"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 3: Teori
kjenne alle de tilgjengelige betingelsene som kan p˚avirke spr˚akbruk. Mæhlum
(1999:203) sier imidlertid at det er umulig ˚a ha oversikt over den ”infinitte
rekken av divergerende sosiokulturelle betingelser som potensielt sett kan ha
vært r˚adende i ethvert tenkelig samfunn p˚a ethvert historisk tidspunkt”. De
ulike teoriene er likevel et rammeverk som gir oss det nødvendige fundamen-
tet for et gitt fenomen”(op.cit:205 f).
Jeg vil støtte meg til flere forskjellige teorier for ˚a belyse problemstillinga
som ligger til grunn for analysen av de spr˚aklige variablene. De ulike teoriene
tar utgangspunkt i at menneskelig interaksjon p˚avirker spr˚aket de til de in-
volverte. Spr˚akbrukerne fra Lyngen inng˚ar i sosiale grupper med ulik grad av
tetthet 1 og dermed spr˚aklig p˚avirkningspotensiale. Er de ulike strategiene de
bruker hovedsaklig et resultat av deres egne forventninger og holdninger til
hverandre, eller er de bestemt av konvensjoner i samfunnet? Det kan finnes
ulikheter som følge av holdninger og ulik grad av hjemstedstilknytning, noe
jeg vil komme tilbake til i analysedelen.
I dette kapitlet vil jeg g˚a nærmere inn p˚a ulike redskaper som kan være
med p˚a ˚a belyse variasjon og spr˚akendring. Det blir imidlertid vanskelig ˚a
forholde seg til disse teoriene dersom man ikke tar utgangspunkt i relasjonelle
forhold som identitet og tilhørighet. Jeg vil videre presentere de spesifikke
teoriene jeg kommer til ˚a anvende som analyseredskap i denne undersøkelsen.
3.2 Variasjon eller spr˚akendring?
Geolektar, sosiolektar og ideolektar er alltid i endring, og innafor geolekta-
ne og sosiolektane vil det alltid vera variasjon”, sier Akselberg (1995:31).
Spr˚aket vil alltid være midt i en endringsprosess, og det representerer derfor
ikke noen definitiv eller avsluttet størrelse. Veien til endring g˚ar via variasjon,
og man kan da tenke seg at dette er en prosess i flere trinn der all endring
kommer av variasjon, men ikke all variasjon av endring.
˚A undersøke levende, naturlig spr˚akbruk vil for sosiolingvister i dag være
1 Se punkt 3.4 om den sosiale nettverksteorien.
22