhet til all verdsettelse, men det gis ikke et generelt tillegg til 

erstatningen for dette. Det må påvises et økonomisk tap før dette kan vurderes. Videre 

må dette knytte til seg til arealene innenfor skytefeltet. Det er fra partene vist til at 

unøyaktigheten ved materialet har endret seg fra 4 – 10 %. Retten har i verdsettende 

vedtak en utførlig begrunnelse for sitt valg av forutsetninger som grunnlag for sitt 

vedtak herunder usikkerhet. 

Retten ønsker å vise til at skogtaksten i denne saken er spesielt nøyaktig. Skogen er 

taksert ut fra en omforent takstinstruks som ble til før det ble framsatt krav om 

jordskifte. Nøyaktigheten av denne taksten er i utgangspunktet langt høyere enn det 

som normalt legges til grunn for både vanlige skjønn og jordskiftesaker. Selv med den 

påståtte endringen i nøyaktighetsgrad vil de skoglige grunnlagsdata være bedre enn 

ved ordinære skjønnssaker. 

Et generelt påslag på 6 % av skifteverdi som anført av skogsakkyndige er det ikke 

lovhjemmel for å gi verken i jordskifteloven eller ekspropriasjonserstatningsloven. 

Det vises også til det som er skrevet generelt om nøyaktighet i vanlige saker tidligere i 

dette skjønnet. Kravet blir derfor å avvise. 

4.4.12.2 Omstillingskostnader 

Det kreves erstatning for kostnader for å gjøre seg kjent på ny eiendom. Adv Brekken 

har omtalt dette som tilpasningskostnader. Dersom det skal gis erstatning for dette må 

det i så fall være knyttet opp mot en ulempeerstatning, jf. 

ekspropriasjonserstatningsloven § 8. Når denne posten er påberopt for alle parter og 

retten i tillegg ser at den også ”rammer” alle parter i et jordskifte må dette 

karakteriseres som en allmenn ulempe som alle må finne seg i. I et ordinært jordskifte 


er det ikke snakk om denne type ulemper, dette er en del av det å være med i et 

jordskifte. Kravet blir derfor å avvise. 

4.4.12.3 For høy/lav verdsetting av skiftearealer utenfor skytefeltet. 

Partene krever erstatning for for høy/lav verdsetting av bratt terreng/ 

driftsvegtilgjengelighet, ikke oppdatert tilstand, elgbeite og feilbonitering. Dette er 

tema som er avgjort gjennom verdsettende vedtak / skifteplanvedtaket og som derfor 

ikke er gjenstand for behandling i dette skjønnet. Det vises også til det som tidligere 

er skrevet om dette tidligere i dette skjønnet. Slik retten oppfatter kravene gjelder 

dette arealer utenfor skytefeltet. Kravet blir å avvise. 

4.4.12.4 MiS (Miljøregistreringer i skog) 

MiS (Miljøregistreringer i skog) skal bringe fram informasjon om viktige 

miljøkvaliteter i skogen, som kan nyttes som hjelp for skogeiere i arbeidet for å 

ivareta sitt ansvar for et bærekraftig skogbruk. Kartleggingen foretas som en integrert 

del av skogbruksplanleggingen. Skogeierne kan med basis i registreringene foreta en 

utvelgelse av de miljøforekomster som skal ivaretas. Dette skjer som oftest gjennom 

et partssammensatt utvalg med representanter fra skogeiere, tømmerkjøpere og 

biologiske rådgivere, og knyttes som regel opp i skogbrukets miljøsertifisering. 

Retten tok ikke del i denne utvalgsprosessen utenom med en observatør fra 

saksbehandlersiden (landskonsulent i skogfag Jørn-Roar Follum). Dette arbeidet 

resulterte i en liste med utvalgte miljøfigurer. Dette utvalget av miljøfigurer er lagt til 

grunn i verdsettende vedtak. Der et det skilt mellom hva som er tillatt av mulige 

skogbrukstiltak i de enkelte miljøfigurer. I noen figurer er det mulig å ta ut en andel 

av stående tømmer, mens det i andre ikke er mulig å hente ut tømmerverdier. Dette er 

derfor et tema som er avgjort gjennom verdsettende vedtak/skifteplanvedtaket og som 

derfor ikke er gjenstand for behandling i dette skjønnet. Retten har oppfattet at dette i 

tillegg gjelder arealer utenfor skytefeltet. Kravet blir å avvise. 


4.4.12.5 Likviditet/Endret karakter på eiendommen. 

Det anføres at dette er en ulempe som må erstattes. Dette er en del av vurderingen 

som retten gjennomførte forut for skifteplanvedtaket. Retten ønsker å bemerke at det 

ikke er mulig å være med i skogskifte uten at eiendommen til en viss grad endrer 

karakter. I stor grad er dette merknader som forholder seg til arealer utenfor 

skytefeltet. Dette er derfor et tema som er avgjort og som derfor ikke er gjenstand for 

behandling i dette skjønnet. Kravet blir å avvise. 

4.4.12.6 Grustak 

Grustak innenfor skytefeltet skal vurderes i forhold til bestemmelsene i 

ekspropriasjonserstatningsloven. Dette skjer konkret under hver part. For grustak 

utenfor skytefeltet er det snakk om et tema som er avgjort gjennom verdsettende 

vedtak. Kravet blir å avvise for grustak utenfor skytefeltet. 

4.4.12.7 Tap som følge av redusert areal/redusert omsetningsverdi 

Ved jordskifte byttes det via arealverdier, ikke dekar mot dekar. Av den grunn er det 

forskjell i arealene før/etter i et jordskifte. Det er arealverdiene som er likeverdige og 

som danner grunnlaget for vurderingen retten har gjort etter jordskifteloven § 3 

bokstav a. I denne vurderingen har retten lagt til grunn at partene må finne seg i 

endring i hvordan inntektene fordeler seg blant ulike inntektsposter. Dette kan 

sammenlignes med tilpasningsplikten i ekspropriasjonssammenheng. Dette er tema 

som er avgjort gjennom skifteplanvedtaket og som derfor ikke er gjenstand for 

behandling i dette skjønnet. Kravet blir å avvise. 

4.4.12.8 Midlertidig tildelte jaktarealer 

Retten har benyttet anledning til å fatte vedtak om midlertidig jaktmakeskifte. Det er 

fattet vedtak i 2006, med endring i 2008. Grunnlaget for dette vedtaket var Statens 

ønske om å ha full herredømme over jakta i skytefeltet. Partene ble pålagt å tilpasse 

seg Statens krav om fullt herredømme over jakta og det følger da av 

ekspropriasjonserstatningslovens § 10 at de har krav på å få dekket eventuelle 

tilpasningskostnader. Det skal da gjennomføres en individuell vurdering for hver part. 


Videre ble det fattet vedtak om forbud mot verdiforringelse innenfor skiftefeltet datert 

18. august 2009. Dette vedtaket ble opphevet den 7. juni 2011 med virkning fra 15. 

august 2011. Eventuelle krav knyttet til dette må også vurderes individuelt. 

4.4.12.9 ATB-beregninger 

Det er for flere parter vist til såkalte ATB (arbeidstidsberegninger) som grunnlag for 

krav om erstatning. Kravene knytter seg til økt tidsforbruk på grunn av lengere 

avstand mellom driftssenter og skogen. 

Det program som det henvises til er laget med henblikk på dyrket mark. Programmet 

beregner tidsforbruk ved ulike produksjonsmåter i jordbruket ved ulike 

teigformer/størrelser (korn, gras, poteter). Ved å kjøre slike beregninger før og etter et 

arealinngrep kan en finne fram til endret tidsforbruk. Denne endringen kan så brukes 

som grunnlag for erstatningsutmåling. 

Dette programmet er ikke anvendelig for skog. Det er ikke slik i skogbruk at all 

transport skjer mellom driftssenter (tunet) og den aktuelle skogteig. En kan heller si at 

hver enkelt skogteig har eget “driftssenter” som grovt kan sies å være godkjent 

leveringssted for tømmer. Dette er det tatt hensyn til i skogberegningene ved ulike 

driftsavstander fra det enkelte skogbestand til godkjent leveringssted. Kravet er ikke 

relevant. 

Øvrige påståtte tapsposter kommenteres under den enkelte part. 

4.4.13 Den enkelte part 

4.4.13.1 Part 101 Terje Bakstad 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Bakstad ikke hadde krav på 

noen erstatning. 

Adv Høy viste til at boligen til Bakstad er utsatt for mindre ulempe fra støy og at 

tålegrensa ikke er nådd. Det er ikke grunnlag for erstatning for støyulempe. 


Adv Brekken la ned påstand om full erstatning for avståelse av grunn og rettigheter 

samt ulemper på gjenværende eiendom, som ikke er erstattet gjennom jordskifte. 

Videre krevde han kompensasjon for usikkerhet i grunnlagsmaterialet for verdsettelse 

og erstatning for omstillingskostnader. Dette er generelle erstatningsposter hvor 

argumentasjonen er gjengitt tidligere i skjønnet. Det vises til dette. 

Andre påstandspunkter: 

Beiterett. 

Adv Brekken la ned påstand om erstatning for avstått beiterett på Rød Vestside. 

Erstatning for rettigheter på avstått areal. Erstatningen som for de øvrige som har 

mottatt erstatning. Beiteerstatningen fastsettes ut fra avkastningsverdi ved utleie, 

alternativt redusert omsetningsverdi av eiendommen som landbrukseiendom fordi 

denne eiendommen ikke har beiterett lenger. Han har fått erstatning for Rød østside, 

men ikke for Rød vestside. 

Støy 

Adv Lund la ned påstand om støyulempe. 

Når det er støyfrie perioder i regionfeltet er det fortsatt skytestøy fra Rødsmoen. 

Dette er forstyrrende for parten som bor mellom Rødsmoen øvingsfelt og regionfeltet. 

Støyen kan også virke forstyrrende på nattesøvn. Under sprengningsøvelser og 

artilleriskyting er støyopplevelsen verst. Når dette pågår, kan det oppleves ristninger i 

huset. Dette er særdeles forstyrrende. Eiendommens verdi er redusert på grunn av 

støysituasjonen. 

Krav om ulempeerstatning etter differanseprinsippet, sammenligne verdi før og etter 

tiltaket 

Sakkyndig Hørstad har satt opp følgende krav om erstatning: 

Omstillingskostnader – krav på kr. 5.000,- 

Andre forhold - Avstått beiterett innenfor RØ bes avklart av jordskifteretten.. 

Retten bemerker: 


Salgsverdi 

Retten kan ikke se at det er påregnelig med delingssamtykke for Bakstad for 

arealene/rettighetene innenfor skytefeltet. Dette gjelder seterskogen ved Rødsetra. 

Derimot er det grunn til å tro at det ville ha vært påregnelig for Bakstad å få løyve til å 

selge setertrøa på vel 4,3 dekar til tomtepris som en tomt. Det legges til grunn en 

tomtepris på kr 70 000,-. Fra denne trekkes skifteverdien og erstatningen blir avrundet 

til kr 67 000,-. 

Usikkerhet i grunnlagsmaterialet og omstillingskostnader. 

Det vises til den generelle gjennomgangen tidligere i dette skjønnet. Kravene blir å 

avvise. 

Beiterett. 

Bakstad har gjennom jordskiftedelen fått erstattet beiteretten på Rød østside. Det krav 

han nå fremmer gjelder Rød vestside, dvs opp mot Rødsmoen. Det er ikke foretatt 

noen utredning av hvem som har beiterett i dette området og da følgelig heller ikke 

hvor stor andel den enkelte har. Det var under oppstart en utredning om beitet på Rød 

vestside, men Staten mente det ikke var nødvendig. 

Retten er under tvil kommet til at det er prosessøkonomisk riktig å behandle 

erstatningsspørsmålet i dette skjønnet. Spørsmålet burde egentlig ha vært behandlet i 

forbindelse med grunnervervet knyttet til Rødsmoen. Det er lagt vekt på at Staten ikke 

har fremmet innsigelser mot at kravet behandles i dette skjønnet. 

Beitesakkyndig Yngve Rekdal har foretatt bonitering av beite på både øst og vestsiden 

på Rød og har kommet til at beitearealet er tilnærmet likt på øst og vest siden med noe 

over 5000 dekar. (dok 784). Ut fra gårdenes plassering er det naturlig å tro at 

beiteretten til Bakstad er større på vestsiden enn på østsiden. På denne bakgrunn 

sammenholdt med størrelsesforholdet mellom gardene på Rød vestside settes 

erstatningen skjønnsmessig til kr 70 000,-. 


Støy. 

Bakstad har framsatt krav om erstatning for støyulemper for boligen på Rød. 

Sakkyndig Engdahl skriver i sin rapport at for Bakstad vil kjøring med stridsvogn gi 

størst bidrag. Helikopter og skyting med tunge våpen vil også gi bidrag. Moderate 

nivåer LCDEN = 46 db og LADEN = 41 db som fører til mindre konsekvenser. 

Retten ser at det nok er en endring i støybildet for Bakstad, men endringen ligger klart 

under tålegrensen. Noe økonomisk tap er etter rettens mening ikke påvist. Det er ikke 

grunnlag for erstatning for støyulemper. 

Etter dette er samlet erstatning for Bakstad slik 

Art Sum 

Arealer innenfor skytefeltet Kr 67000 

Beiterett Kr 70000 

Usikkerhet Kr 0 

Omstillingskostnader Kr 0 

Støy Kr 0 

Sum kr 137000 

4.4.13.2 Part 104 Inger Johanne Hovind Dalhaug 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Dalhaug ikke hadde krav på 

noen erstatning. Veikostnader er behandlet i skifteregnskapet og hører ikke hjemme i 

skjønnet 

Adv Brekken la ned påstand om full erstatning for ulemper på gjenværende eiendom 

som ikke er erstattet gjennom jordskifte. Videre krevde han erstatning for 

omstillingskostnader. Dette er generelle erstatningsposter hvor argumentasjonen er 

gjengitt tidligere i skjønnet. Det vises til dette. 


Økte veikostnader: 

Erstatning for økte kostnader på mottatt areal som ikke er hensyntatt i skifteplanen 

nettopp for den tiden som har gått fra verdsetting til avhjemling av skjønnet. 


Rettslig grunnlag for erstatning er at dette er en særulempe på gjenværende eiendom. 

Det kan også betraktes som en verdireduksjon av mottatt areal som naturalerstatning 

Dette er utgifter som fanges opp av ATB-beregninger i ordinære ekspropriasjonssaker 

og kombinerte saker. 


Veger/vedlikehold/opprustning – samlet tap på kr 112.000,- kreves erstattet. 

Omstillingskostnader – hun er kjent i området men krever kr. 19.000,- 


Salgsverdi: 

Dalhaug har solgt alle sine arealer/rettigheter innenfor skytefeltet. 

Økte veikostnader. 

Dette spørsmålet er behandlet i skifteregnskapet. Der er Dalhaug godskrevet med den 

fordel Statens andel av totalt vedlikehold medfører. For øvrig gjelder det forhold 

utenfor skytefeltet. Kravet blir å avvise. 



avvise. 

Støy 

Det er ikke framsatt krav om erstatning som følge av støyulemper. 

Etter dette er samlet erstatning for Dalhaug slik 

Art Sum 

Økte veikostnader Kr 0 



Støy Kr 0 

Sum kr 0 


4.4.13.3 Part 105 Alexander M. Risbergseter 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Risbergseter ikke hadde krav 

på noen erstatning. 

Adv Høy viste til at boligen er utsatt for moderat ulempe fra støy. Siden støyen er 

“venteleg” grunnet erverv av eiendommen Norli etter at skytefeltet ble etablert, i 

tillegg til at han ikke er ekspropriat, er det ikke grunnlag for erstatning for 

støyulempe. 

Adv Lund har lagt ned påstand om støyulempe herunder redusert verdi av mulige 

hyttetomter på gjenværende eiendom. 

Eiendommen ligger i Slemdalen og parten opplever store problemer med støy. Han 

har dyr som påvirkes av støy hver gang det er skyting og øvelser i området. Støyen 

medfører stress og uregelmessig drektigheter. Det er tung skytestøy som er verst, da 

rister det i huset. Risbergseter viser til forskrift om hold av storfe av 2004der det heter 

i § 15: ” Storfe skal ikke utsettes for unødig støy. ..Varig støy på mer enn 65 dB A 

skal unngås.” 

Krever erstatning etter nabolovens § 2, 4 ledd. Selv om støyen skulle være påregnelig 

kan den likevel være urimelig. Spørsmålet skal vurderes konkret. Eiendommen er 

redusert i verdi på grunn av støysituasjonen. Krav om ulempeerstatning etter 

differanseprinsippet, sammenligne verdi før og etter tiltaket. Dette gjelder også 

redusert verdi av mulige hyttetomter. 


Omstillingskostnader – kr. 5.000,- kreves prøvd for skjønnet 

Støy – viser til adv Inger J Lund. 


Salgsverdi: 

Tidligere eier av Nordli har solgt alle arealer/rettigheter innenfor skytefeltet. 


Omstillingskostnader. 

Dette punktet er kun anført av sakkyndig og ikke gjentatt i påstand. For øvrig vises til 

det som generelt er skrevet om dette. Kravet vil uansett bli å avvise. 

Støy, herunder redusert verdi av mulige hyttetomter på gjenværende eiendom. 

Risbergseter har framsatt krav om erstatning som følge av støyulemper. Kravet er 

todelt. Først er det støy for bolig og tunområdet med påvirkning for kjøttfe. 

Risbergseter vurderer å slutte med kjøttfe på grunn av støy. Han har fått erstatning for 

lavt flyging av helikopter. Helikopter trafikken har avtatt, men det er like mye støy fra 

jagerfly. Risbergseter krever videre erstatning for redusert verdi av mulige hyttetomter 

på gjenværende eiendom. 

Sakkyndig Engdahl skriver at Slemdalen er middels støyutsatt for tung skytestøy med 

LCDEN rundt 50 db. Maksimalt støynivå fra sjeldne hendelser med sprengstoffslange (4 

ganger per år) gir LCE = 101 db. 

Ut fra støynivået vurderer retten det dit hen at Risbergseter er utsatt for støy som totalt 

sett ligger like over tålegrensen. Det er ikke grunnlag for å gå inn på det som er anført 

med henvisning til forskrift om hold av husdyr. Det er ikke snakk om varig støy over 

65 db. 

Forsvarsbygg har fremmet påstand om at Risbergseter ikke kan kreve erstatning fordi 

han ervervet eiendommen etter at skytefeltet ble etablert. 

Retten viser til hva Høyesterett skriver i Gardermoen skjønnet (Rt 2006 s 486) i 

avsnitt 131 og legger dette synspunktet til grunn selv om det har skjedd to 

overdragelser på denne eiendommen. Det tilkjennes erstatning for støyulemper. 

Til kravet om erstatning for mulig redusert verdi av mulige hyttetomter bemerkes at 

det er sikker rett at det ikke gis erstatning for ”mulige” hyttetomter. Det stilles krav 

om godkjent reguleringsplan for å kunne få erstatning. Kravet blir derfor å avvise. 

På bredt skjønnsmessig grunnlag fastsetter retten en erstatning på kr 50 000 for 

støyulemper. 


Etter dette er samlet erstatning for Risbergseter slik 

Art Sum 



Støy Kr 50000 

Sum kr 50000 

4.4.13.4 Part 107 Ola Dieset 

Adv Wahl-Larsen har i det vesentlige anført: 

Prinsipper for erstatningsutmålingen. 

Erstatning skal utmåles i samsvar med ekspropriasjonserstatningsloven. HJU – 31 

Det er det som er høyest av omsetningsverdi, bruksverdi eventuelt 

gjenanskaffelsesverdi som skal være grunnlaget for erstatningen. 

Påregnelig utnyttelse er et tema etter både § 4 og § 5. Med ”Påregnelig” forståes at det 

er sannsynlig. 51 % sannsynlighetsovervekt er nok for at noe regnes som påregnelig. 

Minst erstatning for ”objektiv” påregnelig utnyttelse uavhengig av aktuell eier, men 

”særverdier” for den aktuelle kommer i tillegg. 

Høyesterett har i Rt 1992 s 217 Ulvåkjølen uttrykt dette slik: 

Ved denne påregnelighetsvurderingen må det i det alt vesentlige legges til 

grunn en objektiv målestokk. Jeg viser her til dommen inntatt i Rt-1986-1354 

(Svenkerud), hvor jeg forstår førstvoterende dithen at vederlagsloven § 4 

bygger på at en som er i eierposisjon, vil utnytte eiendommen på den måten 

den alminnelige, forstandige skogeier vil gjøre det. Det er den sannsynlige og 

forsvarlige drift av eiendommen eller vedkommende del av eiendommen i en 

overskuelig fremtid som er det vurderingstema vederlagsloven § 6, jf § 5 annet 

ledd, stiller opp. 

I Rt 1986 s 1354 Svenkerud er det slik formulert: 

Noe annet er, som lagmannsretten peker på, at dersom ekspropriaten skal 

tilkjennes erstatning for en særskilt bruksverdi som eiendommen har nettopp 

for ham, kan en slik mererstatning måtte begrenses til den tid han faktisk kan 

utnytte eiendommen på denne måten. Men ved de foreliggende skjønn er det 

verken krevd eller gitt noen av ankemotpartene erstatning for en slik særskilt 

bruksverdi. 


Differanseprinsippet – generelt anvendelig både for omsetningsverdi og 

bruksverdi. 

Omsetningsverdi og differanseprinsipp har Sølve Bærug uttalt følgende (HJU-358- 

359) 

“Salgsverdibestemmelsen i § 4 må etter det jeg kan skjønne også føre til et 

annet erstatningsgrunnlag må vurderes, nemlig at grunneier (minst) skal ha 

erstattet nedgangen i salgsverdi for hele eiendommen, gjerne kalt 

differanseprinsippet. Prinsippet har lenge vært i bruk når ekspropriasjonen 

retter seg mot en del av en eiendom, som ikke kan sies å ha en egen salgsverdi, 

og ble første gang fastslått av Høyesterett i Sandefjordkjennelsen (Rt. 1976 s. 

1507). Dette har betydning for landbruksarealer fordi det er vesentlig å vite 

om man som utgangspunkt alltid må vurdere hvor mye arealet bidrar til hele 

landbrukseiendommens verdi, eller om man bare skal gjøre denne vurderingen 

i spesielle tilfeller. 

Enkelte uttalelser i rettspraksis kan tolkes slik at det bare er adgang til å bruke 

en differansebetraktning i de tilfellene der det avståtte areal ikke har noen 

selvstendig salgsverdi, jf. F.eks. Rt. 2002 s. 1045,…. 

Jeg tror imidlertid ikke denne og lignende uttalelser skal tolkes slik at 

differanseprinsippet ikke kan anvendes der arealet har selvstendig salgspris. 

Det følger etter min mening av lovens hovedutgangspunkt – at 

formuessituasjonen skal opprettholdes – at en differansebetraktning alltid må 

gjøres: Grunneier må minimum få dekket nedgangen i hele eiendommens 

salgsverdi, altså verdidifferansen, for at formuessituasjonen skal forbli 

uendret….. 

At differanseprinsippet skal brukes for å finne et minimumsnivå på 

erstatningen, har også en viss støtte i rettspraksis. Temaet var indirekte opp i 

saken gjengitt i Rt. 2005 s. 607. Temaet i saken var fastsettelse av pris ved 

videresalg, som ble påklaget i forbindelse med konsesjon, der arealet skulle 

videreselges hadde liten salgsverdi i seg selv, men etter grunneiers syn større 

betydning for salgsverdien til den eiendommen som arealet lå til gør 

videresalget, dvs at direkteprinsippet antagelig ga en lavere erstatning enn 

differanseprinsippet. 

I Rt. 2005 s. 907 uttaler førstvoterende i avsnitt 39: 

Det spørsmålet som nå skal behandles, gjelder prinsippene for 

utmålingen av vederlaget for det arealet som skal overdras. 

Uenigheten gjelder spørsmålet om man, som ved en ekspropriasjon, 

skal anvende differanseprinsippet, slik at Samuelsen får erstattet et 

verdifall på den delen av eiendommen som hun beholder, eller 

direkteprinsippet, hvoretter erstatningen skal tilsvare 

omsetningsverdien av det arealet som overdras. 

Og i avsnitt 49: 

Jeg kan ikke se at det av denne dommen kan utledes at kjøperen av 

en konsesjonsbelagt eiendom i et tilfelle som det foreliggende, har 

samme rettsstilling etter Grunnloven § 105 som en ordinær 

ekspropriat, slik at utmålingen ved delavståelser må skje etter 

ekspropriasjonsrettslige regler, og dermed etter differanseprinsippet 

der dette gir en høyere erstatning enn direkteprinsippet. Saken gjaldt 


for øvrig delavståelse av hovedsakelig dyrket mark fra én 

jordbrukseiendom til en annen, der denne problemstillingen ikke har 

synderlig aktualitet. 

At differanseprinsippet må tas i betraktning, ser etter min mening også ut til å 

følge av at verdireduksjonen på resteiendommen er beskyttet etter alminnelig 

norsk ekspropriasjonsrett: Dersom man anvender direkteprinsippet, må man 

på vanlig måte gi erstatning for en eventuell verdinedgang på resteiendommen 

som følger av avståelsen. Men summen av salgsverdien på den avståtte del og 

verdireduksjonen på resteiendommen er jo nettopp den sum man kommer fram 

til ved differanseprinsippet. 

Det er videre viktig å merke seg at kjøpere ofte vektlegger “ikke-økonomiske” 

verdier. Dette kommer til uttrykk i Rt 2002 s 1045 og i RG 2007 s 59: 

Lagmannsretten antar at en kjøper av hele eiendommen, i motsetning til en 

som overveier å kjøpe bare de eksproprierte arealer, vil legge vekt også på ik 

e økonomiske betraktninger og være villig til å betale noe mer dersom de 

avståtte arealer følger med, selv om tillegget i kjøpesummen ikke tilsvarer den 

økonomiske verdi av arealene. Lagmannsretten bemerker i denne sammenheng 

at kommunen under overskjønnsforhandlingen har gitt uttrykk for at den er 

innforstått med at det utmåles en grunnerstatning også for 

impedimentområder. 

Relevant for Diesets fjellarealer. Grunnverdi satt til null i skifteregnskapet. Iflg. 

Dammyr har det åpenbar stor verdi sammen med bebyggelsen på setra. Ikke 

nødvendig å vurdere hele eiendommen, med mindre verdien endrer seg. 

Rt 1986 s 178: 

Jeg vil tilføye at hvis en bruksverdierstatning for skog beregnet på det 

grunnlag jeg har fremstilt foran, finnes å bli lavere enn omsetningsverdien, vil 

ekspropriaten kunne kreve erstatning etter sistnevnte verdi. Selv om slike 

skogstriper som det er tale om i den foreliggende sak, i seg selv ikke er 

omsettelige, må det i ekspropriasjonssammenheng kunne gis erstatning på 

grunnlag av en pris pr. arealenhet beregnet ut fra salgsprisene for skog av 

tilsvarende bonitet og beliggenhet. 

Også vanlig ved naturfredning. Kreves ikke påregnelighet for at aktuell eier vil selge. 

Dette kommer til uttrykk i Rt 1999 s 138: 

Etter vederlagsloven § 3 har en eier krav på vederlag for avståelse av 

eiendom, og etter § 4 skal vederlaget som hovedregel fastsettes på grunnlag av 

salgsverdien eller bruksverdien. Det er vist til henholdsvis § 5 og § 6. 

Salgsverdien ved frivillig salg bestemmes av objektive kriterier, slik loven 


også gir anvisning på i § 5 annet ledd. Dersom et inngrep medfører en 

reduksjon i salgsverdien, har grunneieren krav på å få differansen erstattet, 

med mindre det er tale om verdiendringer som det etter § 5 tredje og fjerde 

ledd ikke skal tas hensyn til. Hvorvidt det var påregnelig at den aktuelle eier 

noen gang ville selge, har ikke betydning. 

Etter § 6 skal vederlag etter bruksverdi fastsettes på grunnlag av 

avkastningen ved slik påregnelig utnyttelse som det reelt er grunnlag for etter 

forholdene på stedet. I dommen i Rt-1986-1354 (Svenkerud), som gjaldt 

stripeekspropriasjon av jordbrukseiendommer, drøftes lovens 

bruksverdibegrep. Eksproprianten hevdet at når det var tale om erstatning 

etter bruksverdi, var det den subjektive bruksverdi som skulle erstattes. 

Førstvoterende uttalte: 

"I lovens § 6 er bruksverdien av en eiendom som erstatningsgjenstand 

definert rent objektivt: Den skal fastlegges på grunnlag av eiendommens 

avkastning "ved slik pårekneleg utnytting som det røynleg er grunnlag for etter 

tilhøva på staden". Det ligger i dette, mener jeg, at det i utgangspunktet er 

eiendommens - det avståtte areals - verdi som varig inntektsgivende aktivum 

som skal erstattes, uansett hvem som er eier på avståelsestidspunktet. Det er 

ikke rimelig å anta at lovens § 4 innfører et snevrere, rent subjektivt bestemt 

bruksverdibegrep, i den forstand at det som i tilfelle skal erstattes, er 

bruksverdien bare for den eier som på avståelsestidspunktet sitter med 

eiendommen. Når det i § 4 tales om den høyere bruksverdi en eiendom kan ha 

"for eigaren" sammenlignet med salgsverdien, antar jeg at det siktes til 

bruksverdien for den som sitter i eierposisjon, i motsetning til den særlige 

verdi eiendommen kan ha for eksproprianten eller andre som har en særskilt 

interesse i den." 

Saken gjaldt utmåling av erstatning, ikke om erstatningsvilkårene forelå, 

slik vår sak gjør, men uttalelsen er av generell karakter. 

Bruksverdi og differanseprinsipp 

Redusert balansekvantum er bruksverdi før og etter basert på balansekvantums- 

vurderinger. Dette er en metode som er behandlet av Høyesterett i Rt 1992 s 217: 

Ved valget av metode må det også i adskillig grad kunne tas 

prosessøkonomiske hensyn. Ved ekspropriasjon av mindre arealer av en rekke 

eiendommer - f eks ved veiskjønn - vil det kunne være praktisk å basere 

erstatningen på realisasjonsverdiprinsippet. Eksproprianten kan således 

tilrettelegge materialet for skjønnet etter denne metoden også hvor 

eiendommen er av en slik karakter at det kunne vært naturlig å basere 

erstatningen på det reduserte balansekvantum. Jeg tilføyer at det ikke kan 

være noe i veien for å bruke en forenklet modell - med utgangspunkt i for 

eksempel 3 prosent ved beregningen av det reduserte balansekvantum, så 

lenge grunneierne ikke ved den påføres et tap sammenholdt med beregninger 

foretatt av hele eiendommen. 

Ankemotpartene har fremholdt at en erstatning etter 

realisasjonsverdimetoden er nødvendig for at det skal bli gitt full erstatning. 


Skogen er "likvid", idet den når som helst kunne vært hugget: Man kan ikke 

ekspropriere et bankinnskudd og utmåle en erstatning etter de renter 

innskyteren ville ha fått. Jeg kan ikke se at et slikt syn veier særlig tungt. Det 

påregnelighetskrav jeg har redegjort for tidligere, legger vekt på den drift en 

forstandig skogeier vil utøve. Det er karakteristisk for skogeiere at skogen 

forvaltes med forsiktighet - norske skoger preges av betydelige arealer med 

hogstmoden skog som ikke blir avvirket. I de driftsplaner som i dag er utbredt, 

er det heller ikke lagt opp til umiddelbart uttak av all hogstmoden skog. Jeg vil 

videre nevne at de offentlige støtteordninger som norsk skogbruk nyter godt 

av, i stor grad forutsetter at skogen drives etter langsiktige planer, og kravet 

til påregnelighet kan ikke se bort fra dette. Uten klare holdepunkter for noe 

annet, kan en ikke gå ut fra at skogen "vil bli tatt ut av banken". Skattemessige 

hensyn kan også gjøre det mest fordelaktig å la formuen stå i skog enn i mer 

likvide verdier. 

Naturfredning – alltid differansevurdering. Det skjer ingen avståelse. Enten 

omsetningsverdi før/etter klausulering eller bruksverdi før/ etter klausulering. 

Der vurderer en ikke lenger reduksjon i balansekvantum, men går rett på den 

reduksjon av verdien som klausuleringen medfører. Det er likevel en 

differansevurdering som ved en ekspropriasjon. 

Gjenerverv. 

Dette følger av ekspropriasjonserstatningsloven § 7. 

Ved oreigning 1 av eigedom 2 som eigaren 3 nyttar til bustad, fritidshus eller eiga 

verksemd, skal vederlag for bygning eller anlegg med turvande tomt fastsetjast på 

grunnlag av utgiftene til attkjøp av annan eigedom til tilsvarande bruk, så framt 

attkjøp må reknast som naudsynt for at eigaren skal haldast skadelaus. 4 

Vederlag etter attkjøpsverdien kan ikkje krevjast for bygning eller anlegg som 

på grunn av elde eller etter tilstanden elles ikkje kan reknast for tenleg til framtidig 

bruk. 

Ved fastsetjinga av vederlaget skal det gjerast frådrag for føremoner som 

attkjøp av annan eigedom 2 i tilfelle ville føre med seg, ved meir moderne utstyr, 

lengre levetid, meir rasjonell drift, lågare vedlikehaldskostnad eller på annan 

måte. 

Det er fra Statens side akseptert for Dieset at vilkåret er oppfylt. Omfanget av 

gjenerverv gjelder alle bygninger på setra som kunne nyttes i næring – for tilrettelagt 

jakt. Det ble vist til Rt 1995 s 150: 

Jeg ser det for min del slik at en jordbrukseiendom ofte kan ha et bredt og 

fleksibelt utnyttelsespotensiale, og at bruken av eieren vil måtte tilpasses de 

skiftende krav som økonomi, markedsforhold og teknisk utvikling i samfunnet 

medfører. Han kan finne det hensiktsmessig, eller bli nødt til, å legge om eller 

tilpasse driften. Det avgjørende i forhold til brukskravet - og dermed 

påregnelighetskravet - i vederlagsloven § 7 må, mener jeg, være om det dreier 


seg om en utnyttelse av eiendommen som fortsatt fremstår som aktuell for 

eieren, og som ikke i utviklingens medfør og på en lengre sikt er blitt avlegs 

eller uten økonomisk berettigelse for ham. Dessuten må det naturligvis være 

en forutsetning at ekspropriasjonen rammer investeringer som eieren tidligere 

har foretatt for å utnytte eiendommen nettopp på en slik måte. 

Utviklingen medfører at seterfjøs er mindre aktuelle, men bygningene har 

næringsmessig verdi ved ominnredning til beboelse, uthus til bruk ved jakt mv. 

Påregnelig med tillatelse til slik bruksendring. Dvs. gjenanskaffelse for alle 

bygningene hvis det alternativet blir høyest. 

Deset nordseter 

Omsetningsverdien av Nordsetra med tilhørende jaktterreng og fiske. 

Adv Wahl-Larsen tok ikke omkamp på om setereiendommen kunne vært tillatt 

fradelt. Setra må vurderes etter differanseprinsippet. Arealer Dieset mottar i 

jordskiftet har ikke samme kvaliteter for tilrettelagt jakt som setereiendommen. 

Det ble vist til vitnet Jens-Arne Dammyrs forklaring og uttalelse av 27.06.2008. 

Uttalelsen er gjengitt i skjønnspermen. Dammyr har vurdert alle husene på setra 

sammen med 7000 dekar fjellterreng til å ha en prisvurdering på kr 10-12 mill. Dette 

er meglers vurdering av prisnivået for eiendommen i dagens marked, og må ikke 

oppfattes som verken minimums- eller maksimumspris. 

Bruksverdien av Nordsetra med jaktterreng, basert på utleie av tilrettelagt jakt og 

fiske m/ husvære. 

Dieset hadde et arrondert jaktterreng til setra på 24 500 dekar. Uttalelse fra vitnet 

Jonas Røen mottatt 19. august 2011 er inntatt i skjønnspermen. Det kommer fram at 

terrenget rundt setra er av svært høy kvalitet og vill kunne innbringe store inntekter 

ved jaktutleie. 

Det ble vist til Høyesterett dom, Rt-2008-195 premiss 100 og 106. Jahn Kiønig og 

Per Sjølie har samme uttalelse ang nye inntektskilder for gården. Samme ville jo 

være naturlig for Ola Dieset, det er med andre ord påregnelig. 


Dieset hadde årlig fellingskvote på 12-14 elg. Dette gir mulighet for salg av 2-3 slike 

jaktpakker som Røen beskriver. 

Gjenanskaffelsesverdi av bygningene på setra og verdien av tilrettelagt jakt uten 

husvære for jaktterrenget. 

Dersom retten finner å verdsette bygningene og arealene hver for seg, kreves 

gjenanskaffelsesverdi av bygningene på setra etter ekspropriasjonserstatningsloven. § 

7. Det bestrides ikke av saksøker at vilkårene er oppfylt, men det hevdes at 

gjenanskaffelse ikke er høyeste verdi. Ikke noe tilsvarende anlegg på de arealer han 

mottar. Han har behov for bygningene bl.a. for å få rimelig utbytte av 

utmarksnæringen på eiendommen slik den blir arrondert etter jordskiftet. Vitnet Tom 

Harry Skarets har vurdert hva det vil koste å bygge opp tilsvarende husmasse. Det er 

uteglemt en jaktkoie på ca 18 m2. 

Andre jaktarealer. 

Det skal utmåles erstatninger for tilrettelagt jakt på de 3173 dekar av gnr 36 bnr 45 

og gnr 34 bnr 12 som var med i kontantskjønnet. Merverdien ved tilrettelagt jakt ble i 

kontantskjønnet satt til ca kr 150,- per dekar. Erstatningene for tilrettelagt jakt ble 

ikke opphevet av Høyesterett. Dersom det gis erstatning for tilrettelagt jakt på det 

arronderte jaktarealet – 24500 dekar, vil krav etter dette punkt falle bort da arealene 

inngikk i det arronderte jaktterrenget. 

Midlertidig tildelte jaktarealer. 

I 2005-2007 ble Dieset, som foreløpig erstatning for tapt jaktareal, tildelt midlertidige 

jaktarealer på ca 15000 dekar uten husrom. Han ble derfor avskåret fra utleie av 

tilrettelagt jakt på arealene. Prisdifferansen kreves erstatet. Legger man til grunn 

samme merverdi som i kontantskjønnet, ca kr 150,- per dekar, kan tapet beregnes slik: 

kr 150,- x 4 % = kr 6,- x 15000 dekar = kr 90000,- x 3 år = kr 270000,-. 

For årene 2008 2011 fikk Dieset tildelt areal med husrom, men fordelt på to teiger. 

Også dette reduserte verdien av jakten. Dieset krever erstattet halve verdien av 

tilrettelagt jakt for disse årene, dvs kr 45000 x 4 år = kr 180000,-. 


Skog 

Forsømt ungskogpleie 

Dieset mottar i byttet 1247 daa ungskog med mangelfull ungskogpleie i hogstklasse 

II. Det er satt opp en oversikt over dette som er inntatt i skjønnspermen (KWL – 37) 

Retten har i vedtak 24. mars 2010 korrigert verdsettende vedtak på dette punktet, men 

korreksjonen er for liten. Situasjonen er forverret siden tidspunktet for verdsettelsen. 

Dieset må uansett iverksette rydding av flere bestand for å forhindre en ytterligere 

forverring, og for å gjøre det mulig å jakte på arealet. Vitnet Dag Svensbergets 

forklaring sier noe om arbeidsbehovet og kostnadene ved slik rydding. 

Adv Wahl-Larsen mente verdien av ungskog med ryddebehov burde reduseres med 

ytterligere kr. 200,- pr. daa iflg. de sakkyndige. 1247 daa x kr 200 = 249 400,- som 

kreves erstattet. 

Drift i bratt terreng 

Retten må vurdere om de teiger Dieset mottar gir full erstatning. Oppsett som viser de 

bestand som det gjøres gjeldende må tas med kabelkran er gjengitt i skjønnspermen. 

For en vesentlig del av arealet er det ikke veier som gir tilgang for kabelkran. 

Elgbeiteskader. 

Av de arealer Dieset mottar er ca 1822 daa eksponert for skader pga. elgbeite. Knut 

Solbraa’s redegjørelse viser dette. 

Da det ikke har skjedd noen reduksjon av skadetrykket på i hvert fall 30 år, bør man 

regne med en økt omløpstid på 30 år, i stedet for 20, for å være sikker på at Dieset får 

full erstatning. Med 4 % kapitaliseringsrente over 30 år blir diskonteringsfaktoren 

0,3083, dvs. at reduksjonen av nåverdien blir ca 70 % i stedet for 44 % som er lagt til 

grunn i skifteregnskapet. 

Verdien av bestand i hogstklasse I og II er ca 26 % lavere enn skifteregnskapet (etter 

korreksjon). Retten har ikke redusert grunnverdien i hogstklasse V. 

Foryngelse av furubestandene som skal skje etter hogst, får samme økning av 


omløpstiden i hogstklasse I og II. Samme økonomiske virkning på grunnverdien som 

en bonitetsreduksjon som fører til økt omløpstid, altså en reduksjon av grunnverdien. 

I første omløp vil dette i hvert fall skje, og det er tilstrekkelig for å begrunne 

reduksjon i grunnverdien. Det bes derfor også utmålt en erstatning for furubestandene 

i hogstklasse V. Oversikt med erstatningsberegning for elgbeiteskader er gjengitt i 

skjønnspermen. 

Deset naturreservat 

Dieset mottar teig med litt i underkant av 3 000 dekar i Deset naturreservat. 

Av klausuleringen går det fram at alle tiltak som kan sette spor i grunnen er forbudt. 

Under jordskiftet har det vært tatt opp spørsmål om å få etablert en felles samlet 

vegplan for reservatet. Erstatningen for den verdiforringelse klausuleringen 

representer må derfor baseres på eksisterende veier. Ikke anledning til å bygge i 

reservatet. Fredningserstatningen ca kr 398 418,- i dagens kroneverdi. 

Naturvernloven § 20 viser til ekspropriasjonserstatningsloven tapsbegrep 

Dvs. at erstatningen avspeiler den verdiforringelse av eiendommene som grunneierne 

hadde erstatningsrettslig vern for. 

Severin Myrbakken forhandler i naturfredningssaker på Statens vegne og prøver å få 

et forlik i nærheten av riktig erstatning - maks 10 % påslag. 

Verdiforringelsen er i dag den samme. Klausulene er ikke lempet. Erstatningen bør 

ligge i samme størrelsesorden som dagens kroneverdi av de erstatninger som ble 

betalt tidligere eiere, altså ca kr 400 000,-, eventuelt med 10 % avslag, jf. Myrbakken. 

Omstillingskostnader og risiko for usikkerhet. 

Dette er tilpassingskostnader, på grunn av mer arbeid med nytt areal. 

De sakkyndige har satt opp følgende forutsetning: Dersom en legger til grunn at en 

dekker 750 daa pr dagsverk av 7,5 timer. Dieset mottar 9822 daa, dvs. 13 dagsverk 

eller 97,5 timer i merarbeid, med en timepris jf sakkyndige, på kr 275,- gir en 

erstatning på kr 26 812,-. 


Mange av beregningene er forbundet med usikkerhet. Risiko for at utviklingen blir 

dårligere enn forutsatt. Økt risiko er et økonomisk tap. Risikoen reduserer 

eiendommens verdi, for eksempel ved salg eller utleie. Det ble vist til RG 2003 s 

1197 og Hardanger tingrett i sak 05-087439TVI-HARD.I begge saker ser man at 

usikkerhet og risiko reduserer verdien. Reduksjonen i omsetnings- eller bruksverdi 


Avsavnsrente/tilvekst 

Adv. Mageli krever bare tilveksten avkortet i avsavnsrenten. Dieset har inngått en 

avtale hvoretter saksøkeren fikk tiltre arealene mot å svare en avsavnsrente på 7,5 % 

p.a. 

Avtalen regulerer uttømmende hvilken avkortning som kan gjøres, nemlig for utbetalt 

forskudd eller for verdien av areal som er stilt til disposisjon. Ingen andre forbehold er 

avtalt. Ingen andre fradrag kan kreves. 

Fremlagt ”tilvekstberegning” 

Den må retten se helt bort fra. Fordelingen på eiere er direkte feil. Fordelingen 

forutsetter samme tilvekst på alle arealer. Kan heller ikke sette i gang fremføring av 

verdier. Kontradiksjonskravet tilsier at partene må få uttale seg, noe som vil medføre 

reassumering av skjønnet. Kan ikke konstateres konkret fordel for noen enkelt part. 

Individuell vurdering umulig. For eksempel kan tilveksten oppveies av redusert 

tilvekst i fremtiden pga. forverring av skogtilstand mv. Se bort fra kravet både på 

formelt grunnlag (avtalen) og reelt grunnlag (ikke ført bevis for fordel for enkelt part). 

Beregningsgrunnlag avsavnsrenten. 

det er ikke riktig bare å ta skogverdiene og endre renten fra 4 % til 5 %. Andre 

parametere må da også endres. Eks. skogkultur og økonomisk hogstmodenhetsalder. 

Dessuten – ved 5 % vil gjerne omsetningsverdien blir større enn bruksverdien. 

Omsetningsverdi av skog beregnes ut fra avkastning og med rente på 4 %. Dessuten 

må andre beregningsprinsipper korrigeres, for eksempel flate verdier mot 

marginalverdier, arronderings- og andre ulemper mv. Dieset krever avsavnsrente i 

samsvar med inngått avtale. 


Påstand: 

1. Ola Dieset tilkjennes full erstatning for avståelse av grunn og rettigheter og for 

alle tapsposter, i den grad full erstatning ikke er ytet gjennom de eiendommer 

og rettigheter han mottar etter skifteplanen. 

2. Ola Dieset tilkjennes avsavnsrente i samsvar med tiltredelsesavtale av 27. 

august 2002. 

3. Ola Dieset tilkjennes saksomkostninger. 


Salgsverdi 

Retten finner det ikke påregnelig at Diset ville fått delingssamtykke for arealene 

innenfor skytefeltet. Dette utgjør en stor andel av Diesets eiendom. 

Bygninger 

Det er påregnelig at Dieset ville fått delingssamtykke for setra med inntil 5 dekar 

tomt. Dieset har krav på differansen mellom skifteverdi og salgsverdi for husene på 

Nordsetra. Seterstua er 97 m 2 , fjøsene på henholdsvis 83 m 2 og 40 m 2 , løa på 55 m 2 

samt naust ved Fløttjernet på 14 m 2 . Husene er i skifteregnskapet verdsatt til kr 

1 460 000,-. I forbindelse med takstene har taksatorene satt samlet markedsverdi til kr 

1 615 000,-. Retten viser til overskjønnet hvor Per Sjølie fikk kr 3 mill for sin seter 

med flere hus og det er ikke noe grunnlag for å verdsette Diesets seter høyere enn 

denne. Det er ikke riktig å si at setra på Deset nordseter er av bedre standard enn 

Sjølie sine, men salgsverdien ligger etter rettens mening noe høyere enn skifteverdien 

spesielt med tanke på beliggenheten. På rent skjønnsmessig grunnlag gis Dieset en 

merverdi for husene på kr 500 000,-. 

Tilrettelagt jakt 

I overskjønnet er det videre gitt erstatning for tilrettelagt jakt, det vises til tnr 128. 

Dette legges også til grunn for Ola Dieset for de arealer som ligger innenfor 

skytefeltet. Det er ikke grunnlag for å gi erstatning for arealene utenfor skytefeltet. 

Diesets gamle samlede jaktfelt lå slik at omtrent halvparten lå utenfor skytefeltet. Den 

øvrige del lå mellom skytefeltgrensa og Rena elv. Det blir derfor direkte feil å 


påberope seg erstatning for et jaktareal på 24500 dekar når mye av dette ligger utenfor 

skytefeltet. Det er ikke slik at Dieset avstår alt sitt jaktbare areal i denne saken. Han 

får det om arrondert til annet sted. Det nye arealet er noe mindre, men dette er 

kompensert i større skogverdier. Retten mener klart at Dieset har krav på seg til å 

tilpasse driften til den nye skogen. 

Det er påregnelig at arealene innenfor skytefeltet ville bli samlet i en jaktteig. I 

overskjønnet ble erstatningen fastsatt etter en vurdering av hvor mange jaktpakker 

som ikke ville være mulig å selge etter arealavståelsen. For tnr 128 uttalte 

overskjønnsretten: 

“Ut fra en generell og skjønnsmessig vurdering ansettes dette til årlig 50 000 

kroner. Det er da tatt hensyn til at det tar tid å opparbeide merverdiene.” 

Midttun avsto vel 9700 dekar til Forsvarsbygg. Dieset får flyttet sine jaktarealer 

utenfor skytefeltet og samlet i en jaktmessig teig. på begge sider av Rena elv. 

Det er på det rene at det ikke har vært drevet utleie av tilrettelagt jakt fra Diesets side. 

Det som ble dokumentert var utleie av jakt uten tilrettelegging. Retten er enig at det 

rent jaktmessig er noe lavere verdi utenfor skytefeltet, men siden Dieset ikke avstår 

vesentlig med areal, som Midttun, kan ikke det årlige tapet settes så høyt. 

Arealdifferansen er verdiberegnet og hensyntatt i skifteregnskapet. Der er Dieset 

tilgodesett med større skogverdier. Det legges til grunn at Dieset vil kunne selge 

tilsvarende antall jaktpakker som tidligere men at nettoverdien av dem vil bli noe 

lavere. På et rent skjønnsmessig grunnlag setter retten det årlige tapet til kr 20 000,-, 

dvs at erstatningen blir kr 400 000,-. Dette gjelder Storviltjakt. Retten har ikke lagt 

noe vekt på vitneførselen om jaktverdier i dagnes marked. Dette siden det er 

tidspunktet for avtale om forhåndstiltredelse som angir korrekt tidspunkt, jf 


Jakten på de teiger under 36/45 og 34/12 som var omfattet av kontantskjønnet. 

Dette er behandlet i forrige punkt. 

Midlertidig tildelte jaktarealer. 

I 2005 og 2006 ble Dieset tildelt jaktareal uten husrom. Han kunne oppnådd bedre 

priser hvis arealene hadde hatt husrom. Prisdifferansen kreves erstattet. Dette er å 


etrakte som tilpasningskostnader. 

Retten er under tvil kommet til at Dieset har krav på erstatning for dette, men det er 

kun utgiftene til flytting av mobilt jakthusvære det er aktuelt å dekke. Dette settes 

skjønnsmessig til kr 4000,- 

Ytterligere krav om erstatning fordi han ikke fikk alt i en samlet teig blir å avvise. 

Siden Dieset selv har valgt å stå utenfor grunneiersamarbeidet som “jaktmakeskifter” 

jaktfelt er det han selv som er årsak til dette tapet. Det er ikke grunnlag for erstatning 

for tilrettelagt jakt da dette er direkte avhengig av jaktmakeskiftene i regi av DOVI 

(Deset Osen Viltstellområde). Etter skiftet er dette vurdert i punktet om tilrettelagt 

jakt ovenfor. 

Skogsdrift i bratt terreng 

Dieset hevder at jordskifteretten til tross for de korreksjoner som er gjort i 

beregningene for drift i bratt terreng har vurdert verdien av de teigene han mottar på 

østsiden av gården for høyt. Han mener verdien av de mottatte teiger, og særlig 

verdien av det tømmer som står der, er vesentlig lavere enn lagt til grunn i 

skifteregnskapet. Han krever differansen erstattet for at han skal få full erstatning. 

Dette gjelder krav om endring i skifteverdier. Kravet blir derfor å avvise. Det vises til 

den generelle beskrivelsen om dette. 

Elgbeiteskader 

Dieset hevder at jordskifteretten til tross for de korreksjoner som er gjort i 

beregningene for teiger med skader pga. elgbeite, har vurdert verdien av de teigene 

han mottar i hogstklasse I, II og V for høyt. 



Forsømt ungskogpleie 

Retten har i korrigerende vedtak 24. mars 2010 lagt inn en prosentvis verdireduksjon 

for rydding på 20 % i nåverdien av arealer med hogstklasse II med bonitet G14 og 


høyere som har et stammeantall mellom 400 og 600 per da og 35 % over 600 stammer 

pr da. Dieset mener at korreksjonen er for lav for arealer han mottar, dvs. at arealene 

er mindre verdt enn den verdi som er lagt inn i skifteregnskapet. Han krever 

differansen erstattet. 



Skogbruksplan 

Dieset forutsetter at han får fullstendig skogbruksplan for sin eiendom slik den 

foreligger etter skiftet. Er det ikke tilfelle, krever han kostnadene til skogbruksplan 

erstattet. 

Dette spørsmålet er behandlet i eget vedtak og kravet blir derfor å avvise. 

Deset naturreservat 

Retten har i verdsettende vedtak lagt til kr. 10,- i økte administrasjonskostnader for 

drift i reservatet, men har for øvrig ikke redusert skogsverdiene. Dieset mener at 

klausuleringen medfører en langt større verdireduksjon, ikke bare ved økning av 

driftskostnader, men også pga. forbudet mot bygg, anlegg og andre tiltak som setter 

spor i grunnen. Verdien er altså lavere enn fastsatt i skifteregnskapet og Dieset krever 

forskjellen erstattet. 



Omstillingskostnader og risiko for usikkerhet. 

Dieset vil, i likhet med de andre saksøkte, få ekstra tidsforbruk og kostnader for å 

gjøre seg kjent med ny eiendomsstruktur, legge planer for driften mv. Videre er 

mange av beregningene forbundet med usikkerhet. Dieset mener eksproprianten må 

bære risikoen for denne usikkerheten ved å kompensere ham for den risiko som denne 

usikkerhet skaper. Erstatning for disse to poster bes fastsatt etter rettens skjønn. 




Støy 

Dieset har ikke framsatt krav om erstatning for støy. 

Etter dette er samlet erstatning for Dieset slik: 

Art Sum 


Husvære Kr 500000 

Midlertidig jakt Kr 4000 

Tilrettelagt jakt Kr 400000 

Sum kr 904000 

4.4.13.5 Part 110 Inger Grønlien Eriksen og Åge Vidar Eriksen 

Forut for skjønnsforhandlingene ble det avklart at parten ikke ville fremme krav under 

skjønnet. Skjønnet blir å heve for denne parten. 

4.4.13.6 Part 115 Erik Hartz 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Hartz ikke hadde krav på noen 

erstatning. 

Adv Høy viste til at dette er en ren utmarkseiendom. Støy fra RØ fører ikke til 

økonomiske tap i forhold til vilt. Det er ikke grunnlag for erstatning for støyulempe. 


samt ulemper på gjenværende eiendom som ikke er erstattet gjennom jordskifte. 






Tap som følge av for høy verdsettelse av bygninger på mottatt eiendom. 

Bygningene verdsatt til teknisk verdi – forholdet til ekspropriasjonserstatningsloven er 

kommentert tidligere. Problemstillinger om verdsettelsen forsvarer bygningenes 

ekspropriasjonsrettslige verdi som del av naturalerstatning. Bygningene har ingen 

salgsverdi, de vil ikke ha noen påvirkning av betydning på pris ved salg av hele 

eiendommen. Koiene kan ikke gi positiv avkastning, som fører til at de ikke har noen 

bruksverdi. Avkastningsverdi (leie) forsvarer ikke verdsettelsen når det tas hensyn til 

kostnader til nødvendig opprustning/vedlikehold, regnestykket kan ikke gå opp. 

Opprusting av nødvendige husvære er påkrevet for utnyttelse av utmarksverdiene, 

dette er en tilpasningskostnad. 

Erstatning for husværene må fastsettes i samsvar med skifteverdien for overtallige 

husvære, fordi naturalerstatning som ikke representerer økonomisk verdi etter 

ekspropriasjonsrettslige regler. Ingen salgsverdi eller bruksverdi – erstattes med 

kontanter. 

Videre må det tilkjennes tilpasningskostnader for husvære som kan gi økonomisk 

avkastning. Det er grunneier som skal peke ut disse husværene. 

Tap som følge av for høy verdsettelse av grustak på mottatt eiendom. 

Problemstilling er om verdsettelsen forsvarer grustakets ekspropriasjonsrettslige verdi 

som del av naturalerstatning. Det er ingen kommersiell verdi, ugunstig plassering og 

for store mengder til å forsvare verdien ut fra eiendommens behov. Konklusjon er at 

verken salgs- eller bruksverdi på eiers hånd som forsvarer verdsettelsen – 

kompenseres ved kontanterstatning for at naturalerstatningen skal gi full erstatning for 

avstått areal. Omstillingskostnader omfatter også økte vegkostnader. 

Tap som følge av høy andel MiS-figurer på avgivende eiendom. 

Skifteverdiene gir ikke full erstatning for avstått areal – fordi naturalerstatning i form 

av mottatt areal er redusert. Han har fått for lav erstatning og har derfor fått for lite 

areal. 


Avsavnsrente av ekspropriasjonsverdien av jakt til 1. september 2012 

Avsavnsrenten må løpe inntil erstatning reelt sett ytes – 

ekspropriasjonserstatningsloven § 10: ”utbetalinga”. Når pengene er på konto! Hartz 

får ikke tilgang før 2012 til denne jakta/verdien han er gitt er erstatning for. 

Støy 

Adv Lund la ned påstand om erstatning for støyulempe 

Eiendommens utmark er utsatt for støy fra RØ. Det er grunn til å anta at dette fører til 

redusert attraktivitet som utleieobjekt og dessuten redusert markedsverdi ved salg av 

eiendommen. Krav om ulempeerstatning etter differanseprinsippet, sammenligne 

verdi før og etter tiltaket. 


Bygninger - for høyt verdsatt, tap beregnet til kr. 125.000,- 

Grustak – erstatning/krav kr. 120.000,- 

Omstillingskostnader – krav kr. 71.000,- 

MiS-belastning – krav kr. 150.000,- 

Ber retten gjøre en vurdering på erstatning ang avsavnsrenten. 


Salgsverdi 

Retten kan ikke se at det er påregnelig at Hartz ville får delingssamtykke for 

arealene/rettighetene innenfor skytefeltet. Dette gjelder en teig på Nordre Oskjølen. 


Dette gjelder krav om endring i skifteverdier. Det vises til den generelle beskrivelsen 

om dette. Kravet blir derfor å avvise. 

Tap som følge av for høy verdsettelse av grustak på mottatt eiendom. 




Tap som følge av høy andel MiS-figurer på avgivende eiendom. 





avvise. 

Avsavnsrente av ekspropriasjonsverdien av jakt til 1. september 2012 

Avsavnrenten er avtalt å løpe til erstatningsareal er stilt til disposisjon. Alle arealer i 

skiftefeltet er jaktmessig stilt til disposisjon fra 1. januar 2012. Retten har ikke noen 

grunn for å kunne fravike den inngåtte avtalen. Kravet blir å avvise. 

Støy. 

Hartz har framsatt krav om erstatning for støyulemper på sin nye skogeiendom i 

Slemdalen. Retten kan ikke se at støyulempen er av en slik karakter at det er grunn til 

å tilkjenne erstatning. Dette er en ren utmarkseiendom og det er ikke påvist noe 

økonomisk tap for skog eller jakt som følge av støy. Kravet blir å avvise. 

Etter dette er samlet erstatning for Hartz slik 

Art Sum 

Bygninger Kr 0 

Grustak Kr 0 

MiS Kr 0 



Avsavnsrente jakt Kr 0 

Støy Kr 0 

Sum kr 0 

4.4.13.7 Part 116 Per Helgesen 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Helgesen ikke hadde krav på 



Adv Høy viste til at boligen er utsatt for mindre ulempe fra støy og at tålegrensa ikke 

er nådd. Det er ikke grunnlag for erstatning for støyulempe. 

Adv Brekken la ned påstand om full erstatning for avståelse av grunn og rettigheter, 





Andre påstandspunkt: 

Redusert omsetningsverdi av eiendommen. 

Differanseprinsippet – alternativ til øvrige erstatningsposter hva gjelder varige tap. 

Det skal gjennomføres en objektiv vurdering. 

Eiendommen før skifte – tun med bygningsmasse, jord, skog, seter og fiskerett i Rena 

Eiendommen etter avståelse til RØ og skifte – bedre arrondert skog, men avståelse av 

seter og fiskerett. Betydningen av avståelsen for eiendommens markedsverdi 

Hvis retten kommer frem til en redusert omsetningsverdi må denne fastsettes 

skjønnsmessig. 

Støy 


Helgesen har sitt bosted på Nordre Ilsaas. Eiendommen ligger langt unna RØ og er 

lite påvirket av støy fra Regionfeltet. Parten har støyplager fra militær aktivitet fra fly 

og helikopter til og fra Rena leir. Parten beskriver lavtflyging over gården som den 

største plagen, og hevder at denne aktiviteten har vært økende etter etableringen av 

RØ. I perioder der det ikke skal foregå virksomhet i RØ, øker aktiviteten i Rødsmoen 

øvingsområde/Rena Leir. Helgesens bolig, og eiendom øst for gården, er langt mer 

eksponert for denne støyen. 


tiltaket. 


Omstillingskostnader – kr. 5.000,-. 



Salgsverdi 

Helgesen har solgt sine arealer/rettigheter innenfor skytefeltet til Staten. 

Redusert omsetningsverdi 

Det vises til den generelle gjennomgangen, kravet blir å avvise. Retten viser til 

kontantskjønnet i 2006 hvor Helgesen holdt fiskeretten utenfor. Denne retten har han 

derfor fortsatt i behold. Det er ikke slik som anført av adv Brekken at denne er avstått. 

Helgesen har i avtale avstått alle arealer/rettigheter innenfor skytefeltet. Det gir ingen 

mening om retten skal vurdere omsetningsverdien av en eiendom når det er inngått 

avtale om avståelse. 



avvise. 

Støy. 

Helgesen har framsatt krav om erstatning som følge av støy. Det er spesielt fly og 

helikopterstøy som er plagsom. Sakkyndig Engdahl sier i sin rapport at Helgesen er 

mindre utsatt for støy fra tunge våpen med LCDEN = 45 db. Det er ingen vurdering av 

flystøy for Ilsaas nordre, men en grov vurdering viser maksimale nivåer om natten 

under LAMAX = 62 db og at det derfor vil være mindre ulemper av flystøy. 

Retten er under tvil kommet til at bør gis erstatning til Helgesen for støyulemper. Det 

er etter rettens mening grunn til å vektlegge nattaktivitet ekstra sterkt og rent 

skjønnsmessig settes erstatning til kr 50 000,- 

Etter dette er samlet erstatning for Helgesen slik 

Art Sum 

Omsetningsverdi Kr 0 




Sum kr 50000 


4.4.13.8 Part 117 Erling Herland 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Herland ikke hadde krav på 









Andre påstandspunkter. 

Omstillingskostnader kreves erstattet, herunder økte vegkostnader. 

Det vises til det som er anført om dette på generell basis. 

Økte administrasjonskostnader som følge av hyttetomter på mottatt areal. 

Tilsvarende rettslig problemstilling som økte veikostnader, jf part 104 Dalhaug. 

Tap som følge av redusert areal. 

Prinsipalt: Redusert omsetningsverdi av eiendommen som følge av redusert areal. 

Forutsetning: Avstått areal ikke separat salgbart, jf jordloven § 12. Det må foretas en 

samlet vurdering av eiendommen før og etter avståelse og skifte. 

Retten må se på markedets vurdering av eiendommen med redusert areal – 

differansevurdering. Erstatningen må fastsettes skjønnsmessig 

Subsidiært: Redusert utmarksverdi på grunn av redusert avkastning som følge av 

mindre areal. Areal etter avståelse og skifte gir ikke samme avkastning – 

naturalerstatningen dekker ikke økonomisk tap. Her har sakkyndige basert seg på 

erstatning fastsatt i overskjønn 2007. Herland har ikke fått erstatning gjennom skiftet. 


Støy 


Parten avga en eiendom som før hadde stillhet. Han hadde støy fra Rødsmoen på sin 

hjemskog, men kunne tilby ”stille” jakt på den øvrige eiendommen. Nå har han fått 

støybelastning på all skog/utmark. Den nye eiendommen på Rød blir liggende mellom 

RØ og Rødsmoen/Rena leir. Han opplever ”dobbel” støybelastning. Eiendommens 

utmark er utsatt for støy. Det er grunn til å anta at dette fører til redusert attraktivitet 

som utleieobjekt og dessuten redusert markedsverdi ved salg av eiendommen. 


tiltaket. 


Markedsverdi – tapt markedsverdi/salgsverdi kr. 900.000,- 

Subsidiært tapt utmarksverdi kr. 54.000,- 


Meradministrasjon – beregnet til kr. 40.000,- 


Salgsverdi 

Tidligere eier solgte arealer/rettigheter innenfor skytefeltet til Staten. 



avvise. 

Økte administrasjonskostnader som følge av hyttetomter på mottatt areal. 

Retten oppfatter dette som et krav om ulempeerstatning. Det er fradelt en rekke 

hytteeiendommer på den nye eiendommen til Herland. Ved et jordskifte er det ikke 

bare fordeler, men også noen ulemper. Dette er vurdert i forbindelse med 

skifteplanvedtaket og kravet blir å avvise. 


Det vises til den generelle gjennomgangen av jordskifte hvor forholdet mellom 

arealverdi og skifte forklares. Redusert areal er kompensert gjennom større verdi per 


dekar på mottatt eiendom. I dette regnestykket er det også tatt hensyn til 

jaktinntektene. 

Støy. 

Herland har framsatt krav om erstatning for støyulemper for sin nye utmarkseiendom. 

Retten kan ikke se at støyulempen er av en slik karakter at det er grunn til å tilkjenne 

erstatning. Dette er en ren utmarkseiendom og det er ikke påvist noe økonomisk tap 

for skog eller jakt som følge av støy. Gammel eiendom grenset delvis opp mot 

skytefeltet. Kravet blir å avvise. 

Etter dette er samlet erstatning for Herland slik: 

Art Sum 

Administrasjonskostnader Kr 0 

Redusert areal Kr 0 



Vedkostnader Kr 0 

Støy Kr 0 

Sum kr 0 

4.4.13.9 Part 119 Olaf Ilsaas 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Ilsaas ikke hadde krav på noen 

erstatning utenom noe for støy og bygninger innenfor skytefeltet. 

Adv Høy har anført: 

Bygninger 

Kjølsetra med flere bygninger er verdsatt til kr.1.100.000,- som er lavere enn 

skifteverdien. Spørsmålet er om differansen skal erstattes. Når det gjelder bygninger 

utenfor skytefeltet så er ikke disse bygninger gjenstand for prøving, det er uansett ikke 

grunnlag for kontanterstatning for bygninger. 

Støy 

Adv Høy viste til at det er støy over tålegrensa på grunn av forstyrrelser om natten. 

Denne nattestøyen kommer høyt på forstyrrelser – 40 dB. Statens aksepterer 


erstatningsansvar for boligen på Sønsthagen. Det er imidlertid lovlig støy ved 2 koier, 

objekt 4 og 5 hos Engdal, se søyle 1. Tålegrensa ikke overskredet for øvrig 

bygningsmasse. Adv Høy mente at en passende erstatning ville være kr 30 000,- for 2 

koier og kr 70 000,- for boligen. 

Særskilt om hyttetomter på Valmen 

Området ble regulert i 1985 til 131 tomter hvorav 17 er bebygd i dag. 

Storholm Skaret – ikke gjort mye for å få til salg av tomtene siden 1985. Derimot ser 

en at Furutangen hyttefelt v/Skogheim har lyktes svært godt med sitt hyttefelt. Har fått 

belyst av vitner at det har vært omsatt hytter i området til relevante priser. 

Konklusjon er at det ikke er sannsynliggjort noen form for støyulempe. Dessuten er 

det forskjell mellom ulemper på en aktuell bruk og ulempe knyttet til en påregnelig 

bruk. Dette er beskrevet i Rt 2006 s 788 premiss 41, 44 og 46. 







Vegbygging Grasberget. 

Det forutsettes at det gis tillatelse til vegbygging for å knytte sammen vegene i 

Ulvådalen og i Grasberget. Dersom det ikke gis slik tillatelse fremmes det krav om å 

få dekket disse omkostningene. 

Det presiseres at spørsmålet om vegkostnader kun gjelder Grasberget. 

Bygninger 


Tilsvarende problemstilling som for part nr 115 Erik Hartz men i større målestokk. 

Bygningene verdsatt til teknisk verdi – forholdet til ekspropriasjonserstatningsloven er 

kommentert tidligere. Problemstillinger om verdsettelsen forsvarer bygningenes 


ekspropriasjonsrettslige verdi som del av naturalerstatning. Bygningene har ingen 

salgsverdi, de vil ikke ha noen påvirkning av betydning på pris ved salg av hele 

eiendommen. Koiene kan ikke gi positiv avkastning, som fører til at de ikke har noen 

bruksverdi. Avkastningsverdi (leie) forsvarer ikke verdsettelsen når det tas hensyn til 

kostnader til nødvendig opprustning/vedlikehold, regnestykket kan ikke gå opp. 

Opprusting av nødvendige husvære er påkrevet for utnyttelse av utmarksverdiene, 

dette er en tilpasningskostnad. 

Erstatning for husværene må fastsettes i samsvar med skifteverdien for overtallige 

husvære, fordi naturalerstatning som ikke representerer økonomisk verdi etter 

ekspropriasjonsrettslige regler. Ingen salgsverdi eller bruksverdi – erstattes med 

kontanter. 

Videre må det tilkjennes tilpasningskostnader for husvære som kan gi økonomisk 

avkastning. Det er grunneier som skal peke ut disse husværene. 

Erstatning for Kjølseteren og jakthytte i Regionfelt Østlandet. 

Bygninger i bruk i egen næringsvirksomhet, jf ekspropriasjonserstatningsloven § 7. 

Nødvendig med gjenerverv av bygningsmasse for å holdes skadesløs 

Gjenerverv i form av opprusting av mottatte bygninger, sammenlignes med erverv av 

bolig i bruktmarkedet – tilpasningskostnad. Fradrag for teknisk verdi iht verdsettende 

vedtak. 

Trekantavtalen – areal i Rendalen kommune 

Trekantavtalen en del av den kombinerte saken 

Prinsipalt: Tap som følge av for lav verdsettelse av avgitt areal. 

Dette er en separat salgbar eiendom. Det er høyere omsetningsverdi enn skifteverdi 

for det uproduktive arealet. Konsekvensen er mindre naturalerstatning i form av utlagt 

areal enn full erstatning etter ekspropriasjonsrettslige regler. 

Subsidiært: Tap som følge av for lav verdsettelse av utmarksverdi på avgitt areal. 

Høyere avkastningsverdi enn skifteverdi for det uproduktive arealet 


Basert på erstatning fastsatt i overskjønn 2007. Konsekvensen er mindre 

naturalerstatning i form av utlagt areal enn full erstatning etter 

ekspropriasjonsrettslige regler. 

Grustak på avstått areal i Rendalen 

Skifteverdi fastsatt på grunnlag av bruksverdi, det kreves erstatning basert på 

markedsverdi. Konsekvensen er som ovenfor – mindre naturalerstatning enn full 

erstatning 

Kostnader til ajourføring av skogbruksplan og samordning med ny 

skogbruksplan etter skifte. 

Ilsaas hadde ny skogbruksplan i 2000 som ble verdiløs etter tiltredelse av RØ i 2002. 

Denne planen kunne ha fungert i flere år. Tilpasningskostnader kreves dekket. 

Avsavnsrente for avgitte arealer i Trekantavtalen. 

Ekspropriasjonserstatningsloven § 10 fastsetter at rente ytes fra tiltredelse til betaling 

finner sted. Ilsaas bidrag i Trekantavtalen utgjorde en del av Statens erstatningsarealer 

til Statskog Glomma AS (Borregaard Skoger AS). Arealene i Rendalen ble tiltrådt av 

Statskog Glomma AS 1.6.2010. Fra samme dato opphørte Statens plikt til betaling av 

avsavnsrente overfor Statskog Glomma AS. Ilsaas tiltrådte delvis ny eiendom 

1.9.2010 – 3 måneder senere. Ilsaas areal/skifteverdier benyttet som betaling av Staten 

– krav på erstatning i form av avsavnsrente. Restareal tiltrådt 15.8.2011, som det også 

skal svares avsavnsrente for. Kravet er basert på skifteverdier – skal baseres på 

ekspropriasjonsverdier, jf erstatningspost 3. 


Differanseprinsippet – alternativ til øvrige erstatningsposter hva gjelder varige tap. 

Det er en sammenheng med krav om støyerstatning. Her må retten gjøre en 

skjønnsmessig vurdering. 


Kravene kan grupperes i tre forhold: 

-Tapt markedsverdi av regulerte hyttetomter på Søndre Oskjølen. 

-Reduserte leieinntekter fra bygninger på Søndre Oskjølen. 


-Redusert verdi av Sønsthagen Gård 

Hyttetomter. 

Ilsaas hadde før skiftet 88 hyttetomter (med godkjent reguleringsplan) på Søndre 

Oskjølen. Disse har ingen omsetningsverdi på grunn av Regionfelt Østlandet. 

Tomtene er uegnet til sitt bruk. Arealet ligger i gul sone i Kommuneplanen som 

innebærer en gjennomsnittlig plagegrad på 28 %. Innenfor denne støysonen heter det 

i T-1442 følgende: 

”Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å 

tillate etablering av nye boliger,….fritidsboliger. 

Bygging av boliger …fritidsboliger bør i utgangspunktet bare tillates dersom 

man gjennom avbøtende tiltak tilfredsstiller grenseverdiene i tabell 2.” 

Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i vurderingssonen skal 

kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader. 

Ilsaas fremmer på bakgrunn av dette krav som følge av tapt markedsverdi for 88 

hyttetomter, beliggende på Søndre Oskjølen. 

Hvis vi legger til grunn et påregnelig salg på 8,8 tomter pr år og en netto pris pr tomt 

på kr 100 000,- (Tomtepris kr 250 000 – 150 000 kr i utbyggingskostnader pr tomt) 

gir dette et årlig salgspotensiale på kr 880 000,- i ti år. Diskontert verdi midt i 

perioden (år 5) forutsatt 5 % rente gir faktor 0,7835 og samlet tap blir kr 8 800 000,- x 

0,7835 = 6,9 mill kr. 

En minimumsbetraktning er å se på den erstatning som ble gitt på de bebygde tomtene 

i området. Disse ble tilkjent kr 1 500,- i årlig erstatning som gir en kapitalisert verdi 

på kr 37 500,- pr tomt. Overført til Ilsaas gir dette grunnlag for en erstatning på kr 3,3 

mill kr. Ilsaas vil beholde arealene innenfor området og det gir et skjønnsmessig 

fradrag for skogverdien på kr 1200 pr da x440 avrundet til kr 500.000,-. 

Ilsaas krever verdi reduksjonen erstattet. De sakkyndige har beregnet en 

ulempeerstatning i intervallet 2,8 – 6,4 mill kr. Det er tatt hensyn til restverdien. 


Støybelastning jaktkoier/husvære 

I tillegg til støyproblematikken beskrevet for det regulerte hyttefeltet på Søndre 

Oskjølen, krever Ilsaas erstatning for støyulempe for følgende husvære: 

• Bogen (2 stk) 

• Renolskoia 

• Edinkoia 

• Amundstadkoia 

• Tuvmyrkoia 

Disse er belastet for støy både fra RØ og fra 25 km standplass beliggende i 

Damstykket i Ulvådalen. Koiene ligger i gul og rød(blå) sone på kommuneplan og er 

underlagt klare restriksjoner. Samlet årlige leieinntekter uten støyproblematikk er 

10.000,- kr pr husvære og kr 80.000,- for Bogen. Samlet kr 160.000,-. Påregnelige 

leieinntekter reduseres skjønnsmessig med 30 % noe som tilsvarer kr 48.000. 

Kapitalisert med 5 % gir det et tap på 960.000,-. 

Bygninger på gårdstunet 

Sønsthagen Gård (kombinert støy RØ/Rena leir). Eiendommen er støybelastet og det 

foreligger overskridelser av konsesjonen. Støyen påvirker nattesøvnen. Støy- 

belastningen er stor og det foreligger støy over konsesjonsgrensen. Støysakkyndige 

har karakterisert støyopplevelsen som ”større ulempe”. 

Ilsaas ønsker i utgangspunktet tiltak på eiendommens soverom, dvs. utskifting av 

vinduer og installasjon av ventilasjon med støyreduserende ventiler. Han har krav på 

erstatning for verdireduksjonen støyulempen medfører. 

Dersom det ikke oppstilles særlige skjønnsforutsetninger for støytiltak, jfr forslag på 

befaringen, kreves ulempeerstatning etter differanseprinsippet, sammenligne verdi av 

bygning før og etter tiltaket. 


Bygninger – krav kr. 470.000,- + kr. 300.000,- i gjenervervserstatning 

Veger – krav kr. 270.000,- (frafalles hvis vegen bygges) 

Markedsverdi – krav kr.2.788.000,- subsidiært tapt utmarksverdi kr. 144.000,- 


Tomtefelt og andre utbyggingsverdier - krav kr. 2,8 – 6,4 mill. 

Omstillingskostnader – kr. 120.000,- 

Avsavnsrente – krav på differanse fra avståelse til tiltredelse på to arealer. 

Støy – krav på tapte leieinntekter samt for bolig kr. 960.000,- 

Trekantavtalen – Staten ble fristilt av avsavnsrente forpliktelser til Borregaard. Han 

krever derfor avsavnsrente av differansen, kr.5.727.000,- frem til 15.08.11. 


Salgsverdi for arealene innenfor skytefeltet og Rendalen. 

Det er ikke påregnelig at Ilsaas ville fått delingssamtykke for arealene/rettighetene 

innenfor skytefeltet. Disse arealene utgjør en stor del av de samlede arealer som Ilsaas 

eier. Det samme gjelder arealene i Rendalen. 

Vegbygging i Grasberget 

Det er ikke lagt inn noen forutsetning om vegbygging i Grasberget i 

skifteplanvedtaket. Ilsaas har tatt over Grasberget med den eksisterende vegløsning. 

Retten ser at en slik sammenknytning vil være til stor fordel for Ilsaas, men dette er en 

av de muligheter han har til å hente inn en betydelig skiftegevinst. Kravet blir å 

avvise. 




Erstatning for Kjølseteren og jakthytte i Regionfelt Østlandet. 

Ilsaas avstår husvære innenfor skytefeltet. På bakgrunn av det som er rettskraftig 

avgjort av henholdsvis Lagmannsretten og Høyesterett, har Ilsaas krav på eventuell 

merverdi over skifteverdi. I forbindelse med verdsettende vedtak ble det fra Ilsaas side 

dokumentert leieinntekter for disse husværene. En bruksverdiberegning basert på 

disse inntektene ga en lavere verdi enn teknisk verdi som ble benyttet i skiftet selv 

med 4 % rentefot. 

Kjølsetra er i skifteregnskapet godskrevet med kr 700 000,-. På Kjølsetra et det ei 

gammel seterstue, to fjøs, en fjøs/uthus og ei løe. Det er trukket vesentlig for 


gjenstående arbeider, alder, utidsmessighet eller lignende. Etter rettens skjønn er 

salgsverdien av Kjølsetra noe høyere enn skifteverdi. Den har en grei beliggenhet og 

salgsverdien settes skjønnsmessig til kr 850 000,-. Differansen på kr 150 000 blir å 

utbetale Ilsaas. 

Hytte ved Kjølsetra er godskrevet med kr 340 000,-. Hytta ved Kjølsetra er et 

gammelt tømmerhus som er flyttet dit ca 1960. Det er trukket vesentlig for 

gjenstående arbeider, alder, utidsmessighet eller lignende. Etter rettens skjønn er 

salgsverdien av Hytte ved Kjølsetra noe høyere enn skifteverdi. Den har en grei 

beliggenhet og salgsverdien settes skjønnsmessig til kr 400 000,- Differansen på kr 

60 000 blir å utbetale Ilsaas. 

Nier koia er i skifteregnskapet satt kr 0,- i verdi. I taksten er alle husene beskrevet 

som nedfalt og taksten er satt til tomteverdi. Etter rettens skjønn har ikke koia 

salgsverdi og det som gjenstår er om den har egen tomteverdi. På grunnlag av 

overskjønnet legges det til grunn at det er påregnelig med delingssamtykke og verdien 

settes til kr 35 000,-. 

Samlet erstatning for bygninger innenfor skytefeltet utgjør kr 245 000,-. 

Trekantavtalen – areal i Rendalen kommune 

Det er krevd enten erstatning som følge av tap som følge av for lav verdsettelse av 

avgitt areal eller erstatning som følge av tap som følge av for lav verdsettelse av 

utmarksverdi på avgitt areal. 



Grustak på avstått areal i Rendalen 



Kostnader til ajourføring skogbruksplan og samordning med ny skogbruksplan 

etter skifte. 


Dette spørsmålet er behandlet i eget vedtak og kravet blir derfor å avvise. 

Avsavnsrente for avgitte arealer i Trekantavtalen. 

Det er på det rene at Ilsaas gjennom sin smidige holdning var avgjørende for å kunne 

avslutte skiftet for Statskog Glomma AS (Borregaard Skoger AS). I Trekantavtalen 

avsto Ilsaas sine eiendommer i Rendalen den 1. juni 2010. Han fikk delvis oppgjør for 

dette ved å få tilgang til 9 skogteiger på Søndre Oskjølen fra 1. september. Endelig 

oppgjør i arealverdier skjedde i forbindelse med skifteplanvedtaket den 7. juni. Han 

tiltrådte de resterende arealene den 15. august. 

Gjennom den smidighet som Ilsaas viste kunne Forsvarsbygg ”spare” avsavnsrente til 

Statskog Glomma AS. Trekantavtalen bygger på en frivillig avtale mellom Ilsaas, 

Statskog Glomma AS og Forsvarsbygg. Når Ilsaas avstår sine verdier før han får 

tilgang til erstatningsarealer er det rimelig at han får godtgjort for dette. Det er ingen 

grunner til ikke å legge samme avsavnsrente til grunn for dette som for øvrig i saken. 

Renten av kr 21 344 439,- fra 1. juni til 1. september 2010 utgjør kr 403 498,- mens 

renten av kr 5 727 060,- fra 1.september 2010 til 15. august 2011 utgjør kr 409 524,- 

avrundet til kr 813 000,-. 



avvise. 

Støy. 

Tapt markedsverdi av regulerte hyttetomter på Søndre Oskjølen. 

Ilsaas har fremmet krav om erstatning som følge av at støy fra skytefeltet gjør at 88 

hyttetomter på Søndre Oskjølen har liten eller ingen omsetningsverdi. Det foreligger 

en godkjent reguleringsplan for området. 

Spørsmålet for retten er her om støyen fra skytefeltet får slik virkning på 

omsetningsverdien som påstått. Det er på det rene at store deler av hytteområdet 

kommer innenfor sonene i henhold til nye retningslinjer for behandling av støy i 


arealplanlegging, T–1442 fra 2005. Her opereres med to soner, gul og rød; gul sone 

er den ytterste, lengst unna støykilden. 

Nært knyttet til støyulempene for disse regulerte tomtene er de restriksjoner som bruk 

av langdistansestandplassene medfører. Det vil være forbudt å bruke enkelte husvære 

/ arealer når det skal foretas innskyting av en ny “lot” med ammunisjon. Dette er 

begrensninger som kommer fram i reguleringsplanen for 25 km standplassen. 

Disse restriksjonene sammen med støyulempene tilsier at det vil være svært begrenset 

etterspørsel etter hyttetomter på Søndre Oskjølen innenfor Æra Fritidsområde. 

Tomtene som faller innenfor rød sone i henhold til T-1442 kan en se helt bort fra, og 

det er også tvilsomt om det er mulig å får solgt noen innenfor gul sone. På denne 

bakgrunn har retten kommet til at Ilsaas og Skaret er påført tapt markedsverdi for de 

hyttetomtene innenfor Æra Fritidsområde. Det vises i den anledning til nabolovens § 2 

fjerde ledd. Restriksjoner påført Ilsaas og et lite antall parter i tillegg rammer en svært 

begrenset krets med parter. Når det også fører et betydelig tap, slik retten ser det, er 

betingelsene i nevnte bestemmelse oppfylt. 

Når det gjelder selve erstatningsutmålingen tar retten utgangspunkt i påregnelig 

salgstakt av tomtene dersom skytefeltet ikke hadde kommet. Det er lagt opp til 

lavstandard tomter, hvor retten mener at en netto tomteverdi på kr 50 000,- er 

passende å legge til grunn. Det vises i kontantskjønnet hvor Knut Myhre fikk kr 

70 000,- for sin tomt. Nettoprisen legges lavere da det ikke er foretatt fradeling av 

tomtene. 

Ilsaas har ikke solgt noen tomter innenfor sine teiger. Dette har han begrunnet med at 

han først skulle ta tak i dette prosjektet etter at datteren hadde tatt over hovedbruket. 

Retten finner derfor grunn til å se hen til de som aktivt har utnyttet mulighetene på 

sine eiendommer. Etter en skjønnsmessig vurdering er retten kommet til at det er 

påregnelig med salg av 3 tomter per år inntil tomtene er solgt. Videre legges det til 

grunn at salget ville startet det året Ilsaas vil fylle 62 år (2018). 


Reduserte leieinntekter fra bygninger på Søndre Oskjølen. 

Videre har Ilsaas krevd erstatning for redusert bruk av 8 skogshusvære i tillegg til 

jaktsentret Bogen som følge av støy og restriksjoner fra langdistansestandplassene. 

Retten er enig i at det vil være noe mindre utleie av Bogen og noen skogshusvære. 

Dette vil først og fremst ramme utleie utenom jaktsesongen. Siden viltet etter rettens 

oppfatning i liten grad lar seg påvirke i særlig grad av støy er det ikke grunnlag for 

reduserte jaktinntekter for skogshusværene og Bogen. Derimot vil restriksjon med 

skyting fra 25 km kunne føre til at inntil 14 dager ikke er tilgjengelig. Eter en 

skjønnsmessig vurdering er retten kommet til at Ilsaas som følge av støy og andre 

følger av militær aktivitet påføres et tap i størrelsesorden kr 20 000 per år etter at 

tålegrensevurderingen er gjennomført 

Redusert verdi av Sønsthagen Gård. 

Sakkyndig Engdahl har kommet til at Ilsaas for Sønsthagen gård er påført større 

ulempe. Dette er knyttet opp mot maksimalstøy fra fly- og helikopter i tillegg til 

aktivitet fra Rødsmoen. Retten må her finne fram til redusert omsetningsverdi før den 

justerer denne for tålegrensa. Det er ikke framlagt noen takst over Sønsthagen med og 

uten støyulemper. Det må derfor tas en rent skjønnsmessig avgjørelse og retten har 

etter grundig diskusjon endt opp med at erstatningen bør ligge i øvre del av det 

intervallet Høyesterett benyttet i Gardermoenskjønnet. Ilsaas selv anførte at det var 

søvnforstyrrelsen som plaget han mest. Også her viser retten til nabolovens § 2 fjerde 

ledd. Det er et fåtall parter som rammes av overflyging direkte over hustakene. 

Nattestøy er gitt stor vekt i T1442. 

Samlet erstatning for støyulemper og restriksjoner fra langdistansestandplasser settes 

skjønnsmessig til kr 1 800 000,- 

Etter dette er samlet erstatning for Ilsaas slik 

Art Sum 


Bygninger innenfor skytefeltet Kr 245000 

Bygninger utenfor skytefeltet Kr 0 

Vegbygging Grasberget Kr 0 

Trekantavtalen – for lav verdsettelse Kr 0 


Grustak Rendalen Kr 0 

Skogbruksplan Kr 0 




Avsavnsrente Trekantavtalen Kr 813000 

Støy Kr 1800000 

Sum kr 2858000 

Det skal beregnes avsavnsrenter husvære- og støyerstatningene, ikke for erstatningen 

som følge av trekantavtalen. Dette fordi rentene her er beregnet. 

4.4.13.10 Part 120 Knut Sigmund Jevanord Doblaug. 

Jevanord er ikke representert ved prosessfullmektig i dette skjønnet og det er heller 

ikke kommet noen form for påstand fra hans side. Staten har fremmet påstand om at 

han skal ha full erstatning. 

Jevanord er ikke berørt av omarronderingen og får kun sin beiterett i skytefeltet avløst 

i kontanter. Alle øvrige parter på Deset med unntak av Ola Dieset har framsatt krav 

om ulempeerstatning for støy. Retten viser til at Jevanords eiendom er en ren 

utmarkseiendom og det ikke kan påvises økonomisk tap knyttet til støy. Det er ikke 

grunnlag for erstatning som følge av støyulemper. 

Etter dette er samlet erstatning for Jevanord Doblaug slik: 

Art Sum 

Støy Kr 0 

Sum kr 0 

4.4.13.11 Part 122 Helge N. Kilde 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Kilde ikke hadde krav på noen 

erstatning. Når det gjaldt Deibogen grustak kunne han ikke se at det var grunnlag for 

noen verdi over skifteverdien. Denne er fastsatt på en måte som tilfredsstiller kravene 

i ekspropriasjonserstatningsloven. Det er foretatt en påregnelighetsvurdering for årlig 


uttaket. Når dette i tillegg er verdsatt etter 4 % vil en verdifastsettelse etter 

ekspropriasjonserstatningslovens 5 % gi lavere verdi. Kravet må derfor avvises. 

Deisjøen. 

Det er ikke grunnlag for å gi noen erstatning for dette. Totalverdien for fisket i 

Deisjøen ble fastsatt i verdsettende vedtak. 

Adv Høy viste til at det av sakkyndig Engdal er fastslått moderat ulempe for 2 hytter 

og 1 bolig. Han overtar et skogshusvære med større ulempe. Nattestøy er ikke noe 

stort problem og tålegrensa er ikke overskredet for bolig og hytter. Det er ikke 

grunnlag for erstatning for støyulempe. 








Tilsvarende problemstilling som part 119 Olaf Ilsaas. Det er overtallige husvære i 

Blikkberget og manglende tjenlig husvære på Oskjølen. 

Erstatning fastsettes ut fra at skifteverdien av overtallige husvære ikke er en 

naturalerstatning som representerer økonomisk verdi etter ekspropriasjonsrettslige 

regler. Det kreves dekning av tilpasningskostnader for husvære som kan gi økonomisk 

avkastning. Videre kreves dekket kostnader til opprusting av husvære på Oskjølen. 

Husvære inne i skytefeltet. 

Det er 2 koier på avstått areal. Den ene ligger ved rv 215 og her legger til grunn at 

skifteverdi er ok. Den andre ligger inne i RØ – Svarstadbua m/uthus, og her er det 

snakk om gjenervervsverdi hvis dette gir høyere erstatning. 



Tilpasningskostnader i form av opprusting av veier på mottatt areal og et varig tap 

som følge av mindre tilgang til offentlig vei 

Erstatning for Deibogen grustak. 

Det er for lav verdsettelse av grustak på avstått areal inne i skytefeltet. Erstatning for 

bruksverdi basert på påregnelig utnyttelse, utleie til entreprenør, må legges til grunn. 

Erstatning basert på verdsettelse fra Uthushagen Plan er høvelig. 

Avsavnsrente for husvære på mottatt eiendom inntil tiltredelse kan finne sted. 

Avsavnsrente løper til faktisk overtakelse av bygninger. Det vises til dokumentasjon 

på enkelte husvære er bortleid lenger enn til 15.8.2011. 

Fiskerett Deisjøen. 

Rettighet av økonomisk verdi på avstått areal. Erstatning bør ligge på samme nivå 

som øvrige fiskeberettigede (Ilsaas og Nergaard). 


I tillegg til den generelle støyproblematikken knyttet til utmarksforvaltningen, hevder 

Kilde støyproblematikk for følgende husvære: 

• Flåtestøa 

• Osøra 

• Kilde Gård (kombinert støy RØ/Rena leir) 

Eiendommen ligger antagelig i gul sone. Krav om ulempeerstatning etter 

differanseprinsippet, sammenligne verdi før og etter tiltaket. 


Bygninger – krav kr. 300.000,- (Tierbua ble nevnte spes. – større ulempe) 

Grustak – krav kr. 270.000,- for Deibogen grustak 

Omstillingskostnader – samlet krav kr. 35.000,- 

Veger – krav kr. 300.000,- 

Fiske – ikke fått erstatning for fiskerett i Deisjøen. Krever samme erstatning som 

brødrene Nergaard og Olaf Ilsaas fikk for fiskerett i Deisjøen 



Salgsverdi 

Retten finner det ikke påregnelig at Kilde ville fått delingssamtykke for 

arealene/rettighetene innenfor skytefeltet. Disse arealene utgjør en svært stor del av 

Kildes samlede arealer. 


Dette gjelder krav for verdielement utenfor skytefeltet. Kravet blir å avvise. 

Husvære 

Under forhandlingene kom det fram at Kilde avgir to husværer innenfor skytefeltet. 

Forsvarsbygg har ikke kommet med innsigelser mot at disse husværene vurderes opp 

mot ekspropriasjonserstatningslovens regler. 

Husvære id 87 Svarstadbua er godskrevet med kr 145 000,-, husvære id 84 

Tjæredalsbua er godskrevet med kr 180 000,- og husvære id 97 Grosstjernbua er 

godskrevet med kr 5 000,-. Alle tre husværene er opprinnelig skogshusvære. 

Salgsverdien for sistnevnte er ikke større enn skifteverdien da den er kondemnabel. 

Derimot for de to andre husværene ligger nok salgsverdien noe høyere enn 

skifteverdien. Kilde har kun fremmet krav for Svarstadbua. På rent skjønnsmessig 

grunnlag settes differansen til kr 50 000,-. 


Dette er forhold det er tatt hensyn til i skifteregnskapet. For øvrig gjelder det veger 


Erstatning for Deibogen grustak. 

Kilde avstår Deibogen grustak som ligger innenfor grensene for skytefeltet. 

Skifteverdi ble satt til kr 250 000,-. Sakkyndig Uthushagen mente verdien på 

gjenværende grustak burde være kr 520 000,-. Parten krever differansen mellom disse 

verdiene i erstatning. 

I verdsettende vedtak skrev retten om Deibogen grustak: 

Det vises til rettens generelle vurderinger i kapittel 5.4.2. Helge N. Kilde har 

dokumentert salg fra Deibogen grustak på 21958 kr. Kilde dokumenterer i 


tillegg at grustaket har hatt flere langsiktige avtaler med ulike entreprenører. 

Det er ikke dokumentert hvor mye som faktisk har blitt tatt ut, men ut fra 

kontraktene kan vi lese at det er avtalt uttak av til sammen 22550 m 3 grus i 

årene 1981-1992. Dersom vi legger sammen salget i 1984-85 samt forutsetter 

at det har blitt tatt ut og solgt like mye som er avtalt i årene 1981-1992, gir 

dette et årlig uttak på 2008 m 3 . Vi bruker i praksis 1993 som siste avtaleår da 

det siste salget til Deisjøvegen ser ut til å ha vært gjort da. I tillegg kommer 

grus til private veger. 

Grustaket bærer preg av gjengroing. Det tyder på at aktiviteten har vært 

lavere de siste åra. Det alt vesentlige av dokumentasjon stammer også fra 

perioden 1981-1993. Retten kan dermed ikke legge til grunn samme 

uttaksvolum etter 1993. Kilde viser til at flere lokale veger som han selv eier 

har fått grus fra Deibogen. Kilde har ikke lagt fram dokumentasjon som viser 

salg etter 1993. Det er dermed bare mulig for retten å estimere uttaket. Med 

grustakets sentrale beliggenhet er det likevel sannsynlig at det har vært tatt ut 

grus for salg også etter 1993. 

I følge kommuneplanens arealdel, planbestemmelsene skal det foreligge 

reguleringsplan i områder for viktige masseuttak. Reglene gjelder også 

vesentlig utvidelse av eksisterende tak. Massetak utenom områder avsatt til 

råstoffutvinning er ikke tillatt med unntak for ”grunneiers husbehov…. som 

følger av alminnelig landbruksdrift”. Retten finner det sannsynlig at det ville 

kommet et plankrav for grustaket dersom uttaket hadde blitt vesentlig utvidet, 

jfr. bestemmelsene i kommuneplanens arealdel, pkt. 6. 

Kilde sitt grustak er avsatt som viktig grus og stamgrusforekomst i temakart til 

kommuneplan 2002 – 2012. Dermed har kommunen pekt på viktigheten av 

ressursen. Det er da sannsynlig at det ville bli godkjent reguleringsplan 

dersom det ble søkt om dette. Kostnadene ved utarbeidelse av plan vil måtte 

komme til fratrekk i verdsettelsen. 

Nærheten til elva Søndre Deia medfører at det må tas naturhensyn ved evt. 

videre uttak. Dette ville antakelig ikke gitt større begrensninger enn at 

grustaket kunne være i fortsatt drift. Sakkyndig Uthushagen har beregnet 

verdien til dette taket å være 520.000 kr med offentlig levering. Det er ikke 

forklart nærmere om forutsetningene for dette, foruten et volum på 52.000 m 3 . 

Retten vil bemerke at dette forutsetter et uttak på ca. 2100 m 3 a kr 10 i året i 

25 år. Dette finner ikke retten påregnelig, all den tid det ikke har vært så høy 

aktivitet i taket siden før 1993. 

Deibogen grustak har gitt dokumenterte inntekter på 10979 kr i gjennomsnitt 

per år i 1984 og 1985. Basert på at grustaket ligger ved offentlig veg, har en 

relativt stor forekomst som er drivverdig, og har en påregnelig utnytting for 

salg, har retten kommet fram til en kapitalisert verdi på 275.000 kr. Til 

fratrekk kommer kr 25000 i år 0 for reguleringsplan, dermed blir endelig 

kapitalisert verdi kr 250000. 

Dette tilsvarer et årlig uttak på ca. 1000 m 3 for salg (kr 10 pr m 3 ). Dette er noe 

under årlig uttak som vi finner ved å legge sammen avtaler om uttak, 

dokumentert uttak samt estimert uttak til eget bruk i perioden 1984-2002. 


Retten foreslo slik vedtak for verdien av grustak: 

Kilde, Deibogen Verdi: 250.000 kr 

Det vises til dok. 1650 og 1699 (Kilde) og 1680 (Staten). 

Svenkerud skog mener på vegne av Kilde i dok 1650 at grustaket er for lavt 

verdsatt. De viser til avtale med entreprenør, store utvidelsesmuligheter og 

god beliggenhet, som gjør det påregnelig med et langt større uttak. Kilde 

mener at avtalen med Staten om uttak av grus ikke har noen verdi, da 

grustaket i kommunedelplanen for RØ ligger i område med særskilte 

verneinteresser der fysiske inngrep ikke tillates. Han underbygger dette ved å 

vise til dokumentasjon fra Åmot kommune 27.2.2004 og eget brev skrevet til 

Haavind og Vislie 1.3.2004. Til sist mener han at vanlig kapitaliseringsrente 

bør benyttes. 

Adv Mageli på vegne av Staten mener i dok 1680 at verdien av grustaket 

tenderer mot 0. De peker på at Kilde har fått skriftlig fullmakt 29.8.2003 til å 

selge grus fra taket. Det er ikke lagt fram dokumentasjon på at noe salg har 

funnet sted. Dersom salg har skjedd må det legges til grunn en utvinningstakt 

på 1000 m 3 pr år og en kapitaliseringsrente på 9 % i 40 år grunnet stor 

utsikkerhet. 

Retten: Kilde og Staten har begge vist til en avtale om uttak. Denne ble lagt 

fram for retten av Kilde i dok 1650. 

Retten har i forslag til verdsettende vedtak lagt til grunn en 

påregnelighetsvurdering. Framlagt dokumentasjon viser stor aktivitet i 

grustaket tidligere, men ikke aktivitet i taket etter 1993. Da grustaket ligger 

ved offentlig veg, har en relativt stor forekomst som er drivverdig og har en 

påregnelig utnytting for salg, har retten kommet fram til en netto kapitalisert 

verdi på 250.000 kr. Grustaket er et stamgrustak og Kilde har inngått avtale 

om uttak med entreprenør. Retten forstår det slik at Kilde har forholdt seg til 

kommunens bestemmelser, og dermed ikke satt i gang noe uttak. 

Retten kan etter dette ikke se at det har kommet fram merknader som gir grunn 

til å endre oppfatning. Rentespørsmålet er behandlet i den generelle delen. 

Konklusjon: 

Grustak i Deibogen verdsettes til 250.000 kr. 

Retten viser til vurderingen gjort under verdsettende vedtak. Der ble det foretatt en 

påregnelighetsvurdering basert på det som ble dokumentert. Vurderingen kan på de 

fleste områder sammenlignes med en vurdering etter ekspropriasjonserstatningsloven 

§ 5 andre ledd. Retten kan ikke se at en vurdering etter nevnte bestemmelse fører til 

høyere salgsverdi enn skifteverdi. Legges årlig gjennomsnittlig uttak til grunn med 5 

% rente i stedet for den under verdsettende vedtak benyttede 4 % vil verdien bli 


lavere. På denne bakgrunn finner ikke retten noe grunnlag for å fastsette en salgsverdi 

høyere enn kr 250 000,-. 

Avsavnsrente for husvære på mottatt eiendom inntil tiltredelse kan finne sted. 

Alle leieinntekter etter 15. august 2011 tilfaller ny eier. Kilde er derfor ikke påført noe 

økonomisk tap og kravet blir å avvise. I tillegg gjelder det husvære utenfor skytefeltet. 

Fiskerett Deisjøen. 

I forbindelse med verdsettende vedtak ble totalverdien for fisket i Deisjøen fastlagt: 

Deisjøen 

Når det gjelder Deisjøen så har retten oppfattet det slik at det er en viss 

uenighet om fordelingen av denne. Ved skogdelingen på Nordre Oskjølen den 

17. juni 1793 (dok 1342 vedlegg 1) er følgende bestemt: 

”Med Fiskeriet i Deysiøen saavelsom Andresteds forbliver det herefter 

som det har været.” 

Fiskeretten fulgte med andre ord ikke med ved teigdelingen. Retten har etter 

vurderinger kommet til at den andelsfordeling som ble lagt til grunn for 

fordeling av beiteretten på Nordre Oskjølen også legges til grunn for fisket i 

Deisjøen. 

Det er ikke anført noe om verdien på fisket utover at det er et godt fiske i 

sjøen. Deisjøen er på 246 dekar og retten mener en avkastning på kr 10 per 

dekar og år er en rimelig avkastning. 

Deisjøen 249 dekar – totalverdi kr 61500 

Gnr Bnr Planid Teig nr Eier Andel i % verdi 

32 

33 

3 

2,15 

32002 1 Olaf Ilsaas 57 35055 

34 27 Forsvarsbygg 21,5 13222 

33 6 Forsvarsbygg 21,5 13223 

Det kom inn merknader om fiskerett fra Kilde sin side. Han viste til 

skogdelingskontrakten for Nordre Oskjølen hvor Kilde var en av de deltakende 


gårder. Det vises til sitatet ovenfor. Ved denne delingen hadde Kilde en seter mellom 

Rødsetra og Rena elv. Denne er senere solgt og retten la til grunn at fiskeretten i 

Deisjøen fulgte med denne seterretten/havneretten. Det er ikke kommet merknader til 

dette før under skjønnsforhandlingene da det ble framsatt krav om erstatning for 

avstått fiske i Deisjøen. Retten tok en avgjørelse omkring rettighetsforholdene som 

den er ikke finner grunn til å endre. Kravet blir derfor å avvise. 



avvise. 

Støy. 

Kilde har framsatt krav om erstatning for støyulemper. Dette gjelder Flåtestøa, Osøra, 

Kilde gård og Tierbua. Sakkyndig Engdahl skriver at hytter overtatt av Kiønig i 

Haugedalen er noe utsatt. Hytter ved Flåtestøa og Osøra er utsatt for støy fra 

tungevåpen på LCDEN = 50 DB. Bolig er lite utsatt for støy fra RØ, men er utsatt for 

støy fra fly og helikopter. Det er ingen beregning her, men en grov vurdering viser 

maksimale nivåer om natten rundt LASMAX = 70 db og at det derfor vil være moderate 

ulemper av flystøy. Tierbua har overskridelser av krav om maksimalt støynivå ved 

flyaktiviteter på LASMAX = 81 db. 

Det er etter rettens skjønn klargjort at Kilde er utsatt for støyulemper i varierende grad 

for de ulike steder det er snakk om. Tålegrensa er klart overskredet for Tierbua og det 

er også snakk om støy ved Flåtestøa, Osøra og Kilde gård som på ulike områder 

overskrider ulike støyvariabler som samlet sett overskrider tålegrensa også her. Retten 

har etter en samlet vurdering funnet det riktig å fastsette samlet erstatningssum til kr 

300 000,-. 

Etter dette er samlet erstatning for Kilde slik 

Art Sum 

Bygninger innenfor skytefeltet Kr 50000 


Deibogen grustak Kr 0 




Deisjøen Kr 0 



Sum kr 350000 

4.4.13.12 Part 123 Jahn Kristian Kiønig 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Kiønig ikke hadde krav på 

noen erstatning. Det som er anført er stort sett begrunnet med misnøye med 

skifteplanen. Dette gjelder også krav knyttet til poster benevnt som; tap av strandlinje 

langs Rena elv, daglig drift av Kiønigs skoger før og etter skifte, vegbygging Storås – 

Buøya, Neverdalsteigen – for lavt verdsatt, Hansbergkoia, etablering av nye 

hensiktsmessige jakthusvære, fallrettigheter Krisma, omstillingskostnader, 

verdiforringelse tiltaksstopp i 2 – 2,5 år, omsetningsverdi før og etter skiftet. 

Nilsens Hotel 

På eiendommen stod det tidligere en badstue som har brent ned og senere bygget opp 

igjen for kr.325.000,-. Det er framsatt krav om erstatning tilsvarende merverdi for 

oppbygging med kr.195.000.-. Også dette er en del av jordskiftet og ikke en del av det 

skjønnet kan vurdere. 

Adv Høy viste til at 2 boliger og 25 hytter er utsatt for mindre ulempe fra støy og at 

tålegrensa ikke er nådd. Det er ikke grunnlag for erstatning for støyulempe. 

Adv Sanderød har lagt ned påstand på vegne av Kiønig. Sakkyndig Severin 

Myrbakken har for det meste konkretisert erstatningspostene. 

Støy. 

Det vises til hva de øvrige prosessfullmektiger har anført. Det kreves erstatning for 

støyulemper. 

Sakkyndig Forstkandidat Severin Myrbakken har på vegne av Jahn Kiønig i det 

vesentlige anført: 


Tap av strandlinje langs Rena elv: 

Kiønig mister alt areal langs Rena elv, og dermed alle fiskeinntekter. Arealet er satt 

til skogverdi og byttet mot tilsvarende skog i Slemdalen. Arealer langs Rena elv er 

mer verdt enn de arealer ham har fått i bytte. Myrbakken har samarbeidet med Jahn 

Kiønig i snart 10 år, samtidig med at han overtok Nordre Løsset. Han og har opplevd 

utbygging av gården, regulert. hyttegrend og kraftverksbygging. Tømmerhogsten er 

ferdig for en stund og det må satses på nye og andre inntektskilder. Alternativet er 

bygging av 20 – 25 enkle fiskehytter til utleie eller regulering og salg av tomter. 

Råtomteverdien ligger på kr. 100.000,- - 150.000,-. Med hensyn til tidsfaktor og 

risiko kan et sannsynlig tap ligge på kr 1,5 – 2,5 mill. 

Daglig drift av Kiønigs skoger før og etter skifte: 

Skogen er blitt samlet til en teig, men Slemdalen føles som en ” bakgård”. Det blir 

lengre avstand til drift i skogen enn tidligere, og den doble veglengden er ikke 

hensyntatt i verdsettingen. Kiønig har ikke vegrett i Byringvegen, den er dårlig og 

ustabilt brøytet. For å komme til Slemdalen må det benyttes offentlig veg via Oset og 

Osen. Tidligere driftsveg var 20 km mens den nå vil bli 47 km. Det vises til egen 

tiltaksplan for foryngelse, ungskogpleie, utmark med mer. Kiønig administrer og 

driver sjøl, og merutgifter pr. år vil tilsvare 425.000,-. 

Vegbygging Storås – Buøya: 

For å få helhetlig drift av eiendommen kan det bygges ny vei fra Rena og over til 

Slemdalen. For å koble sammen vegnettet vil vegen koste kr. 930.000,-. Siden 

vegbygging Buøya - Storås var en forutsetning for skiftegevinst vil det være logisk å 

sette tapet til vegbyggingskostnaden minus tilskudd til kr. 650.000,-. 

Neverdalsteigen – for lavt verdsatt: 

Granlia på teigen har høyere verdi enn taksten viser. Et utvalg av kontrollerte bestand 

viste en undervurdering av bonitetene med 1,67 metersklasser. Konkret er også 500 

dekar verdsatt i h.kl.1 men tilsvarer h.kl.2. Feil i skogberegningene blir derfor kr. 

130.000,-. 


Hansbergkoia: 

Ser ingen mulighet til utleie av denne koia da den har liten eller ingen bruksverdi. 

Verdien settes til kr. 0,- og tapet er kr. 157.500,-. 

Etablering av nye hensiktsmessige jakthusvære: 

Kiønig mister 2 gode jakthusvære. Det ene er Nilsens Hotel i Julussdalen samt 

Lindrustdalskoia på Neverdalsteigen. På de nye jaktterrengene må det foretas 

oppussing av husvære. Oppgradering fratrukket standardheving beløper seg 

skjønnsmessig til kr. 500.000,-. 

Fallrettigheter Krisma: 

Viser her til Kolbjørn Dønnåsens rapport. Utbyggingskostnader er satt til 3,5 mill 

kroner og årsproduksjon til 700.000 kvh. Krisma har en netto nåverdi på 2,17 mill 

uten grønne sertifikater og 4.55 mill med grønne sertifikater. 

Nilsens Hotel: 

På eiendommen stod det tidligere en badstue som har brent ned og senere er bygget 

opp igjen for kr 325 000,-. Merverdi for oppbygging er satt til kr 195 000.-. 

Omstillingskostnader: 

Ekstrainnsats og kompensasjon for å gjøre seg kjent i sine nye skoger beregnet til kr. 

50.000,-. 

Verdiforringelse tiltaksstopp i 2 – 2,5 år: 

Manglende tiltak og vedlikehold gir konsekvenser bl.a. tidsbruk. Det må foretas 

kantklipping, opprensking, grusing og høvling av veger, gammelskog, vindfall, 

maling og vedlikehold av husvære med mer. Minimums kostnad på grunn av 

tiltaksstopp er kr. 60.000,- pluss eventuell forringelse av gammelskog og supplering, 

til sammen ca kr. 100.000,- - 150.000,-. 

Omsetningsverdi før og etter skiftet: 

Den totale pris på d.e. i dag er ca 60 mill. Eiendommen i dag vil bli en ren 

skogeiendom da Kiønig mister arealer langs Renaelva, Neverdalsteigen m/muligheter, 


fallrettigheter i Krisma og Neverdalsbekken samt risiko ved næringsutvikling på disse 

eiendommene. 

Samlet vurdering og tap: 

Myrbakken forklarte at han sitter med følelsen av at Jahn Kiønigs ønsker ikke er 

innfridd! Samlet betraktning, enten man ser på de konkrete tapsposter, eller redusert 

omsetningsverdi, er at Kiønig har et sannsynlig tap på rundt kr.5.mill. 


Salgsverdi 

Det er ikke påregnelig med delingssamtykke for arealene innenfor skytefeltet for 

Kiønig. Selv om dette utgjør en mindre del av den samlede eiendomsmasse på 

Kiønigs hånd. 

Tap av strandlinje langs Rena elv 

Dette gjelder krav utenfor skytefeltet. Retten vil likevel knytte en kommentar til 

kravet: 

Det er ikke påvist noe økonomisk tap som følge av redusert strandlinje. Der Kiønig 

avstår strandlinje er det ikke noen form for reguleringsplan som kan gi grunnlag for 

erstatning. Det er kun inntekter fra fiske som fordeles etter antall meter strandlinje og 

dette er godskrevet fullt ut i skifteregnskapet på Rød. Kiønig beholder 

fiskerettighetene på Løsset. På Deset ligger det ikke fiskerett til Knudsteigen. Kravet 

blir å avvise. 

Daglig drift av Kiønigs skoger før og etter skiftet. 

Kiønig har framsatt krav om erstatning for økt avstand fra driftssenter og til skogen. 

Det er satt opp et regnestykke med avstand og areal som inngangsverdier og som 

ender opp med at Kiønig er påført et årlig tap som følge av dette. 

Retten kan til dels være enig i dette, men det påhviler enhver part å tilpasse seg den 

nye situasjonen. Kravet blir å avvise. 


Vegbygging Buøya/Storås. 

I forbindelse med skifteplanleggingen var det en viss uklarhet om det lot seg gjøre å 

knytte sammen vegnettet i Storåsen og ved Buøya. For å få avklart dette ble 

vegplanlegger gitt i oppgave å vurdere dette. Han befarte området og kom fram til at 

det lot seg gjøre å knytte sammen vegene. I tillegg ble det satt opp et 

kostnadsoverslag. Det ble ikke lagt til grunn at det skulle bygges noen veg i regi av 

jordskiftesaken. Det ble kun konstatert at det lot seg gjøre rent teknisk. En eventuell 

bygging måtte være opp til Kiønig, herunder vurdering av kostander i forhold til nytte. 

Formelt sett gjelder dette forhold utenfor skytefeltet og kravet blir følgelig å avvise. 

Det vises til den generelle gjennomgangen. 

Neverdalsteigen – for lavt verdsatt 



Risiko ved utvidelse av RØ nå, ikke før. Vindkraft som eksempel 

Kiønig krever erstatning for tapte utbyggingsmuligheter for vindkraft mm. Dette 

gjelder i første omgang arealene rett nord for skytefeltet ved Gråfjellet. Forsvarsbygg 

benekter at de vil nekte etablering av vindkraftanlegg i dette området. 

Retten finner det vanskelig å ta stilling til dette spørsmålet. Slik det er i dag er det 

ikke sannsynlig at det vil komme innsigelser mot en eventuell vindkraftpark. Det er 

opplyst at Austri Vind AS ikke engang ønsker å utrede om det er regningssvarende å 

bygge i dette området fordi de legger til grunn at framtidige restriksjoner vil 

vanskeliggjøre utbygging. Dette viser hvordan skytefeltet legger “restriksjoner” på 

mulig arealbruk ved sin eksistens. Det er likevel ikke mulig å fastsette en erstatning 

for denne “restriksjoner” slik forholdene er i dag. Retten legger til grunn at det vil 

foreligge erstatningsplikt for Staten dersom det legges hindringer i vegen for en 

vindkraftpark i nevnte område. På denne bakgrunn finner retten det riktig å slå fast at 

det foreligger erstatningsplikt dersom det blir reist innsigelser mot vindkraftutbygging 

på Kiønigs eiendom. Selve erstatningsutmålingen utsettes, jf oreigningsloven § 21 

inntil videre, maksimalt i 25 år. Det er ikke grunnlag for å fastsette noe årlig 

erstatning i denne perioden, jf nevnte paragraf annet ledd. 


Utover vindkraft finner ikke retten noe grunnlag for å tilkjenne erstatning. 

Usikkerhet i grunnlagsmaterialet og omstillingskostnader bli kjent med ny skog. 


avvise. 

Verdiforringelse tiltaksstopp i 2-2,5 år 

Det er fra Kiønig anført at tiltaksstoppen i tiden 2009-2011 har medført manglende 

vedlikehold, herunder ungskogpleie, i den skog som avstås/mottas samt at husværet 

enkelte steder kan ha forfalt. Dette tapet ønsker han skjønnsmessig fastsatt. 

Retten viser til det som generelt er skrevet om dette tidligere i skjønnet. Når det 

anføres om verditap “i den skog som avstås/mottas” finner retten at dette ikke gir 

grunnlag for erstatning. Det er verditap på både avgivende og mottakende arealer. 

Dette opphever hverandre. Kravet blir å avvise. 

Omsetningsverdi før og etter skiftet. 

Det vises til den generelle beskrivelsen om dette. Kravet blir å avvise. 

Støy 

Kiønig har krevd erstatning for støyulemper. Det er boligen på Løsset sammen med 

en rekke skogshusvære som er utsatt for støy. Parten er mest utsatt for flystøy. 

Sakkyndig Engdahl skriver i sin rapport at to boliger og 16 hytter i området på Løsset 

er mindre utsatt. Fire skogshusværer i Haugedalen er noe mer utsatt. En hytte i Osen- 

Slemdalen er mindre støyutsatt og tre hytter på Rød er også mindre støyutsatt. 

Det er regulert et hyttefelt i sørenden av Storsjøen. 

Retten ser at det nok er en endring i støybildet for Kiønig, men endringen ligger klart 

under tålegrensen. Husværene i Haugedalen avgis i skiftet og skal følgelig ikke være 

med i vurderingen. Hyttefeltet ved Storsjøen er etablert etter at skytefeltet ble vedtatt 

lagt til Gråfjellet og det følger da av vanlig skjønnspraksis at det ikke er grunnlag for 

erstatning. Engdal har i sin rapport skrevet at eiendommen ved Storåsen er utsatt for 

sjeldne hendelser på grunn av sprengstoffslanger – 95 db. Maksimalnivået er satt til 


78 db. Det er ikke grunnlag for erstatning for støyulemper med unntak av Storåsen. 

Erstatningen settes skjønnsmessig til kr 50 000,-. 

Hansbergkoia: 

Kiønig ser ingen mulighet til utleie av denne koia da den har liten eller ingen 

bruksverdi. Dette gjelder husvære utenfor skytefeltet. Det vises til den generelle 

gjenomgangen. Kravet blir å avvise. 

Etablering av nye hensiktsmessige jakthusvære: 

Dette gjelder krav som knytter seg til arealer utenfor skytefeltet. Kravet blir å avvise. 

Tap av fallrettigheter i Krisma. 

På Kiøings eiendom i Blikkberget, som han avgir, kommer elva Krisma fra 

Krismesjøen og renner videre ut i Julussa. Krisma har et totalfall på ca 210m 

Krisma er vurdert av retten i forbindelse med skifteplanforslaget. Her ble 

sannsynligheten for utbygging vurdert til å være såpass liten at det ikke ble satt verdi 

på fallet. Denne vurderingen står fast. Det gjelder i tillegg skifteverdier som ikke er 

gjenstand for behandling i dette skjønnet. Kravet blir å avvise. 

Samlet tap – Jordskifteloven § 3 bokstav a ikke oppfylt for Kiønig 

Dett er en vurdering som retten gjorde ved skifteplanvedtaket og kravet blir å avvise i 

skjønnet. 

Etter dette er samlet erstatning for Kiønig slik 

Art Sum 

Tap av strandlinje langs Rena elv Kr 0 

Daglig drift Kr 0 

Vegbygging buøys/Storås Kr 0 

Neverdalsteigen – for lavt verdsatt Kr 0 

Hansbergkoia Kr 0 

Etablering av jakthusvære Kr 0 

Nilsens Hotell – gjenoppbygging Kr 0 

Risiko ved framtidig utvidelse av RØ – Vindkraft Kr 0 

Omstillingskostnad – bli kjent med ny skog Kr 0 


Verdiforringelse tiltaksstopp i 2-2,5 år Kr 0 

Omsetningsverdi før og etter skiftet Kr 0 


Tap av fallrettigheter i Krisma Kr 0 

Sum Kr 50000 

4.4.13.13 Part 124 Odd Erik Kulusveen 

Adv Høy viste til at fritidshusværet er utsatt for større ulempe fra støy og at tålegrensa 

er overskredet. Det er snakk om ulovlig støy og restriksjoner for bruk ved skyting fra 

langdistansestandplasser. Staten erkjenner erstatningsansvar. Erstatningen bør 

fastsettes til kr 15 000,-. 


Kulusveen har et fritidshusvære beliggende på Nordre Oskjølen, som er svært 

støybelastet (jf støyrapport). Eiendommen ligger bare noen hundre meter fra 

Kjølstad, eiendommen som ble innløst av Forsvaret. 

Det er her støy over konsesjonsgrensen. Den støysakkyndig har vurdert dette til et 

husvære med Større ulempe. Utsatt for overskridelser av maksimalnivåer fra tunge 

våpen104 dB og flytrafikk med 77 dB. Gjennomsnittlig nivå er på 53dB. 

Eiendommen ligger innenfor rød (blå) sone som har byggeforbud. Det heter i T-1442 

følgende om rød sone, se JU 89: 

”Rød sone angir et område som på grunn av det høye støynivået er lite egnet 

til støyfølsomme bruksformål. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate 

etablering av boliger....fritidsboliger. Kommunen bør også være varsom med 

å tillate annen ny bebyggelse eller arealbruk med støyfølsomt bruksformål.” 

Eiendommen er uegnet til sitt bruk og burde vært innløst. Eiendommen har etter 

etablering av RØ ingen verdi, verken etter bruksverdi eller salgsverdi. Kulusveen skal 

settes i stand til å bygge/erverve annen fritidseiendom annet sted. Kulusveen har ikke 

annen egnet tomt på sin eiendom, og erstatningen må omfatte tomtekostnader. 


Krav om ulempeerstatning etter salgsverdi, jfr differanseprinsippet, sammenligne 

verdi før og etter tiltaket. 


Støyutsatt fritidshusvære på Nordre Oskjølen. 

Retten bemerker 

Salgsverdi 

Kulusveen har solgt sine arealer/rettigheter innenfor skytefeltet til Staten. 

Støy. 

Kulusveen krever erstatning for støyulemper for et fritidshusvære ved Kjølstad 

mellom Rv 221 og Søndre Osa. Det er på det rene at denne fritidseiendommen ligger 

innefor rød sone fra T-1442. Støysakkyndig Engdahl har i sin rapport ført opp denne 

under større ulempe: Eiendommen overskrider maksimalnivå fra tunge våpen LCE = 

104 db og flytrafikk LAmax = 77 db. Ekvivalentnivå er på LCDEN = 53 db. 

Adv Lund har fremmet krav om ulempeerstatning etter salgsverdi fordi Kulusveen må 

settes i stand til å bygge/erverve annen fritidseiendom annet sted. Erstatningen må 

omfatte tomtekostnader. 

Det foreligger ikke takst for huset. Rettens leder foretok derfor en enkel oppmåling 

som viser at husværet er 26 m 2 i tillegg til en overbygd veranda på 4,5 m 2 . Disse 

opplysningene ble gitt parter og prosessfullmektiger under skjønnsforhandlingene. 

Ved å sammenligne med de takster som foreligger ellers i saken kan en på bakgrunn 

av standard og beliggenhet slå fast at markedsverdien ligger rundt kr 250 000,-. Det er 

ikke framlagt opplysninger som tilsier at det er et marked for slike enkle 

fritidseiendommer. Nyoppføring av tilsvarende husvære vil nok ligge rundt kr 

300 000. i tillegg kommer tomtekostnader. På bakgrunn av beliggenhet, 

tålegrensevurdering og restverdi som skogshusvære har retten på rent skjønnsmessig 

grunnlag kommet til at erstatningen settes til kr 300 000,- 


Etter dette blir erstatning for Kulusveen slik: 

Art Sum 

Omsetningsverdi husvære Kr 300000 

4.4.13.14 Part 125 Pål Kvasnes 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Kvasnes ikke hadde krav på 

noen erstatning utenom det adv Høy vil anføre. 

Adv Høy viste til at Kvasnes idelle halvdel av Rødmyrkoia ikke er tatt hensyn til og 

at denne må erstattes. Taksten er på kr 140 000,- det er ikke grunnlag for annet enn 

erstatning fastsatt til halvparten av dette. 







Gjenerverv av skogskoie. 

Koia er benyttet som fritidsbolig/egen virksomhet, noe som fører til at betingelsene i 

vederlagssloven § 7 er oppfylt. Det er nødvendig med gjenerverv for å holde Kvasnes 

skadesløs. Dette må skje på ny eiendom, som igjen fører til krav om nybygg. 

Det kreves gjenerverv av koie av tilsvarende størrelse. Skifteverdi ikke avgjørende i 

denne sammenheng. Vilkårene i ekspropriasjonserstatningsloven § 7 stiller krav om 

en bygning til tilsvarende bruk. I note 50 til ekspropriasjonserstatningslovens § 7 har 

Nils Erik Lie skrevet: 

For andre bygninger eller anlegg må alternativene gjenanskaffelse på annet 

sted og gjenoppføring på resteiendommen vurderes konkret. Det kan ikke 

kreves at den nye bygning er lik den som er avstått. Ved gjenoppføring er det 

avgjørende hva som etter en objektiv vurdering vil være passende for den 

gjenværende eiendom, jf. Rt 1971 . 117 (Vasaasen). 


Sameieformen er uten betydning når eiendommen brukes av Kvasnes, jf Kolrud: 

Boligekspropriasjon (1988). 


Dette er en tilpasningskostnad som kreves dekket. 


Utmarksarealene er utsatt for støy, noe som gir både redusert utleieverdi samt redusert 

salgsverdi. Krav om ulempeerstatning etter differanseprinsippet, sammenligne verdi 

før og etter tiltaket. 


Bygninger – krav kr. 125.000,-for verdien av ½ nybygd koie/bu. 

Omstillingskostnader – samlet krav kr. 83.000,-. 

Veger - kr. 20.000,-. 


Salgsverdi 

Det er ikke påregnelig at Kvasnes ville fått delingssamtykke for sin ideelle halvdel av 

eiendommen. Denne ligger for det meste innenfor skytefeltet. 




Gjenerverv av skogskoie. 

Like forut for skjønnsforhandlingene kom det fram at Dønnbua var uteglemt ved 

oversending av takster innenfor skytefeltet. Dette er ei skogskoie som var eid i 

fellesskap av eierne av gnr 39 bnr 9 med en ideell halvpart hver. Koia er på 28 m2 

med tilhørende stall/vedbod. Teknisk verdi uten tomt er satt til kr 115 000,- 

Skifteregnskapet er rettet opp slik at halv teknisk verdi er godskrevet Kvasnes. 

Adv Brekken har framsatt krav om gjenervervserstatning av tilsvarende skogskoie. 

Det er ikke riktig bare å tilkjenne halve verdien. Kvasnes kunne bruke denne fullt for 


sin bruk av tidligere eiendom. Med to eiere var det ikke noe problem å samordne 

bruken slik at begge kunne nytte den i nødvendig grad. 

Retten er kommet til at Kvasnes har krav på gjenervervserstatning for tilsvarende bu. 

Når denne nødvendigvis må oppføres på ny eiendom er det snakk om erstatning 

grunnet på normale byggekostnader. Koia er på 28 m 2 og stall/vedbod på 10 m 2 . Siden 

Kvasnes har nødvendig tomt skal det ikke gis erstatning for tomteverdi. På bakgrunn 

av tilsvarende skogskoier er retten på skjønnsmessig grunnlag kommet til at 

erstatningen settes til kr 250 000,- det er da tatt hensyn til kostnader ved nødvendige 

tillatelser. Fra denne summen trekkes halv teknisk verdi på 62 500,- dvs netto 

erstatning blir 187 500,-. 



avvise. 

Støy. 

Det er krevd ulempeerstatning fordi utmarksarealene er utsatt for støy noe som gir 

både redusert utleieverdi samt redusert salgsverdi. Dette er en ren utmarkseiendom. 

Retten kan ikke se at Kvasnes er påført noen ulempe utover tålegrensa. Noe 

økonomisk tap er etter rettens mening ikke påvist. Kravet blir å avvise. 

Etter dette er samlet erstatning for Kvasnes slik 

Art Sum 

Bygninger gjenerverv Kr 187500 




Støy Kr 0 

Sum kr 187500 

4.4.13.15 Part 126 Alf og Anna Lindberg 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Lindberg ikke hadde krav på 



Adv Høy viste til at boligene og et fritidshusvære er utsatt for mindre ulempe fra støy 

og at tålegrensa ikke er nådd. Det er ikke grunnlag for erstatning for støyulempe. 


samt ulemper på gjenværende eiendom som ikke er erstattet gjennom jordskifte. Dette 

er generelle erstatningsposter hvor argumentasjonen er gjengitt tidligere i skjønnet. 

Det vises til dette. 


Lindberg har sitt bosted på Deset, og er påvirket av støy fra RØ. Partene har to 

eneboliger, en fritidsbolig samt driftsbygninger på eiendommen som er påvirket av 

støy. 


tiltaket. 



Støy – påpeker støysituasjonen og krever den behandlet 


Salgsverdi 

Lindberg har solgt alle sine arealer innenfor skytefeltet til Staten. 



avvise. 

Støy. 

Lindberg har framsatt krav om erstatning for støy. Sakkyndig Engdal viser til at Deset 

vil være relativt godt skjermet av terrenget både for støy fra RØ og fra Rødsmoen. 

LCDEN nivået fra tung skytestøy er ca 40 db. Retten kan ikke se at Lindberg er påført 

noen ulempe utover tålegrensa. Noe økonomisk tap er etter rettens mening ikke påvist 

Kravet blir å avvise 


Etter dette er samlet erstatning for Lindberg slik: 

Art Sum 



Støy Kr 0 

Sum kr 0 

4.4.13.16 Part 127 Dagfinn Løklien 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Løklien ikke hadde krav på 


Adv Høy viste til at boligen og fritidshusværet er utsatt for mindre ulempe fra støy og 

at tålegrensa ikke er nådd. Det er ikke grunnlag for erstatning for støyulempe. 







Redusert verdi av hogstmoden skog på mottatt areal. 

Naturalerstatning han har fått i form av mottatt areal, gir ikke full erstatning – redusert 

bruksverdi. Erstatningen han fikk i skifteverdi dekker ikke full erstatning. 


Løklien har sin eiendom og bosted på Deset østside, hvor han har drevet 

melkeproduksjon. Eiendommen er støyutsatt og parten krever erstatning for redusert 

salgsverdi av eiendommen som følge av støy fra Regionfelt Østlandet. 


tiltaket. 




Ikke oppdatert skogtilstand – krav kr. 100.000,- 

Rettigheter vanningsanlegg på Søgarden bes avklart av jordskifteretten. 


Salgsverdi 

Det er ikke påregnelig med delingssamtykke for arealene/rettighetene innenfor 

skytefeltet. Teigen utgjør en stor del av skogarealet for eiendommen. 



avvise. 

Redusert verdi av hogstmoden skog på mottatt areal. 

Dette gjelder arealer utenfor skytefeltet og kravet må derfor bli å avvise. Det vises 

også til vedtaket om vederlag etter jordskifteloven § 23 annet ledd. 

Støy. 

Løklien har framsatt krav om erstatning for støy. Sakkyndig Engdal viser til at Deset 


LCDEN nivået fra tung skytestøy er ca 43 db. Retten kan ikke se at Løklien er påført 


Kravet blir å avvise. 

Vanningsanlegg Søgarden. 

Dette tas under rettighetsavklaringen i delsak 08AD. 

Etter dette er samlet erstatning for Løklien slik 

Art Sum 



Redusert verdi av hogstmoden skog Kr 0 

Støy Kr 0 

Sum kr 0 


4.4.13.17 Part 131 Axel Christoffer Mykleby 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Mykleby ikke hadde krav på 


Adv Høy viste til at 4 boliger og 3 fritidsboliger som er utsatt for mindre ulempe fra 

støy og at tålegrensa ikke er nådd. Det er ikke grunnlag for erstatning for støyulempe. 







Tilpasningskostnader i forbindelse med oppgradering av bygningsmasse. 

Det er ikke grunnlag for gjenanskaffelsesverdi for bygning i skytefeltet, jf 

ekspropriasjonserstatningsloven § 7. Tilpasning ved oppgradering av bygningsmasse 

på gjenværende/mottatt eiendom er mulig. Dette er en tilpasningskostnad som kreves 

dekket, med fradrag for skifteverdi. 


Tilsvarende som for part 117 Herland 

Prinsipalt: Redusert omsetningsverdi av eiendommen som følge av redusert areal. 

Forutsetning: Avstått areal ikke separat salgbart, jf jordloven § 12. Det må foretas en 

samlet vurdering av eiendommen før og etter avståelse og skifte. 

Retten må se på markedets vurdering av eiendommen med redusert areal – 

differansevurdering. Erstatningen må fastsettes skjønnsmessig 

Subsidiært: Redusert utmarksverdi på grunn av redusert avkastning som følge av 

mindre areal. Areal etter avståelse og skifte gir ikke samme avkastning – 

naturalerstatningen dekker ikke økonomisk tap. Her har sakkyndige basert seg på 

erstatning fastsatt i overskjønn 2007. Mykleby har ikke fått erstatning gjennom 

skiftet. 


Økte administrasjonskostnader/tilpasningskostnader. 

Varige kostnader som følge av avstand til mottatt eiendom. Tidligere fraktet han viltet 

til gården fra Osen, og må nå skaffe bil og henger til transport av viltet. Dette er en 

ulempe på gjenværende eiendom som følge av avståelsen og erstatningsformen 

kombinert sak, jf ekspropriasjonserstatningsloven § 8. Skal erstattes fullt ut som 

særulempe, ber om at det gjøres ATB-beregninger. 

Midlertidig tap. 

Tilpasningskostnader som følge av de stengte bommene i skytefeltgrensa. Dette har 

påført Mykleby ekstra kostnader som kreves erstattet. Dette gjelder tidsrommet 2004 

– 2011. 

Tap av fallrettigheter i Kvernbekken. 

Innfallsvinkler: 

Tapet av fallrettighetene inne i skytefeltet har ført til redusert verdi av gjenværende 

eiendom, jf ekspropriasjonserstatningsloven § 8. Dette fører videre til for lav 

verdsettelse av avgivende areal som igjen gir for lite mottatt areal og dermed ikke full 

erstatning. Det forutsettes at en utbygging må anses som påregnelig. 

Dette igjen fører til redusert omsetningsverdi av eiendommen fordi fallrettigheter 

tillegges betydning i markedet. Erstatning fastsettes skjønnsmessig på grunnlag av 

opplysninger fra part ut fra differanseprinsippet. 


Krav om erstatning for arealer med høyere omsetningsverdi enn skifteverdi i sentrale 

områder i skytefeltet. Erstatningsutmålingen må bygge på differanseprinsippet. 


Eiendommens bygninger og utmark er utsatt for støy fra RØ. Det er grunn til å anta at 

dette fører til redusert attraktivitet som utleieobjekt og dessuten redusert markedsverdi 

ved salg av eiendommen. Det har vært utleie til jakt og fiske samt sommerturisme i 

flere årtier på gårdstunet. 



tiltaket. 


Bygninger – krav gjenervervserstatning kr. 40.000,- 

Markedsverdi – krav kr. 950.000,- subsidiært krav tapt markedsverdi kr. 67.000,- 

Omstillingskostnader – samlet krav kr 49.000,- 

Meradministrasjon – krav kr. 80.000,- 

Praktisering av jakt og skogskjøtsel – krav kr. 14.000,- 


Salgsverdi 


skytefeltet. Arealet utgjør en stor del av skogarealet for eiendommen. 

Tilpasningskostnader i forbindelse med oppgradering av bygningsmasse. 


avvise. 

Tap som følge av redusert areal 

Det vises til den generelle gjennomgangen av jordskifte hvor forholdet mellom 

arealverdi og skifte forklares. Redusert areal er kompensert gjennom større verdi per 

dekar på mottatt eiendom. I dette regnestykket er det også tatt hensyn til 

jaktinntektene 

Varige kostnader som følge av avstand til mottatt eiendom. 

Mykleby krever erstatning grunnet meradministrasjon for ny eiendom i forhold til 

gammel eiendom. Retten kan ikke se at det er riktig å tilkjenne erstatning for dette. 

Når Mykleby får samlet storparten av sin utmark i en teig mot 5 tidligere vil dette føre 

til besparelser som overstiger den noe lengre reiseavstanden. Det må også tas hensyn 

til partens tilpasningsplikt. Kravet blir derfor å avvise. 

Midlertidig tap. 

Mykleby krever erstatning for utgifter i forbindelse med drift av gjenværende 

eiendom i tiden 2004 – 2011. Mye av dette skyldes de stengte bommene i 


skytefeltgrensa. Retten har under tvil funnet det riktig å tilkjenne erstatning for 

tilpasningskostnader. Parten har framsatt krav om kr 14 000,- i erstatning og dette 

legges til grunn. 

Tap av fallrettigheter i Kvernbekken. 

Mykleby har framsatt krav om erstatning for tapte fallrettigheter i Kvernbekken 

innenfor skytefeltet. Det samme kravet ble også framsatt i forbindelse med 

verdsettende vedtak. 

Det som er anført om mulighet for utbygging innenfor skytefeltet for 

Kvernbekken må, etter rettens syn, åpenbart være feil. Det er ikke tilstrekkelig 

fall på kort nok strekning til at det er regningssvarende å bygge ut 

minikraftverk. 

Retten kan ikke se at det er framlagt noe dokumentasjon som endrer på dette. Lenger 

ned i Kvernbekken er det ei bekkekløft med et betydelig fall som det er mye større 

sannsynlighet for kan bli bygd ut. Her la retten til grunn at sannsynligheten var såpass 

stor at eiendomsforholdene ikke ble endret i skifteprosessen under henvisning til 

jordskifteloven § 31. Kravet om erstatning for tapte fallrettigheter innenfor skytefeltet 

i Kvernbakken blir å avvise. 



avvise. 

Støy. 

Mykleby har framsatt krav om erstatning for støy. Sakkyndig Engdal viser til at Deset 


LCDEN nivået fra tung skytestøy er ca 47 db for det beregningspunkt som ligger høyest. 

Retten kan ikke se at Mykleby er påført noen ulempe utover tålegrensa. For 

utmarksdelen av eiendommen som etter skiftet ligger i Osdalen er det ikke noe 

grunnlag for å si at støyen er i nærheten av tålegrensa. Noe økonomisk tap er etter 

rettens mening ikke påvist. Kravet blir å avvise. 


Etter dette blir erstatningen for Mykleby slik: 

Art Sum 

Salgsverdi Kr 0 

Midlertidig tap Kr 14000 

Tilpasningskostnader oppgradering huismasse Kr 0 




Kvernbekken innenfor skytefeltet Kr 0 

Støy Kr 0 

Sum kr 14000 

4.4.13.18 Part 132 Tollef Mykleby 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Mykleby ikke hadde krav på 


Adv Høy viste til at 2 boliger og 2 fritidsboliger er utsatt for mindre ulempe fra støy 

og at tålegrensa ikke er nådd. Det er ikke grunnlag for erstatning for støyulempe. 



Videre krevde han erstatning for omstillingskostnader. Dette er generelle 

erstatningsposter hvor argumentasjonen er gjengitt tidligere i skjønnet. Det vises til 

dette. 



dette fører til redusert attraktivitet som utleieobjekt og dessuten redusert markedsverdi 

ved salg av eiendommen. 


tiltaket. 



Omstillingskostnader – krav på ny eiendom kr. 32.000,- 


Salgsverdi 

Mykleby solgte alt sitt areal/rettigheter innenfor skytefeltet forut for kontantskjønnet. 



avvise. 

Støy. 

Mykleby har framsatt krav om erstatning for støy. Sakkyndig Engdal viser til at Deset 


LCDEN nivået fra tung skytestøy er ca 49 db for det beregningspunkt som ligger høyest. 

Retten kan ikke se at Mykleby er påført noen ulempe utover tålegrensa. Noe 

økonomisk tap er etter rettens mening ikke påvist. Mykleby har reetablert sitt 

jaktsenter ved Rundalsjøen etter at Rødsmoen var etablert og skytefeltet vedtatt lagt til 

Gråfjellet. Kravet blir å avvise. For et husvære som avgis er støyen noe høyere, men 

dette tilligger ny eier å få vurdert 

Etter dette er samlet erstatning for Mykleby slik: 

Art Sum 



Støy Kr 0 

Sum kr 0 

4.4.13.19 Part 134 Olav Petter Nergaard 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Nergaard ikke hadde krav på 



er nådd. Det er beregnet en større ulempe som følge av støy på arealer festet bort til 


campingplass. Her er det et sammensatt støybilde, med bl.a. vegstøy. Festekontrakten 

løper fortsatt. En savner dokumentasjon på avviklingen av virksomheten og hvilken 

sammenheng dette har med skytefeltet. Campingen har hatt de sivile 

fallskjermhopperne som gjester. Disse har skaffet seg egne fasiliteter. Det kan like 

gjerne være andre forhold enn RØ som er årsak til nedgang i campingbelegget. Det er 

ikke dokumentert økonomisk tap på Nergaards hånd. Det er ikke grunnlag for 

erstatning for støyulempe. 







Bygninger 

Redusert verdi av mottatte bygninger som følge av manglende arealgrunnlag for 

utnyttelse. Skifteplanen har medført at en rekke husvære er overtallige. Videre er det 

tap som følge av for høy verdsettelse av husvære på mottatt eiendom. Alle husværene 

har ført til økte kostnader til opprusting, vedlikehold og drift av husvære. Tilsvarende 

problemstillinger som for part 119 Olaf Ilsaas. Det kreves gjenervervserstatning for 

koieanlegg på avstått areal, med fradrag for teknisk verdi iht skifteregnskap. 

Erstatning for mottatte bygninger 

Skifteverdien av overtallige husvære er en naturalerstatning som ikke representerer 

økonomisk verdi etter ekspropriasjonsrettslige regler. Det kreves dekning av 

tilpasningskostnader for husvære som kan gi økonomisk avkastning 

Økte kostnader og /redusert likviditet som følge av endret sammensetning av ny 

eiendom. 

Nergaard er påført tilpasningskostnader i form av økte vegkostnader og forsømt 

ungskogpleie. Han har fått en lite likvid eiendom. Andel av hogstklasse 4 og 5 gir seg 

utslag i odelstakster, se også overskjønn Nordre Løsset, se LE 1998-89 avsnitt 5 i 

Lagmannsrettens kjennelse. Eiendommen er tilført en naturalerstatning som ikke 


tilsvarer pengeerstatning. Dette fører til at han påføres redusert inntekt og økte 

finanskostnader. Dette igjen fører til reduserte muligheter for nødvendige/ lønnsomme 

investeringer i husvære. Han er avskåret fra å gjøre lønnsomme innvesteringer. Se 

også Ulvåkjølen saken. Naturalerstatning skal være like god som penger. Nergaard må 

tilkjennes erstatning for økte finanskostnader. 

Tap av strandrett til Rena elv. 

Ikke tillagt verdi i skifteregnskapet. Dette fører til redusert omsetningsverdi av 

eiendommen da verdien ikke er lagt ut i areal. 

Adv Lund la ned påstand om erstatning for støyulempe i to punkter: 

Tap av festeavgift fra Østre Æra Camping. 

Redusert verdi av gjenværende eiendom ved Østre Æra Camping. 

Østre Æra er sterkt støyutsatt og ligger i gul sone med de begrensinger det innebærer. 

I støyrapporten er eiendommen karakterisert slik: 

Større ulempe i forhold til maksimalt støynivå om natten. Overskridelser av 

maksnivå for støy inkl fly og helikoptertrafikk på 72dB. I tilegg gir støy fra 

tunge våpen en gjennomsnittstøy på 52dB. 

Nergaard fester bort areal til Østre Æra Camping. Dette var før skifte en større 

driftsenhet med camping og er nå redusert til kun campingareal. For tiden 15 000 

kr/år i festeavgift. Ulempen med campingen kan sammenfattes i to temaer: 

Utviklingen av campingen har gradvis vært negativ siden etableringen av RØ. 

Nederlenderne som kjøpte plassen av Tor Erik Storholm, la ned driften i 2010. Dette 

har sterk sammenheng med RØ-etableringen, særlig med tanke på støy. 

Det er ikke påregnelig av leietager vil fortsette å betale leie i 25 år som gjenstår av 

leieperioden. RØ vil påføre Nergaard et økonomisk tap på kapitalisert festeavgift; 

15 000 kr/år x 25 = kr 375 000,-. 

Krav om ulempeerstatning basert på kapitalisert leieverdi. 



Bygninger – mottar koier med negativ verdi, krav kr. 500.000,- 

Tomtefelt og andre utbyggingsverdier (Østre Æra Camping samt fiske og 

fallrettigheter) – samlet krav kr. 500.000,- 


Ikke oppdatert skogtilstand/bygninger/veger – samlet krav kr. 200.000,- 

Forsømt ungskogpleie, etterslep – krav kr. 800.000,- 


Salgsverdi 


skytefeltet. Teigene utgjør en god del av skogarealet for eiendommen. 

Bygninger 

Det er ikke framsatt krav om erstatning for husværene innenfor skytefeltet. Det legges 

til grunn at skifteverdien da ligger over salgsverdien. 

Økte kostnader og /redusert likviditet som følge av endret sammensetning av ny 

eiendom. 



Tap av strandrett til Rena elv. 

Det er ikke påvist noe økonomisk tap som følge av redusert strandlinje. Der Nergaard 

avstår strandlinje er det ikke noen form for reguleringsplan som kan gi grunnlag for 

erstatning. Det er kun inntekter fra fiske som fordeles etter antall meter strandlinje og 

dette er godskrevet fullt ut i skifteregnskapet. Kravet blir å avvise. 



avvise. 


Støy/Tap av festeavgift fra Østre Æra Camping. 

Nergaard har festet bort et større areal til campingplass på Østre Æra. Inntekten 

kommer fra den årlige festeavgiften med kr 15 500. Avtalen løper i 25 år. Det er 

krevet erstatning for gjenværende festetid. Kravet er begrunnet i negativ utvikling av 

driften av campingplassen som følge av støy. 

Retten kan ikke se at det er samsvar mellom krav og det tap som er påført 

campingplassen. Det er kun økonomisk tap på Nergaards hånd som kan kreves 

erstattet. Dette er sikker rett. Så lenge Nergaard får sin årlige festeavgift er han ikke 

påført noe økonomisk tap. Nergaards inntekt har ikke noen sammenheng med driften 

av plassen. Det er festeren som kan fremme krav om erstatning som følge av 

etableringen av skytefeltet, ikke Nergaard. Siden festeren ikke er part i dette skjønnet 

er han henvist til å kreve skjønn etter naboloven. Kravet blir å avvise. 

Redusert verdi av gjenværende eiendom ved Østre Æra Camping. 

Det er videre fremmet krav om innløsning av campingplassen og omkringliggende 

skog som følge av redusert verdi på grunn av støy. Det er ikke grunnlag for å tilkjenne 

erstatning for lavere skogverdi som følge av støy. Når det gjelder tap knyttet til 

campingplassen vises det til punktet ovenfor. Kravet blir å avvise. 

Etter dette er samlet erstatning for Nergaard slik: 

Art Sum 


Endret sammensetning ny eiendom Kr 0 

Strandrett til Rena Kr 0 



Tap av festeavgift Østre Æra Camping Kr 0 

Redusert verdi gjenværende eiendom Østre Æra Kr 0 

Støy Kr 0 

Sum kr 0 


4.4.13.20 Part 135 Erik Nyberg 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Nyberg ikke hadde krav på 










Støy fra RØ og 25 km standplass. Eiendommens verdi er redusert på grunn av 

støyplager. Krav om ulempeerstatning etter differanseprinsippet, sammenligne verdi 

før og etter tiltaket. 



Støy – støy fra RØ samt 25 km standplass bes prøvd for retten 


Salgsverdi 

Nyberg har solgt sine arealer/rettigheter innenfor skytefeltet til Staten. 



avvise. 

Støy. 

Nyberg har framsatt krav om erstatning for støy. Sakkyndig Engdal viser til at det er 

etterberegnet beregnet eget punkt for Nyberg med LCDEN på 49 db. Generelt skriver 

Engdal at det er skyting med stridsvognkanon og skyting med artilleri som gir størst 


idrag til støynivået i området Osmoen – Ulvåa- Kjølstad. Tålegrensa er overskredet 

for Nyberg. Retten har etter en samlet vurdering funnet det riktig å fastsette samlet 

erstatningssum til kr 50 000,- 

Etter dette er samlet erstatning for Nyberg slik: 

Art Sum 




Sum kr 50000 

4.4.13.21 Part 139 Line Rødsbakken Røe 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Rødsbakken Røe ikke hadde 

krav på noen erstatning. 









Rødsbakken Røe har sitt bosted på Rød, og er påvirket av støy fra både RØ og 

Rødsmoen øvingsområde. 

Eiendommen ligger 1 km nord for Rødsbrua. Parten våkner om natten av støy fra 

jagerfly og helikopter rett over huset. Smell fra skytefeltet. Støy fra stridsvogner , så 

det dirrer i bakken. Parten har forsøkt å lydisolere, men tung støy er vanskelig å 

skjerme seg mot. Parten har to eneboliger på eiendommen som kreves behandlet i 

støyskjønnet. 



tiltaket. 



Støy – støy fra RØ samt Rødsmoen bes prøvd for retten 


Salgsverdi 

Tidligere eier har solgt arealer/rettigheter innenfor skytefeltet til Staten. 



avvise. 

Støy. 

Rødsbakken Røe har framsatt krav om erstatning for støy. Sakkyndig Engdal viser til 

at de to boligene er utsatt for støy fra Rødsmoen med LCDE = 42 db. Retten kan ikke 

se at Rødsbakken Røe er påført noen ulempe utover tålegrensa. Noe økonomisk tap er 

etter rettens mening ikke påvist. Kravet blir å avvise. 

Etter dette er samlet erstatning for Rødsbakken Røe slik: 

Art Sum 



Støy Kr 0 

Sum kr 0 

4.4.13.22 Part 140 Berit Sjølie 





Parten forklarer at eiendommens bygninger, Sjømoen på Løsset, er utsatt for 

helikopter og flystøy. Det som oppleves sjenerende og tildels kraftig, er flystøy inn og 

ut av Regionfeltet over Storsjøen. 


tiltaket. 


Salgsverdi 

Sjølie har solgt sine arealer/rettigheter innenfor skytefeltet til Staten tidligere i 

prosessen. 

Støy. 

Berit Sjølie har krevd erstatning for støyulemper. Det er boligen på Sjømoen som er 

utsatt for støy. Parten er mest utsatt for flystøy. Sakkyndig Engdahl skriver i sin 

rapport at boligen på Løsset er lite støyutsatt med LCDEN = 38 db. Retten ser at det nok 

er en endring i støybildet for Sjølie, men endringen ligger klart under tålegrensen. Når 

det vises til flystøy kan nok dette være aktivitet som ikke har sammenheng med 

skytefeltet, men med ”ordinær” militær flyaktivitet. Det er ikke årsakssammenheng 

mellom denne flystøyen og skytefeltet. Noe økonomisk tap er etter rettens mening 

ikke påvist Det er ikke grunnlag for erstatning for støyulemper. 

Etter dette er samlet erstatning for Sjølie slik: 

Art Sum 

Støy Kr 0 

Sum kr 0 

4.4.13.23 Part 141 Erik Torgeir Sjølie 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Sjølie ikke hadde krav på noen 

erstatning. 










Bygninger 

Det kreves erstatning som følge av redusert verdi av mottatte bygninger som følge av 

manglende arealgrunnlag for utnyttelse. Tap som følge av for høy verdsettelse av 

husvære på mottatt eiendom. Tilsvarende som for part 119 Olaf Ilsaas. 

Grustak. 

For lavt verdsatt på avgivende eiendom og innebærer at man har fått for lite 

naturalerstatning i form av areal. Merverdien etter ekspropriasjonserstatningsloven 


Økte kostnader til ungskogpleie og vedlikehold av skogsbilveger. 

Tilsvarende som for part 134 Olav Petter Nergaard. 

Økte finanskostnader/redusert likviditet som følge av endret sammensetning av 

skog. 

Tilsvarende som for part 134 Olav Petter Nergaard. 


Eiendommen har redusert omsetningsverdi etter skiftet. Differanseprinsippet må 

benyttes på samlet eiendom før og etter avståelse og skifte. Det må gjøres fradrag for 

skifteverdier. Markedets vurdering av eiendommen med redusert areal – fra 9000 til 

5000 daa. Det norske markedets vektlegging av areal er godt kjent, det vises til 

sakkyndig Svenkeruds forklaring. 


Parten ønsker sin støysituasjon behandlet av skjønnet. 


Severin Myrbakken fortsatte vitneforklaring for part Erik Torgeir Sjølie 

Viser til eget notat for detaljert beskrivelse 

Bonitering: 

Sjølie får redusert sitt areal fra 8983 daa til 5085 daa, da med dårligere boniteter i 

Slemdalen til bedre boniteter på Åsta øst. Det ble stilt spørsmål om boniteten 

stemmer og Mjøsen Skog BA v/Geir Korsvold ble kontaktet for ny taksering. 

Rapporten viser noe overbonitering og at 40 av 64 boniteter er overtaksert. 10 

målinger viste bedre bonitet, 14 målinger viste samme bonitet og 40 målinger viste 

dårligere bonitet enn registreringene ved makeskifte. Målinger viser at de kontrollerte 

bestandene kan være overvurdert med 0,6 metersklasser, som i så fall tilsier 

45kr/dekar til sammen kr. 225.000,- for hele eiendommen. En kan merke seg at 

Korsvold har registrert gjødslingseffekt på noen bestand. 

Grustak: 

Taksten er på kr.35.000,- noe som er for lavt taksert. 

Omstillingskostnader: 

En må bruke tid til å bli kjent på ny eiendom, og totale omstillingskostnader beløper 

seg til kr. 40.000,- - kr 50.000,-. 

Søstu koie: 

Har ikke bruk for denne koia – tapspost kr. 70.000,-. 

Ikke oppdatert skogtilstand: 

Mye forringet på 2-3- år, og kostnad beregnet til kr. 30.000,- 

Likviditet: 

Hvis man må finansiere gammelskog på mer enn 10 % så lider man tap og mister 

likviditeten. Tapet verdsatt til kr. 200.000,- (Se egen tabell i notat). 


Markedsverdi – krav kr. 1,5 mill 



Salgsverdi 


skytefeltet. Teigen utgjør en mindre del av skogarealet for eiendommen. 

Bonitering/usikkerhet 



Grustak. 





avvise. 

Reduksjon i areal 

Sjølie går vesentlig ned i areal. Fra skifteplanvedtaket er følgende hentet: 

Sjølie har gitt uttrykk for sterk uenighet i forslaget. Dette fordi han går fra 

9000 dekar før skiftet og til vel 5000 dekar etter skiftet. Videre ber han om at 

fallrettighetene sikres for evt utbygging. Vegrett til Øvre Kråksetra må sikres 

og tomta bør utvides. 

Retten vil opplyse om at samlet areal på Nergaard og Sjølies hånd er ca 

19 000 dekar, mens de eide vel 21 000 dekar før skiftet. Dette fører til at 

jaktverdiene går ned samlet sett etter skiftet. På bakgrunn av den store 

nedgangen i jaktverdi på Sjølies hånd ble det tatt kontakt med både Sjølie og 

Nergaard etter at merknadsfristen var utgått. Det ble avholdt uformelle 

samtaler med begge parter og Svenkerud Skog v/Ole Erik Hørstad for om 

mulig å komme fram til en omforenet løsning. Nergaard og Sjølie ble gitt kort 

frist for å komme med tilbakemelding. 

Sjølie kom med forslag til løsning som Nergaard sluttet seg til. Dette fører til 

at Nergaard får med Øvre Kråketra mot at Sjølie får øvre del av smalteigen. 

Sjølie prioriterte å minimalisere vegsamarbeidet framfor jaktareal. Når 

partene er enige om en løsning, legger retten dette til grunn. Som følge av 

denne enighet overtar Nergaard begge teigene i Hyttmyrberget. Når retten 

legger enighet til grunn, er det heller ikke nødvendig å vurdere nedgang i 

jaktverdi. 


Samlet får Sjølie en eiendom på ca 7544 på oversiden av fylkesvegen, mens 

han får en teig på vel 990 dekar mellom Glomma og fylkesvegen, til sammen 

8530 dekar. Han overtar husvære 77 Glomstad Mora. Videre overtar han 

grustak 48 på østre Åbu. Når det gjelder fallrettigheter i Vålsåa, vises det til 

det som er skrevet under part 134 Olav Petter Nergaard. 

Sjølie valgte med andre ord en løsning med minimalt vegsamarbeid framfor 

opprettholdelse av areal. Dette gjelder spørsmål som er avgjort i skifteplanvedtaket. 


Økte kostnader til ungskogpleie og vedlikehold av skogsbilveier / Økte 

finanskostnader/redusert likviditet som følge av endret sammensetning av skog. 



Støy. 

Sjølie har framsatt krav om erstatning for støy. Siden den nye eiendommen ligger på 

Østre Åbu er det ikke beregnet noe støyplage. Det er åpenbart at det ikke er grunnlag 

for erstatning for støyulemper på Østre Åbu. Retten kan ikke se at Sjølie er påført 



Etter dette er samlet erstatning for Sjølie slik: 

Art Sum 


Grustak Kr 0 

Økte kostnader til ungskogpleie/ vedlikehold av skogsbilveier Kr 0 

Endret sammensetning av ny eiendom Kr 0 

Redusert omsetningsverdi Kr 0 

Usikkerhet/bonitering Kr 0 


Støy Kr 0 

Sum kr 0 


4.4.13.24 Part 143 Per Sjølie 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Sjølie ikke hadde krav på noen 

erstatning. 









Erstatning for driftsulemper/vanskeliggjort og fordyret drift på grunn av bratt 

terreng på mottakende eiendom. 

Det er ikke foretatt en driftsteknisk og driftsøkonomisk vurdering som i tilstrekkelig 

grad fanger opp reelle kostnader i bratt terreng. Det gjelder spesielt Skytplassteigen. 

Deler av denne teigen ligger i et slikt terreng at det nesten ikke er mulig å få ut 

tømmeret. Det er en grunn til at det står igjen tømmer der det gjør. 

Bygninger 

Redusert verdi av mottatte bygninger som følge av manglende arealgrunnlag for 

utnyttelse (Rustad og Myrebua i Slemdalen). 

Sjølie sitter tilbake med et svært begrenset areal i Slemdalen som ikke forsvarer to 

husværer. Utleiemarkedet blir redusert når det ikke er eget areal i tilstrekkelig grad i 

nærheten.. 

Tap som følge av for høy verdsettelse av husvære på mottatt eiendom. 

Det vises til det som generelt er anført om dette under Ilsaas. 

Økte kostnader til opprusting, vedlikehold og drift av husvære. 

Tilsvarende som for part 119 Olaf Ilsaas. Overtallige bygninger i Slemdalen, 

Neverdalsteigen og Skytplassteigen. 


Problemstilling: Forsvarer verdsettelsen bygningenes ekspropriasjonsrettslige verdi 

som del av naturalerstatning? 

Salgsverdi 

Ingen salgsverdi 

Ubetydelig påvirkning på pris ved salg av hele eiendommen 

Avkastningsverdi 

Flere koier kan ikke gi positiv avkastning – ingen bruksverdi 

Avkastningsverdi (leie) forsvarer ikke verdsettelsen når det tas hensyn til 

kostnader til nødvendig opprustning/vedlikehold 

Opprusting av nødvendige husvære påkrevet for utnyttelse av utmarksverdiene – 

tilpasningskostnad 

Erstatning 

Skifteverdien av overtallige husvære – naturalerstatning som ikke 

representerer økonomisk verdi etter ekspropriasjonsrettslige regler 

Dekning av tilpasningskostnader for husvære som kan gi økonomisk 

avkastning 

Fradrag for teknisk verdi iht verdsettende vedtak 

Reduserte inntekter som følge av midlertidig jaktordning. 

Midlertidig jaktordning har gitt vesentlig mindre inntekter. Dette er et midlertidig 

bruksverditap, som kan sammenlignes med avlingstap eller annet avbruddstap i 

ekspropriasjonssaker. Det er en følge av ekspropriasjonstiltaket og jordskifte som 

erstatningsform og det kreves dekket. 

Kostnader til opprusting/oppgradering av veier. 

Tilpasningskostnad 

Nødvendig for drift av gjenværende eiendom 

Alternativet betydelig større økonomisk tap 

Kostnader til vannforsyningsanlegg. 

Dagens vannforsyning til Søndre Løsset ligger like ved Løa som har sitt nedslagsfelt 

innenfor skytefeltet. På grunn av forurensningsfaren fra skytefeltet må inntaket flyttes 

til en annen kilde. Flyttekostnadene kreves dekket. 



Sjølie har i flere år drevet aktivt med kurs og konferanser. Han fremmer krav om 

erstatning for støyulempe for gårdstunet, med hovedbygning, konferansesenter, 

føderådsbygning med mer. Ulempen oppleves både ute og inne. I alt gjelder dette 5 

bygninger. 

Det kreves også ulempeerstatning for fire utleiehytter ved Rena elv og to utleiehytter 

(herav gammel husmannsplass) ved Slemma. Hyttene er leiet ut på langtids åremål. 

Det er grunn til å anta at etterspørsel vil bli påvirket av støyulempen. 


dette fører til redusert attraktivitet i næringsvirksomheten og dessuten redusert 

markedsverdi for eiendommen. 

Det kreves erstatning for tapte inntekter i næringen og verdireduksjon etter rettens 

skjønn. 


Bygninger – samlet krav kr. 1,8 mill 

Midlertidig jaktordning - krav kr. 60.000,- 


Ikke oppdatert skogtilstand – samlet tap/krav kr. 500.000,- 


Salgsverdi 

Sjølie har solgt storparten av arealene og rettighetene innenfor skytefeltet tidligere i 

prosessen. Det er ikke påregnelig med delingssamtykke for restarealene innenfor 

skytefeltet. Arealet utgjør en mindre del av skogarealet for eiendommen. 

Erstatning for driftsulemper/vanskeliggjort og fordyret drift på grunn av bratt 

terreng på mottakende eiendom. 




Bygninger 



Reduserte inntekter som følge av midlertidig jaktordning. 

I forbindelse med midlertidig jaktordning ble Sjølie tillagt jaktarealer i form av 

Storteigen i Rendalen. Da det ikke var mulig å komme til en minnelig jaktmakeskifte 

på Løsset har det ført til vesentlig mindre inntekter enn hva det hadde gitt om dette 

arealet hadde vært sammenhengende med hovedbølet. 

Dette er et tap som Sjølie er påført som følge av en midlertidig jaktskifteplan. Sjølie 

ble pålagt å foreta en tilpasning for at Forsvarsbygg skulle få hånd om jakta innenfor 

skytefeltet. Det er rimelig at han får erstattet de tilpasningskostnader dette har 

medført. Parten har selv antydet at kr 60 000,- er en passende erstatning for dette. 

Dette legges til grunn som erstatning. 



avvise. 

Støy. 

Sjølie har framsatt krav om erstatning for ulemper som følge av støy fra skytefeltet. 

Sakkyndig Engdahl har konkludert med mindre ulempe for 2 boliger og 5 

fritidsboliger. 

Retten finner ikke grunn til å tilkjenne Sjølie erstatning for støyulemper. Det er ikke 

grunnlag for å kreve erstatning for støyulemper for næringsvirksomhet som etablert 

etter at skytefeltet ble vedtatt lagt til Gråfjellet. Drift av konferansesenter ble startet 

opp etter 1999. Det å kreve erstatning for støy faller på sin egen urimelighet. Når det 

gjelder bolighusene er ingen av dem utsatt for støy over tålegrensen. Engdahl skriver 

at de to boligene er mest utsatt for støy fra tunge våpen med LCDEN = 46 db. Videre 

skriver Engdahl at Løsset vil være relativt godt skjermet av terrenget både fra støy fra 

RØ og Rødsmoen. Dette er ikke mer enn Sjølie må akseptere. Det samme gjelder for 

fritidshusværene ved Rena og Slemma. Det er opplyst at flere husvære er utleid på 


langtidskontrakt. Sjølie er ikke påført noe økonomisk tap og kan derfor ikke tilkjennes 

erstatning på dette punkt. Det kan tenkes at det vil være noe vanskeligere å få leid ut 

husvære utsatt for støy fra skytefeltet. Det kan også være at muligheten for 

langtidsutleie generelt vil være noe vanskeligere framover. Retten finner det lite trolig 

at støyen fra skytefeltet vil være utslagsgivende i så måte. Det er heller husenes 

standard og beliggenhet som vil være utslagsgivende. Likeledes er det ikke grunn for 

å tilkjenne erstatning for tapte utmarksinntekter på grunnlag av støy fra skytefeltet. 

Retten mener at det er helt andre faktorer som vil være av større betydning i så måte. 

Noe økonomisk tap er etter rettens mening ikke påvist. Kravet blir å avvise. 

Kostnader til vannforsyningsanlegg. 

Sjølie har framsatt krav om erstatning for flytting av vanninntak til Søndre Løsset. 

Dette er begrunnet med mulig forurensing av Løa da denne har sitt nedslagsfelt i 

skytefeltet. Det er spesielt tungmetaller og hvitt fosfor det er vist til. 

Under befaringen påviste Sjølie dagens inntak like ved Løa. Retten viser til de stadig 

økte kravene til vannkvalitet som Mattilsynet stiller for vann brukt i 

næringsvirksomhet. Dette er en utvikling som kommer uavhengig av etableringen av 

skytefeltet og det skal følgelig ses bort fra denne. Retten er derfor kommet til at det vil 

være teknisk mulig å gjennomføre tekniske endringer av dagens inntak hvor det 

legges vekt på å hindre overflatevann å trenge inn i inntakskummen. Kostnaden med 

dette må Sjølie ta på egen kappe da det er mer trolig at økte krav fra Mattilsynet vil 

være utslagsgivende enn mulig forurensing fra skytefeltet. Det er gitt såpass strenge 

regler for overvåkning av vannforurensing og bruk av skytefeltet at det er mindre 

trolig at dette vil påvirke vannkvaliteten enn økte krav fra annet hold. Noe økonomisk 

tap er etter rettens mening ikke påvist Kravet blir å avvise. 

Etter dette er samlet erstatning for Sjølie slik 

Art Sum 


Bratt terreng Kr 0 

Bygninger utenfor skytefeltet (3 poster) Kr 0 

Opprusting av veger Kr 0 

Midlertidig jaktordning Kr 60000 


Vannforsyning Kr 0 

Støy Kr 0 

Sum kr 60000 

4.4.13.25 Part 144 Mette Elisabeth Storholm Skaret 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Storholm Skaret ikke hadde 



er nådd. Det er ikke grunnlag for erstatning for støyulempe. Når det gjelder hyttefeltet 

på søndre Oskjølen ble det vist til anførselen under Ilsaas. 







Redusert areal 

Prinsipalt: Redusert omsetningsverdi av eiendommen som følge av redusert 

totalareal og avståelse av bygninger. 

Tilsvarende som for part 117 Erling Herland og 141 Erik Torgeir Sjølie. 

Det er en at forutsetning at avstått areal ikke separat salgbart, jf jordloven § 12 

Samlet eiendom før og etter avståelse og skifte danner grunnlaget for vurderingen. 

Markedets vurdering av eiendommen med redusert areal – differansevurdering – 

erstatning fastsettes skjønnsmessig. 

Subsidiært: Redusert utmarksverdi. 

Redusert avkastning som følge av mindre areal 

Areal etter avståelse og skifte gir ikke samme avkastning – naturalerstatningen dekker 

ikke økonomisk tap. Erstatning basert på erstatning fastsatt i overskjønn 2007. 


Tap som følge av avståelse av areal avsatt til utbygging av vindkraftanlegg. 

Dette er ikke hensyntatt i verdsettende vedtak. Det er en merverdi på avgitt areal – 

som kreves erstattet etter ekspropriasjonsrettslige regler. Det gis blant annet et 

engangsbeløp ved underskrift. Ytterligere erstatning forutsetter at utbyggingen er 

påregnelig, jf ekspropriasjonserstatningsloven § 6. Det foreligger positive 

vindmålinger og tilslutning fra grunneiere og kommuner. Merverdien kreves erstattet. 

Adv Lund la ned påstand om erstatning for støyulempe. 

Redusert verdi av regulerte hyttetomter pga støy. 

Storholm Skaret hadde før skiftet 17 hyttetomter (med godkjent reguleringsplan) på 

Søndre Oskjølen. 

I henhold til avtale mellom Herland, Storholm Skaret og Ilsaas (dok 2407) er det en 

forutsetning for gjennomføring av denne avtalen at Storholm Skaret forblir part i 

kontrollskjønnet med alle rettigheter og verdier utover skifteverdi for skog og utmark, 

for den del av teig 28033_5 som de avgir. 

Overdrager beholder krav om ulempeerstatning.( godt eksempel på avtaleregulering 

av overdragelse). Kun solgt en av tomtene. Etter etableringen av RØ har de 

resterende 16 tomtene ingen omsetningsverdi. 

Arealet ligger i gul sone i kommuneplanen som innebærer en gjennomsnittlig 

plagegrad på 28 %. Innenfor denne støysonen heter det i T-1442 følgende: 

”Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å 

tillate etablering av nye boliger,….fritidsboliger. 

Bygging av boliger …fritidsboliger bør i utgangspunktet bare tillates dersom 

man gjennom avbøtende tiltak tilfredsstiller grenseverdiene i tabell 2.” 

Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i vurderingssonen skal 

kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader. 

Storholm Skaret vil derfor fremme et krav som følge av tapt markedsverdi for 16 

hyttetomter. Verdsettelsen må baseres på tapte fremtidige salgsinntekter, jf anførselen 

under Ilsaas. 


Det fremmes ikke krav knyttet til eiendommen Bekkevold. 


Markedsverdi – samlet krav kr.900.000,- subsidiært erstatning for tapt markedsverdi 

kr. 62.000,- 

Tomtefelt og andre utbyggingsverdier – krav kontanterstatning 0,45 -1,35 mill for 

hyttefeltet. 


Tap for avgitt teig på Søndre Oskjølen til Austi Vind AS – samlet tap kr. 143.000,- 


Salgsverdi 

Storholm Skaret har solgt arealer/rettigheter innenfor skytefeltet til Staten tidligere i 

prosessen. 

Redusert verdi av regulerte hyttetomter/Støy 

Det vies til det som er skrevet om dette punktet under part 119 Ilsaas. De samme 

forhold som gjelder Ilsaas gjelder også for Skaret. Erstatningen må her legge til grunn 

17 godkjente tomter. En av tomtene er solgt. Parten hevder at de resterende 16 

tomtene har liten eller ingen omsetningsverdi. 

Retten legger til grunn en noe høyere tomteverdi enn hos Ilsaas da det er foretatt 

fradeling av disse tomtene – kr 65 000,-. Videre legges det til grunn salg av 1 tomt per 

år i 16 år fra 2012 som grunnlag for erstatningen. Erstatningen blir da skjønnsmessig 

satt til kr 400 000,-. 

Tap som følge av avståelse av areal avsatt til utbygging av vindkraftanlegg. 

Gjennom avtale er Skaret sikret muligheten for å få prøvet spørsmålet rundt mulig 

vindkraftanlegg. Retten er klar over de planer om vindkraft som eksisterer for et større 

område vest for Osensjøen. Siden det ikke foreligger godkjent reguleringsplan er det 

ikke grunnlag for å tilkjenne erstatning for tapte inntekter fra vindkraft. Imidlertid så 

har Austri Vind utbetalt en signeringsgodtgjørelse på kr 15 000 til alle grunneiere som 

tillater selskapet å fortsette planleggingen av vindkraftanlegg. Dette gjelder forhold 

for areal utenfor skytefeltet. Det er ikke påvist ulempe som følger av støy eller annet 


ved ”tiltaket” skytefeltet som tilsier at Forsvarsbygg skal pålegges å utbetale 

erstatning. Kravet blir å avvise. 



avvise. 

Etter dette er samlet erstatning for Storholm Skaret slik; 

Art Sum 


Vindkraft Kr 0 


Støy/hyttetomter Kr 400000 

Sum kr 400000 

4.4.13.26 Part 145 Knut Simen Skaret 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Skaret ikke hadde krav på 










Eiendommen er støyutsatt og er særlig berørt av sumstøy fra RØ og Rødsmoen. 

At denne støyen ikke kan tiltakskompenseres utendørs er forståelig, men som et 

minimum må støyisolering av vinduer og vegger av bolighus (2 stk) og fritidsbolig 

spesielt i forbindelse med gnr 39/7 kompenseres av motparten i skiftet. 


I forbindelse med gnr 39/24 mottok tidligere eier støykompensasjon under 

etableringen av Rødsmoen. Dette skulle tilsi at allerede den gang må denne 

eiendommen ha vært vurdert som støyutsatt utover det som kan aksepteres. 

Parten vil derfor hevde at en teoretisk støyberegning ikke alene kan legges til grunn 

for et slikt forhold som innebærer støyproduksjon for fremtiden. Her må det også 

tillegges grunneiers subjektive oppfatning vesentlig tyngde. 

Det kreves erstatning for verdireduksjon etter rettens skjønn. Krav om 

ulempeerstatning etter differanseprinsippet, sammenligne verdi før og etter tiltaket. 


Beiteforholdene på Rød vestside kan være en tapspost som ikke er belyst i saken. 


Salgsverdi 

Retten kan ikke se at det er påregnelig med delingssamtykke for Skaret for 


Derimot er det grunn til å tro at det ville ha vært påregnelig for Skaret å få løyve til å 

selge setertrøa med inntil 5 dekar til tomtepris. Det legges til grunn en tomtepris på kr 

70 000,- Fra denne trekkes skifteverdien. Erstatningen blir da avrundet 60 000,-. 



avvise. 

Støy. 

Skaret har framsatt krav om erstatning for støy. Sakkyndig Engdal viser til at de to 

boligene er mest utsatt for støy fra tunge våpen med LCDEN = 46 db. Retten kan ikke 

se at Skaret er påført noen ulempe utover tålegrensa. Noe økonomisk tap er etter 



Beiterett. 

Under forklaring fra sakkyndig Ole Erik Hørstad ble det framsatt krav om 

beiteerstatning. Det legges til grunn at det er en uteglemmelse at kravet ikke er 

formelt gjentatt av adv Brekken. 

Skaret har gjennom jordskiftedelen fått erstattet beiteretten på Rød østside. Det krav 

han nå fremmer gjelder Rød vestside, dvs opp mot Rødsmoen. Det er ikke foretatt 

noen utredning av hvem som har beiterett i dette området og da følgelig heller ikke 

hvor stor andel den enkelte har. Det var under oppstart en utredning om beitet på Rød 

vestside, men Staten mente det ikke var nødvendig. 

Retten er under tvil kommet til at det er prosessøkonomisk riktig å behandle 

erstatningsspørsmålet i dette skjønnet. Spørsmålet burde egentlig ha vært behandlet i 

forbindelse med grunnervervet knyttet til Rødsmoen. Det er lagt vekt på at Staten ikke 

har fremmet innsigelser mot at kravet behandles i dette skjønnet. 

Beitesakkyndig Yngve Rekdal har foretatt bonitering av beite på både øst og vestsiden 

på Rød og har kommet til at beitearealet er tilnærmet likt på øst og vest siden med noe 

over 5000 dekar. (dok 784). Ut fra gårdenes plassering er det naturlig å tro at 

beiteretten til Skaret er større på vestsiden enn på østsiden. På denne bakgrunn 

sammenholdt med størrelsesforholdet mellom gardene på Rød vestside settes 

erstatningen skjønnsmessig til kr 70 000,-. 

Etter dette er samlet erstatning for Skaret slik: 

Art Sum 


Støy Kr 0 



Beite Kr 70000 

Sum erstatning Kr 130000 


4.4.13.27 Part 147 Statskog SF 

Parten har ikke framsatt krav under skjønnet. Skjønnet blir å heve for denne parten. 

4.4.13.28 Part 148 Magnus Pettersen 

Parten har ikke framsatt krav under skjønnet. 

4.4.13.29 Part 149 Torleif Georg Svendsberget 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Svendsberget ikke hadde krav 











Tilsvarende som for part 116 Helgesen – mister seter til skytefeltet. 


Han opplyser at støy fra helikopter og fly er det verste – og til betydelig sjenanse. Det 

forekommer også ”dobbelt” ild fra Rødsmoen og RØ. 


tiltaket. 





Salgsverdi /Redusert omsetningsverdi 

Retten kan ikke se at det er påregnelig med delingssamtykke for Svendsberget for 


Derimot er det grunn til å tro at det ville ha vært påregnelig for Svendsberget å få 

løyve til å selge setertrøa på inntil 5 dekar til tomtepris. Det legges til grunn en 

tomtepris på kr 70 000,- Fra denne trekkes skifteverdien- Erstatningen blir da 

avrundet kr 63 000,-. 



avvise. 

Støy. 

Svendsberget har framsatt krav om erstatning for støy. Sakkyndig Engdal viser til at 

Deset vil være relativt godt skjermet av terrenget både for støy fra RØ og fra 

Rødsmoen. LCDEN nivået fra tung skytestøy er ca 40 db. Retten kan ikke se at 

Svendsberget er påført noen ulempe utover tålegrensa. Noe økonomisk tap er etter 


Etter dette er samlet erstatning for Svendsberget slik: 

Art Sum 




Støy Kr 0 


4.4.13.30 Part 224 Arne Jens og Aud Ulvåen Michelsen 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Michelsen ikke hadde krav på 











Økte administrasjons- og driftskostnader som følge av avstand fra 

driftssentrum. 

Det er en frivillig avtale om makeskifte, men den er et ledd i kombinert sak 

Dette har ført til økte driftskostnader. Det bør gjennomføres såkalte ATB-beregninger. 


Michelsen har sitt bosted i Ulvågrenda i Åmot. Eiendommen vil være støybelastet 

ved skyting fra 25 km standplass. Eiendommens verdi er redusert på grunn av 

støyplager. 


tiltaket. 



Administrasjonskostnader – krav kr. 22.000,- 


Salgsverdi 

Siden parten ikke avstår arealer/rettigheter innenfor skytefeltet er det ikke aktuelt å 

vurdere mulig salgsverdi. 

Økte administrasjons- og driftskostnader som følge av avstand fra 

driftssentrum. 

Michelsen har tidligere i prosessen gjennom avtale med Staten fått flyttet storparten 

av sin skog til Trysil. I denne avtalen fikk Michelsen mulighet for å kjøpe relativt mye 


tillegg. Videre har han gjennom forhandlinger skaffet seg vegrett etter Søndre 

Oskjølveg. 

Det er ikke grunnlag for å vurdere dette punktet. Arealene ligger utenfor skytefeltet. 




avvise. 

Støy. 

Michelsen har framsatt krav om erstatning for støyulemper. Sakkyndig Engdal skriver 

i sin rapport at begge fritidsboligene og boligen har nivåer for tunge våpen som 

medfører at LCDEN = 50-51 db. Generelt skriver Engdal at det er skyting med 

stridsvognkanon og skyting med artilleri som gir størst bidrag til støynivået i området 

Osmoen – Ulvåa- Kjølstad. Tålegrensa er klart overskredet for Michelsen. Retten har 

etter en samlet vurdering funnet det riktig å fastsette samlet erstatningssum til kr 

150 000,- da det gjelder to fritidsboliger og en bolig. 

Etter dette er samlet erstatning for Michelsen slik: 

Art Sum 



Administrasjonskostnader Kr 0 


Sum kr 150000 

4.4.13.31 Part 230 Eirik Anders Nygaard 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Nygaard ikke hadde krav på 












redusert attraktivitet som utleieobjekt og dessuten redusert markedsverdi ved evt salg 

av eiendommen. 


Salgsverdi 

Tidligere eier solgte arealer/rettigheter innenfor skytefeltet til Staten tidlig i prosessen. 

Videre er det gjennomført et makeskifte med part 143 Per Sjølie i løpet av saken. 



avvise. 

Støy. 

Nygaard har framsatt krav om erstatning for støy. Sakkyndig Engdal viser til at det er 

mindre støykonsekvenser for Nygaard og at han er mest utsatt for støy fra tunge våpen 

med LCDEN = 46 db. Retten kan ikke se at Nygaard er påført noen ulempe utover 

tålegrensa. Dette er en ren utmarkseiendom. Noe økonomisk tap er etter rettens 

mening ikke påvist. Kravet blir å avvise. 

Etter dette er samlet erstatning for Nygaard slik 

Art Sum 



Støy Kr 0 

Sum kr 0 


4.4.13.32 Part 236 Ole Gustav og Torill Rød 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Rød ikke hadde krav på noen 

erstatning. 









Parten driver med kjøttfe. Han er i perioder sterkt støyutsatt, spesielt fra februar til 

mai når det er mye øvingsaktiviteter. Også høsten kan være beheftet med mye støy.. 

Stridsvogn og skytestøy er mest plagsomt, men også helikopter og Hercules fly er 

støymessige plagsomme. 

Mye støy om natten. Etterisolering av huset ble ikke gjennomført. 

Støysakkyndig skriver: 

Overskridelse av maksimalt støynivå,, Moderat ulempe for to boliger , mindre 

ulempe for en bolig. 


tiltaket 




Salgsverdi 


Rød har inngått avtale med Staten om verdien av beiterettighetene. Det vises til denne 

avtalen. Utover dette har ikke Rød arealer/rettigheter innenfor skytefeltet. 



avvise. 

Støy. 

Rød har framsatt krav om erstatning for støyulemper. Sakkyndig Engdal skriver i sin 

rapport at Søndre Rød har en moderat overskridelse av maksimalt støynivå (eks. tunge 

våpen og fly, helikopteraktivitet) på natt. Skyldes sannsynligvis skyting på 

Rødsmoen. LASMAX er beregnet til 61 db, mens LCDEN er beregnet til 48 db. Denne 

eiendommen ligger på grensa mot Rødsmoen og det ble under befaringen spesielt vist 

til støy fra helikopter og stridsvogner. Retten mener klart at tålegrensa er overskredet 

for Rød. Det er ikke trolig at beregningene klarer å fange opp alle de støykilder som 

kommer fra forsvarets aktivitet. På rent skjønnsmessig grunnlag settes erstatning for 

støyulempen for to boliger til kr 100 000,-. Det er ikke grunnlag for erstatning for 

støyulempe for den siste boligen da den ligger et stykke lenger vekk fra Rødsmoen. 

Etter dette er samlet erstatning for Rød slik: 

Art Sum 




Sum kr 100000 

4.4.13.33 Part 280 Inge Kristoffer Landerud 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Landerud ikke hadde krav på 











Redusert areal 

Prinsipalt ble det hevdet at skiftet har medført redusert omsetningsverdi av 

eiendommen som følge av redusert totalareal og avståelse av bygninger. 

Subsidiært ble det hevdet at det er redusert utmarksverdi på eiendommen.. 

Tilsvarende som for part 117 Erling Herland og 141 Erik Torgeir Sjølie. 

Tap som følge av midlertidig jaktordning. 

Midlertidig tap som følge av ekspropriasjonstiltaket og kombinert sak 



redusert attraktivitet som utleieobjekt og dessuten redusert markedsverdi ved evt salg 

av eiendommen. 


tiltaket. 


Landerud påpeker at han er i tvil om § 3 bokstav a er oppfylt, slik han anfører i 

merknader av 06.04.11 til skifteplanforsalg 2, idet totalarealet er redusert med ca. kr. 

1 000 daa og produksjonsevnen har gått betydelig ned. 

For vegene vil krav frafalles under den forutsetning at skjønnet også bygger på 

forutsetningen om bygging av nytt vegsystemet. 

Markedsverdi er lavere og det ble framsatt krav på kr 800.000,-, subsidiært krav ble 

satt til tapt markedsverdi på kr. 40.000,-. 

Midlertidig jaktordning – samlet krav for årene 2008-2011 kr. 20.000,- - kr. 25.000,- 




Salgsverdi 

Landerud har kjøpt sin eiendom av part nr 140 Berit Sjølie. Eiendommen ligger i sin 

helhet utenfor skytefeltet på østsiden i Slemdalen. Det er derfor ikke aktuelt å vurdere 

mulig salgsverdi. 



avvise. 

Tap som følge av midlertidig jaktordning. 

Landerud har framsatt krav om erstatning som følge av midlertidig jaktordning. 

Retten kan ikke se at det er grunnlag for erstatning da Landerud ikke er part i 

jaktmakeskiftet fra 2006 eller endringen i 2009. Kravet blir å avvise. 

Støy. 

Landerud har framsatt krav om erstatning for støyulemper på sin nye skogeiendom i 

Slemdalen. 

Retten kan ikke se at støyulempen er av en slik karakter at det er grunn til å tilkjenne 

erstatning. Dette er en ren utmarkseiendom og det er ikke påvist noe økonomisk tap 

for skog eller jakt som følge av støy. I tillegg har Landerud kjøpt eiendommen etter at 

skytefeltet ble etablert. Kravet blir å avvise. 

Etter dette er samlet erstatning for Landerud slik: 

Art Sum 



Midlertidig jaktordning Kr 0 


Støy Kr 0 

Sum kr 0 


4.4.13.34 Part 307 Joar Bergseth og Alf Eldar Bergseth 




Joar Bergset opplever støy fra lavtflyende fly, helikopter og tung skytestøy. I 

driftsperioden er det ukentlige støyhendelser og det verste er støy fra tungt artilleri. 

Det er støy både fra Rena leir og RØ. Det er lite støy om natten. Eiendommen er 

redusert i verdi på grunn av støysituasjonen. 


tiltaket. 


Salgsverdi 

Tidligere eier solgte sin fritidseiendom innenfor skytefeltet til Staten. 

Støy 

Bergseth har framsatt krav om erstatning for støy. Sakkyndig Engdal viser til at Deset 


LCDEN nivået fra tung skytestøy er ca 40 db. Retten kan ikke se at Bergseth er påført 

noen ulempe utover tålegrensa. Noe økonomisk tap er etter rettens mening ikke 

påvist. Kravet blir å avvise. 

Etter dette er samlet erstatning for Bergseth slik: 

Art Sum 

Støy Kr 0 

Sum kr 0 

4.4.13.35 Part 314 Asle Dalby Halvorsen 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Dalby Halvosen ikke hadde 






På Dalby Halvorsens eiendom i Slemdalen er det to objekter som er utsatt for støy. 

Det er hovedbølet samt seter. Dalby Halvorsen har overtatt eiendommen fra slekting 

og i tillegg kjøpt en naboeiendom i 2008. Parten har krav på å få vurdert 

støyerstatning uavhengig av tidsprioritet jfr. Kjevikdommen RT 1982 s. 27. 

For øvrig har han tilpasset seg tiltaket. Begge stedene ligger nærme Regionfeltet, og 

det er ifølge parten svært store støyplager (rystelser i hus) ved ulik aktivitet i RØ. 

Eiendommen antas å ligge helt eller delvis i gul sone, med de restriksjoner det 

innebærer. Det fremgår av Støysakkyndiges rapport at eiendommen er støyutsatt, 

karakterisert med: 

Moderat ulempe. Eiendommen er utsatt for tung skytestøy 50dB og maks 

støynivå opp mot 100dB. 

Retten må ta hensyn til at Regionfeltet ikke er fullt utbygget og at partenes 

støyopplevelser vil endre seg innenfor eksisterende konsesjon. Angrepsfelt Nord skal 

ligge på østsiden av feltet og vil bety at støysituasjonen for parten forverres 

betraktelig. Dette er påregnelig utvikling. Det kreves erstatning for støyplager for 

både bosted og seter. Eiendommen er redusert i verdi på grunn av støysituasjonen. 


tiltaket. 




Salgsverdi 

Dalby Halvorsen avstår kun beiterett innenfor skytefeltet til Staten. Denne er verdsatt 

på samme måte som øvrige beiterettigheter i beiteskjønnet. 




avvise. 

Støy. 

Dalby Halvorsen har framsatt krav om erstatning for støyulemper. Halvorsen er i dag 

eier av to eiendommer som grenser inntil hverandre. Begge er ervervet etter at 

skytefeltet ble vedtatt etablert i Åmot. Under henvisning til det som er gjengitt fra 

Høyesterett om partsstatus tidligere i dette skjønn finner retten at dette ikke har 

betydning for verken status eller erstatningsutmålingen. 

Sakkyndig Engdal skriver i sin rapport at Slemdalen er middels støyutsatt for tung 

skytestøy med nivåer ved boligen på LCDEN på 45 db. Maksimalt støynivå fra sjeldne 

hendelser med sprengstoffslange /4 x per år) er LCE beregnet til 101 db 

Retten er etter en skjønnsmessig vurdering kommet til at tålegrensen er overskredet. 

Det vises spesielt til støy fra tunge våpen. Erstatningen for bolig og seter settes til kr 

100 000,-. 

Etter dette er samlet erstatning for Dalby Halvorsen slik: 

Art Sum 




Sum kr 100000 

4.4.13.36 Part 321 Einar Aksel Mysterud og Olav Småriset 



Adv Lund la ned påstand om erstatning for støyulempe. 

Det ble vist til den generelle anførselen omkring støy på Deset. 



Salgsverdi 

Mysterud og Småriset har solgt sine arealer/rettigheter til Staten tidligere i prosessen. 

Støy 

Mysterud/Småriset har framsatt krav om erstatning for støy. Sakkyndig Engdal viser 

til at Deset vil være relativt godt skjermet av terrenget både for støy fra RØ og fra 


Mysterud/Småriset er påført noen ulempe utover tålegrensa. Kravet blir å avvise. 

Etter dette er samlet erstatning for Mysterud/Småriset slik: 

Art Sum 

Støy Kr 0 

Sum kr 0 

4.4.13.37 Part 330 Hellum/Bae 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Hellum/Bae ikke hadde krav 










Det ble vist til den generelle anførselen omkring støy på Deset. 


Omstillingskostnader – krav kr. 5.000,-. 



Salgsverdi 

Hellum/Bae har solgt sine arealer/rettigheter til Staten tidligere i prosessen. 



avvise. 

Støy. 

Hellum/Bae har framsatt krav om erstatning for støy. Sakkyndig Engdal viser til at 

Deset vil være relativt godt skjermet av terrenget både for støy fra RØ og fra 


Hellum/Bae er påført noen ulempe utover tålegrensa. Noe økonomisk tap er etter 


Etter dette er samlet erstatning for Hellum/Bae slik: 

Art Sum 



Støy Kr 0 

Sum kr 0 

4.4.13.38 Part 424 Berit Bøhn 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente Bøhn ikke hadde krav på noen 

erstatning. 










Tilpasningskostnader for seter. 

Utgangspunkt: Opprusting og bruk av seteren i forbindelse med gårdsdriften 

Beiterett i RØ ervervet - seteren uten næringsmessig betydning. Tilpasning ved 

flytting og annen næringsmessig utnyttelse. Tilpasningskostnad som kreves erstattet 


I perioder er nattesøvnen forringet pga støy. Varslingsrutinene overholdes ikke alltid, 

særlig ved at det øves om natta etter annonsert periode. Støyen avhenger av vind og 

værforhold og også hvor mye snø det er. Støyen er plagsom i perioder. Bolighuset er 

ganske høyt og en av ungene bor på loftet og må flytte ned i annen etasje og på andre 

siden av huset når det bråker som verst. Mest plagsomt er "drønnene" som kommer, 

og da dundrer det i hele huset. Hundene er veldig plaget og har blitt nervøs av 

skytingen. 

Eiendommen er redusert i verdi på grunn av støysituasjonen. Krav om 

ulempeerstatning etter differanseprinsippet, sammenligne verdi før og etter tiltaket. 


Bygninger – krav flytting av seterbygning, kr. 300.000,- 



Salgsverdi 

Bøhn avstår kun beiterett innenfor skytefeltet til Staten. Denne er verdsatt på samme 

måte som øvrige beiterettigheter i beiteskjønnet. 

Tilpasningskostnader for seter. 

Bøhn har flyttet en gammel seterbygning fra Bakkesetra i Slemdalen og ned på 

gården. Der er den restaurert. Bøhn krever å få erstattet flyttekostnadene da hun mener 

disse kan relateres til skytefeltet. Det var planer om å sette setra i stand der den sto, 

men skytefeltet gjorde dette uaktuelt. 


Retten kan ikke se at det er grunnlag for å gi erstatning for flytting av et husvære 




avvise. 

Støy. 

Bøhn har framsatt krav om erstatning for støyulemper. Sakkyndig Engdal skriver i sin 

rapport at boligen på Bakken er noe støyutsatt fra tunge våpen med LCDEN beregnet til 

46 db. Det er ikke beregnet nivåer for flystøy i dette punktet, men beregninger i 

nærliggende punkt viser at flystøyen har liten innvirkning på totalnivået. Under 

befaringen beskrev Bøhn sterke opplevelser fra støy. Etter rettens skjønn kan det ikke 

legges til grunn at tålegrensa er overskredet for Bøhn. De er nok plaget av støy, men 

ikke av en slik grad at det gir grunnlag for erstatning. Noe økonomisk tap er etter 

rettens mening ikke påvist. Det er vist til at bestemmelsene i utslippstillatelsen ike 

alltid blir overholdt. Retten viser til det som generelt er skrevet om ulovlig støy. Dette 

er det andre myndigheter som påtaler. Kravet om erstatning for støyulempe blir å 

avvise. 

Etter dette er samlet erstatning for Bøhn slik: 

Art Sum 



Tilpasningskostnader for seter Kr 0 

Støy Kr 0 

Sum kr 0 

4.4.13.39 Part 507 Torolf Bergset 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Bergseth ikke hadde krav på 



Adv Høy viste til at det er overskridelse av søyle 2 og søyle 3 (ekvivalentnivå). Staten 

erkjenner erstatningsansvar og dekker tapet. 

Adv Brekken la ned påstand om: 


Eiendommen er i praksis verdiløs grunnet beliggenhet og støy. Det vises til adv Lund. 

Omstillingskostnader/midlertidig tap som følge av vanskeliggjort adkomst. 

Bergset hadde før skytefeltetableringen adkomst via DDB-vegen. Siden denne går 

gjennom skytefeltet må det lånes nøkkel for hver gang vegen skal brukes. Bergset 

forklarte at han spurte om å få låne nøkkel en gang og at han da fikk nei på generelt 

grunnlag. Dette har Bergset forholdt seg til. I skifteplanforslag 1 kom det fram at det 

var planlagt ny adkomst via Deset-Nordsetervegen. I påvente av at denne vegen blir 

bygd gikk Bergseth til innkjøp av en ATV. Denne kan han bruke på den gamle 

setervegen opp til plassen Bergset. Det må legges til grunn at denne vegen er svært 

dårlig, det er snakk om en gammel hesteveg av dårlig standard. Bergset har med andre 

ord tilpasset seg ny situasjon ved å la være å bruke DDB vegen. 


Bergset har en eiendom som ligger inn i grensen til RØ og må antas å være sterkt 

støybelastet. Han opplever tung skytestøy og stridsvogn-støy. Ikke svært ofte, men 

det smeller fælt. Det oppleves rystelser og klirring i bygningen. 

Før-situasjonen var en fritidsbolig i uberørt og stille område som var separat salgbar 

Nåværende situasjon er at det er avstått areal i skifte, den grenser inntil skytefeltet, 

Den er betydelig støyutsatt og verdien som fritidsbolig borte eller vesentlig redusert. 

Bergset har fått tilbud om innløsning, men ønsker å beholde eiendommen. 

Eiendommens verdi er sterkt redusert på grunn av støyplager. 


tiltaket. 




Gått til innkjøp av egen ATV for å komme seg inn til fritidseiendommen. 


Salgsverdi 

Bergset avstår kun beiterett innenfor skytefeltet til Staten. Denne er verdsatt på 

samme måte som øvrige beiterettigheter i beiteskjønnet. 

Redusert omsetningsverdi av eiendommen/støy 

Bergset har framsatt krav om erstatning for støyulemper/ redusert omsetningsverdi for 

den gamle plassen Bergset. Sakkyndig Engdal skriver i sin rapport at boligen på Deset 

vil være relativt godt skjermet av terrenget både for støy fra RØ og fra Rødsmoen, 

men er utsatt fra begge sider. Plassen Bergset (feilaktig benevnt Nordseter) er rett ved 

skytefeltet og meget utsatt for støy fra tunge våpen og detonasjoner med LCDEN 

beregnet til 57 db og maksimalt støynivå på LCE på 100 db. Engdal savner nivåer fra 

flystøy, men støy fra tunge skytevåpen er dimensjonerende. 

Tålegrensen er overskredet i rikelig monn for denne eiendommen. Siden det er 

fremmet krav om erstatning for redusert omsetningsverdi vil retten vurdere dette først. 

Det er på det rene at Bergset ligger svært utsatt til med tanke på mye av aktivitetene 

fra skytefeltet. Grensen for skytefeltet går rundt plassen. 

Privatmegleren skriver i sin markedsvurdering om Bergset: 

Eiendommen har en luftig og flott beliggenhet i et attraktivt turområde. Den er 

et fantastisk utgangspunkt for jakt, fiske og flotte naturopplevelser, sommer 

som vinter. Usjenerte eiendommer som ligger i marka uten noen form for 

mekanisk støy er svært ettertraktet i dag. 

Pga skytefeltet er eiendommen dessverre i praksis verdiløs. Ingen vil kjøpe en 

eiendom som er berørt med mekanisk støy som her. En trikk eller tog i en 

storby er sterkt prisreduserende, men støy i utmark er uakseptabelt for de som 

ønsker å benytte en hytte til rekreasjon. 

Retten kan langt på veg følge denne vurderingen. Eiendommen ble taksert samtidig 

med de øvrige husværene i skytefeltet og markedsverdien ble satt til kr 485 000,- 


Privatmegleren har på sin side satt markedsverdien til kr 1 200 000,- Etter en 

skjønnsmessig vurdering har retten kommet til at en passende erstatning for tap i 

omsetningsverdi settes til kr 485 000,-. Det er da tatt hensyn til tålegrensa. I dette 

ligger det at retten mener at den fulle omsetningsverdien ligger høyere enn taksten fra 

2002. 

Omstillingskostnader/midlertidig tap som følge av vanskeliggjort adkomst. 

Siden retten har tilkjent Bergset erstatning for redusert omsetningsverdi, kan det ikke 

tilkjennes erstatning for tilpasningskostnader. 

Etter dette er samlet erstatning for Bergset slik: 

Art Sum 

Redusert omsetningsverdi/støy Kr 485000 

Tilpasningskostnader Kr 0 

Sum kr 485000 

4.4.13.40 Part 930 Eidsiva Energi AS v/Eidsiva Vannkraft AS 

Det er ikke framsatt krav fra denne parten. Skjønnet blir å heve for denne parten. 

4.4.13.41 Part 1383 Tollef Lønnrusten Lau 

Adv Mageli viste til de generelle anførsler og mente at Lønnrusten Lau ikke hadde 











Tap som følge av for lav verdsettelse av avgivende eiendom. 

Uriktig vurdering av bratt terreng på avgivende teig i Slemdalen. Det er trukket for 

mye for bratt terreng. Skifteverdiene gir ikke full erstatning for avstått areal – fordi 

naturalerstatning i form av mottatt areal er redusert. Han har fått for lav erstatning og 

har derfor fått for lite areal etter skiftet. 

Støy 

Lønrusten Lau påberoper seg ikke støyulempe på resteiendommen. 


Salgsverdi 

Lønrusten Lau har kjøpt en skogteig inntil skytefeltet av part nr 140 Berit Sjølie. 

Denne er i jordskiftet flyttet inntil øvrig eiendom på Sjølisand. Kravet blir derfor å 

avvise. 

Tap som følge av for lav verdsettelse av avgivende eiendom. 



Etter dette er samlet erstatning for Lønrusten Lau slik: 

Art Sum 



Lav verdsettelse av avgivende eiendom Kr 0 

Støy Kr 0 

Sum kr 0 


4.4.14 Rettens erstatningsfastsettelse for de enkelte takstnummer 

Her gjengis kun de takstnummer hvor det er tilkjent erstatning. De øvrige er følgelig 

ikke tilkjent erstatning. 

Tnr Part Samlet erstatning 

101 Terje Bakstad Kr 137000 

105 Alexander Risbergseter Kr 50000 

107 Ola Dieset Kr 904000 

116 Per Helgesen Kr 50000 

119 Olaf Ilsaas Kr 2858000 

122 Helge Nikolai Kilde Kr 350000 

123 Jahn Christian Kiønig Kr 50000 

124 Odd Erik Kulusveen Kr 300000 

125 Pål Kvasnes Kr 187500 

131 Axel Christopher Mykleby Kr 14000 

135 Erik Nyberg Kr 50000 

143 Per Sjølie Kr 60000 

144 Mette Elisabeth Storholm Skaret Kr 400000 

145 Knut Simen Skaret Kr 130000 

224 Arne Jens og Aud Marit Ulvåen Michelsen Kr 150000 

236 Ole Gustav og Torill Øien Rød Kr 100000 

314 Asle Dalby Halvorsen Kr 100000 

507 Torolf Bergset Kr 485000 


Det påløper avsavnsrente fra inngått avtale om forhåndstiltredelse fram til utbetaling 

av erstatning finner sted. Utbetalte forskudd kommer til fratrekk. For Ilsaas skal det 

kun beregnes rente for kr 2 045 000,-. Det skal videre beregnes avsavnsrente av 

utlagte skifteverdier fra 1. januar 2009 og fram til utbetaling av erstatning skjer. 

Alle utbetalinger forfaller til betaling 14-fjorten dager etter forkynning. Skjer 

utbetaling via mellomledd tilfaller renter i mellomperioden partene. Finner betaling 

sted etter denne fristen gjelder reglene om forsinket betaling. 


4.4.15 Saksomkostninger 

Det er levert inn slike omkostningsoppgaver knyttet til skjønnet: 

sum mva totalsum Sum 

Adv Ola Brekken - salær Kr 359000 89750 448750 

Adv Inger Johanne Lund - salær Kr 482500 120625 603125 

Adv Brekken og Lund – utlegg mm Kr 33497 0 33497 1085372 

Adv Karl Wahl-Larsen - salær Kr 248675 62169 310844 

Adv Karl Wahl-Larsen - utlegg Kr 22847 5712 28559 

Adv Karl Wahl-Larsen - vitner mm Kr 65302 0 65302 404705 

Adv Gerhard Sanderød - salær Kr 169400 42350 211750 

Adv Gerhard Sanderød - utlegg Kr 1200 300 1500 213250 

Svenkerud Skog as - salær Kr 763050 190763 953813 

Svenkerud Skog as - Utlegg Kr 22874 5719 28593 982405 

Storbronken AS - Yngve Holth - salær Kr 221200 55300 276500 

Storbronken AS - Yngve Holth - 

Utlegg mm 

Kr 6842 1711 8553 285053 

Forstkandidat Myrbakken - salær Kr 173825 43456 217281 

Forstkandidat Myrbakken - Utlegg Kr 6842 1711 8553 225834 

Sum Kr 2577055 619564 3196619 

Retten ba om at eventuelle kommentarer måtte framsendes snarest mulig etter at 

oppgavene var mottatt. 

4.4.15.1 Adv Mageli på vegne av Staten 

har i brev av 26. september 2011(dok nr 2691) kommet med merknader til oppgavene. 

Han anfører: 

Beløpet overstiger det som fremstår som nødvendig etter skjønnsprosesslovens § 54. 

Særlig er det kostnadene til de skogsakkyndige som er blitt uforholdsmessige høye: 

det fordeler seg med kr 285053 til Yngve Holth, kr 982405 til Norskog (Svenkerud 

Skog AS) og med kr 251184 til Severin Myrbakken. Riktignok har dette vært en tung 

og krevende sak, men de sakkyndige har etter Statens mening bidratt til en omfattende 


vidløftiggjøring av saken og på den måten nedlagt langt mer arbeid i forstlige 

spørsmål enn det som har vært nødvendig etter lovens regler. 

De samlede kostnader til advokatbistand utgjør ca 1,7 millioner kroner, hvorav 

kravene fra advokatfirmaet Haavind utgjør den største andelen. Kravet fra advokat 

Lund som håndterte støyspørsmålet, utgjør alene i overkant av 480 000,-. Det samlede 

kravet fra grunneiernes prosessfullmektiger synes å ha blitt høyt som følge av at 

advokatene i liten grad har samarbeidet om opplegget. Når jordskifteretten skal ta 

stilling til omkostningskravet, bes den iakta at det kun er nødvendige kostnader som 

kan kreves dekket; ikke kostnader som er et resultat av at prosessfullmektigene i liten 

grad har samkjørt sine standpunkter og på den måten pådratt Staten kostnader som 

kunne vært unngått. 

Staten har akseptert å utbetale et forskudd på 2/3 av omkostningene. Dette vil da 

komme til fratrekk fra beløpene gjengitt i tabellen ovenfor. 

4.4.15.2 Advokatfirmaet Haavind v/advokat Brekken 

på vegne av sine parter har i brev av 27. september 2011 (dok nr 2692) imøtegått 

dette. 

De anfører: 

Innledningsvis pekes det på at skjønnet gikk over 8 rettsdager av til dels lang varighet. 

Saken reiser kompliserte rettelige og faktiske spørsmål, som ikke har vært behandlet 

tidligere, samtidig som omfanget av saken gjør den meget arbeidskrevende. 

Haavind har representert samtlige grunneiere med unntak av to parter. Det har således 

vært Haavinds oppgave både å forberede og prosedere alle de generelle spørsmålene i 

saken samt kravene for hver enkelt part. I den forbindelse har Haavind ved advokat 

Lund blant annet deltatt i forberedelsene av skjønnet i regi av jordskifteretten. Det er 

åpenbart ikke grunnlag for å redusere våre kostnader på grunnlag av påstått 

manglende samkjøring med prosessfullmektigene som har fremmet anførsler og krav 

for to av partene. Når det gjelder støy spesielt, pekes det på at ingen av de øvrige 

prosessfullmektiger prosederte dette spørsmålet, som var omfattende og komplisert 

både generelt og for de enkelte parter. Problemstillingene var forskjellige for de 

enkelte parter. Støyspørsmålene kunne derfor ikke prosederes uten en individuell 


tilnærming. For øvrig prosederte advokat Lund også spørsmål om kontraktens 

betydning. Etter hvert ble innsigelser frafalt av Forsvarsbygg, men innledningsvis var 

anførselen at mange av våre parter hadde inngått avtale om kravene. Advokatfirmaet 

Haavind gjør derfor gjeldende at det ikke er grunnlag for å nedsette 

omkostningskravet. 

4.4.15.3 Adv Wahl-Larsen 

har i brev av 30. september 2011 (dok nr 2693) kommet med merknader på vegne av 

Ola Dieset: 

Det er anført: 

Det er ikke reist konkret innsigelse mot adv Wahl-Larsens oppgave pva. Ola Dieset, 

men det hevdes at de samlede kostnader til advokatbistand er for høye som følge av at 

“prosessfullmektigene i liten grad har samkjørt sine standpunkter”. 

Advokat Brekken og adv Wahl-Larsen konfererte om det juridiske opplegget og 

samarbeidet om utarbeidelse av juridisk utdrag. Dette avspeiles av at adv Wahl- 

Larsen juridiske utdrag hovedsakelig inneholdt materiale som ikke var med i advokat 

Brekkens utdrag. Et samarbeid med advokat Lund var ikke nødvendig da Ola Dieset 

ikke fremmet krav knyttet til støyspørsmålene. 

Saken ble for øvrig unødig juridisk komplisert ved at det i skjønnsbegjæringen, i strid 

med protokollerte uttalelser tidligere i saken, ble anført at retten ikke kunne overprøve 

alle sider av verdsettelsen av byttearealene. 

For Ola Diesets del hadde dette spørsmålet stor betydning. Det var derfor nødvendig 

“å gå i dybden” for dette juridiske spørsmålet for å imøtegå Forsvarsbyggs anførsler. 

Adv. Wahl-Larsen kunne ikke stole på at advokat Brekken ville trekke frem alle 

synspunkter, særlig ikke for spørsmål som for hans parter var av mindre betydning, 

herunder om drift i bratt terreng. Adv Wahl-Larsen fant det følgelig nødvendig for en 

forsvarlig ivaretakelse av Ola Diesets interesser å lage tilsvar og disposisjoner som 

imøtegikk Forsvarsbyggs anførsler fullt ut. Det var likevel relativt lite overlappende 

argumentasjon fra advokat Brekkens og adv Wahl-Larsens side. 


Til forklaring av sitt tidsforbruk minte adv Wahl-Larsen om at de under forberedelsen 

av saken fikk beskjed fra de skogsakkyndige om at de av kapasitetsgrunner ikke 

kunne fremlegge spesifisert beregninger på vegne av Ola Dieset og adv Wahl-Larsen 

måtte følgelig selv utarbeide og beregne de spesifiserte tapsoppgaver som ble 

fremlagt. Selv om de på det generelle plan fikk hjelp av de skogsakkyndige var 

utarbeidelsen av de spesifiserte tapsoppgavene med dokumentasjon svært tidkrevende. 

Advokat Sanderød sluttet seg til de juridiske synspunkter som var fremført av advokat 

Brekken og adv Wahl-Larsen, og prosederte stort sett bare spesielle forhold for sin 

part. Et tettere samarbeid med ham ville derfor ikke medført redusert tidsforbruk for 

adv Wahl-Larsen. 

Adv Wahl-Larsen fastholder at de timer og de kostnader som er oppført i 

omkostningsoppgaven var helt nødvendige for å ivareta Ola Diesets interesser på 

forsvarlig måte, 

4.4.15.4 Advokat Sanderød 

har i epost av 30. september 2011 (dok nr 2694) kommet med merknader på vegne av 

skogsakkyndig Myrbakken og seg selv på vegne av Jahn Kiønig. 

Han anfører; 

Med hensyn til skogsakyndig Myrbakken så har han gitt en utførlig 

omkostningsoppgave til jordskifteretten med angivelse av timer, datoer og beskrivelse 

av arbeidet. Han har avgrenset sitt arbeid til hva som har vært vurdert som nødvendig. 

Han var således i retten kun på de tidspunktene som han fant strengt nødvendig, selv 

om det kunne ha vært relevant av hensyn til saken å være til stede på alle rettsdager og 

befaringer. Kiønig har en stor og omfattende eiendom med problemstillinger som har 

krevd mange møter, mye arbeid samt befaringer. 

Skogsakyndig Myrbakken har i sin omkostningsoppgave også tatt med arbeid for 

Torgeir Sjølie da hans sak ble overført til Myrbakken. Han måtte således sette seg inn 

i saken fra bunnen av – noe som i utgangspunkt medførte dobbeltarbeid da Norskog 

hadde Sjølie fra begynnelsen av. I omkostningsoppgaven har han tatt med faktura fra 

Mjøsen som han selv har lagt ut. 


Det anføres at bistanden har vært nødvendig for å ivareta Kiønigs interesser og har 

ikke medført vidløftiggjøring av saken ut over det som var kontrollskjønnets 

grunnlag. 

I forhold til utgifter til juridisk bistand kan adv Sanderød for egen del, ikke se at det 

skulle være grunnlag for mer “samkjøring” av advokatenes arbeid. Adv Sanderød 

deltok også som Myrbakken kun på de befaringer som ble gjennomført i forhold til 

Kiønigs interesser. 

4.4.15.5 Svenkerud skog 

på vegne av Norskog v/Svenkerud Skog AS og Yngve Holth har også kommet med 

merknader i brev av 27. september 2011 (dok nr 2697). 

De anfører: 

Svenkerud Skog og Yngve Holth representerte 38 grunneiere, det vil si at kun en 

grunneier hadde annen skogfaglig sakkyndig. Det ble gjennomført møter og 

befaringer med samtlige grunneiere med tett oppfølging, med sikte på å få innhentet 

opplysninger om alle aktuelle krav. Arbeidet ble fulgt opp med beregninger av 

kravene og kvalitetssikring av disse på skogfaglig og rettslig grunnlag gjennom 

kontakt med advokatfirmaet Haavind. Saken har således vært særdeles 

arbeidskrevende og reist kompliserte faglige spørsmål som ikke har vært behandlet 

tidligere. Skjønnet gikk over 8 rettsdager av lang varighet. Befaringsprogrammet ble 

lagt opp og organisert av de skogsakkyndige, som dessuten sto for oppfølging av 

grunneierne gjennom hele prosessen i tillegg til deltakelsen i rettsmøtene. 

Staten hevder at de sakkyndige har bidratt til “vidløftiggjøring av saken”, men har 

ikke gitt noen konkret begrunnelse for innsigelsene utover det. Det er ikke angitt hva 

og hvilke krav som innebærer vidløftiggjøring. Svenkeruds skog har derfor ikke 

mulighet til å besvare innsigelsene utover at de mener påstanden er grunnløs. 

Problemstillingene i saken var forskjellige for de enkelte parter. Sakkyndig 

vurderinger kunne ikke utføres på et forsvarlig vis uten etter en individuell 

tilnærming. 


4.4.15.6 Retten bemerker. 

Jordskiftelovens § 81 andre ledd har henvisning til skjønnsprosessloven i 

tiltaksjordskifter. Omkostningsspørsmålet skal derfor avgjøres i henhold til 

skjønnsprosesslovens § 54; 

Saksøkeren skal erstatte saksøkte nødvendige utgifter i anledning av 

skjønnssaken. 2 

Ved avgjørelsen av spørsmålet om utgiftene har vært nødvendige, skal retten 

blant annet ha for øye at de saksøkte til varetakelse av likeartede interesser som 

ikke står i strid, bør nytte samme juridiske og tekniske bistand. Vil saksøkeren 

pårope denne bestemmelse, må han ta spørsmålet opp snarest mulig under saken. 

Saksøkte kan kreve at saksøkeren under saken betaler saksøktes nødvendige 

utgifter i anledning saken etter reglene i lov om oreigning av fast eigedom 3 § 15 

tredje og fjerde ledd. Rettens avgjørelse om dette treffes ved kjennelse. 4 

Det er de utgifter som er nødvendige som skal erstattes. Denne plikt er ikke bestridt 

fra Statens side, men de mener kostnadene ikke står i forhold til saken. 

Dragsten &Vislie sier i kommentar til Skjønnsloven av 1983 på side 323: 

Det er retten som skal vurdere og avgjøre hva som må ansees for å være 

nødvendige utgifter. Her kan det imidlertid ikke generelt sies meget til 

veiledning….Heller ikke i rettspraksis finner man meget av generelle 

holdepunkter. Det blir naturlig nok argumentert konkret om de utgifter det 

gjelder ansees for å ha vært nødvendig i den foreliggende sak slik det der 

nærmere ligger an. 

Ekspropriasjonssakene varierer meget. Det gjelder både hva angår omfang, 

vanskelighetsgrad og inngrepets betydning for den enkelte. Hva som er 

nødvendig av innsats fra ekspropriatsiden vil derfor avhenge av forholdene i 

det enkelte tilfelle. Det vil med andre ord måtte bero på en konkret vurdering 

hva som kan ansees for nødvendig med hensyn til saksøktes engasjering av 

bistand og pådragelse av andre utgifter for en forsvarlig ivaretakelse av hans 

interesser under saken. Hva som i så henseende er nødvendig, vil foruten 

inngrepets art og omfang også avhenge av hvordan skjønnet er tilrettelagt av 

saksøkeren, derunder hvilke undersøkelser og beregninger som er foretatt av 

denne. Det vil videre avhenge av hva som ordnes og tilrettelegges under 

saksforberedelsen på grunnlag av partens enighet. I den mangfoldighet man 

her står over for, kan det neppe med hell ved lov foretas nærmere regulering 

av spørsmålet. Det er dog i § 54 annet ledd uttrykkelig nevnt at det ved 

nødvendighetsvurderingen skal legges vekt på et spesielt forhold, jf nedenfor. 

Ellers er det i loven ikke angitt noen retningslinjer. 

Det er det heller ikke gjort i lovens forarbeider, og man savner i det hele der 

en prinsipiell drøftelse med hensyn til nødvendighetskriteriet. …. 

I den enkelte sak blir spørsmål om hva slags bistand som nettopp her 

må ansees nødvendig for saksøkte og om hvilke opplysninger eller dokumenter 

som er nødvendige å få frem. Det kan dreie seg om utgifter til juridisk og 

teknisk bistand samt utgifter til innhenting og fremleggelse av kart, tegninger, 

oppgaver m.v. foruten spørsmålet om utgiftens art, blir det spørsmål om 


innsatsens omfang. Videre blir det spørsmål om rimeligheten av vederlaget for 

det utførte arbeidet. 

Videre på side 325: 

Teknisk bistand kan være nødvendig i to anledninger. For det ene til 

hjelp for hvilke krav som saksøkte skal fremsette og hvordan disse saklig sett 

skal begrunnes. For det andre for å gi skjønnsretten faktiske opplysninger og 

ovenfor denne begrunne den saklige sammenheng som foreligger mellom 

inngrepet og dets virkning. Av nevnte grunner kan teknisk bistand for saksøkte 

ikke ansees for unødvendig selv om skjønnsretten er sammensatt med medlem 

med sakkyndighet på vedkommende område og/eller det på dette område er 

oppnevnt en sakkyndig av retten. 

… 

Omfanget av den juridiske og tekniske bistand må selvsagt avpasses 

etter inngrepets omfang og de problemer det frembyr av rettslig og faktisk art. 

Inngrepets faktiske omfang overfor den enkelte ekspropriat bør tillegges 

selvstendig betydning. Selv om riktig erstatningsfastsettelse kan fremby 

vanskeligheter av både rettslig og faktisk art, bør innsatsen til avklaring for så 

vidt avpasses etter den økonomiske betydning inngrepet har for ekspropriaten. 

Dette skjønnet markerer slutten på et stort tiltaksjordskifte. Staten har betalt utgifter 

fortløpende til både prosessfullmektiger og sakkyndige under hele prosessen. Det er 

kun utgifter knyttet til skjønnet som nå skal fastsettes. 

Staten har ikke vist til skjønnslovens § 54 andre ledd i sin protest. Når det er 34 

parter/takstnummer må en også forvente flere enn en prosessfullmektig. Advokatene 

Brekken/Lund har representert 29 parter, advokatene Wahl-Larsen og Sanderød en 

part hver. 3 parter har ikke vært representert av prosessfullmektig. Sakkyndig 

Svenkerud Skog og Yngve Holth har stort sett presentert de samme parter som 

advokat Brekken/Lund. Sakkyndig Myrbakken har i hovedsak representert en part, 

mens en part stort har vært representert av sin prosessfullmektig i tillegg til 

sakkyndige vitner. 

Retten kan ikke se at det kun er de sakkyndige som har vidløftiggjort dette skjønnet. 

Siden det er prosessfullmektigene som har knyttet til seg de sakkyndige legges det til 

grunn at de har utført de oppgaver de er pålagt. Dersom det er noen form for 

vidløftiggjøring må dette gjelde den samlede oppgave som er utført. 

Det er gjennomført flere store tiltaksjordskifter i forbindelse med vegutbygging og det 

har gjennom dette utviklet seg en sikker saksbehandling både faktisk og juridisk. Flere 


av de aspekter som er framført i dette skjønnet er avklart gjennom de nevnte 

tiltaksjordskifter ved vegbygging. Også når det gjelder andre spørsmål er det gjennom 

Høyesteretts praksis etablert sikker rett. På dette grunnlag finner retten derfor at de 

samlede omkostninger overstiger det som er nødvendig i denne saken. 

Det er likevel slik at alle kostnader knyttet opp mot støy stort sett er nødvendige. Av 

den grunn er det arbeid som adv Lund har utført for det meste funnet å være 

nødvendig. Det er også vektlagt at Svenkerud skog v/Hørstad og Svenkerud la til rette 

befaringsdelen. Utlegg godtgjøres fullt ut som nødvendige. Retten har kommet til at 

det foretas kutt i omkostningsoppgaver med 20 % av oppførte timer for adv Brekken, 

adv Wahl-Larsen, adv Sanderød, Myrbakken, mens det for adv Lund, Svenkerud Skog 

og Yngve Holth reduseres med 10 %. 

Videre er det ikke grunnlag for å tilkjenne merverdiavgift idet alle partene med unntak 

av noen av de aller minste, er mva-pliktige. Det legges til grunn at deres andel av 

omkostningene er forsvinnende små i forhold til de store partene. Det vises i den 

anledning til Rt-2005-1248 og RT-2002-1610. I sistnevnte avgjørelse skriver 

Høyesterett; 

Det neste spørsmål kjæremålssaken reiser, er om saksomkostningene for 

tingretten og lagmannsretten skal inkludere merverdiavgift. Etter 

tvistemålsloven § 176 skal saksomkostningene utmåles slik at det dekker de 

omkostningene vedkommende part har hatt med saken. I henhold til 

merverdiavgiftsloven § 21 kan næringsdrivende trekke inngående avgift på 

tjenester – herunder advokatsalær – fra den utgående avgift de krever inn fra 

sine kunder. 

Adv Brekkens salærkrav reduseres med kr 71800,-, adv Lund med kr 48250,- adv 

Wahl-Larsen med kr 49735,-, adv Sanderød med kr 33880,-, Myrbakken med kr 

34765,-, Svenkerud Skog AS med kr 76305,- og Yngve Holth med kr 22120,-. 

Øvrige kostnader knyttet til tiltaksjordskiftet er oppgjort tidligere. 



1. Skjønnet heves for part nr 110 Inger Grønlien Eriksen og Åge Vidar 

Eriksen, part nr 147 Statskog SF og part nr 930 Eidsiva Energi AS. 

2. Erstatningen fastsettes som spesifisert i punkt 4.4.14. Staten ved 

Forsvarsdepartementet ved Forsvarsbygg betaler erstatningene innen 2- 

to-uker fra forkynnelsen av skjønnet. Finner betaling sted etter denne 

fristen påløper det forsinkelsesrente. 

3. Staten betaler avsavnsrente i henhold til inngåtte avtaler om 

forhåndstiltredelse. Det gjøres ikke fradrag for tilvekst. 

4. I saksomkostninger betaler Staten ved Forsvarsdepartementet ved 

Forsvarsbygg innen 2-to-uker fra forkynnelsen av overskjønnet til 

ekspropriatene Terje Bakstad mfl. ved advokatene Ola Brekken og Inger 

Johanne Lund kr 754 947,-, og til Ola Dieset ved advokat Karl Wahl- 

Larsen kr 287 089,- og til Jahn Kiønig ved advokat Gerhard Sanderød kr 

136 720,-, og til Terje Bakstad mfl. ved Svenkerud skog AS kr 709 619,-, 

og til Jahn Kiønig ved Forstkandidat Myrbakken kr 145 902,- og til Terje 

Bakstad mfl. ved Storbronken ved Yngve Holth kr 205 922,-. Alle summer 

uten MVA. Utbetalt forskudd kommer til fratrekk. 

5 Avslutning av saken. 

****** 

Dette møtet markerer slutten på en stor og omfattende endring i eiendomssituasjonen i 

først og fremst Åmot kommune. I tillegg er enkelteiendommer i Rendalen, Trysil, 

Elverum og Kongsvinger berørt. 

Det er tidligere fattet vedtak om delavsluting i egne saker om følgende tema:: 

0400-2002-08AB RØG Jaktorganisering 

0400-2002-08AC RØG Vegorganisering 

0400-2002-08AD RØG Grenser mm 

Disse delsakene fortsetter som egen saker, jf jordskifteloven § 21. 


5.1 Endring som følge av avtaler 

5.1.1 Veg Bergsethmarka - Leåsen 

Det er inngått avtale mellom Ola Dieset og Staten v/Forsvarsbygg om endring av 

traseen for ny veg i Bergsetmarka (dok nr 2718). Det er i avtalen på side 2 en rekke 

vilkår som er lagt til grunn for avtalen. Det er blant annet avtalt to mindre avkjøringer 

som skal knyttes opp mot vegsystemet inne i skytefeltet. All risiko med planlegging, 

søknadsbehandling, omlegging, kostnadsoverskridelse bæres av Dieset. Det vises til 

avtalen. Toralf Bergseth har samtykket i avtalt endring (dok nr 2719). 

Retten fattet slikt 

Vedtak 

Punkt 4 i slutningen i skifteplanvedtaket har slik ordlydl: 

Det bygges ny veg fra Deset-Nordsetervegen og sørover til Leås/Bergsetvegen. 

Forsvarsbygg er ansvarlig for bygging av vegen i henhold til krav beskrevet 

ovenfor. 

Siden det er en frivillig avtale legger retten den til grunn. På bakgrunn av avtalen 

gjøres det endring i skifteplanvedtaket slik at Dieset pålegges ansvaret for bygging av 

vegen mot at den kostnad som er godskrevet Staten overføres Dieset via retten. 

Overføring vil skje etter framdrift av byggingen.. 

Slutning 

1. Ola Dieset er ansvarlig utbygger for ny veg i området Leåsen/Bergsethmarka. 

Nærmere vilkår for dette framgår av avtalen mellom partene (dok nr 2718). 

2. Kostnader inntil kr 1 400 000,- overføres Dieset via retten ettersom byggingen 

skjer. Nærmere vilkår blir å fastsette i samarbeid med Forsvarsbygg og Dieset. 

5.1.2 Hansbergteigen/Slemdalen 

Retten er kjent med at det pågår forhandlinger om makeskifte mellom Forsvarsbygg 

og Jahn Kiønig. Dette gjelder skogarealer ved Hansbergteigen, Slemdalen og 

Storteigen. Det er opplyst at det vil bli inngått avtale om makeskifte. Siden dette 

bygger på enighet vil retten i utgangspunktet være behjelpelig med å få gjennomført 

en slik avtale. Tilstøtende naboer må imidlertid få anledning til å komme med sine 


synspunkter. Retten tar ikke stilling før avtale foreligger. Videre behandling vil 

eventuelt skje i delsak 08AD Grenser mm. 

5.1.3 Strandteigen 

Videre er retten kjent med at det er inngått avtale mellom Statskog og Tollef 

Lønrusten Lau om salg av en mindre del av Strandteigen til Lau. Arealet er såpass 

stort at det må søkes konsesjon før retten kan ta stilling til videre arbeid. Tilstøtende 

naboer må imidlertid få anledning til å komme med sine synspunkter. Retten tar ikke 

stilling før avtale foreligger. Videre behandling vil eventuelt skje i delsak 08AD 

Grenser mm. 

5.2 Jordskiftets omfang 

Dette tiltaksjordskiftet har behandlet en stor mengde eiendommer i flere kommuner: 

Kongsvinger, Elverum, Trysil, Rendalen og Åmot. 

Det er i løpet av saken gjennomført en rekke delsaker/partiell avslutning: 

Nergård- Forsvarsbygg – 13495 dekar 

Michelsen – Forsvarsbygg – 7 534 dekar 

Statskog – Forsvarsbygg – 83 292 dekar 

Grønnmyrteigene-Lindstad – 22 309 dekar 

Trekantavtalen – 119 117 dekar 

I hovedsaken er 770 390 dekar berørt i større eller mindre grad. Enkelte arealer har 

skiftet eier flere ganger i løpet saken. Totalt har noe over 1 million dekar vært 

gjenstand for behandling i denne saken. Dette er fordelt på 347 (gnr/bnr) eiendommer. 

Det er avsagt 26 dommer, fattet 196 vedtak, 9 beslutninger, 3 kjennelser, 2 

bruksordninger, avhjemlet 3 skjønn; for de som valgte kontanterstatning, beiteskjønn 

og nå et kontrollskjønn. Hittil er det beskrevet 153 km grenser med 1156 

grensemerker. 


De resterende grenser vil bli beskrevet under en egen delsak, se tidligere i denne 

rettsboken. Det er beregnet at det gjenstår ca 330 km grenser som må merkes og 

måles. 

Skifteplanvedtaket har medført at det er ca 240 færre teiger etter skiftet. Det hele 

kommer an på hvordan en definerer en teig. I matrikkelsammenheng er en teig et areal 

som er avgrenset av eiendomsgrenser, mens skogbrukere ikke tar hensyn til veger, 

jernbane eller vassdrag. Eksakt antall teiger før og etter skiftet vil derfor variere alt 

etter hvilken definisjon en bruker. Det er likevel klart at det er en betydelig reduksjon 

i antall teiger. 

5.3 Diverse bestemmelser 

Tinglyst utdrag av rettsboken blir å oppbevare sammen sakens øvrige dokumenter. 

5.4 Meldeplikt 

Det ble ved overtakelse av nye eiendommer fattet vedtak etter jordskifteloven § 23 om 

meldeplikt. Dette vedtaket blir å oppheve. Det videreføres imidlertid med hjemmel i 

jordskifteloven § 60. Meldeplikten bortfaller når saken er blitt rettskraftig. 

Meldeplikten omfatter alle tiltak som kan endre verdien innenfor skiftefeltet. 

Retten fattet med hjemmel i jordskifteloven §§ 23 og 60 slikt 

Vedtak 

1. Meldeplikt i medhold av jordskiftelovens § 23, fattet 7. juni 2011 

oppheves. 

2. Det er meldeplikt for alle tiltak som kan endre verdien innenfor 

jordskiftefeltet inntil saken er rettskraftig. Det vises til jordskiftelovens § 

60. 


5.5 Jordskiftekostnader 

Jordskiftekostnader og gebyr skal dekkes av Staten etter bestemmelsene i 

jordskifteloven § 74. Rettsmøteutgifter er godtgjøring til meddommere i henhold til 

rettsgebyrforskriften. På denne bakgrunn utgjør kostnadene per 31.12.2011 følgende: 

Utgifter* kroner 

Grunngebyr 3350 

Saksgebyr 326875 

Meddommerutgifter 1707314 

Handlangere 401824 

Sakkyndige 350913 

Utbetalinger andre utgifter 1417322 

Sum 4207598 

Inntekter* 

Forsvarsbygg - Innbetalt forskudd og grunngebyr 3163350 

Andre innbetalinger 1001656 

Sum 4165006 

Saldo (minus)* 42592 

Partsgebyr 60 parter a 1,5 R (kr 670,-) 60300 

Totalt utestående kr 102892 

*Dette er utgifter som er påløpt til og med 2011. De resterende kostnader beregnes i 

delsak 08AD, herunder grenselengdegebyr og kostnader til handlangere. Utgifter til 

dagens møte kommer i tillegg. 

Beløpet trekkes fra innbetalt forskudd. Resterende forskudd overføres delsak 08AD. 

I tillegg til jordskiftekostnadene er det i stor utstrekning benyttet sideutgifter i denne 

saken. Dette vil fortsette i delsakene inntil de avsluttes. Ved årsskiftet var det benyttet 

totalt kr 37,363 millioner i sideutgifter. 

5.6 Avslutning av saken 

Saken avsluttes i dette møtet. 

Delsakene regnes som egne saker jf jordskiftelovens § 21. 


5.7 Forkynning og mulighet for anke 

Forkynning skjer etter reglene for postforkynning. Fristen for anke er én måned fra 

forkynning. Reglene om anke er vedlagt forkynningen. 

5.8 Ikrafttreden 

Dersom ikke annet er særskilt bestemt, trer bestemmelsene gitt i denne saken i kraft 

én måned etter at saken er rettskraftig. 

5.9 Matrikkelføring 

Jordskifteretten vil framsette krav om matrikkelføring av saken når den er rettskraftig. 

Dette vil i hovedsak skje i delsak 0400-2002-08AD. 

5.10 Tinglysing 

Saken skal tinglyses på: 

Gnr. 90, bnr. 27 Elverum (0427) 

Gnr. 88, bnr. 18, 35 Trysil (0428) 

Gnr. 1, bnr. 4 Åmot (0429) 

Gnr. 4, bnr. 3 Åmot (0429) 

Gnr. 5, bnr. 31 Åmot (0429) 

Gnr. 8, bnr. 492, 557 Åmot (0429) 

Gnr. 28, bnr. 6, 16, 18, 27, 33 Åmot (0429) 

Gnr. 29, bnr. 3, 40, 43, 75 Åmot (0429) 

Gnr. 30, bnr 2 Åmot (0429) 

Gnr. 31, bnr. 3, 20, 40 Åmot (0429) 

Gnr. 32, bnr. 1, 3, 17 Åmot (0429) 

Gnr. 33, bnr. 1, 2, 4, 5, 15, 16, 35, 36 Åmot (0429) 

Gnr. 34, bnr. 3, 6, 10, 12, 14, 51, 54, 55, 59 Åmot (0429) 

Gnr. 35, bnr. 2, 8, 9, 12, 13, 15, 16, 17, 21, 28, 31, 32, 36, 37, 41, 46, 47, 48, 49, 52, 

58, 59, 88, 90, 110, 117 Åmot (0429) 

Gnr. 36, bnr. 1, 4, 6, 11, 13, 14, 14:1, 18, 23, 25, 27, 29, 44, 45, 46, 49, 56, 60, 62, 63, 

64, 68, 72, 88, 95, 103, 120, 130, 131, 135, 136, 137, 147, 152, 188, 449 Åmot (0429) 


Gnr. 37, bnr. 1, 7, 24 Åmot (0429) 

Gnr. 38, bnr. 1, 2, 3, 5, 7, 13, 25, 33, 35, 53, 124, 125, 126 Åmot (0429) 

Gnr. 39, bnr. 1, 2, 3, 5, 6, 7, 9, 11, 12, 13, 16, 17, 20, 21, 22, 23, 28, 29, 31, 32, 40, 

43, 46, 51, 55, 56, 61, 65, 71, 72, 79, 80, 83, 85, 89, 107, 111, 112, 119, 129, 137, 138 

Åmot (0429) 

Gnr. 40, bnr. 1, 2, 4, 19 Åmot (0429) 

Gnr. 41, bnr. 1, 3, 4, 8, 20, 21, 22, 23, 27, 30, 43, 48, 49, 55, 70, 71, 85, 106, 114, 

117, 126, 137, 139, 188, 198, 218, 235, 239, 241, 244, 246, 247 Åmot (0429) 

Gnr. 42, bnr. 1, 6, 9, 22, 25, 28, 31, 36, 70, 72, 89, 92, 96, 97, 100, 101, 102, 103, 

104, 105, 107, 108, 109, 110, 111, 112, 113, 114 Åmot (0429) 

Gnr. 43, bnr. 1, 2, 3, 4, 12, 56, 117, 121 Åmot (0429) 

Gnr. 44, bnr. 2, 23, 24, 25, 26, 27, 30, 31, 32, 55 Åmot (0429) 

Gnr. 45, bnr. 2, 5, 9, 22, 29, 43, 56 Åmot (0429) 

Gnr. 46, bnr. 5 Åmot (0429) 

Gnr. 47, bnr. 1 Åmot (0429) 

Gnr. 48, bnr. 2, 5, 9 Åmot (0429) 

Gnr. 49, bnr. 21, 25, 34 Åmot (0429) 

Gnr. 50, bnr. 1, 4, 19, 51, 75 Åmot (0429) 

Gnr. 51, bnr. 2, 12, 19 Åmot (0429) 

Gnr. 54, bnr. 1, 2, 3, 10, 11, 13, 15, 16, 17, 18, 26, 38, 62, 63, 65, 69, 70, 71 Åmot 

(0429) 

Gnr. 55, bnr. 3, 5, 6 Åmot (0429) 

Gnr. 56, bnr. 1, 5, 8, 15, 16, 20, 27 Åmot (0429) 

Gnr 57, bnr 1 Åmot (0429) 

Gnr. 60, bnr. 1 Åmot (0429) 

Gnr. 61, bnr. 2 Åmot (0429) 

Gnr. 64, bnr. 1, 2 Åmot (0429) 

Gnr. 65, bnr. 1 Åmot (0429) 

Gnr. 66, bnr. 8, 10 Åmot (0429) 

Gnr. 71, bnr. 2 Åmot (0429) 

Gnr. 83, bnr. 1 Åmot (0429) 

Gnr. 84, bnr. 1, 2, 3, 4 Åmot (0429) 

Gnr. 85, bnr. 1 Åmot (0429) 

Gnr. 86, bnr. 7, 8 Åmot (0429) 


Gnr. 87, bnr. 1, 8, 9 Åmot (0429) 

Gnr. 88, bnr. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 10, 11 Åmot (0429) 

Gnr. 89, bnr. 1, 3 Åmot (0429) 

Gnr. 90, bnr. 1 Åmot (0429) 

Gnr. 91, bnr. 5, 9 Åmot (0429) 

Gnr. 93, bnr. 1 Åmot (0429) 

Gnr. 94, bnr. 1 Åmot (0429) 

Gnr. 1, bnr. 1 Rendalen (0432) 

Gnr. 2, bnr. 3, 20, 28, 29, 31 Rendalen (0432) 

Gnr. 3, bnr. 2, 3, 4, 6 Rendalen (0432) 

Dette er kun partenes eiendommer. Hvilke naboeiendommer som ville kunne bli 

berørt vil først bli avklart i delsak 0400-2002-08AD Grenser mm. 

På forespørsel framkom ingen merknader til forhandlingene. 

Rett utdrag 

Retten hevet. 

Hamar 17.01.2012 

Harry E. Tjernstad/s 

Rune Olav Brenna/s Tor Jan Berger/s 

Tynset 30. Januar 2012 

Milly Sæther 

Førstekonsulent 

Oddvar Austbø/s Arne Bull/s

Utdrag - Domstolene

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?