På nett med barna?
På nett med barna?
På nett med barna?
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>På</strong> <strong>nett</strong> <strong>med</strong> <strong>barna</strong>?<br />
Et hefte om barn og unges inter<strong>nett</strong>bruk<br />
Sunniva Aas-Hansen<br />
ISBN 978-82-7481-159-3<br />
Rapport: 01/2007
« Foreldrene mine vet ikke så mye om Inter<strong>nett</strong>.<br />
De er så trege, henger liksom ti år etter.<br />
Også er de så skeptiske.<br />
Kaja, 10.klasse<br />
Rapporten er skrevet av: Sunniva Aas-Hansen<br />
Fotograf: Christina Krüger<br />
Bildene er illustrasjonsfoto. Personene som er avbildet er ikke<br />
identiske <strong>med</strong> personer som omtales i rapporten.<br />
Inter<strong>nett</strong> og mobiltelefon er en del av hverdagen for barn og unge. Inter<strong>nett</strong> er et<br />
positivt verktøy som byr på informasjon og kommunikasjonskanaler for alle. Men er<br />
omgangsformen annerledes på <strong>nett</strong>et enn ansikt til ansikt? Hva slags farer utsetter<br />
barn seg for når de eksponerer seg på <strong>nett</strong>et og treffer venner og kjente online?<br />
MobiltElEfon og intErnEtt er en helt naturlig<br />
del av barn og unges hverdag på skolen og hjemme.<br />
<strong>nett</strong>et er en viktig arena for vennskap, lek, læring og<br />
deltakelse. Men bruken av <strong>nett</strong>et gjør at barn og unge<br />
kan utsette seg for fare. Dette informasjonsheftet gir<br />
oss et bedre innblikk i hvordan barn og unge legger<br />
ut personlig informasjon om seg selv på <strong>nett</strong>et, og<br />
hva som gjør at mange raskt kan få et tillitsforhold til<br />
personer de blir kjent <strong>med</strong> på <strong>nett</strong>et. Heftet er skrevet<br />
av Sunniva Aas-Hansen og inngår i redd <strong>barna</strong>s arbeid<br />
for å beskytte barn mot overgrep i tilknytning til<br />
inter<strong>nett</strong> og mobiltelefon.<br />
for redd <strong>barna</strong> er det et sentralt prinsipp at barn og<br />
unge selv blir hørt. Heftet er derfor basert på samtaler<br />
<strong>med</strong> barn og unge om deres egne erfaringer online.<br />
Dette heftet er ment til foreldre, lærere og andre voksne.<br />
Etter å ha lest heftet håper vi at du blir inspirert til<br />
å snakke <strong>med</strong> barn og unge du omgås om alt det<br />
morsomme ved å være online, men også om hvilke<br />
forholdsregler de bør ta. Spør dem gjerne om de<br />
kjenner seg igjen i uttalelsene fra ungdommene<br />
redd <strong>barna</strong> har snakket <strong>med</strong>. Husk – du trenger<br />
ikke å være dataekspert for å gi barn og unge vei-<br />
ledning og råd om hvordan de kan bruke inter<strong>nett</strong><br />
på en tryggere måte!<br />
redd <strong>barna</strong> retter en stor takk til alle ungdommene<br />
som har deltatt og gitt oss nyttig og verdifull infor-<br />
masjon. Vi takker også ungdommene som har stilt<br />
opp til illustrasjonsbildene. Medietilsynet som har<br />
finansiert rapporten.<br />
gro brækken<br />
generalsekretær i redd <strong>barna</strong>
Forord<br />
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
Hvordan bruker barn og unge inter<strong>nett</strong>?<br />
Hvordan blir man kjent på <strong>nett</strong>? Er chattekanaler<br />
en viktig arena for vennskap? tenker<br />
barn og unge over at det kan være farer forbundet<br />
<strong>med</strong> å chatte? opplever barn og unge ubehageligheter<br />
i forbindelse <strong>med</strong> inter<strong>nett</strong>bruk og mobiltelefoni?<br />
Hva vet foreldre om <strong>barna</strong>s <strong>nett</strong>bruk?<br />
for å få svar på disse spørsmålene intervjuet<br />
redd <strong>barna</strong> 75 ungdomsskoleelever i oslo, lillesand<br />
og birkenes våren 2006. Målet var å kartlegge ungdommers<br />
bruk av inter<strong>nett</strong> og mobiltelefon. Vi var<br />
spesielt interessert i hvordan ungdommene kommer<br />
i kontakt <strong>med</strong> andre på <strong>nett</strong>, og hva som er de pos-<br />
itive og negative erfaringene deres <strong>med</strong> <strong>nett</strong><strong>med</strong>iene.<br />
intervjuene danner grunnlaget for dette heftet<br />
sammen <strong>med</strong> SAft – undersøkelsen fra 2006. SAft<br />
står for Safety, Awareness, facts and tools og prosjektet<br />
er en del av EUs arbeid for tryggere inter<strong>nett</strong>bruk.<br />
Med dette heftet håper vi å gi foreldre og andre<br />
voksne et innblikk i ungdommenes inter<strong>nett</strong>- og<br />
mobilhverdag, slik at dere kan veilede og gi råd<br />
i forhold til trygg bruk.<br />
Jeg vil rette en stor takk til de 75 ungdommene på<br />
lillesand Ungdomsskole, Valstrand Skole, Jordal Skole,<br />
Uranienborg Skole og jentegruppa på Stovner for<br />
at de fortalte om hvordan de bruker inter<strong>nett</strong> og<br />
mobiltelefon. gjennom deres bidrag kan redd <strong>barna</strong><br />
bevisstgjøre voksne slik at dere lettere kan bidra til at<br />
barn og unge bruker inter<strong>nett</strong> og mobiltelefon på en<br />
tryggere måte.<br />
Sunniva Aas-Hansen<br />
oslo, juni 2007<br />
Innhold<br />
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
Forord 4<br />
Innhold<br />
1 Innledning 7<br />
<strong>barna</strong>s integrerte <strong>med</strong>ieverden 7<br />
Verdensmestere uten grenser 8<br />
2 Sentrale begreper 9<br />
Mobiltelefon 9<br />
E-post 9<br />
Chat 10<br />
interaktive <strong>nett</strong>steder 10<br />
Spill 11<br />
interaktive tV-program 11<br />
Hjemmesider 11<br />
Mellom kjente og ukjente 12<br />
Vennskap på <strong>nett</strong> 12<br />
Personlig informasjon – tilgjengelig for alle 15<br />
Eksponering for åpen scene 16<br />
frem<strong>med</strong>e på <strong>nett</strong> 16<br />
Ubehagelige opplevelser 19<br />
Mobbing på <strong>nett</strong> 19<br />
Seksuelle tilnærmelser 21<br />
bytte og salg 21<br />
<strong>nett</strong>møter 22<br />
4 Mangfold på <strong>nett</strong> 24<br />
Surfing 24<br />
feilinformasjon og kildekritikk 24<br />
Villedende domenenavn 24<br />
Aggressiv markedsføring 25<br />
nedlasting 25<br />
fildeling 25<br />
Trygghet på <strong>nett</strong> 26<br />
fraværende voksne 26<br />
Kontroll og overvåking av inter<strong>nett</strong> 27<br />
6 Råd til deg som er voksen 28<br />
7 Nettvettregler 29<br />
8 Ordliste 0<br />
9 Kilder og nyttig litteratur 2
I Innledning<br />
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
Barnas integrerte <strong>med</strong>ieverden<br />
Inter<strong>nett</strong> er et fantastisk kommunikasjonsmiddel og<br />
en god kilde til informasjon. For dagens barn og unge<br />
er Inter<strong>nett</strong> og mobiltelefon en naturlig og integrert<br />
del av hverdagen. Tall fra SAFT (Safety, Awareness,<br />
Facts and Tools) -undersøkelsen i 2006 1 viser at så<br />
mange som 92 prosent av norske barn mellom 9 og<br />
16 år har tilgang til Inter<strong>nett</strong> hjemme, og litt under<br />
halvparten er på <strong>nett</strong> flere ganger om dagen. Barn<br />
og unge bruker ulike <strong>med</strong>ier parallelt. De bruker<br />
Inter<strong>nett</strong> som oppslagsverk, til spill og andre underholdningstilbud,<br />
og de kommuniserer, sender bilder<br />
og videosnutter via ulike tjenester på Inter<strong>nett</strong> og<br />
mobiltelefoner – alt om hverandre.<br />
Inter<strong>nett</strong> og mobiltelefoner er i dag betydningsfulle<br />
arenaer i barn og unges lek, læring, utvikling og deltakelse.<br />
Samtidig er det viktig å være oppmerksom<br />
på at måten de ofte bruker <strong>med</strong>iene på kan gjøre dem<br />
sårbare for potensielle farer. Barn og unge utforsker og<br />
bruker <strong>nett</strong>et uten veiledning og tilsyn fra voksne, og<br />
det gjør dem ekstra sårbare.<br />
Her er en liste <strong>med</strong> noen av de negative<br />
sidene barn og unge kan utsettes for på <strong>nett</strong>:<br />
Feilinformasjon<br />
<strong>På</strong>gående markedsføring<br />
Eksponering for uønsket og/eller materiale<br />
Eksponering av personlig informasjon<br />
Utsettes for, eller selv utøver mobbing, krenkelser<br />
og/eller lovbrudd<br />
Møte overgripere gjennom <strong>nett</strong>et<br />
Redd Barna er spesielt opptatt av farer knyttet til<br />
mobbing, krenkelser og overgrep.<br />
innlEDning<br />
1 www.saftonline.no<br />
6 7
Verdensmestere uten grenser<br />
Barn i dag behersker Inter<strong>nett</strong> og mobiltelefoner<br />
godt. De fleste ungdommene sier at de kan merke om<br />
noen lyver, og at de skiller løgn fra sannhet. Svært<br />
mange mener også at de er trygge så lenge de selv<br />
setter grenser.<br />
Barn og unge sier at de er oppmerksomme på å ikke<br />
legge ut personlig informasjon om seg selv på <strong>nett</strong>et.<br />
Samtidig lager mange hjemmesider <strong>med</strong> bilder og<br />
personlig informasjon, og oppgir personlig informasjon<br />
i forbindelse <strong>med</strong> konkurranser. De sier selv at<br />
de lyver og tuller <strong>med</strong> frem<strong>med</strong>e på <strong>nett</strong>, men tror<br />
ikke andre gjør det mot dem.<br />
Det er viktig at barn og unge lærer seg å ha en bevisst<br />
holdning til hvordan de bruker Inter<strong>nett</strong> og mobiltelefon.<br />
<strong>På</strong> den måten kan de ta i bruk mulighetene på<br />
Inter<strong>nett</strong>, og samtidig unngå å sette seg selv i fare.<br />
De må lære seg enkle forholdsregler slik at de gjenkjenner<br />
og reagerer på situasjoner som kan innebære<br />
fare. Det er viktig at voksne tar en større del av<br />
ansvaret for å lære barn og unge disse forholdsreglene!<br />
OppSuMMeRINg<br />
Inter<strong>nett</strong> og mobiltelefon er i dag en naturlig<br />
del av barn og unges hverdag.<br />
Inter<strong>nett</strong> og mobiltelefoner er stort sett en<br />
viktig og positiv arena for barn og unges<br />
læring, utvikling og deltakelse.<br />
Barn og unge må lære å bruke <strong>med</strong>iene på<br />
en trygg måte.<br />
2 Sentrale begreper<br />
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
Barn og unge bruker mange forskjellige kommunikasjonsarenaer.<br />
Her er en beskrivelse av de viktigste:<br />
Mobiltelefon<br />
Mobiltelefonen får stadig flere funksjoner. Man kan<br />
for eks. koble seg til Inter<strong>nett</strong> <strong>med</strong> de fleste telefoner.<br />
Det innebærer at man kan chatte, sende e-post, spille<br />
spill og publisere bilder på <strong>nett</strong>. Det finnes også <strong>nett</strong>steder<br />
der en kan lage hjemmeside som er tilpasset<br />
mobiltelefonen – såkalte moblogger eller mobildagbøker.<br />
Her kan man legge ut bilder, informasjon og<br />
beskjeder rett fra mobiltelefonen til Inter<strong>nett</strong>. De fleste<br />
ungdommene kjenner ikke til slike tilbud og begrenser<br />
mobilbruken på grunn av kostnadene.<br />
”Det koster penger å sende sms, så da er det<br />
bedre å chatte på Inter<strong>nett</strong>. Det er jo gratis,<br />
i hvert fall for oss.”<br />
Erik Magnus, 8. klasse<br />
I følge SAFT-undersøkelsen har foreldre mindre<br />
oversikt over mobilbruken enn <strong>nett</strong>et, fordi mobilen<br />
er mer privat.<br />
8 9<br />
E-post<br />
Elektronisk post, som oftest bare kalt e-post eller<br />
e-mail, er en tjeneste der man kan sende personlige<br />
meldinger fra en person til en annen via Inter<strong>nett</strong>. Med<br />
en gang man trykker ”send”, vil meldingen havne hos<br />
mottaker. Med e-post kan en sende tekst, bilder, lyd-<br />
og videosnutter. Det eneste en trenger å gjøre for å få<br />
en adresse er å opprette en brukerkonto. Det kan en<br />
gjøre enkelt og gratis på mange ulike <strong>nett</strong>steder. Ifølge<br />
SAFT har mange barn to eller tre e-postkontoer som<br />
ikke foreldrene vet om. Det er også gratis å sende e-post.<br />
Ungdommene Redd Barna snakket <strong>med</strong> sa at de ikke<br />
bruker e-post så mye lenger, men alle hadde minst én<br />
e-postkonto. For å registrere seg på profilsider, delta<br />
i konkurranser o.l. må en som regel oppgi en<br />
e-postadresse. Barn og unge bruker e-post hvis de skal<br />
sende bilder eller videosnutter til noen. Ellers foretrekker<br />
de å chatte via MSN for å holde kontakt <strong>med</strong> venner<br />
og familie, ettersom det går mye fortere.<br />
”Alle har jo e-post, men vi bruker den ikke så mye.<br />
Det er mye bedre å chatte for det går fortere.”<br />
Molly, 10. klasse.<br />
Chat
SEntrAlE bEgrEPEr<br />
Å chatte vil si å ha en samtale <strong>med</strong> noen ved å skrive<br />
beskjeder, også kalt lynmeldinger. Det kan foregå på<br />
<strong>nett</strong>, på mobiltelefon eller via TV. Samtalen foregår i<br />
sanntid (her og nå) og kan best sammenlignes <strong>med</strong> en<br />
telefonsamtale. <strong>På</strong> mange chattesteder kan man også<br />
ha lyd- og videosamtaler ved å bruke mikrofon og webkamera.<br />
Det finnes mange forskjellige chattearenaer;<br />
IMS, åpne chatter, interaktive <strong>nett</strong>steder og onlinespill.<br />
Åpne chatter<br />
Det finnes utallige <strong>nett</strong>steder som tilbyr chatte-<br />
tjenester av ulik karakter. Noen er laget spesielt for<br />
barn, andre for voksne, og noen er for alle. Man har<br />
også chatter som tar for seg ulike temaer som f. eks.<br />
”Idol-chat”, ”Erotisk chat”, ”Mammachat” og lignende.<br />
Til tross for oppgitte aldersgrenser og spesielle temachatter,<br />
kan hvem som helst delta på de ulike chattene.<br />
De blir derfor gjerne kalt for åpne chatter.<br />
For å delta på en chattetjeneste, må man logge seg på<br />
<strong>med</strong> et kallenavn; et såkalt nickname eller nick. Man<br />
kan kalle seg hva som helst og/eller være helt anonym.<br />
I åpne rom kan alle som er pålogget se hva som blir<br />
skrevet til enhver tid, selv om de ikke selv deltar. Åpne<br />
chatterom blir ofte overvåket av moderatorer. Moderatorene<br />
fungerer som ”politi” på siden og gir korreks, eller<br />
stenger folk ute, når de bryter <strong>nett</strong>stedets vilkår for bruk.<br />
IMS<br />
Instant Message Services (IMS) er en tjeneste der en<br />
kan chatte/samtale på <strong>nett</strong>. Ved å være pålogget sam-<br />
tidig <strong>med</strong> andre, kan en skrive lynmeldinger, ha lyd-<br />
samtaler eller videosamtaler. Alt foregår i sanntid.<br />
Det finnes mange forskjellige typer IMS tjenester.<br />
Noen av de mest vanlige er MSN Messenger, ICQ,<br />
Yahoo Messenger, Skype, AOL Instant Messenger<br />
og Google Talk.<br />
MSN<br />
MSN (Microsoft Network) Messenger, som oftest<br />
bare kalt MSN, er den mest brukte chattetjenesten<br />
i Norge, <strong>med</strong> over en million brukere. MSN er et<br />
chatteprogram som man laster ned på datamaskinen<br />
sin. Man har en personlig kontaktliste, tilsvarende en<br />
adressebok eller telefonliste, over andre som også har<br />
lastet ned MSN. Når man er pålogget kan man føre<br />
samtaler <strong>med</strong> en eller flere samtidig, via lynmeldinger,<br />
lydmeldinger eller videosamtaler. Det er gratis<br />
å bruke MSN. Barn og unge utveksler raskt privat<br />
MSN-adresse når de treffer nye folk.<br />
”Det er vanlig å ha mange kontakter på MSN.<br />
Jeg kjenner kanskje 20 prosent av de jeg har.”<br />
Jonas, 8. klasse.<br />
Lukkede chatterom har ikke moderatorer. Her er det kun<br />
de som deltar som ser hva som blir skrevet. Slike chatte-<br />
rom anses som private, på lik linje <strong>med</strong> en telefonsamtale,<br />
og er derfor ikke en del av det offentlige rom.<br />
Interaktive <strong>nett</strong>steder<br />
Websider der en kan registrere seg <strong>med</strong> en personlig<br />
profil, komme i kontakt <strong>med</strong> andre og kommunisere<br />
<strong>med</strong> dem via chat, e-post, forum, gjestebøker og<br />
lignende blir ofte kalt interaktive <strong>nett</strong>steder eller <strong>nett</strong>samfunn.<br />
De senere årene er det opprettet mange slike<br />
<strong>nett</strong>steder som blir brukt flittig av barn, unge og voksne.<br />
Blink<br />
Blink er et av de mest populære interaktive <strong>nett</strong>stedene<br />
blant barn og unge i Norge. Ved å registrere seg på<br />
Blink, får man en egen side, ”min side”, der man kan<br />
skrive om seg selv og legge ut bilder. Man har også<br />
mulighet til å laste ned filer, opprette gjestebok, dagbok<br />
og B-post (e-post). Man kan surfe på <strong>nett</strong>stedet<br />
og bli kjent <strong>med</strong> andre ”Blinkere” ved å se på andres<br />
profiler og bilder, legge igjen hilsener og sende privat<br />
B-post. Blink tilbyr også andre tjenester, som<br />
for eksempel skrive nyhetsinnlegg, blogge, høre på<br />
Blinkradio og lignende. Det er gratis å bruke Blink.<br />
”Det er utrolig mye flørting på Blink.”<br />
Kim, 8. klasse<br />
Deiligst<br />
Det finnes mange ulike interaktive <strong>nett</strong>steder der en<br />
legger ut bilder av seg selv, <strong>med</strong> den hensikt å få tilbakemeldinger<br />
eller poeng fra andre på hvor ”deilig”,<br />
”pen” o.l. man er. Bildene er delt inn i ulike kategorier,<br />
for eksempel guttekropp og jentekropp. Man gir poeng<br />
til de bildene man liker, og de som får flest poeng<br />
kommer på en ”topp-liste”. <strong>På</strong> slike <strong>nett</strong>steder er det<br />
også vanlig å ha en profil på seg selv. Man kan også<br />
bli kjent <strong>med</strong> andre og kommunisere <strong>med</strong> dem via for<br />
eksempel chat, videochat, forum, gjestebøker og lignende<br />
Spill<br />
Man kan dele spill inn i to hovedsjangere. I den tra-<br />
disjonelle sjangeren spilles det lokalt på en spillkonsoll,<br />
dvs. på en PC, Playstation, X-box, Gamecube<br />
eller lignende. Her bruker spillerne Inter<strong>nett</strong> blant<br />
annet til å laste ned koder for å komme videre til neste<br />
nivå. Den nyeste sjangeren er onlinespill, på norsk<br />
kalt <strong>nett</strong>spill. Her kobles spillekonsollene sammen via<br />
Inter<strong>nett</strong>, og man kan spille direkte mot andre på <strong>nett</strong>et.<br />
Det kan være mange tusen som spiller sammen i ett<br />
spill. Disse spillene er ofte konsentrert rundt samarbeid<br />
og strategier. Det er derfor blitt vanlig at man<br />
også kan chatte i forbindelse <strong>med</strong> ulike onlinespill.<br />
Da kan for eksempel en i Norge og en i Japan være<br />
på samme lag. Ungdommene sier at de snakker mest<br />
om spillet på slike chatter, men legger til at de også<br />
snakker om andre ting.<br />
Det er mange gratis spill på <strong>nett</strong>et. Noen spill koster<br />
det penger å spille og disse har 18 års grense.<br />
”Det jeg synes er gøy <strong>med</strong> Inter<strong>nett</strong> er at en kan<br />
spille spill sammen <strong>med</strong> folk fra hele verden.”<br />
Kristian, 10. klasse<br />
Interaktive TV-program<br />
Det finnes TV-programmer <strong>med</strong> konkurranser der<br />
man kan sende bilder og SMS som vises på TV-skjermen.<br />
<strong>På</strong> interaktive TV-program kan man kommunisere <strong>med</strong><br />
andre TV-seere og programlederne via mobil og e-post.<br />
Som regel foregår chatten anonymt, men også på<br />
slike arenaer kan chattere utveksle kontaktinformasjon<br />
i lukkede rom. Ungdommene fortalte at de sjelden<br />
bruker dette tilbudet, fordi det koster mye penger. Det<br />
finnes både på NRK, TV2 og TVNorge.<br />
Hjemmesider<br />
Websider på Inter<strong>nett</strong> der bedrifter, institusjoner o.l.<br />
presenterer seg selv blir ofte kalt hjemmesider. Privatpersoner<br />
kan også ha hjemmesider. Hjemmesider har<br />
en <strong>nett</strong>adresse og kan være oppbygd av alt fra en enkel<br />
tekstside til titalls sider <strong>med</strong> tekst, bilder, lyd og video.<br />
piczo<br />
De siste årene er det blitt vanlig blant barn og unge<br />
å lage sine egne hjemmesider. Mange barn begynner<br />
<strong>med</strong> dette i svært ung alder. Ulike <strong>nett</strong>steder legger<br />
alt det tekniske til rette, slik at man enkelt kan opprette<br />
sin egen side. Piczo.com er ett slikt sted. Det er<br />
veldig populært blant barn og unge. Ved å registrere<br />
seg der, kan man enkelt gå i gang <strong>med</strong> å utforme en<br />
personlig hjemmeside.<br />
OppSuMMeRINg<br />
Barn og unge bruker mange forskjellige<br />
kommunikasjonsarenaer. Ulike chatter, spill<br />
og hjemmesider er spesielt populært.<br />
Kommunikasjonsarenaene blir brukt om<br />
hverandre. Barn og unge skiller gjerne ikke<br />
så mye mellom offentlige og private<br />
kommunikasjonskanaler.<br />
SEntrAlE bEgrEPEr<br />
10 11
12<br />
3 Mellom kjente og ukjente<br />
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
<strong>På</strong> Inter<strong>nett</strong> kan en treffe mennesker fra hele verden<br />
døgnet rundt. Ungdommene som Redd Barna snakket<br />
<strong>med</strong>, forteller at det å kommunisere <strong>med</strong> andre på<br />
<strong>nett</strong>et er viktig for dem, og noe de bruker mye tid på.<br />
Inter<strong>nett</strong> er en sosial møteplass hvor de holder kontakt<br />
<strong>med</strong> venner og blir kjent <strong>med</strong> andre via ulike chattekanaler,<br />
interaktive <strong>nett</strong>steder, spill og hjemmesider.<br />
92 % av norske barn mellom 9 og 16 år har til-<br />
gang til Inter<strong>nett</strong> hjemme, og 44 % bruker Inter<strong>nett</strong><br />
flere ganger om dagen. SAFT 2006.<br />
Vennskap på <strong>nett</strong><br />
”Tiden går veldig fort når jeg er på <strong>nett</strong> og jeg<br />
blir aldri lei av å chatte. Man blir jo ikke lei av<br />
å snakke <strong>med</strong> folk. Jeg sitter foran PC-en fra jeg<br />
kommer hjem til jeg skal legge meg.”<br />
Ida, 8. klasse<br />
Barn og ungdom bruker Inter<strong>nett</strong> først og fremst for<br />
å være tilgjengelig overfor andre. Ungdommene Redd<br />
Barna snakket <strong>med</strong> fortalte at det viktigste er å snakke<br />
<strong>med</strong> venner. De snakker mest <strong>med</strong> venner via såkalte<br />
"Instant Message Services", men bruker også interaktive<br />
<strong>nett</strong>steder og mobiltelefoner flittig til å holde<br />
kontakt <strong>med</strong> venner. Inter<strong>nett</strong> er blitt en sosial møteplass<br />
for mange barn og unge og en naturlig del av<br />
deres hverdag.<br />
De aller fleste ungdommene Redd Barna snakket <strong>med</strong><br />
har en MSN-konto. De fleste bruker MSN daglig og<br />
er alltid pålogget når de bruker PC-en. Mange er også<br />
pålogget selv om de ikke sitter foran PC-en. Når man<br />
mottar en ny melding fra noen, blir man varslet <strong>med</strong> et<br />
lydsignal. Ofte kan ungdommene holde på <strong>med</strong> andre<br />
ting samtidig som de sjekker MSN-en når de hører at<br />
de har fått en melding. Slik kan de alltid være <strong>med</strong> på<br />
det som skjer på MSN og være sikker på at de ikke går<br />
glipp av noe. Ungdommene vi snakket <strong>med</strong> fortalte at<br />
de ”måtte” være på MSN for å henge <strong>med</strong> på det som<br />
skjer i vennegjengen.<br />
”Det første jeg gjør er å logge meg inn på MSN.<br />
Jeg er helt avhengig.” Maria, 10.klasse<br />
De fleste ungdommene er ikke anonyme på MSN. De<br />
har et profilbilde/personlig bilde, et kallenavn, såkalt<br />
nick, og en tekstlinje der de skriver en personlig<br />
melding. Mange av ungdommene har bilde av seg<br />
selv. Det er også svært vanlig å ha bilde av venner,<br />
tullebilder, figurer, kjendiser eller lignende. Noen av<br />
ungdommene mener at man er ”selvdigger” hvis man<br />
har bilde av seg selv på MSN-profilen. Det varierer<br />
veldig om en synes nicket eller tekstlinjen har stor<br />
betydning. Noen bytter begge deler hele tiden, mens<br />
andre ikke bryr seg om det. En del av ungdommene<br />
mener nicket og tekstlinjen på MSN sier en del om<br />
personligheten til vedkommende. De skriver gjerne<br />
noe om seg selv, hvilke interesser de har, hva de føler,<br />
hvilken dagsform de er i og lignende. Noen ganger<br />
blir tekstlinjen også brukt til flørting, f. eks. ved at<br />
man har like mange hjerter og stjerner som bokstaver<br />
i navnet til den man liker;
MElloM KJEntE og UKJEntE<br />
også bilder av figurer og lignende. De som ikke har<br />
profilbilde pleier man ikke snakke <strong>med</strong>, <strong>med</strong> mindre<br />
man kjenner dem fra før. De fleste ungdommene sier<br />
de er delvis anonyme på slike steder: overfor venner<br />
er de åpne om hvem de er, mens de er mer forsiktige<br />
<strong>med</strong> å utgi personlig informasjon til frem<strong>med</strong>e.<br />
Ungdommene bruker sitt interaktive <strong>nett</strong>sted jevnlig.<br />
Mange er innom stedet daglig for å besøke andres<br />
sider og sjekke om de har fått e-post eller hilsener<br />
i gjesteboka.<br />
Ungdommene mener nicket har stor betydning, ettersom<br />
det er navnet på siden deres. Da er det viktig<br />
å ha et litt spennende nick, slik at folk skal besøke<br />
siden. Det er ikke vanlig å bytte nick, for da kan det<br />
være vanskelig å finne tilbake til sidene til folk.<br />
”En blir mer besøkt om en har et kult nick”.<br />
Anders, 10.klasse<br />
Blant ungdommene Redd Barna snakket <strong>med</strong> er<br />
jentene mest ivrige på interaktive <strong>nett</strong>steder, men det<br />
er også mange gutter som bruker det regelmessig.<br />
Ungdommene fortalte at de snakker mest <strong>med</strong> venner<br />
de kjenner fra før på slike steder, men det viser seg<br />
at det også er vanlig å snakke en del <strong>med</strong> venners<br />
venner og frem<strong>med</strong>e. De yngre ungdommene snakker<br />
mer <strong>med</strong> frem<strong>med</strong>e enn de eldre. De synes det er gøy<br />
å bli kjent <strong>med</strong> nye og sier at de flørter veldig mye<br />
på interaktive <strong>nett</strong>steder. Særlig i gjestebøkene er det<br />
mye flørting. Hvis det er noen de liker, går de fort<br />
over på MSN og snakker mer der, for da går det<br />
fortere å snakke sammen.<br />
”Hvis noen skriver noe positivt i gjesteboka,<br />
skriver man tilbake og blir kjent.”<br />
Margrethe, 8. klasse<br />
”Jenter snakker <strong>med</strong> gutter, og gutter snakker <strong>med</strong><br />
jenter på interaktive <strong>nett</strong>steder. For alt går på<br />
flørting, sånn egentlig.”<br />
Ingrid, 8. klasse<br />
Ifølge ungdommene oppstår det lett konflikter på<br />
interaktive <strong>nett</strong>steder, på grunn av sjalusi. Da blir<br />
gjerne mange involvert, både kjente og ukjente. Det<br />
kan ofte føre til langvarige krangler. Ungdommene<br />
sier også at det er mange konflikter og mye ”drittslenging”<br />
på grunn av bilder de legger ut av hverandre<br />
på <strong>nett</strong>et.<br />
Ungdommene blir fort kjent <strong>med</strong> nye personer på<br />
<strong>nett</strong> og får raskt nye venner. Det er gjerne derfor de<br />
i utgangspunktet sier de ikke snakker <strong>med</strong> frem<strong>med</strong>e<br />
– for veien mellom ukjente og kjente kan være svært<br />
kort, nesten ikke-eksisterende for mange. MSN og<br />
interaktive <strong>nett</strong>steder blir et spenningsfelt mellom det<br />
kjente og ukjente. Ungdommene vet at de må være<br />
forsiktige i forhold til frem<strong>med</strong>e, at de må være<br />
anonyme, men samtidig gir de lett fra seg privat<br />
informasjon når de er blitt kjent.<br />
”Hvis en ser en gutt eller jente som en liker utseende<br />
til eller som ser interessant ut, så sier en hei,<br />
spør åssen det går eller hva skjer. Hvis en føler at<br />
en får god kontakt og har mye å snakke om, kan<br />
en bli venner på ti minutter.”<br />
Solveig, 8. klasse<br />
”Det går ikke an å bli ordentlig kjent på <strong>nett</strong>”.<br />
Vanessa, 10.klasse<br />
”Jeg har sett flere tilfeller der hele e-postadressen<br />
ligger ute på Blink . Da er man litt desperat etter<br />
nye venner, kan du si.” Dan, 10. klasse<br />
OppSuMMeRINg<br />
Ungdommene er mye på <strong>nett</strong> for å være <strong>med</strong><br />
på det som skjer blant vennegjengen.<br />
Det er en annen sosial omgangsform på <strong>nett</strong><br />
enn ansikt til ansikt, på godt og vondt.<br />
Ungdommene blir lett kjent <strong>med</strong> andre på<br />
<strong>nett</strong> og gir dem fort tilgang til sine private og<br />
lukkede <strong>nett</strong>verk, som MSN.<br />
Personlig informasjon –<br />
tilgjengelig for alle<br />
”Man tenker på en måte at hjemmesidene er personlige,<br />
at det er for meg og vennene mine, selv<br />
om en vet at de er offentlige. Det er sikkert derfor<br />
en legger ut hva som helst av bilder.”<br />
Anne, 10.klasse<br />
<strong>På</strong> Inter<strong>nett</strong> kan man finne informasjon om alt<br />
mulig. Man kan også selv legge ut informasjon om<br />
det man måtte ønske. Mange av ungdommene<br />
Redd Barna snakket <strong>med</strong> fortalte at det er vanlig<br />
å legge ut mye informasjon om seg selv på <strong>nett</strong>et. Da<br />
blir privat informasjon offentlig tilgjengelig – som<br />
regel uten at en tenker over det.<br />
De fleste ungdommene Redd Barna snakket <strong>med</strong> fortalte<br />
at de har hjemmeside. Det har de først og fremst<br />
for at venner skal se dem. Noen har det også for å bli<br />
kjent <strong>med</strong> nye personer. <strong>På</strong> hjemmesiden skriver de<br />
om seg selv og venner, om bildene de har der, fritidsinteresser<br />
o.l. Ungdommene som Redd Barna snakket<br />
<strong>med</strong> vet at hvem som helst kan se sidene deres, at<br />
de er offentlige, men de tenker ikke så mye over det,<br />
fordi de lager dem for venner. De opplever det som<br />
en privat side og legger derfor ut mye informasjon om<br />
seg selv. Det er ikke uvanlig å ha både navn, adresse,<br />
skole, e-mailadresse og bilder på hjemmesiden sin.<br />
Noen legger også ut telefonnummer. Til tross for at<br />
ungdommene vet at de burde være anonyme på <strong>nett</strong>et,<br />
glemmer de det i visse sammenhenger, som for eksempel<br />
i forbindelse <strong>med</strong> hjemmesider. Noen har passord på<br />
siden sin og føler da at det er trygt å legge ut personlig<br />
informasjon. Samtidig gir de passordet til veldig<br />
mange og har gjerne linker på andre <strong>nett</strong>steder som<br />
fører til hjemmesiden deres. Passord kan derfor være<br />
en falsk trygghet.<br />
Både jenter og gutter lager hjemmesider, men jentene<br />
er ifølge ungdommene mest aktive. Noen av guttene<br />
Redd Barna snakket <strong>med</strong> synes det kan bli litt mye<br />
jobb <strong>med</strong> hjemmesider. Andre igjen har hjemmesider<br />
hvor de skriver om interesser, for eksempel motorsykler.<br />
Da legger de blant annet ut resultatlister og bilder fra<br />
konkurranser. Mange lager også hjemmesider sammen<br />
<strong>med</strong> venner, spesielt jenter. Det er derfor ikke uvanlig<br />
å ha flere hjemmesider.<br />
”De kuleste har hjemmeside.” Petter, 8.klasse<br />
Avstemminger, eller ”votes”, er svært populært blant<br />
ungdommene. Det samme gjelder gjestebøker. Ungdommene<br />
har avstemninger om det meste; ukas gutt,<br />
ukas jente, fineste rumpe, ukas nerd o.l. I gjestebøkene<br />
skrives det som regel hilsener og kommentarer til<br />
sidene og bildene. Det er mye flørting og tulling<br />
i forhold til avstemningene og gjestebøkene. Som<br />
regel er det bare morsomt, men noen ganger kan det<br />
gå litt langt og ender <strong>med</strong> mobbing og konflikter.<br />
I gjestebøkene forekommer det også en del ”drittslenging”<br />
ifølge ungdommene. Det kan lett føre til<br />
langvarige krangler <strong>med</strong> mange involverte.<br />
Bildene er, ifølge ungdommene, helt klart det morsomste<br />
<strong>med</strong> hjemmesidene. De har bilder av seg selv og venner;<br />
fra turer, fester, tullebilder, bildehistorier og lignende.<br />
Mange har også bilder av familie<strong>med</strong>lemmer.<br />
”Bildene er det beste <strong>med</strong> hjemmesider. Jeg har<br />
bilder av alt mulig. Jeg har til og <strong>med</strong> bilde av<br />
faren min i boxeren, han vet ikke om det.”<br />
Mads, 8. klasse<br />
Ungdommene som vi snakket <strong>med</strong> mener en burde<br />
spørre om lov før en legger ut bilder av andre på <strong>nett</strong>.<br />
Til tross for dette pleier de ikke spørre selv – ”det er<br />
blitt så normalt”, var det mange som sa. De mener<br />
at det er greit så lenge det er fine bilder. Hvis noen<br />
ønsker å få bilder av seg selv fjernet, er det vanlig<br />
å gjøre det, men det oppstår gjerne en konflikt i den<br />
forbindelse. Ungdommene forteller at mange også<br />
blir sure om en ikke har bilder av dem.<br />
Alle som publiserer bilder eller andre personopplys-<br />
ninger på <strong>nett</strong>et må forholde seg til personopplysningsloven.<br />
Hovedregelen er at en alltid skal ha samtykke<br />
fra de avbildede før portrettbilder legges ut på<br />
<strong>nett</strong>. Derimot kan situasjonsbilder, som for eksempel<br />
fra et 17. mai-tog, offentliggjøres uten samtykke fra<br />
de avbildede, så lenge bildene ikke på noen måter er<br />
krenkende for de avbildede 3 .<br />
Datatilsynet, www.datatilsynet.no, har klare normer<br />
for bruk av bilder på Inter<strong>nett</strong>.<br />
3 Kilde: www.datatilsynet.no<br />
14 1
MElloM KJEntE og UKJEntE<br />
”Det har lett for å bli krangler på grunn av hjemmesider.<br />
- Hvorfor har du ikke bilde av meg, jeg<br />
er vennen din, har du glemt meg, hvorfor får ikke<br />
jeg være <strong>med</strong> og jeg ville ikke at det skulle stå der<br />
og lignende. Det er ofte venner som krangler, det<br />
er egentlig blitt mye krangler på grunn av hjemme-<br />
sider.” Siv, 8.klasse<br />
De fleste ungdommene sier at foreldrene ikke har<br />
peiling på hva de driver <strong>med</strong> på hjemmesidene. De<br />
ville aldri vist sidene til foreldrene sine, og mange av<br />
foreldre vet ikke engang at <strong>barna</strong> deres har hjemme-<br />
sider. Flere av bildene ville de aldri lagt ut hvis de<br />
visste at foreldrene så dem. Det er gjerne fordi de har<br />
bilder fra fester og lettkledde bilder på hjemmesidene<br />
sine. I utgangspunktet kan hvem som helst se hjemmesidene,<br />
siden de er offentlige.<br />
”Man ser jo det på bildene folk legger ut. Hvis<br />
foreldrene hadde visst om sidene, så hadde de ikke<br />
lagt dem ut.” Kelly, 10. klasse<br />
De fleste ungdommene er klar over at bildene kan<br />
lastes ned, manipuleres og settes i andre sammen-<br />
henger. Til tross for dette er de ikke opptatt av farene.<br />
De tenker heller ikke på at bildene kan bli liggende<br />
på <strong>nett</strong>et for bestandig og være ødeleggende senere<br />
i livet. Mange har kopisperrer på bildene og føler det<br />
da er trygt å legge ut bilder på <strong>nett</strong>, selv om de vet at<br />
slike sperrer er lett å bryte. De tenker ”det skjer ikke<br />
meg noe”.<br />
”Folk kan kopiere bildene, det kom jeg på nå.”<br />
Cathrine, 8. klasse<br />
”Det er ikke noen farer ved å ha hjemmesider,<br />
i hvert fall ikke når man har passord og kopi-<br />
sperre”. Sune, 9.klasse<br />
Eksponering for åpen scene<br />
Flere av ungdommene Redd Barna snakket <strong>med</strong><br />
fortalte at det er populært å legge ut bilder på interaktive<br />
<strong>nett</strong>steder, der man får tilbakemelding og poeng<br />
på utseendet sitt. Ungdommene har delte meninger<br />
om hva de synes om slike <strong>nett</strong>steder. Flertallet sier at<br />
de ikke legger ut bilder på slike steder, men de aller<br />
fleste kjenner noen som har gjort det. Noen legger ut<br />
bilder ”for gøy”, mens andre synes det er kult. I enkelte<br />
vennegjenger er det status å ha bilder på slike steder.<br />
Hvis man får mange stemmer, og kommer på topplista,<br />
blir man populær. Andre derimot synes de som<br />
har bilder på slike steder er ”billige” og selvopptatte.<br />
Det synes de fordi mange, både gutter og jenter, legger<br />
ut poserende og seksualiserte bilder av seg selv.<br />
”Mange tar også lettklede bilder av seg selv og<br />
sender det til andre. Jeg tror mange gjør det for å<br />
få oppmerksomhet. Det er ganske teit og billig. De<br />
er litt selvopptatte de som gjør det – eller så har<br />
de nok dårlig selvtillitt.” Kristin, 10.klasse<br />
Legger man ut seksualiserte bilder, kan man forvente<br />
å få grove og direkte tilbakemeldinger, noe som kan<br />
være ubehagelig. Mange av ungdommene har ikke<br />
tenkt over konsekvensene av å ha for eksempel lettkledde<br />
bilder på <strong>nett</strong>. Ofte legger de ut slike bilder<br />
for tull og tenker at det bare er vennene som ser dem.<br />
At bildene i prinsippet blir tilgjengelig for alle inter<strong>nett</strong>brukere<br />
til evig tid, tenker de ikke over.<br />
”Jeg la ut et bilde av meg selv på deiligst for<br />
lenge siden. Etterpå så angret jeg og prøvde å få<br />
det bort, men det fikk jeg ikke til. Det var utrolig<br />
kjipt.” Trude, 8. klasse<br />
<strong>På</strong> slike interaktive <strong>nett</strong>steder er det også vanlig å<br />
skrive litt om seg selv i en profil. Da blir den personlige<br />
informasjonen tilgjengelig sammen <strong>med</strong> bildet.<br />
OppSuMMeRINg<br />
Mange barn har egne hjemmesider. Foreldrene<br />
har gjerne ikke kjennskap til sidene.<br />
Noen ganger har barn en utleverende om-<br />
gangsform fordi de gjemmer seg bak et<br />
anonymt kallenavn på åpne møteplasser.<br />
Andre ganger forteller barn og unge om<br />
private ting, legger ut bilder og skriver dag-<br />
bøker fordi de selv bestemmer hvem som<br />
skal ha tilgang til lukkede sider.<br />
Fordi barn og unge bruker åpne og lukkede<br />
chattearenaer om hverandre, blir grensene<br />
mellom private og åpne møteplasser utvannet.<br />
Utenforstående kan lett få tilgang til <strong>barna</strong>s<br />
private sfære.<br />
Det oppstår lett konflikter blant ungdommene<br />
på grunn av hjemmesider.<br />
Det er ofte mye personlig informasjon til-<br />
gjengelig sammen <strong>med</strong> bilder på hjemmesider.<br />
Ungdommene er lite kritiske til hvilke bilder<br />
de legger på hjemmesidene og tenker ikke<br />
over konsekvensene det kan ha.<br />
Husk at opplysninger på Inter<strong>nett</strong> er søkbare<br />
for alle!<br />
Ønsker du å fjerne informasjon om deg selv<br />
på <strong>nett</strong>et, ta kontakt <strong>med</strong> datatilsynet.<br />
(www.datatilsynet.no)<br />
Vær varsom <strong>med</strong> å legge ut for<br />
mye informasjon<br />
Redd Barna advarer barn og unge mot å legge ut<br />
bilder <strong>med</strong> navn og annen privat informasjon om<br />
seg selv på <strong>nett</strong>et.<br />
Med en gang bilder og filmer er lagt ut på<br />
Inter<strong>nett</strong>, har man mistet kontrollen over dem.<br />
Bilder kan lastes ned til andre datamaskiner,<br />
de kan redigeres og brukes i sammenhenger de<br />
ikke er ment for, for eksempel hjemmesider<br />
man ikke liker. Dette kan skje etter at bildet er<br />
fjernet fra det <strong>nett</strong>stedet det ble lagt ut på.<br />
Med fullt navn, bilder og annen personlig infor-<br />
masjon om barnet, kan hvem som helst oppsøke<br />
barnet på <strong>nett</strong>, der det bor eller andre steder.<br />
Når barn og unge legger ut informasjon, bilder<br />
og filmer om seg selv, øker faren for at frem<strong>med</strong>e<br />
bruker denne informasjonen til å skape tillitt<br />
overfor barnet. Barn som uttrykker private<br />
tanker og drømmer gjør seg sårbare for voksne<br />
som ønsker å utnytte dem.<br />
Sjargongen blant barn og unge på <strong>nett</strong>et er ofte<br />
flørtende og seksuelt ladet. Dette er noe voksne<br />
kan misbruke for å lure og manipulere dem til<br />
seksuelle handlinger. Det kan dreie seg om alt<br />
fra samtaler om sex og stripping foran webkamera,<br />
til avtalte møter <strong>med</strong> fare for overgrep.<br />
Når barn og unge legger ut poserende og seksu-<br />
aliserte bilder og filmer av seg selv, øker faren<br />
for at barnet kan bli ledet ut i farlige situasjoner.<br />
Barn er ikke alltid bevisst på hvilke signaler de<br />
sender ut gjennom bildene, og det gjør dem sårbare.<br />
Ønsker du å fjerne informasjon om deg selv<br />
på <strong>nett</strong>et, ta kontakt <strong>med</strong> datatilsynet.<br />
(www.datatilsynet.no)<br />
Frem<strong>med</strong>e på <strong>nett</strong><br />
”Trenger du kontantkort, kan du bare finne en<br />
pervers gutt på Sol. 4” Astri, 8.klasse<br />
”Det er bare sånne kåte jævler der – jeg kødder<br />
ikke!” Øyvind, 9. klasse<br />
<strong>På</strong> Inter<strong>nett</strong> er det utallige <strong>nett</strong>steder å velge mellom.<br />
Til en hver tid er mange mennesker fra hele verden<br />
inne på forskjellige <strong>nett</strong>steder. <strong>På</strong> åpne chatter kan man<br />
snakke <strong>med</strong> andre mens en er helt anonym. Da er det<br />
vanskelig å vite om den man snakker <strong>med</strong> virkelig er<br />
den personen som vedkommende gir seg ut for å være.<br />
Ungdommene Redd Barna snakket <strong>med</strong> fortalte at det<br />
er en viss frihet i å være helt anonym på <strong>nett</strong>et når man<br />
snakker <strong>med</strong> totalt frem<strong>med</strong>e.<br />
Ungdommene fortalte at de ikke er så mye på åpne<br />
chatter på <strong>nett</strong>. Det var mer vanlig da de var yngre. Nå<br />
snakker de for det meste <strong>med</strong> venner og kjente på private<br />
og lukkede <strong>nett</strong>steder som MSN og IN, men inni-<br />
mellom er de på åpne chatter. Da gjør de det som regel<br />
sammen <strong>med</strong> andre venner. I forbindelse <strong>med</strong> ulike<br />
onlinespill er det gjerne åpne chatter. Flere av ungdommene<br />
forteller at de chatter på slike steder. Da<br />
dreier samtalene seg først og fremst om spillet, men<br />
de kan også snakke om andre ting og bli kjent <strong>med</strong><br />
nye folk fra hele verden. Det er flest gutter som<br />
chatter via spill.<br />
<strong>På</strong> åpne chatter er man som regel helt anonym. Ungdommene<br />
mener derfor at nicket spiller en stor rolle<br />
her. ”Man må ha et litt spennende navn for at folk vil<br />
snakke <strong>med</strong> en”, var det flere som kommenterte. Mange<br />
har sex-relaterte nick, som for eksempel ”hotbabe” og<br />
”hornyhunk”. <strong>På</strong> chatter der det er filter mot grovt<br />
språk, skriver en gjerne ting en vil oppnå i nicket<br />
MElloM KJEntE og UKJEntE<br />
4 Et <strong>nett</strong>sted hvor en blant<br />
annet kan chatte.<br />
16 17
18<br />
sitt ved å bruke stjerner og lignende, for eksempel<br />
k*tjentewebcam. Ungdommene vi snakket <strong>med</strong> tror<br />
de fleste bruker slike nick for tull, men legger til at<br />
noen sikkert mener det også.<br />
Hvis man bruker slike nick, kan man få pågående tilbakemeldinger<br />
som kan være ubehagelige og støtende.<br />
Det er derfor viktig å tenke over hva slags nick en bruker,<br />
hva det signaliserer, og hva slags tilbakemeldinger en<br />
kan forvente.<br />
Ungdommene fortalte at det er vanlig <strong>med</strong> mye lyving<br />
og tulling på åpne chatter. Man er helt anonym og kan<br />
i utgangspunktet være hvem man vil. Man lyver/tuller<br />
om det meste, som navn, alder, utseende, hva man har<br />
gjort/ikke gjort og lignende. Mange kommenterte at det<br />
morsomste <strong>med</strong> åpne chatter var at de kunne lure folk.<br />
Olav, 14 år, chattet noen ganger på mammachat.<br />
Da lot han som om han var mamma selv og snakket<br />
<strong>med</strong> andre mammaer om bleieskift og lignende. Han<br />
syntes det var gøy å tulle <strong>med</strong> folk på den måten.<br />
Til tross for at ungdommene lyver/tuller mye <strong>med</strong><br />
andre folk, tror de fleste at andre ikke gjør det <strong>med</strong><br />
dem selv. Hvis det skulle skje, mener mange at de som<br />
oftest kan avsløre det. Særlig de yngste ungdommene<br />
påstår at de kan merke om de snakker <strong>med</strong> noen som<br />
er yngre eller eldre enn dem selv. Dette fordi de yngre<br />
ofte har skrivefeil, skriver barnslig, bruker følelsesikoner,<br />
har rosa skrift og lignende. De eldre, derimot,<br />
mener de ofte skriver langsomt, bruker vanskelige<br />
ord, skriver ordrett, har liten kjennskap til skole og<br />
har god kjennskap til alkohol(!).<br />
”En merker forskjell om noen er 15 eller 50.”<br />
Hege, 8.klasse<br />
”Det er ikke så lett å merke om en person lyver.<br />
En ser de jo ikke, så de kan egentlig skrive hva<br />
de vil.” Espen, 10. klasse<br />
”De yngre, 10-åringer, kan jo lett bli lurt av<br />
eldre.” Tomas, 10. klasse<br />
Ungdommene Redd Barna snakket <strong>med</strong> fortalte at<br />
det er et mye frekkere språk, mer flørting og mer<br />
sex-snakk på åpne chatter enn på for eksempel MSN,<br />
interaktive <strong>nett</strong>steder og hjemmesider. Dette til tross<br />
for at mange åpne chatter har filter og regler mot<br />
grovt språk. Som <strong>med</strong> nick kommer man unna filteret<br />
ved for eksempel å skrive punktum mellom bokstavene<br />
i et ord, for ekssempel i.d.i.o.t.<br />
Aldersgrenser bryr de fleste ungdommene seg ikke<br />
om. De skriver som regel at de er gamle nok og kan<br />
der<strong>med</strong> gå inn på <strong>nett</strong>stedet.<br />
”Aldersgrenser på <strong>nett</strong> blir ikke tatt seriøst. Det jo<br />
ingen som sjekker om du faktisk er gammel nok.”<br />
Mary, 9. klasse<br />
Flere av ungdommene fortalte om henvendelser som<br />
går på å utføre seksuelle tjenester, strippe foran webkamera<br />
og lignende. Da blir de gjerne tilbudt gaver,<br />
som for eksempel kontantkort og klær, mot å gjøre<br />
det. I forbindelse <strong>med</strong> ulike onlinespill blir en gjerne<br />
tilbudt poeng i spillet.<br />
Eva og Cathrine forteller om henvendelser der de blir<br />
tilbudt poeng hvis de stripper foran webkamera. De<br />
ville ikke gjøre det selv, men trodde kanskje at andre<br />
gjorde det.<br />
”En jeg kjenner fikk ei jente til å ta av seg bh-en<br />
på webkamera. Det er sikkert mye av det. Det er<br />
litt in, tror jeg.” Nora, 10. klasse<br />
Ungdommene sier at det egentlig ikke er så vanlig å<br />
bruke webkamera når en er på åpne chatter, siden en<br />
snakker <strong>med</strong> frem<strong>med</strong>e og lyver mye. Men av og til<br />
bruker de det. Da er det gjerne for å sjekke at den de<br />
snakker <strong>med</strong> er den personen han/hun gir seg ut for<br />
å være. Når ungdommene snakker <strong>med</strong> noen som de<br />
synes er hyggelige, utveksler de private adresser,<br />
for eksempel MSN eller mobilnummer.<br />
Ungdommene Redd Barna snakket <strong>med</strong> fortalte at<br />
terskelen for å møte noen fra <strong>nett</strong> ansikt til ansikt har<br />
blitt lavere. ”Det er blitt mer vanlig, nesten litt in”,<br />
var det flere som kommenterte. Ungdommene sa de<br />
ikke har møtt noen fra <strong>nett</strong> selv, men flere vet om<br />
andre som har gjort det. I de fleste tilfellene har det<br />
vært hyggelige møter, men noen kjenner også til møter<br />
som har endt svært ubehagelig. Ungdommene tror det<br />
er mer vanlig blant de yngre å møte noen fra <strong>nett</strong>.<br />
69 000 norske barn mellom 9 og 16 år har møtt noen<br />
i virkeligheten som de først møtte på Inter<strong>nett</strong>. Det er<br />
en økning på 38 prosent siden 2003. SAFT 2006<br />
De fleste møter er mellom jevnaldrende og foregår<br />
uten problemer. SAFT 2006<br />
Barn og unge møter hverandre på <strong>nett</strong>, og det er<br />
naturlig at de har lyst til å treffes ansikt til ansikt når<br />
de har blitt kjent <strong>med</strong> noen, enten som venner eller<br />
kjærester. Å treffe nye folk er en naturlig og viktig<br />
del av ungdomstiden. Det er viktig å understreke at<br />
de fleste møter er mellom jevnaldrende og foregår uten<br />
problemer. Voksne må forholde seg til at møter blant<br />
dagens barn og unge skjer på nye arenaer. Samtidig<br />
må voksne lære barn og unge å være kritiske og ta<br />
forholdsregler i forhold til å møte frem<strong>med</strong>e.<br />
OppSuMMeRINg<br />
Åpne chatter på <strong>nett</strong> er tilgjengelige for alle.<br />
Her er man som regel helt anonym.<br />
Ungdommene lyver mye på åpne chatter, men<br />
de fleste ungdommene tror ikke andre lyver<br />
til dem.<br />
Det er som regel vanskelig å avsløre om<br />
andre snakker sant på <strong>nett</strong>et.<br />
Ungdommene bryr seg ikke om aldersgrenser<br />
på <strong>nett</strong>.<br />
Å møte noen fra <strong>nett</strong> ansikt til ansikt er<br />
sosialt akseptert.<br />
Redd Barnas chatteregler:<br />
1. Vær anonym – gi aldri fra deg navn,<br />
adresse eller telefonnummer!<br />
2. Gå ut hvis du ikke liker chatten – det er<br />
du som bestemmer!<br />
3. Møt aldri noen fra chatten alene – ha alltid<br />
<strong>med</strong> en voksen (eller venn) første gang!<br />
4. Hvis du skal møte noen fra chatten – velg<br />
et offentlig sted <strong>med</strong> mange mennesker!<br />
Ubehagelige opplevelser<br />
”Jentene kan krangle <strong>med</strong> folk i hele landet.<br />
Guttene krangler mer lokalt. Jentene har mer<br />
ordkrig, mens guttene har ”vanlig krig”.<br />
Mirim, 8. klasse<br />
Mange av ungdommene Redd Barna snakket <strong>med</strong><br />
forteller at de har opplevd ubehagelige episoder på<br />
<strong>nett</strong>. Nesten ingen av ungdommene snakket <strong>med</strong><br />
foreldre eller andre voksne om disse episoder.<br />
Mobbing på <strong>nett</strong><br />
Inter<strong>nett</strong> er en sosial møteplass for barn og unge.<br />
Her holder man kontakt <strong>med</strong> venner og kjente, og man<br />
blir kjent <strong>med</strong> nye. De ulike <strong>nett</strong>jenestene og mobiltelefonen<br />
blir brukt om hverandre, og den sosiale<br />
omgangsformen er annerledes enn ansikt til ansikt.<br />
Flere av ungdommene Redd Barna snakket <strong>med</strong> kom-<br />
menterte at språket på Inter<strong>nett</strong> er et helt annet enn<br />
språket ansikt til ansikt. <strong>På</strong> <strong>nett</strong> er det andre normer<br />
og regler som gjelder. Barn og unge tillater seg selv<br />
å si ting mye mer direkte og lyver/tuller mer enn hva<br />
de gjør ansikt til ansikt – på godt og vondt. Dette fører<br />
ofte til konflikter, mobbing, trusler, baksnakking og<br />
sjalusi. Seksuelle tilnærmelser av ulik karakter forekommer<br />
ofte.<br />
”Det er et eneste kaos egentlig”.<br />
Unni, 10. klasse om krangling på <strong>nett</strong>.<br />
Ungdommene fortalte at det som oftest er venner og<br />
kjente som krangler <strong>med</strong> hverandre, men noen ganger<br />
krangler de også <strong>med</strong> frem<strong>med</strong>e.<br />
MElloM KJEntE og UKJEntE<br />
19
MElloM KJEntE og UKJEntE MElloM KJEntE og UKJEntE<br />
Krangler og konflikter kan ifølge ungdommene starte<br />
<strong>med</strong> at:<br />
Man sprer falske rykter om andre via <strong>nett</strong>.<br />
Man truer andre <strong>med</strong> juling og lignende.<br />
Man legger ut bilder av andre på <strong>nett</strong> uten<br />
å spørre først.<br />
Man legger ikke ut bilder av noen på for eksempel<br />
hjemmesider, noe som tolkes som utestenging.<br />
Man tar andres passord til for eksempel MSN og<br />
starter krangler i andres navn.<br />
Man oppretter profiler i andres navn.<br />
Man filmer mobbeepisoder og legger dem ut på <strong>nett</strong>.<br />
75 000 barn har mottatt en e-post som har plaget<br />
eller skremt dem. Av disse har 19 prosent fortalt det<br />
til en voksen, mens 10 prosent har kontaktet politiet.<br />
SAFT 2006.<br />
Ungdommene synes det er feigt gjort å si stygge ting,<br />
komme <strong>med</strong> trusler, ta andres passord og lignende,<br />
spesielt hvis man gjør det anonymt. Til tross for dette<br />
gjør de det selv. De sier at det er mer vanlig å gjøre<br />
slikt på <strong>nett</strong>, og at det gjerne ikke er så alvorlig ment.<br />
”Det er veldig lett å skrive dritt om ting i gjestebøker<br />
siden en kan være anonym. Det er feigt<br />
gjort, men folk gjør det.” Trude, 8. klasse<br />
”Noen tar bilder av andre og lager profiler <strong>med</strong><br />
dem på for eksempel Blink. Det er skikkelig dårlig<br />
gjort. Personen det gjelder vet jo gjerne ikke noe<br />
om det.” Sourin, 9. klasse<br />
Ungdommene fortalte at jentene krangler mest, og da<br />
blir det ofte langvarige krangler <strong>med</strong> mange involverte.<br />
Guttene derimot er mer direkte og ordner fortere opp<br />
i krangler. De kommer også <strong>med</strong> mer direkte trusler<br />
om bank og lignende.<br />
Av og til kan kommunikasjonen på <strong>nett</strong> bli svært<br />
ekstrem og truende. Ifølge ungdommene henger<br />
dette blant annet sammen <strong>med</strong> at det er en<br />
”voksenfri sone”.<br />
”Jeg kjenner til noen som har fått trusler som<br />
”jeg skal banke deg” og ”du skal dø”.”<br />
Kai, 10. klasse<br />
I tillegg til å få krenkende kommentarer på ulike <strong>nett</strong>steder,<br />
kan også mobbeepisoder bli filmet og lagt ut<br />
på <strong>nett</strong>. Det at mobbeepisoder og krenkende meldinger<br />
er offentlig tilgjengelig er en stor tilleggsbelastning<br />
for den som blir utsatt for det.<br />
67 000 (14 prosent) av norske barn mellom 9-16 år<br />
som bruker Inter<strong>nett</strong> har sent hatefulle kommentarer<br />
på Inter<strong>nett</strong>. SAFT 2006.<br />
De fleste ungdommene sier at de prøver å ikke bry<br />
seg om konflikter som foregår på <strong>nett</strong>. Man er som<br />
oftest ikke like modig ansikt til ansikt, så trusler om<br />
for eksempel juling blir sjelden gjennomført. Likevel<br />
viser det seg at de fleste ungdommene synes konflikter<br />
på <strong>nett</strong> er sårende. De kan til og <strong>med</strong> oppleves<br />
som mer sårende enn om det skjedde ansikt til ansikt,<br />
fordi man ikke alltid vet hvem som sier tingene, og<br />
det er vanskelig å forsvare seg og ”ta igjen”.<br />
Noen ganger kan kranglene oppstå som følge av<br />
misforståelser og feiltolkninger.<br />
”En tar det ikke alvorlig før det står en foran deg<br />
<strong>med</strong> neven”. Olav, 10. klasse om trusler på <strong>nett</strong>.<br />
Voksne bør lære barn og unge gode holdninger,<br />
normer og regler for hvordan de skal oppføre seg<br />
mot andre på <strong>nett</strong>. Det er viktig å vite hvor grensene<br />
går i forhold til hva en kan lyve og tulle om.<br />
Seksuelle tilnærmelser<br />
Mange av jentene Redd Barna snakket <strong>med</strong> fortalte<br />
om seksuelle henvendelser av ulik karakter. Som<br />
regel kommer disse henvendelsene på chatter, både<br />
åpne og private, men også litt i gjestebøker, interaktive<br />
<strong>nett</strong>steder og på mobil. Det er som oftest frem<strong>med</strong>e,<br />
eller noen de bare kjenner litt, som kommer<br />
<strong>med</strong> slike henvendelser. I følge ungdommene går<br />
disse gjerne ut på:<br />
Mye ubehagelig sex-snakk uten at en selv ønsker det.<br />
Grove seksuelle kommentarer.<br />
<strong>På</strong>gående henvendelser om å strippe på web-<br />
kamera, kose og lignende.<br />
<strong>På</strong>gående henvendelser om bytte av seksuelle<br />
tjenester mot gaver.<br />
De fleste ungdommene synes det er litt irriterende og<br />
ekkelt <strong>med</strong> sex-tilbud og grovt språk på <strong>nett</strong>et, men<br />
de sier samtidig at de ikke bryr seg så mye om det.<br />
Mange synes likevel det kan være ubehagelig når det<br />
kommer fra frem<strong>med</strong>e eller noen de bare kjenner litt,<br />
særlig fordi de ofte er ekstremt pågående. Til tross<br />
for dette, sier de at de ikke blir redde. De føler seg<br />
ikke truet og tenker ikke så mye over at det kan<br />
være farer ved å chatte. Mange mener det er trygt<br />
”så lenge en selv setter grenser” og ikke gir ut<br />
personlig informasjon som navn og telefonnummer.<br />
”Ungdommene tenker ikke så mye på at det kan<br />
være farer ved å være på <strong>nett</strong>.” Sune, 10. klasse<br />
Flere av ungdommene sier at hvis de får seksuelle<br />
kommentarer/grove meldinger av venner, er det som<br />
regel bare tull, og de oppfatter ikke det som ubehagelig.<br />
Noen jenter i 8. klasse fortalte om en ukjent kontakt<br />
på MSN som alltid pleide å onanere på webkameraet.<br />
De visste ikke noe om ham og hadde ikke sett ansiktet<br />
hans. De syntes det var litt ekkelt og morsomt, ikke<br />
skummelt eller ubehagelig. ”Han bor sikkert i<br />
Trondheim eller noe sånt”, sa de. Siden de trodde<br />
han bodde i en annen landsdel enn dem selv, følte de<br />
seg ikke truet. Kontakten hadde spurt om å få møte<br />
jentene, men det ville de ikke. Til den ene jenta hadde<br />
han sagt hva han ville gjøre <strong>med</strong> henne hvis de møttes;<br />
blant annet ”ta henne bakfra”.<br />
Bytte og salg<br />
Inter<strong>nett</strong> kan redusere terskelen for å bytte og selge<br />
seksuelle handlinger/tjenester. Bytteforholdet kan<br />
etableres og foregå på en enklere måte enn ansikt til<br />
ansikt fordi: 5<br />
Man kommer i kontakt <strong>med</strong> personer man ellers<br />
ikke ville ha møtt.<br />
Seksuelt snakk er allerede utbredt på <strong>nett</strong>.<br />
Relasjoner utvikles gradvis slik at motfore-<br />
stillinger uteblir.<br />
Bytte av seksuelle handlinger assosieres ikke<br />
<strong>med</strong> begrep som prostitusjon og er der<strong>med</strong><br />
ikke stigmatiserende.<br />
Inter<strong>nett</strong> er barn og unges egen arena og de<br />
opplever at de har kontroll.<br />
Ungdommene Redd Barna snakket <strong>med</strong> fortalte om<br />
hyppige tilbud om å strippe foran webkamera, gjerne<br />
i bytte mot gaver som for eksempel kontantkort.<br />
Forespørslene kommer gjerne fra svært pågående folk,<br />
5 Ungdom som selger eller<br />
bytter sex.<br />
– En Faglig veileder for<br />
hjelpeapparatet NOVA 2006<br />
20 21
MElloM KJEntE og UKJEntE<br />
22<br />
6 Ungdom som selger eller<br />
bytter sex.<br />
– En Faglig veileder for<br />
hjelpeapparatet NOVA 2006<br />
noe de synes er irriterende, men ikke skremmende.<br />
Til tross for at ungdommene Redd Barna snakket<br />
<strong>med</strong> sa de ikke ville gå <strong>med</strong> på slike ting, kunne de<br />
skjønne at noen finner det forlokkende. Da kan man<br />
få ting som man ellers ikke har råd til. Og enkelte<br />
synes sikkert det er litt spennende å prøve hvordan<br />
det føles, var det noen som kommenterte.<br />
”Det var ei jente som skrev til ei venninne av<br />
meg at hvis hun strippa på webcam for henne, for<br />
hun var sikkert bifil, så skulle hun sende kode til<br />
kontantkort til henne. Det er ganske sykt at det er<br />
sånn, men jeg tror det er mange som blir frista av<br />
slike tilbud.” Kaja, 8.klasse<br />
Barn og unge tenker ofte ikke på konsekvensen av<br />
slike handlinger. De kan være utprøvende og eksperimenterende<br />
i forhold til sine egne grenser. Foran sin<br />
egen PC føler de at de er trygge og har kontroll. Hvis<br />
de etterpå opplever episoden som ubehagelig, kan det<br />
være vanskelig å fortelle det til voksne. Blant annet<br />
fordi man har gjort noe som man vet at man ikke<br />
burde gjøre og har skyldfølelse.<br />
Det er svært viktig å være oppmerksom når barn og<br />
unge blir involvert i relasjoner som ikke bærer preg<br />
av gjensidighet, og hvor maktfordelingen er skjev.<br />
Det er grunn til bekymring når en ung person bruker<br />
sin seksualitet som middel for å oppnå ikke-seksuelle<br />
motytelser som penger, gaver, mat, husly, voksenkontakt<br />
eller omsorg. 6<br />
Nettmøter<br />
Når barn og unge snakker <strong>med</strong> frem<strong>med</strong>e, er det<br />
lett å bli revet <strong>med</strong> i starten. Barn og unge får fort<br />
tillit til frem<strong>med</strong>e. Da er det lett å glemme å være<br />
anonym. Mange gir fort fra seg blant annet MSNadressen.<br />
Når frem<strong>med</strong>e går fra å være ukjente til<br />
kjente, og kommer inn i barn og unges private sfære<br />
på <strong>nett</strong>et, kan det være kort vei til et møte ansikt til<br />
ansikt. De fleste <strong>nett</strong>møter er mellom jevnaldrende og<br />
er positive. Samtidig er det viktig å være oppmerksom<br />
på at hvis barn og unge får seksuelle forespørsler<br />
kan det være vanskelig å sette egne grenser og avvise<br />
folk, særlig hvis de kjenner vedkommende litt fra før.<br />
Overgripere som har til hensikt å utnytte barn, bruker<br />
forskjellige kommunikasjonskanaler for å komme i<br />
kontakt <strong>med</strong> og etablere tillitsforhold til barn og unge.<br />
Denne type forberedelser blir gjerne kalt grooming.<br />
Chatterom gir overgripere mulighet til å møte barn<br />
raskt. Barn og unge som har profiler og hjemmesider<br />
<strong>med</strong> privat informasjon om seg selv, gjør seg sårbare<br />
for utenforstående som har til hensikt å utnytte barn.<br />
Barn og unge greier ikke nødvendigvis å gjennomskue<br />
at andre bruker all tilgjengelig informasjon for<br />
å oppnå rask kontakt.<br />
Det er vedtatt en bestemmelse om grooming i straffeloven.<br />
Formålet <strong>med</strong> bestemmelsen er å gjøre det<br />
straffbart å bearbeide og manipulere barn <strong>med</strong> tanke<br />
på å begå overgrep mot barnet.<br />
I følge SAFT har 6000 barn i Norge hatt ubehagelige<br />
opplevelser som følge av møter på <strong>nett</strong>. Dette tallet<br />
inkluderer ulike typer ubehagelige opplevelser og er<br />
ikke nødvendigvis knyttet til overgrep. Det kan like<br />
gjerne beskrive en skuffelse, stygt språk eller andre<br />
krenkelser som ikke er voldtekt eller andre typer<br />
overgrep.<br />
Det som gjør barn og unge ekstra sårbare i forhold til<br />
utnyttelse eller krenkelser, er at de bruker <strong>nett</strong>et uten<br />
veiledning og tilsyn fra voksne.<br />
85 prosent av <strong>barna</strong> som har hatt personlige møter<br />
<strong>med</strong> folk de har blitt kjent <strong>med</strong> på <strong>nett</strong>et ville aldri<br />
fortalt det til foreldrene sine eller læreren sin om noe<br />
ubehagelig skulle skje. Dette er en negativ utvikling<br />
fra 76 prosent i 2003. SAFT 2006.<br />
OppSuMMeRINg<br />
Konflikter, baksnakking og trusler er en del<br />
av omfangsformen mellom barn og unge<br />
på Inter<strong>nett</strong>.<br />
Med inter<strong>nett</strong> har det kommet nye måter<br />
å mobbe på.<br />
Ungdommene får ofte pågående seksuelle<br />
henvendelser av ulik karakter på <strong>nett</strong>et.<br />
85 prosent av ungdommer ville ikke fortalt<br />
voksne om ubehagelige opplevelser på <strong>nett</strong>.<br />
2
24<br />
4 Mangfold på <strong>nett</strong><br />
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
Inter<strong>nett</strong> byr på et mangfold av informasjon, aktiviteter<br />
og tilbud. I tillegg til å kommunisere, bruker<br />
barn og unge <strong>nett</strong>et flittig til å finne informasjon om<br />
ulike ting.<br />
Surfing<br />
”Å surfe på <strong>nett</strong>et” vil si at man klikker seg inn<br />
på ulike <strong>nett</strong>sider. Ved hjelp av en <strong>nett</strong>leser får man<br />
tilgang til Inter<strong>nett</strong> og kan lese og se det som er på<br />
ulike <strong>nett</strong>steder.<br />
Ungdommene Redd Barna snakket <strong>med</strong> fortalte at de<br />
som oftest bruker Inter<strong>nett</strong> til å finne informasjon av<br />
ulik art, enten det er til skoleoppgaver, interesser eller<br />
andre ting. Da bruker de søkemotorer, går direkte inn<br />
på sider via adresser, og får tips fra venner og familie<br />
om bra sider. Flere kommenterte at det kan være<br />
vanskelig å finne riktig informasjon. Inter<strong>nett</strong> inneholder<br />
utrolig mye informasjon. Et søk på ordet ”chat”<br />
på søkemotoren Google ga 745 000 000 treff. Det vil<br />
si at det finnes så mange sider som inneholder ordet<br />
chat. Hvis en ikke har lært seg gode søkemetoder,<br />
kan det lett bli tidkrevende og vanskelig å finne frem<br />
til riktig informasjon. Når ungdommene surfer på<br />
<strong>nett</strong>et, er de som regel ute etter å finne noe spesielt.<br />
Flere gutter enn jenter surfer bare for å ha det gøy.<br />
Gutter spiller i større grad spill, surfer for moro og<br />
laster ned software enn det jenter gjør. SAFT 2006.<br />
Feilinformasjon og kildekritikk<br />
Det finnes mye feilinformasjon på Inter<strong>nett</strong>. Noe<br />
er lagt ut bevisst, annen informasjon er lagt ut i god<br />
tro, men er likevel feil. Det finnes også mye gammel<br />
informasjon, som var riktig da det ble lagt ut, men<br />
som er feil og utdatert i dag.<br />
Undersøkelser fra SAFT viser at barn og unge er blitt<br />
litt mer kritiske til informasjonen de finner på Inter<strong>nett</strong>.<br />
I 2006 mener 37 prosent at en kan stole på alt/det<br />
meste i motsetning til 49 prosent i 2003.<br />
Det er også en økning i å sikre at informasjonen er<br />
riktig, fra 25 prosent i 2003 til 38 prosent i 2006.<br />
Villedende domenenavn<br />
Noen <strong>nett</strong>steder/sider spekulerer i kjente <strong>nett</strong>adresser.<br />
De lager en <strong>nett</strong>adresse som er nesten lik en annen<br />
kjent <strong>nett</strong>side. Det klassiske eksempelet er Det hvite<br />
hus i USA. Ved å skrive .com i stedet for .org kommer<br />
man til en pornoside, i stedet for presidentboligen.<br />
Et annet eksempel er Britney Spears hjemmeside.<br />
En liten feilstaving, og man havner på en pornoside<br />
i stedet.<br />
Aggressiv markedsføring<br />
Mange barn og unge blir utsatt for markedsføring<br />
gjennom Inter<strong>nett</strong>, TV og mobiltelefon. De mottar tilbud<br />
om å kjøpe tjenester av ulik art og om å delta på<br />
konkurranser. Barn og unge ”shopper” via Inter<strong>nett</strong><br />
og mobiltelefonen. De kjøper f. eks. ringetoner og<br />
”poeng” til onlinespill. Mange har ikke god nok<br />
informasjon om hva det innebærer, og noen bruker<br />
derfor mye penger fordi de ikke skjønner hva de takket<br />
ja til. Ofte kan det være vanskelig å stoppe en slik<br />
tjeneste når en først har bekreftet den. Når en surfer<br />
på <strong>nett</strong>et, dukker det stadig opp ulike konkurranser<br />
som en kan delta på. Som regel kan en vinne flotte<br />
premier ved å svare på enkle spørsmål, eller kun ved<br />
å registrere seg. Mange barn blir fristet av slike tilbud<br />
og registrerer seg <strong>med</strong> personlig informasjon. De<br />
skjønner gjerne ikke at dette dreier seg om reklame.<br />
Flere barn har fortalt at de har deltatt på slike konkurranser,<br />
og det har endt <strong>med</strong> at de har fått virus på PC-en.<br />
Mange barn og unge synes det er slitsomt <strong>med</strong> all<br />
markedsføringen de blir utsatt for.<br />
”Det er lett å bruke mye penger på <strong>nett</strong>. En blir jo<br />
hele tiden fristet til å kjøpe ting.” Anton, 8. klasse<br />
Nedlasting<br />
Det blir stadig vanligere å legge ut filer på Inter<strong>nett</strong><br />
som andre brukere kan laste ned. All lagret informasjon<br />
kan digitaliseres og legges i datafiler som kan<br />
lastes ned på datamaskiner. Slike filer kan inneholde<br />
tekst, bilder, lyd og programmer, og mange av disse<br />
filene kan man laste ned gratis og lagre på PC-en sin.<br />
Det finnes også en mengde datafiler på Inter<strong>nett</strong> som<br />
det er ulovlig å laste ned, som for eksempel piratutgaver<br />
av kommersielle programvarer. Hvis en laster<br />
ned slike filer, og i tillegg sprer dem videre, kan det<br />
være straffbart.<br />
Det er derfor viktig å forsikre seg om man bare laster<br />
ned lovlige filer.<br />
”Alle laster ned musikk.” Peder, 8. klasse<br />
”De fleste ungdommer bryr seg nok ikke om at det<br />
kan være ulovlig å laste ned ulike ting.”<br />
Aminda, 10. klasse<br />
Ungdommene Redd Barna snakket <strong>med</strong> fortalte at de<br />
pleier å laste ned ulike ting fra <strong>nett</strong>et, spesielt musikk,<br />
filmer og TV-serier. Både jenter og gutter gjør det, men<br />
guttene er mest aktive. De laster også ned programvare<br />
og lignende. De fleste ungdommene kjenner til<br />
at en del filer er ulovlig å laste ned, men de bryr seg<br />
lite om forbudet/regelverket og laster ned det de vil.<br />
Fildeling<br />
Fildeling vil si å dele datafiler på <strong>nett</strong>et. Man legger<br />
filene man vil dele <strong>med</strong> andre på et område på harddisken<br />
og åpner for at andre brukere kan hente data<br />
derfra. Slik kan man se og utveksle data <strong>med</strong> hverandre.<br />
Fildeling og fildelingsprogrammer kan også lett misbrukes.<br />
Man kan for eksempel enkelt massedistribuere<br />
opphavsrettbeskyttet materiale, som musikk, og ulovlig<br />
materiale, som overgrepsbilder av barn.<br />
OppSuMMeRINg<br />
Ungdommene bruker Inter<strong>nett</strong> til å finne<br />
informasjon om alt mulig. De synes ofte det<br />
kan være vanskelig å finne det de leter etter.<br />
<strong>På</strong> Inter<strong>nett</strong> kan en bli utsatt for aggressiv<br />
markedsføring.<br />
Mange av ungdommene bryr seg ikke om<br />
å følge regelverket som gjelder på <strong>nett</strong>.<br />
SnakkesL8ter?<br />
MAngfolD <strong>På</strong> nEtt<br />
2
MAngfolD <strong>På</strong> nEtt tryggHEt <strong>På</strong> nEtt<br />
5 Trygghet på <strong>nett</strong><br />
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
Redd Barna jobber for at barn og unge skal kunne<br />
ferdes trygt på Inter<strong>nett</strong>. For å oppnå dette, er det viktig<br />
at voksne engasjerer seg i <strong>barna</strong>s <strong>nett</strong>bruk og gir dem<br />
veiledning og støtte. Tekniske hjelpemidler kan også<br />
bidra til tryggere <strong>nett</strong>bruk.<br />
Fraværende voksne<br />
Foreldre og andre voksne vet lite om hvordan barn<br />
og unge bruker Inter<strong>nett</strong>. Derfor er det vanskelig for<br />
de voksne å sette grenser for <strong>barna</strong>s bruk av <strong>nett</strong>et.<br />
I tillegg er det som foregår på <strong>nett</strong> og mobiltelefon en<br />
del av privatsfæren, og <strong>barna</strong>s terskel for å snakke<br />
om temaet <strong>med</strong> voksne er høy. Barn og unges kommunikasjon<br />
i disse <strong>med</strong>iene er ofte usynlig for<br />
voksne.<br />
Mange av ungdommene Redd Barna snakket <strong>med</strong><br />
fortalte at foreldrene deres kan lite om Inter<strong>nett</strong>, og at<br />
de har liten kjennskap til hva ungdommene gjør når<br />
de er på <strong>nett</strong>. Flere kunne ønske at foreldrene hadde<br />
bedre kunnskaper, og at de satt seg inn i deres bruk<br />
av ulike <strong>nett</strong>steder. Ungdommene kommenterte at økt<br />
kunnskap fra de voksnes side ville gjøre det lettere å<br />
snakke <strong>med</strong> foreldre om opplevelser på <strong>nett</strong>.<br />
"Jeg tror det ville være lettere å snakke <strong>med</strong> foreldre<br />
om problemer på <strong>nett</strong> hvis de har litt kjennskap<br />
til hva det dreier seg om." Jonas, 10.klasse<br />
Et gjennomgangstema blant ungdommene er at foreldrene<br />
har en tendens til å ”bry seg på feil måte”.<br />
Hvis ungdommene for eksempel prøver å prate <strong>med</strong><br />
foreldre om forskjellige problemer på <strong>nett</strong>, misforstår<br />
gjerne foreldrene og gjør saken verre. Ungdommene<br />
mener dette ofte henger sammen <strong>med</strong> at voksne ikke<br />
kjenner til ulike <strong>nett</strong>steder og sjargongen ungdommene<br />
bruker der. De synes derfor det er lettere å snakke<br />
<strong>med</strong> venner som skjønner hva problemene dreier seg<br />
om. Ungdommene kommenterte også at foreldre har<br />
en tendens til å bli ”hysteriske” og sinte, noe som fører<br />
til at det er enda mer vanskelig å snakke <strong>med</strong> dem.<br />
"Foreldre bryr seg gjerne på feil måte – da blir<br />
det bare verre." Pia, 8. klasse<br />
Redd Barna oppfordrer voksne til å engasjere seg og<br />
ta del i <strong>barna</strong>s Inter<strong>nett</strong>hverdag og <strong>med</strong>iebruk. Voksne<br />
må gi <strong>barna</strong> veiledning og støtte, slik man gjør før<br />
<strong>barna</strong> for eksempel skal gå ut i trafikken alene. Slik<br />
det er i dag, starter mange barn tidlig <strong>med</strong> å bruke<br />
<strong>nett</strong>et uten å få veiledning av voksne først.<br />
Holdningene, reglene og normene som gjelder på<br />
Inter<strong>nett</strong> er det samme som gjelder ellers i samfunnet.<br />
Dette er det voksne som vet mest om. Man trenger<br />
ikke være ekspert for å snakke <strong>med</strong> barn om Inter<strong>nett</strong>,<br />
men det er helt klart en fordel å ha litt kjennskap til<br />
hvordan barn og unge bruker <strong>nett</strong>et. Da kan det være<br />
fint å lære av <strong>barna</strong> selv, snakke <strong>med</strong> dem om positive<br />
og negative ting, og i fellesskap lage regler for bruk<br />
av Inter<strong>nett</strong> og mobiltelefon. Det er viktig at barn og<br />
unge vet at de kan henvende seg til voksne og stole<br />
på dem, dersom de opplever noe ubehagelig på <strong>nett</strong>!<br />
"Foreldre bør kunne litt om PC-er før de lar <strong>barna</strong><br />
bruke dem. De trenger ikke kunne så mye, men må<br />
vite litt hvordan ting fungerer." Amalie, 9. klasse<br />
Det er bekymringsfullt at så mange som 85 prosent<br />
av barn og unge ikke ville fortalt det til en voksen<br />
dersom noe ubehagelig hadde skjedd på <strong>nett</strong>. En grunn<br />
kan være at de selv tar på seg ansvaret for ubehagelige<br />
opplevelser. Det kan også skyldes at de er redde for<br />
at voksne skal bli strenge og stenge tilgangen til <strong>nett</strong>et<br />
eller andre kommunikasjonskanaler der barn og unge<br />
deltar og utvikler seg. For å bidra til å endre denne<br />
utviklingen er det viktig at voksne er klar over at<br />
dialog og opplysning er viktigere enn formaninger.<br />
Barna mener at far vet mer om Inter<strong>nett</strong> enn mor,<br />
men de snakker noe mer <strong>med</strong> mor om hva de gjør på<br />
Inter<strong>nett</strong> enn de snakker <strong>med</strong> far. SAFT 2006.<br />
"– Jeg sier alt til mamma. Men jeg tror ikke det er<br />
vanlig, de fleste tør nok ikke det.<br />
– Jeg sier det ikke til mamma.<br />
– Ikke jeg heller. Da sier hun kanskje at det er<br />
min feil." Stine, Samina og Alice, 8. klasse<br />
Kontroll og overvåking av Inter<strong>nett</strong><br />
Det finnes også ulike tekniske løsninger, som for<br />
eksempel loggføring, overvåkingsprogrammer og<br />
filter, som kan bidra til å begrense faren for at barn<br />
utsettes for skadelig eller ulovlig materiale på <strong>nett</strong>et.<br />
Ved å sjekke loggen på PC-en kan man se hvilke<br />
<strong>nett</strong>steder <strong>barna</strong> har besøkt og der<strong>med</strong> holde en viss<br />
oversikt over hva <strong>barna</strong> gjør på <strong>nett</strong>. Men mange barn<br />
har gode tekniske ferdigheter og vet ofte hvordan<br />
de kan slette slike logger. Loggen kan i så fall være<br />
misvisende.<br />
En annen måte å styre <strong>nett</strong>bruken til barn er gjennom<br />
overvåkingsprogrammer og <strong>nett</strong>filtre. Overvåkingsprogrammer<br />
kan dokumentere hvilke <strong>nett</strong>sider som er<br />
besøkt, hvor mye tid som er brukt og hvem man har<br />
sendt e-post til. Dette kan krenke barns rett til privatliv.<br />
Mange voksne ønsker ikke å ha en slik kontrollerende<br />
rolle. Nettfiltre er et program som installeres i PC-en.<br />
Brukeren får et passord til maskinen, som bestemmer<br />
hvilke <strong>nett</strong>sider man kan få tilgang til. Sorteringen<br />
kan skje etter ord og ordsammensetninger. Fordelen<br />
<strong>med</strong> filter er at det beskytter barn mot ubehagelige<br />
<strong>nett</strong>steder, og det er lett å bruke. Likevel vil det ikke<br />
blokkere alle uønskede sider. Filter kan også hindre<br />
tilgangen til gode <strong>nett</strong>steder på grunn av overfiltrering.<br />
Ta kontakt <strong>med</strong> inter<strong>nett</strong>leverandøren din dersom du<br />
ønsker mer informasjon om tekniske hjelpemidler.<br />
"Jeg får alltid beskjed av mamma og pappa om at<br />
jeg ikke må si hva jeg heter, hvor jeg bor, og<br />
lignende når jeg er på <strong>nett</strong>." Klara, 10.klasse<br />
Filter er ett av mange virkemidler for å beskytte barn,<br />
spesielt små barn. Det bør være filter på skoler, biblio-<br />
teker og andre offentlige arenaer. Men det som best<br />
beskytter barnet ditt er at du gir ham eller henne veiledning<br />
og råd for hvordan de kan bruke <strong>nett</strong>et på<br />
en mest mulig trygg måte. Gjennom samtaler <strong>med</strong><br />
voksne kan barn og unge få kunnskap om hvordan de<br />
skal møte folk på <strong>nett</strong>et, og de kan lære seg å reflektere<br />
over at de ikke skal stole på folk de ikke kjenner. Når<br />
<strong>barna</strong> er selvstendige og sterke <strong>med</strong>iebrukere, står de<br />
rustet til å forholde seg aktivt til forskjellige farer<br />
på <strong>nett</strong>et.<br />
Rundt 85 prosent av de som bruker Inter<strong>nett</strong> hjemme<br />
har en eller flere regler for bruken. Resultatene<br />
viser at regler som går på ’å ikke møte/snakke <strong>med</strong><br />
frem<strong>med</strong>e’ samt ’å ikke oppføre seg stygt/si stygge<br />
ting til andre’ har økt siden 2003. SAFT 2006.<br />
OppSuMMeRINg<br />
Inter<strong>nett</strong> og mobiltelefoner er en del av barn<br />
og unges hverdag, og de bruker teknologien<br />
annerledes enn voksne.<br />
Voksne har ofte dårlig innsyn og lite kunnskap<br />
om hvordan barn og unge bruker Inter<strong>nett</strong> og<br />
mobiltelefon.<br />
Tekniske hjelpemidler kan begrense faren for<br />
å bli utsatt for risikoer på Inter<strong>nett</strong>, men husk<br />
at tekniske løsninger ikke er en erstatning for<br />
å snakke <strong>med</strong> og bevisstgjøre <strong>barna</strong>.<br />
Lag regler i fellesskap <strong>med</strong> <strong>barna</strong>.<br />
Husk:<br />
Du trenger ikke å være ekspert for å lære barn og<br />
unge å ta forholdsregler på Inter<strong>nett</strong>.<br />
26 27
6 Råd til deg som voksen<br />
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
Lær om hvordan barn bruker<br />
inter<strong>nett</strong><br />
Følg <strong>med</strong> på hva <strong>barna</strong> gjør, og engasjer deg<br />
i Inter<strong>nett</strong>- og mobilbruken deres.<br />
INTERNETT ER EN VIKTIg ARENA dER BARN<br />
FERdES og oMgåS – vær bevisst her som på<br />
andre arenaer der barn ferdes.<br />
SNAKK MEd BARNA om konsekvensene av å<br />
legge ut for mye informasjon om seg selv. det kan<br />
handle om bilder, navn, hvor man bor, hvilken skole<br />
man går på eller hvilket idrettslag man er <strong>med</strong>lem<br />
av. det meste av det som er lagt ut på Inter<strong>nett</strong> er<br />
tilgjengelig for alle, og det blir aldri borte.<br />
LæR BARNA å SETTE EgNE gRENSER og<br />
avslutte samtaler <strong>med</strong> personer de har blitt kjent<br />
<strong>med</strong> på <strong>nett</strong>et, hvis de synes kontakten er<br />
ubehagelig, eller de blir redde.<br />
LæR BARNA oM FARER forbundet <strong>med</strong> kontakt<br />
<strong>med</strong> personer de har blitt kjent <strong>med</strong> på <strong>nett</strong>et.<br />
LyTT TIL BARN som har opplevd noe ubehagelig<br />
på <strong>nett</strong> eller via mobilen. Vær klar over at utenfor-<br />
stående kan presse eller manipulere barn til å legge<br />
ut bilder av seg selv eller til å møtes ansikt til ansikt.<br />
gi dem støtte og råd, som du ellers ville ha gjort.<br />
dIALog og KUNNSKAP er bedre enn sensur<br />
og overvåking. Hvis <strong>barna</strong> forstår hvorfor de skal<br />
være forsiktige, unngår de å utsette seg selv for fare.<br />
LAg ET FELLES regelverk som gjelder både på<br />
skolen og hjemme slik at <strong>barna</strong> møter de samme<br />
regler og holdninger overalt.<br />
TA KoNTAKT <strong>med</strong> Inter<strong>nett</strong>- og mobilleveran-<br />
døren din, hvis du lurer på hvilke tekniske løsninger<br />
som kan hjelpe deg til å beskytte <strong>barna</strong>. Tekniske<br />
løsninger er ikke en erstatning for å snakke<br />
<strong>med</strong> <strong>barna</strong>.<br />
VæR oPPMERKSoM <strong>På</strong> FARER KNyTTET TIL<br />
wEBKAMERA. Med webkamera er ikke barnet<br />
anonym, og alle filmer som blir lagt ut på <strong>nett</strong>et<br />
er tilgjengelig og kan misbrukes av utenforstående.<br />
7 Nettvettregler<br />
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
1. Vær anonym. Ikke oppgi hva du heter, hvor du bor eller hvilken skole du går på.<br />
2. Bruk kallenavn både i e-postadressen din og hvis du spiller spill, chatter og blogger.<br />
. Ikke tro på alt som andre sier eller skriver om seg selv på <strong>nett</strong>et, det er lett å lyve.<br />
4. Vær forsiktig <strong>med</strong> å legge ut bilder av deg selv og pass på hvem du sender bilder til.<br />
. Spør om lov før du legger ut bilder av andre og oppgir andres MSN adresse.<br />
6. Pass på at hjemmesiden din er passordbeskyttet. Bruk passord som er vanskelige for andre å gjette seg til.<br />
7. Aldri gi bort mobilnummeret og/eller MSN adressen din til noen på <strong>nett</strong>et som du ikke kjenner godt fra før.<br />
8. Avslutt samtalen, hvis du blir redd eller opplever noe ubehagelig på <strong>nett</strong>et. Blokker kontakter fra MSN<br />
adressen hvis det er noen du ikke liker. Bytt adresse og kallenavn.<br />
9. Hvis du opplever noe skummelt eller ubehagelig, meld fra til en voksen du stoler på. Du kan også ta<br />
kontakt <strong>med</strong> politiet på www.tips.kripos.no<br />
10. Hvis du skal møte en person du har blitt kjent <strong>med</strong> på Inter<strong>nett</strong>, ta <strong>med</strong> en voksen du stoler på.<br />
28 29
orDliStE<br />
8 ordliste<br />
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
@ <strong>På</strong> Inter<strong>nett</strong> er @ det tegnet i en e-postadresse<br />
som skiller navnet på brukeren fra brukerens Inter<strong>nett</strong>-<br />
adresse, for eksempel kaja@redd<strong>barna</strong>.no. <strong>På</strong> norsk<br />
kalles tegnet krøllalfa eller man bruker den engelske<br />
betegnelsen "at", uttales [æt].<br />
AdRESSE En adresse på en <strong>nett</strong>side er den som<br />
begynner <strong>med</strong> "www", for eksempel www.npt.no.<br />
I e-postsammenheng er en adresse det stedet som<br />
e-posten sendes til. En mailadresse har et @ symbol<br />
i midten av adressen.<br />
BLogg Forkortelse for weblogg. Blogging omtales<br />
gjerne som dagbøker og fungerer som et <strong>nett</strong>sted<br />
hvor man er reflekterende og kommenterende. En<br />
kan ha lenker og henvisninger til andre steder på<br />
<strong>nett</strong>et. Hvem som helst kan opprette sin egen blogg.<br />
CHAT Kommunikasjon på Inter<strong>nett</strong> i sanntid. Tekst,<br />
bilder og lyd blir umiddelbart tilgjengelig for andre<br />
i samme chatteprogram. Ofte kan brukerne av chatteprogrammet<br />
til en hver tid se hvem som er pålogget<br />
i samme chatteprogram.<br />
doMENENAVN Adresse på Inter<strong>nett</strong> til et spesielt<br />
<strong>nett</strong>sted, for eksempel www.redd<strong>barna</strong>.no.<br />
E-PoST Elektronisk post, engelsk e-mail.<br />
Skrevne beskjeder, filer og bilder kan sendes over<br />
Inter<strong>nett</strong> til enhver annen person <strong>med</strong> inter<strong>nett</strong>-<br />
forbindelse hvor som helst i verden.<br />
FILdELINg Dele filer over Inter<strong>nett</strong> gjør man via<br />
et fildelingsprogram, for eksempel Kazaa og Direct<br />
Connect. Et fildelingsprogram gjør at to eller flere<br />
parter som er knyttet til Inter<strong>nett</strong> kan hente filer fra<br />
hverandres datamaskiner. Teknikken kalles ”peer to<br />
peer” (P2P).<br />
googLE En av de mest populære søkermotorene<br />
på Inter<strong>nett</strong>.<br />
gRooMINg Å bearbeide og bygge opp et tillitsforhold<br />
<strong>med</strong> et barn, typisk via chattekanaler på<br />
Inter<strong>nett</strong>, <strong>med</strong> tanke på senere å begå overgrep<br />
mot barnet.<br />
HjEMMESIdE Åpningssiden på et websted er dets<br />
hjemmeside. Hjemmeside kan også være en privatpersons<br />
webside.<br />
INTERNETT Et verdensomspennende <strong>nett</strong>verk av<br />
<strong>nett</strong>verk der alle datamaskiner har en unik Inter<strong>nett</strong><br />
adresse (IP-adresse). Fordi alle disse <strong>nett</strong>verkene er<br />
koblet sammen kan du som bruker i Norge surfe<br />
hvilken som helst <strong>nett</strong>side i verden.<br />
INTERNETTFoRUM Et <strong>nett</strong>sted der personer kan<br />
utveksle og ytre meninger om forskjellige temaer.<br />
LASTE oPP Å overføre en fil fra din datamaskin til<br />
en annen datamaskin; det motsatte av nedlasting.<br />
LENKE Kalles også for link, hyperkobling, hyperlink<br />
eller URL brukes som betegnelse for en Inter<strong>nett</strong>adresse<br />
(et domenenavn) som for eksempel<br />
www.<strong>nett</strong>vett.no<br />
MMS Forkortelse for Multi<strong>med</strong>ia Messaging Service<br />
er betegnelsen for en teknologi for meldingsformidling<br />
for mobiltelefoner der du kan sende tekst, bilde,<br />
video og lyd i en og samme melding.<br />
MoBLog Kommer av mobil og weblog. Er en slags<br />
mobildagbok/hjemmeside på <strong>nett</strong>. En kan legge ut<br />
informasjon, bilder og beskjeder på <strong>nett</strong> - direkte fra<br />
mobilen. Andre kan kommentere det en legger ut.<br />
MSN En forkortelse for Microsoft Network som<br />
dekker over en samling Inter<strong>nett</strong>-tjenester fra Microsoft.<br />
I daglig tale brukes forkortelsen ofte for Instant<br />
Messenger-tjeneste (MSN Messenger). Den norske<br />
betegnelsen for Instant messaging er "lynmeldinger".<br />
NEdLASTINg Å flytte en fil fra en datamaskin lokalisert<br />
et annet sted til din datamaskin over en kommuni-<br />
kasjonslinje. Brukes ofte for å beskrive prosessen<br />
<strong>med</strong> å kopiere en fil fra Inter<strong>nett</strong> til en datamaskin.<br />
Nedlasting kan også referere til å kopiere en fil fra<br />
en <strong>nett</strong>verksserver til en datamaskin på <strong>nett</strong>verket.<br />
NETTSTEd Er en eller flere inter<strong>nett</strong>sider som er<br />
samlet på ett sted og som tilgjengelig på Inter<strong>nett</strong><br />
via en vanlig <strong>nett</strong>leser.<br />
NICK Kallenavn<br />
oNLINE-SPILL Betyr at man spiller spill på Inter<strong>nett</strong>.<br />
PoP UP-VINdU Separate vinduer som dukker opp<br />
på skjermen når du surfer på Inter<strong>nett</strong>. Pop up-vinduer<br />
er som regel reklame eller en oppfordring til å laste<br />
ned filer.<br />
PRoFIL Informasjon om seg selv. <strong>På</strong> mange interaktive<br />
<strong>nett</strong>steder har man en profil.<br />
SMS Forkortelse for Short Message Service. Tjeneste<br />
for korte tekstmeldinger som sendes til GSM-terminaler.<br />
Altså tekstmeldinger som sendes via mobiltelefon.<br />
SURFE Bruk av Inter<strong>nett</strong> <strong>med</strong> en <strong>nett</strong>leser slik at man<br />
kan se og lese på inter<strong>nett</strong>sider.<br />
SøKEMoToR Et dataprogram som kan søke gjennom<br />
de enorme mengdene <strong>med</strong> informasjon som<br />
for eksempel ligger på Inter<strong>nett</strong>.<br />
SPAM Uønsket og masseutsendt e-post. Kalles også<br />
søppelpost. Brukes primært i markedsføringsøye<strong>med</strong>,<br />
og inneholder ofte tilbud som er ren svindel. Sendes<br />
ofte ut gjennom såkalte zombie-datamaskiner, dvs.<br />
datamaskiner som er "kapret" og inneholder virus<br />
som sender ut millioner av e-post uten at eieren av<br />
datamaskinen er klar over det.<br />
TV-CHAT Interaktive TV-program der en kan<br />
kommunisere <strong>med</strong> programlederne og andre via<br />
SMS, MMS og e-post.<br />
VILLEdENdE wEBSIdER Websider som ligner originalen<br />
<strong>med</strong> det formål å lure besøkende til å tro at han<br />
er kommet til riktig webside. Villedende websider<br />
brukes ofte til å lure besøkende til å legge igjen<br />
kredittkortnummer, passord og koder.<br />
VIRUS Har flere betydninger:<br />
1) et samlebegrep for all skadelig kode (dvs uønskede<br />
instruksjoner på datamaskinen) som har til formål å<br />
gjør noe uventet eller uønsket <strong>med</strong> datamaskinen.<br />
2) en spesiell form for skadelig kode som kopierer<br />
seg selv fra fil til fil på en datamaskin. Der<strong>med</strong> blir<br />
mer og mer av maskinen infisert.<br />
wEB World Wide Web eller www. er et enormt<br />
data<strong>nett</strong>verk <strong>med</strong> bilder, tekst, lyd, video, programvare<br />
osv. En måte å bruke Inter<strong>nett</strong> på er ved hjelp<br />
av en <strong>nett</strong>leser.<br />
wEBKAMERA Også kalt <strong>nett</strong>kamera og webcam.<br />
Er et kamera som kaprer levende bilder. Bildene<br />
blir som oftest sendt til en annen person i sanntid over<br />
Inter<strong>nett</strong>. Ved bruk av webkamera og mikrofon kan<br />
en der<strong>med</strong> føre videosamtaler over <strong>nett</strong>.<br />
0 1
Medietilsynet<br />
Alle juger på <strong>nett</strong>et - og alle vet det.<br />
Ungdom og Inter<strong>nett</strong>, Ane Børrud:<br />
Redd Barna-rapport februar 2003.<br />
Chattevenner er ikke som andre venner,<br />
Christine Hassel Bergerud:<br />
Redd Barna-rapport november 2004<br />
Forebygging av inter<strong>nett</strong>relaterte overgrep<br />
mot barn. Arbeidsgrupperapport:<br />
Justis og politidepartementet. 2007<br />
Ot.prp. nr.18 (2006-2007) Om lov om<br />
endringer i straffeloven 1902 mv.<br />
(Straffeforbund om å møte et barn <strong>med</strong><br />
forsett om å begå seksuelt overgrep mv)<br />
Tenk før du taster – ungdom og mobiltelefon,<br />
Pia Kristine Lang:<br />
Redd Barna – rapport november 2005<br />
Ungdom som selger eller bytter sex<br />
– en faglig veileder til hjelpeapparatet.<br />
NOVA. 2006.<br />
www.barnevakten.no<br />
www.dagbladet.no/blink<br />
www.datatilsynet.no<br />
www.microsoft.no<br />
www.<strong>nett</strong>vett.no<br />
www.redd<strong>barna</strong>.no/<strong>nett</strong>vett<br />
www.saftonline.no<br />
www.telenor.no<br />
www.ung.no<br />
www.wikipedia.org<br />
Bildene er illustrasjonsfoto. Personene som er avbildet er ikke identiske <strong>med</strong><br />
personer som omtales i rapporten.<br />
Rapporten er finansiert av Medietilsynet.<br />
Redd Barnas arbeid mot overgrep mot barn på Inter<strong>nett</strong> støttes av Telenor.<br />
Redd Barnas visjon er en verden:<br />
• som respekterer og verdsetter alle barn<br />
• som lytter til barn og gir barn innflytelse<br />
• hvor alle barn har muligheter og håp om<br />
framtid i frihet og trygghet<br />
Redd Barna<br />
Hammersborg torg 3<br />
0179 oslo<br />
Postadresse<br />
Postboks 6902 St. olavs plass<br />
0130 oslo<br />
Tel: +47 22 99 09 00<br />
Faks: +47 22 99 08 50<br />
www.redd<strong>barna</strong>.no
Change language