"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Kapittel 3<br />
Teori<br />
3.1 Generelt om teori<br />
I bunnen for denne undersøkelsen ligger en erkjennelse av at det som kjenne-<br />
tegner alle levende og naturlige spr˚ak, er at de er i stadig endring. Akselberg<br />
(1995:32) <strong>si</strong>er at ”i prak<strong>si</strong>s er ikkje eit spr˚aksamfunn homogent”. Spr˚ak re-<br />
presenterer <strong>ikke</strong> autonome system som <strong>kan</strong> undersøkes som homogene og<br />
stabile størrelser. For ˚a forst˚a ei spr˚aklig utvikling er det derfor avgjørende<br />
˚a bruke ulike varias<strong>jo</strong>nsteorier som <strong>kan</strong> være med p˚a ˚a kaste lys over b˚ade<br />
varias<strong>jo</strong>nene og endringene man ser i spr˚akbruk og spr˚aksystem.<br />
I di<strong>si</strong>plinen so<strong>si</strong>olingvistikk ek<strong>si</strong>sterer det b˚ade teorier utformet av so-<br />
<strong>si</strong>olingvister og teorier l˚ant fra flere andre di<strong>si</strong>pliner. Til sammen utgjør de<br />
et teoretisk rammeverket som tar <strong>si</strong>kte p˚a ˚a forklare hva som hender n˚ar<br />
mennesker møtes og snakker, hvordan spr˚akendringer skjer, og hva dette in-<br />
nebærer. Ved ˚a bruke ulike teorier om b˚ade spr˚akinterne og spr˚ak-eksterne<br />
forhold forsøker man ˚a skape en forst˚aelse av hvilke varias<strong>jo</strong>ner som finnes<br />
og hvilke endringer som foreg˚ar i spr˚aket p˚a et gitt tidspunkt. Teoriene <strong>kan</strong><br />
i større grad enn ˚a beskrive prosesser i spr˚akutviklingen forklare hva som<br />
skjer og hvorfor det skjer. Teoriene er analytiske redskaper konstruert for<br />
˚a forst˚a bedre, i dette tilfellet spr˚akvarias<strong>jo</strong>nen i ei gruppe informanter fra<br />
Lyngseidet. For ˚a kunne forklare spr˚akendringsprosesser m˚a man ideelt sett<br />
21