Velkommen til barselavdelingene - Akershus universitetssykehus

Velkommen til
BARSELAVDELINGENE

2
Til lykke med det nyfødte barnet
En ny periode i livet har begynt,
dere har blitt foreldre til et lite
barn. Barnet trenger stell, mat,
varme og kjærlighet.
Under oppholdet på barselavdelingen
får dere veiledning og trening
i barnestell og amming. Den
dagen du reiser hjem skal du være
trygg på at du får dette til hjemme.
På barselavdelingen er det lagt
til rette for at mor og barn skal
få være sammen hele døgnet. På
denne måten blir du kjent med
barnet ditt.
VELKOMMEN TIL BARSELAVDELINGEN
Besøkstider i avdelingen:
Kun far/ledsager kan besøke avdelingen.
Søsken til det nyfødte barnet
har besøkstid mellom kl 17.00
-19.00 alle dager. Mor og barn behover
mest mulig ro de få dagene
de er i barselavdelingen. Dersom
man likevel ønsker å ta imot annet
besøk, anbefaler vi at det foregår i
Glassgata.
Besøk på hotellet:
Far/partner eller annen ledsager og
barnets søsken, er velkommen til
besøk på barselhotellet.
Vi håper du får et nyttig og lærerikt opphold her hos oss.
Vi har kunnskap og erfaring vi ønsker å dele med deg.

Innhold
Menneskelig nær - faglig sterk
INNHOLD
Rutiner i avdelingen 4
Generelle opplysninger 5
Amming 7
Barnestell 16
Tips fra barnelegen ved hjemreise 18
Barseltid 20
Tips fra fysioterapeuten 22
Barnets bevegelser de første månedene 25
Morsmelkmottaket 26
Sjekkliste for ammeveiledning 27
3

4
Rutiner
Sengepost 405
VELKOMMEN TIL BARSELAVDELINGEN
Kl. 08.30 - 09.00 Frokost
Serveres i spisestuen. Du bestemmer selv om du vil spise der eller på rommet.
Kl. 09.00 - 11.00 Barnelegeundersøkelse
Alle barn blir undersøkt av barnelege første dag etter fødsel.
Kl. 10.00 - 12.00 Gynekolog kommer til avdelingen
Har du problemer du ønsker å ta opp med gynekolog, gi jordmor beskjed.
Kl. 13.00 - 13.30 Middag
Serveres i spisestuen.
Kl. 16.00 - 16.30 Ettermiddagsmat
Serveres i spisestuen. Lørdag og søndag serveres kveldsmat på denne tiden.
Kl. 20.00 - 20.30 Kveldsmat
Påsmurt mat i spisestuen.
Kl. 22.00 Fedre/partner og søsken må forlate avdelingen
Barselhotellet:
Kl. 07.00 - 10.00 Frokost (kl. 08.00-10.00 i helgene)
Kl. 09.15 Barnelegeundersøkelse
Kl. 11.00 - 13.00 Lunsj
Kl. 12.30 - 13.15 Mødregruppe (kun for mammaene)
Kl. 16.00 - 17.30 Middag
Kl. 18.00 - 19.00 Barselstund (for mamma og pappa, evt andre ledsagere)
Kl. 19.00 - 20.00 Aftensmat
Alle måltider blir servert i restauranten i U0, unntatt aftensmåltidet som serveres i avdelingen i oppholdsrommet.

Generelle opplysninger
GENERELLE OPPLYSNINGER
Mor-barn vennlig
Akershus universitetssykehus HF er godkjent som et mor-barn vennlig sykehus,
basert på Verdens Helseorganisasjons (WHO) ti punkter for vellykket amming.
Det betyr at mor og barn skal være sammen hele døgnet og at vi vektlegger
veiledning og opplæring i amming. Dette legger et godt grunnlag for vellykket
amming.
Barselavdeling og barselhotell
Vi har to barselavdelinger på sykehuset hvor du treffer jordmødre og barnepleiere
med bred kompetanse i barselomsorg.
For deg som har en ukomplisert fødsel, kan vi tilby opphold på barselhotellet
for deg og din partner.
Dataskjerm/telefon
På barselavdelingen har hver pasientseng egen dataskjerm med telefon, TV,
radio, internett, spill, regulering av lys og intern informasjonskanal.
På barselhotellet er du hjertelig velkommen til å medbringe egen pc og mobiltelefon.
Hjemreise
Vi tilpasser liggetiden etter dine behov. Vanlig liggetid er to-tre døgn, og noe
lenger for de som har gjennomgått keisersnitt.
Velkomstsamtale
Vi tilstreber å gjennomføre velkomstsamtale når du ankommer barselhotellet.
Mødresamtale i gruppe
Alle får tilbud om mødresamtale i gruppe med jordmor.
På hotellet arrangerer vi barselstund med informasjon til mor/partner.
5

6
Generelle opplysninger
GENERELLE OPPLYSNINGER
Barselpoliklinikk
Vi kan tilby konsultasjon på barselpoliklinikk etter hjemreise. Her kan vi hjelpe
deg med ammeproblemer eller hvis det oppstår andre problemer for deg eller
barnet. Ønsker du å reise ekstra tidlig hjem etter fødsel, kan barselpoliklinikken
bistå med råd og hjelp. Barselpoliklinikken ligger i Glassgata i føde/gynekologisk
poliklinikk.
Åpningstider: Hver dag 09.00-15.00 (enkelte dager til 21.30).
Telefon: 67 96 41 81 (ring for timebestilling).
Er barselpoliklinikken stengt, kan barselavdelingen kontaktes på
telefon: 67 96 49 45.
Helsestasjon
Helsesøster tar kontakt med deg en til to uker etter hjemkomst. Ønsker du å
snakke med helsesøster før den tid, må du selv ta kontakt.
Ammehjelpen
Ved ammeproblemer er det også mulig å kontakte ammehjelpen. Mange kommuner
har egne ammehjelpere. Se telefonregister for mer informasjon.
Medbrakt mat
I følge Mattilsynet og Smittevernavdelingen på sykehuset, kan mat tilberedt
utenfor sykehuset ikke medbringes til barselavdelingen. Har du spesielle behov,
kan vi ordne spesialkost.

Amming
Amming tar naturlig nok en stor del
av tiden og tankene dine når du er
på barselavdelingen. De fleste barn
er våkne og vil ha kontakt i timene
etter fødselen. De vil gjerne suge.
Etter at barnet har diet første gang,
sovner det og sover ofte i mange
timer.
Et friskt barn født til termin og med
normal vekt, gir stort sett selv beskjed
når det vil ha mat. Det første
døgnet sover barnet mye og suger
ikke så ofte. Friske barn trenger vanligvis
ikke annen næring enn det de
får av deg.
Rett etter fødselen, skjer det en endring
i hormonene i kroppen din.
Det gjør at brystene begynner å
produsere melk. Melkeproduksjonen
er avhengig av to hormoner:
Prolaktin som styrer selve produksjonen
av melk. Det kommer fra
hypofysens forlapp.
Oxytocin - et hormon som gjør at
melka drives ut. Det kommer fra
hypofysens baklapp. Oxytocin får
også livmoren til å trekke seg sammen
etter fødselen.
Menneskelig nær - faglig sterk
AMMING
7

8
Hver gang barnet suger på morens
bryst, blir oksytocin skilt ut i blodet.
Dette hormonet gjør at melkeutdrivningen
kommer i gang. Styrken på
utdrivningsrefleksen varierer. Noen
vil kjenne dette som en stikkende,
nesten smertefull følelse i brystene,
andre som en svak kribling. Noen
kjenner ingenting.
De første dagene etter fødselen er
melken ekstra fet og søt og full av
antistoffer. Det er stoffer som beskytter
den nyfødte mot sykdom.
Den første melka kaller vi råmelk.
Selv om brystet kjennes “normalt”
ut etter fødselen er råmelken der.
2-4 dager etter fødselen vil de fleste
kjenne at brystet blir tungt og
varmt. Det skyldes at melkeproduksjonen
kommer i gang. Noen får
melk etter 1-2 døgn. Andre trenger
5-8 døgn eller enda lenger.
AMMING
Den første melka kaller vi råmelk.
Selv om brystet kjennes “normalt” ut
etter fødselen er råmelken der.
Når barnet suger og tømmer brystet,
går det en beskjed til kroppen
din om å produsere mer melk. Derfor
bør barnet få suge så ofte det vil
og lenge nok til å tømme brystet.
Brystet vil da lage akkurat passe
mye melk til akkurat ditt barn. Ditt
barns behov vil styre produksjonen.
Samtidig som produksjonen av
melk starter, vil blodtilførselen til
brystet øke. Brystene kan kjennes
sprengte og ømme. Det varer som
regel 1-2 døgn. Det lønner seg å
holde brystene varme. Vi har fettvatt
som kan legges på brystet for å
isolere kroppsvarmen.
Lett og forsiktig massasje kan også
hjelpe. Det er viktig at du får tømt
brystene ofte når du har brystspreng,
slik at ikke melkegangene
blir tette.
Hvis du får kuler i brystet, kan du ta
en varm dusj og massere for å få ut
melk. Personalet hjelper deg.

Hyppigheten av måltidene vil avta
etter hvert som barnet vokser.
Amming etter barnets behov
I løpet av andre til tredje døgnet
vil barnet bli mer våkent og ønsker
mat oftere. Du kan amme så ofte
barnet vil.
De fleste nyfødte vil ha mat ofte, i
gjennomsnitt 8-12 måltider i døgnet
de første ukene. Det er viktig at
barnet spiser ofte, for da lager du
enda flere hormoner som er bra for
ammingen.
Lengden på et brystmåltid varierer
fra barn til barn. Barnet bør få suge
til det slipper brystet. Noen barn
blir mette i løpet av 10-15 minutter,
andre bruker 1/2 time på hvert
bryst før det blir ferdig. Noen barn
trenger begge bryst for å bli mette,
mens andre er fornøyd etter ett
bryst. Hyppigheten av måltidene vil
avta etter hvert som barnet vokser.
Nyfødte barn går ned i vekt de første
døgnene etter fødselen, til melkeproduksjonen
kommer skikkelig i
gang. De fleste barn har tatt igjen
fødselsvekten i løpet av 1-2 uker.
Nattamming
Menneskelig nær - faglig sterk
AMMING
Det er bra å la barnet få suge om
natten. Produksjonen av ammehormonet
prolaktin er størst om
natten. Amming om natten øker
derfor melkeproduksjonen. I tillegg
gjør amming om natten deg og
barnet søvnige. Søvnmønsteret
ditt forandres i slutten av svangerskapet
og i barseltiden. Du vekkes
lettere, men kvaliteten på søvnen er
likevel god.
Økedager
Flere ganger i løpet av ammeperioden
vil de fleste oppleve at
barnet spiser oftere i noen dager.
Det skyldes at barnet har et økt
behov for mat og vil suge mer for å
få produksjonen av melk til å øke.
9

10
Morsmelkens enestående
egenskaper
Morsmelk som mat: Morsmelken
er den aller beste maten for et menneskebarn.
Selv de beste morsmelkstillegg
mangler en mengde av
de verdifulle stoffene som finnes i
brystmelken. Et par eksempler:
h Fettet i morsmelken er gunstig
for utviklingen av hjertet og
synet.
h Jernet i morsmelken tas lett
opp av barnet, i motsetning til
jernet i morsmelkstillegget.
h Morsmelken inneholder hormoner
og vekstfaktorer som
gir ideell utvikling av tarmen.
h I morsmelken finnes protein,
sukker og fett i perfekt blanding,
som forandrer seg med
barnets alder og behov.
Spedbarnet har best av å få morsmelk
som eneste ernæring de
første seks måneder. Verdens Helseorganisasjon
(WHO) anbefaler
at barn fortsetter å få morsmelk i
tillegg til annen mat til de er to år.
AMMING
Spedbarnet har best av å få morsmelk
som eneste ernæring de første
seks måneder.
Morsmelk som forebyggende
medisin
Morsmelken beskytter barnet mot
en lang rekke infeksjoner, fordi mor
lager antistoffer som bekjemper
både bakterier og virus, og gir det
videre til barnet gjennom melken.
Slike antistoffer er spesielle for
mennesket, og finnes ikke i de
morsmelkstilleggene som du
kjøper, fordi de er basert på kumelkprodukter.
Det tar tid før spedbarnet klarer å
lage disse antistoffene selv. Derfor
er brystbarn som får dette gjennom
morsmelken mindre utsatt for
infeksjoner som for eksempel:
h Hjernehinnebetennelse og
blodforgiftning
h Lungebetennelse, bronkitt,
forkjølelse og ørebetennelse
h Infeksjoner i urinveiene.

Morsmelk er også fint ved
øyesekresjon og på sår hud.
Barn som får morsmelk de første
seks måneder har:
h Lavere risiko for utvikling av
sukkersyke senere i livet
h Mindre og senere utbrudd av
symptomer hvis de er disponert
for allergi
h Mindre risiko for diaré, forstoppelse
og omgangssyke
Oppbevaring av morsmelk
h Holdbar seks måneder i fryser
og tre dager i kjøleskap
h Tin fryst morsmelk i kjøle-
skapet. Holdbarhet inntil
tre døgn. Melk som er tint i
romtemperatur eller vannbad
må brukes med en gang etter
at det er varmet opp.
h Melken varmes i vannbad, ikke
bruk mikrobølgeovn, for det
ødelegger de verdifulle antistoffene.
Menneskelig nær - faglig sterk
AMMING
Husk at morsmelk kan brukes som
nesedråper dersom barnet blir tett
i nesen.
Morsmelk er også fint ved øyesekresjon
og på sår hud.
11

12
Ammestilling
Når du skal legge barnet til brystet
er det viktig å finne en god stilling
enten du sitter eller ligger. De første
dagene etter fødselen synes mange
det er best å ligge på siden fordi det
er vondt å sitte.
Det er viktig at skulderen hviler helt
ned på madrassen, og at du har
pute bare under hodet. Barnet skal
ligge på siden godt inntil kroppen
din, mage mot mage. Du kan gjerne
støtte barnet med den ene armen
som ligger ned mot madrassen, da
har du øverste armen fri til å hjelpe
barnet til å hekte seg fast på brystet.
Noen synes det er best å sitte å
amme, spesielt hvis du har store
bryster er dette gunstig. Velger du å
sitte å amme bør du sitte godt oppreist.
Hvis du sitter for mye lent
bakover, flates brystet ut, og det blir
vanskeligere for barnet å få tak.
AMMING
Når du skal legge barnet til
brystet er det viktig å finne
en godt stilling enten du
sitter eller ligger.
Før du setter deg til å amme er det
viktig å bygge opp under barnet
med pute eller barnedyna, slik at du
får god støtte for arm og skulder.
Uten støtte er det lett at barnet synker
lengre og lengre ned, slik at det
til slutt blir “hengende” på brystknoppen.
Da kan du få såre brystknopper.
Ammeteknikk
Før barnet legges til brystet
masseres brystknoppen i 1-2 minutter
med rene fingre. Da settes hormonene
i sving slik at utdrivningsrefleksen
kommer lettere i gang.
Barnet skal ligge med ansikt og
skuldre rett mot brystet så det slipper
å vri hodet. Munnen skal være i
høyde med brystknoppen.
For å få barnet til å gape kan en forsiktig
stryke brystknoppen mot barnets
lepper, når barnet gaper drar

Det er viktig at barnet har så mye
bryst som mulig inn i munnen.
du barnet inn til deg. Det er viktig at
barnet har så mye bryst som mulig
inn i munnen, nesten hele det
brune området rundt brystet skal
inn i barnets munn.
Tegn på at barnet er godt hektet på
brystet:
h Barnet gaper høyt, ingen trutmunn.
h Underleppen er krøllet litt
oppover.
h Munnen er “full” av bryst.
h Kjevemusklene arbeider rytmisk
helt bak til ørene.
Er du i tvil om barnet ditt har riktig
sugeteknikk, ber du en fra personalet
om å se på når det suger.
Såre brystknopper
Menneskelig nær - faglig sterk
AMMING
Amming skal ikke gjøre vondt! Hvis
det gjør vondt kan det være at barnet
har dårlig tak. I så fall kan du ta
barnet fra brystet ved å stikke lillefingeren
din inn i barnets munnvik
så vakuumet oppheves og prøve
på nytt igjen. Amming kan være
litt ømt og uvant de første dagene,
men hvis du merker at du begynner
å bli sår, sør du personalet om råd.
For å ikke få såre brystknopper er
det viktig at du klemmer ut noen
dråper morsmelk etter hver amming,
smører melka ut på brystknoppen
og det brune området
rundt, og lar det tørke i luft før du
tar på deg klær. Du kan også bruke
albueskjell eller brystknoppsalve.
Det å melke ut noen dråper før barnet
tar tak kan også virke avslappende
på en sår brystknopp (barnet
slipper å suge så lenge før melka
kommer).
13

14
Håndmelking
Håndmelking er en enkel teknikk
som du lett kan bruke for at barnet
lettere kan få tak på et overfylt bryst.
Håndmelking kan også brukes mellom
ammingene for å øke melkemengden,
eller for å melke ut overskudd.
Slik går du frem:
h Rull brystknoppen 1-2 minutter
med rene fingre.
h I overgangen mellom det brune
området (kalt areola) og resten
av brystet sitter melkesjøene, og
det er i dette området du skal
klemme for å få ut melka.
h Klem sammen og slipp med
et intervall som kan minne om
barnets sugemønster.
h Når melken drypper/spruter,
melk videre på samme sted så
lenge det kommer noe.
h Flytt deretter fingrene rundt til
det er mykt rundt hele.
h Underveis tar du pauser og
stryker nedover brystet, kuler kan
masseres underveis.
h Melka samles opp i en ren kopp.
AMMING
Håndmelking kan også brukes mellom
ammingene for å øke melkemengden,
eller for å melke ut overskudd.
Amming etter brystoperasjoner
Reduksjonsplastikk - operasjoner
for å få mindre bryster:
Du kan amme etter en slik operasjon,
men hos enkelte kan fullamming
være vanskelig. Enten fordi en
del utførselsganger er skadet, eller
fordi noen nerver ikke lenger gir signal
om utdrivningsrefleksen.
Når du ammer er det viktig at barnet
får riktig sugetak på brystet.
Tilby brystet ofte, også om natten.
Behovet for å gi tillegg ved siden av
morsmelk må vurderes etterhvert.
Brystforstørrelser - operasjon
med innlegg av silikon eller saltvannsproteser:
Ammingen går som regel greit, men
en må regne med å amme ofte fordi
det er dårligere plass til lagring av
melk i brystene.

Røyking
Det beste for en ammende mor er
selvsagt å ikke røyke, men dersom
du velger å fortsette å røyke mens
du ammer, bør du røyke rett etter
amming. Mange av de 4 000 stoffene
fra sigarettene, for eksempel
kullos, blåsyre og tjære, går over i
melken. Nikotin går spesielt lett
over i melken, slik at konsentrasjonen
i morens melk er høyere enn i
blodet hennes.
Røykere produserer mindre av hormonet
prolaktin, som har til oppgave
å styre melkemengden.
Barn av kvinner som røyker har lettere
for å få kolikk, de er gjerne mer
urolige, og legger senere på seg enn
barn av ikke-røykende kvinner. Det
anbefales likevel at kvinner som
røyker også ammer slik at barnet får
i seg de viktige antistoffene melka
inneholder.
Menneskelig nær - faglig sterk
AMMING
Røykere produserer mindre av hormonet
prolaktin, som har til oppgave å styre
melkemengden.
Alkohol
Når mor drikker alkohol vil brystmelken
inneholde minst like høye
promille som blodet til moren.
Melka blir promillefri samtidig
som mors blod. Et spedbarn har
ikke samme evne til nedbrytning av
alkohol som voksne. Derfor bør du
ikke drikke alkohol.
Utdrivningsrefleksen kan hemmes
hvis du drikker et glass vin. Det betyr
at det blir vanskeligere selv når
morsmelken har lav promille. Barnet
drikker litt mindre og sover mer
urolig etterpå. Det beste for barnet
er at mor unngår alkohol.
15

16
Barnestell
Ta deg god tid
Du kan få god kontakt med barnet
ditt under barnestellet. Ta deg derfor
god tid. Barn liker å bli tatt på
av kjærlige hender. Øyekontakt og
prat mellom deg og babyen vil styrke
tilknytningen mellom dere som
er viktig for barnets utvikling.
Bad og bleieskift
På barselavdelingen får alle tilbud
om å stelle barnet med veiledning.
Det kan være lurt at også far får
stelt barnet på barselavdelingen.
Da er dere begge tryggere når dere
kommer hjem. Bruk ikke såpe og
krem ved barnestell. Både såpe og
krem vil tørke ut huden. Bruk salver
bare når huden er sår. Vær nøye
med egen håndhygiene før stell av
barnet. Vask hendene før stell.
Navlestell
Navlen vil skrumpe inn og falle av i
løpet av 5-10 dager etter fødselen.
Navlen bør vaskes når den er fuktig
eller omgitt av puss/blod.
BARNESTELL
Bruk en q-tips og tørk godt etter
vask. Bruk bare vann hvis du ikke
får beskjed om annet.
Dersom navlen blir rød og irritert
etter hjemkomst, ta kontakt med
helsetasjonen.
Prøver som blir tatt av barnet
Følling:
Alle barn som fødes i Norge blir
undersøkt med henblikk på to stoffskiftesykdommer:
Føllings sykdom
og hypothyreose. Prøven tas etter
at barnet har fyllt 60 timer, ved et
stikk i barnets hæl. Foreldrene får
ikke svar på denne prøven hvis alt
er normalt.
Hørselscreening:
I løpet av de første dagene vil vi
undersøke hørselen hos det nyfødte
barnet. Målingen utføres ved
å sette en liten propp i barnets øregang.
Det sendes små “klikkelyder”
inn i øret som kommer tilbake som
målbare “ekko” på vårt måleutstyr.
Målingen er rask og smertefri.

SAO 2 /SPO 2
: Vi måler surstoffmetningen
i blodet til alle de nyfødte
etter 4 timer. Dette er for så tidlig
som mulig å kunne utelukke hjertefeil
hos barnet.
Målingen skjer ved at vi fester en
elektrode på barnets fot eller hånd
som igjen koples til et lite apparat,
og fra det kan vi avlese verdien.
Dette er en helt smertefri undersøkelse.
TC (trans cutan måling) : En måte
å måle om barnet har gulsott på.
Vi bruker et lite apparat som måler
bilirubin gjennom huden ved hjelp
av lys, uten at vi behøver å ta blodprøve
av barnet. Dersom TC verdien
er høy, taes en blodprøve. Ved
verdier over en viss grense, må
barnet lysbehandles. Lyset gjør at
bilirubinet brytes raskere ned.
Hyppige amminger de første dagene
øker utskillelsen av bilirubin,
slik at barna blir mindre gule.
Sikring av barn i bil
BARNESTELL
Det er påbudt i Norge å sikre barna
i bil. Du kan leie eller kjøpe sikkerhetsutstyr
i de flese butikkene som
selger barneutstyr. Forsikringsselskapene
har også utstyr.
17

18
Tips fra barnelegen ved hjemreise
Mating og trivsel
Nyfødte sover ofte mye, men
våkner og vil ha mat med 2-6 timers
mellomrom. Et barn som etter
gjentatte forsøk ikke vil spise på 6-8
timer, bør undersøkes. Dere trenger
kanskje hjelp med hvordan barnet
skal legges til brystet for å suge. Et
barn som er urolig og ikke lar seg
trøste når det har fått nok mat og
er nystelt, eller som er vanskelig å
vekke, bør også undersøkes.
Urin, avføring og kjønnsorganer
De første avføringene er som regel
nesten sorte, kalt bek. Siden blir
den grønn eller gul etter hvor fort
maten passerer gjennom tarmen.
Det varierer hvor ofte nyfødte og
spedbarn har avføring. Det kan ta
inntil ett døgns tid før den første
urinen kommer. I bleien ses av og
til rustfargede flekker som skyldes
utfelling av urinstoff, et naturlig
nedbrytningsprodukt. Tung bleie
er tegn på nok væske. Jenter kan
ha forbigående utflod fra skjeden
og noen ganger litt blødning eller
utvekst av slimhinnen som skyldes
mors hormoner.
Hud
TIPS FRA BARNELEGEN
Nyfødte får ofte et forbigående
kviselignende utslett eller mer flyktige,
elveblestlignende flammer i
huden som ikke betyr noe spesielt.
Navlen bør holdes ren og tørr. Ved
mistanke om navleinfeksjon bør
barnet undersøkes, særlig hvis det
viser tegn til mistrivsel eller har feber
(temperatur over 38 grader).
Hudfarge
Nyfødte har en meget høy blodprosent.
Huden har derfor vanligvis
en rosa farge, særlig når barnet
skriker. Hender og føtter blir lett
rødblå ved avkjøling. Blå eller gråaktig
hudfarge er unormalt og barnet
må undersøkes raskt.
De fleste nyfødte blir litt gule i løpet
av de første levedagene på grunn
av den raske nedbrytningen av røde
blodlegemer etter fødselen. Noen
vil derfor trenge lysbehandling, vanligvis
i ett døgn. Gulsotten kan vare
i flere uker uten spesiell grunn, men
hvis barnet også blir slapt eller har
fargeløse avføringer, bør sykehuset
kontaktes.

Pustemønster
Et nyfødt barn puster inntil 50-60
ganger i minuttet. Barnet kan ta
pauser i pustingen på inntil 15-20
sekunder og puste raskere rett etterpå.
“Pressing” for å få ut avføring
er normalt. Rask og eller stønnende
pust er ellers unormalt. Barnet bør
undersøkes raskt.
Temperatur
Nyfødte har liten evne til å regulere
kroppstemperaturen og må derfor
kles etter temperaturen i omgivelsene,
spesielt i varmt vær og innendørs.
Barnet må ikke utsettes
for sterkt sollys eller annen strålevarme.
Krybbedød
La barnet sove i ryggleie. Unngå
mage- eller sideleie. Ryggleie
reduserer risikoen for pluselig uventet
spedbarnsdød (“krybbedød”).
Andre viktige råd for å forebygge
krybbedød er at barnet ikke utsettes
for tobakksrøyk (røykestopp i hjemmet!),
unngå at barnet blir for varmt
(unngå sterk sol, for mye klær
TIPS FRA BARNELEGEN
La barnet sove i ryggleie. Unngå mage-
eller sideleie. Ryggleie reduserer risikoen
for pluselig uventet spedbarnsdød
(“krybbedød”).
eller sengetøy etc.) og unngå at
det ligger for trangt nedpakket i
vogn, bag eller seng (barnet må
kunne røre seg fritt). Morsmelkernæring
synes også å beskytte mot
krybbedød.
Barnet bør sove i egen seng hvis:
h Mor røykte under svanger-
skapet.
h Mor eller far røyker.
h Betydelig overvekt hos mor
eller far i samme seng.
h Sykdom hos mor eller far som
sover i samme seng.
h Mor eller far er påvirket av
medikamenter eller rusmidler.
Dersom ingen av disse risikofaktorene
foreligger, kan barnet sove i
foreldrenes seng. (Barnet i ryggleie,
ansiktet fritt for sengetøy.
Annet
Tett nese er vanlig. Drypp med morsmelk
eller med saltvannsdråper fra
apoteket. Litt renning fra øynene
er også normalt og behandles på
samme måte. Mye puss fra øynene
er tegn på infeksjon og skal behandles
med antibiotikadråper.
19

20
Barseltid - forandringer i kropp og sinn
Blødning
Blødningen etter fødselen kalles
renselse. Den består blant annet
av blod, sårveske og slimhud fra
livmoren. Blødningsmønsteret kan
variere fra kvinne til kvinne. De
fleste vil oppleve at blødningen
arter seg som en rikelig menstruasjonsblødning
som begynner å avta
etter 4 - 5 dager. Noen kvinner vil
oppleve en ny frisk blødning etter
10 - 12 dager etter fødselen. Dette
er helt normalt.
Enkelte kvinner vil oppleve at det
kommer levret blod, som kan
være rester fra fosterhinnen eller
morkaken. Gi personalet beskjed
slik at behandlling kan bli igangsatt
hvis nødvendig. Det er vanlig å ha
brunlig utflod opp til 6 uker etter
fødselen.
Etterrier
Etter fødselen trekker livmoren seg
sammen og blir litt mindre dag for
dag. Sammentrekningene blir kalt
etterrier, og kan være ubehagelige
de første dagene, spesiellt for fleregangsfødende.
Når du ammer eller
ligger på magen, er sammentrekningene
spesielt effektive.
Tarmfunksjon
BARSELTID
Rikelig drikke er viktig for at tarmfunksjonen
skal gå normalt. Kli,
svisker og linfrø kan være en god
hjelp hvis tarmen er treg.
Sting
Du må regne med en viss grad av
ubehag hvis du er sydd nedentil i
forbindelse med fødselen.
Si i fra til personalet hvis du har
ubehag så vi kan få sett på stingene.
Det kan av og til være behov
for smertestillende medisiner.
Stingene skal ikke taes, de går i
oppløsning av seg selv 7 – 10 dager
etter fødselen.
Keisersnitt
Et keisersnitt er et kirurgisk inngrep
hvor barnet blir forløst gjennom en
operasjon inn i bukhulen.
I tillegg til de vanlige endringer
barselkvinnen opplever med sin
kropp, vil en kvinne som har blitt
forløst med keisersnitt ha sårsmerter
og vil også trenge lenger tid til å
restituere seg etter operasjonen.

BARSELTID
”Ikke vent at du skal forelske deg i barnet ditt med en gang. Å elske et barn
er akkurat som med andre kjærlighetsforhold. Noen ganger er det en plutselig
overveldende følelse. Andre ganger kommer kjærligheten langsommere. Noen
ganger er du ikke klar over at du elsker før det skjer noe som truer å skille dere
fra hverandre” (Sheila Kitzinger)
Hygiene
I barseltiden har både mor og barn
økt tendens til infeksjoner. Vær derfor
ekstra nøye med håndhygienen.
God hygiene nedentil er også viktig.
De første dagene etter fødselen kan
det være greit å bruke intimdusjen
etter toalettbesøk.
6 – ukers kontrollen
Det anbefales at du går til etterkontroll
hos din fastlege 6 – 8 uker etter
fødselen. Da vil legen se at stingene
er grodd og at livmoren din har
trukket seg normalt sammen.
Når du kommer til denne kontrollen
er det å anbefale at du har tenkt
igjennom om du ønsker å begynne
med noen form for prevensjon, og
i så fall gjøre deg opp noen tanker
om hva du kan tenke deg.
Parforholdet
Det å ha født et barn betyr at hovedpersonen
i livet ikke lenger er oss
selv, men et lite nytt menneske. Det
betyr en rekke omstillinger i livet
vårt. Vi må finne nye måter å fungere
på både i forhold til oss selv
og i forhold til en eventuell partner.
De første dagene etter fødselen
utvikler det seg sterke bånd mellom
mor og barn. Dette skjer mye
på grunn av det tette samværet i
forbindelse med ammingen. Pappaen
til barnet kan gå en tid i møte,
da han kan føle seg litt hjelpesløs
og litt utenfor det tette fellesskapet
mellom mor og barn.
Barseltiden er en spesiell tid, og
både mor og partner kan oppleve
å ha store humørsvingninger. Par
forholdet kan stå i fare for å bli
skadelidende hvis dere ikke har en
god og åpen dialog dere imellom.
Det er mange måter å vise nærhet
på. Etter at dere har fått barn, kan
det variere fra uker til flere måneder
når kvinnen er klar for samleie igjen.
Følelser
Mange føler at de etter en fødsel
kjører i en følelsesmessig berg - og
dalbane. Det er korte intervaller
mellom latter og gråt. Morskjærligheten
kommer ikke alltid med
det samme. Noen får raskt varme
følelser for barnet sitt, men andre
synes det er vanskelig å føle noe
som helst den første tiden. Ta det
med ro, - kjærligheten trenger tid.
21

22
Tips fra fysioterapeuten
Hva skjer med kroppen nå?
Nå er det på tide å bli kjent med
kroppen på nytt igjen. Noen er i fin
form rett etter fødselen, men andre
bruker lang tid på å kunne bevege
seg lett og ledig igjen. Sammenlign
deg derfor ikke med andre, men
prøv deg fram, og finn ut hvor mye
aktivitet som er godt for nettopp
deg.
De første dagene:
Pusten: Du skal puste annerledes
nå enn da du var gravid. Prøv å
slippe pusten lengre ned, slik at
magen og nedre del av brystkassen
beveger seg når du puster.
Hovne bein: Hevelsen i bena går
vanligvis over av seg selv etter noen
dager eller uker. Du kan gjerne
legge bena høyt når du ligger eller
sitter, og beveg mye på bena, for
eksempel bøy og strekk i ankelledd.
Er du stiv og støl i kroppen: Dette
er normalt for de fleste. Vær gjerne
i aktivitet, men kjenn etter om du
trenger en hvilepause. Mange korte
pauser i løpet av dagen er bra.
TIPS FRA FYSIOTERAPEUTEN
Bli kjent med bekkenmusklene
Bekkenbunnsmusklene ligger rund
urinrør, skjede og endetarm, og
sørger for å klemme igjen disse
åpningene når det trengs. Disse
musklene danner gulvet i kroppen
og er med på å støtte og bære vekten
av blære, livmor og endetarm.
Musklene tøyes ut og blir svakere
under svangerskapet og fødselen.
For å unngå urinlekkasje, bør du
trene musklene.

Slik starter du
Finn en stilling hvor du kan slappe
godt av. Så prøver du å stramme
rundt urinrør, skjede og endetarm.
Slapp av i sete, mage og lår, og prøv
å legge merke til det lille løftet innover
i kroppen. Start rolig, det er
fort gjort å presse bekkenbunnen
nedover med magemusklene i stedet
for å løfte oppover med bekkenbunnen.
Hvis du ikke får det til, kan du ta en
pause og prøve igjen senere på dagen.
Ikke gi deg selv om det tar tid
før du får tak i musklene. Det skal
ikke være smertefullt, men mange
vil kjenne litt ubehag i starten. Etter
hvert skal du kjenne at du kan holde
sammentrekningen lengre.
Det er også lurt å trekke sammen
bekkenbunnen når du skal løfte
tungt, nyse eller hoste.
Slik kan du teste om du finner de
riktige musklene:
h Prøv å stanse strålen når du
tisser. Dette er lettest på slutten
av vannlatingen. Klarer du dette
TIPS FRA FYSIOTERAPEUTEN
Ikke gi deg selv om det tar tid før du
får tak i musklene. Det skal ikke være
smertefullt, men mange vil kjenne litt
ubehag i starten.
har du fått tak i de musklene du
skal stramme når du trener. Det
er viktig å tømme blæra helt,
ikke stopp strålen ofte.
h Hold et par fingre på området
mellom skjede og endetarm.
Når du trener bekkenbunnen
skal du kjenne bevegelse
her. Når du blir sterkere vil du
kjenne at området trekker seg
innover i kroppen.
h Senere kan du kjenne med
en finger i skjeden. Da vil du
kjenne at musklene trekker seg
sammen rundt fingrene når du
trener.
De første ukene og månedene
Systematisk bekkenbunnstrening:
Du kan bruke forskjellige stillinger
når du trener, for eksempel sittende,
liggende og stående. Det kan være
lurt å ha bena litt fra hverandre, da
er det lettere å unngå å bruke musklene
på innsiden av lårene. Ikke
bruk setemusklene, og prøv å puste
underveis.
23

24
Det er viktig å komme i form etter fødsel,
men du trenger også ro og mange små
hvilepauser når du kommer hjem.
Forslag til treningsprogram: Trekk
bekkenbunnen sammen og løft opp
og innover i kroppen så høyt du
klarer. Forsøk å holde sammentrekning
i ti sekunder, og slipp så all
spenningen (i begynnelsen klarer
man ikke å holde så lenge). Gjenta
10-12 ganger, og gjør dette tre
ganger om dagen.
Når det går greit å holde i ti
sekunder, kan du trene enda mer
intensivt. Da prøver du å løfte enda
kraftigere i raske sammentrekninger
mot slutten av holdeperioden.
Du bør trene intensivt i minst tre
måneder etter en fødsel, og kanskje
vil du kjenne at du trenge å trene
enda lenger.
Vedlikeholdstrening gjør du på
samme måte, men du trenger ikke
å trene like hyppig. Dette er et livslangt
prosjekt.
Aktivitet: Det er viktig å komme i
form etter fødsel, men du trenger
også ro og mange små hvilepauser
når du kommer hjem. Det er lurt å
starte rolig når du skal i gang med
TIPS FRA FYSIOTERAPEUTEN
mer krevende fysisk aktivtet. Å få
vondt i kroppen etter trening, er
ikke helt uvanlig. Smertene gir seg
vanligvis raskt, men det er viktig at
du ikke provoserer frem smerte i
tide og utide. Det er bare du som
kan finne ut hvor hard trening kroppen
din lever god med. Å finne sine
egne grenser er spesielt viktig dersom
du er plaget med bekkenløsning.
Magemuskeltrening og trening som
løp, løfting av tunge vekter, hopp og
ballspill belaster bekkenbunnen, og
det er derfor viktig å trene bekkenbunnen
først, og parallelt med slik
trening. Hvis du kjenner at bekkenbunnen
gir etter når du trener, må
du ta det roligere, og trene bekkenbunnen
mer.
Har du tatt keisersnitt? Du kan
også følge alle rådene ovenfor.
Bekkenbunnstrening er viktig for
deg også, fordi musklene er tøyd
etter svangerskapet. Du vil nok ha
smerter pga såret den første tiden.
Dette er ikke farlig, men prøv å
unngå løft som gir smerter, og ta

BARNETS BEVEGELSER
Barnets bevegelser de første månedene
når du kjenner at du trenger det.
Barn har sin egen personlighet helt
fra starten. Det viser seg blant annet
ved at de lærer nye ferdigheter
i forskjellig tempo og i litt forskjellig
rekkefølge. Noen barn kan finne
helt særegne måter å bevege seg
på. Det meste er helt normalt.
Barnet trenger ikke noe spesiell
trening for å utvikle seg normalt,
men det trenger mulighet til å bevege
seg fritt i både rygg- og mageleie
helt fra starten. Vær gjerne
mye nede på gulvet sammen med
barnet. Spedbarn skal som kjent
ikke sove i mageleie, men la barnet
ligge ofte på magen i våken tilstand,
gjerne til hvert stell. Dette er viktig
for at barnet skal få variert bevegelseserfaring.
Mageleie er blant
annet forberedelsen til krabbing.
Det er også viktig å passe på at barnet
ligger med hodet like mye til
begge sider i både rygg- og mageleie.
Pass på at barnet får like mye
stimulering fra både høyre og venstre,
f.eks i bærestillinger, plassering
på stellebordet og i sengen.
Ta det opp med helsestasjonen så
snart som mulig dersom barnet
ikke greier å snu hodet like lett til
begge sider.
La barnet bruke den tiden det
trenger på å selv lære å sitte og å
gå. Å være tidlig ute er ikke nødvendigvis
en fordel. Søk råd på
helsestasjonen hvis du er bekymret
i forhold til hvordan barnet ditt beveger
seg.
25

26
Morsmelkmottaket
MORSMELKMOTTAKET
Morsmelkmottaket ved nyfødtseksjonen på sykehuset benytter morsmelk til
syke og for tidlig fødte barn. Vi har derfor et stort behov for morsmelk, og vil
gjerne at du som har overskudd av morsmelk kontakter oss. Det er ikke forbundet
med noen risiko å produsere mer morsmelk enn det ens eget barn trenger.
Vi betaler kr. 130,- pr. liter morsmelk du leverer. Dersom du i gjennomsnitt
leverer en liter pr. uke, dekker morsmelkmottaket utgifter til leie av elektrisk
pumpe. Morsmelkmottaket betaler frysekartonger og papirhåndklær.
Åpningstider: Mandag-fredag kl. 08.00-14.00 (onsdag stengt)

Sjekkliste til mor for ammeveiledning
MOR
Liggende ammestilling
Sittende ammestilling
BARNET
Mage mot mage, barnets hode i mors armkrok
Tvillingstilling
Mage mot mage, barnets hode hviler i mors hånd
Stimulering av gaperefleks
Stimulering av utdrivningsrefleks
Hvordan vite om barnet dier effektivt:
Svelgelyd
Urin/avføring, mengde og utseende
Mors bryst mykere etter amming
Hvordan få barnet til å slippe taket i brystet
Hvordan vekke et sovende barn som bør stimuleres til suging
Hyppighet av måltider de første ukene
Økedager
Hvordan unngå melkespreng
Hvordan unngå/behandle sårhet
Håndmelking
Koppmating (ved behov)
Informert/
vist
SJEKKLISTE
Gjort
det selv
27

Hvert barn er enestående
Du er deg barnet mitt
ikke en kopi av meg
eller noen andre
Du kommer selv til å finne ut
hva du synes er vakkert
Dine barn er ikke dine
de er sønner og døtre
av livets lengsel etter liv
De kommer gjennom deg
men ikke av deg
er hos og med deg
men ikke en eiendom du har
Du kan gi dem kjærlighet
men ikke dine tanker
barn har sine egne tanker
Det kroppen trenger
kan du gi dem
men deres sjeler kan du ikke huse
Barnesjelen bor
i morgendagens bolig
dit du aldri finner veien
selv i dine drømmer
Kahlil Gibran
Menneskelig nær - faglig sterk