Den urbane underskog - Kulturarv

og bisetning på landsbygda. Hva er det som gjør den norske diskursen om
urbanisering særegen framfor for eksempel den svenske og danske?
Diskursenes fagpolitiske skygger
• Det er flere diskurser som løper parallelt og som griper i hverandre i min
framstilling, og de henger sammen.
• Det dreier seg om definisjoner og hvem som til enhver tid har makten til å
definere, relevant empiri.
• Det dreier seg om hvilke kriterier og kategorier som legges på empirien.
• Disse emnene avgjøres i den tid diskursen finner sted.
• Dermed blir en analyse av disse forholdene også en analyse av makt og
hvordan makt er relatert til alle disse emnene.
Urbanisering i Skandinavia har ikke vært noe storskala fenomen før på 1100-tallet,
om empirien sammenlignes med områder i Europa. Selv om flere steder med mange
av de samme funksjonene og kriteriene anlegges på 700- og 800-tallet blir de sjelden
regnet som byer. Fokuset på tidlig middelalder kan være en konsekvens av kildevalg
i urbaniseringsdiskursens tidlige fase 82 . Om det er slik, er det interessant å se
nærmere på hvorfor interessen for de tidlige sentrumsdannelsene er så stor. Er det
slik at oppmerksomheten rundt de første urbane sentraene i Skandinavia er av mer
prestisjemessig art? Mye kan tyde på det og dette gir diskursene en symbolsk ladning,
som trolig har brakt følelsene langt utenfor det som burde være akademias
fokusområde. Dette feltet ønsker jeg å trenge litt dypere inn i.
Et underliggende, a priori premiss, i den nordiske urbaniseringsdiskursen, er
at fenomenet by, vil la seg fiksere til en gitt situasjon ved et hypotetisk gitt tidspunkt.
Da kan fenomenet begrepsmessig erkjennes som en by. Det er en kullsviertro
på at en slik angivelse og avgrensning i tid og rom, klargjør en vesentlig kjerne i
temaet diskursen omhandler. Enhver historisk urban struktur med ønske om å bli
sett i samtiden, gjennomfører denne øvelsen; å isolere urbanitet i tid og rom; enten
i form av en fagbok og/eller et byjubileum 83 . En del av det definerte kjernearbeidet
blir da å fiksere de nødvendige funksjoner og strukturer og etablere tidsrommet for
en definitiv urbanitet. Dette er nåtidige behov, skapt og vedlikeholdt av politikere
og forskere i en felles kamp om oppmerksomhet, prestisje og penger. Hvorfor skulle
ikke politikk og penger være av interesse for akademia? Dette er tross alt et felt hvor
fag og politikk har felles interesser overfor samfunnet. Det er ikke nye perspektiver
82. Andersen 1977: 222-233
83. G. Ficher 1950, Oslo under Eikaberg 1050-1624-1950. Oslo 1950; Autén Blom 1977; A. Nedkvitne,
& P.G. Norseng, Oslo bys historie Bind 1. Byen under Eikaberg. Fra byens oppkomst til 1536. Oslo
1991; E. Schia, Oslo, innerst i Viken. Oslo 1991; A. Christophersen & S. Noreide Walaker, Kaupagen
ved Nidelva. Trondheim 1994.
35