Den urbane underskog - Kulturarv

Jørgensen fram for å vise at aristokratene i Skandinavia organiserte sine residenser
som gode europeiske aristokrater: 50
Tissø Tolkning Karolingisk pfalz
Monumentale haller Representasjon Aula Regia
Særområde med bygninger Kult Atrium og Pfalzkirke
Offerlund, sjø Kulthandlinger Viktige kirkehandlinger
Våpen/hester Hirdfolk Gefolgschaft
Henrettede menn Jurisdiksjon/rettssaker Jurisdiksjon/rettssaker
Grophus/verksteder Markeder Markeder
Det er en kombinasjon av det fysiske og det strukturelle strukturbegrepet som
Jørgensen trekker fram, og som han mener vitner om at aristokratiet i Skandinavia
var orientert om og forholdt seg til europeiske normer. Skal Tissø komplekset forståes
kan vi kort sagt påpeke at det var det ærefulle som fant sted i hallene. Hallen
var lokaliteten hvor det ærefulle stod på spill, og det var intet i den norrøne kulturen
som stod høyere enn ære 51 .
I 1977 fant bonden på Tissø en halsring av gull som veide 1,8 kilo på gårdskomplekset
52 . Tanken fører hen til beskrivelser i Øyrbyggesaga, som trekker fram
forhold som har paralleller i det arkeologiske materialet fra flere aristokratiske anlegg
fra yngre jernalder:
Ved Hovsvåg bygde Torolf seg ein stor gard som han kalla Hovstad. Der let han
reise eit hov, og det var eit stort hus. Det hadde dør på langveggen nær ved den
eine tverrveggen, og innanfor stod høgsetestolpane, og i dei var det nokre naglar;
dei heitte gudenaglane. Der inne var det fredlyst. Lenger inne i hovet var det eit
tilbygg som liknar på koret i kyrkjene no, og der stod det ein stall midt på golvet
liksom eit altar, og på denne stallen låg det ein heilsmidd ring som vog tjue
øyrar. Til denne ringen skulle dei sverje alle eidane sine, og hovgoden skulle ha
han på armen sin på alle folkestemner. På stallen skulle og blotbollen stå, og
oppi han blotteinen, som var ein skvettekost til å skvette offerblodet, som var
kalla laut, or bollen med. Det var slikt blod som dei tok av dyra som var ofra til
gudane 53 .
Forholdene som er dokumentert på Tissø har bemerkelsesverdig mange paralleller
til beskrivelsen i den langt senere sagaen. Dette er også tilfellet med Lunda ved
Strängnes 54 . Jurisdiksjon, kult og politisk maktutøvning er sentrale funksjoner som
50. Jørgensen 2002:244–245
51. P. Meulengracht Sørensen, Fortælling og ære. Studier i islændingesagaene. Oslo1995.
52. Jørgensen 2002:221
53. Soga om øyrbyggere, Omsett av J. Høgetveit revidert av E. Mundal. Oslo 1979: kapittel 4.
54. Andersson et al 2004:15
27