Den urbane underskog - Kulturarv

innehold. Hvilke kriterier skal få råde grunnen her? For å belyse tema har jeg valgt
å se nærmere på de skandinaviske aristokratenes sentalgårder, for det synes å være
noen interessante sammenhenger mellom dem og de urbane strukturene.
Etter min mening er en fruktbar inngang i dette materialet å ta utgangspunkt
i tiårene mellom 550 og 600 e.Kr. i Skandinavia 16 . I denne korte perioden skjer det
store endringer i materiell kultur og mye tyder på at det foregår en samfunnstransformasjon
17 . Makt ble konsentrert gjennom sentralisering av ressurser 18 . Aristokratiet
definerer et organisatorisk selvbilde og plasserer seg selv i forhold til ære,
minner og monumenter 19 . Haller blir reist på stormannsgårder mange steder i
Skandinavia, og det etter ganske fastlagte mønstre, og i denne sammenheng kan vi
gjerne bruke begrepet struktur for å tydeliggjøre temaet 20 . Utviklingen fortsetter på
700 og 800-tallet og sentralgårder og store jordegods utgjør maktens knutepunkter
i landskapet 21 .
Aristokratiske miljøer og storgårder har vært gjenstand for omfattende forskning
de siste 15 årene. Begreper som sentralsteder og sentralgårder er blitt brukt,
og hallene inngår som komponenter i analysene av den yngre jernalderens maktelite
og deres rolle i samfunnsorganiseringen 22 . I Danmark er det påvist slike miljøer på
Sjælland for eksempel på Tissø 23 , Gamle Lejre 24 og Toftegård 25 . I Sverige er Slöinge 26 ,
Uppåkra 27 , Järrestad 28 , Fornsigtuna 29 , Helgö 30 , Lunda 31 , Huseby 32 og Gamla Upp-
16. B. Solberg, Jernalderen i Norge. Oslo 2003: 197; B. Söderberg, Järnålderns Järrestad. Bebyggelse,
kronologi, tolkningsperspektiv. i B. Söderberg (red.), Järrestad, Göteborg 2003: 127.
17. G. Helgen, ODD og EGG. Bergen 1980; Solberg 2003.
18. L. Hedeager, Danernnes land. Gyldendal og Politikens Danmarks historie Bd 2. København 1988.
19. F. Herschend, The idea of good. Uppsala 1998; F. Hersend, Journey of Civilisation. Uppsala 2001.
20. Callmer 1997; Skre 2007
21. M. Riddersporre, Large farms and ordinary villages. Perspectives on Uppåkra. i L. Larsson, & B.
Hårdh (red), Centrality – Regionality. Lund 2002: 139-156.
22. F. Hersend, The Origin of the Hall in Southern Scandinavia. TOR 1993, 25: 175-199; F. Herschend,
Livet i hallen. Uppsala 1997; Knut Helle 2007:632 påpeker at den arkeologiske bruken av begrepet
sentralsted ikke overnesstemmer med Christallers “knesatte” definisjoner fra 1930-tallet. Jeg velger å
bruke sentralgård som begrep.
23. L. Jørgensen, Kongsgård – kultsted – marked. Overvejelser omkring Tissøkompleksets struktur og
funktion. i K. Jennbert, A. Andrén, C. Raudevere (red.), Plats och praxis – studier i nordis förkristen
ritual. Lund 2002: 215-247.
24. T. Christensen, Hallen i Lejre. i J. Callmer, E. Rosengren, (red.), ”Gick Grendel att söka det höga
huset” Arkeologiska källor till aristokratiska miljöer i Skandinavien under yngre järnålder, Göteborg
1997: 47-54.
25. S.Å. Tornbjerg, Toftegård – en fundrig gård fra sen jernalder og vikingetid. i L. Larsson, & B. Hårdh
(red.), Centrala platser. Centrala frågor. Samhällsstrukturen under järnåldern. Lund 1998: 217-232.
26. L. Lundqvist, Slöinge – en stormannsgård från järnåldern. i L. Lundqviskt, K. Lindblad, A-L, Nielsen,
L. Ersgård (red.), Slöinge og Borg. Stormannsgårdar i öst och väst, Linköping 1996: 9-52; L.
Lundqvist, Järnålderns centra – exempel från Halland och Västgötland. Göteborg 2000; L. Lundqvist,
Slöinge 1992-96. Undersökningar av en boplats från yngre järnålder. Göteborg 2003.
27. L. Larsson, & B. Hårdh, Kulthuset i Uppåkra. i A. Andrén, & P. Carelli (red.), Odens öga – mellan
människor och makter i det förkristna Norden. Helsingborg 2006: 176-182; L. Larsson, Ritual building
and ritual space. i A. Andrén, K. Jennbert, C. Raudevere (red.), Old Norse religion in long-term
perspective. Lund 2006: 248-253; L. Larsson, The Iron Age ritual building at Uppåkra, Sothern
Sweden. Antiquity 2007, 81: 11-25.
23