"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Kapittel 2: Om utforskning av talem˚al og avklaring av sentrale begrep<br />
2.3.3 Dialekten som ≪hjartespr˚ak≫<br />
Mørk (1983, i Ven˚as 1991:107) forst˚ar dialekt som “hjartespr˚aket”, og viser<br />
til at det er denne delen av spr˚aket som vi vokser opp med og inn i. Denne<br />
spr˚akvarieteten er den aller første vi lærer, og vi f˚ar dermed alle et personlig<br />
forhold til den. Etter hvert vil de aller fleste forholde seg til andre grupper<br />
av mennesker som snakker andre dialekter eller varianter av samme dialekt.<br />
Gjennom skole og so<strong>si</strong>ale nettverk vil vi treffe andre mennesker med andre<br />
dialektvarieteter. Denne ytre p˚avirkningen vil kunne føre til ei tilpas<strong>si</strong>ng av<br />
m˚aten vi snakker p˚a. Mennesker forandrer alts˚a m˚aten de snakker p˚a ut fra<br />
menneskene de møter, og hvordan de ønsker ˚a oppfattes av disse.<br />
2.3.4 Det idealiserte dialektbegrepet<br />
“[˚A] gje seg i kast med ˚a beskrive ein dialekt er ˚a generalisere og abstrahere”,<br />
<strong>si</strong>er Bull (1994a:55), og rører her ved noe av sakens kjerne. Lyngen kommune<br />
er som tidligere nevnt en svært vidstrakt kommune. Befolkningen er historisk<br />
fordelt over tre folkegrupper som har utgangspunkt i tre ulike spr˚ak. ˚A finne<br />
noe enhetlig i m˚aten lyngsværingene snakker p˚a, ˚a kunne <strong>si</strong> noe om det de<br />
har til felles, vil nødvendigvis medføre b˚ade ei generalisering og ei forenkling.<br />
Selve begrepet dialekt brukes ofte om en spr˚akvarietet man <strong>kan</strong> avgrense<br />
geografisk. Dette blir i dagens mobile samfunn vanskeligere fordi folk flytter<br />
p˚a seg i større grad enn før. Tar man i tillegg so<strong>si</strong>ale nettverk og spr˚aklig<br />
p˚atrykk med i betraktningen, blir det stadig mer problematisk ˚a holde fast<br />
ved bildet av dialektene som noe konstant.<br />
Bull (op.cit:57) viser til at begrepet dialekt <strong>ikke</strong> brukes likt av det hun<br />
kaller folk flest, og av de som forsker p˚a temaet. Blant lingvister har “samfunn<br />
prega av mobilitet og so<strong>si</strong>al og spr˚aklig endring [...]ført til at ein har følt<br />
behov for ˚a nyansere eller heilt skifte ut omgrepsbruken” (loc.cit). Det er<br />
alts˚a ulike syn p˚a hvor komplekst man ser p˚a begrepet dialekt. Om dette <strong>si</strong>er<br />
Bull videre: “[S]˚aleis har vi ˚a gjøre med to dialektomgrep, eit noko upre<strong>si</strong>st<br />
og kvardagsspr˚aklig som blir brukt av folk flest, og eit som pretenderer ˚a vere<br />
16