Den urbane underskog - Kulturarv

Her står vi ovenfor en problemstilling som har mange innganger og ikke rent
få utganger. For hvilke diskurser føres? Er det diskursen om livsform, analytisk
strukturert bebyggelse eller summen av administrative funksjoner og definerte
grader av sentralitet? Hva er det som utgjør kjernen i, og grensene for, det vi
definerer som stad/by og eller urbanitet? Hvorfor er det knyttet så mye følelser til
nettopp denne diskursen i norsk forskningssammenheng?
Alternative teorier om byenes tilblivelse har vært et sentralt tema i diskursen.
Historikerne i middelalder valgte å peke ut den kongen som skulle ha anlagt byen,
om de hadde behov for en forklaring på byens oppkomst. Det var kanskje en
pragmatisk løsning som pekte på aristokratiet og hvor de valgte å personifisere dette.
Konger ledet samfunnene i Skandinavia lenge før de hadde byer, og kongens lederskap
betinget at de utøvde mange av de maktfunksjonene som kreves for å definere
en by 9 . Kirken ble også tildelt en sentral rolle i bygging av byer 10 , men de stedene
som først ble byer, ble det hevdet, hadde grodd opp av bønders, stormenns og fjernhandelsmenns
behov for vareutveksling, den såkalte strandstedsteorien 11 . Teoriene
er applisert på de norske middelalderbyene og ingen teori har hittil inntatt en
dominerende rolle.
Kongsgårder; sentrale steder i et begrepsmessig grenseland
I arbeid med byer og urbanitet dukker det opp spørsmål om hvem som behøver,
og kan, anlegge en by? Mye tyder på at det er aristokratiet som har nødvendige
motiv og ressurser. Hvordan var deres rolle i samfunnet og hvor fikk de sine ideer
i fra? I denne artikkelen skal jeg peke på noen aspekter ved kongsgårdenes strukturer
og funksjoner. De befinner seg, slik jeg ser det, i et klassifikatorisk grenseland.
Struktur og funksjon er to helt sentrale begreper som utgjør hver sin akse som
urbaniseringsdiskursen har kretset omkring 12 . Mye av definisjonsarbeidet har tatt
utgangspunkt i disse begrepene. Struktur og funksjon er gjort til akser som har
rammet inn tankefigurene, som har strukturert kildetilfang og kildeutvalg. Valg av
nettopp disse begrepene har språklig vært med å forme grensene for debatten.
Struktur kommer av latinske struere som betyr å bygge eller ordne. Det er måter
som noe er satt sammen på, gjerne i form av et repetitivt mønster. I urbaniseringsdiskursen
knyttes strukturbegrepet gjerne til ordnet og tett bebyggelse. Funksjon
er også et latinsk ord; fungere, som betyr virksomhet, gjøremål, tjeneste eller oppgave.
I urbaniseringssammenheng knyttes funksjon til maktens virksomhetsfelt;
9. G. Storm, De kongelige byanlæg i Norge i middelalderen. Samfunnsmaktene brytes. Oslo 1969: 389-
392.
10. E. Bull, Om oprindelsen til Oslo og de andre gamle norske byene. St. Halvard 4, Oslo 1920: 65-80.
11. P. S. Andersen, Samlingen av Norge og kristningen av landet 800-1130. Oslo 1977.
12. Helle 2006: 18.
21