En liten håndbok om hygiene

En liten håndbok om hygiene
Små tips til en stor klinikk eller store tips til en liten,
ingenting blir galt så lenge alt blir gjort riktig!
©2005 Daniel Rulli, W&H Nordic AB
T
R
Y
C
K
+
-
A
B
C
Tid

”En liten håndbok om hygiene”
av 2005 Daniel Rulli, W&H Nordic AB
Grafi sk formgiving: Filip Gloza, W&H Nordic AB
W&H Nordic AB
Box 7037, Tillverkarvägen 6
SE-187 11 Täby, Sverige
Tlf.: +46 8 445 88 30, fax: +46 8 445 88 33
E-post: offi ce@whnordic.se
www.whnordic.se

Forord
Denne håndboken er ikke ment å være verken uttømmende eller fullt ut dekkende,
men tanken er at den skal fungere som en tankevekker for dere som driver
med rengjøring, desinfeksjon og sterilisering til daglig. Også personale som ikke
har direkte tilknytning til steriliseringsarbeid har nytte av å sette seg inn i deler
av informasjonen.
Håndboken vil fremfor alt behandle de aspektene som har med sterilisering å
gjøre. Samtidig vil jeg forsøke å belyse hvor viktig det er å huske alt annet som
også må til, for at en autoklav skal kunne gjøre sin jobb korrekt. Det hersker
nemlig en stor overtro på autoklaver og deres ytelse. Men dette med hygiene
dreier seg ikke bare om å fylle opp en autoklav og trykke på en knapp!
I løpet av den tiden undertegnede har jobbet i dentalbransjen har det skjedd
mye - og det vil helt sikkert komme mange forandringer i fremtiden. Jeg anbefaler
at man holder seg løpende oppdatert innen smittevern og hygiene gjennom
f.eks. å delta i et eller fl ere av de mange kurs og seminarer som tar opp disse
temaene for oss i tannpleien. Vi har også mye å lære av hverandre, hvorfor ikke
gjøre et studiebesøk hos en kollega?
Jeg overlater deg nå til denne lille håndboken og ber deg ha følgende ordtak i
bakhodet:
”Ingen kjede er sterkere enn dets svakeste ledd”
W&H Nordic AB
Daniel Rulli
Hygieneansvarlig
- 3 -

Innhold
Hvorfor er hygiene så viktig?
Hvilke programtyper fi nnes?
Hvilke godstyper fi nnes?
Rengjøring
Innpakking
Lasting
Velge program (syklus)
Prosesskontroll
Lagring
Validering
Sluttord
- 4 -

Hvorfor er hygiene så viktig?
Hvorfor er dette med hygiene så viktig?
Flere innen tannpleien utfører invasive inngrep nå enn før. Derfor kreves det helt
andre hygienerutiner i dag enn tidligere. Implantat, kirurgi, endodonti er noe
som veldig mange utfører nå til forskjell fra tidligere, da dette som regel ble utført
av spesialister. Dermed er det viktigere enn noensinne å skille mellom termene
”sterilisert” og ”sterilt”.
Hvorfor er det viktigere med hygiene i dag enn tidligere?
Hygiene er ikke viktigere nå enn før, men det som er forskjellig er at vi i dag kommer
i kontakt med fl ere smitter og smittebærere. Dels reiser vi betydelig mer og
lenger enn før, og utsetter oss for smitte vi tidligere sjelden kom i kontakt med.
Dels tar det nå så kort tid å dra fra A til B, at man mange ganger ikke merker
smitten før en tid etter at man er kommet hjem igjen. I tillegg til økt reising viskes
våre nasjonale grenser mer og mer ut i det ”nye” Europa.
Dertil kommer at vi har identifi sert fl ere ”nye” sykdommer bare de siste årene.
F.eks. SARS og, i skrivende stund, Fugleinfl uensaen. Hvem av oss hadde vel hørt
om prioner og Creutzfeldt-Jacobs syndrom for 7-8 år siden?
Men hvorfor må man behandle alle som smittebærere?
Fordi man ikke har en anelse om hvem som sitter i stolen. Som pleiegiver vet
man som regel ikke om pasienten bærer på en smittsom sykdom eller ikke. Ikke
en gang pasienten selv vet nødvendigvis om hun eller han bærer på en smitte.
Skal man da ha særskilte hygienerutiner for kjente smittebærere? Hvordan blir
det da med alle ukjente smittebærere? Hvor stort er mørketallet? Slike spesialrutiner
kunne få meget liten effekt i praksis. Av denne grunn skal hygienerutinene
på deres klinikk holde en slik standard at ingen særskilte skritt må tas mellom
behandling av en kjent risikopasient og deg selv - hvis du skulle være pasient i
samme stol etterpå.
Vi går videre og kikker litt på neste side…
- 5 -

Hvorfor er hygiene så viktig?
Se litt på diagrammet nedenfor.
Den røde kurven viser mengden smittestoffer i kroppen og den grønne kurven
viser mengden antistoffer.
Perioden merket med klammer C er den perioden vi er syke og smittefarlige.
Perioden merket med klammer B er den perioden vi viser symptom og føler oss
syke.
Perioden merket med klammer A er den perioden vi er smittefarlige, men verken
føler oss syke eller viser noen symptomer på sykdom. Det er først når immunforsvaret
begynner å danne antistoffer for å bekjempe smittestoffet at vi
føler oss syke.
Når vi tar en blodprøve for å se om vi er smittet av noe, måles som regel ikke
mengden av smittestoffer, men mengden av antilegemer mot smittestoffet. Blir
blodprøven tatt i periode A, vil den gi et negativt resultat - vi er på det tidspunktet
”friske”… Periode A er den perioden som kalles inkubasjonstid.
I inkubasjonstiden er vi som mest smittefarlige, fordi vi har en stor mengde
smittestoffer i kroppen, selv om vi kjenner oss friske. Tar vi en blodprøve vil den
også vise at vi er friske.
A
C
Frisk eller syk?
B
- 6 -

Hvorfor er hygiene så viktig?
Frisk eller syk?
En ekstra forklaring til forrige side av dosent Mikael Zimmerman.
En vanlig forekommende misforståelse er at et individ som blir smittet av en
sykdomsgivende mikroorganisme raskt utvikler symptom og blir akutt syk, etter
en sykdomsutviklingsperiode (inkubasjonstid) på ett eller noen døgn.
Hvis smitte vel er overført kan det enten føre til symptomgivende sykdom, sykdom
uten symptomer eller at mottaker blir bærer av smittestoffet uten å utvikle
sykdom. Hvis mottaker utvikler en infeksjon, kan infeksjonen enten leges eller
bli kronisk (f.eks. HIV), eller latent med mulighet for reaktivering (f.eks. herpes
simplex).
De fl este smittetilfeller leder ikke til noen infeksjon, men smittestoffet tas hånd
om av immunforsvaret, og blir fjernet ”mekanisk” eller integrert i normalfl oraen
i lengre eller kortere tid. I den grad mottaker virkelig får en infeksjon, er det
vanlig at den får et helt symptomfritt forløp. Bare noen smittestoffer er så sykdomsfremkallende
at de forårsaker symptomgivende sykdom.
Smittede personer kan derfor ofte være bærere av sykdomsfremkallende mikroorganismer
uten at dette medfører noen sykdomsprosess hos vedkommende
selv. Mikroorganismene kan imidlertid overføres fra den ”friske” bæreren til
andre personer som blir syke.
Frisk?
Smitter?
Smittar?
Sjuk? Syk?
- 7 -
Tid

Hvilke programtyper fi nnes?
I henhold til europeisk standard EN 13060 er de ulike programtypene
(syklusene) for bordautoklaver delt inn som følger:
B-syklus (Big)
En B-syklus skal klare å sterilisere alle godstyper, slik en stor autoklav (EN 285) kan.
S-Syklus (Specifi c)
En S-syklus er et program som er utviklet og testet for en spesifi kk gjenstand eller last.
N-Syklus (Naked)
En N-syklus kan kun sterilisere homogen (massiv), uinnpakket last. Ikke porøst eller hult gods.
For ordet ”syklus” benyttes også ordene ”program” og ”prosess”.
Man sier ofte at autoklaven har en ”B-prosess” eller et ”B-program”.
- 8 -

Hvilke godstyper fi nnes?
De ulike godstypene deles inn i 3 hovedgrupper:
Homegene (massive)
Hule
Porøse
Disse ulike godstypene krever ulike typer av prosesser når de skal steriliseres.
Porøst og hult gods er vanskeligere å sterilisere enn homogen (massiv) last.
Husk at en pakning (papir/plast) er å regne som porøs last.
På de neste sidene fi nner du noen eksempler på forskjellig gods og hvordan en
syklusprofi l kan se ut for sterilisering av vedkommende gjenstander. Syklusprofi
len for B-prosessene er hentet fra en Lisa autoklav og kan være litt forskjellig i
sin utforming fra andre autoklaver med B-prosesser.
Etter at du har lest disse sidene vil du skjønne hvorfor nettopp B-syklusen er
den syklusen som tannpleien skal benytte til sterilisering av sitt gods.
Se gjerne nærmere på de gjenstandene dere har som må steriliseres,
og prøv å sortere de etter de ulike godstypene.
- 9 -
T
R
Y
C
K
+
-
A
B
C
Tid

Hvilke godstyper fi nnes?
Homogen last
Ikke-porøse gjenstander uten hulrom kalles homogen last.
For å kunne sterilisere homogene (massive) gjenstander kreves det ikke mye av
autoklavens syklus. Ved å innføre damp i autoklavens kammer presses luften ut
av kammeret med et par pulser, slik at dampen kan slippe til, og trenge gjennom
alle deler av lasten. Etter dette følger en steriliseringsperiode på minst 3 minutter
i 134 grader eller minst 15 minutter i 121 grader.
Med prosess type N, kan man ikke sterilisere innpakkede gjenstander - selv om
det skulle være homogene (massive) instrumenter. Denne typen programmer er
meget raske, men klarer ikke vanskelig last.
- 10 -

Hvilke godstyper fi nnes?
Hul last
Gjenstander med hulrom kalles hul last og deles inn
i to ulike klasser, henholdsvis klasse A og B.
Klass A
1 < L/Ø < 750
L < 1500mm
Klass B
1 < L/Ø < 5
Ø > 5mm
L: 1500mm
L: 2mm / Ø: 1mm
L: 25mm
L: 5mm
Ø: 5mm
Ø: 5mm
Ø: 2mm
Ved hjelp av verdiene ovenfor kan man dele opp gjenstandene i klasse A og
klasse B. For å gjøre det enkelt kan man si at jo lengre og smalere dimensjon en
rørformet gjenstand har, desto vanskeligere er den å sterilisere. Enkelte autoklaver
har én vakuumpuls og klarer kanskje et lettsterilisert klasse B-objekt, men
ikke et klasse A-objekt. I slike tilfeller kreves en S-syklus/et S-program. Dentale
turbiner, hånd- og vinkelstykker er typiske klasse A-objekter.
Derfor er en ”vakuumautoklav” ikke alltid det samme
som en autoklav med B-syklus/B-program.
- 11 -

Hvilke godstyper fi nnes?
Hul last
Gjenstander med hulrom kalles hul last og deles inn
i to ulike klasser, henholdsvis klasse A og B.
For å kunne sterilisere hule gjenstander kreves dels et såkalt fraksjonert forvakuum
(A), deretter en steriliseringsperiode (B) på minst 3 minutter i 134 grader
eller 15 minutter i 121 grader, og ønskes tørking kreves et ettervakuum (C).
Denne typen syklus krever en vakuumpumpe. For å kunne sterilisere klasse Aobjekter
kreves fl ere dype vakuumpulser før steriliseringsperioden.
T
T
R
R
Y
Y
K
C
K
+
-
A
B
- 12 -
C
Tid

Hvilke godstyper fi nnes?
Porøs last
En porøs last er en vanskelig last å sterilisere,
fordi den er vanskelig å trenge gjennom og tørke.
For å kunne sterilisere porøst gods kreves dels et såkalt fraksjonert forvakuum
(A), deretter en steriliseringsperiode (B) på minst 3 minutter i 134 grader eller
15 minutter i 121 grader, og for tørkingen kreves et ettervakuum (C).
Denne typen syklus krever en vakuumpumpe. For å kunne sterilisere porøst
gods kreves fl ere dype vakuumpulser før steriliseringsperioden - dessuten kreves
en effektiv tørkeprosess i undertrykk på slutten av syklusen.
T
T
R
R
Y
Y
C
K
K
+
-
A
B
- 13 -
C
Tid

Rengjøring
”Det som ikke først er rent, kan aldri bli sterilt”
Rengjøring av godset før steriliseringsprosessen er svært viktig. At godset er
ordentlig rengjort før steriliseringen er en forutsetning for at steriliseringen skal
lykkes og gi et akseptabelt resultat.
Tenk på at en autoklav ikke har noen, eller meget begrenset, rengjøringsevne.
Hvis godset ikke er rent kan dampen ikke slippe til for å sterilisere alle deler av
lasten. Mengden biologisk last (”bioburden”) har stor innfl ytelse på resultatet av
steriliseringen. Dessuten er det viktig at den biologiske lasten er liten selv etter
en vellykket sterilisering, for å minske risikoen for bl.a. betennelser.
Thermooppvask er i dag den best egnede metoden for rengjøring av godset før
sterilisering. Husk imidlertid å kontrollere at godset virkelig kan kjøres i en slik
oppvaskmaskin. Dette skal produsenten av godset gi opplysninger om i bruksanvisningen.
Manuell vask skal så langt som mulig unngås. Hvis noe nødvendigvis må vaskes
for hånd, skal dette skje under rennende vann.
Forsøk å bløtlegge/holde gjenstandene fuktige fra de er brukt inntil de kan tas
om hånd.
Jo lenger de ligger urene, jo hardere fester biolasten og annen smuss seg til dem.
I verste fall hjelper ikke oppvaskmaskinen eller ultralydsbadet
når all smuss vel har tørket fast på gjenstandene!
Kan gjenstandene plukkes fra hverandre før oppvasken er det å anbefale. Da gir
man prosessen enda større sjanse til å lykkes. Prøv alltid å gjøre det enklere for
de maskinene som skal rengjøre, desinfi sere eller sterilisere!
Assistina – utmerket for å rengjøre og smøre
hånd- og vinkelstykker innvendig!
- 14 -
Husk å gjøre rengjøringsprosessen enklere!

Rengjøring
”Det som ikke først er rent kan aldri bli sterilt”
Turbiner, hånd- og vinkelstykker kan være vanskelig å rengjøre innvendig uten
spesielle apparater. Det fi nnes noen apparater på markedet som er egnet for
denne typen rengjøringsprosess. Spraybokser er ikke å anbefale fordi disse kun
fyller instrumentet med olje uten noen særlig rengjøring. Den beste måten å
rengjøre disse instrumentene på er å smøre dem under rotasjon, samtidig som
løsnet olje og smuss blir presset ut. En automatisk prosess er å foretrekke, fordi
man eliminerer faren for å utelate et eller fl ere prosesstrinn eller å utføre dem
ulikt. Nedenfor beskrives rengjørings- og smøreprosessen hos en Assistina:
Olje føres in i instrumentet.
Oljens oppgave er å smøre alle roterende
deler inne i instrumentet, og
å løsne og transportere vekk smuss.
Smøring før steriliseringen er nødvendig.
Alkoholbasert rengjøringsmiddel
påføres instrumentets spraykanaler.
Derved kvitter man seg med uønskede
partikler som ellers kan brenne fast i
de smale og lange kanalene.
Trykkluftens oppgave er å presse ut
restolje og smuss av instrumentet, og
å blåse rent gjennom spraykanalene.
Alle trinn skjer under rotasjon av
instrumentets bevegelige deler, slik at
smussen løsner og oljen slipper til.
Instrumenter må smøres og rengjøres før sterilisering. Ellers vil smuss brenne
fast på innsiden av instrumentene, med kostbare reparasjoner som følge!
- 15 -

Innpakking
En forutsetning for at det steriliserte godset forblir sterilt til det skal brukes, er
at godset blir pakket i poser før det steriliseres. Når posene blir fuktige, slipper
disse gjennom dampen slik at den kommer i kontakt med godset. Dampen
bruker ikke bare varmen i seg, men også sin energi til steriliseringen, og det er
derfor nødvendig for dampen å ha kontakt med alle deler av godset.
Husk å bruke emballasjemateriale som tilfredsstiller
alle krav. Det letteste er å sørge for at
det er merket med EN 868 - for den standarden
som fastsetter kravene. Ikke sveis for nær brettet/kassetten,
posene trenger ”pusterom” for
ekspansjon og sammentrekning i de ulike trykkfasene
i autoklaven. Sveiser man for tett innpå,
er det fare for at posene sprekker.
Unngå teip så langt det lar seg gjøre, teip har
ikke like lang lagringstid som sveis.
Slipper ikke dampen til, vil godset heller ikke
bli sterilisert. Bruk derfor perforerte brett og
kassetter. Igjen - jo lettere du gjør det for maskinene
- desto sikrere blir resultatet.
God orden reduserer faren for stikk og
skjærskader, og også faren for at man putter
for mange gjenstander på hvert brett.
Husk at dampen skal slippe til i alle gjenstander,
bygg ingen ”fjell” og plasser ikke tingene
for tett innpå hverandre.
- 16 -

Lasting
Husk ikke å laste for mye eller for tett i autoklaven.
Sørg for at du ikke overskrider den maksimale godsvekten som autoklaven er
beregnet for.
Last heller litt mer glissent og kjør et program ekstra i løpet av dagen, enn å
stappe kammeret helt fullt!
Hvis du pakker for mye kan verken steriliseringsprosessen eller tørkingen garanteres.
Dessuten risikerer du at posene går i stykker, og da må du pakke inn
gjenstandene på nytt og kjøre dem en gang til.
MAKS. LAST
Lisa MB17 4.5 Kg METALL - 1.5 Kg PORØS
Lisa MB22 6.0 Kg METALL - 2.0 Kg PORØS
Når det gjelder det evige spørsmålet ”plasten opp eller ned?” så er svaret - i Lisa
spiller det ingen rolle. Hvis man fyller opp maskinen helt til maks-grensen, kan
det bli noen dråper fuktighet igjen.
Snu da pakningene, slik at papiret peker oppover og plasten nedover, så er problemet
løst.
Se bruksanvisningen for nettopp DERES autoklav
når det gjelder maksimal last for hvert program.
- 17 -

Velge program (syklus)
Ettersom Lisa kun har sikre klasse B-sykluser, går det ikke an å velge gal syklus,
slik at man risikerer at de godstyper man har lastet ikke blir korrekt sterilisert.
Lisa har 3 B-sykluser du kan velge mellom.
B-STANDARD 134
Et program med fraksjonert forvakuum, steriliseringstemperatur på 134 grader
i 4 minutter og et 15 minutter langt tørkeprogram i vakuum. Det er dette programmet
som brukes til vanlig.
B-PRION 134
Et program med fraksjonert forvakuum, steriliseringstemperatur på 134 grader i
18 minutter og et 15 minutter langt tørkeprogram i vakuum. Prion-programmet
er utviklet for å deaktivere proteiner/prioner (f.eks. Creutzfeldt-Jakobs syndrom).
Dette programmet brukes normalt ikke innen tannpleien hos oss i dag.
B-STANDARD 121
Et program med fraksjonert forvakuum, steriliseringstemperatur på 121 grader
i 15 minutter og et 20 minutter langt tørkeprogram i vakuum. For temperaturfølsomt
gods. Kalles ofte ”gummiprogrammet”.
- 18 -

Prosesskontroll
Prosesskontroll er når dere selv tester og bekrefter funksjonen hos maskinen,
slik at alle trinn blir utført med forventet resultat. Enkelte deler blir utført en
gang daglig, andre blir utført for hver kjøring.
Lekkasjetest
Det første som skal gjøres når man starter maskinen for dagen er å kjøre en lekkasjetest
(vakuumtest) for å kontrollere at kammeret er tett. Ved denne testen
går maskinen ned i et dypt undertrykk og skal beholde dette undertrykket i en
bestemt tid uten at trykket i kammeret øker.
Dampgjennomtrengningstest
Når maskinen har passert lekkasjetesten skal dens evne til dampgjennomtrengning
kontrolleres. Dette utføres best med en test som tilfredsstiller standarden
EN 867, og er representativ for den godstype man normalt steriliserer. Bowie
& Dick benyttes for å kontrollere maskinens evne til å sterilisere porøs last, og
Helix-testen benyttes for å kontrollere maskinens evne til å sterilisere hul last
klasse A.
Bowie & Dick-test Bowie & Dick-test
Ikke kjørt
Helix-testen kontrollerer prosessen for
hult gods klasse A.
Bowie & Dick-test
Kjørt - godkjent
TST-stikke i Helix-testens kapsel - ikke kjørt.
Bowie & Dick-test
Kjørt - ikke godkjent
TST-stikke i Helix-testens kapsel - kjørt. Resultatet ok.
Alle disse testene skal kjøres i det spesielle testprogrammet som autoklaven
har, for at resultatene ikke skal kunne forvanskes! Testprogrammet har vanligvis
en kortere tørkesyklus og en kortere steriliseringsfase!
Disse to testene er såkalte ”Process Challenge Devices”, som ofte forkortes til
”PCD”.
- 19 -

Prosesskontroll
TST-strips er vanlige som kjemiske indikatorer. Disse reagerer på tid, damp og
temperatur. Akkurat som testene på forrige side, viser stripsen gjennom fargeendring
om de blir utsatt for damp ved riktig temperatur og tid. Hvis alle verdier
ikke oppnås, kan man lett se dette.
TST-strips er billigere enn de tidligere viste testene, men de er ikke ment for å
påvise samme forhold. TST-stripsene viser at nettopp de er blitt utsatt for de
parametrene de er ment å reagere på, og er ikke utformet slik at de vanskeliggjør
for prosessen. Det er hensiktsmessig å plassere TST-strips i den last dere normalt
steriliserer, i det program dere normalt bruker, for på en lettvint måte å se
om de korrekte parametrene blir oppnådd i lasten.
Galt resultat - fargeendringen matcher ikke!
Her har de riktige temperaturene ikke blitt oppnådd!
For lav temperatur? For kort tid? Dampen slipper ikke til?
Galt resultat!
Overoppheting?
For lang tid?
Akkurat som de øvrige indikatorene skal også TST-strips tilfredsstille en standard,
i dette tilfelle ISO 11140.
Sjekk at den stripsen du benytter er egnet for den syklusen dere kjører på autoklaven.
Det fi nnes ulike varianter, f.eks. de som skal reagere på 121 grader eller
134 grader. Stripsene er også ulike når det gjelder hvor lang tid de skal utsettes
for riktig damptemperatur. Det fi nnes f.eks. strips for PRION-syklusen som
krever en 18 minutter lang reaksjonstid på damp i 134 grader, mens dere mest
sannsynlig kjører et annet program i dag.
- 20 -
OK!
Riktig fargeendring!

Prosesskontroll
Først når lekkasjetesten og dampgjennomtrengningstesten er utført med godt
resultat kan du starte dagens bruk av maskinen, idet du vet at den ser ut til å
fungere godt.
1. Last autoklaven med de gjenstandene du skal sterilisere
2. Velg syklus/program og start syklusen/programmet
3. Når programmet er avsluttet, kontrollerer du på displayet eller kvittering
en at alt ble greit gjennomført.
Her melder Lisa at alt var OK for programmet B-
STANDARD 134.
Hvis du nå trykker på informasjonstasten oppe i
det høyre hjørnet, vises alle opplysninger og oppnådde
verdier under syklusen.
Kontroller disse på displayet eller kvitteringen.
Hvis alle verdier ser ok ut (og det burde de siden
Lisa har fortsatt syklusen og vist OK på displayet),
så skal dere signere i loggboken.
I loggboken noteres minst dato, syklusnummer
for kjøringen (på bildet til venstre er nummeret
00207), signatur og om resultatet var OK, eller om
noe inntraff og prosessen ble avbrutt.
- 21 -

Prosesskontroll
Når alt ser ut til å ha gått bra, er det greit å åpne luken og se om godset er tørt.
Du husker vel hvordan posene fungerte? Når de er tørre, fungerer de som barriere.
Når de blir fuktige, kan dampen trenger inn.
Det samme gjelder jo de sporstoffer, støv, bakterier og annet vi har rundt oss -
derfor er det av største betydning at pakningene er tørre! Hvis de er fuktige, kan
alt som er rundt oss ta seg inn og ut gjennom pakningene, som da ikke vil være å
anse som sterile.
NB!
Våte eller fuktige pakninger?
Kan ikke lagres sterilt!
Brukes umiddelbart eller pakkes og steriliseres på nytt!!
- 22 -

Lagring
Hvis alt nå har gått bra og du har fått ut tørre, sterile pakninger av autoklaven,
skal jo disse lagres frem til bruk. En god idé er å merke pakningene med dagens
dato og det nummer som kjøringen i autoklaven hadde. På den måten kan man
både spore godset til en bestemt kjøring, og holde kontroll med hvor lenge det
har vært oppbevart sterilt. Lagringstiden for gods som er pakket i papir/plast er
6 måneder.
NB!
Husk ikke å skrive innenfor sveiseskjøtene!!
Penn med blekk = vått = brutt barriere = Usterilt
Husk også at lagringsplassen skal være:
Ren
Fri for fuktighet
Trekkfri
Plasser godset slik at dere lett kan se hva som er i
pakningene og slik at de lett kan nås.
Har dere sterilisert innpakkede brett,
uten lokk, med spisse instrumenter på?
Vær varsomme, slik at instrumentene ikke punkterer pakningene -
særlig hvis dere stabler brettene oppå hverandre.
Husk at fi ngre normalt er fuktige, og at hver gang du er der
og ”blar” blant pakningene, reduseres posenes evne til å fungere
som barriere og dermed reduseres også lagringstiden for godset.
- 23 -

Validering
Så kommer vi inn på dette med validering. Hva er egentlig validering? Uten å
fordype oss for mye i tekniske detaljer, og for å holde det så enkelt som mulig,
kan man si at en validering er en prosess i fl ere trinn som skal bevise at den
måten dere bruker og laster autoklaven på gir sterilt gods. Valideringstjenester
tilbys av såkalte valideringsteknikere som har spesialkompetanse på området.
Valideringen er like mye en kontroll av brukerne og rutinene som av godset og
autoklaven. Nye autoklaver i henhold til EN 13060 skal ha et avansert prosesskontrollsystem
som varsler hvis noen av dets parameter går feil. Det samme
gjelder ikke dersom brukerne f.eks. pakker, sorterer eller laster godset feil. En
validering er derfor nødvendig for på en dokumenterbar måte å påvise at alt går
for seg som det skal.
Validering enligt SS-EN 554 består av följande:
Kommissionering:
Prestandakvalifi
cering:
Kommissionering:
Anskaffande och dokumentering av bevis för att utrustningen
levererats och installerats i enlighet med
sina specifi kationer och att den fungerar inom förutbestämda
gränser när den används enligt bruksanvisningen.
Anskaffande och dokumentering av bevis för att den
kommissionerade utrustningen ger en godtagbar
produkt om utrustningen används i enlighet med
processpecifi kationen.
Rapporterna om kommissionering, prestandakvalifi
cering och upprepad prestandakvalifi cering skall
utarbetas och undertecknas av personer, som utsetts
att vara ansvariga för utarbetande, granskning och
godkännande av rapporterna.
Validering er det første man skal gjøre, og hvert år deretter bør man igjen kontrollere
at alt står riktig til. Dette kalles ofte og feilaktig for ”re-validering”. En
re-validering er imidlertid å gjennomføre hele valideringen om igjen. Dette skjer
normalt bare dersom man monterer ned autoklaven og bygger den opp igjen på
en annen klinikk med nye eller ukjente forutsetninger. Det som bør utføres årlig
kalles etter den svenske terminologien UPK for ”upprepad prestandakvalifi cering”
(gjentatt ytelseskvalifi sering). Dette er en enklere kontroll der man, hvis
forutsetningene er de samme ved klinikken som ved valideringen, kjører samme
måling på lik last som ved valideringen, men kun én gang. Ved den innledende
valideringen skal man påvise et repeterbart resultat, og dette krever minst 3
kjøringer med godkjent resultat og uten unormale variasjoner.
- 24 -

Validering
Nedenfor vises et eksempel på en utskrift fra en ”prestandakvalifi cering” (ytelseskvalifi
sering). Det utstyret som er brukt er det som er mest vanlig. Sjansen er
derfor stor at du kjenner igjen en slik utskrift - eller snart gjør det!!
En vellykket kjøring. Vakuumpulsene
i det fraksjonerte forvakuumet er dype
og i henhold til maskinens funksjon.
Steriliseringstiden, se søylen i midten,
har korrekte temperaturer i løpet av
hele fasen. I 134 graders-programmet
må temperaturene holde seg mellom
134-137 grader Celsius.
Videre må ikke temperaturen skille
mer enn 2 grader mellom det kjøligste
punktet i kammeret og det varmeste
(fortsatt innen 134-137 grader),
og hvert enkelt målepunkt får ikke
variere mer enn 1 grad i løpet av hele
målingen. Damptrykket skal også
tilsvare steriliseringstemperaturen.
Videre kontrolleres bl.a. utjevningstiden, dvs. den tiden det tar fra det at den
varmeste delen i kammeret når 134 grader til den kaldeste delen har nådd 134
grader. Dette skal maksimalt ta 15 sekunder på autoklaver hvis kammervolum er
mindre enn 800 liter.
Husk at den som er ansvarlig for steriliseringsarbeidet bør forespørres
om last og godstyper under valideringsteknikerens besøk. Avtal
ikke besøket på en fridag eller lignende. Det er mye å lære ved en slik
kontroll, og en god anledning til å få svar på mange spørsmål. Benytt
denne anledningen!
Valideringsteknikerens ansvar er bare å utarbeide og presentere resultatene.
Det er leder for virksomheten som er ansvarlig, som skal lese informasjonen og
godkjenne maskinen for bruk på klinikken. Det kan i den forbindelse være interessant
å sette seg inn i hva som er påkrevd for at maskinen kan eller ikke kan
anses som godkjent, og det bør være mulig å kunne rådspørre valideringsteknikeren
om dette.
I skrivende stund utarbeides en ny standard,
som eventuelt vil erstatte SS-EN 554.
- 25 -

SLUTTORD
Vel, nå har dere tatt alle nødvendige skritt for å kunne gjennomføre en vellykket
sterilisering av godset. Nedenfor fi nner du en kort sjekkliste over de grunnleggende
forhold som bør kontrolleres på klinikken.
OPPVASKMASKIN
Har dere oppvaskmaskin på klinikken?
Er den kontrollert med henblikk på oppnådd temperatur?
Har dere kontrollert rengjøringsytelsen med noen form for test?
Blir det utført service på oppvaskmaskinen i henhold til bruksanvisning/serviceskjema?
RENGJØRING AV HÅND- OG VINKELSTYKKER
Har dere et apparat med automatisk rengjøringsprosess?
Blir det utført service på dette rengjøringsapparatet i henhold til bruksanvisning/serviceskjema?
Hvis sprayboks benyttes, kjenner alle brukerne til hvordan slike skal anvendes
for best mulig rengjøringsresultat?
PAKKETEKNIKK
Benytter dere foliesveising?
Benytter dere autoklavteip?
Kjenner alle til lagringstiden for de ulike forseglingsmetodene?
Oppfyller innpakningsmaterialet relevant standard?
Er kassetter og brett fl ate og helt tette, eller er de perforerte?
AUTOKLAV
Er autoklaven validert?
Har dere en autoklav med B-syklus/B-program?
Blir det utført service på autoklaven i henhold til bruksanvisning/serviceskjema?
Kjenner alle brukerne forskjellene mellom de ulike programmene?
Kjenner alle brukerne hvilke maksimale godsvekter som gjelder for de ulike
programmene?
Finnes tester tilgjengelige, og benyttes de rutinemessig (Bowie & Dick/Helix/
TST-stikker)?
Har dere loggbok og skriver, eller annen mulighet til å kontrollere parametrene?
LAGRING
Er godset og pakningene tørre når autoklavens dør åpnes?
Er pakningene hele, uten rifter eller åpne sveiseskjøter?
Blir dato samt syklusnummer notert utenfor sveiseskjøten på pakningene?
Er lagringsstedet rent, tørt og trekkfritt?
Har dere rutiner for å kontrollere at sterilisert gods ikke blir lagret for lenge?
- 26 -

En liten håndbok om hygiene
Små tips til en stor klinikk eller store tips til en liten,
ingenting blir galt så lenge alt blir gjort riktig!
Denne håndboken er ikke ment å være verken uttømmende eller fullt ut dekkende,
men tanken er at den skal fungere som en tankevekker for dere som driver med rengjøring,
desinfeksjon og sterilisering til daglig.
Også personale som ikke har direkte tilknytning til steriliseringsarbeid
har nytte av å sette seg inn i deler av informasjonen.
Håndboken vil fremfor alt behandle de aspektene som har med sterilisering å gjøre.
Samtidig vil vi forsøke å belyse hvor viktig det er å huske alt annet som også må til,
for at en autoklav skal kunne gjøre sin jobb korrekt.
Det hersker nemlig en stor overtro på autoklaver og deres ytelse.
Men dette med hygiene dreier seg ikke bare om å fylle opp en autoklav og trykke på en knapp!
www.whnordic.se
Rev fg 10/2005