09.08.2013 Views

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av so<strong>si</strong>olingvistisk teori<br />

Den relative frekvensen gjør det enklere ˚a sammenligne intraindividuell<br />

spr˚aklig varias<strong>jo</strong>n. For˚a f˚a ut mest mulig informas<strong>jo</strong>n m˚a en imidlertid stude-<br />

re begge størrelsene samtidig. Sett i sammenheng med absolutt frekvens <strong>kan</strong><br />

en avgjøre hvor sannsynlig det er at de relative frekvensene er representative<br />

for informantens spr˚aklige varias<strong>jo</strong>n. Dersom informanten har benyttet seg<br />

lite av variabelen, vil en enkelt forekomst kunne gi stort utslag p˚a den relative<br />

frekvensen. I motsatt fall <strong>kan</strong> man med større s<strong>ikke</strong>rhet <strong>si</strong> at den registrerte<br />

varias<strong>jo</strong>nen er karakteristisk for informantens spr˚akbruk, i alle fall under den<br />

omstendigheten en intervju<strong>si</strong>tuas<strong>jo</strong>n utgjør.<br />

Tabellene i dette kapitlet er framstilt p˚a bakgrunn av nøyaktige nedteg-<br />

ninger av de spr˚aklige omgivelsene hvor variabelen er registrert. De detaljerte<br />

tabellene som viser i hvilke ord variantene er realiserte, finnes i undersøkelsens<br />

vedlegg A-C. Ut ifra disse tabellene har jeg foretatt en datareduks<strong>jo</strong>n for ˚a<br />

oppn˚a tabeller hvor informas<strong>jo</strong>nen er lettere tilgjengelig og mer relevant i<br />

forhold til drøftinga i kapitlet. Dette er blant annet g<strong>jo</strong>rt ved ˚a sl˚a sammen<br />

frekvenser, noe som er nærmere beskrevet i introduks<strong>jo</strong>nene til de aktuelle<br />

delanalysene der disse tabellene er brukt.<br />

Det er ogs˚a nødvendig ˚a regne ut absolutt frekvens og relativ frekvens<br />

for undergrupper av informantutvalget, som for eksempel kvinnene eller de<br />

stabile. Framgangsm˚aten her lar seg lettest forklare gjennom et eksempel.<br />

Anta at to informanter, Trine og Truls, utgjør gruppa unge voksne. De<br />

realiserer variabelen personlig pronomen i første person entall enten som [e:g]<br />

eller [æ:g]. De individuelle frekvensene deres er gitt i tabell 6.1.<br />

[e:g] [æ:g] [e:g] [æ:g]<br />

AF RF<br />

Trine 3 1 75,0 25,0<br />

Truls 7 14 33,3 66,7<br />

Tabell 6.1: Eksempel p˚a absolutt og relativ frekvens for individer<br />

De absolutte frekvensene viser at Truls har realisert variabelen 21 ganger<br />

76

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!