"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 3: Teori
arte seg som ei oftest uuttalt markering av likheter i spr˚aket eller klesdrakten
i en spesiell sammensetning av mennesker. Det kan ogs˚a dreie seg om direkte
sanksjonering av spr˚akbrukere som ferdes utenfor den normen som anses som
herskende for markering av tilhørighet. Knot 6 er et av de fenomenene det sl˚as
hardest ned p˚a. Sammenblanding av dialektale trekk, som knot ofte oppfattes
som, medfører ofte negative bemerkninger og reaksjoner. Dette kan p˚avirke
en spr˚akbrukers selvbilde, og dermed ogs˚a identitet.
Sandøy (loc.cit) skiller mellom to ulike typer identitet. Han hevder at
man har den virkelige identiteten og den ønskede. Den virkelige identiteten
hvert enkelt individ har, binder oss til den gruppa vi blir sosialisert inn i.
Den ønskede identiteten binder oss til den gruppa vi ønsker ˚a være en del av.
I drakampen mellom disse to typene identitet brukes spr˚aket som markør 7
for tilhørighet. Sandøy hevder at man kan prøve ˚a oppn˚a status i den andre
gruppa ved ˚a bruke deres spr˚akkoder, men fordi spr˚aket henger s˚a nøye sam-
men med identiteten, vil dette nødvendigvis medføre et endra selvbilde, og
dermed endra identitet. En annen fare ved ˚a forsøke ˚a bruke en m˚alform som
ikke er en del av den enkeltes opprinnelige identitet 8 , eller en del av hjarte-
spr˚aket (Mørk 1983, i Ven˚as 1991:107), er at man p˚a et eller annet stadium er
nødt til ˚a lære seg den nye m˚aten ˚a kommunisere p˚a. Dette vil kunne medføre
b˚ade hyperkorreksjoner 9 (Larsen 1897), p˚afølgende beskyldninger om knot,
og dermed sanksjoneringer.
N˚ar det gjelder bytte av identitet, eller av dialektvarieteter, kan det hev-
6 Termen knot ble først brukt av A. B. Larsen (1917), og brukes her for ˚a beskrive en
spr˚akbrukers “ustødige” bruk av en dialekt/sosiolekt. Knot kan oppst˚a n˚ar en spr˚akbruker
p˚avirkes av ulike dialektale varianter.
7 Se punkt 5.1 for mer om markerthet/salience.
8 Det er i et mobilitetsperspektiv komplisert ˚a snakke om opprinnelig identitet ettersom
man kan anta at menneskets identitet stadig formes gjennom kontakt med ulike mennesker.
Med opprinnelig identitet eller dialekt menes likevel her den identiteten eller dialekten
spr˚akbrukeren har med seg fra hjemstedet, her Lyngseidet.
9 Begrepet hyperkorreksjon er her forst˚att som fenomenet n˚ar noen ønsker ˚a tilegne seg
en dialektvarietet og etterlikningen blir overdrevent korrekt, og dermed litt feil i forhold
til de som kjenner dialekten godt. Begrepet ble første gang brukt av A. B. Larsen (1917).
28