"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
2.1.2 So<strong>si</strong>olingvistikk<br />
2.1: To tilnærminger til spr˚ak og spr˚akvarias<strong>jo</strong>n<br />
So<strong>si</strong>olingvist<strong>ikke</strong>n som di<strong>si</strong>plin <strong>kan</strong> sees p˚a som en reaks<strong>jo</strong>n p˚a eller ei vi-<br />
dereutvikling av tidligere forskningstradis<strong>jo</strong>ner som hadde “skjøvet en rekke<br />
karakteristiske trekk ved spr˚ak og spr˚akbruk ut av lingvistenes interessefelt”<br />
(Mæhlum 1991:167). Noe av det nye ved di<strong>si</strong>plinen var at man <strong>ikke</strong> ønsket ˚a<br />
isolere spr˚aket p˚a ett historisk tidspunkt, men heller vise spr˚aket i bruk, og<br />
det ble derfor ˚apna for flere aspekter ved forskningen. <strong>Man</strong> ble nødt til spørre<br />
seg hvorfor det var mulig ˚a p˚avise s˚a store varias<strong>jo</strong>ner i spr˚aket, ofte i en og<br />
samme dialektvarietet. Ulike samfunnsmes<strong>si</strong>ge forhold som alder, kjønn, so-<br />
<strong>si</strong>al klasse, mobilitet og identitet ble brukt som forklaringer, noe som gjør<br />
so<strong>si</strong>olingvist<strong>ikke</strong>n til en tverrfaglig di<strong>si</strong>plin. Med so<strong>si</strong>olingvist<strong>ikke</strong>n ble med<br />
andre ord ekstralingvistiske faktorer tatt med som viktige forklaringer p˚a<br />
et heterogent spr˚ak preget av so<strong>si</strong>ale forhold. Jensen (1999:25) <strong>si</strong>er at so<strong>si</strong>o-<br />
lingvist<strong>ikke</strong>n er ei “retning innenfor lingvist<strong>ikke</strong>n som aktualiserer spr˚aklig<br />
heterogenitet som <strong>ikke</strong> er geografisk betinget”. 3<br />
Mæhlum (1991:168) hevder at so<strong>si</strong>olingvist<strong>ikke</strong>n brøt med “tidligere tra-<br />
dis<strong>jo</strong>ners mer eller mindre statiske eller homogene spr˚akmodeller”. Likevel<br />
p˚apeker hun at den tidlige so<strong>si</strong>olingvist<strong>ikke</strong>n, representert først og fremst<br />
ved Labov (1966, 1972), hadde “flyttet perspektivet fra det geografisk defi-<br />
nerte kollektivet til ulike so<strong>si</strong>alt definerte kollektiver” (Mæhlum 1991:168).<br />
Hun <strong>si</strong>er at selv om forskerne gikk bort fra ˚a lete etter geografisk atskil-<br />
te spr˚akvarieteter som kunne kjennetegne gitte omr˚ader, s˚a definerte man<br />
fremdeles spr˚aket til enkelte grupper, men n˚a ut fra ulike so<strong>si</strong>ale kriterier<br />
som alder, kjønn og so<strong>si</strong>al klasse.<br />
P˚a leting etter spr˚aklig varias<strong>jo</strong>n har forskningen med tida blitt flyttet<br />
over til et niv˚a der individet studeres i interaks<strong>jo</strong>n med et visst so<strong>si</strong>alt kol-<br />
lektiv”(op.cit:171). Innafor denne tradis<strong>jo</strong>nen i so<strong>si</strong>olingvist<strong>ikke</strong>n er vekta i<br />
3 Det trenger <strong>ikke</strong> nødvendigvis være noe skille mellom ˚a undersøke spr˚aklig varia-<br />
s<strong>jo</strong>n p˚a bakgrunn av ei so<strong>si</strong>al tilnærming og geografisk vetinga spr˚akvarieteter. I denne<br />
oppgaven vil jeg tvert imot undersøke en geografisk betinga dialektal spr˚akvarietet i et<br />
so<strong>si</strong>olingvistisk perspektiv.<br />
9