"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 2: Om utforskning av talem˚al og avklaring av sentrale begrep Christiansen (1960) rapporterer at en av hennes informanter deler lyngsm˚alet inn i fem dialektvarieteter, uten at det blir kommentert nærmere hva som ligger til grunne for inndelinga: 1. Furuflaten - Kvalvik 2. Koppang 3. Kjosen - Storsteinnes 4. Storsteinnes - Ullsfjord 5. Lyngseidet danner ei spr˚akøy. Informantene i min undersøkelse ble bedt om ˚a beskrive ulike dialektale varieteter i Lyngen, men det viste seg at det ble til dels svært ulike svar. Dette viser at det trolig er vanskelig ˚a si noe samlende om dialekten i Lyngen, og at ulike spr˚akbrukere legger forskjellige spr˚akvarianter til grunne n˚ar de skal beskrive hva som utgjør lyngendialekten. Flere av informantene oppga imidlertid en beskrivelse av de ulike varietetene i Lyngen som var noenlunde i tr˚ad med Christiansen (1960). 20
Kapittel 3 Teori 3.1 Generelt om teori I bunnen for denne undersøkelsen ligger en erkjennelse av at det som kjenne- tegner alle levende og naturlige spr˚ak, er at de er i stadig endring. Akselberg (1995:32) sier at ”i praksis er ikkje eit spr˚aksamfunn homogent”. Spr˚ak re- presenterer ikke autonome system som kan undersøkes som homogene og stabile størrelser. For ˚a forst˚a ei spr˚aklig utvikling er det derfor avgjørende ˚a bruke ulike variasjonsteorier som kan være med p˚a ˚a kaste lys over b˚ade variasjonene og endringene man ser i spr˚akbruk og spr˚aksystem. I disiplinen sosiolingvistikk eksisterer det b˚ade teorier utformet av so- siolingvister og teorier l˚ant fra flere andre disipliner. Til sammen utgjør de et teoretisk rammeverket som tar sikte p˚a ˚a forklare hva som hender n˚ar mennesker møtes og snakker, hvordan spr˚akendringer skjer, og hva dette in- nebærer. Ved ˚a bruke ulike teorier om b˚ade spr˚akinterne og spr˚ak-eksterne forhold forsøker man ˚a skape en forst˚aelse av hvilke variasjoner som finnes og hvilke endringer som foreg˚ar i spr˚aket p˚a et gitt tidspunkt. Teoriene kan i større grad enn ˚a beskrive prosesser i spr˚akutviklingen forklare hva som skjer og hvorfor det skjer. Teoriene er analytiske redskaper konstruert for ˚a forst˚a bedre, i dette tilfellet spr˚akvariasjonen i ei gruppe informanter fra Lyngseidet. For ˚a kunne forklare spr˚akendringsprosesser m˚a man ideelt sett 21
Page 1: "Man kan jo ikke si chill'an bæste
Page 5 and 6: Innhold 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn
Page 7 and 8: INNHOLD 5.2 Spr˚aklige variabler .
Page 9 and 10: Tabeller 6.1 Eksempel p˚a absolutt
Page 11 and 12: TABELLER C.5 / / etter /a/ . . . .
Page 13: Figurer 1.1 Utsnitt av kart over Tr
Page 16 and 17: Kapittel 1: Innledning variabler so
Page 18 and 19: Kapittel 1: Innledning Figur 1.1: U
Page 20 and 21: Kapittel 1: Innledning ningen som i
Page 22 and 23: Kapittel 2: Om utforskning av talem
Page 36 and 37: Kapittel 3: Teori kjenne alle de ti
Page 38 and 39: Kapittel 3: Teori p˚a den andre”
Page 40 and 41: Kapittel 3: Teori unge snakker p˚a
Page 42 and 43: Kapittel 3: Teori arte seg som ei o
Page 44 and 45: Kapittel 3: Teori tette b˚and menn
Page 46 and 47: Kapittel 3: Teori enkelt intervju m
Page 48 and 49: Kapittel 3: Teori p˚a ˚a oppfatte
Page 50 and 51: Kapittel 3: Teori et sentralt aspek
Page 52 and 53: Kapittel 3: Teori Som tidligere p˚
Page 54 and 55: Kapittel 4: Metode undersøkelse. I
Page 56 and 57: Kapittel 4: Metode forsking enn Tro
Page 58 and 59: Kapittel 4: Metode problemstillinge
Page 60 and 61: Kapittel 4: Metode man legger vekt
Page 62 and 63: Kapittel 4: Metode sentativitet enn
Page 64 and 65: Kapittel 4: Metode skulle foreg˚a,
Page 66 and 67: Kapittel 4: Metode unge og eldre i
Page 68 and 69: Kapittel 4: Metode 4.9 Fra tale til
Page 70 and 71: Kapittel 4: Metode 56
Page 72 and 73: Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 84 and 85:
Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 86 and 87:
Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Kapittel 7: Oppsummering som b˚ade
Page 156 and 157:
Kapittel 7: Oppsummering entall var
Page 158 and 159:
Kapittel 7: Oppsummering den spr˚a
Page 160 and 161:
Kapittel 7: Oppsummering til at de
Page 162 and 163:
Kapittel 7: Oppsummering 148
Page 164 and 165:
Litteraturliste Bull, Tove. 1994b.
Page 166 and 167:
Litteraturliste spr˚ak og spr˚akl
Page 168 and 169:
Litteraturliste Mæhlum, Brit. 1991
Page 170 and 171:
Litteraturliste Romaine, Suzanne. 1
Page 172 and 173:
Litteraturliste 158
Page 174 and 175:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 176 and 177:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 178 and 179:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ 164
Page 180 and 181:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 182 and 183:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 184 and 185:
Vedlegg C: Palataler e er e te e dr
Page 186 and 187:
Vedlegg C: Palataler /i¡ vi¡ i¡
Page 188 and 189:
Vedlegg C: Palataler ka ma (mann)
Page 190 and 191:
Vedlegg C: Palataler vi¢ gli¢ a S
show all

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?