Den urbane underskog - Kulturarv

Gansum åpner med en invitasjon til å tenke nytt, både om periodisering, urbane
fenomener og de begrepene vi bruker for å fange og beskrive dem. Han stiller
grunnleggende spørsmål om definisjonsmakt – om hvem som har makt til å avgjøre
hva som er en by, og med hvilke konsekvenser. Mye ny kunnskap og ny empiri har
blitt tilgjengelig i løpet av de siste par tiårene ikke minst ved avansert bruk av
arkeologisk metode kombinert med naturvitenskap. Ny empiri er tilgjengelig, og
Gansum drøfter om denne empirien skal tolkes inn i ferdig definerte kategorier
eller om tiden er moden for at empirien også bør påvirke definisjonene. Han trekker
spesielt fram hvordan empirien knyttet til jernalderens aristokrati, sentralsteder,
sentralgårder, kongsgårder og hallbygninger fra 600 til 1000 e.Kr. har påvirket synet
på urbanitetens fremvekst i Skandinavia. En fruktbar vei videre i urbaniseringsdiskursen
vil etter Gansums syn være å kombinere mange kilder for å stille opp komplekse
tolkninger av fortiden, og at forskere aktivt deltar i hverandres grunnarbeid
og blir kjent med det teoretiske og metodiske rammeverket og går sammen om å
utvikle definisjonene.
Gansums svenske kollega Mathias Bäck spenner deretter opp det store lerretet
og betrakter tettsteder og urbanisering i et langtidsperspektiv, med referanser til
mye av den nyeste litteraturen på områdene stads- eller byarkeologi, urbaniseringshistorie
og bykultur.
Bäck tar opp viktige erfaringer med svensk stadsarkeologi gjennom de siste
tiårene og viser til at det har skjedd store endringer med hensyn til metodikk og
perspektiv. Det metodiske arbeidet med GIS-basert dokumentasjon og tverrfaglig
samarbeid i feltfasen endrer synet på hva slags informasjon som ligger i kulturlagene
og på hva stadsarkeologi kan dreie seg om.
Bäck gjennomgår storsatsingen Medeltidsstaden og målsetningene med prosjektet
drøftes mot de utfordringene samfunnet og forvaltningen står overfor i dag.
Han viser at utviklingen har gått i retning av syntesekunnskap hvor historiske kilder,
arkeologiske metoder og moderne teknologi og naturvitenskap synes å peke ut en
ny retning for forskningen. Om denne skal lykkes, mener Bäck at forskere fra de
ulike disiplinene bør ut og delta i feltarbeidet, da det er her diskusjonen om
empirien og synet på den står. Både Gansum og Bäck er dermed sterke advokater
for tverrfaglighet – helt ned i utgravningsgrøftene.
Den andre artikkelbolken gir overblikk over arkeologiske funn som kan knyttes
til handel til lands og langs vann og vassdrag, og begge artiklene demonstrerer verdien
av kartografiske metoder for å identifisere handelsplasser og handelsveier.
Arkeologen Frans-Arne Stylegar gjør i sitt bidrag en gjennomgang av utvalgte funngrupper
fra vikingtiden i Norge – gravfunn og skattefunn, som kan være indikatorer
på samtidens emporier eller sesongvise markedsplasser. Disse funntypene grupperer
seg i visse områder, som ikke alltid er sammenfallende med steder der middelalderbyer
seinere blir anlagt. Stylegar mener derfor at forklaringen på etableringen av
byene må finnes i andre samfunnsmessige sammenhenger enn de som gjorde seg
9