"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 2: Om utforskning av talem˚al og avklaring av sentrale begrep
2.3.3 Dialekten som ≪hjartespr˚ak≫
Mørk (1983, i Ven˚as 1991:107) forst˚ar dialekt som “hjartespr˚aket”, og viser
til at det er denne delen av spr˚aket som vi vokser opp med og inn i. Denne
spr˚akvarieteten er den aller første vi lærer, og vi f˚ar dermed alle et personlig
forhold til den. Etter hvert vil de aller fleste forholde seg til andre grupper
av mennesker som snakker andre dialekter eller varianter av samme dialekt.
Gjennom skole og sosiale nettverk vil vi treffe andre mennesker med andre
dialektvarieteter. Denne ytre p˚avirkningen vil kunne føre til ei tilpassing av
m˚aten vi snakker p˚a. Mennesker forandrer alts˚a m˚aten de snakker p˚a ut fra
menneskene de møter, og hvordan de ønsker ˚a oppfattes av disse.
2.3.4 Det idealiserte dialektbegrepet
“[˚A] gje seg i kast med ˚a beskrive ein dialekt er ˚a generalisere og abstrahere”,
sier Bull (1994a:55), og rører her ved noe av sakens kjerne. Lyngen kommune
er som tidligere nevnt en svært vidstrakt kommune. Befolkningen er historisk
fordelt over tre folkegrupper som har utgangspunkt i tre ulike spr˚ak. ˚A finne
noe enhetlig i m˚aten lyngsværingene snakker p˚a, ˚a kunne si noe om det de
har til felles, vil nødvendigvis medføre b˚ade ei generalisering og ei forenkling.
Selve begrepet dialekt brukes ofte om en spr˚akvarietet man kan avgrense
geografisk. Dette blir i dagens mobile samfunn vanskeligere fordi folk flytter
p˚a seg i større grad enn før. Tar man i tillegg sosiale nettverk og spr˚aklig
p˚atrykk med i betraktningen, blir det stadig mer problematisk ˚a holde fast
ved bildet av dialektene som noe konstant.
Bull (op.cit:57) viser til at begrepet dialekt ikke brukes likt av det hun
kaller folk flest, og av de som forsker p˚a temaet. Blant lingvister har “samfunn
prega av mobilitet og sosial og spr˚aklig endring [...]ført til at ein har følt
behov for ˚a nyansere eller heilt skifte ut omgrepsbruken” (loc.cit). Det er
alts˚a ulike syn p˚a hvor komplekst man ser p˚a begrepet dialekt. Om dette sier
Bull videre: “[S]˚aleis har vi ˚a gjøre med to dialektomgrep, eit noko upresist
og kvardagsspr˚aklig som blir brukt av folk flest, og eit som pretenderer ˚a vere
16