Mette Karoliussen

Mette Karoliussen
Sykepleie – tradisjon
og forandring
En humanøkologisk tilnærming

Forord
Ett skal du vite:
Livet er ingen ligning
du engang skal løse.
Søk ingen mening
i livets lysende skrift
Men elsk det med din
fortvilelses vilje og vit
at livet klarer seg
uten din kjærlighet
bedre enn du
klarer deg uten livet.
Erling Christie: Fra «Læresetninger», Tegnene slukner 1960.

Forord ––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
D
enne boken er et resultat av min egen læring og mange års undervisning,
både i Norge og utlandet. Jeg har søkt kunnskap, råd og veiledning
hos både teoretikere og praktikere, og har hatt den store gleden av
å lære av folk som forsto mye mer enn meg. Gleden over å sitte i skjørtefolden
til Bergliot Larsson som elev eller som ung lærer å lytte til Virginia
Henderson og Dorotea Orem har gitt en motivasjon for å arbeide videre
med faget. En av de mest spennende opplevelser har vært i workshop med
Martha Rogers hvor hun forklarte hvorfor vi var nødt til å forstå at mennesket
er energi, og at sykepleien må forholde seg til menneskets energifelt.
Hun var også den første som fortalte meg at Florence Nightingale
hadde en mye større visjon enn det vi hadde tillagt henne. Pamela Michell
lærte meg viktigheten av fysiologien, og Jean Watson til å oppgradere
intuisjonen. Alle de jeg har møtt har hatt en formende innflytelse på mine
tanker. Derfor vil mye av det som boken omhandler, være en syntese av
min opplevelse fra disse møtene, selv om personene ikke direkte er referert.
Leseren vil kunne finne tanker som er gjenkjennelige, og kanskje er
det nettopp deres tanker som har slått rot hos meg.
I diskusjon med mange dyktige sykepleiere i praksis gikk det opp for
meg at flere av de begrepene sykepleiere brukte hadde forskjellig innhold.
Imidlertid trodde den enkelte i stor grad at alle andre delte deres forståelse,
derfor ble begrepene ikke diskutert. For eksempel varierte sykepleiens
helhetsbegrep og «holisme»-forståelse betraktelig – fra at helheten
ganske enkelt var summen av delene, det vil si summen av det fysiske, psykiske
og sosiale (og det åndelige, hvis pasienten var svært syk) til tanken
om at verdensaltet og planetenes påvirkning også er en del av menneskets
helhet. Noe annet som gikk opp for meg var at det gamle sykepleiehåndverket,
som forståelse for hendenes betydning og vurdering av forskjellige
slags sykepleiehandlinger, ikke ble ansett som viktig for pasienter. Sykepleiehåndverket
ble forskjøvet av den såkalt «rasjonelle fornuft» til fordel
for økonomiske hensyn og medisinsk behandling. Ny forskning viser at
denne slags rasjonalitet ikke er gunstig for menneskers helse.
I 1981, da boken Sykepleie; fag og prosess ble skrevet, stilte vi blant
annet følgende spørsmål:
1 Har sykepleie forandret karakter over tid?
2 Hvilke verdier må vernes om i sykepleie?
3 Hvilke grunnleggende begreper kan det være nyttig å bygge faget på?
4 Hvordan påvirker mennesker sin egen helse?

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Forord
5 Hva er egentlig sykepleie-prosessen?
6 Hva er sykepleierens oppgave i helseteamet?
Nå er det gått over 20 år, og man skulle tro at disse spørsmålene var foreldet,
men de fleste av dem er gyldige også i dag. Mine svar har riktignok endret
seg, for vi lever i en annen tid, en tid som gjør det stadig mer viktig å
– forstå hvordan miljøet påvirker vår helse,
– bistå de svakeste, og
– hjelpe pasienter slik at de kan fremme sine helbredende krefter.
Forandring skjer hele tiden, og sykepleiere skal styre fagets endringer.
Ved en bevisstgjøring av fagets tradisjonelle verdier sett i lys av den nyeste
forskningen, kan forandringen skje til pasientens beste.
Takk
Det er mange som kan takkes for at denne boken ble til. Studenter i høgskolen
og sykepleiere i praksis har bidratt mye med sine spørsmål og
refleksjoner. Også faglige diskusjoner med kolleger har vært svært viktige
i tillegg til støtte og oppmuntring fra venner. Jorunn Sjøbakken og Truls
Fleiner lærte meg viktigheten av sortering og nødvendigheten av rammesetting.
En person skiller seg klart ut som både venn og kollega, Reidun
Hov. Uten hennes kjærlige støtte og kritiske kommentarer ville denne
boken ikke blitt slik den er. For den hjelpen er jeg dypt takknemlig. Også
mine forlagsredaktører Astrid Rangnes Bråten og Finn Nortvedt skal takkes,
ikke bare for uvurderlig faglig hjelp, men også for deres vilje til å forstå
det uforståelige. Og en bedre kvalifisert fagkonsulent enn Berit Johannesen
kunne denne boken ikke fått, og språkkonsulent Gro Roksand har
bestemt lettet leserens forståelse, så takk for det.
Den største takk går allikevel til min nære familie, Alf Terje, Lena og
Gunnar som har støttet, oppmuntret og holdt ut med meg i alle mine skrivende
år. Og Reidar som trår til og hjelper, alltid når det trengs.
Porsgrunn, januar 2002
Mette Karoliussen

Innhold
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Målgruppe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Tenkningsgrunnlaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
Tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
Innhold og bruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
Del 1 Forståelse
Kapittel 1 Tradisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
En sunn sjel i et sunt legeme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Pleie av syke – en moralsk verdi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
The lady with the lamp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
«Sykepleiere blir ikke født, men utdannet …» . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
Den kliniske observasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36
Naturens «reparasjonsprosess» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
De faglærte «søstrene» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
Sykepleie hos Nissen og Nightingale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41
Å danne sin karakter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
«Paalidelighed» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45
«Sannferdighet» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46
«Troskap» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47
«Den ytre fremtreden» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

Innhold –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Kapittel 2 Forandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
Forandring og forståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55
Å forandre paradigme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60
Psykonevroimmunologi – en ny forståelse av helse og sykdom . . . . 62
PNI og sykepleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66
Holoner og holisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67
Holistisk eller økologisk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68
Mot en humanøkologisk forståelse i sykepleien . . . . . . . . . . . . . . . . . 70
Subjektiv opplevelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72
NLP – nevrolingvistisk programmering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74
Det personlige representasjonssystem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76
Fra opplevelse til cellefysiologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78
Forandring av forståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80
Kapittel 3 En tradisjon i forandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83
Sykepleien og økonomismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85
Språkforandringen i helsetjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87
Teknologiens påvirkning til forandring i sykepleien . . . . . . . . . . . . . 90
Prioriteringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92
Telemedisin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92
Forandring i synet på kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94
Taus kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95
Teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95
Erkjennelsesformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96
Teoretisk kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97
Objektivitetskritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98
Praktisk kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99
Praxis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100
Mot en humanøkologisk forståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Innhold
Del 2 Å sette pasienten i den best mulige tilstand
Kapittel 4 Pasienten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107
Menneskesyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108
Tre nivåer i forståelsen av mennesket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110
Menneskets helbredende krefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117
De helbredende krefter kan hemmes eller fremmes . . . . . . . . . . . . . . . 119
Helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121
Stress og sykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123
«Den beste tilstand» kan fremme de helbredende kreftene . . . . . . . . 127
Mottakelighet for informasjon avhenger av tilstand . . . . . . . . . . . . . . 128
Velvære og livskvalitet, glede og humor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128
Avspenning og hvile . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133
Tro, håp og mening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144
Opplevelsen av mestring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148
Mat er medisin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150
Autonomi og integritet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152
Myndiggjøring (empowerment) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154
En fredfull død . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155
«Acquiescentia in se ipso» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157
Ensomhet – en manglende mulighet til å dele den indre verden . . . . . . 157
«Fortvilelsen er sykdommen til døden» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158
Lindring fra sinnets angst og kroppens smerte . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158
Smerte ødelegger sjelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159
«To axion esti» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160
Kapittel 5 Sykepleieren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163
Sykepleierens fokus er pasienten – ikke kun sykdommen . . . . . . . . . 164
«Å bruke hodet» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167
Kunnskapens nødvendighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168
Observasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170
Refleksjon og kritisk tenkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172
Problemløsning eller løsningsorientering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174
«Et godt hjertelag» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179
Omsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183
Omsorg for selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184

Innhold –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Omsorg for andre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185
Kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187
Forpliktelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188
Medfølelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190
Tillit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190
Samvittighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191
«De gode hendene» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193
Et godt håndlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194
Hendenes skjulte visdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196
Den følsomme hånden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197
Å bruke seg selv terapeutisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199
Stellet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199
Andre terapeutiske teknikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200
Soneterapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201
Terapeutisk berøring (TT) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201
Reiki . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202
Akupunktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202
Verdifulle sykepleieferdigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203
Kapittel 6 Samhandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205
Representasjonssystemets filtere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207
Nevrologiske faktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207
Sanser og sansekanaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208
Sosiale faktorer i filteret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216
Individuelle faktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218
Kognitiv strategi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219
Sanseskarphet og presist språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220
Presist språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221
Språkmønstere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224
Tre typer verbal kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225
Å skape kontakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228
«Pacing og leading» (følge og føre) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229
Å skape terapeutisk tilstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Innhold
Kapittel 7 Kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235
God sykepleie er kontekstavhengig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237
Samfunnsnivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239
Helsetjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239
Organisasjons-/institusjonsnivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240
Strukturelle rammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241
Profesjonsnivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245
Organisering av arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245
Pasientens ytre miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249
Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 257
Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259
Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283

Innledning
Jeg sa til ordene: Bli ånd!
Bli liv! Bli kjøtt og blod og sånn!
Men ordene skjøt rygg og sa:
«Hvor skal vi hente ånden fra?»
Inger Hagerup: Fra «Ordene», Jeg gikk vill i skogene 1939.

Innledning ––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
I
mange år har jeg arbeidet med å utvikle en sykepleieforståelse som setter
den tradisjonelle sykepleien inn i dagens teknologisk-instrumentelle virkelighet.
På et tidspunkt opplevde jeg at vi var i ferd med å redusere
– sykepleiehåndverket til prosedyrer
– kjærlighetstanken til holdninger
– værensdimensjonen til kommunikasjon, og
– kunnskaper til teori.
Etter hvert oppdaget jeg at denne endringen innenfor sykepleien ikke var
tilfeldig. Både ved å observere og erfare sykepleiepraksis har det i økende
grad slått meg hvor vanskelig det er å yte sykepleie i dagens helsevesen.
Det å fokusere på pasientens helhet og fremme de helbredende krefter
som ethvert menneske innehar, blir skjøvet til side for en handlingstvang
som fokuserer på andre gjøremål. Mange sykepleiere beklager dette, men
opplever at de ikke greier å gjøre noe med det. Tidspress og mange gjøremål
fjerner fokus fra pasientens tilstand, og gir en hektisk hverdag som
ingen er tjent med. Pasientene får ikke den hjelpen de trenger, sykepleieren
opplever det belastende, og studentenes læring begrenses. Noen ganger
ser det ut til at det å ha det travelt er blitt et fenomen forbundet med
status. Men kanskje vi nå kan ta tiden tilbake og gjenerobre muligheten til
å gi pasientene sykepleie. Det trenger de – og vi.
Denne boken er ment som et nytt bidrag til en gammel måte å se sykepleien
på. Når boken fokuserer på Nightingale-tradisjonen, er ikke dette
nytt. Men det er nytt at vi kan bruke dagsaktuell forskning og forståelse
til å begrunne viktigheten av en slik sykepleie til pasientene. Vitenskapen
er viktig i vår tid, derfor kan den hjelpe sykepleiefaget til å få den plassen
det skal ha i helsevesenet. Pasientomsorg er mer enn medisinsk behandling,
og dette viser også nyere forskning.
Målgruppe
Boken er i utgangspunktet skrevet for sykepleiestudenter i et forsøk på å
vise hvilket fantastisk spennende og viktig fag sykepleie er. Det er mitt
håp at den også kan hjelpe sykepleiere i praksis til å få faglig mot til å praktisere
terapeutisk sykepleie i hverdagen, først og fremst for pasientenes
helbred, men også for faget og sykepleieres selvrespekt.

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Innledning
Tenkningsgrunnlaget
Boken er ment å vise hvordan fagets menneskesyn må styre sykepleiens
fokus. Dagens praksis viser at dette er vanskelig. Helsetjenesten har en
instrumentell eller teknisk målrettet rasjonalitet som i lang tid har fremmet
det som kalles «effektivitet». Denne rasjonaliteten, som også gjennomtrenger
den vitenskapelige medisinen, står i kontrast til sykepleiens
verdier fordi den svekker hensynet til det menneskelige. Humaniteten
som er grunnlaget for å beskytte de svakeste, er fortrengt til fordel for
«effektiviteten» i behandlingen. Endringen i helsevesenet fra menneskelige
verdier til økonomisk-tekniske systemverdier har ikke vært gjenstand
for offentlig diskusjon og derfor heller ikke blitt vurdert kritisk. Sykepleierne
har derfor langsomt, men sikkert måttet gå med på de premissene
som denne tekniske rasjonaliteten setter. Skal sykepleiere bedømme hvor
fornuftig et slikt helsevesen er, må vi forstå de tankemønstrene som ligger
til grunn for rasjonaliteten. Vi må forstå at den teknisk-rasjonelle tenkningen
har å gjøre med hvordan gitte midler kan virkeliggjøre gitte mål, mens
det fornuftige eller vettuge er verdiorientert og har å gjøre med den rette
måten – om det er godt eller dårlig for menneskene. Det ensidig rasjonelle
er ikke alltid fornuftig (von Wright 1991). Vi snakker altså om to typer
fornuft, den teknisk-rasjonelle med relativt kortsiktige mål, og den fornuften
som har et større, mer helhetlig perspektiv.
Hvis vi skal forandre denne situasjonen, må vi ha gode begrunnelser
og saklig argumentasjon. Vi må kunne begrunne det fornuftige! Denne
boken er ment som et bidrag til det. Den er ment å hjelpe til å bevare sykepleiens
verdier, og ut fra disse søke en kunnskap og vitenskap som er rettet
mot en verdiorientert fornuft.
Tilnærming
Bokens tittel viser bokens intensjon: ønsket om å kombinere det beste i
sykepleiens tradisjon med den nyeste tverrvitenskapelige forskningen
og vise hvilken forandring dette kan føre til i pasientomsorgen. Viktige
komponenter i tradisjonen hviler på Florence Nightingale og hennes
klare formulering av hva sykepleie er. For meg er dette sykepleiens etiske
fordring:

Innledning ––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
… å sette pasienten i den best mulige tilstand slik at Naturen kan virke på
ham (Nightingale 1859).
Boken har en humanøkologisk tilnærming. Det vil si at den vil vise at den
ytre verden, enten det er naturen rundt oss eller det psykososiale miljøet,
har større påvirkning på helsetilstanden enn vi tidligere har trodd. Derfor
tar boken med andre teorier og forskningsområder enn det som har vært
vanlig i lærebøker om sykepleie. Boken fokuserer spesielt på forskning som
har undersøkt hvordan menneskers subjektive opplevelse påvirker helsetilstanden.
Selv om mange sykepleiere også har bidratt til dette arbeidet i
nye forskningsfelt som humanøkologi og psykonevroimmunologi (PNI)
(Hays 1995, Zeller mfl. 1996, Farran mfl. 2001), er disse generelt mindre
kjent og derfor lite påaktet både i utdanning og praksis. Også forskningsresultatene
fra nevrolingvistisk programmering (NLP) er kjent for mange
sykepleiere (Ødum 2000), uten at de har vært systematisk brukt i opplæring
av sykepleiestudenter. Disse kunnskapsfeltene og forskningsresultatene
er valgt fordi de understøtter og bestyrker Nightingales forståelse
av hva sykepleie er. Rammen for den forståelsen som boken vil
fremme, er ny, samtidig som den går tilbake til tradisjonen og den moderne
sykepleiens begynnelse, der altså Nigtingale står i særstilling. Det er primært
på to områder Nightingales filosofi kan hjelpe moderne sykepleiere
til forandring:
– Hun legger hovedfokus på personen som er syk og de helbredende
krefter som Naturen har, og mener det er sykepleierens oppgave å
understøtte disse kreftene
– Hun påpeker viktigheten av personens interaksjon med miljøet rundt
seg, og mener sykepleieren skal beskytte pasienten i dette samspillet
De to områdene som Nightingale peker på, viser seg å være svært viktige
for både utvikling og helbredelse av sykdom. Hun forsto at den ytre verden
påvirker mennesker, og var opptatt av humanismen i pasientomsorgen.
I dag kalles interaksjoner mellom helse, miljø og person for humanøkologi,
og det blir stadig viktigere å forstå dette samspillet. For
sykepleiere er det også viktig å forstå dette i lys av fagtradisjonen for å
få til den forandringen som er nødvendig for å bedre pasientomsorgen.
Nightingale viste oss at en indre kraft og forpliktelse kan utrette fantas-

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Innledning
tiske ting. Hun mente at kunnskaper av flere slag er nødvendig for å
utvikle både intellektet og den moralske siden av personligheten.
Innhold og bruk
Boken bør leses fortløpende, siden kunnskapen i hvert kapittel hviler på
forståelsen i det (de) foregående kapitler. Boken har to deler, hvor kapittel
1, 2 og 3 utgjør første del. Når kapittel 1 tar opp fagets tradisjon, er det for
å vise at viktige områder i den gamle sykepleien skal ligge til grunn når
kunnskapen i kapittel 2 skisserer en forandring i forståelse, slik at forandringen
ses i lys av tradisjonen. Kapittel 3 viser at sykepleien allerede er en
tradisjon i forandring, selv om endringen vi beskriver der kanskje ikke har
vært til fordel for faget. Kapitlene 4–7 utgjør bokens andre del og
omhandler pasienten, sykepleieren, samhandling og kontekst. Kapittel 4
om pasienten tar for seg tre nivåer i forståelsen av mennesket og forklarer
forskjellen mellom begrepene individ og person. Det omtaler hva de helbredende
krefter er, og hvordan disse fremmes gjennom velvære og gjennom
miljøet. Kapitlet gir metoder som kan hjelpe pasienten til å ta i bruk
sine helbredende krefter og oppnå indre ro og hvile. Kapitlet tar også opp
hva empowerment, eller myndiggjøring, har å si for pasientens innflytelse
og egenomsorg. Til sist beskrives viktigheten av en fredfull død. Kapittel
5 om sykepleieren fokuserer på den tradisjonelle faglige tredelingen
hode–hjerte–hånd. Her vil sykepleierens kunnskaper, egenskaper og
håndlag tas opp. I tillegg forteller kapitlet noe om hvilke strategier sykepleieren
kan benytte for å bruke seg selv terapeutisk. Kapittel 6 om samhandling
bygger særlig på kapittel 2 om forandring. Her utdypes hva subjektiv
opplevelse er, hvordan det personlige representasjonssystem
dannes, og hva personens «filtre» inneholder. Her beskrives også hva som
inngår i det å skape kontakt og å forstå en tilstand, og hvordan sykepleieren
kan bidra til at pasienten oppnår en terapeutisk tilstand. Kapittel 7
om kontekst tar for seg de rammene sykepleiere arbeider innenfor, og
viser viktigheten av disse for den nære pasientomsorgen. Kapitlet viser
også hvordan miljøet rundt pasienten påvirker hans tilstand, og hvilke
faktorer som sykepleiere skal gi akt på.
Kapittelinndelingen er ment å skulle sortere kunnskapen og lette
forståelsen. Men i den nære sykepleien til pasienten skjer alle ting samtidig.
Noen temaer som strengt tatt burde vært lagt til et annet kapittel, er
tatt med i en annen sammenheng, der dette var logisk. Et eksempel på
dette er i kapitlet om pasienten under avsnittet om tilstander som støtter

Innledning ––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
opp om de helbredende kreftene. Her er noe av det sykepleiere kan gjøre,
som strengt tatt skulle vært i kapitlet om sykepleieren, tatt inn som en
naturlig forlengelse av pasientens aktivitet.
Sykepleieren er systematisk omtalt som hun, og pasienten som han,
dette ikke til forkleinelse verken for mannlige sykepleiere eller kvinnelige
pasienter.