"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

accomodating to another”.
3.5: Akkomodasjonsteorien
I tillegg til strategiene konvergens og divergens, finnes det ytterligere en
m˚ate ˚a klassifisere variasjonen som oppst˚ar som følge av akkomodasjon. Men-
neskelig interaksjon foreg˚ar over ulike tidsperioder, og spr˚aklig tilpasning og
p˚avirkning vil derfor ogs˚a variere. En spr˚aklig tilpasning som foreg˚ar i en
konkret situasjon, eller i en umiddelbar sosial samhandling, ønsker jeg ˚a re-
ferere til som kortsiktig akkomodasjon (short-term accomodation). Dersom
tilpasningen skjer over en lengre periode, og under mer kontinuerlige sosiale
forhold, er dette en langsiktig akkomodasjon (long-term accomodation). ”I
begge tilfeller dreier det seg om slike sosialpsykologiske mekanismer som ak-
tiviseres i forbindelse med individers tilpasning og internalisering i forhold til
bestemte sosiale og kulturelle felleskap”(Mæhlum 1992:113). Kortsiktige ak-
komodasjon kan avdekkes ved ˚a studere spr˚aket til mennesker i samtale med
ulike kommunikasjonspartnere. Man vil da kunne finne kontekstuelt betinget
veksling i bruk av dialektale varianter (se blant annet Mæhlum 1992:115).
Ettersom min undersøkelse kun baseres p˚a ett intervju med hver enkelt
informant, og ikke undersøker spr˚akbruken deres i ulike kontekster, vil en
ikke kunne bruke akkomodasjonsteorien direkte i analysen av tallmaterialet.
Det er mulig at akkomodasjon p˚avirker resultatene, men dette er ikke mulig
˚a fastsl˚ai denne undersøkelsen. Akkomodasjon kan derfor bare nevnes som en
usikkerhetsfaktor, uten at det er mulig ˚a si noe kvantitativt om virkningen.
Giles, Coupland og Coupland (1991) viser til at det ser ut til ˚a forekomme en
viss grad av synkronisering i m˚aten forsker og informant bruker spr˚aket p˚a i
en intervjusituasjon. De sier at the supposition was that context formality -
informality determining the prestigiousness of phonological variants could be
supplanted by an interpretation in terms of interpersonal influence - the inter-
viewee‘s convergence with the interviewer”(op.cit:5). I et slikt perspektiv ser
det ut til at intervjusituasjonen utløser spr˚aklige tilpasningsmekanismer b˚ade
hos forsker og informant. Ettersom the greater the speakers‘s need to gain so-
cial approval, the greater the degree of convergence there will be”(op.cit:19),
kan man anta at ogs˚a forskeren ubevisst tilpasser seg informanten i et forsøk
33