"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 2: Om utforskning av talem˚al og avklaring av sentrale begrep skifte mellom velar og palatal konsonant i bøyingsformer [...], inkjekjønn b. flt. endar p˚a -an [...]”. Et viktig bidrag til kartlegging av dialekten i Lyngen gjorde Christiansen (1960) da hun intervjuet fire eldre informanter (og en yngre person fra Ullsfjorden bosatt p˚a Lyngseidet) og analyserte deres uttale og talem˚al. Dette er den første grundige undersøkelsen gjort av talem˚alet i kommunen. Materialet er ikke publisert og foreligger bare som manuskript. I notatene redegjør hun for mange ulike forhold ved dialekten i Lyngen. Hun redegjør for det hun kaller “musikalsk aksent”, vokalene, diftongene, konso- nantene, morfologiske trekk. Denne undersøkelsen bærer i likhet med resten av materialet fra denne tida preg av ˚a være plassert innafor en tradisjonell dialektologisk tradisjon. Christiansen (op.cit.) redegjør nøye for dialektale trekk, men ser ikke disse i forhold til spr˚akkontaktsfenomenet. Elstad (1979) ga ut en artikkel der han redegjør for ulike dialekttrekk som er karakteristiske for m˚alet i Troms. I denne artikkelen legger han vekt p˚a b˚ade trekk fra lydsystemet, trykk og tone, ord og bøyningsformer, og set- ningsoppbygging. Senere (Elstad 1982) undersøker han videre de nordnorske dialektene. Her kommenterer han Christiansens (1969) bruk av en lang rekke m˚almerker og sier at “[d]et kan verke tungvint ˚a m˚atte ta i bruk s˚a mange m˚almerke, men det er ein utveg vi m˚a ty til ogs˚a n˚ar vi vil gjere ei finare inndeling av eit større omr˚ade” (Elstad 1982:23). 2.2.2 Forskning p˚a spr˚akkontakt i Nord-Troms P˚a grunn av den historiske tilnærminga til spr˚aket i Norge og dialektene i Nord-Norge, ser vi av punkt 2.2 at det tok lang tid før man begynte ˚a inter- essere seg for de nordnorske spr˚akkontaktomr˚adene. Trolig kan man kalle det et skille i fagtradisjonen, fra de mer tradisjonelle undersøkelsene av dialektene til forskningen p˚a spr˚akkontaktens betydning for dialektene i omr˚adet. Fra 1980-tallet og utover er det kommet flere bidrag til ogs˚a dette fagfeltet innafor spr˚akforskningen. B˚ade Junttila (1988) og Pedersen (1988) har bidratt til studier av spr˚akkontakt og spr˚akbruk. Pedersens (op.cit) undersøkte stedsnavnl˚an i Skibotn 12
2.2: Forskningstradisjon og Kvenangsbotn med fokus p˚a spr˚akkontakten mellom norsk, samisk og finsk. Bull (1996a, 1994b) har undersøkt dialekten p˚a Furuflaten med særlig vekt p˚a samisk interferens. Hun p˚aviste at kvinnene i bygda har en ledende rolle i spr˚akbyttet fra samisk til norsk. Nilsen (1996) har undersøkt dialekt- syntaktiske trekk i Nordreisa med særlig vekt p˚a spørresetninger. Pedersen (2000a) analyserte en m˚alføreprøve av en trespr˚aklig kvinne født 1894 fra Skibotn. Med utgangspunkt i tidligere spr˚akkontaktforskning i omr˚adet, har hun sett p˚a ulike trekk ved denne m˚alføreprøven og satt den i sammenheng med denne kvinnens flerspr˚aklige bakgrunn. Sollid (2003b) gjorde i si dok- toravhandling videre rede for dialektvariasjonen i Nordreisa, ogs˚a her med vekt p˚a spr˚akkontakt og dialektsyntaks. Alle disse bidragene har vært med p˚a ˚a gi et bilde av ulike sider ved dialektene i Nord-Troms, og alle har vært opptatt av spr˚akkontaktens betydning for spr˚akbruk i regionen. Ellers kan man nevne Nesheim (1952), Lorenz (1982) og Elstad (1982) som bidrag til forsøk p˚a klassifisering av dialekten i Lyngen. 4 2.2.3 Forskning p˚a spr˚akendring og mobilitet Min undersøkelse av talem˚alet p˚a Lyngseidet tar utgangspunkt i at mobiliteten til en befolkning kan ha betydning for spr˚akbruken deres og eventuelle endringer i denne. Dette fokuset har ogs˚a vært brukt tidligere. Steinsholt (1964, 1972) har undersøkt spr˚aket i Hedrum, og viste hvordan dialekten hadde endra seg i et 30-˚arsperspektiv. Han satte spr˚akendringa i sammenheng med den utstrakte mobiliteten i befolkningen. I Hedrum re- gistrerte Steinsholt i 1964 at flyttere og mobile beboere fra Hedrum hadde p˚avirkningskraft p˚a hjemstedet n˚ar de kom tilbake etter ˚a ha oppholdt seg andre steder. Disse referer han til som spr˚aklige misjonærer. Senere (Steins- holt 1972:100) skriver han at bevegeligheten i befolkningen er alle steder i landet betydelig”, og videre at det landsgyldige normalm˚al er under disse 2.4.1. 4 Mer om klassifisering av dialekten i Lyngen p˚a bakgrunn av faglitteraturen i punkt 13
Page 1: "Man kan jo ikke si chill'an bæste
Page 5 and 6: Innhold 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn
Page 7 and 8: INNHOLD 5.2 Spr˚aklige variabler .
Page 9 and 10: Tabeller 6.1 Eksempel p˚a absolutt
Page 11 and 12: TABELLER C.5 / / etter /a/ . . . .
Page 13: Figurer 1.1 Utsnitt av kart over Tr
Page 16 and 17: Kapittel 1: Innledning variabler so
Page 18 and 19: Kapittel 1: Innledning Figur 1.1: U
Page 20 and 21: Kapittel 1: Innledning ningen som i
Page 22 and 23: Kapittel 2: Om utforskning av talem
Page 36 and 37: Kapittel 3: Teori kjenne alle de ti
Page 38 and 39: Kapittel 3: Teori p˚a den andre”
Page 40 and 41: Kapittel 3: Teori unge snakker p˚a
Page 42 and 43: Kapittel 3: Teori arte seg som ei o
Page 44 and 45: Kapittel 3: Teori tette b˚and menn
Page 46 and 47: Kapittel 3: Teori enkelt intervju m
Page 48 and 49: Kapittel 3: Teori p˚a ˚a oppfatte
Page 50 and 51: Kapittel 3: Teori et sentralt aspek
Page 52 and 53: Kapittel 3: Teori Som tidligere p˚
Page 54 and 55: Kapittel 4: Metode undersøkelse. I
Page 56 and 57: Kapittel 4: Metode forsking enn Tro
Page 58 and 59: Kapittel 4: Metode problemstillinge
Page 60 and 61: Kapittel 4: Metode man legger vekt
Page 62 and 63: Kapittel 4: Metode sentativitet enn
Page 64 and 65: Kapittel 4: Metode skulle foreg˚a,
Page 66 and 67: Kapittel 4: Metode unge og eldre i
Page 68 and 69: Kapittel 4: Metode 4.9 Fra tale til
Page 70 and 71: Kapittel 4: Metode 56
Page 72 and 73: Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 74 and 75: Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 76 and 77:
Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Kapittel 7: Oppsummering som b˚ade
Page 156 and 157:
Kapittel 7: Oppsummering entall var
Page 158 and 159:
Kapittel 7: Oppsummering den spr˚a
Page 160 and 161:
Kapittel 7: Oppsummering til at de
Page 162 and 163:
Kapittel 7: Oppsummering 148
Page 164 and 165:
Litteraturliste Bull, Tove. 1994b.
Page 166 and 167:
Litteraturliste spr˚ak og spr˚akl
Page 168 and 169:
Litteraturliste Mæhlum, Brit. 1991
Page 170 and 171:
Litteraturliste Romaine, Suzanne. 1
Page 172 and 173:
Litteraturliste 158
Page 174 and 175:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 176 and 177:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 178 and 179:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ 164
Page 180 and 181:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 182 and 183:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 184 and 185:
Vedlegg C: Palataler e er e te e dr
Page 186 and 187:
Vedlegg C: Palataler /i¡ vi¡ i¡
Page 188 and 189:
Vedlegg C: Palataler ka ma (mann)
Page 190 and 191:
Vedlegg C: Palataler vi¢ gli¢ a S
show all

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?