"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kapittel 5: Spr˚aklige og so<strong>si</strong>ale variabler<br />
5.2.4 Palataler<br />
Palatal uttale av lateralen / /, nasalen /¡ / og klu<strong>si</strong>lene /c/ og /¢ / er et trekk<br />
som i mange nordnorske byer og tettsteder er p˚a vei ut av spr˚aket. Denne<br />
uttalen skiller seg klart ut fra dental, postalveolar eller retrofleks uttale.<br />
Eksempler p˚a palatal uttale er [fjæ ] fjell n, [ma¡ ] mann m, [ny¤ ] nytt adj og<br />
] ladd m. At palatal uttale er p˚a vei ut, <strong>kan</strong> flere steder sees i sammenheng<br />
[la¢<br />
med spr˚ak eller dialektkontakt. Blant annet ser vi at Hatlebrekke (1976:41)<br />
rapporterer at palatalene <strong>ikke</strong> lenger finnes i dialekten hun har undersøkt i<br />
Vadsø. Dette knytter hun til spr˚akkontakt mellom norsk og finsk.<br />
Pedersen (1988:139) gjør i <strong>si</strong>n undersøkelse fra Skibotn og Kvenangsbotn<br />
rede for hvilke spr˚aklige omgivelser palatalene brukes i. I mønstret hun av-<br />
dekker, ser det ut til at palatalene / / og /¡ / i stor grad brukes <strong>si</strong>de om<br />
<strong>si</strong>de med en alveolar uttale. Ogs˚a i disse omr˚adene har det vært omfattende<br />
kontakt mellom spr˚akene norsk og samisk.<br />
Om bym˚alet i <strong>Tromsø</strong> skriver Stangnes (2000:108) at “den mest markerte<br />
uttaleendringa i tromsødialekten i dag er overgangen fr˚a palatal (muljert)<br />
uttale av lang (dobbel) l, n og d til en ny uttale à la Narvik/Bodø“. Han <strong>si</strong>er<br />
videre at “erstatninga [...] oftast [er] ein retrofleks uttale”. Dette <strong>kan</strong> man<br />
tenke seg <strong>kan</strong> ha betydning for uttalen av palatalene ogs˚a i Lyngen, spe<strong>si</strong>elt<br />
for de unge som kommer til <strong>Tromsø</strong> for ˚a g˚a p˚a skole, ta videre utdanning<br />
eller <strong>jo</strong>bbe.<br />
Bull (1996a:190) <strong>si</strong>er at “dessutan synes mykje nordnorsk tettstadm˚al i<br />
dei seinare ˚ara til ein viss grad ˚a ha erstatta palatalane med retrofleks eller<br />
postalveolar uttale”. Hun p˚apeker videre at avhengig av graden av normering<br />
av uttalen <strong>kan</strong> man “som elles i landsdelen [...] ogs˚a her 6 uttale alle dei orda<br />
som i dialekten har palatal uttale, med dentalar, avhengig av i kor stor grad<br />
ein vel ˚a standardisere uttalen <strong>si</strong>n”. Dette er en teori som er interessant ˚a un-<br />
dersøke p˚a Lyngseidet, b˚ade fordi palatalene er spr˚aktrekk som forekommer<br />
relativt hyppig i talem˚alet, og fordi de skiller seg klart ut b˚ade fra dentaler<br />
og retroflekser.<br />
6 Med her snakker Bull (1996a:190) om informantene p˚a Furuflaten.<br />
64
Change language