Den urbane underskog - Kulturarv

innehåll. Det skulle ochså kunna innebära att ett residens faktisk under speciella
förhållanden kunde vara en stor, central boplats som en tydlig demografisk
tyngdpunkt för en region. Här låg tanken på urbana element i preurbana miljöer
nära 40 .
Hva er det Callmer sikter til med sin beskrivelse? Det kan oppsummeres gjennom
en omtale av hva som kjennetegner byene, men med kongsgården som lokasjon:
Kongsgården var en avgrenset konverteringsplass. Her ble det konsumert store ressurser,
og det ble fattet beslutninger, rettslige forhandlinger fant sted, offentlig kult
ble utøvd, det ble gjennomført transaksjoner, inngått avtaler, og varer og produkter
skiftet eiere.
Landsbygdas befolkning var beordret til å supplere byen med førdevarer, brensel
og andre daglige nødvendigheter, men selv om det var mulig å få brakt varer til seg
var det en institusjon at kongen reiste rundt i veitsle. Han spiste og drakk seg rundt
i riket. Ressursene ble da brakt til kongsgårdene for konsumpsjon.
Kongedømmets veitsleordning sørget for mobil konsumpsjon. Kongsgårdene i
yngre jernalder utgjorde sentrale strukturer i et ruralt fysisk og sosialt landskap,
hvor makt ble utøvet. Funksjonene som var knyttet til disse gårdene vitnet ganske
klart om hvem som kom til å tilrettelegge byer.
Tissø som tankevekker
Tissø er en sentralgård på Skjælland som kan illustrere funksjoner og fysiske og
sosiale strukturer på en tankevekkende måte. Stedet er ikke nevnt i skriftlige kilder
som kongsgård verken av Snorre eller Saxo. For en forsker som forholder seg til
fysiske funn og tekst, føles det både underlig og tankevekkende. For det kan neppe
herske tvil om at denne gården har vært sentral som aristokratisk residens.
Gården Tissø ble først interessant for arkeologene som et historisk sted i og
med at det stadig ble gjort funn på de pløyde jordene 41 . Etter systematiske søk med
metalldetektor gjennom flere år ble arkeologene klar over at det måtte ligge en gård
her, med ganske spesiell historie 42 . To henrettede menn var funnet ved et brohode
like ved 43 . Utgravninger kom først i gang i 1995, og store arealer ble avdekket, og
et stort og komplisert bosetningsområde ble dokumentert. Anlegget på Tissø i Sjæl-
40. Callmer 1997:13
41. L. Jørgensen, Manor and Market at Lake Tissø in the Sixth to Eleventh centuries: The Danish ”Productive
Sites”. i T. Pestrell, & K. Ulhschneider (red.), Markets in Medieval Europe. Trading and
“Productive” Sites, 650-850. Windgather Press 2003: 184.
42. L. Jørgensen, Storgården ved Tissø. Tolkning af aktivitetsområder og anlæg på grundlag af detektorfundene
fra pløjelaget. i M.B. Henrisken (red.), Detektorfund – hvad skal vi med dem? Skrifter fra
Odense bys museer 2000, 5: 61-67.
43. M.S. Jørgensen, & P. Poulsen, Arkæologiske udgravninger omkring en vejforlægning ved Halleby å.
Antikvariske studier 3, 1979: 224-225.
25