DEL I rapport_vassas_mars09_krympet - Kulturarv

Vassås ødegård 

Hof, Vestfold 

Del I 

Mars 2009

Forsidefoto: Dokumentasjon av en av de undersøkte åkrene på ødegården. Foto: Jan Grønseth

Forord 

Hvem skriver?

Figurliste 

Figur 1 Kart Vassås ødegård 9 

Figur 2 Flyfoto som viser Vassåsbygda 10 

Figur 3 Foto Vassås ødegård 11 

Figur 4 Foto av 1) Rydningsrøys på Vassås. 2) Tuft etter husmannsplassen 13 

Figur 5 Foto profiltegning av sjakt I 14 

Figur 6 Foto av gravesituasjon og søk med metalldetektor 14 

Figur 7 Kart over gårdsanlegget 16 

Figur 8 Kart over gårdsanlegget 17 

Figur 9 Foto av tuft 1 (A1) 18 

Figur 10 Plantegning og tolkning av tuft 1 (A1) 20 

Figur 11 Plantegning av tuft 1 (A1) 21 

Figur 12 Kart over gårdsanlegget, detalj 22 

Figur 13 Foto av funn av hestesko 23 

Figur 14 Foto av prøvehull til fosfatkarteringen 24 

Figur 15 Forholdet mellom prøvetagningen i 2003 og 2005 25 

Figur 16 Skisse over de to fosfatkarteringer 26 

Figur 17 Skisse over tolkning av fosfatkarteringen 2005 26 

Figur 18 Kart over søndre del av gårdsanlegget 28 

Figur 19 Foto av fosfatkarteringen i 2005. 35 

Figur 20 Foto av filmdokumentasjon 36

Innhold 

FORORD 3 

FIGURLISTE 4 

INNHOLD 5 

RAPPORT FRA FORPROSJEKTET VASSÅS ØDEGÅRD, HOF KOMMUNE I 

VESTFOLD, 2002 – 2007 7 

1. Innledning 7 

2. Bakgrunnen for forprosjektet 8 

3. Etablering av forprosjektet ”Ødegårdsanlegget i Vassås” 12 

4. Resultater fra de arkeologiske undersøkelsene i 2002 12 

5. Møtevirksomhet 2003-2007 15 

6. Feltarbeid 2003-2005 15 

7. Resultater fra de arkeologiske undersøkelsene 2003-2007 17 

8. Samlet konklusjon 29 

9. Videre problemstillinger og utfordringer 32 

10. Deltagelse fra historielag i Vestfold og andre frivillige 2003- 2007 35 

11. Formidling 2003-2007 35 

Vedlegg 1: Samlet oversikt over alle dateringer 38 

Vedlegg 2: Liste over rapporter og analyser 39 

Notater 40

Vassås ødegård, Hof, Vestfold 2002-2007 

Rapport fra forprosjektet Vassås ødegård, 

Hof kommune i Vestfold, 2002 – 2007 

1. Innledning 

Denne rapporten presenterer forprosjektet ”Ødegårdsanlegget i Vassås” som har 

pågått fra 2002 til 2007. Det er i tillegg produsert andre rapporter fra de 

arkeologiske undersøkelsene, samt en fyldig årsrapport fra 2002. Disse er samlet 

i del II av rapporten. 

Forprosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom flere partnere fra lokale, 

regionale og nasjonale instanser. Det har vært ledet av Vestfold fylkeskommune 

og er et av deres regionale utviklingsprosjekter. Hof Historielag og Hof 

kommune har vært sentrale og svært viktige lokale pådrivere i prosjektet. 

Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo (KHM) har bidratt med sin 

fagkompetanse og ledet utgravningene som har vært gjennomført. Norsk institutt 

for kulturminneforskning (NIKU) har bidratt med fagkompetanse. Prosjektet har 

vært finansiert av midler fra Hof kommune, Hof historielag, Vestfold 

fylkeskommune og Kulturhistorisk museum. Utover dette har partnerne bidratt 

med sin arbeidstid, og det har vært nedlagt atskillige frivillige arbeidstimer. 

Prosjektet er basert på en partnerskapsmodell der partnerne er likestilte, og 

prosjektplanen definerer handlingsrommet. Alle partnerne har gått inn med 

midler og/eller egeninnsats. Kunnskapen som bygges opp, er til alles nytte og 

alles bruk. I partnerskapet fungerer fylkeskommunen som regional utvikler ved 

å være bindeledd mellom det lokale, regionale og sentrale planet – mellom 

lokale ønsker og instanser som sitter på kompetanse, myndighet og metoder som 

er nødvendige for å ivareta ønskene. Fagmiljøene har også egeninteresse i 

kunnskapsutvikling som kan legges til grunn for forvaltning og forståelse av 

denne typen kulturminne. 

Prosjektet er spesielt av flere grunner: 

• Samarbeidsmodellen for prosjektet er unik i norsk sammenheng. 

• Lokalt engasjementet og en velvillig grunneier er helt sentralt for prosjektet. 

• Vassås-ødegården som kulturminne er det eneste i sitt slag i Vestfold, og er 

også sjeldent forekommende i Norge og Skandinavia. 

• Vassås-ødegården har et potensiale som et laboratorium for videre forskning 

på bosetting og landbrukshistorie på landsbygda på det sentrale Østlandet. 

• Det er første gang et kulturminne i Hof kommune er undersøkt arkeologisk til 

tross for at kommunen har tallrike kulturminner. 

Området som ødegårdsanlegget ligger i inneholder bl.a. tufter etter bygninger, 

forlatte åkrer, steingjerder, rydningsrøyser, en koksteinsrøys og kullmiler. Til å 

7


begynne med mente man at dette var sporene etter en ødegård fra middelalderen. 

Resultatene fra undersøkelsene viser imidlertid at man her har å gjøre med et 

område som har vært bebodd av folk som har drevet jordbruk siden eldre 

jernalder (200 e.Kr.) og fram til forrige århundreskiftet (ca. år 1900). Det ser 

også ut til at området ikke ble forlatt etter Svartedauden, men tvert i mot vært 

bebodd i denne perioden. 

2. Bakgrunnen for forprosjektet 

Allerede i 1984 gjorde daværende grunneier på Gran nordre, Kjell Thoresen, 

arkeologer oppmerksom på gårdsanlegget. Han hadde oppdaget noen 

steingjerder i skogen. I 1998 ble det kontakt mellom Thoresen og Kjell 

Andresen i Hof Historielag. Historielaget ønsket å finne ut om dette kunne være 

sporene etter en antatt Vassås-gård som skulle ha gitt navn til bygda. 

Historielaget og Hof kommune opprettet forbindelse med Vestfold 

fylkeskommune som umiddelbart viste interesse. En arkeolog ble høsten 1999 

hyret inn, og det ble raskt klart at man sannsynligvis hadde for seg restene av en 

ødegård fra middelalderen. Kulturminnet var av en sjelden type som raskt 

vekket interesse i fagmiljøene. 

Kommunen og historielaget leide inn Norsk institutt for kulturminneforskning 

(NIKU) og arkeolog Øystein Johansen til å befare det. Befaringene ga imidlertid 

ingen nye forklaringer. Høsten 2001 foretok NIKU en innmåling av 

gårdsanlegget på oppdrag fra Hof kommune. Fylkesarkeolog Espen Finstad i 

Oppland fylkeskommune som har arbeidet med lignende anlegg før, ble 

engasjert av Vestfold fylkeskommune. Det ble tatt ut trekull fra en 

koksteinshaug for datering. Dateringen viste at stedet hadde vært bebodd på 11- 

1200-tallet e.Kr., men det var uvisst når området først ble ryddet og når det ble 

forlatt. 

8


Figur 1 Vassås ødegård ligger i Hof i Vestfold, syd for Hof sentrum. NIKU kart 2008 

9


Figur 2 Flyfoto som viser Vassåsbygda med ødegården, middelalderkirken, gravminner fra jernalderen 

og gjenstandsfunn. NIKU kart 2008 

10


Tidlig på våren 2002 var det klart at sporene i skogen var restene av en ødegård 

med innmark, fegate, gjerder og én eller flere bevarte hustufter. 

Bevaringstilstanden var i seg selv sjelden i og med at anlegget var så å si uberørt 

av moderne skogsdrift. Universitetets kulturhistoriske museer (UKM) ved Jes 

Martens kalte kulturminnet et feltlaboratorium – målrettede, arkeologiske 

undersøkelser på gårdsanlegget kunne kaste lys over de mer sparsomme rester vi 

finner bl.a. ved Raet i Vestfold. 

Figur 3 Vassås ødegård ligger på en hylle innunder Gransåsen like bak gården Nordre Gran, til høyre og 

midt i bildet. Sett mot vest. Foto: Jan Grønseth 

11


3. Etablering av forprosjektet ”Ødegårdsanlegget i Vassås” 

Lokalbefolkningen, kommunen og fylkeskommunen delte ønsket om et prosjekt 

med utgangspunkt i ødegårdsanlegget. Prosjektet trengte bred forankring i 

forsknings- og forvaltningsmiljøene på sentralt, regionalt og lokalt hold. Det ble 

derfor invitert til et møte med aktuelle deltakere 16. april 2002. 

I aprilmøtet 2002 besluttet UKM, NIKU, Vestfold fylkeskommune, Hof 

kommune, Hof Historielag og grunneier å etablere et felles prosjekt. 

Prosjektansvaret ble lagt til fylkeskommunen ved avdelingsdirektør Anne 

Cathrine Sverdrup. Arkeolog Anitra Fossum hos fylkeskommunen ble valgt til 

prosjektleder. 

Prosjektgruppa har bestått av: 

• Hof kommune v/kultursjef Gert Olav Green 

• Hof Historielag v/sekretær Kjell Andresen 

• Grunneiere Gro Goverud og Stein Andersson 

• Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo v/forsker Jes Martens, arkeolog 

Kathrine Stene og arkeolog Vibeke V. Martens 

• Norsk institutt for kulturminneforskning v/forsker Gro B. Jerpåsen 

• Vestfold fylkeskommune v/arkeologene Trude Aga Brun, Anitra Fossum og 

Jan Lindh fra 2004. 

Mål for forprosjektet 

Det ble utformet en prosjektplan datert 26.08.2002. Prosjektplanen sier at 

forprosjektet skal klarlegge fakta rundt datering, faser, struktur og sammenheng 

med andre kulturminner i området. Kunnskapen som innhentes, skal danne 

grunnlag for forståelse og forvaltning av denne typen kulturminne. Det ble også 

formulert problemstillinger og tiltak rettet inn mot de overordnede målene. 

4. Resultater fra de arkeologiske undersøkelsene i 2002 

De kulturhistoriske resultatene viste seg å være svært interessante. Første 

dyrking på stedet ble datert til overgangen vikingtid/tidlig middelalder, dvs. 

rundt år 1000 (merket som B1 og B2 på kartet over gårdsanlegget, fig.8). Etter 

en tid gror åkrene igjen, og gården legges øde. Dette kan sammenfalle med 

Svartedauden i 1349. Så dyrkes området igjen opp – fra denne tiden har vi påvist 

en 25 m lang hustuft som var bebodd rundt 1400-1650 (merket som A1 på 

kartet, fig.8). Etter nok en ødefase ryddes husmannsplassens åker. 

Problemstillingene som var trukket opp i prosjektplanen knyttet til bygninger og 

dyrkningsfaser, ble for en stor del besvart. 

Pollenanalyser som ble foretatt av prøver tatt like ved gårdsanlegget, viser noen 

trekk i vegetasjonsutviklingen på stedet og at det har vært drevet jordbruk siden 

12


eldre jernalder. Det ble tatt til sammen tre pollenserier i sjaktene i 

åkerterrassene. I tillegg ble det tatt en serie i en myr 20-30 m vest for 

gårdsanlegget. Analysen viser at det har vært jordbruk i tre faser på stedet: en i 

sen vikingtid/tidlig middelalder, en i senmiddelalder og til slutt 

husmannsplassen som vi fortsatt kan se rester etter straks sør for gårdsanlegget. 

Det er gjort en 14C-datering fra bunnen av myrserien, denne ga 1890 BP (ca. år 

100 e. Kr.). Prøven er fra et nivå under jordbruksindikatorene og gir en bakre 

grense for jordbruket på stedet. Skogen var i den eldste perioden en åpen skog 

med furu, bjerk, hassel og or. Fra og med middelalderen vokser det også gran 

her. I tillegg til korndyrking har det vært beite og eng. 

I lia som strekker seg nordover fra gårdsanlegget er det påvist et høyt antall 

kulturminner som spenner over flere århundre i alder. Blant dem finner vi 

dyrkningsspor, kullmiler, hustufter m.m. Disse kulturminnene belyser både 

jordbruk, beitebruk og skogbruk. Problemstillingene rundt forekomsten av 

ytterligere kulturminner knyttet til landbrukshistorien er besvart. 

Samarbeidsmodellen har vært fruktbar og spennende. Den har fanget opp både 

lokale og profesjonelle mål og ønsker. 

Figur 4 T.v. Rydningsrøys på Vassås. T.h. Tuft etter husmannsplassen like sør for ødegården. 

Foto: Jan Lindh 

13


Figur 5 Profiltegning av sjakt I, gjennom en av åkrene nedenfor og øst for gårdsanlegget. Foto: Jan 

Grønseth 

Figur 6 Gravesituasjon og søk med metalldetektor ved tuft 1. Foto: Jan Grønseth 

14


5. Møtevirksomhet 2003-2007 

Møtene i prosjektgruppa til og med 2002 er gjort rede for i årsrapporten fra 

2002. Fra Kulturhistorisk museum har også Kathrine Stene og Vibeke Vandrup 

Martens deltatt på noen av møtene. Med unntak av ett møte i februar 2005, har 

alle møtene blitt avholdt i Herredshuset i Hof kommune. Det er ført referat fra 

alle møtene. 

Følgende møter er holdt: 

2003 15.01 i Hof Herredshus, Hof kommune 

10.06 i Hof Herredshus, Hof kommune 



2005 15.02 hos Kjell Andresen, Hof historielag 


20.09 i felt ved Vassås-ødegården i Hof 




2008 30.01. i fylkeshuset, Tønsberg 

23.06. i fylkeshuset, Tønsberg 

6. Feltarbeid 2003-2005 

2003 

18.-22. august 2003 ble det gjennomført undersøkelser i flere deler av området: 

• Fosfatkartering i tuftområde 1 og 2 (A1 og A2). Denne ble sluttført i 

september 2005 (egen rapport fra Jes Martens 2005, se del II). 

• Undersøkelser i tuftområde 1 (A1) (egen rapport fra Vibeke Vandrup 

Martens 2005, se del II) 

• Undersøkelser i tuftområde 2 (A2) v/Katrine Stene (egen rapport fra Vibeke 

Vandrup Martens 2005, se del II) 

• Undersøkelse av åkerterrasse, sjakt III (B3) (egen rapport v/ Gro B. Jerpåsen 

2003, se del II) 

2004 

29.09.04 ble det gjennomført en registrering i hogstfeltet nord for 

tømmerlegga/parkeringsplassen. En del grantrær var nylig tatt ned, og vi regnet 

med å gjøre nye funn i området når det var mer åpent. Noen nye registreringer 

ble kartlagt med GPS og kartfestet. 

15


2005 

20.- 23.09 2005 ble fosfatkarteringen i tuftområde 2 (A2), som ble påbegynt i 

2003, utvidet og avsluttet (egen rapport fra Jes Martens 2005 med tillegg mars 

2007, se del II). Prøvene ble analysert høsten 2005 og tolket vinteren 2006/2007. 

Figur 7 Kart over gårdsanlegget, åkrene og husmannsplassene. A3=tuftområde 3, B3=sjakt III i 

åker. NIKU kart 2008 

16


7. Resultater fra de arkeologiske undersøkelsene 2003-2007 

Tuftene etter bygninger – tuftområde 1 og 2 (merket som A1 og A2 på 

kart over gårdsanlegget) 

Det har vært undersøkt 2 ulike områder med tufter (tuftområde 1 og 2). Det er i 

tuftområde 1 (A1) det er funnet de sikreste sporene etter en bygning. Resultatene 

fra tuftområde 2 (A2) har vært mer uklare. Det skulle imidlertid vise seg at 

kulturlags-undersøkelsene som ble gjort i forbindelse med fosfatkarteringen i 

tuftområde 2 i 2005, skulle gi mer informasjon om dette området enn det vi 

hadde funnet ut tidligere år. 

Figur 8 Kart over gårdsanlegget, detalj. A1=tuft 1, A2=tuft/tuftområde 2, B1=sjakt I i åker, 

B2=sjakt II i åker, C=gjeil, D=koksteinsrøys, E=kullmile. NIKU kart 2008 

Tuft 1 (A1) er datert ved hjelp av både C14 datering og gjenstander til å være fra 

sen middelalder. Problemstillingen for undersøkelsene i 2003 var å 

funksjonsoppdele huset nærmere, avklare rominndeling samt finne ildstedet. For 

17


å gjøre dette trengte vi å grave en sjakt i hele husets lengderetning, en sjakt i det 

formodete hjørneildsted samt ta ut fosfatprøver fra de gravde sjaktene. 

I 2002 framkom det et klart og tydelig hus, ca. 8x20 m. Størrelsen på bygningen 

ble bestemt ut fra synlige syllstein i overflaten som trolig har dannet grunnmur 

for et laftebygget trehus. Kulturlaget under torven var tynt, maksimalt 10-12 cm, 

noe som forteller at huset ikke har fått lov å stå og synke sammen på stedet. 

Derimot er byggematerialene flyttet og gjenbrukt, kanskje i en av 

husmannsplassene lenger ned i åsen. Rett over undergrunnen fant vi kull stort 

sett over hele tuften. 

Figur 9 Tuft 1 (A1) fra 1500-tallet er ryddet for vegetasjon. Foto: Vestfold fylkeskommune 

Huset ligger på en flate som skråner lett mot syd. Den er ca. 27 m lang i nordsydlig 

retning og 9 m bred. I vest er den tydelig oppbygd med stein for å 

kompensere for et bratt fall ned mot en bekk. I den nordlige tredjedel var det et 

oppbygd platå som vi tolket som boligdelen, blant annet fordi det var en 

forhøyning i det ene hjørne som vi i utgangspunktet antok var et hjørneildsted. 

Ved undersøkelsene i 2003 ble det funnet flere steinrekker, og syllsteinsrekkene 

som var registrert året før kunne suppleres med ennå flere stein. Dessuten ble det 

observert to steinlagte områder og en varmepåvirket steinhelle i den midterste 

18


tredjedel. Steinhellen kan ha vært bunnen i et ildsted. De to steinlagte områder 

ligger ved antatte inngangspartier. Snittet gjennom det antatte hjørneildsted viste 

at det var snakk om en naturlig forhøyning dannet av trerøtter. Det viste seg 

også, at ytterveggen (nordgavlen) til huset har ligget ca. 1,5m lengre mot sør enn 

først antatt. Huset var dermed litt kortere enn først antatt; ca. 18m langt. 

Vi mener det har vært tre rom, samt to innganger og en mulig svalgang langs 

husets østside. Svalgangen gjør at selve husets bredde blir redusert fra 8 m til 6 

m – og den antyder muligheten for at huset kan ha hatt to etasjer, alternativt 

være en slags variant av den klassiske toromsstue fra tidlig middelalder. Dette er 

imidlertid en tolkning på et svært spinkelt grunnlag. En endelig konklusjon 

forutsetter en total utgravning. 14C-dateringene fra 2003 svarer stort sett til den 

ene fra 2002, med hovedvekt på sein middelalder og tidlig renessanse 

(tidsrommet 1440 – 1640 e. Kr.). 

Fosfatkarteringen gjennom tuft 1 (A1) viser forhøyde verdier i den antatte 

boligdelen. I veggen er det lavt fosfatinnhold, mens det øker igjen rett utenfor 

veggen. På grunn av steinlegninger var det ikke mulig å ta alle prøver i søndre 

delen av huset, men det er litt forhøyde verdier i det antatte fjøset, rett sør for 

steinlegningen. Innen for det antatte inngangspartiet i øst er det sterkt forhøyde 

fosfatverdier. Dette kan være et tegn på at det nettopp er inngangen, men for å 

tolke dette sikrere bør det tas prøveserier både utenfor og innenfor den østlige 

langveggen i hele husets lengde. 

19


Figur 10 Plantegning og tolkning av tuft 1 (A1) etter undersøkelser i 2002, Kulturhistorisk museum UiO 

20


Figur 11 Plantegning av tuft 1 (A1) over undersøkelser i 2005, Kulturhistorisk museum UiO 

21


I tuftområde 2 (A2) er det undersøkt en fegate, en voll (mulig åkerkant) samt to 

groper. Det er også registrert en rydningsrøys og en mulig hustuft. For 

tuftområde 2 (A2) var problemstillingen i 2003 å forlenge og ferdigdokumentere 

sjakten fra året før for om mulig å verifisere den antatte ”tuft 2” og finne et hus 

fra tidlig middelalder, som kunne passe sammen i tid med åkrene fra denne 

perioden. 

I tuftområde 2 (A2) var det fortsatt ikke mulig å avgjøre sikkert, hvor en 

eventuell bygning har ligget. Derimot ga et snitt gjennom en voll/åkerkant, nær 

den antatte tuften, en 14C-datering til yngre romersk jernalder svarende til den 

eldste fasen i de øvrige dyrkningssporene som hittil er undersøkt i området. 

Dette som også gjenspeiles i pollenanalysene viser at ødegårdsområdet har en 

betydelig større tidsdybde enn opprinnelig antatt, med tre bosetningsfaser i 

henholdsvis jernalder og middelalder etterfulgt av en kullutvinningsfase og 

husmannsfase i sen historisk tid. De synlige anleggene på plassen kan dermed 

stamme fra forskjellige perioder innenfor et tidsrom på 1500 år. 

Figur 12 Kart over gårdsanlegget, detalj. A1=tuft 1, A2=tuft/tuftområde 2, B1=sjakt I i åker, 

B2=sjakt II i åker, C=gjeil, D=koksteinsrøys, E=kullmile. NIKU kart 2008 

22


Funn 

Funnmaterialet dreier seg utelukkende om funn gjort med metallsøker. Det ble 

ikke gjort nye funn på tuftområde 1 (A1), men på tuftområde 2 (A2) ble det 

funnet slagg, jernfragmenter (deler av spiker) og ¾ hestesko med hæl, trolig fra 

sen middelalder. Den ble funnet syd i område 2 (A2). 

Figur 13 Funn av hestesko med hel fra senmiddelalder. Foto: Jan Grønseth 

Tuftområde 3 (A3): På bosetningsterrassen ved den teigpløyde åkeren nær 

snittet i åkerterrasse III ble det gjort funn av jerngjenstander og porselen (se 

fig.7). Gjenstandene ble datert til 17-1800-tallet og ble følgelig ikke tatt med inn 

på museet. 

Gjenstandsfunnene, så vel fra 2002 som 2003, dekker bare den yngre 

bebyggelsesfase, fra sen middelalder og opp i nyere tid. 

23


Fosfatkartering i tuftområde 2 (A2) i 2003 og 2005 

I 2003 ble det foretatt en fosfatkartering av den nordlige del av geilen (fegaten) 

og området nord for den, i håp om å kunne finne sporene etter et fjøs. Resultatet 

av karteringen så lovende ut men for å bli sikrere på at det var snakk om sporene 

etter en bygning måtte karteringen utvides. Målet med undersøkelsen i 2005 var 

å bli sikrere på om det har stått et fjøs der og samtidig forsøke å avgrense det. 

Metode 

På hvert prøvested ble det gravd et prøvehull og jordlagene i profilen ble tolket 

og beskrevet. I alt omfattet karteringen et område på 13 x 14 m med 166 prøvehull. 

Figur 14 Det ble gravet 166 slike prøvehull til fosfatkarteringen. 


Funnmateriale 

Det ble gjort funn av trekull i 2 prøvehull. Det forekom trekullet i to nivåer. 166 

jordprøver ble sendt til ALS Chemex i Canada for multielementanalyse. 

Resultatene fra prøvene forelå vinteren 2006. 

Vurdering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusjon. 

Det er pr. mars 2007 foretatt en foreløpig vurdering av resultatene. En endelig 

forskningsmessig tolkning vil kreve en dialog mellom fagfolk fra arkeologi så 

vel som geologi. Her vil derfor utelukkende resultatet av selve fosfatanalysen 

diskuteres. 

Undersøkelsene i 2005 har gitt nye resultater i forhold til bruken av Vassåsgården 

over tid. Undersøkelsen av jordlagene i prøvehullene viste at det er ett til 

to kulturlag under koksteinsrøysa. Kullprøvene som er tatt ble datert til 1000- 

1030 cal. AD (e. Kr.). Disse dateringene er omtrent samtidige med 

dyrkningslagene i sjakt I og II (B1 og B2) som ble undersøkt i 2002. 

24


I 2002 og 2003 ble det gravd en søkesjakt gjennom tuftområde 2 (A2) for å 

finne hus. Dette var resultatløst. I 2003 ble det derfor foretatt en fosfatkartering 

av deler av området for å søke etter mulige bygninger. I området vest for geilens 

(fegatens) munning er det høye fosfatverdier. Ekstremt høye utslag er det også 

på østsiden av den store gropa. Det tyder på at det kan ha stått et hus her eller 

ligget en avfallsgrop. Det ble også avdekket en steinrekke langs sydsiden av 

jordvollen. Dette kan være fundamentene for en bygning. 

Målet med 2005 undersøkelsen var å utvide og fortette karteringen for om mulig 

å komme nærmere en oppklaring av årsaken til de høye fosfatverdiene. 

Fosfatkonsentrasjonen ligger på et kunstig oppbygd platå der det kan ha stått en 

bygning. Dateringene antyder en eventuell bygning på platået hører til 

dyrkningsfasen i tidlig middelalder (omkring år 1000 e. Kr.), og at geilen 

(fegaten) hører til denne fasen. En måte å undersøke dette nærmere på, vil være 

å grave en eller to sjakter øst-vest på tvers av platået, en inn i koksteinsrøysa og 

en utenfor på tvers av platået. Den andre dateringen fra er tatt et stykke fra 

platået og har fått dateringen cal. AD 1270 (1270 e. Kr.). 

Figur 15 Forholdet mellom prøvetagningen i 2003 og 2005 (grafikk Jes Martens). 

Som det fremgår av figuren nedenfor supplerer imidlertid de to karteringene 

hverandre bra. I aktivitetsområdet oven for den terrassekanten som ble påvist i 

2005, er det generelt mye høyere verdier enn nedenfor denne. En annen tydelig 

tendens er at det er lave verdier langs volden. 

25


Figur 16 De to fosfatkarteringer kompletterer hverandre. Her vist med utvalgte elementer av de synlige 

kulturminnene på lokaliteten: jordvolden, de to gropene, røysa og søkegrøften fra 2003. (Grafikk Jes 

Martens). 

Figur 17 Tolkning av fosfatkarteringen 2005 med markering av den mulige kvadratiske bygningen 

26


Erfaringer fra andre fosfatkarteringer viser, at de ”aktiviteter” som medfører 

avsetting av mest fosfat som regel er avfallshauger. Slike har en tendens til å 

legge seg langs yttervegger på bygninger, som dermed vil tegne seg som et 

”fosfatnegativ”. I den gjennomførte kartering av 2005 er det nettopp et slikt 

”negativ” som avtegner en nærmest kvadratisk bygning på ca. 6 x 6m vest for 

koksteinsrøysa. Mellom huset og røysa må det imidlertid ha vært en passasje på 

2 - 2,5 m som har vært fylt opp med organisk avfall. Utgangen har antakelig 

vært på nord eller vestsiden av huset. En annen mulighet er at bygningen har 

vært rektangulær og fortsatt mot vest utenfor karteringen. 

Hvilken av disse tolkningene som er riktig eller om tolkningen av husets 

plassering er korrekt kan ikke avgjøres uten en utgravning av området. Det 

samme gjelder funksjonen. Er det tale om et bryggerhus eller det ettersøkte 

fjøset til geilen? Uansett gir karteringen mulighet for å se på området med friske 

øyne og klarere forventninger til hva en skal søke etter. 

Den såkalte multi-elementanalysen (måling av flere parametre) synes å gi en 

viktig ledetråd til ettersøkingen av de bygningene som kan ha stått på terrassen 

ovenfor geilen på Vassås. Tolkningen kan imidlertid kun bekreftes gjennom en 

fornyet undersøkelse av området. 

27


Ødeåkre og vegetasjonsendringer 

I 2003 ble det gravd en sjakt (sjakt III) i en åkerterrasse mellom gårdsanlegget 

og parkeringsplassen (merket som B3 på kartet, fig.7 og 18). Sjakten ble gravet 

med maskin og renset for hånd. Vi avdekket et tydelig kullag rett over 

undergrunnen og over der igjen et tykt dyrkningslag. Det var ikke mulig å se 

flere dyrkningslag eller bruksfaser. 

Figur 18 T.v.: Kart over søndre del av gårdsanlegget, detalj. B3=sjakt III i åker. 

T.h.: Gro Jerpåsen viser bunnen av dyrkningslaget i sjakt III (B3). Foto: Jan Lindh 

Det ble tatt ut en kullprøve fra kullaget. Resultatet av prøven ga eldre jernalder 

(250-430 e.Kr.). Det ble også tatt ut pollenprøver fra alle lagene. Prøvene ble 

analysert av pollenanalytiker Helge I. Høeg, som også har analysert de tidligere 

pollenprøvene fra gårdsanlegget. Pollenanalysen ga et annet bilde enn 

resultatene fra selve utgravningen, og det ser ut til at åkeren har vært i bruk i 3 

faser. 

Fase 1 er fra eldre jernalder (250-430 e. Kr.) og tilsvarer det nederste kullaget, 

fase 2 og fase 3 er etter graninnvandringen, dvs. fra og med 

vikingtid/middelalder (800-1500 e. kr.). Uten flere dateringer er det ikke mulig å 

tidfeste disse fasene nærmere. De 3 fasene kan være de samme som kom frem i 

pollenanalysen som ble tatt i myra (se rapport av H.I. Høegh 2002/2003 i del II). 

28


I fase 1 (eldre jernalder, 100 – 500 e. Kr.) har det vært en svært åpen skog 

bestående av bjerk, hassel og or. Det har vært kornåker og eng og/eller beite på 

stedet. Det har ikke vært dyrket rug, men de andre kornslagene er representert i 

prøvene. 

I fase 2 (vikingtid/middelalder 800 – 1350 e. Kr.) er skogen fortsatt svært åpen. 

Det er blitt noe mindre bjerk og mer gran og furu. I denne fasen finnes det også 

pollen fra kornslaget rug, som er det yngste kornslaget i Skandinavia. Det har 

vært kornåker og eng og/eller beite på stedet. Torv kan ha blitt brukt som 

jordforbedring. 

I fase 3 (etter Svartedauden 1400 – 1650 e. Kr) er skogen fortsatt åpen med mest 

bjerk, men også en del hassel, or og gran, mens furu er nesten helt fraværende. 

Det har fortsatt vært korndyrking, eng og beite på stedet. Det har antagelig vært 

en omlegging i driftsformen, og torv benyttes ikke lenger til jordforbedring (det 

ikke er funnet pollen fra torvmose i denne fasen). 

8. Samlet konklusjon 

De kulturhistoriske resultatene fra 2002 og 2003 var svært interessante. Første 

dyrking på stedet ble datert til eldre jernalder (B3, fig. 7 og 18). Det skjer også 

en nydyrking ved overgangen vikingtid/tidligmiddelalder, dvs. rundt år 1000 

(B1 og B2, fig.12). Etter en tid har åkrene grodd igjen, og gården ble lagt øde. 

Dette kan sammenfalle med Svartedauden i 1349. Så dyrkes området igjen opp – 

fra denne tiden har vi påvist en 25 m lang hustuft som var bebodd rundt 1400- 

1650 (A1, fig.12). Etter nok en ødefase ryddes husmannsplassens åker. 

Problemstillingene som var trukket opp i prosjektplanen knyttet til bygninger og 

dyrkningsfaser, er for en stor del besvart. Dateringen av åkeren ved sjakt III (B3, 

fig.18) til eldre jernalder viser at denne åkeren er etablert langt tidligere enn de 

som ligger nærmere tuftområde 1 og 2 (A1 og A2, fig.12), og som ble undersøkt 

i 2002 (B1 og B2, fig. 12). Vi kan spørre oss om middelaldergården kan ha blitt 

etablert langt tidligere enn vi trodde, eller om det kan finnes spor etter en 

jernaldergård i området som har ligget et annet sted enn middelaldergården. 

Registreringene i 2003 i lia som strekker seg nordover fra gårdsanlegget påviste 

et høyt antall kulturminner som spenner over flere århundrer i alder. Blant dem 

finner vi dyrkningsspor, kullmiler, hustufter m.m. Disse kulturminnene belyser 

både jord-, beite- og skogbruk. 

Hvis man skal kunne uttale seg mer om hustuft 1 (A1) enn de ganske langt 

rekkende tolkninger som er gjort ut fra de begrensete undersøkelsene i 2002 og 

2003, vil det kreve en totalutgravning av anlegget og kanskje en flatedekkende 

fosfatkartering. 

29


I tuftområde 2 har fosfatkarteringen (multielement-analysen) og C14-dateringer 

fra prøver tatt i 2005 avdekket et platå eller terrasse ovenfor geilen (merket som 

A2 på kartet over gårdsanlegget, fig.12). På dette platået kan det ha stått en 

bygning som kan være samtidig med dyrkingen i tidlig middelalder omkring år 

1000 e.Kr. Skal man nå videre må det graves ytterligere. En første, begrenset 

undersøkelse kunne være å legge et par nord-sydgående sjakter gjennom kanten 

på det platå som ble påvist i 2005. Dette vil kunne bekrefte eller avkrefte at det 

er snakk om et kunstig oppbygd platå til en bygning, samt kunne belyse de 

kronologiske forholdene mellom denne, det overliggende dyrkningslaget og 

koksteinsrøysa, (jfr. kap. 9 ”Videre problemstillinger og utfordringer”). 

Multielemen-tanalysen har sammen med analyse av kulturlagene gitt en viktig 

ledetråd til ettersøkingen av de bygningene som kan ha stått på terrassen ovenfor 

geilen på Vassås. Tolkningen kan imidlertid kun bekreftes gjennom en fornyet 

undersøkelse av området. 

Problemstillingene rundt forekomsten av ytterligere kulturminner knyttet til 

landbrukshistorien ble besvart. Sammenstilles resultatene fra åkerundersøkelsene 

med pollenanalysen og boplassundersøkelsene kan utviklingen i 

Vassås ha vært slik: 

30


Tids-stav 

Faser År e. kr. Gårdshistorien Vegetasjons-historien 

Fase 4 

Fase 3 

Fase 2 

Fase 1 

Nåtid 

År 2000 

År 1900 – 1940 

Husmannstiden 

År 1700/1800 

Senmiddelalder/ 

Renessanse 

År 1400-1600 

Senmiddelalder 

År 1350 

Høymiddelalder 

År 1200 

Vikingtid/ 

Middelalder 

År 1000 

Jernalder 

År 0-200 

Vassås-ødegården 

gjenoppdages og 

undersøkes 

Husmannsplassen 

e blir nedlagt 

Ødegården 

gjenopptas som 

husmannsplass. 

Hustuft 1 er i 

bruk. 

Svartedauden. 

Halvparten av 

befolkningen i 

Norge dør, og 

mange gårder 

legges øde. 

Koksteinsrøysa 

dannes 

Nye åkre ryddes 

ved tuftene 

Jordbruket 

etableres i 

området og de 

første åkrene 

ryddes i Vassås. 

Tuftområde 2 

bebodd? 

31 

Jordbruk med dyrking av alle 

kornslag. 

Jordbruk med dyrking av rug og 

granen vokser til. 

Jordbruk med hvete, bygg og 

havre. Tuftområde 2 bebodd? 

Mulig husterrasse bygges? 

Åpen skog med furu, bjerk, hassel 

og or. Jordbruk med hvete, bygg 

og havre. Det har vært beite/eng.


9. Videre problemstillinger og utfordringer 

Det er en utfordring å forvalte og ivareta denne typen kulturminner som 

ødegården i Vassås representerer. De dekker store arealer og de er vanskelige å 

se og oppdage fordi de ofte ligger i tett skog. Derfor er de også vanskelige å 

formidle til ikke-fagfolk. For å ivareta og synliggjøre slike kulturminner er en 

avhengig av et lokalt engasjement og personer som kan formidle kunnskapen 

videre. Uten et slikt engasjement ville Vassås-prosjektet aldri blitt realisert og 

kunnskapen ville forbli gjemt. Vi tror at dette prosjektet kan være en modell for 

andre tilsvarende kulturminner i andre kommuner, der lokale myndigheter og 

frivillige organisasjoner samarbeider med regionale og nasjonale myndigheter 

og forskere i å frembringe kunnskap og formidle den videre. 

Kunnskapen om bosetting på landsbygda i middeldalderen er mangelfull. Svært 

få bosettinger er undersøkt arkeologisk. Vassås-ødegården har en marginal 

beliggenhet i forhold til de sentrale gårdene i Vassåsbygda i dag. Det er trolig 

derfor den er bevart. Undersøkelser fra andre steder i Vestfold og på Østlandet 

viser at slike områder har vært bebodd i perioder med befolkningsøkning som i 

vikingtid/middelalder og senere i husmannstiden fra 1600-tallet og fram til 

begynnelsen av 1900-tallet. I mange tilfeller viser det seg at de samme 

områdene også har vært bebodd i eldre jernalder. En periode da man hadde 

andre behov enn i dag når det gjaldt arealer og jordsmonn. Vassås føyer seg 

derfor inn i et kjent mønster i sin region. Det er imidlertid uvanlig å finne bevart 

så mange synlige strukturer etter selve boplassområdene. Svært ofte er bare 

åkersporene bevart og hustomten er overlagret av yngre gårdsbebyggelse. Jes 

Martens ved Kulturhistorisk museum i Oslo har uttalt at Vassås-ødegården 

utgjør et unikt og rikt laboratorium for videre forskning på bosetting og 

landbrukshistorie på landsbygda på det sentrale Østlandet. Dette gjør at det er 

knyttet stor spenning til resultatene fra undersøkelsene på Vassås. Det er 

ønskelig å arbeide mot en søknad om et større forskningsprosjekt i forlengelsen 

av forprosjektet med problemstillinger knyttet til middelalderbosetting på 

landsbygda i Øst-Norge, forvaltningsmodeller for ivaretakelse av slike 

kulturminner, samt hvordan det kan bidra til lokal og regional verdiskaping. 

Makronivå 

1. I Vassås-området inneholder også setre på Gransåsen vest for gårdsanlegget. 

Det er derfor en mulighet til å studere forholdet mellom gården og setrene, og 

undersøke om Vassås kan ha hatt en seter i vikingtid og middelalder. Få setre 

på Østlandet er undersøkt arkeologisk, og vi vet lite om alderen på setre og 

forholdet mellom gårdsbebyggelse og setre i jernalder og middelalder. Dette 

område i Hof kan dermed bidra til å belyse denne problemstillingen. 

2. Hvor sentral eller marginal beliggenhet har gården hatt? Hvilken betydning 

har kommunikasjonsårene mellom innlandet og kysten hatt for ødegården og 

32


den øvrige bosettingen i Vassås. Dette kan bl.a. undersøkes ved å 

gjennomføre en landskapsanalyse som plasserer gårdsanlegget i tid og rom i 

Vassås-bygda, og som kan belyse jordbrukshistorien i Vassås. Resultatene 

fra Vassås bør også sammenholdes med andre liknende undersøkelser i 

Norden og Europa for øvrig. Kunnskapen fra Vassås vil også ha 

overføringsverdi til andre deler av Norden og Europa det er naturlig å 

sammenligne med, knyttet til bosettingsmønster i jernalder og middelalder. 

3. Hvor mange mennesker eller familier kan ha livnært seg på Vassåsødegården. 

Har gården vært stor eller liten? Kan det ha vært flere gårder? 

Dette er en problemstilling som må diskuteres i lys av historiske, skriftlige 

kilder, samt lignende undersøkelser av gårder fra middelalder og nyere tid 

(jfr. det norske ødegårdsprosjektet på 1970-tallet og svenske 

ødegårdsprosjektet har pågått de senere årene). 

33


Mikronivå 

1. Avklaring av mulig husterrasse i tuftområde 2. Dette kan gjøres ved å legge 

par øst-vestgående sjakter gjennom kanten på det platået som ble påvist i 

2005. Dette vil kunne bekrefte eller avkrefte om det er tale om et kunstig 

oppbygd platå til en bygning, samt kunne belyse de kronologiske forholdene 

mellom denne, det overliggende dyrkningslag og koksteinsrøysa. 

2. Flateavdekking av tuft 1 for å få mer informasjon om bygningens utstrekning 

og konstruksjon. 

3. Legge en sjakt gjennom geilen for å undersøke dens alder, funksjon og 

forholdet til de ulike kulturlagene i tuftområde A2. 

4. Legge en sjakt gjennom steingjerdet i helt i øst, for å undersøke dets alder, 

funksjon og forholdet til åkerterrassen like ovenfor. 

5. Flere dateringer ved sjakt III (B3) gjennom åkerterrasse for å få en sikrere 

datering av dette området. Undersøke nærmere om denne terrassen utgjør 

grensen for gårdsanlegget ved å undersøke om det er en grense markert med 

steiner på rekke mellom røysene, og bringe økt klarhet i bruken av området 

sør for terrassen ved å prøvestikke og/eller sjakte. 

6. En mulig utvidet undersøkelse i tuftområde 2 for å avklare problemstillinger 

knyttet til resultater fra fosfatkartlegging i 2005. 

7. Undersøke alder på avgrensning i nordenden av området ved å legge en sjakt 

gjennom grensen eller en av rydningsrøysene langs denne. 

8. Undersøke en eller flere av rydningsrøysene for finne alder og funksjon. 

9. Lete etter mulig vannkilde langs bekkedraget (brønn el.l.). 

34


10. Deltagelse fra historielag i Vestfold og andre frivillige 2003- 

2007 

I 2003 deltok som frivillige fra Hof historielag; Kjell Andresen, Alf & Sidsel 

Vagnild, Per Liset, Sigrund Goverud, Inger Weierud, John Thune, Ingrid 

Lofsberg og Dagrunn Menes. Fra Botne Historielag; Paul Thode og Lars 

Engelstad. Fra Sandefjord Historielag; Thorfinn Karlsen og Osvald Rydjord. 

I 2005 deltok fra Hof: Alf Åkerholt, Oskar Pedersen og Arne Lofsberg. Fra 

Holmestrand: Paul Thode og Lars Engelstad. Kirkens bymisjon foretok rydding 

av vegetasjon området i en uke i august. 

Figur 19 Paul Thode fra Holmestrand deltar under fosfatkarteringen i 2005. 


11. Formidling 2003-2007 

Presse, omvisninger 

Prosjektet har vagt interesse i media blant annet ved: 

• Besøk av journalister fra Tønsberg blad, Sandefjord blad, Jarlsberg avis og 

NRK Vestfold. 

• Omvisning for Hof kommune v/ Anitra Fossum og Vibeke V. Martens med 

parallell omvisning for Våler historielag v/Kjell Andresen. 

35


• I tillegg har det vært mange andre omvisninger ved Kjell Andresen og Anitra 

Fossum. 

• Fotograf Jan Grønseth ble av Hof historielag leid inn en dag for å 

fotodokumentere undersøkelsene. 

• Erik Jacobsen filmet under feltarbeidet i 2005. 

I tilegg planlegges det informasjon om stedet i form av skilt på stedet, en 

brosjyre og undervisningsopplegg for skolene. 

Figur 20 Erik Jacobsen filmer Kjell Andresen fra Hof Historielag. Foto: Jan Lindh 

Artikler i Hof-Minne 

1. ”Vassås kaster nytt lys over middelalderen”, av Anitra Fossum, 2002. 

2. ”Ødegårdsanlegget i Vassås – Nytt fra sesongen 2003”, av Anitra Fossum, 

2003. 

3. ”Vassås – en senmiddelaldersk gård i indre Vestfold”, av Vibeke Vandrup 

Martens, Kathrine Stene og Jes Martens, 2003. 

4. ”Ødeåkre og vegetasjonsendringer ved middelalderødegården i Vassås”, av 

Gro B. Jerpåsen, 2003 

5. ”Til glede for mange – skjøtsel på middelaldergården i Vassås”, v/Hof 

historielag, 2003 

36


Konferanser/seminarer og åpne møter 

Presentasjon av prosjektets formidlingsaspekter v/Anitra Fossum på symposiet 

”Den tapte middelalder? Middelalderens sentrale landbebyggelse” ved KHM, 

Universitet i Oslo, mars 2004. 

Presentasjon av prosjektets faglige resultater v/Vibeke Vandrup Martens på 

symposiet ”Den tapte middelalder? Middelalderens sentrale landbebyggelse” 

ved KHM, Universitet i Oslo, mars 2004. 

Presentasjon av prosjektet v/ Vibeke Vandrup Martens på symposiet ”Land og 

by i middelalderen”, Osby, Skåne, oktober 2003. 

Det har vært avholdt 2 åpne møter i Hof, der resultater fra undersøkelsene er 

blitt presentert, og publikum har fått anledning til å stille spørsmål. Det første 

ble holdt 12. mars 2003, og det andre 6. november 2007. Begge møtene var godt 

besøkt. 

37


Vedlegg 1: Samlet oversikt over alle dateringer 

BP = Before present (før nåtid) 

LØPENR PRØVENR KONTEKST C 14 -RESULTAT ÅRSTALL VEDART 

2002 

1 166020 

2 166021 

Forsenkning NV for 

koksteinshaug, område 

2 

Koksteinshaug, 

område 2 

240 +/- 40 BP 1640-1670 ubestemt 

860 +/- 70 BP 

38 

1050-1100 og 1140- 

1260 

3 171387 Tuft 1, grøft 1, 7,5-8 m 510 +/- 70 BP 1400-1440 gran 

4 171388 Område 2, Ø-profil 950 +/- 40 BP 1025-1155 

5 171389 Sjakt I, lag 4 (kullag) 1030 +/- 50 BP 980-1025 furu 

6 171390 

7 171391 

2003 

8 185573 

9 185576 

10 185577 

Sjakt I, lag 2 (brannlag 

over dyrkingslag) 

Sjakt II (i nord), lag 1 

(dyrkingslag) 

Sjakt III (i sør) Kullag 

under dyrkningslag 

Område 2, fra sjakt 

gjennom fra grop 

Område 2 (i nord) fra 

vollen 

310 +/- 40 BP 

1510-1595 og 1615- 

1645 

ubestemt 

hegg/rogn, 

hassel og 

bjørk 

furu 

920 +/- 40 BP 1035-1175 furu 

1650 +/- 40 BP 250-430 Ikke bestemt 



11 185578 Tuft 1, sjakt II 210 +/- 40 BP 1640-1670 Ikke bestemt 

12 185579 Tuft 1, sjakt III 340 +/- 60 BP 1440-1660 Ikke bestemt 

13 185580 Tuft 1, sjakt III 640 +/- 70 BP 1260-1420 Ikke bestemt 

2005 Ikke bestemt 

14 216940 

15 216941 

16 216942 

Område 2 KP 01, 

L13/23 


L13/23 


L12/30 



810 +/- 40 BP 1240-1280 Ikke bestemt


Vedlegg 2: Liste over rapporter og analyser (finnes samlet i del II) 

Fossum, Anitra 2002. Forprosjektet ”Ødegårdsanlegget i Vassås”. Årsrapport 2002. Vestfold 

fylkeskommune. 

Høeg, Helge Irgens 2002/2003. Rapport over en pollenanalytisk undersøkelse av prøver fra 

Vassås, Hof k., Vestfold. 

Høeg, Helge Irgens 2004: Rapport over en pollenanalytisk undersøkelse av prøver fra 

Vassås,79/1-2, Hof kommune, Vestfold. 

Hood, Darden 2003. Dateringsrapport fra BETA Analytic Inc. 

Jerpåsen, Gro B. 2002. Rapport fra arkeologiske undersøkelser i 2 åkerterrasse 

v/ødegårdsanlegget i Vassås, Hof, Vassås. 

Jerpåsen, Gro 2003. Rapport fra arkeologiske undersøkelser i 1 åkerterrasse v/degårdsanlegget 

i Vassås (gnr. 79/2, Gran nordre), Hof, Vestfold. NIKU 

Martens, Jes 2005. Rapport, arkeologisk utgravning, ødegårdsanlegg, fosfatkartering, Gran 

nordre 79/2, Hof kommune, Vestfold fylke, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 

Martens, Jes 2007. Rapport (foreløpig) fra arkeologisk undersøkelse –tilæg. Gran nordre 79/2, 

Hof kommune, Vestfold. Jordbunnskjemiske (fosfat) analyser. 17.mars 2007. 

Martens, Vibeke Vandrup 2005. Rapport, arkeologisk utgravning, Boplassfunn, Gran nordre 

79/2, Hof kommune, Vestfold fylke, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 

Stene, Kathrine 2002: Rapport fra arkeologisk utgravning av bosetningsspor 

(ødegårdsanlegg). Forprosjektet ”Ødegårdsanlegget i Vassås., Gran nordre, 79/2, Hof 

k., Vestfold. 

39


Notater 

40


41


Prosjektet har vært et samarbeid mellom: 

Grunneiere: Gro Goverud og Stein Anderson 

42 

Hof kommune

DEL I rapport_vassas_mars09_krympet - Kulturarv

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?