"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
5.2: Spr˚aklige variabler<br />
forventningen jeg som “innfødt lyngsværing” har til spr˚akbruken i omr˚adet.<br />
Labov (1972:8) nevner tre ulike kriterier for valg av variabler. Han skriver at<br />
First, we want an item that is frequent, which occurs so often in the<br />
course of undirected natural conversation that its behavior can be char-<br />
ted from unstructured contexts and brief interviews. Secondly, it should<br />
be structural: the more the item is integrated into a larger system of<br />
functioning units, the greater will be the intrin<strong>si</strong>c linguistic interest of<br />
our study. Third, the distribution of the feature should be highly strati-<br />
fied: that is, our preliminary explorations should suggest an asymmetric<br />
distribution over a wide range of age levels or other ordered strata of<br />
society.<br />
Dette er krav som vanskelig lar seg operas<strong>jo</strong>nalisere ettersom b˚ade hyp-<br />
pighet og struktur varierer fra materiale til materiale og mellom ulike infor-<br />
mantgrupper. Imidlertid er det viktig ˚a velge variabler som gjør det mulig<br />
˚a f˚a troverdige resultater, og dette avhenger igjen av at de utvalgte variab-<br />
lene b˚ade er markerte og hyppige nok. Om dette <strong>si</strong>er Holland (2001:77) at<br />
“n˚ar man skal velge ut spr˚aklige trekk som skal fungere som variabler i en<br />
undersøkelse, skulle man ideelt sett ha funnet trekk som representerer én<br />
enkelt spr˚aklig varietet, og som dermed markerer en oppo<strong>si</strong>s<strong>jo</strong>n til den eller<br />
de andre varieteten(e) som man ser spr˚aklig varias<strong>jo</strong>n i forhold til”. I denne<br />
analysen vil ett eksempel p˚a dette være personlig pronomen i første person<br />
entall. Denne variabelen representerer en egen dialektal varietet der forma<br />
[e:] er den vanligste. Den st˚ar ogs˚a i oppo<strong>si</strong>s<strong>jo</strong>n til for eksempel varianten<br />
[æ:], som man finner i <strong>Tromsø</strong> bym˚al. Det personlige pronomenet i første<br />
person entall opptrer hyppig i talem˚alet, og variantene /e:g/, /e:/, /æ:g/ og<br />
/æ:/ lar seg fonologisk skille fra hverandre. Dette gjør kvantifisering mulig.<br />
I valget av spr˚aklige variabler støttet jeg meg p˚a Labovs kriterier om hyp-<br />
pighet og ulik struktur av spr˚aktrekk, alts˚a om spr˚aktrekkene <strong>kan</strong> skilles fra<br />
hverandre, men ogs˚a p˚a hva informantene selv rapporterte om hva de opplev-<br />
de som særtrekk ved dialekten i Lyngen. I tillegg ønsket jeg ˚a legge vekt p˚a<br />
59