"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
3.5: Akkomodas<strong>jo</strong>nsteorien<br />
liknende. Den statiske mennesketypen vil helst være representert i bygde-<br />
samfunn, mens den mer dynamiske først og fremst finnes i byene. Denne<br />
framstillinga er imidlertid s˚a idealisert at den neppe <strong>kan</strong> brukes i en slik<br />
form. Informantene i min undersøkelse inng˚ar i mange ulike so<strong>si</strong>ale nettverk,<br />
og p˚a flere ulike so<strong>si</strong>ale arenaer. <strong>Man</strong> <strong>kan</strong> derfor tenke seg at de <strong>ikke</strong> passer<br />
inn i det Skjekkeland (op.cit) referer til som homo staticus, selv om de er fra<br />
bygda. Jeg har forsøkt ˚a redegjøre for at informantene p˚a Lyngseidet inng˚ar<br />
i det som <strong>kan</strong> klas<strong>si</strong>fiserers som ekstra løse nettverk. Dette f˚ar betydning<br />
for hvorvidt de <strong>kan</strong> anses som statiske eller dynamiske mennesker. Videre er<br />
det viktig ˚a være bevisst at termen homo staticus trolig oppleves som svært<br />
stigmatiserende for spr˚akbrukeren som f˚ar denne betegnelsen. <strong>Man</strong> <strong>kan</strong> vi-<br />
dere spørre seg hvorvidt det i det hele tatt finnes noe som <strong>kan</strong> kalles for<br />
statiske mennesker. Trolig <strong>kan</strong> man heller anta at ethvert menneske i kon-<br />
takt med andre, m˚a kunne anses som dynamisk eller bevegelig. Skjekkelands<br />
(2001) inndeling <strong>kan</strong> ut fra dette kun brukes som en abstrakt bakgrunn for<br />
inndeling av informanter i personlighetstyper. Dersom det finnes to ulike per-<br />
sonligheter, henger dette nært sammen med mobilitet, so<strong>si</strong>ale nettverk, og<br />
evnen til ˚a inng˚a i stadig nye relas<strong>jo</strong>ner. Alle disse faktorene p˚avirker trolig<br />
spr˚akbruken til hver enkelt og <strong>kan</strong> sees i sammenheng med Skjekkelands teo-<br />
ri. Diskus<strong>jo</strong>nen ovenfor viser imidlertid at den m˚a brukes med stor grad av<br />
varsomhet.<br />
Mæhlum (1992:332) har ei liknende inndeling i to karaktertypene selv om<br />
hun <strong>si</strong>er at de <strong>ikke</strong> st˚ar i noe motsetningsforhold til hverandre. Forskjellene<br />
kommer til syne i graden av so<strong>si</strong>al flek<strong>si</strong>bilitet”, et begrep som <strong>kan</strong> tolkes<br />
som et individs strategiske orientering i forhold til de so<strong>si</strong>ale omgivelsenes<br />
varierende <strong>si</strong>gnaler”(loc.cit). De to karaktertypene kaller hun (etter Snyder<br />
1987:13) for high og low self-monitors. Disse karaktertypene har utgangs-<br />
punkt i sen<strong>si</strong>tiviteten i forhold til varierende kontekstuelle betingelser”. Ka-<br />
raktertypene skiller seg alts˚a <strong>ikke</strong> fundamentalt fra m˚aten Skjekkeland (2001)<br />
ser p˚a dette, men Mæhlum er mer opptatt av ˚a se individet i forhold til kon-<br />
teksten enn ˚a karakteriserer personlighet ut fra geografisk forankring.<br />
37