"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av so<strong>si</strong>olingvistisk teori<br />
Alternativ 2:<br />
Den andre og foretrukne metoden er ˚a beregne gjennomsnittlig relativ fre-<br />
kvens for gruppa. Dette er det samme som middelverdien av de relative fre-<br />
kvensene til medlemmene. Resultatet er gitt i tabell 6.4.<br />
[e:g] [æ:g]<br />
Unge voksne 54,2 45,8<br />
Tabell 6.4: Eksempel p˚a gjennomsnittlig relativ frekvens for ei gruppe<br />
Den˚apenbare forskjellen er at varianten [e:g] i dette tilfellet sk˚arer høyest.<br />
Dette kommer av at informantenes bidrag er vektet likt, uavhengig av ab-<br />
solutt frekvens. Varianten [e:g] har høyest gjennomsnittlig relativ frekvens<br />
<strong>si</strong>den Trines bruk av [e:g] prosentvis var mer dominerende enn Truls <strong>si</strong>n bruk<br />
av [æ:g].<br />
Jeg ønsker at hvert medlem skal vektlegges like mye ved beregning av en<br />
størrelse som skal beskrive variantfordelinga innafor ei gruppe. I s˚a fall vil<br />
faktorer som intervjuets lengde, og hvor snakkesalige informantene var, <strong>ikke</strong><br />
f˚a direkte innvirkning p˚a resultatet. Dette kravet er <strong>ikke</strong> oppfylt om man<br />
bruker gruppas absolutte frekvens, og heller <strong>ikke</strong> ved direkte omregning av<br />
denne til prosent. N˚ar jeg i denne oppgaven snakker om relativ frekvens p˚a<br />
gruppeniv˚a vil det derfor vise til den gjennomsnittlige relative frekvensen. I<br />
tabellene vil dette forkortes til GRF, som alltid blir oppgit i prosent. Resul-<br />
tatet gjenspeiler en middelverdi av medlemmenes intraindividuelle varias<strong>jo</strong>n.<br />
Dette er en naturlig størrelse ˚a bruke i analysen av forklaringsmodellenes<br />
betydning. Foran gjennomgangen av mobilitet, alder og kjønn vil det være<br />
tabeller der grupperesultatene er regnet sammen.<br />
Bruken av gjennomsnittlig relativ frekvens gir <strong>ikke</strong> like stort utslag i be-<br />
handlinga av det reelle tallmaterialet som i eksemplet. Forskjellen er likevel<br />
merkbar. Ta for eksempel Marius, som har lavere absolutt frekvens enn de<br />
andre informantene for alle variabler. Dersom varias<strong>jo</strong>nen til Marius avviker<br />
fra mønstret til de øvrige gruppemedlemmene, vil dette i liten grad bli reflek-<br />
78