"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av sosiolingvistisk teori Figur 6.1: Relativ frekvens av personlig pronomen i første person entall for det samlede grupperesultatet for den stabile gruppa av informanter, og p˚avirker det samla resultatet. Det vil derfor trolig være best˚a bruke tabell 1P og 2P som utgangspunkt for˚a analysere den spr˚aklige variasjonen i forhold til mobilitet ettersom det kun er Stine, Maria og Mia som skiller seg ut i forhold til uttale av de tradisjonelle formene [e:g] og [e(:)]. Siden grupperesultatene er dominerte av tallene til enkeltindivider, kan disse ikke tolkes som trender. De særegne resultatene for Stine og Mia kan dessuten forklares utfra deres egne utsagn om spr˚aklig p˚avirkning utenfra. Omdal (1994:18) sier at det “er riktig ˚a karakterisere en betydelig del av befolkningen som lite bufast”, og videre at “spr˚aklig tilpassing f˚ar derfor en noe annen funksjon i dag enn tidligere” (op.cit:19). Et slikt syn p˚a dagens mennesker som nærmest nomadiske f˚ar alts˚a ifølge Omdal spr˚aklige konsekvenser. Til dette sier imidlertid Helgander (1996:13 f) at man bör tillägga at det knappast er flytten i sig som är avgörande, det är 84
6.3: Personlig pronomen første person entall snarast det förh˚allandet att den har medfört att de berörda individerna har kommit att ing˚a i nya sociala konstellationer och att de därmed etablerat personliga kontakter med andra människor med en delvis helt annan bakgrund. Begrepet mobilitet m˚a alts˚a ikke bare sees som en fysisk bevegelse, men ogs˚a i forhold til de ulike sosiale konstellasjonene som informantene fra Lyn- gen inng˚ar i n˚ar de i ulik grad forflytter seg rundt om i regionen og landet. Denne typen mobilitet vil kunne p˚avirke deres spr˚akbruk, ogs˚a n˚ar de er hjemme p˚a Lyngseidet. Informant Maria rapporterer imidlertid at det at hun flytter p˚a seg, ikke betyr noe for hvordan hun tror hun snakker. Hun opplever spr˚aklig p˚avirkning og det hun kaller for knoting, som noe negativt, og hevder at dette ikke preger hennes talem˚al. Hennes og andres mobilitet trenger alts˚a, ifølge denne informanten, ikke ˚a p˚avirke m˚aten man snakker. Likevel ser vi at Maria er en av dem som har størst variasjon i bruken av pronomenet. Signe har et litt annet syn p˚a dette. Hun sier at det er lett ˚a bli p˚avirket av det hun kaller markante eller sterke dialekter. Hun har selv opplevd ˚a g˚a p˚a skole utenfor Lyngen, og blitt p˚avirket av dialekter hun oppfatter som b˚ade markante og sterke, eller tydelige. Hos denne informanten er alts˚a det ˚a leve et mobilt liv ensbetydende med ˚a m˚atte inng˚a i ulike dialektale miljø. Dette vil i neste omgang p˚avirke spr˚akbruken, men det ser likevel ikke ut til ˚a ha p˚avirket m˚aten hun bruker det personlige pronomenet p˚a, ettersom vi av tabell 1P kan se at hun kun bruker de tradisjonelle variantene [e:g] og [e(:)]. Hun sier videre at det viktigste med spr˚aket er ˚a bli forst˚att, ˚a kunne snakke med alle typer mennesker. I denne sammenhengen kan dette utsagnet tolkes som en evne eller vilje til ˚a endre talem˚ate etter ulike sosiale og dialektale omgivelser. Ifølge Omdal er imidlertid “kravet om ˚a legge om spr˚aket for ˚a bli forst˚att, [...] heller ikke tillagt like stor vekt som før, ettersom folk n˚a er vant med den store spr˚aklige variasjonen i samfunnet” (loc.cit). Her kan det med andre ord være individuelle forskjeller, der enkelte mennesker føler be- hov for ˚a endre p˚a spr˚akbruken sin, mens andre ikke gjør det. De aller fleste 85
Page 1:
"Man kan jo ikke si chill'an bæste
Page 5 and 6:
Innhold 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn
Page 7 and 8:
INNHOLD 5.2 Spr˚aklige variabler .
Page 9 and 10:
Tabeller 6.1 Eksempel p˚a absolutt
Page 11 and 12:
TABELLER C.5 / / etter /a/ . . . .
Page 13:
Figurer 1.1 Utsnitt av kart over Tr
Page 16 and 17:
Kapittel 1: Innledning variabler so
Page 18 and 19:
Kapittel 1: Innledning Figur 1.1: U
Page 20 and 21:
Kapittel 1: Innledning ningen som i
Page 22 and 23:
Kapittel 2: Om utforskning av talem
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Kapittel 3: Teori kjenne alle de ti
Page 38 and 39:
Kapittel 3: Teori p˚a den andre”
Page 40 and 41:
Kapittel 3: Teori unge snakker p˚a
Page 42 and 43:
Kapittel 3: Teori arte seg som ei o
Page 44 and 45:
Kapittel 3: Teori tette b˚and menn
Page 46 and 47:
Kapittel 3: Teori enkelt intervju m
Page 48 and 49: Kapittel 3: Teori p˚a ˚a oppfatte
Page 50 and 51: Kapittel 3: Teori et sentralt aspek
Page 52 and 53: Kapittel 3: Teori Som tidligere p˚
Page 54 and 55: Kapittel 4: Metode undersøkelse. I
Page 56 and 57: Kapittel 4: Metode forsking enn Tro
Page 58 and 59: Kapittel 4: Metode problemstillinge
Page 60 and 61: Kapittel 4: Metode man legger vekt
Page 62 and 63: Kapittel 4: Metode sentativitet enn
Page 64 and 65: Kapittel 4: Metode skulle foreg˚a,
Page 66 and 67: Kapittel 4: Metode unge og eldre i
Page 68 and 69: Kapittel 4: Metode 4.9 Fra tale til
Page 70 and 71: Kapittel 4: Metode 56
Page 72 and 73: Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 86 and 87: Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 148 and 149:
Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Kapittel 7: Oppsummering som b˚ade
Page 156 and 157:
Kapittel 7: Oppsummering entall var
Page 158 and 159:
Kapittel 7: Oppsummering den spr˚a
Page 160 and 161:
Kapittel 7: Oppsummering til at de
Page 162 and 163:
Kapittel 7: Oppsummering 148
Page 164 and 165:
Litteraturliste Bull, Tove. 1994b.
Page 166 and 167:
Litteraturliste spr˚ak og spr˚akl
Page 168 and 169:
Litteraturliste Mæhlum, Brit. 1991
Page 170 and 171:
Litteraturliste Romaine, Suzanne. 1
Page 172 and 173:
Litteraturliste 158
Page 174 and 175:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 176 and 177:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 178 and 179:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ 164
Page 180 and 181:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 182 and 183:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 184 and 185:
Vedlegg C: Palataler e er e te e dr
Page 186 and 187:
Vedlegg C: Palataler /i¡ vi¡ i¡
Page 188 and 189:
Vedlegg C: Palataler ka ma (mann)
Page 190 and 191:
Vedlegg C: Palataler vi¢ gli¢ a S
show all

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?