Den urbane underskog - Kulturarv

Oppsummering
Det har vært flere mål med artikkelen:
Hvem kan avgjøre hva som er en by? Med dette utgangspunktet har jeg forsøkt
å rette oppmerksomheten mot hvordan diskursen om emnet må ses i sammenheng
med hvem som har definisjonsmakt. De med definisjonsmakt avgjør hva som anses
som relevant empiri. Det er dermed samtidens maktutøvelse som definerer og
kategoriserer fortiden. Det må være noe ved vår samtid som gjør arbeidet med
urbanisering særs aktuelt. Det faktum at jordas befolkning i større og større grad
lever sine liv i byer aktualiserer analyser av livsformens opprinnelse og historie.
Hvorfor er det knyttet prestisje til tidlig urbane sentra? Tema er gjenstand for
politisk oppmerksomhet, især i forbindelse med jubileer. Dette kan utløse økonomiske
midler, oppmerksomhet og prestisje. Da kan definisjonsmakten være den
avgjørende tungen på vektskålen som avgjør hvem som blir tildelt økonomi, oppmerksomhet
og arbeid.
Mye kunnskap om de kategoriene som innenfor normalvitenskap konstituerer
diskursen om hva en by må være er brakt tilveie de siste 20 år, ikke minst ved avansert
bruk av arkeologisk metode kombinert med naturvitenskap. Ny empiri er tilgjengelig,
og et av mine mål har vært å drøfte hvordan denne empirien kan
håndteres. Skal den inn i ferdig definerte kategorier eller skal empirien også påvirke
definisjonene? Mitt forsøk på å klargjøre de bakenforliggende mekanismene har
vært å trekke fram residenser og aristokratiets sentrale steders utforming, funksjoner
og strukturer fra 600 til 1000 e.Kr. Har empirien knyttet til sentralsteder,
sentralgårder, kongsgårder og hallbygninger, kort sagt jernalderens aristokrati,
påvirket synet på urbanitetens fremvekst i Skandinavia? Kan hende er tiden moden
for det nå.
Arkeologisk materiale blir hvert år, omdannet til nye kilder, og gir stadig innsikt
som lar seg tolke i relasjon til og sammenheng med historiske kilder og
antropologiske modeller. Kombinert med lingvistiske analyser av begrepenes
språkhistoriske utvikling, vil dette revitalisere forskningens møte med ny
arkeologisk empiri. Denne positive, og kanskje noe naive tilnærmingen, burde
vunnet fram 96 , om det ikke lå hindringer i veien for en rasjonell empiristisk analyse.
Hvilket det som oftest gjør i akademiske diskurser, enten på grunn av prestisje og
økonomi eller begge deler 97 . En fruktbar vei videre i urbaniseringsdiskursen vil etter
mitt syn være å kombinere mange kilder for å stille opp komplekse tolkninger av
fortiden. Kanskje ikke et politisk drømmescenario, men trolig den mest farbare vei.
Måten det kan bli mer enn fagre ord, er nok at forskere aktivt deltar i hverandres
96. Se M. Bäck, Stadsarkeologiska trender och tendenser i Sverige - en personlig synsvinkel i Den urbane
underskog 2009, for en konstruktiv tilnærming i framtidig forskning.
97. P. Feyerabend, Against method. London, New York 1991: 199
39