09.08.2013 Views

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Kapittel 4: Metode<br />

sentativitet enn med ei mindre gruppe 3 . Romaine (1982:107) <strong>si</strong>er at “I doubt<br />

that random sampling is even a pos<strong>si</strong>ble, let alone realistic goal. [...] I do<br />

not think sociolinguists have anything to gain by ‘pretending‘ to use random<br />

samples, when they either do not or cannot”.<br />

En kritikk mot tilfeldig utvalg av informanter er at tilfeldig utvalg gir<br />

informanter som <strong>ikke</strong> har noe med hverandre ˚a gjøre. Dermed <strong>kan</strong> man ik-<br />

ke f˚a kunnskap om hvorvidt det hersker visse normer innafor ei gruppe av<br />

mennesker som har et forhold til hverandre. Dette er ei viktig innvending<br />

fra blant annet Milroy (1980). Dette medførte at hun <strong>ikke</strong> benyttet seg av<br />

tilfeldige utvalg, men i stedet utvalg etter nettverksprin<strong>si</strong>ppet.<br />

4.6.2 Informantutvelgelse i denne undersøkelsen<br />

Tilfeldig utvalg av informanter lar seg vanskelig gjennomføre i Lyngen, b˚ade<br />

p˚a grunn av liten befolkning og fordi veldig mange av de poten<strong>si</strong>elle infor-<br />

mantene <strong>ikke</strong> oppholder seg i kommunen p˚a regelmes<strong>si</strong>g ba<strong>si</strong>s.<br />

Informantene i denne undersøkelsen ble plukket ut p˚a bakgrunn av ˚a være<br />

del av det so<strong>si</strong>ale nettverket til den personen jeg hadde forespurt om ˚a være<br />

hovedperson i nettverket. I denne undersøkelsen ble informantene valgt ut p˚a<br />

en m˚ate som tar utgangspunkt i Milroys (1980) nettverksteori. Jeg ønsket ˚a<br />

f˚a tilgang til m˚aten unge utflyttere og unge bofaste mennesker p˚a Lyngseidet<br />

snakker p˚a. ˚A bli introdusert som venn av en venn, slik Milroy (op.cit) g<strong>jo</strong>rde<br />

det, ble vanskelig ettersom alle i større eller mindre grad kjenner hverandre<br />

p˚a Lyngseidet. I utgangspunktet visste jeg at alle jeg kom til ˚a intervjue<br />

kjente til hvem jeg var, og dette g<strong>jo</strong>rde at rekrutteringen m˚atte tilpasses noe.<br />

Ettersom ungdomsgruppa p˚a tettstedet <strong>ikke</strong> er stor nok, og alle mer eller<br />

mindre inng˚ar i en eller annen form for nettverk, valgte jeg ut en person til ˚a<br />

være hovedinformant, eller nettverksstrukturerer4 . Denne personen valgte s˚a<br />

3 N˚ar det gjelder hvorvidt et informantutvalg er stort nok til ˚a kunne anses som re-<br />

presentativt, <strong>si</strong>er Milroy (1980:27) at “it seems to be generally true that very con<strong>si</strong>stent<br />

patterns emerge even with a very small sample, provided that it is systematically selected.<br />

4 Med nettverksstrukturerer menes her en person som har relativt god over<strong>si</strong>kt over<br />

48

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!