Den urbane underskog - Kulturarv

Helt inntil hallen på Husby i Glanshammar er det gravd fram 13 skjelettgraver
uten gravgaver, og Thomas Ekman reiser spørsmålet om dette er den første
kirkegården i området fra 1000-tallet 69 . Dette kan underbygge at hallen der ble
brukt som kirke og plassen utenfor som kirkegård. Hvor vanlig dette kan ha vært
vet jeg ikke, men behovet for gravplass, før krikegården etableres, har nok vært tilstede
i noen tiår 70 . Det er realistisk å forvente at den nye kultutøvelsen ble praktisert
i disse residensene, inntil de mistet sin maktposisjon til fordel for nye multifunksjonelle
urbane sentra, med spesialbygde kulthus; kirker 71 . Noen av dem utviklet
seg til å bli byer, etter våre definisjoner. Forflytning av maktens funksjoner skjer
som følge av rikssamlingsprosessene, kristningen og den begynnende statsdannelsen.
Makten kom da på færre hender og ble uttrykt gjennom konge og kirkemakt
som etablerte byer på 1000-tallet 72 . I byene økte antall funksjoner og slik sett ble
maktens landskap lokalisert innenfor konsentrerte bykjerner. Avmakten lå igjen ute
i landskapet hvor de hallene som ikke ble demontert, ble liggende som relikte
monumenter 73 . Fraværet av makt ute på landsbygda var nok ikke ensbetydende
med maktskifte, men mer uttrykk for flytting av funksjoner i rommet.
Tilbake i grenseland
Behovet for urbane sentra, kan vi kanskje finne i de strategiene som aristokratene
brukte for å endre og forsterke sin stilling i samfunnet. De løftet fram egen posisjon
og transformerte samfunnet gjennom konsumpsjon og produksjon som ledd i å
kreere og forsterke sitt selvbilde. De satte inn store økonomiske ressurser, for å nå
store ærefulle mål 74 . Dette lykkes de med og de så også behovet for andre arenaer,
i tillegg til den aristokratiske residensen 75 . I sin maktutøvelse så de nytten av
avgrensete utvekslingssteder, og det er trolig det jordeiende aristokratiet som skaper
en urban hybrid i vikingtid; tilpasset skandinaviske forhold. Ideene og modellene
69. Ekman 2000:34
70. Andersson 1997; G. Andersson, Gravspråk som religiös strategi: Valsta och Skälby i Attunaland under
vikingatid och tidig medeltid. Stockholm 2005; L. Grundberg, A, Göterström, B. Harding, Björned:
benanalyser och kulturhistoriska tolkningar: Undersökningar kring en nordsvensk begravningsplats
från tidig medeltid. Hikuin 2000: 219-232.
71. Herschend 1998; T. Zachrisson, Gård, gräns, gravfält. Sammanhang kring ädelmetalldepåer och runstenar
från vikingatid och medeltid i Uppland och Gästrikland. Stockholm 1998.
72. Helle 2006
73. Jfr. L. Hedager, Sacred topography. Depositions of wealth in the cultural landscape. i A. Gustafsson,
& H. Karlsson (red.), Glyfer och arkeologiska rum – en vänbok till Jarl Nordbladh, Göteborg 1999b:
242 f.
74. Meulengracht-Sørensen 1995
75. Jfr. D. Harrison, Centralorter i historisk forskning om tidig medeltid. i J. Callmer, E. Rosengren,
(red.), ”Gick Grendel att söka det höga huset” Arkeologiska källor till aristokratiska miljöer i Skandinavien
under yngre järnålder, Göteborg 1997: 26.
33