Den urbane underskog - Kulturarv

More documents

Recommendations

Info

Figur 3. Tissø hallen med palisade. Etter Jørgensen 2002:228. Kult og makt I det følgende skal jeg konsentrere meg mer om det funksjonelle ved hallenes miljø i relasjon til urbane strukturer for på den måten å undersøke om, og eventuelt hvilke funksjoner som kan knyttes til sentralgårdene og de urbane stedene. Det vil imidlertid være nødvendig å komme tilbake til fysisk og sosial struktur i utdyping av strukturbegrepet som brukes i diskursen om urbanitet. Flere forhold omkring disse kongsgårdene vitner om offentlig religiøs administrasjon, og selv om eldre framstillinger av den norrøne forestillingsverdenen ikke åpner for rituelle spesialister 56 , er det grunn til å legge merke til at den kultiske sfæren og offentlig kultutøvelse nettopp ble gjennomført på disse sentralgårdene. I beskrivelsen av blotet på Lade, i Håkon den godes saga kapittel 14, får vi, om enn et begrenset, innsyn i den offentlige kulten og dens ritualer. Rituell spising av hestekjøtt samt skåler til norrøne guder og makter inngikk i blotet. Lokaliseringen av kulten til maktens midte, hovet, forsterker og underbygger våre forventinger om 56. For et annet syn se: J. Goldhahn, Dödens hand – en ässä om brons- och hällsmed. Rituelle spesialister i bronse- og jernalderen. Götebeorg 2007; T. Østigård, Transformatøren – ildens mester i jernalderen. Rituelle spesialister i bronse- og jernalderen. Götebeorg 2007. 29
30 sentralitet i forhold til omverdenen, les gjerne omkringliggende områder ”omlandet, opplandet” som er de adekvate termene i denne sammenhengen. Hvordan kan denne sentraliteten ha kommet til uttrykk? La meg begynne med å omtale aristokratiske sentralgårder ved å beskrive en institusjonell bygning som har vært svært utbredt, nemlig hallene, som i Skandinavia også kan omtales som saler. Disse bygningene hadde en rekke spesialfunksjoner som ivaretok aristokratenes plikter og rettigheter i samfunnet 57 . I skriftlige kilder finnes det opplysninger om haller, og litteraturviter Lars Lönnroth gir følgende utgreiing: Observeras bör för övrigt att ordet ”hall” (höll) i norröna sagor endast används om en kunglig festlokal av anständiga dimentioner, medan däremot ”skåle” (skáli) eller ”långhus” (langhús) normalt används om motsvarande (sannolikt något mindre) lokal hos hövdingar och storbönder på lägre nivå 58 . Hallene var store og høyreiste bygninger. Aristokratiet gjorde seg synlige i landskapet, ikke bare ved store gravhauger, men særskilt ved store og høye bygninger. Navnet Uppsala består av to ledd, nemlig salr som betegner stort hus og upp som viser til at salen lå høyt og dominerende i landskapet 59 . Haugene i Gamla Uppsala er store, men bygningene har vært større og mer prangende! I Adam av Bremens beskrivelse av det sagnomsuste blotet i Gamla Uppsala benytter han ordet triclinium, som Sune Lindqvist koblet til skildringer av Hrodgards hall i Beowolfkvadet, som igjen viser til de store nordiske hallene 60 , hvilket vi i dag kan konstatere at absolutt har dekning i arkeologiske undersøkelser på stedet 61 . Det samme nære forholdet mellom hall og haug er avdekket på Borre i Vestfold 62 . Det som skiller en hall fra et langhus er formen og innredningen av husets rom samt spesielle funn som plasserer bruken av bygningen i et aristokratisk miljø 63 . Drikkeglassfragmenter, ulike perler og edelstener, gullgubber og sølvfunn ligger ikke spredt på enhver gård. Den aristokratiske drikkekulturen er godt beskrevet i skriftlige kilder og representerer gjestebudets rangordnende og sosialt definerende 57. jfr. D. Skre, Herredømmet. Bosetning og besittelse på Romeriket 200-1350 e.Kr. Oslo. 1998; B. Qviller, Patron-klientforhold. i A. Eidfeldtet al (red.), Holmgang. Om førmoderne samfunn. Festskrift til Kåre Lunden, Oslo 2000: 133-144. 58. L. Lönnroth, Hövdingahallen i Fornnordisk myt och saga. i J. Callmer, E. Rosengren, (red.), ”Gick Grendel att söka det höga huset” Arkeologiska källor till aristokratiska miljöer i Skandinavien under yngre järnålder, Göteborg 1997: 33 ff. 59. W. Duczko, Gamla Uppsala – svearnas maktcentrum i äldre och nyare forskning. i J. Callmer, E. Rosengren, (red.), ”Gick Grendel att söka det höga huset” Arkeologiska källor till aristokratiska miljöer i Skandinavien under yngre järnålder, Göteborg 1997: 71-82. 60. S. Lindqvist, Hednatemplet i Uppsala. Fornvännen 1923, 18. Nordahl 1996:61 61. Duczko 1993, 1996 62. Trinks et al 2007; Gansum 2008 63. Larsson 2007; Skre 2007
Page 1 and 2: Den urbane underskog
Page 3 and 4: ISBN 978-82-7099-520-2 Omslag: Geir
Page 5 and 6: 6 Medieval Norway’s urbanization
Page 7 and 8: 8 voldstida (1660-1814) har vi god
Page 9 and 10: 10 gjeldende for emporiene, og at d
Page 11 and 12: 12 alderen. Hans konklusjon er at d
Page 13 and 14: 14 For det tredje kan vi snakke om
Page 15 and 16: 16 manglende dialog og av og til di
Page 17 and 18: 18 møtes og brytes. Der kan tverrf
Page 19 and 20: 20 Helle peker på et springende pu
Page 21 and 22: 22 Figur 1. En grafisk utforming av
Page 23 and 24: 24 sala 33 , steder hvor det er på
Page 25 and 26: 26 land har spor etter mange håndv
Page 27: 28 Figur 2. Plantegning og funksjon
Page 31 and 32: 32 sin makt gjennom forlening av jo
Page 33 and 34: 34 hentet de fra sine forbundsfelle
Page 35 and 36: 36 som etterspørres, og det av rel
Page 37 and 38: 38 sesser, og meningen like så 91
Page 39 and 40: 40 grunnarbeid og blir kjent med de
Page 41 and 42: 42 nerna som rör stadsarkeologi fa
Page 43 and 44: 44 Detta kan väl sägas ha uppfyll
Page 45 and 46: 46 Medeltidsstaden Falun Allt bra m
Page 49 and 50: 50 (lånat från samma begrepp inom
Page 51 and 52: 52 Det centrala med begreppet assoc
Page 53 and 54: 54 samnordiska mötesplatsen för,
Page 55 and 56: 56 En faktor som sällan noteras i
Page 57 and 58: 58 Breda perspektiv - ämnesförskj
Page 59 and 60: 60 inte klassificerats som städer
Page 61 and 62: 62 De nya stadsarkeologiska horison
Page 63 and 64: 64 historia mindre viktig? Vi hamna
Page 65 and 66: 66 post-medieval towns in different
Page 67 and 68: 68 Figur 1. På Kaupang i Larvik l
Page 69 and 70: 70 erstattet av regionale markedsby
Page 71 and 72: 72 årene, at disse nye byene blir
Page 73 and 74: 74 Kaupangs omland Faktum er at Kau
Page 75 and 76: 76 Figur 3. Byglandsfunnet fra Morg
Page 77 and 78: 78 Irske beslagstykker Omformede in
Page 79 and 80:
80 Figur 4. Utbredelsen av edelmeta
Page 81 and 82:
82 Figur 5. Utbredelsen av gravfunn
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
88 gjelder for eksempel Valle i Set
Page 89 and 90:
90 vel A- som B-emporier, som er vu
Page 91 and 92:
92 tomme områder - vi har rike vik
Page 93 and 94:
94 1. ”Parti af en markedsplass i
Page 95 and 96:
96 Undervannsarkeologi Arkeologi un
Page 97 and 98:
98 sentral lokaliseringsfaktor for
Page 99 and 100:
100 som saksmapper i de respektive
Page 101 and 102:
102 Det er tidligere hevdet at et t
Page 103 and 104:
104 6. Lokaliteten Hella sett i en
Page 105 and 106:
7. Hollandske skip henter trelast i
Page 107 and 108:
108 8 Illustrert versjon av sjøvei
Page 109 and 110:
110 over elva i en flere kilometer
Page 111 and 112:
112 10 Sene fra Voldsfjorden ca 188
Page 113 and 114:
114 til ca. 990 e Kr, 44 og Bølesk
Page 115 and 116:
116 vannvei har endret seg over tid
Page 117 and 118:
118 12. Stedsnavn, høydeforskjelle
Page 119 and 120:
120 13 Historier om transport og ha
Page 121 and 122:
122 kusjon om såkalte ulovlige hav
Page 123 and 124:
124 Vestfold 8. HOLMESTRAND havn 07
Page 125 and 126:
126 55. 10040022 Sletta, Vollesfjor
Page 127 and 128:
128 Sogn og Fjordane 19. Børholmen
Page 129 and 130:
130 Troms 16. Rekøykjegla, Vågan
Page 131 and 132:
Ladesteder og strandsteder: Havner,
Page 133 and 134:
Bøndenes ladesteder I denne betydn
Page 135 and 136:
skippere, og kjøpte importvarer ti
Page 137 and 138:
disse rettighetene utvidet til alle
Page 139 and 140:
først og fremst som 1800-tallsfeno
Page 141 and 142:
Konklusjon De aller fleste strandst
Page 143 and 144:
145 village) from the late Middle A
Page 145 and 146:
148 Steinkjer Landskyld 1661 (spann
Page 147 and 148:
150 De enkelte gårdene fram til 16
Page 149 and 150:
152 Voll Gården Voll ligger ved mu
Page 151 and 152:
154 viktighet for kongen til at han
Page 153 and 154:
156 der kaupstaden ble etablert. 23
Page 155 and 156:
158 Fig. 5. Figuren viser landskape
Page 157 and 158:
160 I 1661 ble det samlet registrer
Page 159 and 160:
162 beskjedent jordbruk. Stedet har
Page 161 and 162:
164 og fergemann på begge sider av
Page 163 and 164:
166 Fjeldbøjder”. I tillegg ”[
Page 165 and 166:
168 1900 ser det ut til at disse bo
Page 167 and 168:
170 bruksaktiviteten på Øra fra 1
Page 169 and 170:
172 Gårdene langs fjorden var gaml
Page 171 and 172:
174 som var bosatt i Nidaros/Trondh
Page 173 and 174:
176 at den som råder for stedet m
Page 175 and 176:
178 Flere forhold taler for at det
Page 177 and 178:
180 Denne for eliten ukontrollerbar
Page 179 and 180:
182 Trøndelag. Antallet kremmere o
Page 181 and 182:
184 farms during the subsequent cen
Page 183 and 184:
186 stadsbildningar, men också fö
Page 185 and 186:
188 Även om staden i slutändan v
Page 187 and 188:
190 Med facit på hand kom staden s
Page 189 and 190:
192 beskriver hur han fått erfaren
Page 191 and 192:
194 något som också idkades av fl
Page 193 and 194:
196 handelsomlandet och dels om sv
Page 195 and 196:
Innledning Vágar, en kortlevd by e
Page 197 and 198:
Knut Helle har formulert en generel
Page 199 and 200:
Gjenstandsfunn fra 1200-1400-tallet
Page 201 and 202:
det viktigste metodiske hjelpemidle
Page 203 and 204:
207 Fig 4. Kart over dagens Kabelv
Page 205 and 206:
209 Fig 3. Lokalitet med gammeligne
Page 207 and 208:
vi foran et fiskevær som i en fase
Page 209 and 210:
214 where exchange amounted to gift
Page 211 and 212:
216 have narrative evidence rather
Page 213 and 214:
218 this group of texts, and in par
Page 215 and 216:
220 countrywide basis and the exact
Page 217 and 218:
222 south coast of Snæfellsnes. 33
Page 219 and 220:
224 levels of dependence on cattle
Page 221 and 222:
226 Eyvindr appears first in 1228 w
Page 223 and 224:
228 close to Dögurðarnes, is iden
Page 225 and 226:
Introduction Medieval Norway’s ur
Page 227 and 228:
suppose that a pattern of unique po
Page 229 and 230:
transformation in the nature of cen
Page 231 and 232:
tocracy - both lay and ecclesiastic
Page 233 and 234:
And it is a Europe-wide pattern, to
Page 235 and 236:
their commercial functions remained
Page 237 and 238:
ipate in an exchange economy that h
Page 239 and 240:
Conclusion A tradition of solid res
Page 241 and 242:
Underskogen i samlende perspektiv K
Page 243 and 244:
Det store og stadig økende kildema
Page 245 and 246:
prosjektet er opptatt av dette skil
Page 247 and 248:
253 spesialister som krigere, skald
Page 249 and 250:
Blant de senere middelalderbyene so
Page 251 and 252:
257 som en praksis i Anthony Gidden
Page 253 and 254:
Forfatterne Jan Brendalsmo, 1951, s
show all

Den urbane underskog - Kulturarv

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?