Casio fx–9860
Casio fx–9860
Casio fx–9860
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Sandvold | Øgrim | Bakken | Pettersen | Skrindo | Thorstensen | Thorstensen<br />
Digitalt verktøy for Sigma 1T<br />
<strong>Casio</strong> <strong>fx–9860</strong>
<strong>Casio</strong> <strong>fx–9860</strong> Sigma 1T<br />
Innhold<br />
1 Innstillinger 4<br />
2 Regning 5<br />
2.1 Regnerekkefølge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5<br />
2.2 Tallet π . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5<br />
2.3 Minne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5<br />
2.4 Parenteser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6<br />
2.5 Brøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7<br />
2.6 Store og små tall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7<br />
2.7 Sinus, cosinus og tangens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8<br />
2.8 Potenser og n-terøtter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8<br />
2.9 Logaritmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9<br />
3 Funksjoner 9<br />
3.1 Tegning av grafer for hånd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9<br />
3.2 Tegning av grafer på lommeregneren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10<br />
3.3 Utregninger på grafen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12<br />
3.3.1 Finne y når du kjenner x . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12<br />
3.3.2 Finne x når du kjenner y . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12<br />
3.3.3 Nullpunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13<br />
3.3.4 Topp- og bunnpunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13<br />
3.3.5 Skjæringspunkter mellom grafer . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14<br />
3.3.6 Derivert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14<br />
3.4 Tangent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15<br />
4 Lineær regresjon 15<br />
4.1 Enkel regresjon uten graf . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15<br />
4.2 Regresjon med tegning av graf . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16<br />
5 Likninger 16<br />
5.1 Andregradslikninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16<br />
5.2 Tredjegradslikninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17<br />
5.3 Lineære likningssett med to ukjente . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18<br />
5.4 Lineære likningssett med tre ukjente . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18<br />
6 Sannsynlighetsregning 19<br />
6.1 n . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19<br />
r<br />
6.2 Simulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19<br />
2
<strong>Casio</strong> <strong>fx–9860</strong> Sigma 1T<br />
Innledning<br />
Dette heftet er ment som en beskrivelse av lommeregneren <strong>Casio</strong> <strong>fx–9860</strong> som<br />
digitalt verktøy i undervisningen i faget «Matematikk Vg1T», studieforbedredende<br />
utdanningsprogram. Heftet er tilpasset læreverket Sigma matematikk, Gyldendal<br />
Undervisning, og inneholder referanser til framstillingen der.<br />
Henvisninger fra boka<br />
Følgende er en oversikt over de sidetallene i læreboka som har referanse til digitale<br />
verktøy. Lista gir deg en oversikt over hvilket avsnitt i dette heftet som omhandler<br />
det aktuelle emnet i læreboka. Henvisningene refererer til sidetall i Sigma matematikk<br />
1T, 2. utgave, Gyldendal Undervisning, 2009. I den elektroniske utgaven av<br />
heftet er referansene klikkbare.<br />
Sidetall i læreboka Emne Avsnitt i dette heftet<br />
Side 10 Tallregning 2<br />
Side 14 Regnerekkefølge 2.1<br />
Side 66 Likningssett 5.3<br />
Side 70 Regresjon 4<br />
Side 86 Potenser 2.8<br />
Side 88 Negative potenser 2.8<br />
Side 90 Lese standardform 2.6<br />
Side 91 Taste inn standardform 2.6<br />
Side 92 N-terot 2.8<br />
Side 94 Brøkeksponent 2.8<br />
Side 95 Lage verditabell 3.1<br />
Side 96 Logaritmer 2.9<br />
Side 136 nC r 6.1<br />
Side 171 Andregradslikning 5.1<br />
Side 202 Sinus, cosinus, tangens 2.7<br />
Side 206 Inversfunksjonene 2.7<br />
Side 245 Tegne graf 3.2<br />
Side 262 Informasjon fra grafer 3.3<br />
Side 265 Regne ut funksjonsverdi 3.3.1<br />
Side 266 Regne ut den deriverte 3.3.6<br />
Side 271 Finne tangent 3.4<br />
3
<strong>Casio</strong> <strong>fx–9860</strong> Sigma 1T<br />
1 Innstillinger<br />
Lommeregneren som beskrives her er denne:<br />
Legg merke til at du trykker på SHIFT for å velge det som står skrevet med gult<br />
over kappene, på vestre side. Du trykker ALPHA for å velge det som står skrevet<br />
med rødt over knappene på høyre side. Heretter angir vi vanligvis ikke når skal<br />
trykke SHIFT og ALPHA.<br />
Før du begynner å bruke lommeregneren, stiller du den inn så den passer til det du<br />
skal gjøre. Tast MENU, velg RUN og gjør følgende innstillinger:<br />
4
<strong>Casio</strong> <strong>fx–9860</strong> Sigma 1T<br />
Hvis innstillingene dine ikke stemmer, bruker du piltastene, og foretar riktig valg<br />
med F-tastene. Avslutt med EXIT.<br />
2 Regning<br />
2.1 Regnerekkefølge<br />
Regnerekkefølgen er lagt inn i lommeregneren. Så vi kan taste rett inn slik det står.<br />
Utregningen 4 + 5 · 2 3 taster vi inn som det står og avslutter med ENTER. Legg<br />
merke til at lommeregneren har en egen knapp for potens, nemlig «∧».<br />
Dersom vi skal omgå regnerekkefølgen, må vi angi ønsket rekkefølge med parenteser,<br />
som for eksempel i utregningen 7 · (−4 2 − 5 · (−3)) 2 , som tastes inn slik:<br />
2.2 Tallet π<br />
Lommeregneren har egen tast for π, som vi bruker i stedet for det unøyaktige 3,14.<br />
2.3 Minne<br />
Lommeregneren har en minnefunksjon, slik at du enkelt kan bruke tall du har kommet<br />
fram til tidligere.<br />
Alle svar lagres automatisk i det midlertidige minnet Ans, en forkorting for «answer».<br />
La oss si at du har regnet ut (4 + 5) · 2 3 og fått 72. Om du så taster ∗π og<br />
trykker på enter, vil lommeregneren multiplisere det forrige svaret du fikk, nemlig<br />
72, med π.<br />
5
<strong>Casio</strong> <strong>fx–9860</strong> Sigma 1T<br />
Om du vil bruke det siste svaret inni en utregning, taster du ANS.<br />
I tillegg til ANS, fungerer alle bokstaver på lommeregneren som minne. Du legger<br />
tall inn i minnet ved å taste →, deretter ALPHA og så bokstaven. Du bruker tallet<br />
i minnet ved å taste ALPHA og så bokstaven. Slik ser det ut om vi legger 2 og 71<br />
inn i minnene A og B og så regner ut A·B og får 142.<br />
2.4 Parenteser<br />
Når vi skriver for hånd, skriver vi ofte brøker og kvadratrottegn uten parenteser, da<br />
vi er enige om hvordan de skal regnes ut. For eksempel er<br />
5 + 7<br />
2 · 3<br />
= 12<br />
6<br />
Dersom vi vil regne ut svaret uten mellomregning på lommeregneren, må vi hjelpe<br />
til med å slå parenteser om telleren og nevneren.<br />
Mange av funksjonene på lommeregneren er slik at vi må angi hva funksjonen<br />
gjeler for med parenteser. Skal vi for eksempel regne ut 5 + 20 + 3, taster vi<br />
(5 + 20) + 3:<br />
= 2<br />
6
<strong>Casio</strong> <strong>fx–9860</strong> Sigma 1T<br />
2.5 Brøk<br />
Lommeregneren har en egen knapp for brøk, knappen merket med «a b/c». Taster<br />
du inn 3<br />
, ser det slik ut:<br />
5<br />
Pass på å slå parenteser om telleren og nevneren dersom de består av flere ledd.<br />
Skal vi for eksempel regne ut<br />
2 + 3<br />
3<br />
− 8<br />
7 − 3<br />
slår vi parenteser om den første telleren og den siste nevneren og får:<br />
Ved utregning av brudden brøk er det også nødvendig å bruke parenteser. Skal vi<br />
regne ut brøken<br />
1<br />
2<br />
1<br />
2<br />
taster vi det inn med parenteser rundt telleren og nevneren i hovedbrøken.<br />
Når du har fått et svar, kan du veksle mellom uekte brøk og vanlig brøk med knappen<br />
som er merket med «a b d<br />
↔ ». Dessuten kan du veksle mellom brøk og desimaltall<br />
c c<br />
med knappen merket med «F ↔ D».<br />
2.6 Store og små tall<br />
Lommeregneren har plass til 10 sifre i vinduet. Når du regner med et tall hvor du<br />
trenger flere sifre, brukes standardform. Lommeregneren skriver 2E3 for 2 · 10 3 .<br />
For å regne ut<br />
6700000000 · 0,0002<br />
ber du lommeregneren om 6,7 · 10 9 · 2 · 10 −4 ved å taste 6.7E9*2E-4. Tegnet «E»<br />
får du ved å trykke på tasten «EXP».<br />
7
<strong>Casio</strong> <strong>fx–9860</strong> Sigma 1T<br />
2.7 Sinus, cosinus og tangens<br />
De trigonometriske funksjonene har egne knapper, sin, cos og tan. For å finne sin 45,<br />
taster du rett inn «sin 45».<br />
Altså er sin 45 = 0.7071067812.<br />
For å finne hvilken vinkel som har cosinus-verdi 1<br />
2 , taster vi cos−1 1 2:<br />
Altså vet vi at cos 60 = 1<br />
2 .<br />
Når vi arbeider med sinus, cosinus og tangens, er det viktig at lommeregneren er<br />
stilt inn på grader («Deg»), se avsnitt 1 på side 4.<br />
2.8 Potenser og n-terøtter<br />
For å regne ut n-terøtter, bruker vi x .<br />
Eksempel: For å beregne 5 7,34, taster vi først 5, deretter x og skriver inn 7,34.<br />
Når vi trykker EXE, får vi:<br />
Lommeregneren har en egen knapp for potens, nemlig «∧». Vi regner ut 2 5 ved å<br />
taste 2 ∧ 5.<br />
Negative eksponenter tastes inn med parenteser rundt eksponenten. Vi regner ut<br />
2 −5 ved å taste 2 ∧ (−)5.<br />
Også brøkeksponenter tastes inn med parenteser om eksponenten. Vi regner ut 2 2<br />
3<br />
ved å taste 2 ∧ (2 3).<br />
8
<strong>Casio</strong> <strong>fx–9860</strong> Sigma 1T<br />
Lommeregneren har dessuten en egen knapp for andre potens, som er merket med<br />
x 2 .<br />
2.9 Logaritmer<br />
Logaritmer med grunntall 10 har en egen knapp, nemlig «log». Så vi finner lg 25<br />
ved å taste «log 25».<br />
3 Funksjoner<br />
3.1 Tegning av grafer for hånd<br />
Når du tegner grafer for hånd, kan det være greit å bruke lommeregneren til å regne<br />
ut en verditabell. Først legger vi inn funksjonsuttrykket. Vi taster MENU og velger<br />
TABLE. Der taster vi funksjonsuttrykket inn på en av y-variablene. For å taste x,<br />
trykker vi på knappen X, Θ, T.<br />
Om vi for eksempel skal arbeide med funksjonen f(x) = 0,023 · x 1,7 , ser det slik ut<br />
på lommeregneren:<br />
Nå stiller vi inn hvordan vi vil ha tabellen. Vi velger «set» (F5) og skriver inn start<br />
og slutt for x-verdiene i tabellen. «Step» angir hvor store sprang tabellen har. Det<br />
varierer fra oppgave til oppgave hvor store sprang det er hensiktsmessig å bruke.<br />
Skal vi tegne grafen for x mellom −10 og 10, lar vi «step» være 1. Dersom vi<br />
skal tegne grafen for x mellom 0 og 100 000, lar vi sprangene være 10 000. I vårt<br />
eksempel, med f(x) = 0,023 · x 1,7 , passer det fint å bruke sprang på 5. Da ser det<br />
slik ut.<br />
Til slutt trykker vi på TABLE og får opp tabellen:<br />
9
<strong>Casio</strong> <strong>fx–9860</strong> Sigma 1T<br />
Når vi beveger oss i tabellen med oppover- eller nedoverpil, får se hvordan tabellen<br />
fortsetter.<br />
Ønsker du selv å bestemme hvilke x-verdier som skal inngå i verditabellen, kan du<br />
taste verdiene inn i kolonnen for x.<br />
Når vi så har laget verditabellen, merker vi av punktene i et koordinatsystem og<br />
tegner en glatt kurve gjennom dem.<br />
8<br />
6<br />
4<br />
2<br />
10<br />
20 30<br />
3.2 Tegning av grafer på lommeregneren<br />
Vi skal tegne grafen til en funksjon f(x) på lommeregneren. Ut fra funksjonens<br />
definisjonsmengde lager vi verditabell slik det er beskrevet i avsnitt 3.1 på side 9.<br />
Det hender oppgaven ber oss om et spesifikt intervall for x. I så fall bruker vi det.<br />
Som eksempel, skal vi nå tegne grafen til f(x) = 15<br />
. Først legger vi inn funksjons-<br />
x<br />
uttrykket. Vi trykker på MENU og velger GRAPH. Der taster vi funksjonsuttrykket<br />
inn på en av y-variablene. For å taste x, trykker vi på knappen X, T, Θ, n.<br />
Vi trykker på SET og lar tabellen gå fra 0 til 15 og øke med 2.<br />
10
<strong>Casio</strong> <strong>fx–9860</strong> Sigma 1T<br />
Vi trykker EXE to ganger og får opp tabellen. Siden x = 0 gir null i nevneren, får<br />
vi ERROR for den x-verdien.<br />
Vi ser av tabellen at om vi lar x gå fra 0 til 15, må y være mellom 0 og 15. Vi trykker<br />
på «V-Window» og taster inn minste og største verdi for x og y.<br />
Til slutt trykker vi på MENU, velger GRAPH og trykker på DRAW. Da får vi tegnet<br />
grafen.<br />
Dersom du vil forstørre eller forminske grafen, kan du trykke på V-Window og<br />
endre vindusinstillingene. Det er også mulig å trykke på ZOOM og bruke en av<br />
funksjonene der.<br />
Dersom vi i eksempelet ovenfor ønsker å se nærmere på den delen av grafen hvor<br />
y er mindre enn 7 og x er mindre enn 5, endrer vi vinduet tilsvarende og får:<br />
11
<strong>Casio</strong> <strong>fx–9860</strong> Sigma 1T<br />
3.3 Utregninger på grafen<br />
For instruksjonene nedenfor antar vi at vi har tegnet grafen til funksjonen vi undersøker<br />
på lommeregneren.<br />
3.3.1 Finne y når du kjenner x<br />
Vi skal finne funksjonsverdien av en bestemt verdi av x. En av måtene å gjøre dette<br />
på er å lage verditabellen, jfr. avsnitt 3.1, og taste inn ønsket x-verdi der.<br />
Eksempel: Vi har tegnet grafen til funksjonen f(x) = −0,001x 3 + 0,09x 2 + 10 med<br />
x mellom 0 og 60. Vi regner ut f(10) ved å trykke på MENU > TABLE > TABL.<br />
Der skriver vi inn 10:<br />
Tabellen viser at f(10) = 18.<br />
3.3.2 Finne x når du kjenner y<br />
Om vi skal finne hvilken x-verdi som svarer til en bestemt y-verdi, bruker vi funksjonen<br />
G-Solv. Vi trykker på pila (◃, F6), velger «X-CAL» og taster inn y-verdien.<br />
Eksempel: Vi har tegnet grafen til funksjonen f(x) = −0,0025x 3 + 0,075x 2 + 1.<br />
Vi skal finne når f(x) oppnår verdien 4,1. Vi velger G-Solv > X-CAL og taster inn<br />
y = 4, 1.<br />
12
<strong>Casio</strong> <strong>fx–9860</strong> Sigma 1T<br />
Lommeregneren oppgir her at funksjonen har verdien 4,1 når x er ca. 7,4.<br />
Dersom det er flere punkter på grafen med denne y-verdien, trykker du på høyreog<br />
venstrepil til du har funnet alle.<br />
3.3.3 Nullpunkter<br />
For å finne nullpunktet til en funksjon vi har tegnet på lommeregneren, trykker vi<br />
G-Solv og velger ROOT.<br />
Eksempel: La f(x) = −0,5x 3 + 2x 2 + 3x − 6. Vi skal finne nullpunktene. Vi har<br />
tegnet grafen til f for x ∈ [−4, 7]. Vi trykker G-Solv og velger ROOT. Da viser<br />
lommeregneren det venstre nullpunktet.<br />
Lommeregneren oppgir her at det venstre nullpunktet er (−2, 0). Når det er flere<br />
nullpunkter, trykker du på høyrepil til neste nullpunkt.<br />
3.3.4 Topp- og bunnpunkter<br />
Vi finner toppunkter og minimumspunkter ved å trykke G-Solv og velge MAX for<br />
toppunkt eller MIN for bunnpunkt.<br />
Eksempel: La f(x) = −0,5x 3 +2x 2 +3x−6. Vi har tegnet grafen til f for x ∈ [−4, 7].<br />
Vi skal finne topp- og bunnpunkter. Vi trykker G-Solv og velger MIN:<br />
13
<strong>Casio</strong> <strong>fx–9860</strong> Sigma 1T<br />
Her oppgir lommeregneren at bunnpunktet er omtrent (−0,61, −6,97).<br />
Dersom det er flere bunnpunkter, går du videre til neste bunnpunkt med høyrepil.<br />
For å finne toppunkter, gjør du som for bunnpunkter, men trykker G-Solv og velger<br />
MAX i stedet for MIN. Da får vi<br />
Her oppgir lommeregneren at toppunktet er omtrent (3,28, 7,71).<br />
3.3.5 Skjæringspunkter mellom grafer<br />
Skjæringspunkter mellom to grafer finner vi ved å trykke G-Solv og velge ISCT.<br />
Eksempel: Vi skal finne skjæringspunktene mellom f(x) = −0,5x 3 + 2x 2 + 3x − 6<br />
og g(x) = x + 2. Vi legger funksjonsuttrykkene inn i Y 1 og Y 2. Så trykker vi G-Solv<br />
og velger ISCT. Lommeregneren finner det venstre skjæringspunktet. Da ser det<br />
slik ut:<br />
Lommeregneren oppgir her at det venstre skjæringspunktet for de to grafene er<br />
(−2, 0).<br />
Dersom det er flere skjæringspunkter, trykker du på høyrepil til neste skjæringspunkt.<br />
3.3.6 Derivert<br />
For å regne ut den deriverte i et punkt, trykker vi MENU og velger RUN. Der<br />
trykker vi OPTN-knappen og velger så CALC og «d/dx».<br />
Eksempel: Vi har tegnet grafen til funksjonen f(x) = −0,001x 3 + 0,09x 2 + 10 for<br />
x ∈ [0, 60]. Vi skal finne den deriverte når x = 10, altså f ′ (10). Vi trykker MENU<br />
> RUN > OPTN > CALC > d/dx. Vi skal skrive «d/dx(Y1,10)». Vi taster VARS ><br />
14
<strong>Casio</strong> <strong>fx–9860</strong> Sigma 1T<br />
GRPH og velger Y, legger til et 1-tall og videre «,10)». Kommaet er det som ligger<br />
like over DEL-knappen, på egen knapp. Da ser det slik ut:<br />
Dette betyr at f ′ (10) = 1,5.<br />
3.4 Tangent<br />
<strong>Casio</strong> fx-9860 klarer å tegne en tangent til en funksjon i et punkt, men oppgir ikke<br />
funksjonsuttrykket til linja.<br />
4 Lineær regresjon<br />
4.1 Enkel regresjon uten graf<br />
For å legge inn en tabell til regresjon, taster du MENU og velger STAT. Legg inn<br />
x-verdiene i List 1 og y-verdiene i List 2. Ekempel: Denne verditabellen:<br />
ser slik ut på lommeregneren:<br />
x −10 −5 0 5<br />
y 868 735 566 448<br />
For å slette en enkelt oppføring, setter du markøren over den og trykker på DEL.<br />
For å slette hele lista, velger du ◃ (F6) og velger DEL-A.<br />
Når vi har lagt inn begge listene, velger vi CALC > REG og velger X, som betyr<br />
lineær regresjon. Da får vi denne:<br />
Dette betyr at regresjonslinja er y = −28,6x + 582,8.<br />
15
<strong>Casio</strong> <strong>fx–9860</strong> Sigma 1T<br />
Verdien av r og r 2 er et mål på hvor god regresjonen er. Jo nærmere 1 eller −1<br />
verdiene er, jo bedre er regresjonen.<br />
4.2 Regresjon med tegning av graf<br />
Lommeregneren kan også legge punktene inn i et koordinatsystem og tegne regresjonslinja<br />
i samme koordinatsystem.<br />
Først legger du inn verditabellen, jfr. avsnitt 4.1 på side 15. Deretter velger du<br />
GRPH og velger graf nummer 1. Da skal det se slik ut:<br />
Nå velger vi CALC > X og velger DRAW.<br />
Om vi vil lagre funksjonsuttrykket for videre behandling, velger vi COPY i stedet<br />
for DRAW. Da kommer vi til lista over funksjonsuttrykk for graftegning. Vi går<br />
til for eksempel Y1 og trykker EXE. Vi kommer tilbake til regresjonsvinduet, og<br />
funksjonsuttrykket er lagret.<br />
5 Likninger<br />
5.1 Andregradslikninger<br />
For å løse andregradslikninger, skriver du dem på formen<br />
ax 2 + bx + c = 0<br />
og taster inn koeffisientene a, b og c i løsningsprogrammet for andregradslikninger.<br />
Det finner du på MENU > EQUA > Polynomial > 2.<br />
Eksempel: Vi løser likningen<br />
−1,2388x 2 + 3,423x − 4<br />
= 0<br />
3<br />
16
<strong>Casio</strong> <strong>fx–9860</strong> Sigma 1T<br />
Tast inn a = −1,2388, b = 3,423 og c = − 4<br />
3 .<br />
Når du så trykker ENTER, får du løsningen:<br />
Altså er løsningen x = 0,47 eller x = 2,29.<br />
5.2 Tredjegradslikninger<br />
For å løse tredjegradslikninger, skriver du dem på formen<br />
ax 3 + bx 2 + cx + d = 0<br />
og taster inn koeffisientene a, b, c og d i løsningsprogrammet for tredjegradslikninger.<br />
Det finner du på MENU > EQUA > Polynomial > 3.<br />
Eksempel: Vi løser tredjegradslikningen<br />
3x 3 − x 2 − 12x + 4 = 0<br />
Vi taster inn a = 3, b = −1, c = −12 og d = 4:<br />
Når du trykker ENTER, får du løsningen:<br />
17
<strong>Casio</strong> <strong>fx–9860</strong> Sigma 1T<br />
5.3 Lineære likningssett med to ukjente<br />
Lineære likningssett med to ukjente løses ved å omforme likningene til de har formen<br />
<br />
a1x + b1y = c1 <br />
a 2x + b 2y = c 2<br />
Så går du til MENU > EQUA > Simultaneous > 2. Der taster du inn koeffisientene<br />
a 1, b 1, c 1, a 2, b 2 og c 2.<br />
Eksempel: La oss løse likningssettet<br />
3x − 2y = 4<br />
x + 2y = 4<br />
Vi taster inn koeffisientene i programmet:<br />
Når vi trykker SOLV, får vi:<br />
Altså er løsningen x = 2 og y = 1.<br />
5.4 Lineære likningssett med tre ukjente<br />
Lineære likningssett med to ukjente løses ved å omforme likningene til de har formen<br />
⎡<br />
a<br />
⎢<br />
1x + b1y + c1z ⎣ a2x + b2y + c2z =<br />
=<br />
d1 d2 ⎤<br />
⎥<br />
⎦<br />
a3x + b3y + c3z = d3 Så trykker du på MENU > EQUA > Simultaneous > 3. Der taster du inn koeffisientene<br />
a1, b1, c1, d1, a2, b2, c2, d2, a3, b3, c3 og d3. Eksempel: La oss løse likningssettet<br />
⎡<br />
3x + 4y − z<br />
⎢<br />
⎣ −x + 5y + 3z<br />
=<br />
=<br />
⎤<br />
−21<br />
⎥<br />
−32 ⎦<br />
2x + y + 5z = 9<br />
<br />
18
<strong>Casio</strong> <strong>fx–9860</strong> Sigma 1T<br />
Vi taster inn koeffisientene i programmet:<br />
Når vi trykker SOLV, får vi:<br />
Altså er løsningen x = 3, y = −7 og z = 2.<br />
6 Sannsynlighetsregning<br />
6.1 n<br />
r<br />
<br />
Vi er i MENU > RUN. For å finne menyen for sannsynlighetsregning trykker vi på<br />
OPTN, går til høyre (◃) med F6 og velger PROB. Da kommer denne menylinja opp<br />
nederst på skjermen:<br />
Antall kombinasjoner av r ut fra n, finner vi med nCr. Skal vi for eksempel regne<br />
<br />
, så taster vi først 3, så nCr og til slutt 2.<br />
ut 3<br />
2<br />
Altså er 3 = 3.<br />
2<br />
6.2 Simulering<br />
I sannsynlighetsmenyen, jfr. avsnitt 6.1 over, finner du også «Ran#». Denne funksjonen<br />
gir et tilfeldig tall mellom 0 og 1. Det er mulig å bruke dette til å simulere<br />
19
<strong>Casio</strong> <strong>fx–9860</strong> Sigma 1T<br />
enkle uniforme modeller.<br />
Eksempel: Vi skal simulere terningkast. Da trenger vi «Intg» (MENU > RUN ><br />
OPTN > NUM) til å avrunde ned til nærmeste heltall. Tast inn «Intg (Ran# *6)<br />
+1». Ved gjentatte trykk på EXE får vi for eksempel dette:<br />
Hvert nytt trykk på ENTER gir oss et tilfeldig tall mellom 1 og 6.<br />
20