Den urbane underskog - Kulturarv

forhold av Helle og Nedkvitne i 1982, og eksemplifisert med tilfellet Tønsberg i
Aschehougs Norgeshistorie fra 1995 85 .
La meg returnere til spørsmålet om hva en by er i en skandinavisk kontekst.
Kan da svaret ses i et annet lys enn definisjonsmaktens kriterier? 86 Hva skal til for
å kunne bevege posisjonene med ny empiri? 87 For ett kan alle enes om: Det kan
ikke være noe i veien med empirien, men den vesentlige uenigheten består i hvordan
vi tolker den. Kaupangs empiri er utvidet gjennom nye undersøkelser, de
arkeologiske tolkningene har måttet revideres 88 . Tross arkeologisk omvurderinger,
blir evalueringen og målestokkene empirien blir holdt opp i mot, holdt fast. Vi er
dermed godt inne i vitenskapsteoretiske spørsmål om grensene for kunnskap
innenfor en normalvitenskap. I og med at det er knyttet prestisje og symbolsk
betydning til urbaniseringens innledende fase i Skandinavia, er det nødvendig å se
nærmere på noen vitenskapsteoretiske posisjoner i denne diskursen.
Symbolske diskurser
Diskurser avgrenses innenfor et vitensregime eller paradigme. Alle utsagn blir ikke
tatt opp til vurdering, noen faller innenfor normene, andre faller utenfor.
Sorteringen reflekterer ikke med nødvendighet utsagnenes kvaliteter eller grad av
innovative perspektiver. Ofte blir helt nyskapende tanker sortert bort innenfor
normalvitenskapens rammer 89 . Innenfor normalvitenskapelig praksis styres diskursene
i stor grad gjennom definerte begreper 90 . Språket er bærer av mening. Det
er ingen objektiv logikk eller mening i språket, det er mer å betrakte som medium
tenkningen formes av og i. Språket er resultat av kulturhistoriske kontekstuelle pro-
85. C. Krag, Vikingtid og rikssamling 800–1130. Norges Historie bind 2. Oslo 1995
86. K. Helle, Kongssete og kjøpstad. Fra opphavet til 1536. Bergen bys historie, Bind I, Bergen 1982: 3-
70; K. Helle, Bergen blir by. i I. Øye (red.), Middelalderbyen, Bergen 1985: 7-23; K. Helle, Tidlig
byutvikling i Vestnorge. i I. Øye (red.), Våre første byer, Bergen 1992: 7-30.
87. A. Christophersen, Den urbane vareproduksjonens oppkomst og betydning for den tidligmiddelalderske
byutviklingen. Bebyggelseshistorisk tidsskrift nr. 3, 1982: 104-122; A. Christophersen, Drengs,
Thengs, Landmen and Kings. Some aspects on the forms of social relations in the viking society during
the transition to historic times. MLUHM 1981-1982. Lund 1982; A. Christophersen, Kjøpe, selge,
bytte, gi. Vareutveksling og byoppkomst i Norge ca 800-1100: En modell. i A. Andrén, (red.), Medeltidens
Födelse, Lund 1989: 109-145; A. Christophersen, A. 1991: Ports and trade in Norway during
the transition to historical time. I O. Crumelin-Pedersen (red.), Aspects of maritime Scandinavia AD
200-1200, Roskilde 1991: 159-170; A. Christophersen, Noen tanker om forholdet by-omland i middelalderen
- et diskusjonsinnlegg. NUB 3, Bergen 1992a: 219-226. A. Christophersen, ”For der lå
landets makt og styrke...” Trondheims byoppkomst i regionalt og maktpolitisk perspektiv. i I. Øye
(red.), Våre første byer, Bergen 1992b: 59-83.
88. C. Blindheim, Kaupangundersøkelsen avsluttet. Viking 1969; 5-40. Skre 2007
89. T. Kuhn, The structure of scientific revolutions, Chicago 1970.
90. M. Foucault, Power/knowledge. New York 1980; M. Foucault, Seksualitetens historie I, Vilje til viten.
Gjøvik 1995.
37