"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av sosiolingvistisk teori
det materialet jeg har tilgjengelig i denne undersøkelsen. 3
I motsetning til for mobilitet, alder, kjønn og identitet var det ikke mulig
˚a si noe kvantitativt om akkomodasjonen til den enkelte informant. Det ville
være vanskelig ˚a registrere om det finnes noen grad av akkomodasjon i inter-
vjusituasjonen ettersom det kun var meg og informanten til stede (og fordi
jeg ikke har noen dokumentasjon p˚a hvordan informantene snakker ellers).
En kan likevel ikke se bort fra at det finnes en p˚avirkning mellom informant
og intervjuer. 4 Jeg velger likevel ˚a gi akkomodasjonsteorien en plass i den
avsluttende diskusjonen fordi man ikke kan se bort fra at den kan være med
p˚a ˚a belyse den spr˚aklige variasjonen i informantenes talem˚al.
Det er ogs˚a problematisk ˚a studere de sosiale nettverkenes effekt p˚a infor-
mantenes spr˚akbruk ettersom det ikke er blitt gjort nøyere rede for nettverks-
strukturene i den undersøkte gruppa. Dette lot seg vanskelig gjøre ettersom
informantene utgjør ei svært heterogen gruppe med mange sosiale b˚and uten-
for hjemstedet. Teorien om sosiale nettverk ble likevel til en viss grad brukt
som metode for utvelging av informanter, og de har alle sosial forankring
p˚a Lyngseidet. Den geografiske og aldersmessige spredningen var like fullt
s˚a stor at det ble vanskelig ˚a se variasjon i forhold til spr˚aklig markering av
sosiale nettverk.
Informantene utgjør det jeg vil karakterisere som et ekstra løst sammen-
satt nettverk. En diskusjon av disse nettverkenes betydning for informantenes
valg av spr˚aktrekk vil derfor ikke sees i sammenheng med tallmaterialet. Re-
lasjonene innad i informantgruppa er for lite tydelige til at de skal kunne
korreleres og eventuelt føres tilbake til en mulig ˚arsakssammenheng. Mang-
lende grunnlag for ˚a kunne trekke troverdige slutninger er ogs˚a et argument
som begrenser bruken av b˚ade akkomodasjonsteorien og teorien om sosiale
nettverk.
De sosiale variablene som er brukt i den kvantitative analysen, har én ting
felles; de gir grunnlag for oppdeling av informantutvalget. P˚a bakgrunn av
3 Mer om akkomodasjon i punkt 3.5 og sosiale nettverk i punkt 3.4. Under disse punktene
vil det ogs˚a redegjøres for hvorfor disse teoriene ikke vil anvendes direkte i analysen.
4 Se punkt 3.5 for utdyping om akkomodasjon i intervjusituasjonen.
72