Slagene på Re - prosjektbeskrivelse - Kulturarv

Slagene på Re
-prosjektbeskrivelse
1

Slagene på Re-der folk er
Slagene på Re gjennomføres med offentlige midler i perioden 2007-2010. Prosjektet
vil gjøre arkeologi og forskning mer folkelig og tilgjengelig for den oppvoksende
generasjonen og for vanlige mennesker. Formidlingen skal skje der folk er, på det
lokale kjøpesenteret i Re kommune. Re middelalderdager er Norges eneste middelalderarrangement
på vinterstid og i 2008 var det 4000 besøkende som ønsket å oppleve
mangfoldet i middelalderen. Prosjektet ønsker å gjenfinne rester etter Slagene på Re i
1163 og 1177. Letingen etter slagstedene vil bli en spennende reise, og kunnskapen
som vinnes gjennom prosjektet kan få nasjonal og internasjonal betydning. For å øke
sjansene for finne slagstedene kan vi bruke moderne metoder som georadar, magnetometer
og avanserte metallsøkere. Til dette trenger vi bidrag fra eksterne aktører som
bidrar til å finne to av Norgeshistoriens viktigste slagsteder.
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
Slagene på Re i 1163 og 1177 finner vi omtalt i Snorres ”Heimskringla” og det historiske
verket ”Fagrskinna”. Begge sagene ble nedtegnet på Island på og forteller om viktige
hendelser i vår nasjonale historie. Fagrskinna ble antagelig nedtegnet tidlig på 1220tallet
av en ukjent forfatter, og Heimskringla noe senere. Det er interessant at de politiske
ledernes rolle fremstilles ulikt i de to kildene, og flere forskere peker på at Snorre
har lar sine politiske egeninteresser skinne igjennom i Heimskringla. Dette verket er
en historisk sammenfatning av Norges konger fra jernalderen og frem til Slaget på Re
i 1177. Snorre Sturlasson tar parti og fremstiller Øystein Møyla som en veik og feminin
Slagene på Re i en nasjonal sammenheng
1155-1161- Brødrekrigen. Inge Krokrygg,
Sigurd Munn og Øystein møtes i Bergen,
men blir ikke enige. Inge dreper Sigurd.
1157: Kong Øystein blir drept, Inge
blir konge. Inge Krokrygg faller i slaget i
Oslo i januar 1161
1161 Slaget ved tønSBerg. Slaget ved
Tønsberg 1161 ble et vendepunkt for Ingepartiet
i deres kamp mot Håkon Herdebrei
og hans støttepartnere i det norske
aristokratiet. I Slaget ved Tønsberg vant
Erling Skakke sin første seier for å bygge
opp et nytt kongedømme i Norge. Håkon
Herdebrei tapte skipene sine, men reddet
seg og sine rådgivere.
1162 Slaget ved Sekken, romSdalen
Håkon Herdebreis reiste landevegen til
Trøndelag for å få seg nye skip, mens Erling
Skakke reiste tilbake til Bergen. Håkon
Herdebrei seilte sørover og sendte Sigurd
jarl og Ånund Simonson innover Romsdalen
for å samle folk og skip for å møte
deres fiender i Bergen. Men Erling Skakke
kom overraskende på Håkon Herdebrei
ved Veøy. Slaget ved Sekken gjorde slutt
på stridighetene langs vestlige Norge.
1163 Slaget på re
I februar 1163 var Erling Skakke i Tønsberg
og mobiliserte bymenn i Tønsberg. Sigurd
Jarl hadde sin Opplands hær på gården
Re i Ramnes. Erling Skakke kommanderte
fylkingen om fra bruen og over elva. Et-
hærfører, mens Magnus Erlingsson og Erling Skakke fremstilles som kloke og heroiske
hærførere med betydelig internasjonal erfaring. I Fagrskinna, som betyr vakkert
bokomslag, fremstilles Øystein Møyla og Magnus Erlingsson på en mer objektiv måte.
I 1177 seirer Kong Magnus Erlingsson over Øystein Møyla, noe som satte et endelig
punktum for de lokale kongsemners forsøk på å tilrive seg kongemakten i Norge.
Borgerkrigen mellom Birkebeinerne og Baglerne avsluttes i 1184 da Magnus Erlingsson
dør i Slaget ved Fimreite. Kong Sverre blir Norges konge.
Det er av ukjente grunner få forskere i Norge som har belyst og diskutert de to
slagene på Re. Slagene beskrives i flere utgaver av Norgeshistorien, men da på en
lite inngående måte. Historikeren Per Thoresen har skrevet en mindre artikkel (”Jord
1977”) hvor han diskuterer Slagene på Re i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.
Han presenterer ulike kilder og metoder for å finne igjen slagstedene. Her skisseres
ulike tolkninger av stedsnavn, gårdsstruktur og landskapsanalyse. Thoresen referer til
S Bugge og mener at det første slaget kan ha skjedd på Linnestad eller ved gården
Re. Siden 1977 er det ikke gjort noen arkeologiske undersøkelser for å etterprøve
Thoresens teorier, eller å finne slagstedene i Re.
Det er lite som er gjort lokalt for å løfte fram slagene på Re lokalt og vise deres
betydning for den videre utviklingen i landet. Årsaken til dette er antagelig mangel
på kunnskap og forskning rundt Slagene på Re. Unntaket er markeringen i 1977 da
verket ”Jord” av Kåre Holt med Jack Fjeldstad og Astrid Folstad i hovedrollene ble
framført på Tufteplassen i Ramnes. Videre har Stokke-kunstneren Hans Gerhard Sørensen
bidratt med flere grafiske skildringer. Ramnes kirke og slagstedene var Ramnes
kommunes 1000-års sted, og det er satt opp informasjonsskilt ved Ramnes kirke.
ter det korte slaget fant Erling Skakke
den døende Sigurd Jarl i ferd med å bli
plyndret for sine klær og eiendeler. Sigurd
Jarls menn ble forfulgt og drept, den
siste i 1164. Magnus Erlingson blir Norges
ubestridte konge
1177 Slaget på re.
Fant sted i januar 1177, er et vannskille
i Norgeshistorien. Birkebeinerne ble slått
ned av de kongelige styrkene til Magnus
Erlingson. Tronpretendenten Øystein Møyla,
som hadde utfordret kongedømmet i
Norge, ble drept. I seierens stund skulle
en mann med stort talent stige fram.
Sverre Sigurdson ble den nye føreren for
birkebeinerne, og den neste utfordreren
til tronen.
1179 Slaget på kalvSkinnet
Magnus Erlingson og Egil Skakke tapte
slaget på Kalvskinnet utenfor Trondheim
etter å ha blitt lurt til å gi sin hær fri til
gjestebud, Erling Skakke ble drept ved Niidarosdomen
og Magnus Erlingson måtte
flykte. Kong Sverre tok sin første viktige
seier om den norske tronen.
1184 Slaget ved Fimreite
Slaget ved Fimreite ved Sogndalsfjorden
1184 var det endelige slaget mellom kong
Sverre og Magnus Erlingson om kongsmakten
i Norge. Magnus Erlingson falt
under slaget. Konsekvensene av slaget
var at nesten hele det gamle aristokratiet
ble utslettet og Sverre satte inn sine egne
menn i maktposisjonene. Sverre sikret sin
stilling som konge i Norge
2 3

I 2002 ble kommunene Våle og Ramnes slått sammen. Ved Kronsprinsregentens resolusjon
i Statsråd fastsettes Re som navnet på den nye kommunen. Re-navnet får en
utvidet betydning i folks bevissthet utover å være et slagsted. Det brukes etter hvert
i den daglige tale og omtales jevnlig i media.
Med et slikt bakteppe er det naturlig at Snorres beretning om de gamle slagene
igjen trekkes fram fra underbevisstheten. Hvorfor utspant dramaet seg, i to akter, i
det samme området akkurat på Re? Hvor finner vi slagstedene? Kan internasjonal,
moderne slagstedsarkeologi og IT-baserte leteinstrumenter som satellitter og georadar
hjelpe oss til å skrive nye kapitler der Snorre sluttet?
Re kommune og Vestfold fylkeskommune mener tiden er inne for å løfte den spennende
historien frem fra glemselen. ”Slagene på Re” har potensial utover det lokale,
og det er allerede nasjonal og internasjonal interesse for prosjektet.
Organisering av prosjektet
Prosjektet ”Slagene på Re” ble etablert i februar 2007. Styringsgruppe består av
Thorvald Hillestad (ordfører i Re og leder av styringsgruppen), Unni Bu (kommunalsjef
i Re), Terje Gansum (Leder av virksomhet for kulturarv, Vestfold fylkeskommune), Ida
Charlotte Johre (leder for kulturtjenesten i Re) og prosjektleder Lena Fahre. Prosjektet
skal gå over tre år og er en utviklingskontrakt mellom Re kommune og Vestfold
fylkeskommune. Det er opprettet 3 prosjektgrupper som definerer prosjektet tematisk:
Arkeologigruppen, Barn og unge i Re og Kultur og næringsliv.
Organisasjonskart
PROSJEKTLEDER
Lena Fahre
BARN OG UNGE
n Gro Vaage, Ramnes
private barnehage
n Synnøve Finnerud,
Kirkevoll skole
n Ole Hagen,
Revetal ungdomskole
n Kåre Simonsen, Re vdg skole
n Rigmor Henriksen,
kulturskolen i Re
STYRINGSGRUPPE
n Thorvald Hillestad, leder
n Terje Gansum
n Unni Bu
n Ida Johre
n Lena Fahre
ARKEOLOGI
OG FORSKNING
n Frode Iversen, Kulturhistorisk
museum, Universitetet i Oslo
n Erik Opsahl,
Høgskolen i Vestfold
n Jan Brendalsmo, NIKU
n Anitra Fossum, Vestfold
fylkeskommune
n Frans Arne Stylegar,
Vest-Ader fylkeskommune
KULTUR OG NÆRING
n Martin Gran, leder av Retorget
n Terje Kaldager, Vestfold
fylkeskommune
n Susanne Kihle, Re kommune
n Erlend Tveite, skuespiller
RESSURSGRUPPER RESSURSGRUPPER RESSURSGRUPPER
4 5

Hovedmålet med prosjektet
Hovedmålet for prosjektet er å gjøre ”Slagene på Re” til en identitetsbærer
og verdiskapende ressurs for innbyggerne i Re kommune og i
regionen for øvrig.
Prosjektets mål er at det skal bidra til økt forståelse av vår felles fortid. Vi ønsker å
skape nye, utradisjonelle arenaer for kulturell aktivitet og mangfold. Vi ønsker å formidle
arkeologi og forskning på en folkelig, forståelig og interessant måte. Derfor blir
kunnskapsproduksjon og formidlingsstrategi viktig. Valg av arenaer er også sentralt,
og vi vil legge aktivitetene til ”der folk er”.
Satsingsområdene til prosjektet er
• Vi vil finne slagstedene fra 1163 og 1177!
• Lage Norges første faste arkeologiske utstilling på et kjøpesenter
• Utvikle Re Middelalderdager til en årlig begivenhet
• Gjøre Re til et attraktivt kultursentrum både regionalt og nasjonalt
FOTO: STIAN ORMESTAD
SLAGENE PÅ RE I ET NASJONALT
OG INTERNASJONALT PERSPEKTIV
Re i middelalderen
– arkeologi og slagstedproblematikk
En viktig del av prosjektet er å forsøke å finne igjen slagstedene som beskrives i
sagaene. Vi tror det er mulig å finne slagstedene fordi Snorre Sturlasson besøker
Vestfold i 1218, og han beskriver områdene svært detaljert. Samtidig vet vi at sagaene
kan være en upålitelig kilde hvis de brukes alene. Et viktig satsningsområde er derfor
å gjennomføre arkeologiske undersøkelser som bidrar til kunnskap om Re i middelalderen.
Hvilke metoder bør velges? Det er et offentlig ansvar å utvikle metoder for
norsk arkeologi. Det regionale ansvaret ivaretas i dag av Vestfold fylkrskommune.
Fylkeskommunen har nylig opprettet en egen virksomhet for kulturarv, og virksomheten
har bred kompetanse innen arkeologi, metodeutvikling og formidling. Virksomhet
for kulturarv har høye ambisjoner om et kulturminnevern som er forståelig og
forutsigbart for kommuner, tiltakshavere, lag og foreninger og grunneiere. Målsetningen
er å utvikle interessante prosjekter i samarbeid med både offentlige og private
aktører. Slagene på Re er et prosjekt som kan bidra til å nå målsetningene om at
kulturminner er en samfunnsressurs, og ikke et samfunnsproblem.
Vestfold er valgt ut som Riksantikvarens prøvefylke for bruk av geofysiske metoder
i Norge, og fylkeskommunen er i ferd med å utvikle god kompetanse på dette feltet.
Prosjektet har definert to undersøkelsesområder, et gravfelt ved Odberg i Larvik kommune
og Borreparken i Horten kommune. Formålet er å utvikle metoder som på sikt
kan påvise kulturminner uten at det graves eller foretas fysiske inngrep i kulturlandskapet.
Dette vil på sikt være positivt både for grunneiere og tiltakshavere. Metodene
har gitt svært gode resultater. Det ble påvist flere
graver og to aristokratiske hallbygninger
fra yngre jernalder på Borre
høsten 2007. Funnene har resultert
i store mediaoppslag både nasjonalt
og regionalt. Vestfold fylkeskommune
arbeider videre med denne
interessante og viktige metodeutviklingen
også i 2008 og 2009.
6 7

Geofysikk
georadar: Måler massens
evne som lydbærer, et slags
ekkolodd. Kan måle strukturer
opptil 8 meter i dybden,
og kan ved hjelp av dataprogrammer
skille ut ulike
arkeologiske strukturer
magnetometer: Måler
jordstråling og kan ut fra
digitaliserte bilder skille ut
områder som har en annen
stråling enn sand og grus. For
eksempel graver, ildsteder og
jernvinner.
Ingen av metodene kan
brukes som datering på
kulturminner. Anomaliene må
tolkes av arkeologer.
Resultat av Georadar.
POSTHOLES
HALL BUILDINGS
GEORADAR SURVEY AREA
0 5 10 20 30 40
50
METERS
N
Vestfold er også utvalgt som Riksantikvarens prøvefylke for satellittprosjektet i
Norge. Norsk regnesentral, Norsk Romsenter og Vestfold fylkeskommune samarbeider
med Riksantikvaren for å etablere kunnskap om registrering av kulturminner ved hjelp
av Satellitt-teknologi. Denne teknologien gir svært god oversikt over kulturminner i
dyrket mark uten at det gjøres fysiske inngrep.
Styringsgruppen i slagene på Re ønsker å bruke metoder som georadar, magnetometer,
satellitt-teknologi, avansert metallsøk og røntgenanalyser for å finne rester etter
slagstedene. I tillegg vil prosjektet kartlegge kulturminner som øker kunnskapen om
Re i middelalderen. Slike undersøkelser er kostbare, og er ikke mulig å gjennomføre
innenfor nåværende budsjettrammer. Styringsgruppen mener derfor at prosjektet må
ta i bruk den kompetansen som finnes på dette området i Vestfold. Re-prosjektet
foreslås å inngå i geofysikkprosjektet fra 2008 dersom det er mulig å eksternfinansiere
dette.
Arkeologisk materiale varer ikke evig. En rapport fra Riksantikvarieämbetet i Sverige
viser at miljøforurensing og sur nedbør ødelegger gjenstander som ligger i jorda,
dette gjelder særlig skjeletter og gjenstander av metall. Områder med jordsmonn som
i Re er spesielt utsatt. Det er derfor ønskelig at letingen etter slagstedene i Re påbegynnes
så fort som mulig. Om noen år kan det være for sent å finne igjen restene etter
denne viktige rikspolitiske hendelsen.
Foto: Riksantikvarieämbetet i Sverige
For å kunne starte søk etter slagsteder er det helt avgjørende å gjøre et godt metodisk
forarbeid. Det er derfor opprettet en arkeologigruppe som skal diskutere valg av
metoder som er egnet for å finne slagstedene. Vi vil analysere landskap, gårdsstruktur,
middelalderkirkene, tidligere innkomne funn og skriftlige kilder. Gruppen består av
arkeologer og historikere fra hele landet.
8 9

Arkeologigruppen består av:
Frode Iversen er leder av Arkeologisk seksjon ved Universitetet i Oslo som er ansvarlig
for alle innkomne arkeologiske funn på Østlandet. Iversen leder også forskningen av
Viken-prosjektet som fokuserer på samfunnsendringene i jernalder og tidlig middelalder
i områdene rundt Oslofjorden. ”Slagene på Re” er tenkt som en avslutning rent
tidsmessig i dette prosjektet. Iversen har doktorgrad i nordisk arkeologi og arbeider
for tiden med prosjektet ”Rike og provins. En komparativ analyse av kongsgårder
og gods i tidlig nordeuropeisk middelalder (ca. 500-1100). Prosjektet er finansiert av
Norges Forskningsråd.
Jan Brendalsmo er arkeolog og forsker ved NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning)
i Oslo. Han har tidligere arbeidet i over 20 år hos Riksantikvaren og vært
ansvarlig for en lang rekke undersøkelser i middelalderbyer og -kirker. Han har doktorgrad
i nordisk arkeologi med tema kirkebygging i middelalderen. I de senere år har
han arbeidet med problemstillinger knyttet til muntlig tradisjon som kilde, og han har
deltatt i flere prosjekter knyttet opp mot kystkultur.
Erik Opsahl er førsteamanuensis på Høgskolen i Vestfold (HiVE). Han har doktorgrad
i historie og har studert utviklingen av det politiske og militære systemets utvikling
i Norge og Norden i middelalderen, samt migrasjon og innvandring i perioden ca.
900-1537. Han deltar i det nordiske samarbeidsprosjektet ”Nordic Centre for Medieval
Studies. Opsahl har kunnskap om politisk-institusjonelle og militære forhold, menneskers
identiteter samt forflytning, både i Norge, Norden og det øvrige Europa i middelalderen.
Opsahl bidrar med historisk kildemateriale i Re-prosjektet, spesielt kilder
som belyser politiske og militære forhold i borgerkrigstidas Norge, samt forholdet
mellom by (Tønsberg) og land.
Frans Arne Stylegar er arkeolog og fylkeskonservator i Vest-Agder fylkeskommune.
Han leder et prosjekt som tar i bruk satellitt-teknologi til å påvise kulturminner.
Ved hjelp av satellitt ble det blant annet gjort funn av en middelaldersk kirke og
kirkegård. Stylegar har også deltatt i en rekke utgravninger av middelalderske
kirkegårder. Han er også forfatter og skriver en bok om kulturminner i Re kommune.
10
Anitra Fossum arkeolog og rådgiver ved Kulturarv i Vestfold fylkeskommune. Hun har
hovedfag i arkeologi med kompetanse på ressursutnyttelse og tidlig statsdannelse
i Øst-Norge i vikingtid og middelalder. Fossum kjenner landskap og kulturminner i
Vestfold inngående etter mange års arbeid i fylket. Siden 2006 har hun ledet Geofysikkprosjektet
i samarbeid med Lena Fahre. I prosjektet utvikles bruk av geofysiske
undersøkelsesmetoder for å finne ukjente kulturminner. Hun bidrar også med kompetanse
i digitalt kartarbeid. Med bakgrunn innen fjernsynsproduksjon styrker også
Fossum prosjektets utadrettede side.
Terje Gansum er leder i Virksomhet for kulturarv, Vestfold fylkeskommune. Virksomheten
består av 15 personer med kompetanse innen arkeologi, historie, arkitektur og
etnologi. Gansum har også doktorgrad i arkeologi fra Göteborgs Universitet og har
forsket på haugkonstruksjoner og gravfelt i yngre jernalder. Han har også ledet flere
arkeologiske undersøkelser av middelalderske kulturlag i Tønsberg.
Lena Fahre er prosjektleder i prosjektet Slagene på Re. Fahre har hovedfag i nordisk
arkeologi og har studert sosialisering av barn i middelalderen på bakgrunn av lekematerialet.
Hun er ansatt som arkeolog og informasjonsleder på Midgard historisk senter
med hovedansvar for strategiarbeidet i forhold til formidling, media og utstillingsprosjekter.
Hun er også en av to prosjektledere i Geofysikkprosjektet i Vestfold. Fahre er
ansatt i 40 % stilling i 3 år i prosjektet Slagene på Re.
Arkeologigruppen vil ved prosjektets slutt utgi en publikasjon. I løpet av prosjektperioden
vil Frans Arne Stylegar utgi en bok om kulturminnene i Re.
For å finne slagstedene må det også etableres et internasjonalt nettverk med arkeologer
som er spesialister innefor Slagfeltsarkeologi. Re-prosjektet har i dag dialog
med forskere ved Riksantikvarieämbetet i Sverige og Battlefield and Conflict Archaeology
i Glasgow som innehar kompetanse på Slagfeltsarkeologi i Europa. De ønsker å
bidra med sin kunnskap og står klare til å gjennomføre systematiske undersøkelser.
Det er allikevel nødvendig å utvikle kompetanse og metoder for Norsk slagfeltsarkeologi
som er tilpasset vår topografi og vårt historiske kildemateriale. Dette ligger
utenfor budsjettrammene, og vi ønsker derfor å samarbeide med eksterne aktører
som kan bidra økonomisk. Arkeologiske funn kan aldri forhåndsbestilles, men det er
sannsynlig at vi kan gjøre noen interessante funn i området. Dersom vi finner slagstedene
vil det være sensasjonelt og gi eksterne bidragsytere betydelig medieoppmerksomhet.
11

SLAGENE PÅ RE I ET LOKALT
OG REGIONALT PERSPEKTIV
I prosjektet ønsker vi at barn og unge skal ha en
aktiv rolle, og at den spennende historien blir en
ressurs for Re kommunens innbyggere og regionen
for øvrig. I februar 2008 ble derfor ”Re middelalderdager”
arrangert for første gang. Dette ble det
største enkeltarrangement på kultursiden i Re kommunes
historie. Det var prosjektgruppene barn og
unge i Re og Kultur og næring som sammen med Midgard
historisk senter stod for planlegging og gjennomføring av arrangementet. I tillegg
bidro lag og foreninger, ansatte i kommunen, Re videregående skole og innleide
profesjonelle formidlere. Det var til sammen en stab på ca 150 personer som bidro på
en eller annen måte. I løpet av 4 dager fikk over 4000 fornøyde besøkende oppleve
slagene på Re og middelalderens mangfold.
Det høye besøkstallet viste at det var vellykket å arrangere kulturarrangementer
også i februar. Årsakene til valg av tidspunkt var flere. Begge slagene skal ha skjedd
på vinterstid, Slaget i 1163 skal ha skjedd rundt 19. februar og slaget i 1177 i januar.
Markeringen av hendelsen var lagt til riktig tid på året. Kulturtilbudet i kommunen og
i Vestfold er svært godt på sommerstid, men vintertilbud mangler helt. Vi tror derfor
FOTO: TRINE DAVIDSEN
FOTO: STIAN ORMESTAD
at det er positivt med uteaktiviteter og et kulturelt
mangfold også på vinterstid. En annen grunn er at
det lokale næringslivet ønsker å legge arrangementet
til starten på vinterferien, da mange gjør sine
innkjøp på Revetal. Re middelalderdager bidro til at
Re fikk mye oppmerksomhet, noe som ga positive
ringvirkninger både for kultur og næringsliv i kommunen.
I løpet av de to skoledagene 14 og 15. februar
2008 deltok alle skoleklasser i Re kommune og de
eldste i barnehagen på et pedagogisk opplegg på
markedsplassen ved Revetal. Det var til sammen 1100
elever på ulike vinteraktiviteter som pil og bue, øksekast,
prins- og prinsesse verksted, katapult, spyd, smed, fortellertelt,
fylking/stridsteknikk, runeverksted, trommeverksted,
mat og mjød og ringdans.
Lørdag 16. februar arrangerte vi et rollespill om Slaget
på Re i 1163. De to rivaliserende gruppene møtte opp
på to ulike steder, Ramnes kirke og Stange gjestegård
nær der slaget kan ha stått. To profesjonelle skuespillere
spilte Erling Skakke og Sigurd jarl. De ledet en fylking
på hver sin side av Ramneselva, og profesjonelle
kamputøvere var hentet inn fra London. Sammen med
9 klassene på Revetal ungdomsskole rekonstruerte de
slagscenene fra 1163 der Erling Skakke til slutt seiret.
12 13
FOTO: STIAN ORMESTAD

Kulturskolen i Re hadde et filmprosjekt og filmet arrangementet. Det var til sammen
600 deltakere på dette arrangementet.
Lørdag ettermiddag var markedsplassen åpen for publikum. Ordfører og leder i
styringsgruppen, Thorvald Hillestad, åpnet arrangementet som var velsignet med
skyfri himmel og frost i bakken. Publikum kunne forsøke alle de 12 ulike aktiviteter
som elevene hadde fått tilbud om. Alle stasjoner var bemannet med profesjonelle
formidlere. I tillegg samarbeidet Re-prosjektet med Ramnes bygdekvinnelag som
hadde et mat- og mjød opplegg med salg av middelaldermat. Styringsgruppen valgte
å legge arrangementet til en arena hvor folk er, og oppslutningen var stor. Re-torget
og Restauranten AS hadde et eget middelalderopplegg og en informasjonskampanje i
forkant. Det er vanskelig å anslå nøyaktig besøkstall, men det antas at det var minst
2000 besøkende på markedsplassen.
Lørdag kveld ble det arrangert middelalderfest med middelaldermeny og konsert
på Restauranten AS. Re middelalderdager ble avsluttet med Middelalderkonsert i Våle
kirke og kirkekaffe søndag ettermiddag.
Evalueringen viser at arrangementet var svært vellykket. Styringsgruppen ønsker
derfor at Re middelalderdager blir en årlig tradisjon. Markedsplassen på Revetal har
potensial til å bli mer autentisk, og det er ønskelig med et område som kan utvikles
til park med middelalderpreg. Re kommune planlegger et mindre tiltak, men dersom
dette området skal utvikles til et regionalt senter vil det være nødvendig med
eksterne midler. Prosjektet vil sette Re og Vestfold på kartet, og arrangementet blir
den eneste store middelalderfestivalen på vinterstid i Norge. Vi ønsker å videreutvikle
konseptet ved å etablere et nettverk med andre gode aktører i Norge, blant annet
Tønsberg middelalderfestival, Middelalderdalen Numedal og Stiklestad Nasjonale Kultursenter.
Dette ligger i dag utenfor budsjettrammene til prosjektet.
Utstilling - Slagene på Re
Re kommune har mange interessante funn som
er levert inn til museer, som er i privat eie og
som er beskrevet i ulike bøker. På Kulturhistorisk
museum i Oslo er det blant annet levert inn funn
fra Linnestad, Ramnes prestegård og Solberg. På
gården Solberg er funnet en dåpsko, som er en
metallbeskyttelse til sverdsliret. Den kan være fra
middelalderen, men gjenstanden har ikke vært
undersøkt i nyere tid. Funnene kan gi oss en
indikasjon på sosiale forhold i middelalderen, og
hvor det er naturlig å lete etter slagstedene. Det
er svært få som vet at disse funnene eksisterer,
og at Re har spennende kulturminner i museenes magasiner.
Kulturhistorisk museum har derfor tatt initiativet til et fellesprosjekt mellom Vestfold
fylkesmuseum, Larvik museum, Midgard historisk senter og Re kommune. I løpet av
en to års periode skal det lages en utstilling med en rekke funn fra kommunen og
informasjon om Slagene på Re.
Valg av målgruppe er viktig når utstillinger skal lages. Prosjektet skal være identitetsbyggende
for hele kommunen og regionen for øvrig. Utstillingen skal derfor
engasjere innbyggere fra hele Re og omkringliggende kommuner. Styringsgruppen ser
det derfor som naturlig å legge utstillingen til kommunesenteret Revetal. Per i dag
14 15

har ikke Re kommune noe egnet sted for verken temporære eller faste utstillinger. Et
alternativ kan være å bruke biblioteket på Brår. Det er flere utfordringer med et slikt
lokale, blant annet sikkerhet, klima, lite areal og ikke minst publikumsfasiliteter.
Valg av arena til Re middelalderdager var bevisst lagt til Revetal sentrum ”der folk
er”. Erfaringen med Re middelalderdager ga oss fortsatt tro på at dette er et viktig
suksesskriterium for å nå nye publikumsgrupper. Styringsgruppen ønsker derfor å
etablere et samarbeid med Meny Arve Gran AS om å lage en utstillingsdel på kjøpesenteret
Retorget. Kjøpesenteret blir ombygd og utvidet i 2008 og det er muligheter
for å avsette et areal til en utstilling med et langsiktig tidsperspektiv. Nye lokaler kan
tilpasses krav fra Kulturhistorisk museum når det gjelder sikkerhet, klima og belysning.
I tillegg gir nye, moderne lokaler mulighet for å bygge utradisjonelt og på en
måte som appellerer til barn og ungdom. En spennende utstilling vil bidra til at Revetal
og Re blir et attraktivt kultursentrum, og prosjektet vil gi positive ringvirkninger
for både kultur og næringsliv i regionen.
Slagene på Re-utstillingen vil antagelig bli den første faste arkeologiske utstillingen
på et kjøpesenter i Norge. Dersom utstillingen blir en realitet forventes det betydelig
oppmerksomhet både i museumsbransjen og i mediene.
FOTO: PER HAUG
Valg av aktører
Prosjektet ”Slagene på Re” blir gjennomført med offentlige midler. Innenfor budsjettrammene
kan vi formidle kunnskap om Re i middelalderen ved å holde foredrag samt
å bygge en tradisjonell utstilling om Slagene på Re for eksempel på kommunens bibliotek.
Vi kan også gjennomføre en enkel undersøkelse med metallsøker.
Det er imidlertid ikke mulig å gjennomføre større arkeologiske utgravningsprosjekter,
videreutvikle et middelaldersk markedsområde, gjennomføre Re middelalderdager
eller å bygge utstillingen på en moderne og utradisjonell formidlingsarena. Vi ønsker
derfor å etablere et samarbeid med private aktører og representanter fra næringslivet
som kan bidra til at Slagene på Re får utnyttet sitt potensial.
Gevinsten for eksterne aktører vil være mange. Prosjektet vil bidra til en kulturell
vekst for lokalsamfunnet, og eksterne midler vil bidra til en spennende leting etter
viktige og sagnomsuste kulturminner og gjenstander. Både metodeutviklingen og
eventuelle funn vil komme hele regionen og nasjonen til gode.
Re middelalderdager hadde 4000 besøkende, og med tanke på at Re kommunes
innbyggertall er ca 8000 er det meget godt oppmøte. De eksterne samarbeidspartnere
vil få mulighet til å profilere sine logoer og sin virksomhet på informasjonsmateriell
og annonser, på markedsplassen, i utstillingen og ved foredragsvirksomhet. Prosjektet
har allerede fått nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, og prosjektet vil etter
planen bli presentert i Stavanger, Belgia, Malta og ved en rekke foredrag i Re og i
Vestfold. Prosjektleder og prosjektgruppen vil også kunne bidra med populærvitenskaplige
foredrag eller omvisninger for næringslivets gjester, ved møter eller fellessamlinger.
Prosjektet har allerede generert en rekke mediaoppslag i lokale medier, og vi har
også fått innslag på riksdekkende TV. Ved fremtidige pressedekninger vil det være
opp til den enkelte bedrift eller stiftelse hvorvidt man ønsker å delta på intervjuer
eller hvordan profileringen i media skal skje.
Styringsgruppen ønsker å invitere stiftelser, det lokale næringslivet og større aktører
med interesse for Re inn i prosjektet. Invitasjon til samarbeid vil bli sendt til følgende
Gjelsten Holding AS
NOAH AS
Nortura BA
Kongsberg Maritime, Simrad
Skagerak Energi AS
Meny Arve Gran AS
Linnestad eiendomsutvikling AS
Anders Jahres humanitære stiftelse
Stiftelsen Sat Sapienti
I februar 2008 ble det også sendt inn en søknad til Sparebankstiftelsen DnB NOR om
1 million kroner til prosjektet.
16 17

Finansieringsplan og budsjett
Styringsgruppen har utarbeidet et budsjett med en totalramme på 4 380 000. Dette
anses som et minstekrav for å gjennomføre tiltaksplanen som nevnt ovenfor. Behovet
for ekstern finansiering er på 1 000 000 pr år i 3 år.
Tiltaksplan
År Tiltak Målsetning Aktører Sluttført
2008 Utarbeide prosjektbeskrivelse
Definere prosjektet og skaffe
eksternfinansiering
Styringsgruppen
Våren
2008
2008
Oppstart av utstillingsarbeide
om Slagene på Re
Identitetsbygging på lokalt og regionalt
nivå.
Retorget, Styringsgruppen
og prosjektgruppe
2009
2008 Arkeologisk forundersøkelse Forarbeid og metodeutvikling Arkeologigruppen
Høsten
2008
2009 Re middelalderdager
Identitetsbygging på lokalt og regionalt
nivå.
Re kommune og Midgard 2009
2009 Åpning av utstilling
Formidle kunnskap om Re i
middelalderen og Slagene på Re
Retorget, Styringsgruppen
og prosjektgruppe
2020
2009 Gjennomføring av slagsøk Finne slagstedene Arkeologigruppen 2009-2010
2010 Re middelalderdager
Identitetsbygging på lokalt og regionalt
nivå.
Re kommune og Midgard 2010
2010 Publikasjon Formidle ny kunnskap om slagene på Re Arkeologigruppen 2010
2010 Evaluering av prosjektet
Vurdere en eventuell videre
fremdriftsplan
Styringsgruppen 2010
Slagene på Re er et prosjekt med betydelig potensial både nasjonalt og internasjonalt.
Dersom politiske vedtak i Re kommune, Vestfold fylkeskommune og bidrag fra
samarbeidspartnere fører til høyere totalbudsjett enn minstekravet, vil Styringsgruppen
vurdere hvordan midlene best kan komme prosjektet til gode.
Lena Fahre
Prosjektleder, Slagene på Re
18 19