Den urbane underskog - Kulturarv

og mer variert kildemateriale. Spesielt er dette viktig i forskning på et fenomen som
”den urbane underskog”, som har etterlatt seg færre spor, har fått mindre oppmerksomhet,
både i samtidspolitikk og i forskning. ”Den urbane underskog” har i
mye mindre grad enn byene vært gjenstand for metodeutvikling og teoridannelse.
Derfor – og helt selvsagt – er komparasjon det tredje hovedelementet i vår
tilnærming og et helt grunnleggende metodisk fundament. Vi må sammenlikne på
tvers av landegrenser, fag og perioder. Men komparasjonen må ha en solid faglig
(det vil si tverrfaglig) og metodisk-teoretisk basis, slik at vi unngår å sammenlikne
det usammenliknbare. Dette er et hovedanliggende med utgivelsen av denne
artikkelsamlingen. Formålet med komparasjon må være å vinne ny innsikt gjennom
å sammenlikne beslektede fenomener – eller ulike fenomener som har visse felles
trekk i seg selv eller i sin bakgrunn. Dermed kan det være fruktbart å sammenlikne
fenomener som i utgangspunktet ligger langt fra hverandre i tid, rom og framtreden
– bare man passer på at ikke alt er forskjellig! På det punktet kan urbaniseringshistorien
som et velutviklet fagområde være oss til stor hjelp. Ulike fenomener som
alle kan oppfattes som uttrykk for noe urbant, kan fruktbart sammenliknes og innpasses
i større metodiske og teoretiske byggverk. Den tidligere omtalte åpenheten
må også gjelde overfor ulike former for urbanitet. 12 Som den svenske økonomen
Ulf Jonsson har uttrykt det: ”Bakom denna jämförande strategi ligger den bestemda
föreställningen, att sociala strukturer och prosesser aldrig uppträder i exakt samma
form, men att det bakom dem kan finnas en likartad uppsättning av orsaker.” 13
Det endelige kravet er derfor at forskningen må være kontekstuell: de fenomenene
vi er opptatt av, må ikke studeres isolert, men i sine fysiske, økonomiske, sosiale,
politiske og kulturelle sammenhenger. Bare slik kan vi håpe at nye tilnærminger
ikke bare vil gi oss nye kunnskaper, men ny forståelse.
Veiene videre
Dette arbeidet ønsker vi å se like mye som en ny start som en fortsettelse av debatten
om utvikling av urbanitet. Det er behov for nye perspektiv, kanskje også nye
begrepsdefinisjoner og presiseringer av hva som er mulig og ønskelig å sammenligne.
Det er en erkjennelse i de ulike fagleirene av at proteksjonisme og faglige
grensetrekking ikke er veien å gå i framtiden. Bidragene i boka understreker dette
entydig, og det er dermed håp om nye konstellasjoner av fagfolk, i felt som på
symposier, kort sagt der kunnskapen skapes, der kunnskaper, metoder og teorier
12. Et ferskt norsk innspill i debatten om komparasjon som metode er Leidulf Melve, Komparativ historie:
ei utfordring for historiefaget? (Norsk) Historisk Tidsskrift, bd.88, 2009: 61-80. Eliassen 1999
eksemplifiserer flere ulike former for komparasjon, se spesielt s.37-40. Se også Matthias Bäcks artikkel
i denne boka.
13. U. Jonsson: Komparation: en strategi för att fånga breda samhälleliga förändringsmönster och processer,
i Från vida Fält. Festskrift til Rolf Adamson. Stockholm 1987: 125-143.
17