Edvard Munchs hus - Kulturarv

Forslag om fredning med hjemmel i kulturminneloven § 15, jfr. § 22 

Edvard 

Munchs 

hus 

Edvard Munchs gate 25 gbnr. 114/5, 6, 59 samt del av gbnr. 2/11, 

Åsgårdstrand, Horten kommune

Forord 

Den 22. september 2010 ble det avholdt et møte på Fylkeshuset i Tønsberg der spørsmålet om 

fredning av Edvard Munchs hus ble drøftet. Initiativtakere til møtet var Horten kommune ved 

avdeling for kultur og samfunn og Vestfoldmuseene. Bakgrunnen for forslag om fredning var at et 

fredningsvedtak ville gi et sterkere vern enn nåværende status som lokalt museum. Det ville også 

være av stor betydning å frede det best bevarte hjemmet til den internasjonalt mest kjente norske 

kunstner gjennom tidene. 

Høsten 2010 ble det foretatt en befaring til eiendommen der representanter for Riksantikvaren og 

virksomhet Kulturarv i Vestfold fylkeskommune deltok sammen med representanter for Horten 

kommune. Riksantikvaren gav sin tilslutning til forslaget om fredning av eiendommen. 

Varsel om oppstart av fredningssak ble kunngjort ved brev til hjemmelshaverne 05.07.11 og 

kunngjort i Gjengangeren og Tønsbergs Blad den 07.07.11, og i Vestfold Blad og Norsk Lysingsblad 

samme uke. Fylkeskommunen påbegynte utredningsarbeidet med fredningssaken høsten 2011. 

Daglig leder for Edvard Munchs hus Solfrid Zachariassen har bidratt med kapitlene «Munchs hus 

– eiendommens historie», «Munch og Åsgårdstrand – kunstnerisk og personlig» og listen over løse 

gjenstander som inngår i fredningsforslaget. 

Munch-museet har latt fylkeskommunen vederlagsfritt benytte Edvard Munchs egne fotografier fra 

Åsgårdstrand og Munchs malerier som illustrasjoner i fredningsforslaget. 

Vi takker for hyggelig samarbeid. 

Tønsberg 1. februar 2013 

Terje Gansum Anne Merete Knudsen 

Virksomhetsleder Kulturarv rådgiver 

2 Edvard Munchs hus 

FORSIDEBILDE: 

Edvard Munch: Edvard Munchs hus og atelier i 

Åsgårdstrand. 1899. 

Olje på lerret. Privat eie.©Munch-museet / Munch- 

Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012.

Innhold 

Edvard Munchs hus 4 

Formålet med fredningen 4 

Forslag til fredningsbestemmelser 7 

Følger av fredningen 8 

Fredningens omfang 8 

Beliggenhet 8 

Eiendomsforhold 9 

Reguleringsstatus 9 

Beskrivelse av anlegget 10 

Liste over gjenstandssamling som foreslås fredet i Munchs hus og atelier 11 

Munchs hus – eiendommens historie 19 

Bolighuset 19 

Hagen 21 

Munchs hus som museum 21 

Munch og Åsgårdstrand – kunstnerisk og personlig 23 

Beskrivelse av anlegget 30 

Edvard Munchs bolighus 30 

Eksteriør 30 

Interiør 35 

Planløsning 35 

Stue 36 

Kjøkken 41 

Gang 44 

Soverom mot nord / gjesterom 46 

Vindfang / bislag 48 

Kjeller 48 

Loft 49 

Lagrede bygningsdeler 51 

Atelier 52 

Eksteriør 52 

Interiør 54 

Utedo 54 

Hage / park 55 

litteraturliste 59 

Bildeliste 60 

Edvard Munchs hus 3

Edvard Munchs hus 

Edvard Munchs gate 25, gbnr. 114/5, 6, 59 samt del av gbnr. 2/11, Åsgårdstrand, 

horten kommune 

Forslag om fredning med hjemmel i kulturminneloven § 15, jfr. § 22 

I medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr 50 § 15, jfr. § 22, foreslår vestfold 

fylkeskommune å frede eiendommen Edvard Munchs hus, Edvard Munchs gate 25, gbnr. 

114/5, 6, 59 samt del av gbnr. 2/11, Åsgårdstrand i horten kommune. 

Edvard Munchs hus og atelier sett fra øst. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 2011. 

Formålet med fredningen 

Formålet med fredningen er å bevare eiendommen Edvard Munchs gate 25 som hjemmet til Norges 

internasjonalt mest kjente billedkunstner. Det er særlig viktig å ta vare på planløsning, originale 

bygningselementer, dekor og overflatebehandling, fast inventar og løse gjenstander fra Edvard 

Munchs tid og som har vært i kunstnerens eie. 

Anlegget som foreslås fredet, består av bolighus og atelier samt tidligere hage, nå park, og 

strandparsell. Interiørene i hovedhuset fremstår slik de gjorde på Edvard Munchs tid. 

Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes arkitektur. Dette medfører at det 

arkitektoniske uttrykket, detaljering og fasadeelementer som for eksempel opprinnelige vinduer og 

dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. 

Formålet med interiørfredning av bygningene er å bevare rominndeling, bygningskonstruksjon, 

bygningsdeler, overflater og fast inventar. Videre skal alt løst inventar og gjenstander som har 

tilhørt Edvard Munch, bevares som en integrert del av interiøret. 

Fredningen av atelieret skal sikre sammenhengen mellom bolighuset og kunstnerens atelier. Til 

tross for at det opprinnelige atelier er revet og dermed gått tapt, er det av vesentlig betydning å 

illustrere sammenhengen og dermed helheten i Edvard Munchs tidligere eiendom. 

4 Edvard Munchs hus

Kart over fredningsområdet. Stiplet linje angir fredningsområdet. Utarbeidet av Horten kommune. 

Fredningen av uteområdet/tomten skal sikre kunstnerens tidligere eiendom og de senere tilkjøpte 

tomter som i dag utgjør Munchparken. Edvard Munchs tidligere hage og de nære omgivelser til 

eiendommen var svært vesentlige for kunstnerens virke både som motiv og inspirasjon. Edvard 

Munchs tidligere nyttehage var et vesentlig element på eiendommen. Kunstneren var svært opptatt 

av hagen, også når han bodde i utlandet. Det fremgår av Munchs etterlatte korrespondanse at han 

bestilte planter som skulle plantes i hagen i hans fravær. Det bør vurderes å gjenskape Munchs 

hage. 

Fredningen av strandparsellen skal sikre et viktig motiv i Edvard Munchs mest kjente malerier og 

grafikk. 


Edvard Munch fotografert i hagen i Åsgårdstrand 

1903. ©Munch-museet. 

Edvard Munch: Melankoli. 1894-96. Olje på lerret. Kunstmuseene i Bergen. Bergen Kunstmuseum. 

(Rasmus Meyers Samlinger) ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012. 


Frukttrær i hagen i Åsgårdstrand. 

Fotografert av Edvard Munch på 1930-tallet. 

©Munch-museet.

Forslag til fredningsbestemmelser 

Fredningsbestemmelsene er fastsatt med hjemmel i kulturminneloven § 15, tredje ledd. 

Bestemmelsene nedenfor gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete 

kulturminner fra nyere tid samt forskrift om faglig ansvarsfordeling. 

Formål 

1. Formålet med fredningen er å bevare Edvard Munchs tidligere eiendom og strandlinjen der 

kunstneren fant motiv til noen av sine mest kjente bilder. I hovedhuset og atelieret skal alle 

løse gjenstander tilknyttet Edvard Munch fredes. 

Bygningene, hage/park og stranden forutsettes å være offentlig tilgjengelig for 

allmennheten med de begrensninger som følger av driften og sikkerheten for anlegget. 

Kulturminnemyndigheten kan, når det kan godtgjøres som nødvendig for driften og etter 

søknad, gi dispensasjon og tillatelse til mindre vesentlige endringer på bygninger og 

parkanlegg. 

Bygninger fredet etter § 15 

2. Det er ikke tillatt å rive eller flytte Edvard Munchs bolighus og atelier eller deler av dem. 

3. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør eller interiør. 

4. Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid 

utover vanlig vedlikehold på bygningenes eksteriør, interiør eller konstruksjon er ikke 

tillatt. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer til tilstand før kunstnerens død i 1944, 

jfr. punkt 6. 

5. Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder i 

tråd med bygningenes egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og 

kulturhistoriske kvaliteter. 

6. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates 

i særlige tilfelle under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert 

grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. 

7. Fast inventar og bygningsdeler som inngår i fredningen, skal ikke fjernes fra det fredete 

anlegget. 

8. Møbler og annet løst inventar og gjenstander som inngår i fredningen, skal ikke fjernes fra 

det fredete anlegget. 

9. Alle løse gjenstander som inngår i fredningen, skal være merket og katalogisert. 

10. Vedlikehold og istandsetting skal utføres med tilsvarende materialer og metoder tilpasset 

bygningenes opprinnelige utførelse, teknikk og materialbruk. 

hage/park fredet etter § 15 

11. Innenfor området som er fredet etter § 15 skal det utføres skjøtsel slik at parkanleggets 

karakter opprettholdes eller eventuelt tilbakeføres til tilstanden på Edvard Munchs tid. Ved 

nødvendig utskifting av trær og busker skal det brukes tilsvarende arter så langt mulig. 

12. Uteanleggene med stier, murer, skulptur, flaggstenger m.m. tillates ikke endret eller fjernet. 

13. Eventuelle tilbakeføringer kan kun skje etter dispensasjon fra forvaltningsmyndighet. 

skjøtsel og vedlikehold 

14. Det skal senest ett år etter at anlegget er vedtatt fredet, utarbeides og godkjennes av 

fylkeskommunen en skjøtselsplan for uteanleggene og en vedlikeholdsplan for bygningene 

med interiør. 


Følger av fredningen 

Behandlingen av de fredete bygninger og anlegg skal skje etter bestemmelsene i lov om kulturminner §§ 

15-18 samt fredningsbestemmelsene over. 

I henhold til Miljøverndepartements vedtak om delegering av 30. juni 1989 med endringer av 23. desember 

1992 er forvaltningen av vedtaksfredete områder, bygninger og anlegg i privat og kommunalt eie lagt til 

den enkelte fylkeskommune. 

Riksantikvaren er klageinstans for enkeltvedtak fattet av fylkeskommunen, jfr. Forvaltningsloven § 28. 

Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse til å sette i verk alle typer bygningsmessige arbeider 

utover vanlig vedlikehold på de fredete bygningene. Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen 

som avgjør om tiltaket kan iverksettes. Er det tvil om et tiltak er å anse som vanlig vedlikehold, skal 

fylkeskommunen kontaktes. 

Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare de opprinnelige og eldre 

bygningselementene som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold 

av fredete bygninger og anlegg skal skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og 

for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. 

Det er eier som har ansvaret for det løpende vedlikehold av fredete bygninger og anlegg. Mens 

fredningssaken pågår, er det en forutsetning at det ikke settes i gang arbeider på eiendommen som er i 

strid med intensjonene i fredningsforslaget. 

Fredningens omfang 

Beliggenhet 

Eiendommen Edvard Munchs gate 25 ligger i Åsgårdstrand, i den nordre utkanten av den eldre 

trehusbebyggelsen. Det er tre bygninger på tomten, Edvard Munchs bolighus, atelier og en 

Oversikt over sentrale deler av Åsgårdstrand. Kart utarbeidet av Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 


Utsnitt av «reguleringsplan B0047 – Åsgårdstrand sentralområde» vedtatt 29.09.83 

utedo. Det er bare bolighuset som er fra Edvard Munchs tid. Atelieret er en kopi av Munchs atelier som ble 

revet etter kunstnerens død, og utedoen er satt opp etter at eiendommen ble museum. 

Eiendommen ligger i skrånende terreng med utsikt over Oslofjorden i øst. 

Eiendomsforhold 

Åsgårdstrand kommune kjøpte Edvard Munchs tidligere eiendom etter kunstnerens død i 1944. Syd 

for eiendommen var det den gang to ubebygde tomter som kommunen ervervet og innlemmet, slik at 

eiendommen i dag er større enn på Edvard Munchs tid. 

Det er i dag Horten kommune som eier eiendommen etter at Åsgårdstrand, Borre og Horten kommuner er 

slått sammen til én kommune. 

Mellom eiendommen og fjorden i øst er det en strandparsell, gbnr.. 2/11, som tilhører Knut Heian. 

Strandparsellen foreslås også fredet. 

reguleringsstatus 

Hele eiendommen samt strandparsellen ved fjorden i øst er regulert til «kulturhistorisk spesialområde – 

museumspark» i reguleringsplan B0047 – Åsgårdstrand sentralområde vedtatt 29.09.1983. 

Anlegget drives som offentlig museum og driftes av Vestfoldmuseene. 


Anlegget sett fra syd. Bolighuset til venstre og atelieret til høyre. Bysten av Edvard Munch er signert Arne Durban. 

Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 2011. 

Beskrivelse av anlegget 

Tomten som tilhørte Edvard Munch, ble opprinnelig bygslet fra gården Nygård, gnr 114. Bolighusets alder 

er ukjent. Det er dokumentert tilbake til 1830, men huset kan godt være eldre. De eldste bygningsdeler som 

kan dateres på et stilistisk grunnlag, er geriktene rundt døren mellom stue og kjøkken og vrideren på det 

tilhørende dørbladet. Gerikter og vrider er i empirestil, en stil som var moderne ca 1800-1830, mens selve 

dørbladet er i sveitserstil. 

Eiendommen er omtalt som fiskerstue og har nok opprinnelig tilhørt en familie hvis inntekt vesentlig 

bestod av utkomme fra fiske på fjorden. 

Matros og styrmann Adolf Herman Hansen kjøpte i 1895 anlegget av sin far Hans Hansen Bollerød. 

Førstnevnte solgte eiendommen til Edvard Munch i 1898 for kr 900. 

I 1899 fikk Munch bygd atelier. 

Bolighuset er det eldste huset på eiendommen. Edvard Munch gjorde noen endringer i bolighuset: I det 

tidligere uinnredete ved- og lagringsrom mot nord innredet han gjesterom. Rommet ble panelt innvendig. 

I 1902 bygde han et bislag på vestfasaden mot gaten og ny inngangsdør og veranda på østfasaden mot 

fjorden. 

Det fantes en kjøkkenhage på eiendommen da Edvard Munch kjøpte den. Munch videreutviklet 

grønnsaks- og frukthagen med blant annet stikkelsbær, rips, epler og moreller. For øvrig var det 

selvgrodde busker og trær på eiendommen. 

I 1944 kjøpte daværende Åsgårdstrand kommune Edvard Munchs eiendom. Inventar og løse gjenstander 

som var fjernet fra bolighuset, ble tilbakeført etter initiativ fra kunstnerens søster Inger Munch. 

Frem til 1947 arbeidet kommunen med å få åpnet eiendommen som museum. Bolighuset ble restaurert, 

atelieret ble revet og hagen ble på det nærmeste utradert. Munchparken ble etablert gjennom oppkjøp av 

to ubebygde nabotomter. 

I 1969 ble atelieret rekonstruert. 


Rosemalt kiste i stuen. 

Foto: Anne Merete Knudsen, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 2010. 

Porselen og glass i hjørneskapet på kjøkkenet. 

Foto: Anne Merete Knudsen, Virksomhet for Kulturarv, 

Vestfold fylkeskommune 2010. 

Eiendommen var Munchs eneste faste eiendom 

i Norge frem til han i 1910 kjøpte Ramme gård 

i Hvitsten i Akershus. Edvard Munchs hus i 

Åsgårdstrand er i dag det mest intakte fysiske 

kulturminnet om kunstnerens liv og virke. 

Eiendommen er som offentlig tilgjengelig museum 

sentral i formidling av Munchs kunstneriske 

virksomhet. Strandparsellen ved fjorden mot øst er 

også vesentlig i denne sammenheng fordi det var 

her Edvard Munch fant mange av motivene til sin 

kunst. 

liste over gjenstandssamling 

som foreslås fredet i Munchs 

hus og atelier 

Etter Edvard Munchs død i 1944 ble huset 

tømt for gjenstander og møbler og solgt til 

Åsgårdstrand kommune. Kunstnerens søster 

Inger Munch sørget for at møbler og gjenstander 

ble tilbakeført da det ble klart at eiendommen 

skulle gjøres om til et museum. 

Noen gjenstander er tilført i årenes løp, både 

for å forsterke det hjemlige inntrykket og av 

formidlingshensyn. 


Hylle med pynteting i stuen. 

Foto: Anne Merete Knudsen, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 2010. 

Edvard Munchs vinterfrakk henger i gangen. 

Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, 



Samlingen er registrert våren 

2012 i Primus. Hver gjenstand 

er tilstandsbedømt av teknisk 

konservator. I tillegg er det utarbeidet 

bevarings- og sikringsplan for 

samlingen i regi av Vestfoldmuseene 

høsten 2012. 

BolIghus 

stue 

Møbler 

En rosemalt kiste, tre hyller, et 

kjøkkenbord, et klaffebord, fire 

krakker, stol av tre, lær/skinn 

med kuleutskjæringer i treverket 

i ryggstøtten, en uttrekkbar seng, 

veggspeil, en sortmalt stol med 

ryggstøtte.

Mindre, løse gjenstander 

Type gjenstand: antall: andre kjennetegn: 

Karaffel/mugge med lokk 1 Glass, grønnlig farge med skråttliggende rifler 

Parafinlampe 1 Glasskuppel, støpejern 

Glass med stett 1 Glass, blå/grønn farge 

Drikkekrus med lokk 1 Merket ”Hilsen fra Christiania” 

Fotoramme i tre 1 

Speil 1 

Askebeger 2 Kobber 

Saltkar/askebeger 1 Glass, oval form med rugler i glasset 

Parafinbrenner 1 Blått glass, håndtak og holdere i metall 

Varmeovn 2 Elektrisk gulvovn, forniklet el galvanisert jern – sortlakkert 

med forniklet topp 

Tine med lokk 1 Oval form, blåmalt, klinket sammen 

Lommebøker 2 Skinn, sort 

Penneskaft og penner 6 Tre og stål. Rød, to sorte, blågrønn og en umalt 

Blekkhus 5 Én merket ”Barnengens Skrive og Kopiblekk”, én 

med kork merket ”Watermans Ideal Ink” 

Blekkhus eller oljelampe 1 Brun merket ”P.J. Bovings Eftff. Kjøbenhavn” 

Telefon 1 Sveiveapparat, sort. Fot består av profilerte lister. 

Den Norske Løve malt på begge sider. Rundt riksvåpenet 

er det skrevet ”Aktieselskapet Elektrisk 

Buraeu Kristiania Norge”. 

Hefter 2 

+ kopi av telefonkatalog, Tønsberg og omegn, 

1943/44 

Fotografiske artikler, 1896 og katalog med materialer, 

1898. Franske 

Brevmateriale Ark og konvolutt 

Skisseblokk 1 

Klumpbatterier 2 

Parafinlampe 1 Metall, kan stå og henge på vegg. Løveansikt malt på 

holderen 

Madrass 1 Halm, rødt stoff 

Medisinflasker 19 Varierende størrelser. Flere merket ”Dr. Grimsgaard”, 

Munchs lege i Åsgårdstrand 

Rhinylsalve 1 Tube 

Maleflasker/verniss 16 Varierende størrelser, flere merket med ”Paris” 

Malingstuber 11 Flere merket med ”Paris” 

Mortelpinne 1 Tre 

Glassrør 1 

Reagensglass 1 Inneholder hvitt pulver 

Glasskule 1 Kuleformet, ruglet 

Malingknuser/morter 

1 Tungt glass, pæreformet, brukes til å knuse tørr 

Glassløper 

maling i klumper 


Pensler 23 

Glassbjelle 1 Med liten beholder + pensel 

Flasker 4 Tre vinflasker, en ølflaske, en flaske rom 

Toalettmappe med innhold 1 Voksduk, sort med grønn kant, fem lommer med 

følgende innhold: en tannbørste, en barberhøvel, en 

bartestusser, en barberkost, en neglbørste, en barbersåpeboks, 

fire kammer, en hårbørste, en slipekniv 

Knagg 1 Tre, to kroker festet på treverket – en krantopp 

Klesbørste 1 

Vaskestativ – sett 1 Hvit emalje med blå kanter, inneholder: vaskefat, 

såpekopp og vannmugge 

Fotoramme 1 Tre, filt, metall 

Filmeske 1 Eastman 

Eske med kullstifter 1 

Maleskrin 3 

Paletter 6 

Koffert 1 

Malesprøyte 1 

Grafikkrulle 1 

Blandingsbolle med pensel 1 

Palettkniv/malekniv 1 

Boks til barberkost 1 

Eske til såpe 1 

Kleshengere 8 

Børste 1 

Nøkkel 1 

Feiebrett og kost 1 sett 

Aviser 3 Tidens Tegn, 1932 – Welt spiegel – Dagbladet, 1905 

Linjal 1 Tre 

Blandekopp for maling 1 

Bolle med utjamningsklut 1 Dreid rund bolle, tre. Med klut av skinn 

Utjamningsklut 1 Skinn, formet som en sopp 

Kanne 1 Terpentin 

Tekstiler 

Type gjenstand: antall: Kjennetegn: 

Sengeteppe 1 Vevd, gult med blå blomster 

Pute 1 Brun med blondekant 

Slips 3 Silke, to merket henholdvsvis ”Berlin” og ”Nice”. 

Sløyfe 2 Silke 


Stive snipper 42 

Bukseseler 1 Stoff, lær, spenner 

Vest 3 En sort vest med malingsflekker på. To øvrige 

Selskapsjakke 1 Dobbelt knappet, en innelomme, en brystlomme, to 

ytterlommer med klaff, merket ”Perfect confection” 

Hatt 1 Sort, filt og silke. Silkebånd rundt 

Flosshatt 1 Sort. Svetteremmen er brun og stripet, silkeforet 

nærmet beige. Merket ”C.G. Sjøberg, Trondhjem” 

Sko 1 par Sorte selskapssko med snøring 

Belte 1 

Mansjett 2 

Kjøkken 

Mindre, løse gjenstander 

Type gjenstand: antall: Kjennetegn/beskrivelse: 

Hoggestabbe 1 Tre 

Øks 1 Tre og jern 

Stekepanne 2 Jern, tilhører/anvendt i grua 

Stativ til kjele eller panne 1 Jern, tilhører/anvendt i grua 

Peisklype 1 Jern, tilhører/anvendt i grua 

Peisstikke 1 Jern, tilhører/anvendt i grua 

Krok/ildkrok 1 Jern, tilhører/anvendt i grua 

Lenke 1 Jern, tilhører/anvendt i grua 

Hekter 2 Jern, tilhører/anvendt i grua 

Kaffekvern 1 Jern, skuff i tre 

Brett 1 Jern, oval form 

Lysskjold 1 Blekk 

Kokeplate 2 En merket ”Rex”. Hvit porselensbryter med tre trinn. 

Ledning er flettet og utstyrt med brunt støpsel fra 

nyere tid. Ben i forniklet jern 

Kaffekjele 4 En liten og en stor i aluminium 

Hammer 1 Jern, tre. Skjeftet med jernbeslag på begge sider av 

skaftet 

Tesil 3 

Brødfjøl 1 Tre, avrundet i den ene enden – her er skåret inn et 

mønster 

Oppvaskkoster og børster 6 Hovedsakelig i tre, to er merket ”Jordan” 

Potetskreller 1 Stål og tre. Fra Tyskland 

Raspejern 2 Henholdsvis aluminium og stål. Nr 1: formet som et 

traug med trehåndtak. Nr. 2: et hull i den ene enden 

til å henges på veggen. I skaftet er det laget en potetskreller. 

Merket ”Stahl Verzinnt”. 

Trevisp 1 Tre og bark 


Trakt 1 Sink eller jern. Brukt til parafin? 

Eddikflaske 1 

Soyaflaske 1 

Honningboks 1 Blikk 

Viking melk boks 2 Blikk 

Instant postum-boks 1 

Flasker 12 Fire melkeflasker: én er av den gamle standardtypen, 

rommer ½ liter. Tre øvrige. 

Kopp og skål 2 sett 

Saftflasker, vinflasker 

Porselen. Ett hvit med blå blomster. Merket ”Arabia” 

Tallerken, tefat og asjetter 18 

Låser 5 + en nøkkel 

Krus og kopper 5 Porselen 

Bolle 1 

To av krusene: sylindriske med hank. Hvite, men en 

side er dekorert med gule, blå og røde blomster. Under 

disse er det skrevet ”Kjæk Gut” med gull. Langs 

kanten er en forgylt stripe. 

Stentøy 

Eggeglass 1 Hvitt, enkelt, på stett 

Sukkerkopp 1 Glass, stett, mønstret glass 

Skje 3 Aluminium 

Kniv 4 To i stål og tre. Merket ”E. Parker & sons, Sheffield – 

3709”. 


To er bordkniver, merket henholdvsis ”Cutlery, made 

in Sheffield” og ”Diapason”, sistnevnte med en hestesko 

med en kongekrone over. 

Fløtemugge 1 

Gaffel 2 Krom. Merket ”Granit Chrom”. 

Kaffekjele 1 Blålakkert 

Lampe 1 Jern, til takoppheng 

Fat 1 Porselen, hvit 

Norgesglass 2 

Matspann 1 Tredelt. Delene går i hverandre. Hanker på hver del. 

Grålakkert med hvite spetter. 

Kurv 2 Tre og bast. Henholdsvis oval og rektangulær form. 

Sistnevnte tilsølet med maling 

Seildukspose 2 Seilduk 

Knipetang 2 Jern. Den ene har et håndtak forsynt med spikeruttrekker 

Glass 8 Fem kjøkkenglass. To stk mindre, såkalte sennepsglass, 

et stort med mønster 

Grytelokk 2 Emaljert 

Lysestake 1 Messing, brukket i fire deler 

Kakefat 1 Mønstret glass, stett

Postkasse med nøkkel 1 Blekk 

Norgesglass 1 Glass, aluminium. Merket «Norge, Drammens glassverk» 

Flaske, Arak ekstrakt 1 Glass 

Saftflaske 1 Glass 

Flaske med patentkork 1 Glass 

Flaske, Vermouth vin 1 Glass 

Vin- og korkopptrekker 3 

Tang 2 

Saks 2 Hvorav en gammel lyssaks 

Mopper og svaber 3 To gulvmopper med langt skaft, en med fille av tråd 

og garn, en med skureklut, en svaber + en løs klut/ 

mopp 

Vannkran 1 

Kanner 3 

Glasskuppel 1 

Fiskeredskap 2 Søkke 

Møbler 


Bord 1 Tre, to hyller 

Vedkasse 1 Rødbrun med lokk. Satt inn på 1950-eller 60-tallet, 

men er eldre. 

Stol med ryggstøtte, trehvit 1 

gang 

Gjenstander 


Vinterfrakk på kleshenger 1 Ull 

Fiskesnøre 2 Laget av tre, en med fiskesene 

Div fiskeredskap 2 Laget av dyrehorn, kan være brukt til å dra opp garnet 

over båtripa 

Teppebanker 1 Tre 

Kost 1 


soverom mot nord /gjesterom 

Møbler og øvrige løse gjenstander 


Rammer 12 Varierende størrelser og bredde på treverket. To av 

dem har rester av lerret. En ramme er dekorert med 

Munchliknende bølgende linjer i rødt, blått og grønt. 

Staffeli 2 

Løvsag, til grafikk 1 

Ovn 1 I jern, merket ”Rippingilles patent” 

Jernseng med: 

1 Sort 

følgeseddel – madrass – 

to sengetepper, henholdsvis 

hvit og sort 

Seng original, tilbehør lagt ut på 1980-tallet. 

Stol 1 Sortmalt med ryggstøtte 

Skatoll 1 

Vedkasse 1 Tre, brunmalt. Satt inn på 1950- eller 60-tallet 

loft 

Løse gjenstander 


Ramme 2 

Ski 2 par 

Tegnemappe 2 

Rammedeler 6 

Kasse 1 

Madrass 1 Halm, tredelt, trukket med striestoff 

Pulvermaling i papirpose 1 

Kroker/hengsler 

Steinplate 

2 

aTElIEr 

Løse gjenstander 


Staffeli 2 Tre 

Rammer 7 Tre 

Arbeidsbenk 1 To hyller + en løs plate 

Maleredskap 1 Trehåndtak med jerntrekant på enden 

Innrammet plakat 1 Tekst: «Edvard Munch Gemälde Ausstellung» 


Edvard Munchs hus til høyre og atelieret til venstre. Fotografert av Edvard Munch på 1930-tallet. 

©Munch-museet. 

Munchs hus – EIEndoMMEns hIsTorIE 

Bolighuset 

Husets alder er vanskelig å anslå. Prøver 

av treverket har så langt ikke gitt noe 

svar. Ut fra en såkalt grunnseddel er det 

dokumentert tilbake til 1830, eier er da 

Ingeborg Marie Pedersdatter. En senere 

eier er Hans Hansen Bollerød, etter sigende 

modell for Hans Heyderdahls maleri 

Gammel fisker ved sitt nett. Sønnen, matros 

og senere styrmann Adolf Herman Hansen, 

kjøpte huset av sin far i 1895 og solgte det 

videre til Edvard Munch. Kjøpskontrakten 

er datert Christiania, 25. august 1898, 

kjøpesum kr. 900. 

Huset er blitt omtalt som en fiskerstue, mye 

skyldes nok yrke og virksomhet til tidligere 

eiere. Det befinner seg en del fiskeutstyr 

i huset, samt vinkorker festet både i 

gangen og bortover takbjelkene på loftet. 

Sistnevnte kan ha vært benyttet til tørke av 

garn og/eller malerier. 

Atelieret fotografert av Edvard Munch. 

Ukjent år. ©Munch-museet. 


Bolighuset og hagen fotografert på 1930-tallet av Edvard Munch. 


Munch fikk bygget atelier 

i 1899, allerede året etter 

kjøpet. Han gjorde også 

noen endringer innvendig 

i huset. Gjesteværelset var 

opprinnelig et uinnredet 

ved- og lagringsrom som gikk 

fra jordbakken og opp til 

sperrene i takkonstruksjonen. 

Denne delen av huset var 

oppført i bindingsverk og 

hadde opprinnelig pulttak. 

En planke festet på veggen 

mot øst sies å ha dekket til 

inn- og utgang for høner. 

Rommet ble panelt på 

gulv, vegger og himling. 

Munch bygget videre om 

på huset i 1902, med nytt 

inngangsparti/bislag fra 

gatenivå mot vest og laget 

ny inngang og balkong med 

trapp til hagen i øst. Han fikk 

innlagt strøm i 1918. 

Han selv omtalte huset ofte 

som hytte. 


Inngangspartiet fra gaten til huset i Åsgårdstrand fotografert på 1930-tallet av 

Edvard Munch. 

©Munch-museet.

Edvard Munch: Kvinnen ved balustraden. 1891. 

Olje på lerret. Horten kommune. Maleriet ble funnet i 1946 under restaurering av Edvard Munchs hus. Lerretet lå sammenrullet 

mellom lafteveggen og panelet. ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012. 

hagen 

I Munchs tid gikk grensen til Munchs eiendom bakenfor / syd for atelieret og ovenfor / vest for stien 

ved stranden. Tomten var bygslet, og Munch måtte betale en årlig leie. Det var en strand nedenfor, 

kalt Bollerødvara. I Munchs hage fikk busker og trær gro som de ville. Det var en frukthage med 

bl.a. stikkelsbær, rips, epler og moreller. 

Munchs hus som museum 

Edvard Munch etterlot seg et detaljert testamente da han døde 23. januar 1944, hvor bl.a. Oslo 

kommune skulle arve hans kunst. 

Munchs hus var ikke nevnt spesifikt, og det ble overdratt til daværende Aker kommunes skifterett. 

Aftenposten startet imidlertid gjennom en rekke artikler raskt en kampanje for å bevare Munchs 

hus i Åsgårdstrand som et museum. Kulturdepartementet ble også involvert. Grunnet Munchs 

tilknytning til Åsgårdstrand, hans mange og langvarige vennskap og bekjentskaper her, var det 

også stor stemning lokalt for en slik tanke. Det viser en rekke avisartikler i Aftenposten, VG og 

Gjengangeren. Sistnevnte melder 24.07.44 om følgende: ”Åsgårdstrand kjøper Edvard Munchs 

hus” – Nygaards gt. omdøpt til Edvard Munchs gate”. Videre i artikkelen: ”Åsgårdstrand byting 


hadde møte på fredag og besluttet å kjøpe Edvard Munchs hus med tilhørende tomt. Kjøpesummen 

er på kr. 5000 pluss omkostninger. – En del av det innbo som fantes i huset da Munch døde er sendt 

til Oslo, men det som var igjen, har kommunen fått som gave av boet. Og man underhandler med 

boets bestyrer om å få tilbake iallfall det som kunne ha interesse for et Munch-museum, fra Oslo.” 

Denne saken blir raskt fulgt opp av Munchs søster Inger, her fra en artikkel i Gjengangeren, datert 

25.07.44: ”Munchmuseet i Åsgårdstrand får vakker gave – Alt som var fjernet fra huset blir brakt 

tilbake.”Videre i artikkelen gjengis et brev Aftenposten har mottatt fra Inger Munch: ”I anledning 

av artikkelen om min brors hus i Åsgårdstrand, vil jeg opplyse at jeg for en tid siden har skrevet til 

boets bestyrer og skifteforvalteren og bedt om at det hit bragte gjenstander skal foræres til museet. 

Jeg har i dag skrevet til ordføreren om det. Jeg forærer også to gravyrer. – Min bror har hatt sånn glede 

av sitt opphold i Åsgårdstrand. Jeg glemmer ikke hans fryd, da han kom hjem til min tante og meg på 

Nordstrand med en koffert full av agurker, den forrige eiers grøde. Og jeg glemmer ikke de hyggelige 

folk i Åsgårdstrand. – Når min bror var i utlandet, bodde min tante og jeg i hans hus. De fleste av 

mine portretter er malt der. Ellers er det mange berømte bilder min bror har malt derfra. Det skal bli 

en glede for meg engang å komme tilbake til det av hele vår familie så avholdte Åsgårdstrand.” 

Frem til 1947 arbeidet 

kommunen med å få 

åpnet eiendommen 

som museum. Huset ble 

restaurert, atelieret ble 

revet, hagen ble ryddet 

og ikke minst utvidet 

gjennom oppkjøp av to 

nabotomter. Dette var 

Nygårds grunn 5, som 

tidligere tilhørte sjømann 

og smed Hans Hansen 

Dahlen (huset ble revet 

i mellomkrigsårene), 

og 53, del av konsul 

Christensens eiendom. 

Under restaureringen 

av huset fant man i juli 

1946 et usignert bilde av 

Munch, som i dag er i 

Horten kommunes eie. 

Begge sider av lerretet 

er benyttet, bildene er 

Kvinnen ved Balustraden 

(antatt fra 1891) og 

en skisse av Stemmen 

(1896). Murmester Erling 

Andersen forteller til 

Gjengangeren at han 

fant maleriet sammenrullet og innpakket mellom selve tømmerveggen og den ytre kledningen i 

kammerset (gjesterommet). 

I forbindelse med opparbeidelsen av Munchparken ble det sommeren 1946 bygget en badebrygge 

med garderober og toalett på stranden nedenfor parken. Bygningene ble senere revet, kun restene 

av bryggen står igjen, men badestedet benyttes fortsatt ivrig. Badestedet kalles for Bollerødvara, 

sannsynlig etter en av eierne av eiendommen, Hans Hansen Bollerød. Stedet, og det øvrige av 

Åsgårdstrands strandlinje, er uløselig knyttet til Munchs kunst. 

Atelieret ble rekonstruert i 1969, videre ble en ny enkel tretrapp satt opp fra hagen til verandaen på 

bolighuset, og asketrær mot eiendommen på nordsiden ble hugget ned. Bolighusets bislag ble ført 

opp i 1989. 


Edvard Munch i profil i stuen. Selvportrett antagelig fra 1904. 

©Munch-museet.

Munch og ÅsgÅrdsTrand 

– KunsTnErIsK og pErsonlIg 

Malerier fra Lindefrisen fotografert utenfor atelieret av Edvard Munch i 1904. 


”Å gå her er som å gå blant mine bilder, jeg får så lyst til å male når jeg går her i Åsgårdstrand.” 

(På sporet av Edvard Munch, Marit Lande, Oslo 1996, s. 89) 

Den perioden som Edvard Munch var mest knyttet til Åsgårdstrand, strekker seg fra 1889 til 1905. 

Etter 1905 er oppholdene mer sporadiske, men han besøker stedet for kortere og lengre perioder. 

Huset forblir i Munchs eie frem til hans død i 1944. Av alle de steder Munch levet og virket som 

kunstner, er det kanskje i Åsgårdstrand han har etterlatt seg mest tydelige spor. Her står det eneste 

intakte hjemmet bevart etter kunstneren, og landskapet lar seg lett knytte til Munchs kunstverk. 

Sommeren 1885 tilbringer familien Munch i daværende Åsgårdstrand og Borre kommuner (nå 

Horten). De leier stedet Grønlia (Sam Eydesgt. 3) av familien Deberitz, foreldrene til maleren 

Per Deberitz. Her skal Munch ha malt et par større bilder som senere er forsvunnet. Det ene var 

Badende gutter, et motiv han tok opp igjen senere, et annet av fru Deberitz og husholdersken 

sammen. Per Deberitz, den gang seks år, fortalte senere at han i denne alder ble ”elev” av Munch. 


Edvard Munch: Munchs hus i Åsgårdstrand. 1899? 

Olje på ugrundet papp. Munch-museet. ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012. 

Han hadde anlegg for tegning og stor lyst til å male som Munch. Dette skal ha interessert Munch 

som forsynte gutten med pensel, farger og et par kasserte bilder. Deberitz forteller også at han 

husker at Munch alltid var på farten med store lerreter, at han bl.a. malte bilder av badende gutter 

på den lange Borrestranden. Han hadde alltid sukkertøy med i malerkassen til dem. Maleren Hans 

Heyerdahl tilbringer dette året sin første sommer i Åsgårdstrand. Munch og Heyerdahl er en del 

sammen under ferieoppholdet. Denne sommeren innleder Munch også et kjærlighetsforhold til 

den gifte Milly Thaulow (f. Ihlen). De møttes på dampbåten på vei til Horten. Hennes familie hadde 

sommerhuset Solbakken i Borre. Senere litterære tekster av Munch, hvor han bl.a. skriver om 

hvordan de møtes i hemmelighet og svermer langs strender og i skogholt, om kvaler og gleder ved 

forholdet, blir ofte fremhevet som bakgrunn for bl.a. mange av kjærlighetsmotivene i ”Livsfrisen”, 

Munchs store kunstneriske prosjekt i 1890-årene. Landskapsmotivet i Livsfrisen finner han i 

Åsgårdstrand. Slik ble Åsgårdstrand forløsende for Edvard Munch som kunstner, som maler av det 

moderne menneskets sjelsliv. 

Somrene 1887 og 1888 tilbringer familien Munch henholdsvis på Veierland og i Vrengen. Munch 

er også på seiltur og besøker bl.a. Åsgårdstrand. Somrene 1889-1891 leier familien Thorines hus 

(i dag Edvard Munchs gate 33). Munch skriver til sin tante: ”Jeg har ikke kunnet finne et slikt sted 

som vi snakket om – men jeg har derimot leid et hus – et svært hyggelig hus like ved sjøen et stykke 

fra selve Åsgårdstrand med have og for seg selv. Det er et forferdelig hyggelig og vakkert sted, det 

er den deiligste luft her nede.” (Munch i brev til tante Karen, vinter/våren 1889.) I årene fremover 

leier han seg inn på forskjellige steder i Åsgårdstrand, før han kjøper sitt ”Lykkehus” i 1898 og får 

oppført atelier på eiendommen i 1899: ”Jeg sitter i det eneste hyggelig huset jeg har bodd i, huset i 

Åsgårdstrand.” (Munch i brev til Sigurd Høst, 26. september 1933.) 


Edvard Munch: Sommernatt. Stemmen. 1896. 

Olje på ugrundet lerret. Munch-museet ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012. 

Tiden i Åsgårdstrand gjorde 

Munch godt rent personlig 

og var med på å forløse ham 

som kunstner. Han vender 

seg nå bort fra 1880-årenes 

realisme og søker sin 

romantikk i det sterkeste i 

naturen, nemlig livet selv. 

Om Livsfrisen skriver han: 

”Frisen er tenkt som en rekke 

dekorative bilder, som samlet 

skal gi et bilde av livet. 

– Gjennom dem snor seg 

den buktende strandlinje, 

utenfor ligger havet, som 

alltid er i bevegelse, og 

under trærnes kroner leves 

det mangfoldige liv med 

dets gleder og sorger.” (På 

sporet av Edvard Munch, 

Marit Lande, Oslo 1996, s. 

87, 88) Kunsthistoriker, 

venn og direktør for 

Edvard Munch: Kyss på stranden i måneskinn. 1914. 

Olje på lerret. Munch-museet ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012. 


Edvard Munch: Rød villvin. 1898 – 1900. 

Olje på lerret. Munch-museet. ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012. 

Nasjonalgalleriet i årene rundt 1900, Jens Thiis, skriver følgende: ”Man kan med fulle rett tale, når 

det gjelder hans kunst, ikke bare om Åsgårdstrandsperioden, da så mange mesterstykker ble til, men 

om åsgårdstrandslinjen, den svungne og myke, uttrykksfulle og fargerike strandlinje, som atter går 

igjen i hans bilder og raderinger, som en fellesnevner for hans stil.” (Edvard Munch og hans samtid, 

Jens Thiis, 1933, s. 58.) Pola Gauguin stemmer i: ”Det var sommeren 1889 at Munch første gang slo 

seg ned i Åsgårdstrand, den lille flekken i Norges land som på mange måter skulle få så stor betydning 

for ham. Vi kan på et vis si at med Åsgårdstrand går landskapet inn som et levende ledd i hans kunst. 

Og med det sommeren og solen. Fargen hans får større fylde, og de skiftende lysvirkninger bestemmer 

maleriets stemning i høyere grad enn før.” Venn og slektning Ludvig Ravensberg: ”Det er denne 

sommer han oppdager og blir de lyse nordiske skyggeløse sommernetters maler. Ingen har som han 

sublimert dem til høyeste poesi og skjønnhet, og de unge hvitkledde piker som svermer med sine 

venner mellom de slanke trestammene ved stranden mens havet sagte hvisker og månen danner en 

gullsøyle under seg i vannet. --- Jeg tror disse første somre her var noen av de rikeste og lykkeligste i 

hans liv og produksjon. Her springer hans friluftsmaleri ut i blomst.” 


Edvard Munch: Pikene på broen. 1901. 

Olje på lerret. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012 

Etter huskjøpet er det som om Munch får et enda sterkere forhold til stedet. Han beskriver selv 

følelsene rundt det å ha sitt første egne hjem: ”Det var besynderlig at være så hos sig selv – i sitt 

eget Hus. Ingen behøvet at forstyrre ham. Det var hans Eiendom – Stort hadde det jo ikke kostet og 

fint var det ikke, men hans og der ute i Haven var alle Trærne hans – Stenene – Fuglene – Stranden 

– og Vandet der skyllet mot Stenene. Det var hans Himmel derover og hans Stjerne.” (Edvard Munch 

skrivebok, 1899, s. 3 og 5.) 

Motivmessig endrer han også fokus og maler nå en rekke bilder som viser hagen rundt huset og 

livet i byen. Modellene er nabobarna, fiskere, hjelpere, venner og bekjente. Han var godt likt av 

lokalbefolkningen som bl.a. kunne fortelle om en arbeidsom, ærlig og sjenerøs mann, som fra 

utlandet sendte både penger til stedets fattige, gaver og fødselsdagskort. Edvard Munchs tante 

Karen har uttalt: ”Vi nyter stor aktelse her blant befolkningen for din skyld – full kreditt hos fiskerne, 


Edvard Munch: Gate i Åsgårdstrand. 1901. 

Olje på lerret. Kunstmuseum Basel. ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012. 

– når vi ikke har penger på oss, og høre ditt navn er nok.” (tante Karen i brev til Munch, 20.08. 1906.) 

Bestyrer av samlaget i Åsgårdstrand (vin- og brennevinsutsalg) L.M. Larsen skriver slik om sitt 

vennskap med og beundring for Munch: ”Det varte ikke lenge før Munch og jeg ble gode venner. Vi 

spaserte sammen på veien om aftenen, han kom opp til oss og vi bort til ham. Jeg fattet dyp interesse 

for ham, for jeg skjønte at det måtte bo noe stort i ham, så sikker som han var på seg selv, og så 

uimottagelig for stikkpiller som det jo ikke manglet på den gangen.” (L.M. Larsen, intervju med 

Gjengangeren 9. mai 1944.) 

Det var til Åsgårdstrand Munch lengtet når han var i utlandet og i perioder følte seg nedfor og 

utslitt. Da var det en trøst å planlegge neste sommer i Åsgårdstrand. Han tenkte på trær som skulle 

plantes, bærbusker som måtte skaffes, på sin lille kjøkkenhage. I brevvekslingen med tante Karen 

og Inger, og venner og hjelpere på stedet inviterer han dem stadig ned til huset, også når han selv 

ikke er der, og ber dem om hjelp til innhøstingen osv.: ”Jeg er så umåtelig lei av reiser og utstillinger 

– og har stor lengsel etter mitt hus og til mitt arbeide.” [---] ”Jeg håper tidlig å komme til mitt hus – Jeg 

vil be Inger å sende ned 3 solbær, 6 rips og 3 dvergepler til Åsgårdstrand. Hun kan adressere dem til 

Henriksen Fisker – og be ham plante dem på passende steder.” (Munch i brev til tante Karen, våren 

1903.) 

Munch forlater Norge i all hast i 1905 og lever en rastløs og omflakkende tilværelse i Europa frem til 

det psykiske sammenbruddet i 1908, men det er tydelig at han lengter hjem: ”Det er jo ubehagelig 

at jeg ikke kan være i min lille idyll i Åsgårdstrand.” – ”Når reiser dere til Åsgårdstrand – det er 

tid for å ordne med hagen – Dere har der det utmerket med masse frukt – Dere må skrive helst til 

Samlagsbestyrer Larsen så hagen blir ordnet – hvis ikke Inger selv reiser ned.” (Brev fra Edvard 

Munch til tante Karen, vinter 1906.) 


Edvard Munch: Eventyrskogen. 1901-02. 

Olje på lerret. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012. 

Munch vender tilbake til Norge først i 1909. 

Han bosetter seg da i Kragerø, videre leier han 

hus på Jeløya og kjøper Nedre Ramme gård 

i Hvitsten. Hovedsete blir etter hvert Ekely 

på Skøyen som Munch kjøpte i 1916. Munch 

beholder imidlertid sitt hus i Åsgårdstrand, 

minnene om alle historiene derfra – og 

ikke minst er landskapet stadig en viktig 

inspirasjon i hans kunstneriske virke. Han 

tilbringer stadig tid her, det siste kjente 

oppholdet skriver seg fra 1937. Hvordan 

han tok med seg minnene om inntrykkene 

og stemningene fra Åsgårdstrand inn i 

alderdommen, forteller hans lege i de senere 

årene K.E. Schreiner om: ”Munch forteller også 

selv gjerne om sine minner herfra, om sin lille 

stue og hage, om hvordan han har sittet på 

stranden i sommerkveldene og sett seilbåtene 

gli forbi for svak bris med lyskledd ungdom og 

smektende trekkspillmusikk, hvordan han har 

sett de unge pikene samle seg i grupper som 

Eiendommen sett fra øst. 

Fra venstre: Atelier, bolighus og utedo. Mellom eiendommen og 

bolighusene til høyre sees steingjerdet som avgrenser eiendommen 

mot nord. Stranden i forgrunnen. Foto: Jørgen Solstad, 

Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 2011. 

brokete blomsterbuketter. Men særlig er det det trolske månelyset gjennom furuenes søylerekker og 

sjøen bakom som han minnes.” (Edvard Munch som vi kjente han. Vennene forteller minner fra 

Ekely av K.E. Schneider, Munchs lege.) 


Edvard Munchs hus sett fra nord-vest. 

Vestfasaden med kjøkkenvindu og bislag mot Edvard Munchs gate til høyre. Nordre gavl til venstre. Foto: Jørgen Solstad, 

Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 2011. 

BEsKrIvElsE av anlEggET 

Eiendommen Edvard Munchs gate 25 består i dag av et areal mellom Edvard Munchs gate i vest og 

til og med grusveien nede ved stranden i øst. Mot nord avgrenses tomten av et steingjerde og mot 

sør av to boligeiendommer. Her er avgrensningen i terrenget mer diffus. 

Bygningsanlegget består av tre selvstendige bygninger, Edvard Munchs bolighus, atelier og en 

utedo. Utedoen er som nevnt oppført av Åsgårdstrand kommune da anlegget ble åpnet som 

museum. Doen er ikke med i fredningsforslaget. 

Strandparsellen ved fjorden består av sand og rullestein. Det er en badebrygge oppført av rullestein 

med dekke av sement lengst syd i området. Stranden er viktig som sted for noen av Edvard Munchs 

mest kjente motiver fra Åsgårdstrand. 

Edvard Munchs bolighus 

Eksteriør 

Bolighuset ligger lengst vest på eiendommen, inntil Edvard Munchs gate. Huset er orientert med 

møneretning nord-syd med langfasaden langs gaten. Bygget er oppført i én etasje. Den søndre og 

midtre del av bygningen er oppført i laftet tømmer, mens den nordre del, dvs. det nordre rommet, er 

oppført i bindingsverk. Huset er utvendig panelt og malt med okergult lektepanel. Vinduer, dører, 

vindskier og vannbrett er hvitmalt. Bygningen står på en fuget natursteinsmur som delvis er pusset. 

Taket er tekt med krum rød teglstein. Takrenner og nedløpsrør i stål. Det er en pipe. Over tak er 

denne bygd av rød teglstein og plassert på østsiden omtrent midt på takflaten. 

Opprinnelig hadde det nordre rommet utenfor tømmerkjernen pulttak. Dette er dokumentert på 

flere av Munchs malerier. Denne delen av huset rommet hønsehus og uthus m.m. 


Fasaden mot vest er bygningens 

hovedfasade. Bygningen ligger lavere enn 

dagens gatenivå. Dette skaper problemer 

med tilsig av vann og derav fare for 

oppråtning av panel og bunnstokker. 

Arealet mellom gaten og huset ble i 2011 

planert på nytt, og det ble lagt nytt dekke. 

Det ble montert en rampe/gangbro fra 

gaten til inngangsdøren. Norsk institutt for 

kulturminneforskning (NIKU) var konsulent 

for arbeidene. 

På denne fasaden er det et lite tilbygg 

med lukket bislag foran den opprinnelige 

inngangsdøren. Nåværende tilbygg er 

oppført i 1989 som kopi av Edvard Munchs 

opprinnelige bislag fra 1902. 

Bislaget og dermed inngangsdøren er 

skjevt plassert på fasaden. I forhold til 

tømmerkonstruksjonen er inngangen 

midtstilt. Bislaget er bygd i reisverk/ 

bindingsverk og er utvendig kledt med 

okergult lektepanel. Det har saltak tekt med 

metallplater. Inngangsdøren til bislaget er 

en to-fløyet fyllingsdør med fire kvadratiske 

speil på hvert dørblad. Døren er hvitmalt og 

har dørvrider i sortmalt jern. 

Edvard Munchs hus og atelier sett fra Edvard Munchs gate. 

Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold 

fylkeskommune 2011. 

Bolighuset sett fra vest. Atelieret skimtes til høyre i bildet. 

Partiet mellom huset og gaten ble planert på nytt i 2011. 



Edvard Munch: Slagsmålet. 1932. 

Olje på lerret. Munch-museet. ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012. 


Bolighusets østfasade mot hagen. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 2011. 

Utgangsdøren til verandaen. 

Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for 

Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 2011. 


Detalj av østfasaden med vindu i 

gjesterommet. Foto: Jørgen Solstad, 

Virksomhet for Kulturarv, Vestfold 


Det er ett vindu på fasaden, 

kjøkkenvinduet, og 

dette er plassert nord for 

bislaget. Vinduet er to-rams 

sidehengslet utadslående 

med åtte ruter i hver 

ramme. Omrammingen er 

enkel med avfasede bord. 

På den søndre delen av 

fasaden er det skrudd 

fast et messingskilt som 

forteller om Edvard 

Munch, husnummerskilt 

og en liten okergul malt 

informasjonstavle i tre. 

Nordre gavlvegg er en hel 

slett vegg med lektepanel. 

Fasaden mot øst vender mot 

hagen og fjorden. Omtrent 

midt på fasaden er det en 

veranda og inngangsdør.

Detalj av vindu i gjesterom. 

Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet 

for Kulturarv, Vestfold 


Vindu på søndre gavl. 




Detalj av vindu på søndre gavl. 




Bolighusets søndre gavlvegg. 


Døren ble montert av Munch i 1902. Samtidig ble verandaen og 

trappen til hagen bygd. Døråpningen har enkel hvitmalt profilert 

karm. Dørbladet er en enkel smal dør bestående av hvitmalte 

stående trebord. I øvre halvdel er det to små glassruter i klart glass. 

Dørvrideren er en rund messingkule. Dørterskelen er belagt med en 

stålplate. Verandaen og trappen er laget av tre som er hvitmalt og 

er i en enkel utførelse. I grunnmuren ved siden av trappen er det en 

lufteluke. En takrenne med nedløpsrør i stål er montert på fasaden. 

Symmetrisk plassert på hver side av fasaden er det to vinduer av 

samme type som på fasaden mot vest. Det søndre vinduet er vindu 

i stuen / Edvard Munchs soverom, mens det nordre vindu tilhører 

gjesterommet. 

Gavlveggen mot syd har to vinduer. Ett vindu i stuen, tilsvarende 

de øvrige vinduer i husets første etasje, på østre halvdel av gavlen. 

Det andre vinduet er et ett-rams vindu med seks ruter i loftsgavlen. 

På hjørnet mot østfasaden er det montert en utelampe. På panelet 

lengst mot gaten er det skrudd fast et skilt med tekst «Munchs hus». 

I grunnmuren midt på gavlveggen er det en lufteluke. Grunnmuren 

på denne siden er pusset. 


Plan 1. etasje i Munchs hus. Oppmålt av NIKU 2012. 

Stuen som også var Edvard Munchs soverom. Til venstre sees vinduet på søndre gavlvegg. Døren til høyre fører ut til 

bislaget. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 2011 


Lengdesnitt av Munchs hus. Oppmålt av NIKU 2012. 

Tverrsnitt av Munchs hus. Oppmålt av NIKU 2012. 

Interiør 

planløsning 

Bygningens tømmerkjerne er i grunnplan tilnærmet lik en såkalt «akershusisk stue». Karakteristisk 

for denne plantypen er at inngangsdøren fører inn i stuerommet, ofte med et bislag foran inngangen. 


Stuen er gjennomgående, dvs. den opptar hele husets bredde. I tillegg er det i akershusiske stuer to 

mindre kammers med inngang fra stuerommet. I Edvard Munchs hus har det mindre rommet mot vest 

funksjon som kjøkken, mens det andre, som er svært lite, fungerer som gang. 

Nord for tømmerkjernen er det et rom som går over hele byggets bredde. Dette rommet (gjesterom) 

ble innredet av Munch i 1899. Opprinnelig var det i denne delen av bygningen vedbod, lager og 

hønsehus med inngang utenfra. Det var ikke innvendig forbindelse til boligdelen. 

stue 

Stuen som også var Edvard Munchs soverom, ligger i søndre del av bygningen. Som nevnt utgjør 

rommet hele husets bredde. På vestveggen er det utgangsdør til bislaget, husets hovedinngang. 

På nordveggen er det to dører, den til venstre (vestre) fører til kjøkken, den til høyre (østre) fører til 

gangen. 

Rommet har to vinduer, ett vindu på gavlveggen mot syd og ett vindu på fasaden mot øst. 

Gulv 

Gulvet består av 12 cm brede brunmalte trebord lagt øst-vest. 

Skader: Slitasje etter tråkk, maling delvis avslitt 

Vegger 

Papirtapet, trykt limfargetapet med tre farger i trykket, blomstret med hvite blomster, mørk 

bunnfarge. Det ligger flere lag tapet bak. 

Skader: Skjolder etter vannskader, buklet i sær vegg mot kjøkkenet, flenger, falmet. 

Listverk 

Bred brunmalt fotlist 14 cm høy. 

Liten profilert taklist lys gråmalt eller hvit som himling, profilert kant nederst ved overgang til 

tapet. Stussbrett uten profiler mellom bjelkene. 15 cm høy. Malt lys grå som taklist. 

Himling 

Synlige bjelker lagt øst-vest og bordtak over bjelker lagt nord-syd. Bordene ca 14 cm brede, 

varierende bredde. Lys gråmalt eller hvit. Krok i sørøstre hjørne av rommet – oppheng for 

parafinlampe? 

Skader: En del slitasjer og malingsavskalling. 

Brannmur 

Brannmur på nordvegg mellom dører. Pusset umalt sementpuss som er nokså ny. 

Dører 

Tre dører – til vindfang, kjøkken og gang øst for kjøkken. 

Fyllingsdører i sveitserstil. Dørene mot bislag og kjøkken er malt brun oker ramtre med fyllinger i 

gul oker. Dørblad mot gang er bare grunnet hvit. Dette dørbladet er yngre enn de to andre dørene og 

er montert av kommunen etter at huset ble museum. På fotografi tatt av Munch er det et forheng av 

stoff som skjuler døråpningen. Alle dørvridere av en ulik type og alder. Døren til kjøkkenet har eldst 

vrider, nemlig i smijern med enkel tverrstilt vrider. Dør mot vindfang har messingvrider i sveitserstil 

(Christiania dørvriderfabrikk). Dør mot gang har også vrider fra Christiania dørvriderfabrikk. Denne 

er defekt. Treverket på vrideren er borte. Denne dørvrideren er yngst. 

Skader: De malte dørene har store områder med avskallinger og sår i malingen. 

Belistning rundt dører 

Ved kjøkkendøren er listen 6 cm bred og har en eldre type profil, i empirestil, enn de to andre dørene. 

Geriktene rundt døren til vindfanget og gang er i sveitserstil og er ca 13 cm brede. Geriktene ved 


Stuen som også var Edvard Munchs soverom. 


Edvard Munch: Mann og kvinne. 1913-15. 

Olje på lerret. Munch-museet. Interiør fra stuen i Munchs hus. Hjørneskapet og Munchs seng sees mellom de to personene. 

Til høyre sees døren til bislaget. ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012. 



Olje på lerret. Munch-museet. Interiør fra stuen i Munchs hus. Hjørneskapet og Munchs seng sees til venstre for kvinnen. 

Til høyre skimtes døren til bislaget. ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012. 


Olje på lerret. Munch-museet. Interiør fra stuen i Munchs hus. Døren til bislaget sees mellom de to personene. Til 

høyre sees kjøkkendøren og litt av kjøkkenet. ©Munch-museet/ Munch-Ellingsen Gruppen/ BONO, Oslo 2012. 


Detalj av tapet i stuen. 



Detalj fra stuen. 

Taklist med elektriske ledninger fra 1918. Foto: Jørgen 

Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold 


Edvard Munch: Ubudne gjester. 1932-35. 

Olje på lerret. Munch-museet. Motivet er fra stuen i Munchs hus. Det åpne vinduet må være vinduet på søndre gavlvegg. 

©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012. 


vindfangsdør og kjøkkendør er malt mørk brun oker. Geriktet 

ved gangdøren er bare grunnet. Dette geriktet ser nyere ut 

enn de andre. 

Vinduer 

Rommet har to vinduer, ett på østsiden og ett på sydsiden. 

Vinduet mot øst har original vinduskarm og midtpost. 

Vindusrammene er sekundære. Vinduene er to-rams 

oppdelt i åtte ruter. Sprossene er profilert. Geriktene på 

innsiden er profilert. Bredde på gerikt er 9 cm. Gråmalt. 

Malingen krakelerer og flasser av på midtpost, vinduskarm 

og gerikt. 

Vinduet på sydveggen er sekundært. Både karmer, 

gerikter, midtpost og vindusrammer er fornyet og i enklere 

utforming. Vindusrammene har åtte ruter. Hvit grunnet. 

Profilerte gerikter. Stormkrok og hasper er gjenbruk. 

Skader: Maling avslitt og krakelert. Vannskader på sprosser 

i sydvindu. 

Fast inventar 

Rundovn i støpejern. Kragerø nr. 68 med alle detaljer 

inkludert krone bevart. 

To taklamper i hvitt glass, én med grønn kant. For elektrisk 

lys. Ca 100-130 år gamle. Original fatning, originalt glass. 

Fra stuen. Vindu på østre vegg. 



Døren til bislaget. 

Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for 


Rundovn i støpejern. 

Modell «Kragerø nr. 68». Til høyre sees 

døren fra stuen til gangen. Foto: Jørgen 


fylkeskommune 2011.

To hyller fastskrudd på østveggen. Ubehandlet tre. Hylleknekter har et grovhugget motiv. Utført av 

Edvard Munch. Søndre hylle er 56 cm lang, 15 cm dyp. Nordre hylle er 75 cm lang, 22 cm dyp. 

”Garderobeskap” på vestveggen består av fire ca. 15 cm brede ubehandlede trebord. Forheng av gul 

silke. 

På vestveggen er det en grønnmalt fastmontert hylle. Høyde 29 cm, bredde 36 cm, dybde 17 cm. 

Heklete hvite gardinkapper over vinduene. Nyere. 

Annet 

I rommet er det gammelt elektrisk anlegg med ledninger, brytere, koblingsboks og stikkontakt i 

porselen/bakelitt. Ledninger er tekstilisolert. Original sikringsboks bevart. 

Det ble innlagt strøm i huset i 1918. Ledninger og annet er nok de originale fra dette året. 

Telefonopplegg fra tidlig 1900-tall. 

Se forøvrig liste over løse gjenstander. 

Kjøkken 

Kjøkkenet ligger nord for stuen langs vestsiden av bygningen. Det er to adkomster til rommet, fra 

stuen i sør og fra gangen mot øst. Det er ett vindu i rommet, og dette vender mot Edvard Munchs 

gate. 

Kjøkkenet. 

Vestveggen med kjøkkenbenk og vindu mot gaten. Døren til stuen sees til venstre i bildet. 



Gulv 

Opprinnelig (gammelt) brunmalt tregulv, bord 14-15 cm brede lagt øst vest. 

Blikkplater ved grua. Luke til kjeller/krypkjeller. 

Skader: Slitasjeskader, maling avslitt. 

Vegger 

Vekselpanel på sydvegg, blågrønn oljemaling, varierende bredde på bordene opp til 16 cm. Nord- 

og vestvegg har blågrønne laftevegger. Østvegg opptas av grue og labankdør. Ca 5 cm bred fotlist 

som er malt mørk brun. På vestvegg smal profilert taklist. Blågrønne stussbrett på vestvegg. 

Skader: Tømmerveggen er reparert syd for vindu på vestvegg. Slitasje i maling på vegger. 

Himling 

Synlige bjelker lagt øst-vest. Bord lagt nord-syd. Mørk farge brun/sort. Sot, avskalling. 

Dører 

På sydvegg er det en blågrønn fyllingsdør i sveitserstil som fører til stuen. Blågrønn labankdør på 

østvegg mot gangen. 7 cm brede profilerte blågrønne gerikter i empirestil. 

Skader: Malingslitasje og noe avskalling på søndre dør (mot stuen). 

Vinduer 

Ett to-rams vindu på vestvegg. Samme ruteoppdeling som øvrige vinduer i bygningen. 

Vindusrammene er sekundære og tilsvarer vinduene på stuens sydvegg. 

Fast inventar 

Stor grue på østvegg. Grua er murt opp av naturstein og tegl. Brasetre (treverk) over åpning er sot- 

og brannskadet. Hylle over åpning. Plater i jernblikk på gulv foran grua (se omtale av gulv). 

Grua på kjøkkenet. 

Til venstre dør til gangen. Til høyre døren til stuen. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 2011. 


Kjøkkenet med grua og døren til gangen. 


Kjøkkenets nordvegg med hjørneskapet til venstre. 

Gangen skimtes til høyre i bildet. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 2011. 


Liten jernkomfyr med ovnsrør for vedfyring montert inne i grua. 

Skader: Skader i murpuss og fuger. 

Fastmontert kjøkkenbenk under vindu på vestvegg. To enkle labankdører i front. En hylle i 

skapet. Blåmalt med oljemaling i to nyanser. Benkeplaten er mørkere blå enn fronten (dørene). 

Kjøkkenbenken med underskap går over hele vestveggens lengde. Ca 70 cm høy (69-74 cm), dybde 

ca 32 cm. 

To fastmonterte hyller i sydvestre hjørnet av kjøkkenet. Dybde ca 45 cm avrundet / buet. 

Grønnmalte som vegg. Avskallinger og slitasje i malingen. 

Fastmontert hjørneskap i nordvestre hjørne av rommet. Bredde ca 85 cm, dybde ca 50 cm. Delvis 

nedsenket i kjøkkenbenk. En labankdør i front. Blågrønn. Tre hyller. Innvendig delvis tapetsert med 

gammel papirtapet og aviser. Bruksslitasje i sær ved låsemekanisme. 

Matskap på nordvegg. Hengeskap. Blågrønn og kledt med netting. En dør, en hylle. Høyde 55 cm, 

dybde 37 cm, bredde 46 cm. Lås i jern. 

Tallerkenhylle på nordvegg. To 

hyller. Umalt tre, enkelt tillaget av 

uhøvlede bord. Ca 170 cm bred og 

37 cm høy. 

Taklampe av typen 

skomakerlampe i hvitt glass. 

Gammelt feste og ledninger. 

Gammelt elektrisk opplegg som de 

øvrige rom. 

Rør med vannkran på sydveggen. 

Se forøvrig liste over løse 

gjenstander. 

gang 

Gangen ligger nord for stuen og 

øst for kjøkkenet. Det er adkomst 

til rommet fra verandaen på 

hagesiden i øst, fra stuen i 

syd, fra kjøkkenet i vest og fra 

soverommet/gjesterommet mot 

nord. Fra gangen er det også 

adkomst til loftet. Gangen er 

således et gjennomgangsrom. 

Gulv 

Nyere gulv som ligger høyere enn 

stuegulvet. Det er et beiset tregulv. 

Bord lagt nord-syd. 13 cm brede 

gulvbord med fallende bredde. 

Vegger 

Upanelte tømmervegger som er 

malt. Grønn oljemaling. Skorstein 

på vestveggen/bakvegg av grua, 

pusset med kalkhvitting. Lav enkel 


Fra gangen. 

Utgangsdøren til verandaen til venstre, dør mot stuen midt i bildet, og baksiden 

av grua til høyre. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold 

fylkeskommune 2011.

Gangen. 

Døråpningen til gjesterommet i bakgrunnen. Døren 

til verandaen til høyre. Bakveggen av grua til venstre. 



fotlist. Behandlet tilsvarende som gulv. Satt 

på i nyere tid. På nordveggen smal profilert 

taklist med spunsebrett over. Totalt 18 cm høy. 

Grønnmalt som tømmervegg. 

Skader: Stygge skader etter slå på østvegg. 

Himling 

Bordtak lagt nord-syd og malt grønt som 

veggene. Loftsluke med nedfellbar stige, 

moderne. 

Dører 

Mot stue fyllingsdør i sveitserstil (se beskrivelse 

stue). Dørbladet er dårlig grunnet og ikke 

malt. Dørvrider er defekt. Profilerte gerikter i 

sveitserstil. 

Utgangsdør i ubehandlet tre mot øst. Liggende 

perlestaffpanel. To små glassruter i øvre del. 

Rund brun dørvrider. Dårlig stand. Enkel 

belistning, uprofilert tre. Et stykke mangler på 

venstre side av døren. Låses med slå av jern på 

innsiden. 

Døråpning mot soverom i nord. Dørblad 

mangler. Enkel uprofilert gerikt. 13 cm bred, 

malt brun oker. 

Gangen med nedfellbar stige til loftet. 



Døren mellom kjøkkenet og gangen sett fra gangen. 




Dør mot kjøkken i vest har en enkel grønnmalt labankdør. Gammel rusten knagg skrudd fast høyt 

oppe på døren. 

Fast inventar 

Taklampe – rund kuppel i glass. Elektrisk. 

Gammelt elektrisk anlegg, porselen og bakelitt, ledninger med tekstil, koblingsbokser, gammel 

fatning til lyspære i himling ved utgangsdør. 

Knagg i horn (bøffelhorn) og grønt stoff ved siden av dør på østveggen. Knaggen er 70 cm lang og 

har tre kroker. 


Gjesterommet sett mot østveggen. 

Inngang fra gangen til høyre i bildet. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 2011. 

soverom mot nord / gjesterom 

Rommet skal være innredet i 1899. 

Det er adkomst til værelset fra gangen mot syd. 

Gulv 

Ubehandlet tregulv, bord lagt nord-syd. Ca 10 cm brede 

gulvbord. 

Skader: Slitasje 

Vegger 

Sydvegg har ubehandlet faspanel med ca 9 cm brede bord. De 

tre andre veggene har perlestaffpanel med ca 13 cm brede bord i 

ubehandlet tre. Enkel fotlist ca 10 cm høy i ubehandlet tre. 

Grønnmalt brannmur på sydvegg. 

Skader: Skader på brannmur – avskalling. 


Støpejernovn i gjesterommet. 

Merket «Eidsfos Verk nr. 15». Foto: Jørgen 


fylkeskommune 2011

Gjesterommet sett mot vestveggen. 


Himling 

Ubehandlet faspanel lagt nord-syd. Bredde som 

på sydvegg. 

Dører 

Døråpning på sydvegg til gang. Dørblad mangler. 

Uprofilerte gerikter i ubehandlet tre ca 8 cm 

brede. Dørhengsler påmontert. Bladhengsler i 

jern fra ca 1890-1930. 

Vinduer 

Ett vindu på østvegg. To-rams, åtte ruter i hver 

ramme. Profilerte sprosser, gammelt glass, dårlig 

malt. Midtpost og karm gamle, gerikter nyere. 

Midtpost og karm er malt gul oker. Rester av 

blåmaling under. Gerikt i umalt perlestaffpanel. 

10 cm bred. 

Skader: Avslitt maling og skader på sprosser. 

Fast inventar 

Støpejernsovn på sydveggen, Eidsfos verk nr 15, 

dekor i dragestil. Tidlig 1900-tallet. Ovnen står på 

blikkplater. 

To hvite skomakerlamper i hvitt glass i taket. 

Trolig fra ca 1890-1910. Gammelt elektrisk 

anlegg med ledninger trukket med tekstil, 

porselensbryter. 


Fra gjesterommet. 

Vinduet på østveggen.Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for 



vindfang/bislag 

Det opprinnelige vindfanget ble bygd av Edvard 

Munch blant annet for å beskytte inngangsdøren 

mot gaten. Nåværende vindfang er en kopi. 

Vindfanget har adkomst til gaten mot vest og til 

stuen mot øst. 

Gulv 

Gult teppegulv. 

Vegger 

Veggene er kledt med brunbeiset faspanel. 

Himling 

Brunbeiset faspanel av samme type som vegger. 

Enkel uprofilert taklist som er beiset som panel. 

Dører 

Tofløyet fyllingsdør mot gate. Beiset på innsiden. 

Dørvrider av jern. Delvis rustet. 

Fyllingsdør i sveitserstil på østveggen mot stue. 

(Se stue) Mye avskalling og slitasjer i malingen. 

Annet 

Tømmerveggen mot øst er foret ut. 

Kjeller 

Krypkjeller med nedgang fra kjøkkenet. 

Kjelleren er bare under en liten del av huset. 

I den ene delen av kjellerrommet er det avdelt en bod. 


Bislaget sett fra stuen. 

Inngangsdøren mot gaten sees i bakgrunnen. Foto: Jørgen 

Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 2011. 

Fra kjelleren. 

Inngang til boden i bakgrunnen.Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 2011.

Luke til kjeller og kjellertrapp i kjøkkenet. 


Trapp 

Nedgangen er en steintrapp med tre trinn. 

Gulv 

Gulvet er jordgulv med naturstein stikkende opp. 

Vegger 

Natursteinsmur. 

Himling 

Består av bjelker og undersiden av gulvet i første etasje. Noen av takbjelkene er stemplet opp. 

Bod 

Reisverkskonstruksjon med to vegger av liggende ubehandlet panel. Dørblad med stående 

ubehandlet panel. 

loft 

Loftet nås fra gangen gjennom luke med nedfellbar stige. Loftsrommet har varierende høyde. Loftet 

er kaldt loft med synlige åser, mønsås og taktro. Det er lagt et gulv bestående av smale ubehandlede 

trebord. Gulvbordene er lagt nord-syd. Under gulvbordene er det 25 cm isolasjon. Det er i 2011 tatt 

hull i gulvene for innstallering av brannslokkingsanlegg. 

På søndre gavlvegg er det et lite vindu med seks ruter. Vinduet er fast og kan ikke åpnes. 

Kryperom over nordre del (over gjesterom). Ubehandlet tregulv med nord-syd gående planker. 

Himling og skråtak kledt med ubehandlet perlestaffpanel. Luke til tak. 



Loftet sett mot nordgavlen. 


Loftet sett mot sydgavlen. 



Plantegning av loft. Oppmålt av NIKU. 

lagrede bygningsdeler 

På loftets kryperom er det lagret en vindusramme med glass – åtte ruter. 

Vindusramme lagret på loftet. 



Atelieret sett fra nordvest. 

Nordre langside med inngangsdør og vestre gavl. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 2011. 

Atelieret sett fra nordøst. 

Østre gavlvegg og nordre langside med inngangsdør. 



atelier 

Atelieret ligger sydøst for bolighuset. Edvard Munchs atelier ble revet etter at kommunen hadde 

overtatt eiendommen. Det ble senere oppført en kopi av atelieret. 

Eksteriør 

Bygningen er orientert med møneretning øst-vest og ligger i skrånende terreng. Det er ikke 

grunnmur under bygget, i stedet er bygget satt på stabbesteiner av ujevn størrelse og form, flere 

stein over hverandre. Under østre gavlvegg er det stabbesteiner i hvert hjørne samt én under midten 

av gavlveggen. Under langsidene mot nord og syd er det stabbesteiner midt under fasaden. Vestre 

ende av bygningen hviler nesten nede på bakken. 


Atelieret sett fra sydvest. 

Vestre gavlvegg og søndre langside. Foto: Jørgen Solstad, 

Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 2011.

Atelierets interiør mot østvegg. 

Inngangen fra tunet til venstre. Vinduet på østre gavl i bakgrunnen. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold 


Atelierets interiør mot vestvegg. 

Inngangen fra tunet til høyre i bildet. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 2011. 


Bygningen er oppført i bindingsverk og er utvendig kledt med raftepanel. Veggene er rødmalt, mens 

vindskier, vindu og dør er hvitmalt. Malingen på vindskier er værslitt. 

Taket er saltak tekt med krum rød teglstein. Midt på takflaten mot nord er det et overlysvindu. 

Under vinduet er det en stålplate. 

Inngangen til atelieret er midt på nordre langside, dvs. fra tunet. Det er lagt en stor steinhelle 

som trapp. Inngangsdøren er en labankdør utvendig panelt med raftepanel av samme type som 

veggene. Døren låses med hengelås og åpnes/lukkes med en jernkrok. 

På nedre del av veggkledningen vest for døren er det mørke flekker som trolig skyldes fuktighet. 

Midt på østre gavlvegg er det et ett-rams vindu oppdelt i seks ruter, tre ruter i bredden og to i 

høyden. Enkle uprofilerte bord rundt vinduet. 

Sydveggen har raftepanel uten åpninger eller andre elementer av noe slag. 

Vestveggen er i likhet med sydveggen i sin helhet kledt med raftepanel. Det vokser noen busker 

inntil veggen. 

Se forøvrig liste over løse gjenstander 

Interiør 

Atelieret består av et stort rom med åpen takstol. Det er en adkomst til rommet gjennom 

labankdøren på nordre fasade. På østveggen er det et vindu som er fast, dvs. kan ikke åpnes. 

Vinduet er beskrevet under eksteriør østvegg. Gerikter rundt vindu enkelt faspanel, beiset som 

veggpanel. 

Gulv 

Tregulv med bord lagt øst-vest, dvs. langs møneretningen. Gulvet er oljet/beiset. Mye avslitt. 

Vegger 

Veggkledningen er perlestaffpanel som er beiset. Bordbredde 12 cm. Fotlist og taklist av 10 cm brede 

faspanelbord. I gavlene er det upløyd rupanel (baksiden av ytterkledningen). Gerikter ved dørkarm 

i beiset perlestaffpanel som veggpanelet. 

Tak 

Sperretak. 

Moderne spotlights i taket. 


utedo 

Utedoen er tilkommet etter at anlegget ble åpnet som 

museum. Doen ligger lengst nord på eiendommen nede 

i bakken omtrent midt mellom bolighuset og stranden. 

Utedoen står på et rundt sementlokk. 

Doen er bygd i reisverk og er utvendig panelt med gulmalt 

raftepanel. Inngangsdøren er en labankdør som har 

kledning og farge tilsvarende veggene. Taket er slakt 

pulttak med hvite vindskier. 

Skader: Råteskader i nedre del av veggene. Vindskiene 

trenger maling. 

Bygningen foreslås ikke fredet. 


Utedo 


Vestfold fylkeskommune 2011.

Edvard Munch: Sommer i hagen. Fra Lindefrisen. 1904 

Olje på lerret. Munch-museet. Motivet viser en del av Munchs hage sett fra verandaen. Malt i Åsgårdstrand våren eller 

sommeren 1904 som et av de første bildene i serien av veggdekorasjoner som Munch malte på bestilling av dr. Max Linde i 

Lübeck. ©Munch-museet/ Munch-Ellingsen Gruppen/ BONO, Oslo 2012. 

Edvard Munch: Piker som plukker frukt. Fra Linde-frisen. 1904 

Olje på lerret. Munch-museet. Motivet er fra hagen i Åsgårdstrand. ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012. 

hage/park 

Eiendommen omfatter i dag større areal enn da Edvard Munch eide den. Etter at kommunen ervervet 

eiendommen, ble det kjøpt til to ubebygde tomter syd for den opprinnelige eiendommen. Det er i dag 

ikke mulig å se i terrenget hvor grensene mot øst og syd for Edvard Munchs eiendom var. 

Edvard Munch hadde en frodig hage med frukt- og grønnsakhage. Denne eksisterer ikke i dag, men 

det er bevart noen få bærbusker fra kunstnerens tid. Da kommunen overtok som eier, ble hagen og 

de tilkjøpte arealer lagt ut til en sammenhengende park, kalt «Munchparken». 


Munch-parken sett fra øst. Munchs atelier og bolighus til venstre i bildet. Steingjerde og utedoen til høyre. 


Munch-parken sett fra syd mot Munchs atelier og bolighus. 

I forgrunnen hellelegning og de to flaggstengene. Arne Durbans byste av Edvard Munch til venstre. Hagemuren sees bak 

bysten. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 2011. 


Munchparkens nedre del sett fra vest. 

Badebryggen sees midt i bildet. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 2011. 

Mot nord avgrenses eiendommen av steingjerder bestående av større og mindre uregelmessige 

steiner av forskjellig type. Mot naboeiendommene i syd er det en lav steinkant som grense i vestre 

del og et gammelt nettinggjerde i øst. 

Mot vest avgrenses eiendommen av Edvard Munchs gate. 

I Edvard Munchs tid var gaten en grusvei, og denne lå lavere i forhold til Edvard Munchs hus enn 

den eksisterende asfaltveien. Dagens gatenivå har ført til problemer med fuktighet og derved 

råteskader på bolighuset. Kommunen har forsøkt å forebygge skader på huset ved å planere det lille 

arealet mellom gaten og bolighuset. Brostein er lagt som dekke, og det er en kant av granittheller 

som avgrensing mot gaten. Det er montert et rekkverk i sortlakkert smijern i kanthellene. Foran 

inngangsdøren er det lagt en bro/rampe fra gaten ned til døren. 

Fra nordvestre hjørnet av bolighuset avgrenses eiendommen mot gaten av et hvitt stakittgjerde. 

Langs gaten syd for bolighuset er det satt opp en natursteinsmur som avgrensning. Denne er bygd 


etter at kommunen kjøpte 

eiendommen. Muren 

avsluttes i syd med to 

portstolper i stein. 

Langs bolighusets søndre 

gavlvegg, langs østre fasade 

til verandatrapp og ned til 

inngangsdøren til atelieret 

er det en gangvei med 

dekke av brostein. 

Syd for atelieret er det 

opparbeidet et flatt 

parti der det er lagt 

uregelmessige skiferheller. 

Like øst for hellene er det to 

flaggstenger. 

Tomten er i sin helhet 

opparbeidet til parkanlegg 

med gressplen, større 

og mindre løvtrær (bl.a. 

ask) og grusveier. En 

grusvei fører fra atelieret 

der brosteinen slutter, og 

ned til fjorden. Vest for 

atelieret er det en sti langs 

muren ved gaten til en 

byste i bronse av Edvard 

Munch. Bysten står på en 

granittsokkel. Bysten er 

laget av Arne Durban (1912- 

1993). 

I søndre del av parken, 

i bratte partier, er det 

støpt to trapper i sement. 

Trappene er en del av stien 

som fører fra porten til 

eiendommen i vest og ned til 

en badebrygge ved fjorden. 

Langs grensen for kommunens eiendom i øst er det en bratt skråning med større og mindre steiner, 

blanding av rullestein og bruddstein. 

Stranden nedenfor kommunens eiendom er en badeplass som kalles Bollerødvara. Her er det rester 

av en badebrygge oppført av rullestein med et dekke av sement. 


Arne Durbans byste av Edvard Munch. 

Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 2011.

lITTEraTurlIsTE: 

Chéroux, Clément: ”Edvard Munch à Aasgaardstrand. Points de Vue.” Avhandling ved Ecole Nationale de 

la Photographie, 1993. 

Edvard Munchs brev. Familien. Oslo : Johan Grundt Tanum Forlag, 1949. 

Eggum, Arne: Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo : J. M. Stenersens Forlag, 1990. 

Eggum, Arne: Munch og Fotografi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1987. 

Eide, Arne: Åsgårdstrand. Om Hvite Hus og Løvkroner. Spredt Historikk. Bergen : J. W. Eides Forlag, 1946. 

Gauguin, Pola: Edvard Munch. Oslo: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 1946. 

Gierløff, Christian: Edvard Munch selv. Oslo : Gyldendal Norsk Forlag, 1953. 

Gløersen, Inger Alver: Den Munch jeg møtte. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1956. 

Gløersen, Inger Alver: Lykkehuset. Edvard Munch og Åsgårdstrand. Oslo : Gyldendal Norsk Forlag, 1970. 

Hals II, Harald: ”Edv. Munch og Åsgårdstrand” I: Vestfold Minne. (1946), s. 65-79. 

Langaard, Johan H. og Reidar Revold: Edvard Munch fra år til år. En Håndbok. Oslo : H. Aschehoug & Co., 1961. 

Munch, Edvard: Div. brev og ill. dagbøker. 

Nergaard, Knut: ”Broen i Åsgårdstrand” I: Borreminne. (1992): 

Næss, Atle: Munch. En biografi. [Oslo] : Gyldendal Norsk Forlag, 2004. 

Ravensberg, L. O.: ”Edvard Munch på nært hold” I: Edvard Munch som vi kjente ham. Vennene forteller. 

Oslo : Dreyers Forlag, 1946. 

Thiis, Jens: ”Minneord om Helge Rode.” I: Festskrift til Francis Bull på 50 Årsdagen. Oslo : Gyldendal Norsk 

Forlag, 1937, s. 301-323. 

Thiis, Jens: Edvard Munch og hans Samtid. Oslo : Gyldendal Norsk Forlag, 1933. 

”Aasgaardstrand ladested” I: Topografisk-Statistisk Beskrivelse over Jarlsberg og Larvik Amt. Tredje Del. 

Byerne og Herrederne. Kristiania : H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 1915, s. 385-393. 

Aftenposten: Artikler om Munch og Åsgårdstrand, årene 1944-47. 

Broen, 2003-2009 – Åsgårdstrand historielag 


BIldElIsTE: 

1. Edvard Munch: Edvard Munchs hus og atelier i Åsgårdstrand. 1899 

Olje på lerret. Privat eie 

©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012 

2. Edvard Munchs hus og atelier sett fra øst. 

Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 2011 

3. Kart over fredningsområdet. 

Utarbeidet av Horten kommune 

4. Edvard Munch fotografert i hagen i Åsgårdstrand 1903. 

©Munch-museet 

5. Frukttrær i hagen i Åsgårdstrand. 



6. Edvard Munch: Melankoli. 1894-96 

Olje på lerret 

Kunstmuseene i Bergen. Bergen Kunstmuseum. (Rasmus Meyers Samlinger) 

©Munch-museet/ Munch-Ellingsen Gruppen/ BONO, Oslo 2012 

7. Oversikt over sentrale deler av Åsgårdstrand. 

Kart utarbeidet av Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 

8. Utsnitt av «reguleringsplan B0047 – Åsgårdstrand sentralområde» vedtatt 29.09.83 

9. Anlegget sett fra syd. Bolighuset til venstre og atelieret til høyre. 

Bysten av Edvard Munch er signert Arne Durban. 


10. Rosemalt kiste i stuen 

Foto: Anne Merete Knudsen, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 2010 

11. Porselen og glass i hjørneskapet på kjøkkenet 

Foto: Anne Merete Knudsen, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 2010 

12. Hylle med pynteting i stuen. Foto: Anne Merete Knudsen, Virksomhet for Kulturarv, 

Vestfold fylkeskommune 2010 

13. Edvard Munchs vinterfrakk henger i gangen 


14. Edvard Munchs hus til høyre og atelieret til venstre. 



15. Atelieret fotografert av Edvard Munch. Ukjent år. 


16. Bolighuset og hagen fotografert på 1930-tallet av Edvard Munch. 


17. Inngangspartiet fra gaten til huset i Åsgårdstrand fotografert på 1930-tallet av Edvard 

Munch. 



18. Edvard Munch: Kvinnen ved balustraden. 1891 

Olje på lerret. Horten kommune 

Maleriet ble funnet i 1946 under restaurering av Edvard Munchs hus. Lerretet lå 

sammenrullet mellom lafteveggen og panelet. 


19. Edvard Munch i profil i stuen. Selvportrett antagelig fra 1904. 


20. Malerier fra Lindefrisen fotografert utenfor atelieret av Edvard Munch i 1904. 


21. Edvard Munch: Munchs hus i Åsgårdstrand. 1899? 

Olje på ugrundet papp. Munch-museet 

©Munch-museet/ Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012 

22. Edvard Munch: Sommernatt. Stemmen. 1896 

Olje på ugrundet lerret. Munch-museet 

©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen/ BONO, Oslo 2012 

23. Edvard Munch: Kyss på stranden i måneskinn. 1914 

Olje på lerret. Munch-museet 


24. Edvard Munch: Rød villvin. 1898 – 1900 



25. Edvard Munch: Pikene på broen. 1901 

Olje på lerret. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design 


26. Edvard Munch: Gate i Åsgårdstrand. 1901 

Olje på lerret. Kunstmuseum Basel 

©Munch-museet/ Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012 

27. Edvard Munch: Eventyrskogen. 1901-02 

Olje på lerret. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design 


28. Eiendommen sett fra øst. Fra venstre: Atelier, bolighus og utedo. Mellom eiendommen og 

bolighusene til høyre sees steingjerdet som avgrenser eiendommen mot nord. 

Stranden i forgrunnen. 


29. Edvard Munchs hus sett fra nord-vest. Vestfasaden med kjøkkenvindu og bislag mot Edvard 

Munchs gate til høyre. Nordre gavl til venstre. 


30. Edvard Munchs hus og atelier sett fra Edvard Munchs gate. 


31. Bolighuset sett fra vest. Atelieret skimtes til høyre i bildet. Partiet mellom huset 

og gaten ble planert på nytt i 2011. 


32. Edvard Munch: Slagsmålet. 1932 




33. Bolighusets østfasade mot hagen. 


34. Utgangsdøren til verandaen. 


35. Detalj av østfasaden med vindu i gjesterommet. 


36. Detalj av vindu i gjesterom. 


37. Bolighusets søndre gavlvegg. 


38. Vindu på søndre gavl. 


39. Detalj av vindu på søndre gavl. 


40. Plan 1. etasje i Munchs hus. 

Oppmålt av NIKU 2012. 

41. Stuen som også var Edvard Munchs soverom. Til venstre sees vinduet på søndre gavlvegg. 

Døren til høyre fører ut til bislaget. 


42. Lengdesnitt av Munchs hus. 


43. Tverrsnitt av Munchs hus. 


44. Stuen som også var Edvard Munchs soverom. 


45. Edvard Munch: Mann og kvinne. 1913-15 


Interiør fra stuen i Munchs hus. Hjørneskapet og Munchs seng sees mellom de to 

personene. Til høyre sees døren til bislaget. 




Interiør fra stuen i Munchs hus. Hjørneskapet og Munchs seng sees til venstre for kvinnen. 

Til høyre skimtes døren til bislaget. 




Interiør fra stuen i Munchs hus. Døren til bislaget sees mellom de to personene. Til høyre 

sees kjøkkendøren og litt av kjøkkenet. 


48. Detalj av tapet i stuen. 


49. Detalj fra stuen. Taklist med elektriske ledninger fra 1918. 



50. Edvard Munch: Ubudne gjester. 1932-35 


Motivet er fra stuen i Munchs hus. Det åpne vinduet må være vinduet på søndre gavlvegg. 


51. Døren til bislaget. 


52. Fra stuen. Vindu på østre vegg. 


53. Rundovn i støpejern. Modell «Kragerø nr. 68». Til høyre sees døren fra stuen til gangen. 


54. Kjøkkenet. Vestveggen med kjøkkenbenk og vindu mot gaten. Døren til stuen sees til venstre 

i bildet. 


55. Grua på kjøkkenet. Til venstre dør til gangen. Til høyre døren til stuen. 


56. Kjøkkenet med grua og døren til gangen. 


57. Kjøkkenets nordvegg med hjørneskapet til venstre. Gangen skimtes til høyre i bildet. 


58. Fra gangen. Utgangsdøren til verandaen til venstre, dør mot stuen midt i bildet, og baksiden 

av grua til høyre. 


59. Gangen. Døråpningen til gjesterommet i bakgrunnen. Døren til verandaen til høyre. 

Bakveggen på grua til venstre. 


60. Gangen med nedfellbar stige til loftet. 


61. Døren mellom kjøkkenet og gangen sett fra gangen. 


62. Gjesterommet sett mot østveggen. Inngang fra gangen til høyre i bildet. 


63. Støpejernovn i gjesterommet. Merket «Eidsfos Verk nr. 15» 


64. Gjesterommet sett mot vestveggen. 


65. Fra gjesterommet. Vinduet på østveggen. 


66. Bislaget sett fra stuen. Inngangsdøren mot gaten sees i bakgrunnen. 


67. Fra kjelleren. Inngang til boden i bakgrunnen. 


68. Luke til kjeller og kjellertrapp i kjøkkenet. 


69. Loftet sett mot nordgavlen. 



70. Loftet sett mot sydgavlen. 


71. Plantegning av loft. 

Oppmålt av NIKU 

72. Vindusramme lagret på loftet. 


73. Atelieret sett fra nordvest. Nordre langside med inngangsdør og vestre gavl. 


74. Atelieret sett fra nordøst. Østre gavlvegg og nordre langside med inngangsdør. 


75. Atelieret sett fra sydvest. Vestre gavlvegg og søndre langside. 


76. Atelierets interiør mot østvegg. Inngangen fra tunet til venstre. Vinduet på østre gavl i 

bakgrunnen. 


77. Atelierets interiør mot vestvegg. Inngangen fra tunet til høyre i bildet. 


78. Utedo 


79. Edvard Munch: Sommer i hagen. Fra Lindefrisen. 1904 

Olje på lerret. Munch-museet. 

Motivet viser en del av Munchs hage sett fra verandaen. 

Malt i Åsgårdstrand våren eller sommeren 1904 som et av de første bildene i serien av 

veggdekorasjoner som Munch malte på bestilling av dr. Max Linde i Lübeck. 


80. Edvard Munch: Piker som plukker frukt. Fra Linde-frisen. 1904 


Motivet er fra hagen i Åsgårdstrand. 


81. Munch-parken sett fra øst. Munchs atelier og bolighus til venstre i bildet. 

Steingjerde og utedoen til høyre. 


82. Munch-parken sett fra syd mot Munchs atelier og bolighus. I forgrunnen hellelegning og de 

to flaggstenger. Arne Durbans byste av Edvard Munch til venstre. Hagemuren sees bak bysten. 


83. Munch-parkens nedre del sett fra vest. Badebryggen sees midt i bildet. 


84. Arne Durbans byste av Edvard Munch.

Edvard Munchs hus - Kulturarv

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?